Prosjektperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektperioden 20.2.2003-24.4.2003."

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FRA UNDERSØKELSE AV PILOTANLEGG INNEN BIOENERGI SOM HAR FÅTT TILBUD OM BU-STØTTE. SAKSNUMMER 2003/ P Prosjektansvarlig Energiråd Øst A/S, ved Geir Nilsson. Prosjektperioden

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. OVERSIKT OVER DET ENKELTE ANLEGG 3 3. OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE KONKLUSJONER/ANBEFALINGER 3 4. OPPSUMMERING FRA DET ENKELTE ANLEGG Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Pelletsanlegg, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Pelltsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger 19 2

3 1. Innledning I handlingsplan for Bioenergi i Hedmark , er et prioritert tiltak evaluering av de bioenergianleggene som har fått støtte fra Bygdeutviklingsfondet. Erfaringene fra disse anleggene er summert opp i denne rapporten og vil forhåpentligvis være nyttig for alle som planlegger nye anlegg eller ønsker å rehabilitere gamle anlegg. Det er i alt 11 anlegg som har fått midler fra BU-Fondet De viktigste erfaringer fra disse bioenergiprosjektene, slik som driftserfaringer, kostnader og økonomi er summert opp i denne rapporten. Prosjektet har være et samarbeid mellom SND, Fylkesmannen i Hedmark, Bioenergiforum Hedmark og Energiråd Øst AS. 2. Erfaringene er hentet fra følgende anlegg: Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Pelltsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Flisfyring/pellets, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal I den grad informasjon har vært tilgjengelig er hvert enkelt anlegg beskrevet med erfaringer innen drift, teknikk og økonomi. Det er de praktiske erfaringene fra den eller de som til daglig opererer anleggene vi har vært ute etter i denne undersøkelsen. 3. Oppsummering av de viktigste konklusjoner og anbefalinger De viktigste konklusjonene fra samtlige anlegg gjengis her og mange av punktene gjelder for flere av anleggene: Kunnskap om lønnsomhet ved investering og drift av bioanlegg inkludert kostnader for egen innsats i verdikjeden fram til ferdig varme ser ut til å være mangelfull. Som følge av dette har ikke nødvendige analyser vært gjennomført i forkant av investeringene. 3

4 Mangelfull informasjon og opplæring har i noen tilfeller medført at vedlikeholds og driftskostnader har blitt undervurdert. Manglende eller mangelfull formidling av kunnskap fra produsenter, leverandører og installatører av tekniske installasjoner har bidratt til urealistiske vurderinger av mulig lønnsomhet i anleggene og en lite nyansert fremstilling av nødvendig ressursforbruk til drift av anleggene. Mangelfull kompetanse hos leverandører har i enkelte tilfeller bidratt til problematisk igangkjøring av anlegg og til unødig driftsstans. Tilskuddsordninger er den utløsende faktor for investering i bioanlegg for majoriteten av anleggene og disse har utløst til dels store tilleggsinvesteringer. Kostnader for egen produksjon av biobrensler samt kostnader til transport og eget arbeide til vedlikehold og drift av anleggene er ofte undervurdert eller ikke vurdert. Oppfølging av lønnsomheten i anleggene gjennom løpende registreringer gjennomføres i liten grad. For enkelte anlegg vil være nødvendig med offentlig støtte for at investeringer i biobrenselsanlegg skal bli lønnsomme. Manuell mating av anleggene krever tilstedeværelse på anlegget. Hyppighet på mating og dermed tidsbruk kan reduseres ved installasjon av en isolert akkumulatortank. Kostnader og fordeler som følge av nødvendig distribusjon av vannbåren varme bør hensyntas ved de økonomiske vurderingene som gjøres forut for en investering. Dette inkluderer bedring av klima og vekstvilkår ved husdyrproduksjon. Innendørs lagring av biobrensel er ofte nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på brensel. Kostnader i denne forbindelse bør hensyntas i de økonomiske vurderingene som gjøres. Intern transport og håndtering av brensel frem til mating i kjelanlegg bør planlegges nøye ved plassering i anlegget for å redusere manuell håndtering og transport Valg av kjel med brennkammer som gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke kan med fordel tillegges vekt. Kvalitet på pellets har i flere tilfeller vært for dårlig med stort innslag av støv/mel samt tilfeller av fremmedlegemer for øvrig. Dette har i flere tilfeller medført driftsproblemer. Svakheter i bolter ved mateskruer for pellets ser ut til å være en gjenganger. Klare rutiner for periodisk rengjøring og feiing bedrer virkningsgrad på anleggene og reduserer risiko for driftsproblemer. 4

5 4. Oppsummering fra det enkelte anlegg 4.1 Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Fakta: Faust kjeleanlegg levert ferdig fra leverandør med hus, med unntak av tak, pipe og tank. Effekt inntil 150 KW ved vedfyring og 200 KW ved halmfyring. Kostnad for selve kjeleanlegget anslås i dag til ca kr I tillegg tilkommer kostnader for pipe, tank, tak samt opplegg for vannbåren distribusjon av varme på gården. Anlegget varmer opp i underkant av 1000 m2 bestående av driftsbygning for kyllingproduksjon, verksted, bolig med mer. Anlegget fyres med halm og ved i form av paller. Drift Anlegget har manuell mating og krever derfor tilstedeværelse på anlegget. I perioder med stort energiforbruk må anlegget mates flere ganger pr. dag. Krav til kontinuerlig tilstedeværelse er redusert gjennom installasjon av en større isolert akkumulatortank. Manuell mating er benyttet på grunn av skepsis til funksjonalitet, driftsstabilitet og kostnader knyttet til automatiske mate-løsninger. Ved fyring med halm må denne være tørr for at forbrenningen skal gå problemfritt. Halmen bør derfor lagres under tak. Ved noe fuktighet i halmen er det mulig å kompensere ved å supplere med ved slik at forbrenningstemperaturen øker og slaggdannelser unngås. Anlegget kan fyres inntil to måneder før det er nødvendig med tømming og rengjøring men dette blir gjort vesentlig oftere. 5

6 Stort brennkammer gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke og det meste har vært prøvd med godt resultat. Vesentlig bedre klima er registrert i kyllingproduksjonen etter installasjon av vannbasert luftfordelingsanlegg i produksjonslokalene. Tidligere problemer med kondensering på vegger er nå helt borte. Anlegget kan kjøpes nøkkelferdig fra leverandør og dette anbefales da egeninnsats medførte unødig mye arbeid, administrasjon og kostnader. Teknikk Anlegget har fungert problemfritt ift. tekniske løsninger i fem sesonger. Økonomi Gårdens energiforbruk anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av el-forbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 3,6 år. Dette forutsetter en virkepris på 7 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. I tillegg er det tatt ut fordeler som følge av bedret inneklima i produksjon og privat samt bedre komfort generelt. 6

7 4.2 Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Fakta: Osby Parca CTC, type MEG M5. Effekt inntil 90 KW. Kjeleanlegget kombineres med oljefyrt anlegg på 260 KW samt en elektrokjel. Anlegget varmer opp undervisningslokaler, messe, forlegningsbygg og andre arealer ved politiets utdanningssenter. Drift Har hatt betydelige problemer med anlegget de to første driftsår og anlegget har ikke vært i drift siste år. Gjentatte problemer med fremmedelementer i pellets som f. eks. sand, grus og større stålbolter har medført brent matemotor, brudd i mateskruer og driftsstans på anlegget. Behov for hyppig rengjøring av brenner med arbeidskrevende demontering samt manuell rengjøring og støvsuging av anlegget medfører forbruk av tid ut over forventninger ved installasjon. Kvalitet på pellets har generelt sett vært for dårlig med stort innslag av støv/mel. Dette har medført ekstraordinære driftsstans og vedlikeholdskostnader blant annet ved tømming av silo og rensing av øvrige sil/filter i anlegget. Ved normal drift har anlegget blitt feid en gang pr. måned. Silo for pellets fylles en gang pr. måned. Utbedring av silo har vært nødvendig med utskifting av materialer i silovegger fra spon til aluminium for at pellets skal mates problemfritt. 7

8 Teknikk Brudd i bolter på mateskrue har medført driftsstans på anlegget. Selve kjeleanlegget har fungert tilfredsstillende mens silo og mating har vært utfordringene. Økonomi På grunn av ekstraordinære problemer har anlegget ikke innfridd økonomiske forventninger og er derfor ikke i drift. Det vil bli vurdert om pellets anlegget skal startes opp eller om kjeleanlegget skal konverteres til annen energikilde. Biokjelen har stått paralellkoblet med øvrige kjeler og avgitt mye unødig energi til fyrrommet. Oversikt og alternativ vurdering av energikostnad som følge av eget arbeid, kjøp av pellets, transport og lagring av brensel er ikke etablert. 8

9 4.3 Pelletsanlegg, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Fakta: Pelletsanlegg installert høsten 2000 maksimal effekt på 250 KW. Kjelen er installert i kombinasjon med eksisterende oljefyr og elkjele. Det er installert fjernvarmerør for fremføring i anlegget for øvrig. Drift Har ikke fått ut større effekt av anlegget enn KW og dette problemet er ikke løst pr. dato på tross av forsøk fra leverandør og produsent sist med overvåking av anlegget via montert styringsboks og kommunikasjon mot produsent. Bolter i mateskrue har røket og er byttet ut og forsterket blant annet med styrehylse som hindrer press på skruen ved ansamling av pellets på undersiden. Det har enkelte tider vært problemer med dårlig kvalitet på pellets i form av stor bestanddel mel og støv. Vedlikehold av anlegget i form av feiing, rengjøring og askeuttak krever ca. 1,5 til 2 timer pr. uke. 9

10 Teknikk Ut over påpekte driftsproblemer har anlegget fungert tilfredsstillende. Økonomi Samlet energiforbruk anslås til KWh/år. Forutsatt effektiv varmepris for bioanlegget er på 37 øre/kwh og for oljeanlegget på 46øre/KWh. Sammenlignet med tidligere El-pris på 57øre/KWh gir dette en årlig reduksjon av energikostnadene på kr pr. år. Med en investering på kr oppnås en inntjeningstid på 12 år ved en kalkulasjonsrente på 7 %. Største lønnsomme investering vil da være i overkant av Anlegget innfrir imidlertid ikke de økonomiske forventningene på grunn av problemer med å oppnå tilstrekkelig effekt på anlegget. Det arbeides med en løsning på dette. 10

11 4.4 Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal Fakta: Vedfyrt kjelanlegg med maksimal effekt på 30 KW som dekker oppvarmingsbehovet for et areal i underkant av 400 m2. Det er installert vannbåren gulvvarme til to hus på gården i forbindelse med rehabilitering. En isolert akkumulatortank på 3000 liter er installert i tilknytning til anlegget. Drift Det har vært problemfri drift av anlegget. Anlegget krever tilstedeværelse med oppfyring daglig i perioder med lav utetemperatur. Oppfyring krever tidsbruk på fra en til to timer og ventetid ved oppfyring før ilegg kombineres med annet arbeid på gården. Asketømming foregår ved hver oppfyring. Magasinet fylles tett med ved slik at luftlommer unngås. Dette gir riktig forbrenning i ovnen og størst effekt. Vedlager kan med fordel legges nærmest mulig kjele og gjerne med maskinell direkte innkjøring av ved for å unngå manuell transport. Teknikk Det ble valgt en kjeleløsning med høy kvalitet og tilsvarende pris for å unngå driftsproblemer. Anlegget har fungert uten tekniske problemer. Det er installert dobbeltmantlede beredere på 200 liter hver i hver hus som i tillegg til tilknytning til kjeleanlegget er forsynt med el - kolber a 2KW, som sikkerhet. Økonomi Energiforbruk på gården anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 5 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 11

12 4.5 Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Fakta: Halmfyrt anlegg med effekt inntil 300 KW som er et felles fyringsanlegg for to gårdsbruk. Det er lagt ferdig isolerte fjernvarmerør fra kjelanlegg til begge gårdsbruk. Det er installert vannbåren gulvvarme i store deler av bygningsmassen. Anlegget varmer opp produksjonslokaler for gris, fire boliger og verksteder. Det er installert en isolert akkumulatortank på l i tilknytning til anlegget. Kjeleanlegget er levert ferdig i to seksjoner fra leverandør og montert nøkkelferdig på stedet. Anlegget ble idriftssatt i Drift Anlegget har manuell mating og krever derfor tilstedeværelse på anlegget. Krav til kontinuerlig tilstedeværelse er redusert gjennom at to gårdsbruk drifter anlegget i fellesskap og ved installasjon av en større isolert akkumulatortank. I perioder med stort energiforbruk må anlegget mates flere ganger pr. dag med inntil 4 rundballer om dagen. Anlegget har også blitt fyrt med både ved og avfall, i hovedsak uten problemer. Tidsbruk i fyringssesongen for mating varierer mellom 20 og 50 minutter pr. dag avhengig av virke. Har tidligere hatt stor røykutvikling og lav effekt på anlegget ved fyring med fuktig halm. Anlegget må feies og rengjøres en gang pr. måned. Halm og annet virke lagres innendørs for optimal effekt. Isolerte rør fremført til gårdsbrukene har ikke innfridd forventningene med hensyn til isolasjonsevne. Disse er nedgravd på 2 meter under bakkenivå, men redusert snødybde kan tydelig sees der hvor rørene er lagt. Rørene vil bli gravd opp og etterisolert. 12

13 Teknikk Anlegget har fungert etter forventningene med unntak av varmetap ved fremføring til gårdsbrukene. Det vurderes installasjon av T/R måler i kombinasjon med gjennomstrømningsmåler for å registrere energiforbruk på anlegget. Økonomi Energiforbruk på to gårder anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en investering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 10 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 13

14 4.6 Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Fakta: Flisfyrt anlegg med effekt inntil 60 KW som dekker oppvarmingsbehov til ca 600 m2 samlet areal, bestående av verksted, leilighet tømmerbygning og bolig. Kjelanlegget ble installert i Det er lagt vannbåren gulvvarme i det meste av bygningsmassen som har oppvarmingsbehov. Et innendørs flismagasin på 14 m3 er etablert i tilknytning til anlegget. Det benyttes flis fra tynningsvirke og restprodukter med sikte på oppvarming og restvirke fra hogstproduksjon. Drift Flismagasinet er laget i tilknytning til garasjeanlegg og er etablert med to innkjøringsmuligheter. Størst mulig tørkeflate er oppnådd gjennom to kjørbare ventilerte tørkearealer. Kjørbar kaldlufttørke henter ved hjelp av en vifte, luft fra loftet med fremføring gjennom kanaler i sidevegger og opp under gulv. Flismagasinet må etterfylles hver 14. dag i fyringssesongen og rekker i ca 11 dager i perioder med størst energibehov. Det oppstår separering av lange tynne fliser i flismagasinet etter hvert som nivået senkes og det var forventet at dette ville skape problemer med matingen. Dette har imidlertid gått uproblematisk. Det har vært gjort forsøk med å mate anlegget med fersk/rå flis og dette fungerte uten problemer. Magasiner har to matehjul for fremføring av flis til kjel. 14

15 Det er planer om oppføring av nytt lagringsbygg for restvirke som et mellomlager for virke gjennom hogstsesongen. Dette innebærer en større grad av fleksibilitet ved at flis kan hugges i ledige perioder. Askeuttak og rengjøring av kjelen skjer en gang pr. uke. Tidligere ble rengjøring foretatt en gang pr. måned. Hyppigere rengjøring har medført vesentlig bedre effekt og virkningsgrad på anlegget. Det er lagt stor vekt på orden og renhold for et best mulig arbeidsmiljø og for å redusere faren for driftsproblemer. Anlegges stoppes normalt på sommeren på grunn av lite forbruk men forsøk har vist at det er mulig å kjøre anlegget med pauser i mateperioden på opp til 20 minutter uten av forbrenningen stopper. Det har siden oppstart vært to tilbakebrenninger i anlegget. En gang på grunn av baktrekk forårsaket av åpen luke ved feiing av anlegget og en gang på grunn av manglende askeuttak. Teknikk Fremføring av varmt vann til anlegget er fra fyrrom lagt med varerør for større fleksibiltet ved senere endringer. Fast røropplegg i kulvert inn til fyrkjel måtte legges om til fleksible slanger for å oppnå fleksibilitet ved temperaturendringer. Økonomi Energiforbruk på anlegget anslås til KWh/år i form av ca. 140 m3 tørr flis og mulig reduksjon målt mot el-forbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en investering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 13,7 år. Dette forutsetter en kostnad på flishugging, transport og lagring på 12 øre/kwh og en driftskostnad på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 15

16 4.7 Pelletsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Fakta: Pelletsfyrt kjeleanlegg installert i 1999 med en maksimal effekt på 20 KW. Anlegget erstattet tidligere oljefyringsanlegg i forbindelse med behov for utskifting av denne. Drift Har hatt store problemer i forbindelse med installasjon av anlegget hvor anlegget første vinter ikke fungerte tilfredsstillende. Leverandør og installatør fikk ikke anlegget til å fungere og hjelp har blant annet vært hentet fra Sverige. Det ble forsøkt med større luftinntak og røkgassvifte for å avhjelpe et angivelig problem med lufttilførsel uten at dette har hjulpet nevneverdig. Manglende kunnskap om bioanlegg fra leverandører både av anlegget og fra lokale leverandører kan være en medvirkende årsak. Dårlig og svært ulik kvalitet på pellets med stort innslag av finstoff og mjøl har medvirket til problemene ved gjentetting av sil og matemekanismer. Hele anlegget måtte tømmes og renses. Drev i brenner har røket, skrue har røket og røkgassvifte har stoppet med påfølgende driftsstand. Røykutvikling i fyrrom har forekommet som følge av elektriske feil. Feil ved vedlikehold av anlegget i form av manglende feiing av et kammer med påfølgende tetting av røykrør medførte røykutvikling og driftsstans. Mangel på reservedeler og dårlig servicegrad fra leverandør av brenner har medført driftsstans. Pelletslager er etablert uten skråvegger og tilførsel har en tendens til å stoppe opp selv om det er pellets igjen i silo. Anlegget måtte sist vinter stoppes og el-kolbe og panelovner har vært benyttet for oppvarming. Fremmedlegemer i pellets har medført driftsstans på anlegget. I forhold til forventningene som ble skapt fra leverandør før installasjon påløper det vesentlig mer arbeid med feiing, skraping og rengjøring enn forventet. Teknikk Store problemer med anlegget som følge av mangelfull informasjon og opplæring i teknisk løsning, mangelfull kunnskap hos leverandør, installatør og lokal servicepersonell. Dårlig tilgang til reservedeler. Økonomi Anlegget har ikke innfridd forventningene til reduksjon av energikostnadene på grunn av driftsproblemer og kostnader til løpende vedlikehold. Driftskostnadene ble som forutsetning estimert lavere enn for oljefyringsanlegg. I tillegg er det en usikkerhet i forhold til fremtidig tilgang på pellets lokalt samt prisutvikling på pellets fremover. Energikostnader har økt betydelig siden installasjon av anlegget. Oversikt og alternativ vurdering av energikostnad som følge av eget arbeid, kjøp av pellets, vedlikeholdskostnad, transport og lagring av brensel er ikke etablert. 16

17 4.8 Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Fakta: Vedfyrt kjelanlegg med maksimal effekt på 100 KW som dekker oppvarmingsbehovet på gårdsbruk med to boliger. Det er installert vannbåren varme til to hus på gården med radiatorer som varmefordeling. En isolert akkumulatortank på 6000 liter er installert i tilknytning til anlegget. Det er installert el.kolber på til sammen 15 KW i tillegg til vedanlegget. Anlegget er utført med tre uavhengige varmekurser med to sløyfer via varmeveksler til boligene samt egen sløyfe til akkumulatortank. Drift: Vedlikeholdsomfanget på selve kjelanlegget ansees som relativt lite med et estimert tidsbruk pr. uke på 15 minutter. Dette omfatter tømming av aske, støvsuging samt feiing av kanaler i ovnen. Arbeidsomfanget er i hovedsak knyttet til opptenning og ilegg av ved samt arbeide med hugst, kapp og transport av ved for fyring. Tilstedeværelse på anlegget kreves for stabil fyring på anlegget, spesielt med tanke på at varmefordeling skjer gjennom radiatorer som krever relativt høy temperatur for å oppnå effekt av strålevarme. Anlegget har to el-kolber som var ment å bidra til oppvarming i perioder hvor vedfyring ikke var hensiktsmessig men effekten er ikke tilstrekkelig. En av årsakene til dette er volumet på den samlede vannmengde og krav til vanntemperatur for at strålevarme fra radiatorer skal gi en tilfredsstillende effekt. En mulighet er å vurdere å etablere en egen sløyfe for el-kolber via shuntventil for å unngå å varme opp hele akkumulatortank ved anvendelse av kolber. Alternativt vil et mindre oljeanlegg i kombinasjon med vedkjelen bli vurdert. Overskuddsvarme fra fyrrom vil bli vurdert anvendt til et mulig drivhusanlegg i etasjen over fyranlegget eller til korntørking i samme arealer. Et fyrhus i kombinasjon med større lagringsmulighet for ved ville vært å foretrekke. 17

18 Teknikk: Egen kurs for el-kolber, alternativt kombinasjon med oljefyring, for bruk i perioder uten fyring på anlegget ville vært å foretrekke. Økonomi: Energiforbruk på gården anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget med fremføring til boliger, en økonomisk levetid på 10 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 8,2 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWh for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme i boligene er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. Installasjonen av kjelanlegget har også medført at en økning i komfortuttak i form av et høyere forbruk av energi kun har en marginal økning i kostnadene i form av egeninnsats ved hyppigere fyring. På grunn av tilleggskostnader til intern distribusjon av varme med opplegg for radiatorer, vil anlegget i seg selv ikke være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kostnader til investering og drift av fyranlegget kan forsvares økonomisk såfremt tilskudd til anlegget medregnes. Investering i vedfyrt kjelanlegg krever at man har lyst til å utnytte virke fra skogsdrift og vilje og anledning til å bruke egen tid uten å regne for mye inntekter på arbeide arbeide med hugst, kapp og transport av ved. 18

19 4.9 Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Planlagt installasjon av pelletskamin for oppvarming i bolighus ble ikke realisert. Årsaken til dette var en uventet anbefaling av krav til separat pipe i forbindelse med installasjonen. Ny pelletskjel kunne iflg. SINTEF ikke anvendes med samme pipe i kombinasjon med eksisterende fyringsanlegg i boligen. Kostnader og muligheten for å etablere egen pipe medførte at anlegget både av økonomiske og tekniske årsaker ikke kunne realiseres. Anlegget fyres i dag med en kombinasjon av ved og olje. BUmidler er ikke benyttet Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Jønsberg Landbruksskole valgte ikke å anvende bevilgede BU-midler til installasjon av flisfyringsanlegg/pelletsanlegg. Årsaken var i hovedsak manglende finansiering av anlegget. Biobrenselsanlegg var planlagt for varmeleveranse i forbindelse med et drivhus på 300 m2 og et bolighus. Planlagt maksimal effekt var 95 KW. Muligheten for et biobrenselsanlegg i forbindelse med internat og undervisningsanlegg som i dag benytter olje og el vil bli vurdert Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger Det planlagte og prosjekterte flisfyringsanlegget ville gitt en energipris som langt oversteg alle andre kjente løsninger. Anlegget var tenkt anvendt i kombinasjon med oppvarming av gårdsbruk og varme til korntørke og trelasttørke. Store avstander for intern distribusjon av varme på gardsbruket gjorde at den aktuelle løsningen ble for kostbar å realisere. Bevilgede BU-midler ble derfor ikke anvendt til den skisserte løsningen. Det vurderes nå en annen og enklere løsning til en kostnad som etter tilskudd kan gi en akseptabel energipris. Samtidig vil en løsning med fleksibilitet i anvendelse av virke bli vurdert. Lillehammer Geir Nilsson Prosjektleder 19

20 Prosjektresyme fra undersøkelse av pilotanlegg innen bioenergi som har fått tilbud om BU-støtte. Prosjektstart , Prosjektavslutning Prosjektets viktigste konklusjoner og anbefalinger Kunnskap om lønnsomhet ved investering og drift av bioanlegg inkludert kostnader for egen innsats i verdikjeden fram til ferdig varme ser ut til å være mangelfull. Som følge av dette har ikke nødvendige analyser vært gjennomført i forkant av investeringene. Mangelfull informasjon og opplæring har i noen tilfeller medført at vedlikeholds og driftskostnader har blitt undervurdert. Manglende eller mangelfull formidling av kunnskap fra produsenter, leverandører og installatører av tekniske installasjoner har bidratt til urealistiske vurderinger av mulig lønnsomhet i anleggene og en lite nyansert fremstilling av nødvendig ressursforbruk til drift av anleggene. Tilskuddsordninger er den utløsende faktor for investering i bioanlegg for majoriteten av anleggene og disse har utløst til dels store tilleggsinvesteringer. Kostnader for egen produksjon av biobrensler samt kostnader til transport og eget arbeide til vedlikehold og drift av anleggene er ofte undervurdert eller ikke vurdert. Selv om det ikke foreligger økonomiske vurderinger av hvordan lønnsomheten ved drift av anleggene utvikler seg kan det tyde på at lønnsomheten i prosjektene er slik at det ofte vil være nødvendig med offentlig støtte for at investeringer i biobrenselsanlegg skal bli lønnsomme. Manuell mating av anleggene krever tilstedeværelse og tidsbruk som ved i noen grad kan avhjelpes ved installasjon av isolert akkumulatortank. Kostnader og fordeler som følge av nødvendig distribusjon av vannbåren varme bør hensyntas ved de økonomiske vurderingene som gjøres forut for en investering. Dette inkluderer bedring av klima og vekstvilkår ved husdyrproduksjon. Innendørs lagring av biobrensel er ofte nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på brensel. Kostnader i denne forbindelse bør hensyntas i de økonomiske vurderingene som gjøres. Intern transport og håndtering av brensel frem til mating i kjelanlegg bør planlegges nøye ved plassering i anlegget for å redusere manuell håndtering og transport Kvalitet på pellets har i flere tilfeller vært for dårlig med stort innslag av støv/mel samt tilfeller av fremmedlegemer for øvrig. Dette har i flere tilfeller medført driftsproblemer. Svakheter i bolter ved mateskruer for pellets ser ut til å være en gjenganger. Klare rutiner for periodisk rengjøring og feiing bedrer virkningsgrad på anleggene og reduserer risiko for driftsproblemer. 20

Veiviser i energieffektivisering og virksomhetsutvikling

Veiviser i energieffektivisering og virksomhetsutvikling Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Telefon: 61 26 63 12 Mobiltlf: 416 13 212 Faks: 61 26 63 11 E-post: ak@fossekall.no FORRETNINGSIDÉ Øke verdiskapningen hos våre oppdragsgivere

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Vedkjeler. Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no

Vedkjeler. Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Vedkjeler Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Atmos ATMOS har alltid hatt som mål å være best når det gjelder kvalitet, funksjonsjonalitet og pris. De

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Wodtke pelletskaminer

Wodtke pelletskaminer Wodtke pelletskaminer moderne designdeilig varme frihet til å velge energiøkonomi CW 21 med sort dekorglass Enkel påfylling av Pellets Montering Kaminene kan monteres rett inn i en moderne skorstein (f.eks.

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating Flisfyring Flisfyringsanlegg kan også leveres prefabrikkert i en konteiner. All innvendig installasjon i fyrrom og flislager, som fyrkjel, innmatingssystem, elektriske installasjoner og røropplegg er ferdig

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Ole Chr Bye A/S. Etablert 1912 Rakkestad i Østfold.

Ole Chr Bye A/S. Etablert 1912 Rakkestad i Østfold. Ole Chr Bye A/S Etablert 1912 Rakkestad i Østfold. Hvem er vi? 100 % eiet av Felleskjøpet Importør av Biovarmeprodukter, Hagemaskiner Korntørker, Vanningsmaskiner, Maskiner for frilands grønnsaksproduksjon,

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF TEKNIKK UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Valg av kjeletype og størrelse vil være et valg en må leve med i mange år. Derfor er det svært viktig å tenke framtidsrettet. Gode tekniske

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri A

Sluttrapport for Gartneri A PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Gartneriet Gartneri A ligger i Akershus Fylke. Sluttrapport for Gartneri A Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

SIME Serie E 30 40 50 kw

SIME Serie E 30 40 50 kw SIME Serie E 30 40 50 kw INSTALLASJON OG DRIFTSINNSTRUKS CE 0461/EF 1051/5255 WWW.ctcferrofil.no Mai 04 STIKKORDSLISTE SIME SERIE E Brennkammer 4 Drift 5 El. Installasjon 5 El.skjema Vedlegg 2-4 Fyrrom

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Slik funker en KSM-Varmesentral.

Slik funker en KSM-Varmesentral. Slik funker en KSM-Varmesentral. KSM har de senere år spesialisert seg på levering av nøkkelferdige løsninger. Disse oppbygges etter kundens ønske og behov. Vi setter opp anlegget i bestående bygninger,

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Vedovn Norma Idro Pergamena

Vedovn Norma Idro Pergamena Vedovn Norma Idro Pergamena Norma Idro er en ny vedovn med innebygget vannkappe som er under utvikling hos fabrikken, I tillegg til å varme opp rommet den står, er den tilkoblet det vannbårne systemet

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger Referanser - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger 1 kwsmart - SMART OPPVARMING I de følgende referansene har vi tatt utgangspunkt i faktisk energiforbruk før og etter installasjon av kwsmart.

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

SGP Klima - SGP Warm. Industriveien 44. Tel.: +39 02937621 Tlf.: 67 52 21 50

SGP Klima - SGP Warm. Industriveien 44. Tel.: +39 02937621 Tlf.: 67 52 21 50 SGP Klima - SGP Warm Produsent: EdilKamin SpA Importør: SGP Varmeteknikk AS Industriveien 44 Via Mascagni 7 1337 Sandvika Tel.: +39 02937621 Tlf.: 67 52 21 50 www.edilkamin.com www.sgp.no Innhold Innledning...

Detaljer

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12 LITER BRUKSANVISNING INNHOLDSFORTEGNELSE Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres.... s. 03 Tekniske data.... s. 04 Dimensjoner og spesifikasjoner....

Detaljer

Vinnilsgarn Fyr & Flamme Flisfyringsanlegg i samarbeid mellom flere gårder

Vinnilsgarn Fyr & Flamme Flisfyringsanlegg i samarbeid mellom flere gårder Vinnilsgarn Fyr & Flamme Flisfyringsanlegg i samarbeid mellom flere gårder I samarbete med 1 2 Vinnilsgarn Fyr & Flamme Scandinavian heartland At flere nabogårder går sammen om å etablere et felles varmeanlegg

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Awarded the ecolabel! www.froeling.com

Awarded the ecolabel! www.froeling.com Awarded the ecolabel! www.froeling.com Varme fra ved Fra et anerkjent firma Helt fra starten, har Fröling spesialisert seg på effektiv bruk av ved som energikilde. I dag er navnet Fröling forbundet med

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

Jäspi pelletskjeler. www.kaukora.fi

Jäspi pelletskjeler. www.kaukora.fi Jäspi pelletskjeler www.kaukora.fi Jäspi pelletskjeler Til pelletsoppvarmning brukes pellets som er fornybar biobrensel og dette fremstilles med tre, f.eks. sagflis eller spon, som råvare. Treet blir presset

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Kjøpsveileder utfasing av oljekjel

Kjøpsveileder utfasing av oljekjel Kjøpsveileder utfasing av oljekjel Fortsatt varmes mange norske boliger opp ved hjelp av et sentralt anlegg som går på fyringsolje. Den norske regjeringen ønsker å fase ut bruken av oljekjeler hos husholdningene

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Fra olje. til direkte gass. Konvertering av lakkeringskabin. med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser

Fra olje. til direkte gass. Konvertering av lakkeringskabin. med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser Konvertering av lakkeringskabin Fra olje til direkte gass med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser Visste du at det mest antagelig blir forbudt å fyre med olje i 2020? Speedpaint

Detaljer

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene Ajourført 27. juli 2012 Sameiet Solhaugen vil i år få utført rehabilitering av takene over alle 11 oppganger. Dette er et omfattende

Detaljer

Offentlige brann og bygningskrav

Offentlige brann og bygningskrav Offentlige brann og bygningskrav Plan og bygningsloven (PBL) og tilhørende forskrifter og retningslinjer stiller krav til saksgangen ved byggesøknad og bygningstekniske krav til fyrrom etc. De viktigste

Detaljer

Tekniske spesifikasjoner CTC V35-2 SYSTEM CTC Ferrofil A/S SYSTEMBESKRIVELSE

Tekniske spesifikasjoner CTC V35-2 SYSTEM CTC Ferrofil A/S SYSTEMBESKRIVELSE SYSTEMBESKRIVELSE CTC SYSTEM V 35-2 er et akkumuleringssystem for vedfyring. Den varmeenergi som skapes ved vedfyring, overføres via kjelevannet til akkumulatortankene og lagres der. Gjennom å utnytte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen living full of energy opplever det som en ideell oppvarming av rommet og dermed føler best velvære når det er ca 22 C ved gulvet og ca 19 C i hodehøyde. Gulvvarme

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund.

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund. . av Magnus Bernson 1 Foredraget vil omhandle: Kundegrunnlag og leverandøransvar Dimensjonering Valg av kogenleverandør Systemløsninger Driftserfaring Økonomi 2 Kundegrunnlag og leverandøransvar Sund Vg.

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer