Vedtatt av Risør bystyre 27. april 2017, sak 34/17. Arkivsak 2017/601

Transkript

1 1 Prosjektplan Parkeringsplan for Risør sentrum Vedtatt av Risør bystyre 27. april 2017, sak 34/17. Arkivsak 2017/601 1

2 2 Innhold 1.1 Innledning Prosjektmanual ORGANISERING OG DEFINISJONER Oppdragsgiver (O) Bruker (B) Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleder (PL) Prosjektgruppe (PG) Arbeidsgruppe (AG) Styringsgruppe (SG) Ressursgruppe (RG) Økonomi Arbeidet med sentrumsplanen (reguleringsplan for sentrum) Dokumentasjon Politisk forankring Kommuneplanen Målsettinger med parkeringsplanen Hovedmålsettinger: Delmål: Planens utforming og innhold Planavgrensning Disposisjon Framdrift

3 3 1 FORORD 1.1 Innledning I utredningen om steds- og boligutviklingen i Risør (mars 2016), ble det vist at Risør sentrum har hatt en betydelig befolkningsnedgang de senere årene. I boligundersøkelsen, gjennomført av Feste Grenland As sommer/høst 2016, blir utfordringer knyttet til parkering nevnt som en viktig årsak til befolkningsnedgangen, og en vesentlig kilde til misnøye blant både beboere og besøkende. Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides en parkeringsplan for Risør sentrum. I planstrategien er planen omtalt på følgende måte: Bystyret vedtok våren 2016 at det skulle utarbeides en parkeringsplan for Risør sentrum for å få en oppdatert og helhetlig parkeringspolitikk i sentrum. Det er behov for å utvide parkeringskapasiteten i sentrum samtidig som det gis gode løsninger for de som bor, jobber og besøker Risør. Planen skal utarbeides som en temaplan. 1.2 Prosjektmanual I utarbeidelsen av prosjektplanen brukes Risør kommunes prosjektmanual. Manualen beskriver felles prosjektadministrative rutiner for kommunens prosjekthåndtering. Manualen skal sikre at prosjektgjennomføringen er ensartet og at alle prosjekter rapporterer på samme lest. Prosjektplanen er en beskrivelse av målsettinger og strategier, samt hvordan planen er tenkt gjennomført, inkludert organisering og opplegg for medvirkning. Prosjektplanen er utarbeidet av prosjektgruppa og skal vedtas av bystyret. 3

4 4 2 ORGANISERING OG DEFINISJONER I prosjektmanualen framkommer en rekke definisjoner som kan være nyttige i planarbeidet 2.1 Oppdragsgiver (O) Bystyret er oppdragsgiver for prosjektet, som initieres tjenestevei. 2.2 Bruker (B) Bruker er mottaker av hovedprosjektet. Med brukerrepresentant menes én representant for hver av brukerinteressene. I planarbeidet vil brukere bl.a. kunne defineres som beboere, næringdrivende og interesseorganisasjoner innenfor planområdet. 2.3 Prosjektansvarlig (PA) PA har det totale prosjektansvaret og er den som initierer, endrer retning eller avbryter prosjektet dersom målene ikke nås. PA har det overordnede ansvar for økonomi, fremdrift og resultat og oppnevnes/delegeres av O. PA er ansvarlig for å utarbeide en forsvarlig fullmakts- og beslutningsstruktur i prosjektet. PA utnevner og oppretter mandat til PL. PA kan etablere en særskilt styringsgruppe (SG) om han finner det hensiktsmessig for prosjektet. Kommunalsjef Nils Martin Andersen er PA i dette arbeidet, på vegne av rådmannen. 2.4 Prosjektleder (PL) Prosjektleder er ansvarlig for den operative gjennomføringen av prosjektet. PL må ha kvalifisert kompetanse for oppdraget. PL organiserer selv nødvendige ressurser for sin del. PL er ansvarlig for å utarbeide nødvendige aktiviteter for å sikre at målene i mandatet fra PA oppfylles. Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe (Rådmannens stab) er PL. 2.5 Prosjektgruppe (PG) Prosjektgruppa er en sammensatt gruppe av PL og rådgivere/konsulenter som har egne prosjekter. Rådmannen utpeker hvem som skal sitte i prosjektgruppa. Områdemøtet for samfunnsutvikling er prosjektgruppe for parkeringsplanen. Dette er områdemøtet til kommunalsjef Nils Martin Andersen. Deltakere: Nils Martin Andersen Kommunalsjef, område Samfunnsutvikling. Jorunn Bøe Kultursjef Jon Frydenborg Enhetsleder Eiendom og Teknisk Heidi Rødven Enhetsleder Plan og Bygg Malin Paust Rådgiver, Rådmannen stab Kamilla Solheim Næringssjef, Rådmannens stab Tanja Røskar Byantikvar (fram til 1.juli 2017) Sigrid Hellerdal Garthe Samfunnsplanlegger, Rådmannens stab Sistnevnte er prosjektleder, skal føre parkeringsplanen i pennen og er saksbehandler for politiske saker. 4

5 5 2.6 Arbeidsgruppe (AG) Rådmannen har utpekt arbeidsgruppen. Arbeidsgruppe for parkeringsplanen er følgende: Sigrid Hellerdal Garthe (samfunnsplanlegger, leder) Kamilla Solheim (næringssjef) Camilla Trondsen (prosjektleder, RUV) Odd Arne Børset (Enhet for eiendom og teknisk) 2.7 Styringsgruppe (SG) SG er en formell gruppe som kan etableres etter ønske fra PA. SG fungerer i formelle styringsgruppemøter som avholdes med saksliste, dokumentasjon og referat. SG er PA s støttespiller og rådgiver. Miljø og teknisk komité er styringsgruppe i planarbeidet. PA har delegert til samfunnsplanlegger å være sekretær for gruppa, det vil si sende saksliste og underlag og skrive referat. 2.8 Ressursgruppe (RG) RG har ingen myndighet i prosjektet, men er en gruppe av ressurspersoner som kan bistå prosjektorganisasjonen med løpende råd, vurderinger og innspill. PL vil etablere kontakt med medlemmene av RG. Det vil bli vurdert om gruppene nedenfor skal etableres som en eller to ressursgrupper, eller om de skal være høringsinstanser i utarbeidelsen av planen. Aktuelle deltakere er: Sentrumsutvalget Vel-foreningene i Risør sentrum Interesseorganisasjoner (verneforeningen, historielaget osv) Risør By AS Politiet Statens vegvesen Aust-Agder Fylkeskommune 2.9 Økonomi Rådmannen har foreløpig ikke etablert eget budsjett for parkeringsplanen. Det er ikke avsatt midler til konsulentoppdrag. Rådmannen har intern planleggingskompetanse, også innenfor kart, og intensjonen er å utføre planarbeidet selv. Dersom det kommer fram problemstillinger som krever kjøp av ekstern kompetanse, vil rådmannen fremme egen sak om dette for politisk behandling. Det vil i tillegg være møter med styringsgruppa, ressursgruppa og velforeninger/ interesseorganisasjoner. Behov for midler til gjennomføring av møter vil tas av de ordinære budsjettene Arbeidet med sentrumsplanen (Reguleringsplan for sentrum) Det pågår arbeid med rullering av reguleringsplanen for Risør sentrum (tidligere kalt «Verneplanen»). Prosjektplanen er vedtatt av bystyret og planoppstart er meldt, i tillegg er det avholdt oppstartsmøter. Miljø og teknisk komite er styringsgruppe for planen. 5

6 6 Parkeringsplanen og sentrumsplanen har omtrent sammenfallende grenser, og mange felles problemstillinger. Det er tenkt at parkeringsplanen vil gi viktige innspill til sentrumsplanen, og det må sikres god dialog i planprosessene. Planene har felles styringsgruppe (miljø og teknisk). Flere av deltakerne i planutarbeidelsene deltar i begge prosjektgruppene, inkludert prosjektledere Dokumentasjon Det er opprettet sak i kommunens saks- og arkivsystem for arkivverdig dokumentasjon knyttet til prosjektet. For planarbeidet er saken gitt nr. 2017/601 i ephorte. 6

7 7 3 Politisk forankring Tre politiske vedtak det siste året har særlig stor relevans for parkeringsplanen: 1. Bystyret vedtok følgende i sak 103/16 (28.mai 2016) (utdrag), i forbindelse med saken om MCparkering i sentrum: Det lages en helhetlig parkeringsplan for Risør sentrum. Dette prosjektet meldes i Handlingsplan samt at planen føres inn som plan i planstrategien. 2. I planstrategien for Risør kommune (vedtatt i sak 176/16, oktober 2016) omtales planen på følgende måte: Bystyret vedtok våren 2016 at det skulle utarbeides en parkeringsplan for Risør sentrum for å få en oppdatert og helhetlig parkeringspolitikk i sentrum. Det er behov for å utvide parkeringskapasiteten i sentrum samtidig som det gis gode løsninger for de som bor, jobber og besøker Risør. Arbeidet må blant annet sees i sammenheng med utvikling av rutebiltomta/helsehus/risørsenteret. 3. Bystyret vedtok følgende 16. feb 2017 (sak 6/17), i forbindelse med behandling av Boligundersøkelsen for Risør sentrum: Bystyret tar boligundersøkelsen og rådmannens vurderinger til orientering. Bystyret ber ordfører og rådmann legge fram forslag til et politisk ledet adhoc-utvalg (Sentrumsutvalget) som legger fram anbefalinger og forslag til tiltak som fører til en positiv utvikling av Risør sentrum. Utvalget oppnevnes av Bystyret som også vedtar utvalgets mandat. Sentrumsutvalget skal ha politiske representanter og representanter fra næringen gjennom Risør By AS samt representanter for beboere gjennom velforeninger. Rådmannen har sekretærfunksjon og ansvar for faglige innspill. Det hentes erfaringer fra andre byer der sentrum er i positiv utvikling. Sentrumsutvalget legger fram sin rapport for politisk behandling i løpet av For ikke å miste tid ber Bystyret rådmannen før Sentrumsutvalgets rapport foreligger vurdere undersøkelsens anbefalinger og tiltak i utviklingen av Risør sentrum. Spesielt gir den viktige innspill og faglige vurderinger for utarbeidelse av tiltaksplan for parkering i Risør sentrum og reguleringsplan for sentrum. Det sees på muligheten for at det umiddelbart etableres områder for betalt parkering utover 24 timer, for beboere i sentrum. Dette er en midlertidig løsning til en parkeringsplan og faste parkeringsløsninger for beboere er på plass. Utredning om parkerings-fjellhall/parkeringshus - samt og salg/utleie av parkeringsplasser må gis en vesentlig plass i parkeringsplanene. 7

8 8 3.1 Kommuneplanen Alle planer som vedtas i Risør kommune, skal bidra til å oppfylle kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanen for Risør kommune ble vedtatt i september 2014, og har følgende målstruktur: Spesielt relevant for denne planen er de to delmålene i satsingsområdet «attraktivitet», nemlig: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi skal ha mer besøk I kommuneplanen framgår også bestemmelser om parkering. De gjengis her: 2-7 Parkering (pbl 11-9 nr. 5) Gjelder ved etablering av ny bebyggelse eller vesentlig utvidelse og endret bruk a) Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt og/eller tinglyst plass på nærliggende areal tilsvarende minimum 1,5 plasser for enebolig, 1,0 plasser for rekkehus/leiligheter og 0,5 plasser for hybler. b) For forretninger, kontorer og allmenne bygg skal det være 1 parkeringsplass pr. 50 m2 bruksareal, for varehus 1,5 plasser pr. 50 m2 bruksareal. c) For industri skal det være 1 parkeringsplass pr. 100 m2 bruksareal. d) For kaféer/restauranter skal det være 0,3 parkeringsplasser pr. sitteplass. e) Der det ikke er mulighet for parkering på egen grunn eller på fellesareal skal det innbetales et beløp pr. manglende plass, jmf. pbl Beløpet fastsettes årlig av Risør bystyre. f) For småbåthavner skal det være: 1. For opp til 50 båtplasser: 0,7 parkeringsplasser pr. båtplass båtplasser: 0,5 parkeringsplasser pr. båtplass 3. For mer enn 100 båtplasser: 0,3 parkeringsplasser pr. båtplass I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det laget et utfordringsdokument som beskriver de største utfordringene for kommunen. Relevant for parkeringsplanen er hovedutfordringene for Risør sentrum: 8

9 9 Det er også vedtatt arealstrategier. Arealstrategiene skal gi føringer for arealutviklingen i Risør kommune. Særlig relevant for parkeringsplanen er følgende arealstrategier: 1. Risør sentrum skal styrkes ved å tilrettelegge for flere boliger, flere arbeidsplasser, gode kulturtilbud og møteplasser, flere handelstilbud og bedre parkeringstilbud. 4. Antall parkeringsplasser i Risør sentrum skal økes, uten at det går på bekostning av areal på bakkeplan. På sikt bør antallet gateparkeringsplasser reduseres. 5. I Risør sentrum skal en ivareta og sikre grøntstrukturer, nærfriluftsområder, grønne lunger og snarveier samt tilgang til sjø, både i planarbeid og i eksisterende områder. I enkelte tilfeller må kommunen vurdere å erverve eiendom for å få dette til. Barn, unge og myke trafikanter skal ha særlig oppmerksomhet. Kommuneplanen, bestemmelser og arealstrategier ligger på kommunens hjemmesider

10 10 4 Målsettinger med parkeringsplanen 4.1 Hovedmålsettinger: Kommuneplanens målsettinger er gjort gjeldende for Risør sentrum, blant annet aktualisert gjennom funnene fra boligundersøkelsen. Planen skal bidra til at Risør sentrum blir et mer attraktivt sted for beboere, besøkende og næringsdrivende. 4.2 Delmål: Parkeringsplanen skal være et styringsverktøy for parkeringspolitikken i Risør sentrum Antall parkeringsplasser i Risør sentrum skal økes. På sikt bør antallet gateparkeringsplasser reduseres. Unødvendig bilkjøring skal reduseres. Det skal tilrettelegges for økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport, inkludert flere sykkelparkeringsplasser Det skal etableres flere ladeplasser for elbil Omtrent 4 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges som HC-plasser 10

11 11 5 Planens utforming og innhold Planarbeidet kan teoretisk omfatte mange temaer, og det er derfor viktig å avgrense planen til det mest nødvendige. Hovedmålet er å lage en nyansert parkeringsplan som skal ivareta både at vi ønsker flere beboere og mer besøk, mot viktige hensyn til attraktivitet, vern, byutvikling, klima/miljø, folkehelse og trafikksikkerhet. 5.1 Planavgrensning Det er tenkt at planen skal ha følgende avgrensning: Planområdet dekker bebyggelsen i følgende grunnkretser: Solsiden Risørhuset Tangen Steinramla Enghaven Rådhuset Kamperhaug Meieriet Kirkeberget Risør kirke I tillegg er det tatt med to områder som synes relevante for planen: Tjennaområdet Parkeringsplassen ved Urheia/Risørflekken Det kan i tillegg være aktuelt å ta med andre områder i planen; områder for langtidsparkeringsplasser. Det gjelder for eksempel parkeringsplassen ved Idrettshallen. Det vurderes ikke som problematisk at enkelte tiltak har en fysisk plassering utenom planavgrensningen fordi dette skal være en temaplan, ikke en juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven. Ved at planen omfatter grunnkretser, er det mye tilgjengelig informasjon om befolkning, alderssammensetting, husholdninger, bilhold osv, statistikk som kan være relevant for å vurdere parkeringsbehovet. Mange av boligene i planområdet har også sammenfallende utfordringer når det gjelder mulighet til å parkere på egen tomt og reiseliv/besøksnæringer/sesongvariasjoner. Enkelte husklynger kunne vært relevant å ha med i planområdet, for eksempel boligene nederst i Kranbakken/Gamle Kranvei, men de er utelatt fordi det gjelder så få boliger og det ikke er ønskelig å inkludere hele grunnkretsen. Disse beboerne vil hensyntas når det gjelder vurdering av parkeringsbehov og mulighet til å parkere på egen tomt, og vel-foreningen vil inviteres på møte om planen. 11

12 Disposisjon Foreløpig skisse til innhold: 1. Bakgrunn for planen Boligundersøkelsen, befolkningssituasjonen i Risør sentrum Politiske vedtak og informasjon om tidligere, relevante politiske vedtak 2. Målsettinger og strategier Kommuneplanen, planstrategien Regjeringens forventninger til kommunene, om viktigheten av å utvikle attraktive byer Klimautfordringer, støy. Folkehelse, trafikksikkerhet, gode byrom, sykkel/gange, kollektivtransport Parkering for bosatte i Risør sentrum Handel/næring/besøk Overordnede strategier for parkering i sentrum 3. Lovverk Parkeringsforskrift Plan- og bygningsloven 3. Hvordan er parkeringssituasjonen i Risør sentrum i dag? Overordnet: Sesongvariasjoner! Hva slags p-plasser har vi, og hva er utfordringene? Korttidsparkeringsplasser (for handlende, besøkende til sentrum) Dagsparkeringsplasser (ansatte, besøkende) Beboerparkering (for beboere i sentrumssonen) Langtidsparkering (hyttefolk, båtplasser, bortsetting) Ladestasjoner for elbil Bobilparkering Utleieplasser HC-plasser MC-plasser Varelevering Private parkeringsplasser Parkeringsbehov til båtplasser Utfordringer knyttet til parkering og trafikk Trafikksikkerhet «Letekjøring» Trehusbyen, vern, kulturmiljø, byrom hvordan påvirker biler/p-plasser? Handelslekkasje Søppelhåndtering 12

13 13 4. Økonomi Oversikt over inntekter/utgifter Automat/app, gebyrer, boligsone, inntekter fra utleie, p-vakt osv. Hva koster opparbeidelse, drift av p-plasser? P-fond (krav i plan: frikjøp). 5. Behovskartlegging (Kilder: Miljøestetisk plan, Boligundersøkelsen, Risør by AS, vel-foreninger, enhet for eiendom/teknisk, forskningsrapporter, reiselivsaktører osv.) Beboere hva er behovet? Hvor langt er akseptabel avstand fra bolig til p-plass? Hva slags regulering av parkeringsplassene ønskes? Hva etterspør de handlende? Hva etterspør bedriftene? Hva etterspør de som har arbeidsplass i Risør sentrum? Reiseliv hva etterspør turister/besøkende? Vern/kulturmiljø, sårbarhet Grønne lunger, byrom, snarveier, trafikksikkerhet. Tilgjengelighet (universell utforming, HC-plasser) Behov for ladestasjoner til elbil Behov for sykkelparkering 6. Aktuelle virkemidler og effekter (Kilder: forskningsrapporter, tidligere foreslåtte tiltak fra Miljøestetisk plan, ad-hocutvalg, andre politiske vedtak osv). Må sees i sammenheng med målsettingene. Avveie tilgjengelighet og avstand til parkeringsplass mot folkehelse og attraktivitet Avveie tilrettelegging for bil vs. sykkel/gange/kollektiv (miljøperspektiv, arealbruk) Ulike behov ulike virkemidler. Sesongvariasjoner. Nye plasser - konsekvenser Parkeringsnormer (for nybygging, ihht plan- og bygningsloven) Lokalisering Frikjøp/utleie Sambruk Parkeringsavgift Endring i antall parkeringsplasser Beboerparkering Soner Tilsyn og kontroll (p-vakt) 7. Parkeringsanlegg i hus/fjell Utredet tidligere (Urheia, Viddefjell, Fløyheia, Skoleheia, Kirkeberget, Hasdalen) Behov Tilgjengelighet (avstander) Kostnadsmessige konsekvenser ved leie/salg, betalingsvillighet Konsekvenser for framkommelighet, trafikksituasjonen i Risør sentrum 13

14 14 Konsekvenser for resten av parkeringspolitikken i sentrum 8. Forslag til tiltak inkl kostnadsberegning (Planens handlingsdel) 9. Kart som viser forslag til parkeringspolitikk i Risør sentrum Underveis kan det bli endringer i planens innhold og oppsett. 6 Framdrift Arbeidet med parkeringsplanen skal i følge planstrategien være ferdigstilt i løpet av Det legges opp til følgende framdrift: Vedtak av prosjektplan og etablering av styringsgruppe: Bystyret april 2017 Utredningsarbeid (behovskartlegging, undersøkelser, faglige vurderinger): mai/juni Medvirkning (vel-foreninger, interesseorg, ressursgruppe) mai Funn og strategier framlegges styringsgruppa: juni Forslag til tiltak og kostnadsberegninger august Medvirkning, utkast til plan (vel-foreninger, interesseorg, ressursgruppe) september Utkast til plan framlegges styringsgruppa september Vedtak plan: Bystyret oktober Framdriften vil være avhengig av innspill, forslag til tiltak, behov for konsulentbistand, politiske vedtak osv. Dersom det oppstår spesielle problemstillinger underveis, skal styringsgruppa konsulteres for avklaringer. Miljø og teknisk komité er saksforberedende utvalg for bystyret. Utkast til prosjektplan er utarbeidet av Sigrid Hellerdal Garthe. Godkjent av prosjektgruppa 23. mars