Fokus på omleggingen av Forsvaret. Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Omleggingsåret 2002

Transkript

1 Fokus på omleggingen av Forsvaret Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Omleggingsåret

2 2 Budsjettet - Hovedprofil Omlegging Investeringer Drift FORSVARSRAMMEN I FORHOLD TIL 2001 (i 1000 kr) Omleggingsåret Total forsvarsramme Total forsvarsramme u/fredsoperasjoner Fordelt på: Total drift - drift u/flernasjonale fredsoperasjoner - flernasjonale fredsoperasjoner Materiellinvesteringer EBA nasjonalfinansiert EBA fellesfinansiert Vedtatt budsjett Forslag Reell endr fra * Pst. endr. fra ,3 2,5-3,8-0,1-36,8-3,2 75,3 6,5 *)Eksklusiv pris og lønnskompensasjon.

3 3 På vei mot det nye Forsvaret Jeg er meget tilfreds med at omleggingen av Forsvaret nå er i gang for alvor, slik Stortinget fastsatte 13. juni i år. I løpet av de neste fire årene vil Forsvaret stå overfor den mest omfattende omleggingen av organisasjonen etter den andre verdenskrig. Regjeringen fremmer her det første budsjettet for omleggingsperioden Omleggingen av Forsvaret må ses i lys av både rene nasjonale og internasjonale behov. For på egen hånd å kunne møte mindre utfordringer mot norsk sikkerhet, må vårt forsvar råde over moderne militære enheter med kort reaksjonstid og høy mobilitet. Samtidig er sikkerhet og stabilitet i Europa, og dermed norske sikkerhetsinteresser, fortsatt sterkt avhengig av NATO samt tette transatlantiske bånd. Vårt forsvar må derfor ta høyde for de behov, krav og forpliktelser Norges NATO-medlemskap medfører. Terroraksjonene i USA minner oss om at trusler og angrep som rammer ett av alliansens medlemmer direkte, berører alle NATO-land. Aksjonene er også en dramatisk påminnelse om at tradisjonelt militært forsvar ikke gir tilstrekkelig trygghet. Sikkerhet må sees i en bred sammenheng. NATOs nye strategiske konsept fra 1999 beskriver et uoversiktlig sikkerhetspolitisk landskap i Europa og globalt. Nye utfordringer vil prege det allierte samarbeidet i en ny tid, og det norske Jeg er fornøyd med at Regjeringen har fått på plass en bred politisk enighet om at en omfattende omlegging av Forsvaret er nødvendig, ikke minst sett i lys av den rådende internasjonale situasjonen. Stortinget har sluttet seg til målene i Regjeringens forslag om driftsinnsparinger på 2 milliarder kroner per år og bemanningsreduksjoner på årsverk. Stortinget vedtok samtidig en større struktur enn det Regjeringen la opp til. Vi har derfor lagt opp til å fremme supplerende tiltak for Stortinget for behandling i løpet vårsesjonen. Dette skal imidlertid ikke senke tempoet i omleggingsarbeidet. En så omfattende omlegging som Forsvaret nå står overfor krever mer enn beslutninger på overordnet nivå. Hele Forsvaret må spille på samme lag. Jeg vet vi har meget kompetente og motiverte medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen. Jeg vet at jobben vil bli gjort, og jeg er glad for at det er stor forståelse for at den må gjøres. Jeg ønsker derfor alle involverte lykke til i det videre arbeidet med å omlegge Forsvaret. omleggingsåret Bjørn Tore Godal forsvaret må utvikles for å kunne bidra til å møte disse.

4 4 Fokus på omlegging av Forsvaret Omleggingsåret Budsjettet - Hovedprofil Forsvarsbudsjettet for har en ramme på 27,7 milliarder kroner. Herav utgjør egne inntekter 725 millioner kroner. Dersom tilskuddet til norske styrker i utlandet holdes utenfor dette regnestykket, har forsvarsbudsjettet økt med 2,5%. Inkluderes dette tilskuddet, reduseres budsjettet med 90 millioner kroner, eller 0,3 prosent i forhold til budsjettet for er det første budsjettåret i omleggingen av Forsvaret i perioden -2005, som Stortinget vedtok 13. juni Omlegging Hovedmålet med omstillingen av Forsvaret er å etablere en ny struktur for å forbedre Forsvarets operative evne. Tempo og effektivitet i omleggingen vil vektlegges, og en rekke omleggingstiltak vil bli gjennomført i slik at potensialet for innsparing raskt kan realiseres. Dette vil gi en positiv effekt for budsjettrammen de påfølgende år i omleggingsperioden. Tiltakene som skal gjennomføres i er omfattende og krevende, men også helt uunngåelige for å nå hovedmålet. Dagens driftsutgifter må reduseres med minimum 2 milliarder kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det er absolutt nødvendig å frigjøre disse midlene for å kunne virkeliggjøre den nye strukturen. De viktigste tiltakene for å få ned driftsutgiftene blir å avhende eiendom og å redusere antall årsverk med 5000 i forhold til antallet pr. 1. september En rekke omstillingstiltak er blitt gjennomført i inneværende år. Budsjettåret er imidlertid det første året hvor Forsvarets samlede ressurser for alvor rettes inn mot selve omleggingen. Regjeringen har gitt omleggingen høyeste prioritet i perioden. Sentrale og tunge omleggingstiltak vil bli gjennomført i. Spesielt vil investeringer i eiendom, bygg og anlegg prioriteres.

5 5 Viktige milepæler i (i mill. kr) Objekt Eskortefartøy Felles infrastruktur Maritime helikoptre KKI-samband Felles infrastruktur Kystvakt Kategori 1 prosj./ andre prosj./program Milepæler Forventet utbet., post 45 Nye fregatter Fisbasis Enhetshelikopter Multirolle radio Program Golf Nytt isforsterket fartøy Bygging settes igang Leveranse pågår Prosjektet settes igang Serieleveranse pågår Ferdigstille økonomisystem i henhold til krav i Økonomireglementet Ferdigstilles Investeringer Investeringsbudsjettet økes i alt med 10,6 prosent til i overkant av 8,7 milliarder kroner. Investeringer til nasjonalt finansierte byggeprosjekter øker i med 800 millioner kroner, eller i overkant av 75 prosent. Investeringer til NATOs fellesfinansierte byggeprosjekter øker også markert, med ca. 36 millioner kroner, eller 6,5 prosent. En slik satsning på omlegging vil spesielt i medføre noe reduksjon i materiellinvesteringer. Nye nasjonalfinansierte investeringsprosjekter over 100 mill kr (i mill. kr) Endringer Sted Prosjektnavn Kostnadsramme Ny Ny Ny Ny Ny Østerdalen, Rena Indre Troms, Heggelia Østerdalen, Rena Hele Landet Bergen, Laksevåg Forlegninger for vervede mannskaper og befal Flerbruksbygg Flerbruksbygg Oppgradering transmisjonsnettet FDN Restaurering og tilbygg Sjøkrigsskolen Viktige milepæler for materiellinvesteringer i er videreføring av fregattprosjektet, oppstart av prosjektet for anskaffelse av enhetshelikoptre og ferdiggjøring av det nye isforsterkede kystvaktfartøyet, KV Svalbard. MTB-Skjold prosjektet videreføres i, med sikte på å starte bygging i Drift Driftsbudsjettet reduseres med 727 millioner kroner (-3,8 prosent) til 18,9 milliarder kroner. Det største kuttet er gjort i bevilgningene til flernasjonale operasjoner. Denne posten reduseres med 707 millioner kroner. En årsak er at Norges oppdrag som ledelsesnasjon for KFOR er avsluttet, og at midlene til dette frigjøres. En annen årsak er at utgiftene til den norske bataljonen reduseres ved effektivisering og lavere utgifter til styrkeproduksjon. Ved å rasjonalisere administrasjon og støttefunksjoner dekkes en ytterligere reduksjon på 185 millioner kroner. Holdes fredsoperasjoner utenfor, reduseres den øvrige delen av driftsbudsjettet med 0,1 prosent. For Heimevernet er reduksjonen på ca. 80 millioner kroner. I første rekke vil dette få betydning for øvelsesaktiviteten. Dette er en midlertidig reduksjon for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen. Kystvakten får styrket sitt budsjett med ca. 60 millioner

6 6 Fokus på omlegging av Forsvaret ikke benyttes i den nye strukturen utfases og i størst mulig grad avhendes. Hovedtiltak som gjennomføres eller startes i Tempo og effektivitet skal vektlegges i omleggingen av Forsvaret, slik at innsparingspotensialet realiseres raskt. En del av de mest sentrale omleggingstiltakene gjennomføres innen 31. desember. Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO) Evnen til strategisk planlegging, styring og kontroll skal styrkes. kroner, blant annet for å opprettholde aktivitetsnivået og for å drifte det nye kystvaktfartøyet KV Svalbard. Hovedtiltak for å redusere driftsutgifter i perioden -2005: Organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt nedlegges. Nye organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer opprettes. Antall årsverk reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon per 1. september Forsvarets overkommando legges ned og Forsvarsstaben opprettes. Forsvarsstaben samlokaliseres med FD som også skal gjennomgå betydelige endringer. Den øverste forsvarsledelsen reduseres dermed netto med minimum 50 prosent som utgjør 800 årsverk i det som per 1. september 2000 var Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando. Utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen er allerede påbegynt og skal være avsluttet i løpet av Omleggingsåret Bygningsarealet reduseres betydelig. Eiendom, bygg og anlegg (EBA) og materiell som Kommandostrukturen I løpet av skal Forsvarets nye kommandostruktur være på plass.

7 Det nye Forsvaret Omleggingsåret

8 HOVEDTILTAK Veien mot e Omleggingsperiode 31. des 2001 Sjøforsvaret Hæren 1. jan Sjøforsvaret 31. mars Prosjekt 1. juli Sjøforsvaret Hæren Luftforsvaret Heimevernet 1. aug Hæren Luftforsvaret Heimevernet Felles 31. des kommandostruktur Felles Hæren Luftforsvaret Heimevernet Kystartilleri- og marineinspektoratet legges ned. Brig S, 6 & 15 legges ned. Evje tekniske verksted legges ned. Kysteskadren ved Haakonsvern opprettes. Kystjegerkommandoen på Trondenes i Harstad opprettes. Konsekvenser ved langtidslagring av bl.a. kystfort utredes. Ni artillerifort og seks undervannsanlegg langtidslagres. Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten opprettes. KV Svalbard settes i drift. En reaksjons- og oppfølgningsstyrke på 1100 personell etableres. Luftforsvarets skolesenter Stavern legges ned. Heimevernskolen Torpo legges ned. Hærens aktivitet ved Østfold regiment legges ned. Fredrikstad garnison legges ned. Alle F-16 kampfly overføres til hhv. Bodø og Ørland. Luftforsvarets befalskole på Kjevik opprettes. Utdanning av HV-utskrevet befal opprettes på Værnes. Utdanning av HV-utskrevet befal ved Kongsvinger legges ned. Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) opprettes. Forsvarets MP-skole på Sessvoll opprettes. Felles kompetansesenter for vognførerutdanning på Sessvollmoen opprettes. Forsvarets forvaltningsskole ved Forsvarets skolesenter /Akershus festning med filial Halden opprettes. Grenenes forvaltningsskoler samt Kompetansesenter forvaltning legges ned. Forsvarskommando Nord-Norge og Sør-Norge/ Distriktskommandoer/Sjødistrikter legges ned. Fellesoperativt hovedkvarter, Landsdelskommando Sør og Landsdelskommando Nord opprettes. 20 feltbataljoner nedlegges. Inntil 20 feltkompanier opprettes. Evjemoen legges ned. Rakkestad og Rinnleiret tekniske verksted legges ned. Mannskapsutdanning for Luftforsvaret på KNM Harald Haarfagre etableres. Flyskolen på Værnes legges ned og gjenopprettes på Bardufoss. Territorielle regiment legges ned. HOVEDTILTAK Strategisk ledelse Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Felles Prosjekt FO legges ned. Forsvarsstaben opprettes og samlokaliseres med FD. Kampvåpnenes utdannings- og kompetansesenter ved Østerdalen garnison opprettes. Telemark bataljon omorganiseres til en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell. Forsterkningsstyrke på inntil 400 personell opprettes. Heistadmoen og Haslemoen tekniske verksteder legges ned. Befalsskolene for infanteriet i Nord-Norge og Trøndelag legges ned. Hvalsmoen tekniske verksted legges ned. Rekruttutdanning for Garden ved Heistadmoen opprettes. Helgelandsmoen legges ned. Sjøforsvarets styrker utvikles gjennom gradvis innfasing av MTB Skjold og nye fregatter. Innfasing avsluttes senest Eventuell opprettelse av Luftvernets utdanningsog komptansesenter i hht. utredning om Rygge, Kjeller, Gardermoen. Luftforsvarets stasjoner på Gråkallen og Kongsvinger legges ned. Ny operativ kommandostruktur på taktisk nivå opprettes. Førstegangstjeneste for Sjøheimevernet ved KNM Harald Haarfagre etableres. Felles lønnsadminstrasjon i Harstad etableres. Felles vernepliktsforvaltning etableres på Hamar. Utredning med anbefaling mht. anskaffelse av ubemmanede luftfartøyer fremsendes. Utredning med anbefaling om anskaffelse av kamphelikoptre fremsendes.

9 nytt Forsvar n Forsvaret 2005 Olavsvern Trondenes, Harstad SKYS, Sortland Ramsund Andøya Bodø Sørreisa Bardufoss Heggelia Setermoen Skjold Porsangmoen Porsangmoen Banak Høybuktmoen Nasjonal Kommandostruktur Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), opprettes på Jåttå, Stavanger. - Landsdelskommando Nord (LDKN) opprettes på Reitan, Bodø. Landsdelskommando Sør (LDKS) opprettes i Trondheim. LDKN skal også være krisestyringskommando for nordområdene og med personellforsterkninger ha kapasiteter til å være fremskutt kommandoplass for øverstkommanderende. HV Skolesenter, Værnes Ørland LKSK, Tr.heim 18 HV-distrikter videreføres for også å ivareta det teretorielle ansvaret i fred, krise og krig. SKSK, Bergen Haakonsvern Dombås Jørstadmoen Sessvollmoen Rena Terningmoen Haslemoen Gardermoen Rygge Kjeller Lahaugmoen (utredes som MUKS) Sjøforsvaret Hæren Heistadmoen Heistadmoen Horten Mågerø HMKG, KS Linderud Luftforsvaret Heimevernet Sola Madla Utredes Madla Kjevik Langnes, Evenes, Værnes, Flesland og Torp videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

10 Det nye Forsvaret Omleggingsåret

11 11 Omleggingen reduserer personelloppsettet netto med om lag 40 prosent. Forsvarsgrenene Hæren Flere sentrale omleggingstiltak for landforsvaret vil bli iverksatt allerede i : Fra 1. januar 2003 vil det fellesoperative hovedkvarteret på Jåttå, Stavanger være operativt. Det samme gjelder de to landsdelskommandoene for henholdsvis Sør- Norge i Trondheim og Nord-Norge i Bodø. Landsdelskommando Nord skal også være krisestyringskommando for nordområdene og med personellforsterkninger ha kapasitet til å være framskutt kommandoplass for øverstkommanderende. De nevnte enhetene vil erstatte nåværende Forsvarskommando Nord- Norge, Forsvarskommando Sør- Norge, Hærens distriktskommandoer og sjøforsvarsdistriktene. 6. divisjon omorganiseres til en mobil divisjonskommando. Denne skal kunne lede tre til fire brigader, herunder en alliert forsterkningsbrigade. I tillegg skal den ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt eventuelle støtteenheter fra allierte land. Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil i være deployert i Kosovo, som Norges bataljonsbidrag til KFOR. Samtlige av Hærens territorielle regimenter legges ned innen utgangen av. Brigade 6, Brigade Sør og Brigade 15 legges ned. 20 feltbataljoner skal legges ned og erstattes av inntil 20 feltkompanier. Virksomheten ved diverse garnisoner opphører, og garnisonene legges ned deretter så raskt som mulig. Kompetanse- og utdanningsvirksomheten i Hæren organiseres i tre utdannings- og kompetansesentra, for henholdsvis Hærens kamptropper (KAMPUKS) i Østerdalen, Hærens trenvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen og samband (SBUKS) på Jørstadmoen. Sjøforsvaret Sjøforsvarets styrkestruktur skal over tid videreutvikles gjennom anskaffelse av fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner, innføringen av Skjold-klasse missil torpedo båter (MTB), anskaffelse av nytt sveipemateriell til Alta-klasse minesveipere og anskaffelse til og innfasing av Kystjegerkommandoen. Det legges opp til å styrke Kystvaktens evne til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, bl.a. ved at et isforsterket helikopterbærende fartøy, KV Svalbard, settes inn i operativ tjeneste i.

12 12 Fokus på omlegging av Forsvaret Kysteskadren er opprettet på Haakonsvern som erstatning for Marineog Kystartilleri-inspektoratene. En Norwegian Task Group opprettes som en kadreorganisasjon som i fredstid inngår i Kysteskadren. Omleggingsåret Tre kontrollerbare minefelt, tre torpedobatterier og ni kanonfort skal langtidslagres. Ett landgangsfartøy drives videre, mens to langtidslagres. Kystradarkjeden vurderes modernisert og utvidet i forbindelse med en statlig styrking av den generelle kystberedskapen, i henhold til handlingsplanen for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Én Altaklasse minesveiper overføres til minedykkerkommandoen som støttefartøy. Eldre og uhensiktsmessig materiell utfases av krigsstrukturen. Kystartilleriets øvingsfort og øvingsavdelinger nedlegges. Kystjegerkommandoen opprettes på Trondenes ved Harstad for styrkeproduksjon til de nye, mobile kystjegeravdelingene. Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes i Horten, og befalsskolene for Marinen og Kystartilleriet nedlegges. Minedykkerkommandoen opprettes på Haakonsvern. Mannskapsutdanningen for Sjøforsvaret på KNM

13 13 Harald Hårfagre reduseres i, men vil som en følge av innføringen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missil torpedo båter (MTB), måtte økes på sikt. Mannskapsutdanning for Luftforsvaret og førstegangstjeneste for Sjøheimevernet opprettes på KNM Harald Hårfagre. Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern nedlegges som orlogsstasjoner. Organiseringen av Sjøforsvaret vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Den nye regionale organisering vil bli iverksatt senest fra 1. januar Luftforsvaret Utviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur blir ført videre med økt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger. Luftforsvaret skal gjennomføre strukturendringer i fredsvirksomheten på linje med de øvrige forsvarsgrenene, med tiltak som skal iverksettes allerede fra. 332-skvadronen skal nedlegges på Rygge og gjenopprettes i Bodø. Alle F-16-fly på Rygge skal overføres til henholdsvis Bodø og Ørland. Luftvern L-70 utfases i Flyskolen skal flyttes fra Værnes til Bardufoss. Videre skal det etableres en ny inspektoratstruktur i Luftforsvaret. Luftforsvarets skoler i Stavern skal nedlegges og Luftforsvarets befalsskole etableres på Kjevik. Rekruttutdanningen overføres fra Værnes til KNM Harald Hårfagre. Stasjonsstrukturen omorganiseres i løpet av 2001, i henhold til Stortingets vedtak 13. juni. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes fra Kongsvinger til Maagerø. Ytterligere rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli vurdert. Virksomheten på Rygge, Gardermoen og Kjeller vil bli utredet spesielt, og en anbefaling vil bli lagt fram for Stortinget senest våren. Heimevernet Heimevernets struktur videreføres. HV-distriktssjefene får territorielt ansvar i fred, krise og krig. Heimevernet vil operere med det samme antall soldater som i dag, det vil si en mobiliseringsstyrke på omlag heimevernssoldater, hvorav tilhører landheimevernet. Som følge av at Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar, vil Heimevernets 18 distrikter omorganiseres for å kunne planlegge og lede operasjoner innenfor dette konseptet. Det skal opprettes planelementer i heimevernsdistriktsstabene, hovedsakelig innenfor dagens personellrammer. Styrkeproduksjon og vedlikehold i Heimevernets kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur i takt med innføringen av denne. Styrkeproduksjonen i Heimevernet legges til Garnisonen i Porsanger (GP), Værnes og Heistadmoen. Det planlegges at utdanning av utskrevet befal til Heimevernet (HVUB) opprettes på Værnes i og at tilsvarende utdanning på Kongsvinger legges ned. Dombås videreføres med en våpenskole og en kursavdeling. Heimevernets krigsstruktur vil bli videreutviklet gjennom en revidert oppdragsportefølje, en rekke materiellprosjekter og overføring av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene.

14 14 Fokus på omlegging av Forsvaret Felles vognførerutdanning og militærpolitiutdanning etableres på Sessvollmoen. Vernepliktsverket samles i én enhet på Hamar. Forsvarets sentrale lønnsorganisasjon etableres midlertidig i Oslo og flyttes på sikt til Harstad etter at omorganiserings- og effektiviseringsprosessene er gjennomført. Inntil etablering i Harstad beholder nåværende personell i Harstad og Hamar sitt tjenestested. Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etableres, enten på Lahaugmoen, Sessvollmoen eller Østerdalen garnison. Det legges opp til at endelig beslutning om lokalisering tas av Stortinget senest våren. Omleggingsåret Fellesfunksjoner Flere fellesfunksjoner omorganiseres i. Forvaltningsskolene for hver forsvarsgren legges ned. Det opprettes i stedet én Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/ Akershus festning, lokalisert til Akershus festning og Halden. Støttefunksjoner og styringsinstrumenter Satsingen på et helhetlig styringssystem basert på Forsvarets styringskonsept og økonomireglementet for Staten videreføres. Gjennom omstillingsprogrammet Golf skal Forsvaret anskaffe og innføre et nytt helhetlig felles integrert

15 15 forvaltningssystem. De grunnleggende forutsetninger ligger i å oppnå fellesløsninger, både mht. styrings- og forvaltningsprosesser, teknologi og organisasjon. Dette skal gi enhetlig informasjon på områdene styring og ledelse, regnskap, lønn/personell, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold. Golf skal også understøtte den pågående omlegging av Forsvaret. Logistikkfunksjonene i Forsvaret samles i en egen organisasjon - Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Etableringen skal skje trinnsvis i tre etapper. Fase én med etablering av en felles ledelse skal gjennomføres innen utgangen av. Fase to med etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon etableres innen utgangen av 2003, men før denne fasen iverksettes skal det legges fram en egen proposisjon for Stortinget som endelig avklarer utformingen. Fase én og to skal gi innsparinger på omkring 600 årsverk. Forsvarets bygningstjeneste og de lokale forvaltningsmyndighetene for eiendom, bygg og anlegg (EBA) samles fra og med 1. januar i én ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg. Omstillingstiltak i kommuner Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere utfordringer som omleggingen av Forsvaret medfører for de kommuner og regioner som blir sterkest berørt. Bevilgningene har et øvre tak på 250 millioner kroner for perioden For foreslås 40 mill kroner. Mulighetene for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli vurdert i sammenheng med omstillingsarbeidet. Større struktur enn Regjeringen foreslo Ved Stortingets behandling av langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble det vedtatt å videreføre en større struktur og en større organisasjon enn det Regjeringen opprinnelig foreslo. De totale utgifter for vedtatt struktur er beregnet til 121,6 milliarder kroner for hele perioden Beregningene omfatter ikke utgifter til fornyelse av transportfly- kapasitet og forutsetter meget begrensede investeringer i Brigade 5 og Brigade 12. Beløpet tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forsvarsbudsjett på 30,4 milliarder kroner. For å etablere den strukturen som Stortinget har sluttet seg til, kreves ytterligere tiltak for å sikre omstillingen av Forsvaret. Regjeringen ser meget alvorlig på de uløste ubalanser mellom oppgaver, struktur og ressurser. For å sikre omstillingen vil Regjeringen fremme supplerende tiltak for Stortinget for behandling i løpet av vårsesjonen.

16 Det nye Forsvaret Utgitt oktober 2001 av Forsvarsdepartementet Myntgt 1 Postboks 8126 Dep 0032 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: forsvarsdepartementet.no Grafisk design: resonans AS, Oslo Trykk: Aktietrykkeriet Foto: FRM og 6. divisjon Opplag: ISBN