Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007"

Transkript

1 Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr

2 Kjære leser Etter FS 2000, og daværendes Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, startet en omfattende omlegging og modernisering av det norske Forsvaret. Til tross for at mange av grepene var omdiskutert, ble de fleste etter hvert enige om at noe måtte gjøres. Resultatet så langt er et betydelig mindre forsvar, men et forsvar som er langt bedre egnet til å håndtere de sikkerhetspolitiske oppgavene som dagens situasjon krever. Imidlertid er det nå god grunn til å stoppe opp og evaluere. Det er neppe noe alternativ å fortsette å nedskalere, punktet for kritisk masse er nær for de fleste av kapasitetene våre. For deler av det operative Forsvaret, er slitasjen på personellet høy, særlig med hensyn til utenlandstjeneste. Når dette leses er både FS 2007 og innstillingen fra dagens Forsvarspolitiske utvalg overlevert Stortinget. Debatten vil gå høyt de nærmeste månedene, før Stortinget fatter sine vedtak mot slutten av vårsesjonen neste år. Det er å håpe at debatten vil bli nøktern og faktaorientert. Så lenge man ønsker å ha et moderne og fleksibelt forsvar, som et politisk redskap, må man også være villig til å betale for det. Dette nummeret av bladet presenterer noen av de mest sentrale grepene som er foreslått i Forsvarsstudien. Det er vårt håp at dette kan bidra som bakgrunnsstoff for den videre debatten. God lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Kåre Myrvold (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 4 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. november 2007: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Artikler: Forsvaret ved et vendepunkt s. 4 og 5 Fakta Hær s. 8 Fakta Sjø s. 9 Fakta Luft s. 10 Fakta Heimevernet s. 11 Fakta felles kapasiteter s. 12 og 13 Kvinner i strid s. 16 og 17 USAs utfordringer i Midtøsten s. 20 og 21 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 18, 19 og 22 Kronikk s. 6 og 7 Kronikk s.14 Leserinnlegg s.15 Organisasjonsstoff s.23 Info-publikasjoner s.24 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Norske feltstøvler bærer våre soldater både nasjonalt og internasjonalt. Jobben til soldatene som bruker støvlene blir bare mer og mer krevende. Foto: Torgeir Haugard /FMS Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: 2punkt Trykk: PDC Tangen Oppslaget: 6. divisjon; Hærens og Forsvarets største avdeling som holder til i midtre Troms (Bardufoss, Skjold og Setermoen) samt i Porsanger i Finnmark. 6.divisjon er hærens fremste fagmiljø for utvikling av operativt samvirke, med samtlige troppearter og styrkeproduksjon for ulike situasjoner. Årlig avtjener vernepliktige mannskaper førstegangstjenesten i en av 6. divisjons 12 bataljoner. Sitatet Den sanne optimist er ikke overbevist om at alt ender godt, men at ikke alt vil gå galt. Ukjent

3 Paragrafen: anerkjennelse: begrep i folkeretten om en stats aksept av en annen stat og/eller styre etter en statsomveltning. Kan også beskrives som en handling der man gir til kjenne at man aksepterer en nyopprettet stat eller styre med status som nettopp det, og de rettigheter og plikter som det medfører. Spesialstyrkene kom hjem I slutten av september kom de norske spesialstyrkene hjem etter seks måneders tjeneste i Afghanistan. Spesialstyrkene har bidratt til å bedre sikkerheten i Kabul siden slutten av mars i år. I løpet av disse seks månedene har de løst mange ulike oppdrag for NATOs ISAF-styrker i Kabul-området. Styrken har blant annet bidratt til å redusere truslene mot ISAF, styresmaktene og folket i Kabul. Rena Leir 10 år Forsvarstudie fra råd til politiske vedtak Norsk forsvarsutvikling planlegges i et fire års perspektiv, og vi går nå inn i siste år av inneværende periode. Neste fire års periode gjelder for årene Prosessen frem til endelig avgjørelse i Stor - ting et er som følger: Forsvarssjefen legger frem sine fagmilitære råd for Forsvarsdeparte mentet (dette kalles en forsvarsstudie). Forsvars departementet arbeider videre med en langtidsmelding eller proposisjon fra regjeringen, som behandles av Stortingets forsvarskomité. Forsvarskomiteens innstilling behandles og vedtas deretter av Stortinget. Det fore kommer også at regjeringen ned setter et forsvars politisk utvalg som gir råd til departe mentet. For kommende fireårs periode har Siri Bjerke ledet et slik utvalg. Dette utvalget la frem sine råd til forsvarsministeren i månedskiftet oktober/november. Panserbataljonen Avdelingsmerket til Panserbataljonen er en mink, et merke den arvet fra første infanteribataljon/ Brigaden i Nord Norge. 1. bataljon ble lagt ned da Panserbataljonen ble opprettet på Setermoen i Minken er rask og slu - en som biter fra seg. Bataljonsmotto er «Bitit fyrst», som betyr; slå først. Tysk heder for ISAF-innsats -Dette er like mye et hedersbevis til hele avdelingen min som til meg, sa oberst Arne Opperud etter å ha mottatt en høythengende tysk medalje for sin innsats i Nord-Afghanistan. Den tyske ambassadøren i Norge, Roland Mauch, overrakte den tyske medaljen Einsatz Medaille ISAF for utmerket innsats til Opperud under en enkel seremoni på Akershus festning fredag 19. oktober. Til stede var også blant andre den tyske militærattacheen i Norge, oberstløytnant Andreas von Büren og generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood. Rena leir fylte ti år torsdag 4. oktober, og jubileet ble markert med åpen leir, styrkedemonstrasjoner og omvisning for spesielt inviterte veteraner, politikere og samarbeidspartnere. Rena leir ble bygget i 1997, og huser blant annet Hærens jegerkommando, Telemark bataljon, Hærens taktiske treningssenter og Hærens befalsskole. Nytt om navn Brigader Finn Kristian Hannestad (født 14. mars 1961) ble i statsråd 28. september utnevnt til generalmajor i Luft forsvaret. Brigader, midlertidig generalmajor, Kjell Ove Orderud Skare er i statsråd 26. oktober utnevnt til generalmajor i Hæren. Norske styrker i utlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: ca. 625 (oppdatert 2. oktober 2007). MIDTØSTEN: United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO): 13 FN-observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 offiserer, deriblant sjefen for styrken og 3 observatører AFRIKA: Sudan: United Nations Mission in Sudan (UNMIS): 28 FN-observatører og stabsoffiserer Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE): 3 FN-observatører, alle i Etiopia Somalia: United Nations Political Office for Somalia: 1 militærrådgiver BALKAN: Kosovo: Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK): 7 offiserer Bosnia: 13 offiserer (både NATO/EUFOR HQ og Liaison Observer team i Cazin) ASIA: Afghanistan: International Security Assistance Force (ISAF): Ca 500 soldater og offiserer, herunder Kabul, Meymaneh og Mazar-e Sharif. Nepal: United Nations Mission in Nepal (UNMIN): 3 FN-observatører Kilde: Alle foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Forsvaret ved et vendep Forsvarssjefens anbefaling for Forsvarets fremtidige struktur i et langsiktig perspektiv (frem til 2028) er enten en tro på varig verdensfred og lite behov for militære kapasiteter, eller et stort varsku til våre stortingspolitikere om at dagens underfinansiering er det samme som en langsiktig nedleggelse av Forsvaret. Den 5. november la forsvarssjef Sverre Diesen frem Forsvarsstudien 07 (FS 07) for forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, og gir med den sine fagmilitære råd om Forsvarets utvikling frem mot 2028, med vekt på periodene og Hovedutfordringen for forsvarssjefen er den gjentatte underfinansieringen av Forsvaret de siste årene, som har ført til en ubalanse mellom tildelte oppgaver, struktur og budsjetter. Forsvarsjefen utford rer også Forsvarets struktur og de operative oppgaver etaten er pålagt. Dette gjelder personell som ikke i stor nok grad er gripbare for internasjonal innsats, at materiell strukturen ikke er modernisert i takt med oppgavene og at Forsvarets infrastruktur i stor grad er arv fra en annen tid med andre krav. Forsvarssjefens anbefaling er derfor et forsøk på å tilpasse Forsvaret de budsjetter man kan regne med å få i fremtiden (dagens budsjett, justert for kostnadsvekst), og samtidig kunne løse Forsvarets oppgaver. Denne strategien er den samme som daværende forsvarssjef general Arne Solli brukte i sin forsvarstudie i 2000, et arbeid som for øvrig ble ledet av nåværende forsvarssjef Sverre Diesen. Konsekvensene av de to foregående periodene viser at denne strategien nødvendigvis ikke fører til den balanse og langsiktighet forsvars sjefen ønsker. Forsvaret har fra 2001 og frem til i dag lojalt gjennomført den største omstilling i staten noen gang, med store reduksjoner i baser, personell og kapasiteter nettopp for å skape et forsvar i balanse. Utfordringen har vært underfinansieringer av strukturen i store deler av perioden. Spørsmålet også denne gangen er hvorvidt Stortinget støtter hovedtrekkene i anbefalingene, men ikke følger opp med de nødvendige bevilg ninger. Forsvarssjefen kan sågar oppleve at Stortinget nok en gang viderefører deler av den strukturen han ønsker å redusere, uten å dekke dette inn i økte midler eller ved fjerne andre strukturer. Forsvarets rasjonale i fremtiden I studien legger Forsvarsjefen til grunn dagens og den nære fremtids mest sannsynlige sikker - hets politiske utfordringer Norge kan forventes å stå ovenfor. Både nordområdene og internasjonale utviklingstrekk viser behovet for styrker med høy reaksjonsevne, mobilitet og som er scenariorobuste (fleksible). Da Norge aldri kan få et stort forsvar, vil fremtidens krav og økonomiske bevilgninger i følge studien, kreve en innretting mot et lite ekspedisjons korps og enkelte rene nasjonale elementer (Kystvakt, Grensevakt, HMKG og Heimevernet). Denne utviklingen vil ikke kreve mobiliserings tyrker, med unntak av HV. For å understøtte avdelingene må også de såkalte enablerene (tilretteleggerne) tilpasses med en større fokus på reaksjonsevne og samhandling med våre allierte. Utfordringer Dagens forsvar er av mange, spesielt i Hæren, definert til å være på kritisk nivå. En hær som blir mindre enn dagens vil ikke kunne opprett holde kompetansen og kunne løse oppdrag over tid. Dette er en utfordring for Hæren allerede i dag, hvor enkelte kapasiteter som sanitet og samband har en så lav andel spesialister at belastningen i utenlandsoppdrag er meget stor på den enkelte. Forsvarsjefens tar dette innover seg, og råder i sin studie Stortinget til å forlate dagens krav om å kunne opprettholde en bataljonsstørrelse i operasjoner i 3-5 år. Forsvarsjefen ønsker istedet en løsning med to stående bataljoner; dagens Telemarksbataljon samt opprettelsen av en Alta-bataljon for hurtig innsats. For Sjøforsvaret er utfordringene også store, tap av kritisk kompetanse og innfasing av nye systemer (fregatter, MTB og NSM) skaper et vakuum for å løse fremtidige oppgaver. Forsinkelser på leveranser og personell med ettertraktet kompetanse på det sivile markedet er ingen god kombinasjon, samtidig som regjeringens nordområdepolitikk tilsier økt aktivitet i havområdene i nord. Luftforsvarets utfordringer er i dag delt i to; behov for fornyelser innen blant annet kamp - flyvåpenet og for høye driftsutgifter som krever handling. Dagens luftforsvar opererer fra en rekke baser i både Sør- og Nord-Norge. Generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Stein Nodeland, var tidlig i prosessen ute med utsagnet: Vi kan velge mellom et luftforsvar uten fly på seks flystasjoner, eller et luftforsvar med fly på to. Dette indikerer tydelig Luftforsvaret utfordringer. Heimevernet har i inneværende langtids periode gjennomført en svært vellykket omstilling; Kvalitetsreformen. Omorganiser ing av distriktene med et territorialt ansvar underlagt Felles operativt hovedkvarter og styrke- 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 unkt Alle foto: Forsvaret produksjon under Generalinspektøren, er gjennomført med svært gode resultater. Fortsatt gjenstår noen utfordringer, først og fremst trenings grunnlaget til deler av strukturen. Logistikk og informasjon Forsvarets logistikk organisasjon (FLO) er den avdelingen av Forsvaret som har lengst vei igjen for å realisere omstillingsmålene innenfor nåværende langstidsperiode ( ). Antall årsverk og evnen til understøttelse av den operative strukturen både ute og hjemme er utfordringer for FLO. I studien legges det derfor vekt på å endre FLOs fokus fra forvalt - ning og produksjon til også bli en gripbar ressurs for innsats. FLO har også i innevær ende periode erfart at omstillingsprosesser kan føre til kompetanseflukt, noe som igjen har hindret FLO å nå sine mål. Forsvarssjefen legger i studien vekt på å videreføre den omstillingsprosessen FLO har startet, og samtidig øke det flernasjonale samarbeidet innen logistikk (NATO og Sverige). Forsvarets nødvendige fokus på nettverksbasert forsvar (NvF) krever ressurser, og har skapt et behov for en helhetlig satsing. Opprettelsen av en generalinspektør for INI (Informasjonsinfrastruktur), vil tydeliggjøre arbeidet, men grenseoppgangen mellom FLO og INI må tydeliggjøres for å unngå dobbeltarbeid og liten utnyttelse av ressursene. Løsninger Forsvarssjefens løsning på de utfordringene Forsvaret står ovenfor, er å spisse Forsvaret mot høy reaksjonsevne, men med begrenset utholdenhet. Alle deler av Forsvaret, med unntak av Grensevakten, Hans Majestet Kongens Garde og Heimevernet, skal være tilgjengelige for internasjonal innsats, logistikk og støttefunksjoner tilpasset dette samt at man samler kapasitetene på færre baser. For å realisere denne retningen må enkelte kapasiteter endres, og noen vil heller ikke bli videreført. Ved å legge ned 11 baser og flytte FOHK fra Stavanger til Bodø, kan man både overføre midler fra drift til operativ struktur og ha en personellmessig innsparing på om lag 500 årsverk. Det er lagt vekt på at Forsvaret skal være synlige i både nord og sør, og at basestrukturen støtter opp om de operative behovene. Det er også viktig å bemerke at en rekke av tiltakene er gjensidig avhengige for å skape den operative og økonomiske effekt studien legger til grunn. Konsekvenser for Forsvaret Den videre omstillingen av Forsvaret vil ikke ha de samme store distriktspolitiske konsekvensene som tidligere, selv om Ørlandet, Sola og andre kommuner vil arbeide hardt for å beholde den militære aktiviteten. Men nok en gang vil konsekvensene av å ikke følge opp endringer i Forsvarssjefens anbefalinger føre til behov for økte bevilgninger til Forsvaret, noe som anses som lite sannsynlig. Dette er en virkelighet Forsvaret ikke kan leve med på sikt, og som vil føre til mindre øvingsaktivitet, kompetanseflukt og på lang sikt en nedleggelse av operative kapasiteter. Dette er nok ikke det politiske ønsket, men samtidig har det vært en realitet de siste årene. Stortinget og regjeringen står overfor et politisk valg som har konsekvenser for hvilke sikkerhetspolitiske virke midler Norge skal ha i fremtiden. Den pågående aktiviteten i Afghanistan og den planlagte styrken til Sudan vil være svært tunge operasjoner for spesielt Hæren, og vil ikke kunne være mulig i den fremtidige strukturen FS 07 legger opp til. En videreføring av dagens oppgaver, med store bidrag både til FN og NATO (og EU), samt nordområdesatsing, vil kreve økte bevilgninger. FS 07 har derfor valgt å senke ambisjonsnivået for blant andre Hæren i internasjonale opera - sjoner, og krever større bredde i de kapasitetene Norge deltar med i utlandet. Flyttingen av kampfly, operativt hovedkvarter og CRC`ene (Control and Reporting Center) til Bodø er både besparende og ikke minst en synlig gjør ing av norsk nordområdepolitikk. Videre sats ing på samlokalisering av kompetanse og bedre utnyttelse av enkelte baser vil øke den økonomiske fleksibiliteten og gi rom for økt aktivitet. Nå gjenstår det å se hvordan forsvarssjefens råd vil bli mottatt av regjeringen, og hvordan forsvarsministerens langtidsproposisjon blir behandlet sommeren Uansett hvilke valg som blir tatt, vil Forsvaret endres; både av operative og økonomiske årsaker. Av Staale Granli Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 kronikk Forsvarsstudie 07 FS 07, med den fagmilitære anbefaling om videre utvikling av Forsvaret, er nå levert til Forsvarsministeren. Denne vil sammen med innstillingen fra Regjeringens forsvarspolitiske utvalg (FPU) danne grunnlag for en ny langtidsproposisjon til Stortinget om Forsvaret våren Får man til et forsvarsforlik i Stortinget som innebærer at kjøpekraften i dagens budsjett opprettholdes, vil samme forsvarsevne som i dag kunne bevares. Det vil sikre den norske regjeringen fortsatt nasjonal militær kapasitet og dermed en viss politisk handlefrihet i en krise eller konflikt. Kapasiteten vil riktignok være meget begrenset, og avhengigheten av alliert hjelp i en krise som går over i full militær konflikt vil være total. Regjeringens mulighet for å sikre en viss politisk innflytelse på en alliert operasjon på norsk område vil imidlertid avhenge av at vi selv kan stille et militært bidrag inn i operasjonen. Mitt utgangspunkt når en ny forsvarsstruktur skal foreslås har derfor vært at strukturen primært skal innrettes mot nasjonal krisehåndteringsevne og forsvar av norske områder sammen med våre allierte. Det vil si at vår nasjonale militære evne må være stor nok til at en stat som vil bruke makt for å fremme sine politiske interesser overfor Norge ikke kan greie det uten at maktbruken får et omfang som gjør at våre allierte vil måtte komme oss til unnsetning - også i en situasjon der deres egne nasjonale interesser ikke uten videre vil være sammenfallende med våre. Det er en situasjon vi etter den kalde krigen ikke kan se helt bort fra. Så må vi i tillegg bygge inn en evne til å møte den såkalte asymmetriske trusselen, altså trusselen fra den internasjonale terrorisme og andre ikke-statlige aktører i dens forskjellige former. Gitt hva slags scenarier dette innebærer i forhold til varslingstid og andre faktorer, vil en slik forsvarsstruktur måtte bestå av stående styrker med høy reaksjonsevne, treningsstandard og materiellstandard til enhver tid. Disse må så suppleres med et fortsatt mobiliseringsbasert men likevel veltrent og velutstyrt Heimevern, for å sikre samfunnet en evne til å beskytte viktige installasjoner og virksomheter mot terrortrusselen. Kvalitetskravene til forsvarsstrukturen er også en følge av at den må kunne plugges rett inn i allierte styrker mest mulig friksjonsfritt, dersom forutsetningen om norsk medvirkning i en alliert operasjon på norsk område skal kunne oppfylles. Dermed er disse avdelingene også egnet som norske styrkebidrag inn i internasjonale operasjoner, det være seg i regi av NATO, FN eller andre organisasjoner. Men det endrer altså ikke strukturens grunnleggende rasjonale som er å sikre den norske regjering nasjonal handlefrihet i en krise på eller nær vårt eget område. Det må likevel understrekes at en militær konflikt i Norge eller norske nærområder i overskuelig fremtid vil være radikalt forskjellig fra den type angrep vi forberedte oss på under den kalde krigen. Dette er en naturlig konsekvens av at militære operasjoner må reflektere sitt politiske formål, på den måten at det er en nær sammenheng mellom politisk ambisjonsnivå og maktbrukens art og omfang. Et angrep på Norge under den kalde krigen ville vært en støtteoperasjon for et sovjetisk fremstøt for å erobre resten av det europeiske kontinent, mens en konflikt med en annen stat i dag åpenbart ville vært et resultat av langt mindre, regionale politiske stridsspørsmål. Dette peker i retning av en eventuell maktbruk som vil være mer begrenset i både tid, rom og styrkeinnsats, men som like fullt kan ha meget høy intensitet der den utkjempes og som kan komme meget raskt etter at en politisk tilspisset situasjon oppstår. Behovet for stående styrker med høy treningsstandard og reaksjonsevne til enhver tid er derfor ikke drevet av et behov for å rykke raskt ut i internasjonale operasjoner langt fra Norge. Det er først og fremst de utfordringene og scenariene vi kan se for oss i våre egne nærområder som krever militær evne til hurtig innsats. Dette for å kunne etablere et nærvær og et svar på en militær utfordring før allierte styrker eventuelt tilkalles. Det tilsier en struktur med et relativt høyt innslag av vervede mannskaper og avdelinger, som sikrer en høy treningsstandard til enhver tid og dermed enheter som kan settes rett inn i krevende operasjoner på kort varsel. Vi kan altså ikke belage oss på løsninger som betinger tid og handlefrihet til omfattende forberedelser som innkalling av reserver eller forsert oppøving av personell uker og måneder i forveien. Slike tiltak vil dessuten i seg selv kunne virke eskalerende i en situasjon der det er politisk ønskelig å dempe spenningsnivået. Et viktig poeng med stående, veltrente styrker er med andre ord at reaksjonsevne er den kvalitet som også skaper politisk handlefrihet til om ønskelig å vente med å ta den vanskelige beslutningen om å sette dem inn. Skulle derimot Forsvaret dimensjoneres for størst mulig utholdenhet i internasjonale operasjoner med troppebidrag av en viss størrelse, må spesielt Hæren prioritere et størst mulig antall vernepliktige til enhver tid for hele tiden å kunne korttidsengasjere nok mannskaper til en løpende operasjon i utlandet. Det betyr at Hærens enheter i større grad blir utdanningsavdelinger der treningsstandarden vil svinge betydelig gjennom året, avhengig av innkallingstidspunkt og tjenestetid. Balansepunktet mellom vervede og vernepliktige vil derfor reflektere i hvilken grad man prioriterer utholdenhet i middels krevende internasjonale operasjoner i forhold til nasjonal forsvars- og krisehåndteringsevne. Uansett vil verneplikten være inngangsporten til Forsvaret også i fremtiden, etter som rekruttering av befal og vervede vil skje gjennom vanlig militærtjeneste. For å bevare en begrenset nasjonal militær evne foreslår FS 07 likevel til dels meget kraftige tiltak, tilsvarende dem Forsvaret allerede har vært gjennom siden Noen av tiltakene dreier seg fortsatt om å endre Forsvarets innretning i tråd med det sikkerhetspolitiske bildet, men studien foreslår også nedleggelse av helt moderne kapasiteter av rene økonomiske årsaker. Dette skyldes at realveksten i Forsvarets kostnader - dvs forsvarssektorens lønns- og prisøkning utover den alminnelige prisstigning ikke kompenseres i de årlige budsjetter. Dermed taper Forsvaret en kjøpekraft tilsvarende denne forskjellen, som nå utgjør ca 2 % pr år. Riktignok gir Finansdepartementet lønns- og priskompensasjon i de innledende runder om budsjettet hvert år, men i salderingen trekkes dette inn igjen i form av et generelt rammetrekk som bringer budsjettet ned på et nivå tilsvarende flat inflasjonsjustering. Et budsjett på 30 mrd kr i 2007 videreført flatt har dermed bare en kjøpekraft tilsvarende 24,6 mrd om ti år. Men ti år utgjør snaut halvparten av levetiden for Forsvarets hovedmateriell. Hvis man skal unngå store feilinvesteringer og overambisiøs satsing i forsvarssektoren, krever derfor nøktern planlegning at jeg ikke anbefaler en større struktur enn den som kan utrustes, trenes og vedlikeholdes i hovedmateriellets levetidsperspektiv - hensyn tatt til tapet av kjøpekraft i hele denne perioden. I motsatt fall vil strukturen råtne på rot, etter hvert som svekket kjøpekraft gradvis fører til at materiell foreldes, øvelser må sløyfes, vedlikehold utsettes, beredskapslagre tæres ned osv. En slik utvikling har nå pågått i år, siden det ble slutt med realvekst 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 i forsvarsbudsjettene tidlig på 90-tallet. På tross av dette har det riktignok vært mulig å utvikle et bedre og mer relevant forsvar gjennom mesteparten av denne perioden. Det skyldes imidlertid at vi har latt kjøpekrafttapet tære bort restene av et stort, gammeldags mobiliseringsforsvar, som utviklingen likevel hadde gått fra på en rekke områder sikkerhetspolitisk, teknologisk og samfunnsmessig. Forskjellen på FS-07 og tidligere forsvarsstudier er derfor at vi nå ser konturene av en rask nedbygging også av det nye og moderniserte forsvaret, dersom flate budsjetter og dermed fortsatt kjøpekrafttap videreføres. Flate, inflasjonsjusterte forsvarsbudsjetter er med andre ord ensbetydende med en politisk beslutning om styrt nedbygging av Forsvaret over tid. Det ble for øvrig erkjent av Stortinget allerede ved behandlingen av St prop 45 i 2001, der det heter: For det andre synes en gradvis reduksjon av Forsvaret uunngåelig, dersom en forutsetter et vedvarende flatt budsjettnivå.på lang sikt står valget mellom gradvis nedbygging av Forsvaret og gradvis reell økning av forsvarsbudsjettet. Gitt forsvarsstrukturens begrensede størrelse i utgangspunktet, er det min vurdering at det i så fall vil ta år før vi er nede på et nivå som i realiteten innebærer at vi ikke lenger har noen nasjonal ambisjon på forsvarsområdet. Mitt utgangspunkt er likevel at dette ikke vil skje. For å lage en struktur i balanse med dagens budsjettnivå, vil Forsvaret riktignok måtte konsentrere sin virksomhet på langt færre steder enn i dag, og kvitte seg med mellom 10 og 15 av dagens leire og stasjoner. Flytting av en del virksomhet og samling på færre steder har riktignok en viss kostnad i seg selv, men betyr altså store driftsinnsparinger på sikt. Rasjonalisering av basestrukturen er derfor ment å skulle sikre både økonomisk og funksjonell balanse dvs at vi ikke skal bruke mer penger enn vi har, og at basestrukturen ikke skal være større enn den behøver å være i forhold til antall operative fly, fartøyer og hæravdelinger som Forsvaret består av. Dersom man imidlertid sier nei til å legge ned baser, fordi man ønsker å skjerme dem av distriktspolitiske hensyn, må likevel budsjettene holdes. Det betyr bare at vi må spare de samme beløpene ved i stedet å legge ned enda flere operative enheter og dermed svekke den reelle forsvarsevnen ytterligere. I tillegg blir selvfølgelig da den funksjonelle ubalansen enda verre, ved at det blir enda flere overflødige baser i forhold til antall operative avdelinger. Det innebærer åpenbart at vi ved neste korsvei må fremme enda mer drastiske og negative forslag til basenedleggelser enn dem man sa nei til i utgangspunktet. Følgelig er skjerming av overflødige militære anlegg bare å sage av den grenen man selv sitter på, gitt at de økonomiske rammer ikke endres. Likeledes vil vi sammen med andre små nasjoner måtte innlede et flernasjonalt samarbeid på en rekke områder, dersom det skal lykkes oss å beholde en rekke av de kapasitetene vi i realiteten er blitt for små til å opprettholde på nasjonal basis hver for oss. I første omgang har vi for å få til dette gjennomført en omfattende mulighetsstudie med det svenske forsvaret. Får vi politisk tilslutning til den, vil det bety et omfattende samarbeid med Sverige på slike områder som logistikk, trening og øvelser, offisersutdannelse og en rekke andre ting. Avslutningsvis vil vi uansett måtte legge ned noe av dagens operative forsvarsstruktur altså noen av selve kampenhetene. I vurderingen av hvilke kapasiteter som skal beholdes og hvilke vi må kvitte oss med, har vi lagt vekt på flere forhold. De viktigste kriteriene er om den effekt eller våpenvirkning de forskjellige systemer kan levere også kan leveres fra andre plattformer eller om plattformen er unik. Videre om kapasiteten er scenariorobust - dvs om den går igjen i alle eller mange av de scenarier studien har lagt til grunn ut fra E-tjenestens og FFIs vurderinger - og om kapasiteten kan ha stor strategisk og militær-politisk betydning selv i begrenset antall. I tillegg er selvsagt økonomiske vurderinger lagt til grunn hvor viktig en gitt kapasitet er i forhold til alternativ bruk av samme økonomiske ressurs. Det er således ikke noe av det som foreslås tatt ut av strukturen som det ikke egentlig hadde vært ønskelig å beholde, men noe måtte likevel prioriteres ned, dersom strukturen ikke skulle koste mer totalt enn det nivå et budsjett på dagens nivå representerer som et utgangspunkt. Men, aller viktigst, hvis denne nye strukturen skal kunne videreføres og holdes stabil, må budsjettene deretter begynne å følge den eksternt drevne kostnadsveksten. Det er med andre ord ingen løsning å legge på forsvarsbudsjettet med noen hundre millioner, og så videreføre det nivået med inflasjonsjustering. Det gjelder hva enten utgangspunktet er en struktur til 20 mrd eller 40 mrd. Hva utgangspunktet er for et flatt budsjett vil med andre ord bare påvirke hvor lang tid kjøpekrafttapet trenger på å tære bort strukturen. En flat videreføring av et norsk forsvarsbudsjett på dagens nivå vil f eks innebære at en nasjonal forsvarsambisjon vil være nedlagt innenfor levetidsperspektivet til de nye fregattene som nå er anskaffet. Det er derfor viktig å sørge for at det blir både politisk og offentlig aksept for at fremtidige forsvarsbudsjetter må følge kostnadsveksten i forsvarssektoren, dersom det forsvaret vi har igjen ikke skal forsvinne i løpet av et par tiår med merkbare effekter allerede etter 4-6 år. Den utviklingen vi har hatt de siste 15 årene er således ikke bare ødeleggende for Forsvaret, den representerer først og fremst en enorm sløsing med samfunnets ressurser fordi store beløp investeres i materiell, kapasiteter, bygg og anlegg etc som det etter kort tid likevel viser seg at vi ikke har råd til å drifte eller fornye. I tillegg fører den til stadig nye omorganiseringer, flyttinger og innskrenkninger som skaper usikkerhet og frustrasjon for Forsvarets personell, og for mange lokalsamfunn. Fra mitt synspunkt er det derfor av helt avgjørende betydning at vi nå bryter ut av denne onde sirkelen, hva enten vi er opptatt av Forsvaret eller bare bekymrer oss om hvordan samfunnet bruker sine ressurser i sin alminnelighet. Skulle man likevel velge å videreføre et flatt eller synkende budsjett, er det i så fall et helt legitimt politisk valg - selvfølgelig. Forsvaret er ikke til for sin egen fornøyelses skyld, men for å gi politiske myndigheter handlefrihet og sikkerhet i en gitt situasjon. Da er det likevel nødvendig å understreke et viktig poeng: I så fall er det ikke Forsvaret som må greie seg med mindre penger det er staten og i siste instans nasjonen som velger å greie seg med mindre forsvar og mindre sikkerhet. Men det forsvaret våre politiske myndigheter ikke synes de har bruk for eller råd til, trenger selvsagt ikke forsvarssjefen heller. Forsvarssjefens oppgave i denne sammenheng er å sørge for at konsekvensene for landets sikkerhet av ulike politiske valg er tilstrekkelig klarlagt til at også ansvaret for valgene kan plasseres i ettertid. Men hvor mye sikkerhet landet til enhver tid synes er nok - det er og forblir en politisk prioritering opp mot de øvrige samfunnsoppgaver og den verdi vi tillegger andre fellesgoder. Av general Sverre Diesen, Forsvarssjef Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 HØYBUKTMOEN Garnison Sør-Varanger GARNISONEN I PORSANGER RUSTAD/HEGGELIA/SKJOLD/SETERMOEN Stab Hærens styrker Nord-Norge Brigade Nord Combat support service bataljonen (CSS) Sambandsbataljonen Militærpolitikompaniet Altabataljonen Etterretningsbataljonen Artelleribataljonen Sanitetsbataljonen Ingeniørbataljonen RENA LEIR/TERNINGMOEN Stab Hærens styrker Sør Hærens jegerkommando Telemark bataljonen Sanitetskompaniet HRS Artilleribatteriet HRS Ingeniørkompaniet HRS CSS-kompaniet HRS Militærpolititroppen HRS TRADOK Hærens befalsskole Hærens kampsenter Gardeskolen Hæren FS 07 ønsker å videreføre Hærens evne til hurtig deployering både nasjonalt og internasjonalt gjennom opprettelse av en stående bataljon, Altabataljonen, som sammen med Telemarksbataljon vil utgjøre stammen i Hærens brigade. Hæren forlater divisjonskonseptet, og en brigade vil være Hærens øverste mobile landkommando. Garden og Grensevakten videreføres som i dag og Hærens Jegerkommando/Forsvarets spesialkommando styrkes ytterligere i perioden. Flyttingen av Jegerkompaniet til Setermoen, vil medføre nedleggelse av Garnisonen i Porsanger. Utdanningsbataljonene, 2. bataljon og Panserbataljonen, vil ikke bli videreført. HUSEBY LEIR/LINDERUD LEIR Hans Majestet Kongens Garde Transformasjon og doktrinekommandoen (TRADOK) Krigsskolen OPERATIV STRUKTUR: Brigade*; Brigadeledelse og ledelsesavdelinger, 2 manøverbataljoner, taktisk støtte- og logistikkavdelinger HM Kongens Garde Grensevakt Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) *I en brigade inngår: Brigadekommando 2 mekaniserte bataljoner Etterretningsbataljon (ISTARbn) Sambandsbataljon Militærpolitikompani Artilleribataljon Ingeniørbataljon Combat Service Support bataljon (logistikkbataljon) Sanitetsbataljon 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 Sjøforsvaret Det vil ikke bli store endringer i Sjøforsvarets basestruktur i fremtiden. Men FS 07 foreslår å legge ned Olavsvern orlogstasjon i Tromsø, og flytte enkelte av kapasitetene ved Marinejeger kommandoen fra Ramsund til Bergen. Mye av utdanningen i Sjøforsvaret samles i Bergen, ved flytting av rekruttskolen fra Stavanger og befalskolen fra Horten. Kystvakten har blitt betydelig modernisert de siste årene, og videreføres med nye helikopter på fire av fartøyene. Den største endringen i Sjøforsvarets operative struktur er FS 07s forslaget om å legge ned MTB-våpenet. OPERATIV STRUKTUR: 5 Fridtjof Nansen-klasse fregatter med 6 helikopter NH Oksøy /Alta-klasse minejakt/- sveip 6 Ula-klasse undervannsbåter Kystjegerkommando Logistikk-/transportfartøy (Valkyrien, Horten, Tyr) 1 taktisk maritim kommando (NORTG) Minedykkerkommando Marinens jegerkommando Kystvakten; 4 fartøy ytre KV m/ 8 helikopter NH 90, 6 øvrige fartøy ytre KV, 5 fartøy indre KV Utvikling; Fortsatt innfasing av nye fregatter, oppgradering av UVB, oppgradering av mineryddingsfartøyer, oppstart anskaffelse av log/støttefartøyer Oppgradering av mineryddingsfartøyer Erstatte Nordkapp-klassen Videreutvikling KJK (amfibieambisjonen) SORTLAND Kystvakt Nord OLAVSVERN ORLOGSSTASJON TRONDENES/RAMSUND Marinejegerkommandoen Kystjegerkommandoen HAAKONSVERN/BERGEN Kysteskadren Norwegian Task Group Undervannsbåtvåpenet Fragattvåpenet Minevåpenet Logistikkvåpenet Marinens jegervåpen Kystvakt Sør Sjøforsvarets skoler SJØFORSVARETS BEFALSSKOLE KNM HARALD HAARFAGRE Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Luftforsvaret Luftforsvarets fremtidige struktur vil være tilnærmet lik dagens, med reduksjoner innen luftvern og baseforsvar. Samlokaliseringen av kampflyene på Bodø Hovedflystasjon, og endringene innen luftvern og baseforsvar medfører nedleggelse av Ørlandet Hovedfly stasjon. Flyttingen av Luftforsvarets maritime helikopter til Bardufoss flystasjon medfører nedleggelse av Sola flystasjon. Nedleggelsen av Sola medfører at 330- skvadronens ledelse flytter tilbake til Bodø. Opprettelsen av Fellesoperativt hovedkvarter med integrert Luftovervåkning og ledelse (LOS) medfører nedleggelse av CRC Mågerø inkludert Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole og CRC Sørreisa. Rekruttutdannelsen i Luftforsvaret foreslåes flyttet fra KNM Harald Haarfagre til Luftforsvarets Befalskole, Kjevik. Kraftsamlingen ved Bodø HF medfører også flytting av Bakkeoperativ skole fra Rygge flystasjon. CRC REITAN BODØ HOVEDFLYSTASJON 330 skv 331 skv 332 skv 338 skv Luftvern inkl. utdanning Basesett inkl. utdanning CRC SØRREISA BARDUFOSS FLYSTASJON 337 skv 339 skv 334 skv Luftforsvarets flyskole ANDØYA FLYSTASJON 333 skv 330 SKV DETASJEMENT BANAK OPERATIV STRUKTUR: Luftovervåkning og stridsledelse (LOS) F-16 kampfly 18 Bell 412 helikopter P-3 C/N maritime patruljefly DA-20 EK-fly; Falcon Jet 4 transportfly 1 NASAMS Luftvernbatteri Basesett luft Redningstjeneste (14 helikoptere NH 90) Utvikling: Samlokalisering av NASAMS og basesett, ny LOSorganisering og 4 nye transportfly. ØRLANDET HOVEDFLYSTASJON 330 skv detasjement LUFTKRIGSSKOLEN TRONDHEIM 330 DETASJEMENT FLORØ GARDERMOEN FLYSTASJON 335 skv CRC MÅGERØ LUFTFORSVARETS REKRUTTUTDANNING SOLA FLYSTASJON 330 skv detasjement LUFTFORSVARETS SKOLESENTER KJEVIK RYGGE FLYSTASJON 717 skv 720 skv 330 skv detasjement Luftforsvarets utdanningsog kompetansesenter Luftoperativt inspektorat 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 Heimevernet (HV) Heimevernet vil starte en omstilling allerede i 2008, som følge av evalueringen av nåværende struktur i distriktene. FS 07 foreslår å redusere HV fra dagens mann til , samt å redusere antall distrikter fra 13 til 10 (HV-01, HV-07 og HV-17 nedlegges). Som en konsekvens av reduksjonen på mannskaper vil HV kun ha innsats- og forsterkingsstyrker i den nye strukturen. Utdannings virksomheten ved Heimevernets utdanningssenter Værnes og på Garnisonen i Porsanger er foreslått nedlagt. Befals- og soldatbehovet til Heimevernet skal dekkes av forsvarsgrenene eller gjennom egen utdanning ved distriktene og på HV-skolen Dombås, som videreføres. Sjøheimevernet (SHV) reduserer fra fire til to kommandoer (SHVkommando Syd- og Nord-Norge). De to kommandoene opprettes i Bergen og Trondenes. HV-14 Drevjamoen HV-18 Høybuktmoen HV-17 Porsangmoen Sjøheimevernskommando Nord Olavsvern Sjøheimevernskommando Nord-Norge Trondenes HV-16 Bjerkvik OPERATIV STRUKTUR: HV-02 på Lutvann (Oslo, Akershus og Østfold) HV-03 på Heistadmoen (Telemark, Buskerud og Vestfold) HV-05 på Terningmoen HV-08 i Vatneleiren (Rogaland og Agderfylkene) HV-08 på Bergenhus HV-09 på Setnesmoen HV-12 på Værnes HV-14 på Drevjamoen HV-16 på Bjerkvik HV-18 på Høybuktmoen (hele Finnmark) SHV-kommando Syd-Norge på Haakonsvern inkl. utviklings- og utdanningselement. SHV-kommando Nord-Norge på Trondenes. HV-12 Værnes HVs Utdanningssenter Sjøheimevernskommando Trøndelag Værnes HV-11 Setnesmoen Heimevernets skole og kompetansesenter Dombås HV-05 Terningmoen HV-09 Bergenhus Sjøheimevernskommando Sør-Norge Haakonsvern HV-02 Lutvann HV-03 Heistadmoen HV-01 Rygge Sjøheimevernskommando Østlandet HV-08 Vatneleieren HV-07 Kjevik Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 Felles Forsvarets felles avdelinger vil i stor grad bli videreført, men ytterligere tilpasset evnen til å understøtte de operative avdelingene både nasjonalt og internasjonalt. Fellesoperativt Hovedkvarter blir foreslått flyttet til Reitan, Bodø, noe som medfører nedleggelse av det nåværende SOHK på Jåtta, Stavanger og Landsdelskommando Nord-Norge. Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer er foreslått flyttet fra Jørstadmoen til Kolsås, inkludert Forsvarets ingeniørhøgskole. For å styrke dette fagområdet er det foreslått å opprette en generalinspektør for Informasjonsinfrastruktur (GI INI). Som en konsekvens av forsvarsgrenenes omstilling vil en rekke av Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) avdelinger bli berørt, og FLO må tilpasse sine tjenester til den nye strukturen. FLO er i dag lokalisert på 113 steder, og studien ser det som naturlig i omstillingen at FLO også reduserer antall lokaliseringer. Forsvarets Kompetansesenter Logistikk (FKL) er foreslått videreført på Sessvollmoen, under Sjef logistikk, og med ansvaret for alle operative logistikkleveranser fra FLO. Forsvaret reduserer antall skyte- og øvingsfelt, tilpasset den operative strukturen. Dagens allierte treningssenter (ATS) foreslåes nedlagt, og all alliert trening samles i Heggelia garnison. Dagens infrastruktur i Indre-Troms utnyttes til å understøtte Hegglia. JØRSTADMOEN BØMOEN Alliert treningssenter HENGSVATN Skyte og øvingsfelt FELLESOPERATIVT HOVEDKVARTER EVJEMOEN Skyte og øvingsfelt 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 ETTERRETNINGSTJENESTEN Vardø Vadsø Kirkenes HALKAVARRE Skyte- og øvingsfelt ÅSEGARDEN Alliert treningssenter ETTERRETNINGSTJENESTEN Andenes HEGGELIA GARNISON Alliert treningssenter BLÅTIND/MAUKEN Skyte- og øvingsfelt FELLES OPERATIVT HOVEDKVARTER Landsdelskommando Nord-Norge ETTERRETNINGSTJENESTEN Fauske OPERATIVE KAPASITETER: Etterretningstjenesten Felles operativ ledelse Felles logistikk og sanitet* Militærpolitienhet Eksplosivryddeenhet Kapasitet for militære informasjonsoperasjoner Felles NATO-overvåkning (luft og bakke) Utvikling; Satsing på informasjonsinfrastruktur (INI) og nettverksbasert forsvar (NbF). REGIONSFELT ØSTLANDET/RØDSMOEN Skyte- og øvingsfelt HAMAR Vernepliktsverket KJELLER Forsvarets Logistikkorganisasjon SESSVOLLMOEN Forsvarets sanitet Forsvarets kompetansesenter logistikk Forsvarets Militærpoliti--avdeling Forsvarets ammunisjon- og EOD-skole Forsvarets ABC-skole Forsvarets hundeskole Forsvarets logistikkskole Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning *Felles logistikk og sanitet: Transportkontrollenhet (5 MOVCON-grupper) Air Lift Operations Unit (Luftterminalenhet) Cargo Transfer Unit (Havne- og jernbaneterminalenhet) Deployerbare logistikkbaser /Nasjonale støtteelementer Felles landtransportkompani Felles vannrenseenhet Deployerbare kommunikasjonsenheter Forsvarets felles sanitetsstyrker Vertslandstøttebataljon Strategisk luft- og sjøtransport OSLO Forsvarets Logistikkorganisasjon Forsvarets strategiske ledelse Etterretningstjenesten Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste Forsvarets skolesenter KOLSÅS Forsvarets Logistikkorganisasjon Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer Forsvarets Ingeniørhøgskole Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 13

14 kronikk Et styrket forsvar Onsdag 31. oktober forelå Forsvarspolitisk utvalgs innstilling under den lovende tittelen Et styrket forsvar. Tittelen henspeiler på at utvalget ønsker å gi Forsvaret et økonomisk løft i neste planperiode. Det hersker åpenbart fortsatt ubalanse både mellom Forsvarets ressurser og oppgaver og mellom oppgavene og Forsvarets struktur. En videreføring av flate budsjetter på gjeldende budsjettnivå vil i realiteten innebære at Forsvaret bygges ned. Og fortsatt nedbygging av Forsvaret er ikke forenlig med det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og beskytte og fremme nasjonale verdier og interesser. Norges sikkerhetsbehov kan ikke fullt ut dekkes uten hjelp av et militært forsvar. Det inkluderer behovet for å kunne bidra med militære kapasiter til FN og regionale organisasjoner som NATO og EU som et bidrag til å styrke internasjonal rettsorden og trygge internasjonal stabilitet og sikkerhet. Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjon, og dermed også Norges strategiske stilling, utfordres for tida av økende motsetninger og økt konkurranse om ressurser. Både FN og NATO er under press. Det internasjonale konfliktnivået kan komme til å øke som følge av klimaendringene. Utvalget anbefaler derfor å styrke Forsvaret på tre måter. For det første gjennom et økonomisk løft. For det andre gjennom å utnytte mulighetene Forsvaret har til å få mer ut av ressursene. For det tredje gjennom forutsigbare forsvarsbevilgninger. Det økonomiske løftet består av to elementer: Heving av forsvarsbudsjettet til et nivå på minst en milliard kroner over budsjettnivået for 2008 fra og med 2009, og at forsvarsbudsjettet fra og med 2010 hvert år økes med 1,5 prosent ut over konsumprisindeksen. Løftet skal bidra til bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser, og skal i første rekke gå til å gi Hæren bedre utholdenhet. Forsvaret opplever en kostnadsvekst på i størrelsesorden 2 prosent ut over konsumprisindeksen som, dersom den ikke blir kompensert, vil føre til nedbygging av Forsvaret som følge av synkende kjøpekraft. Den siste halve prosenten skal realiseres ved at Forsvaret pålegges å ta ut en årlig effektiviseringsgevinst på minst 0,5 prosent av forsvarsbudsjettet. Utvalget påpeker betydningen av at Forsvaret får forutsigbare økonomiske rammer i form av en forpliktende langtidsplan og årlige tildelinger basert på realistisk budsjettering. Slik forutsigbarhet kan bare skapes gjennom et bredt politisk forlik på tvers av partigrensene. Når det gjelder Forsvarets oppgaver vil utvalget prioritere evne til krisehåndtering, kollektivt forsvar og internasjonale operasjoner. Evne til myndighetsutøvelse videreføres på dagens nivå. Alle oppgavene fordrer en effektiv overvåkings- og etterretningstjeneste. Utvalget peker i den sammenheng på behovet for et nærmere samvirke mellom Forsvarets etterretningstjeneste og politiets sikkerhetstjeneste. Militært forsvar er en helt grunnleggende oppgave som innbyggerne i Norge bør stå sammen om. Prinsippet om allmenn verneplikt bør derfor opprettholdes og videre utvikles basert på at plikten og muligheten til å stå til disposisjon for Forsvaret gjøres lik for kvinner og menn. Verneplikten er sentral for Forsvarets forankring og legitimitet i det norske samfunn og bidrar også til å forme Forsvarets kultur og virksomhet. Sammenliknet med FS-07 ønsker utvalget å styrke Hæren ved å beholde en utdanningsbataljon i tillegg til de to vervede bataljonene forsvarssjefen foreslår. Utvalget mener dessuten at bruk av reserveenheter i Hæren, og i forsvaret for øvrig, bør utredes nærmere. Reserveenheter vil kunne øke utholdenheten i internasjonale operasjoner, gi større evne til nasjonal krisehåndtering og bidra til at Forsvarets investeringer i personell og materiell utnyttes bedre. Utvalget går inn for at Heimevernet skal ha et volum på minimum soldater. Utviklingen av Forsvarets landmilitære kapasitet bør sees i en helhet. For å styrke koordinering, planlegging og ledelse av Forsvarets samlede landstridskapasiteter bør HV og Hæren fram mot år 2020 vurderes samordnet i én felles enhet Landforsvaret. Utvalget støtter forsvarssjefens forslag om å fjerne Skjold klasse MTBer fra Sjøforsvarets struktur, men påpeker at det allerede er investert store summer i fartøyene og at tap av MTB-strukturen også vil innebære tap av den særegne kompetanse og kapasitet til kystnære operasjoner MTBene representerer. Utvalget mener det er viktig å fornye Forsvarets F-16 kampflyflåte fra ca Antall kampfly bør stå i forhold til Luftforsvarets oppgaver men være tilpasset et realistisk driftsnivå. I valget av nye kampfly bør mulighetene for å redusere driftskostnader og effektivisere vedlikehold gjennom flernasjonalt samarbeid tillegges vekt. Utvalget går ikke konkret inn i spørsmålet om lokalisering av Forsvarets virksomhet, men har utformet et sett med retningslinjer for lokalisering der Forsvarets behov er det styrende prinsipp. Utvalget peker i den sammenheng på at militær tilstede værelse gir et håndfast uttrykk for norske interesser og prioriteringer, styrker evnen til å holde oversikt over og operere i et område, og kan sette norske myndigheter bedre i stand til å gripe inn for å ivareta norsk suverenitet og utøve norsk myndighet. Baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet bør derfor opprettholdes både i Sør-Norge og Nord-Norge. Alle beslutninger om å endre Forsvarets basestruktur må bygge på brede og grundige analyser av både sikkerhets politiske forhold, slike som forpliktelsene overfor NATO, og av operative, kompetanse messige og økonomiske forhold. Forsvarspolitisk utvalg har vært sammensatt av representanter for alle de politiske partiene på Stortinget, og av eksperter innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, internasjonale operasjoner, humanitær bistand og samfunnssikkerhet. Både de politiske og de faglige oppnevnte medlemmene representerer hele spekteret i den hjemlige forsvarsdebatten. Det er derfor bemerkelsesverdig at utvalget allikevel, og bare med unntak av noen ganske få dissenser, har maktet å samle seg om et sett med klare og konkrete anbefalinger. Dersom utvalgets innstilling blir fulgt opp vil det føre til et markert taktskifte i den videre utviklingen av Forsvaret og et brudd med budsjettutviklingen de siste femten år. Ettersom utvalgets anbefalinger er forankret i partiene på Stortinget burde muligheten være til stede for å få det til. Den som lever får se. Av Jacob Børresen 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 leserinnlegg Et forsvarsbudsjett til å leve med, men utfordringer på sikt Stoltenberg-regjeringen har lagt fram sitt andre helhetlige stats bud sjett, og dermed er den rødgrønne regjering på rask vei mot målene vi satte oss i regjeringserklæringen i Vi har fokus på velferds tjenes t ene og jeg er stolt over at kommunekassene har fått nesten 21 milliar -d er kroner mer til velferd etter at regjeringen Stoltenberg overtok etter Bondevik II. Også når det gjelder Forsvaret følger Regjeringen opp ved å bevilge 31,5 milliarder kroner til Forsvaret i Dermed videreføres et fortsatt høyt budsjettnivå for Forsvaret. Dette gjør at vi kan videreføre den planlagte omstillingen av Forsvaret, samtidig som Soria Moria-erklæringens ambisjoner for nordområdene og våre forpliktelser overfor FN og NATO følges opp. Som nestleder i Forsvarskomiteen vil jeg likevel understreke at Forsvaret står overfor store utfordringer i årene fremover. Sett i et lengre perspektiv viser de samlede utfordringer på drifts- og investeringssiden at dagens forsvars struktur er for stor sammenlignet med nåværende ressurs tilgang. Dette spørsmålet vil imidlertid bli tatt opp til helhetlig vurder ing i arbeidet med ny langtidsplan for som vil bli lagt frem for Stortinget senvinteren For Arbeiderpartiet er det en sentral målsetting å få et langsiktig samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomiske rammer. I årets budsjett vil vår satsing på nordområdene videreføres. Hærens budsjett styrkes for å styrke forsvarsgrenens evne til å delta i freds- og stabiliseringsopera sjoner i FN- og NATO-regi. Forsvarets spesialkommando/hærens jeger kommando og Marinejegerkommandoen videreføres på samme høye nivå som i dag. I tillegg til nasjonale oppgaver skal Hæren få kapasitet til å støtte internasjonale operasjoner fordelt på to geo grafiske områder. Det foreslås å utvide ordningen med frivillige HV-soldater for å støtte forsvarsgrenenes utenlandsoperasjoner. I Sjøforsvaret blir innfasingen av de nye fregattene og missil torpedo båtene i Skjoldklassen prioritert. Luftforsvaret får litt mindre bevilg ninger til neste år, men aktiviteten til de maritime overvåkningsflyene, redningshelikoptertjenesten og kampflyene prioriteres. Heimevernet får en økning i budsjettet til investering i nytt materiell. Samtidig skal det ikke underslås at 2008-budsjettet vil bli utfordrende, noe som vil kreve stramme prioriteringer for flere avdelinger, ikke minst i Forsvarets logistikkorganisasjon. Mange kunne nok ønske seg mer midler til Forsvaret, men med en reell videreføring av budsjettnivået mener jeg vi har gjort de mange dystre spådommer om at de rødgrønne ville rasere Forsvaret til skamme. Vi må alle ta inn over oss at et nytt og mer sammensatt trusselbilde krever et fleksibelt forsvar med evne til å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Forsvaret må ha tilgjengelig operativt personell til innsats i kriser, konflikt og krig, ute og hjemme. Det skal også ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår territoriale suverenitet. Samtidig må Norge som et rikt land være med å bidra til fred og sikkerhet internasjonalt. Det er derfor av stor betydning at vi fortsatt arbeider aktivt for å videreutvikle Forsvaret og tilpasse det de nye sikkerhets utfordringene vi står overfor. Totalt sett mener jeg dette er et rimelig godt budsjett for Forsvaret som er til å leve med. Men i forhold til vår målsetting om å få et langsiktig samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur, og økonomiske rammer er vi ikke i mål. Stortingsrepresentant Signe Øye, Ap, nestleder Forsvarskomiteen Slå ring om Heimevernet! Ifølge NRK vil forsvarssjefen foreslå ytterligere kutt i Heime vernets mannskapsstyrke fra til Et kutt på mann nå kommer i tillegg til nettopp gjennomførte kutt på mann. Dette betyr i realiteten en reduksjon på 60 % av HVs mannskaps styrke, og det verste av alt er at de siste kuttene kommer før den siste kvalitetsreformen i HV er gjennom ført. Dette vil etter mitt skjønn klart svekke landets forsvarsevne. En slik ytterligere reduksjon av HVs mannskapsstyrke vil føre til at en kun vil få slagkraftige HV-avdelinger i de større byene, og at distrikts-norge i realiteten ble demilitarisert. At en utover landet fortsatt vil ha HV-distrikt og mindre avdel inger, betyr i denne sammenhengen lite militært sett. Kongeriket Norge ligger hvor det ligger, og geografi og topografi har ikke forandret seg siden siste reform. Alt i alt betyr dette en ytterligere sentralisering av Heimevernet og vil selvsagt føre til at lokalkunnskapen svekkes. Heimvernet har hele tiden vært en desentralisert forsvarsorganisasjon som det vil ta lang tid å bygge opp igjen lokalt, hvis det er ønskelig eller nødvendig. Store deler av befalskorpset vil en også miste som følge av denne reduksjonen. At det er noe som helter forsvarsvilje, og at det er behov for at Forsvaret har en folkelig forankring og tilknytning, synes det ikke som om noen har tenkt på. Det er nå viktig med ro rundt Heimevernets organisasjon og styrkeoppsetting. Også derfor må forslaget avvises! Nils Tore Gjerde tidligere befal ved HV-11404/styremedlem Romsdal forsvarsforening Døgnkontinuerlig beredskap Innen 2009 vil vi ha på plass døgnkontinuerlig redningstjeneste på Banak, Bodø, Ørlandet, Florø, Sola og Rygge. Dette betyr at befolkninga langs hele kysten og Innlands-Norge kan føle seg tryggere hvis uhell eller katastrofer skulle ramme dem. I forslaget til statsbudsjett styrker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet redningshelikopterberedskapen med 160 millioner kroner. Dermed er alle fem helikopterbasene på fastlands-norge sikra døgnkontinuerlig tilstedevakt, noe jeg er svært fornøyd med. I tillegg etablerer vi en ny base i Florø. Jeg har som leder i Justiskomiteen arbeidet hardt for likebehandling av folk i nød uansett hvor de bor i landet. Døgnkontinuerlig tilstedevakt betyr i praksis at besetninga som er på vakt bor inne på basen slik at utrykningstida reduseres til et minimum. Fullt utrustede og bemanna helikoptre skal stå klare til utrykning 24 timer i døgnet, året rundt. Med de ekstra bevilga midlene kan reaksjonstida reduseres fra 1 time ned mot 15 minutter fra alarmering skjer til helikoptret er i lufta. Da den rødgrønne regjeringa overtok ansvaret i 2005, var det kun Sola som hadde døgnkontinuerlig redningstjeneste. Vi innførte full tilstedevakt på Banak i fjor, Bodø fra 1. oktober i år, og basene på Ørland og Rygge vil være i full døgnkontinuerlig drift fra neste sommer. I tillegg etableres basen i Florø som skal stå klar innen På to år har altså den rødgrønne regjeringa sikret døgnkontinuerlig drift på alle basene utenom Svalbard. Som jeg tidligere har understreket, så krever en god redningstjeneste ikke bare et godt mannskap, men også et godt flymateriell. Forsvaret har med sine dyktige besetninger drevet redningstjenesten i over tretti år, og de har skapt trygghet for fiskeri- og skipsfartsnæringa, kyst- og innlandsbefolkninga med sine vel 30 år gamle Sea King helikoptre. Det har vært jobbet i mange år for kjøp av nye helikoptre som kan erstatte Sea King en. I Arbeiderpartiet vil vi sikre oss at det anskaffes en helikoptertype som kan redde flest mulig mennesker i en vanskelig situasjon, til en akseptabel pris. Derfor avsto vi fra å benytte oss av Forsvarets opsjon på kjøp av typen NH90 som fremtidens helikopter, og besluttet i stedet å iverksette ny anskaffelsesprosess gjennom en åpen anbudsrunde. Går alt etter planen kan nye redningshelikoptre innfases til våre redningshelikopterbaser i perioden Stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten, Ap, leder Justiskomiteen Folk og Forsvar kontaktblad 15

16 Kvinner i strid Stortinget vedtok i 1984 at kvinner skulle ha like rettigheter som menn til førstegangstjeneste, utdannelse og et yrke i Forsvaret, riktignok uten verneplikt. Det var et gjennombrudd og en seier for det lovfestede prinsippet om ikke-diskriminering. Veien dit hadde vært en eneste lang kamp mot inngrodde holdninger og uvitenhet om krigens virkelighet. Tjue år senere er det fremdeles tungt å rekruttere, integrere og beholde kvinnene i Forsvaret. Årsakene til dette blir livlig debattert. Her skal vi kaste et blikk tilbake. Det første slaget om kvinner i uniform sto allerede rett etter krigen, da Forsvarets ledelse under forsvarsminister Jens Chr. Hauge startet opp utdannelse for kvinner i sambands tjeneste blant annet for innsettelse i Tysklandsbrigaden. Forsvaret trakk på erfaringene fra England under krigen, da kvinnene hadde verneplikt. Rundt 500 kvinner tjenestegjorde som K-soldater. I tillegg ble rundt 450 kvinner knyttet til Polititroppene i Sverige som sykepleiere, hjelpepleiere og lotter. I det sivile Hjemme-Norge var mot standen likevel massiv fra mennene på Stortinget, fra anti-forsvarskvinner på venstrevingen og kjønnsrollekonservative kvinner fra hele spekteret av politiske oppfatninger. De sto på benkene og skrek, har Jens Chr. Hauge fortalt. Stortinget spikret igjen lokket for regulær militær tjeneste, også på frivillig basis, helt frem til 70-årene. Til gjengjeld bølget diskusjonen og striden videre om ulike former for kvinners tjeneste i og for totalforsvaret, med eller uten uniform. Saken tok en helt ny vending i 1970-årene, da de gamle kvinnesaksorganisasjonen, som Norske Kvinners Nasjonalråd og Kvinnesaksforeningen, fikk forsterkninger av hovedsakelig radikaliserte nyfeminister i kampen mot gamle kjønnsroller og for likestilling og ikke-diskriminering. Generelt kan vi si at den viktigste drivkraften bak likestilling i Forsvaret var kvinneinspektørene fra de fire forsvarsgrenene. Først samlet i Forsvarets Kvinnenemnd, og fra 1977 i Forsvarets Kvinneråd, da supplert med representanter fra Kvinners Frivillige Bered - skap KFB), Norges Lotteforbund og Sivilforsvaret. Uten forkleinelse for de mange andre, må det være lov å fremheve Elisabeth Sveri, mangeårig kvinneinspektør i Hæren. Gjennom en kvinnealder sto hun på for kvinnene; pågående, uredd og utrettelig. Når spørsmålet gjaldt likestilling, var motstanden i Forsvaret bastant. Den har vært forbausende slitesterk helt frem til det siste. Antiforsvarskvinner på venstresiden skrubbet så godt de kunne. Politikerne fra alle partier ble bundet opp av likestillingslovens prinsipp om ikke-diskriminering, men uten den helt store begeistring. Nygaardsutvalget av 1970 avga sin innstilling om kvinners tjeneste i Folk og Forsvar kontaktblad

17 Anbefalingene, som ikke tok høyde for reell likestilling, gikk ut på dato før Forsvarsdepartementet klarte å arbeide seg gjennom alle de kryssende hensyn og interesser. Antakeligvis under trykk fra Apregjeringen som arbeidet med Likestillingsloven, skar forsvarsminister Alv Jacob Fostervoll gjennom med Stortingsmeldingen nr. 62, Han gjorde rent bord. Kvinner skulle ha samme rett til tjeneste i Forsvaret, men uten verneplikt og viktigst kvinner skulle ikke gjøre stridende tjeneste. Der gikk tålegrensen. Hele forsvarskomiteen sluttet seg til dette, også Arne Kielland fra SV, som ble saksordfører. Støtten i Stortinget for øvrig var overbevisende, fra alle partier bortsett fra SV, med representanter som Berit Ås og Torild Skard, og noen fra venstrevingen i Ap, som Grete Knudsen. Det mest interessante i dette er imidlertid at flere reagerte på begrensningene i tjenesten. Det gjaldt for eksempel Aps Liv Stubberud og Per Utsi, Venstres Hans Hammond Rossback og Fremskrittspartiets Erling Erland. Det var likevel høyremannen Paul Thyness som klarest påpekte det meningsløse og ugjennomførbare skillet mellom stridende og ikke-stridende tjeneste. Partifellen Gunnar Johnsen varslet omkamp. Men treghetsmotstanden i Forsvaret fortsatte. Situasjonen var egentlig uholdbar. Omsatt i praksis var dette halvhetsfuskeri meget vanskelig å gjennomføre, noe som først og fremst ble fanget opp i Forsvarets kvinneråd. Kvinnerådet var nå fullt ut kontrollert av Forsvarets Overkommando, men det forhindret ikke at det ble stormfulle møter i et slags avmektighetens raseri. De kvinnelige medlemmene, militære som sivile inkludert den nye likestillingskonsulenten i Forsvarsdepartementet, tok sin frustrasjon med seg ut av Pentagon. Slik ble det en form for osmose mellom Forsvarets Kvinneråd og det sivile samfunn. Kvinneorganisasjonene kom for alvor på banen fattet Landsmøtet i Norske Kvinners I Nasjonalråd (NKN), med deltakelse av 21 landsomfattende kvinneorganisasjoner og 24 lokale kvinneråd, en enstemmig resolusjon om kvinners fulle rettigheter og plikter (igjen uten verneplikt). I mellomtiden hadde Aps Åse Solberg Iversen fremmet et forslag i Stortinget om et nytt utvalg. Sundgottutvalget ble imidlertid ikke opprettet før på tampen av Aps regjeringstid i 1981, og avga sin innstilling i august Da var det blitt en borgerlig regjering under statsminister Kåre Willoch. Høyrekvinnenes landsstyre støttet forslagene i januar 1983, og KFB avga en entydig uttalelse i Denne støtten fra brede kvinneorganisasjoner med en enorm total medlemsmasse viste også at dette var et spørsmål om likestillingsprinsipper. Det var noe som måtte gjennomføres uavhengig av Forsvarets egne behov eller ønsker. Da bøyde forsvarssjefen, Svend Hauge, av. Så vidt vites, var det forsvarsminister Anders Sjaastad fra Høyre som ba forsvarssjefen om hans syn på kvinner i stridende tjeneste. I sitt svarbrev uttalte Hauge at han ikke kan se noen motforestillinger. Kopi av brevet fant vei til Kvinnerådet der KFBs representant da var stortingsrepresentant for Høyre. Med dette brevet, som ble fordelt til kvinner fra de andre partiene, blant annet Ambjørg Sælthun fra Krf og noen likesinnede menn, ble motstanden hos sentrale forsvarspolitikere fra alle partier nedkjempet. Det var en historisk dag i Høyres gruppe da Jo Benkow, Thor Knudsen, og Per Hysing Dahl fikk gruppens tilslutning til full likestilling på tross av Kåre Willochs sterke motforestillinger. Slikt var sjelden kost. Forsvarskomiteen gikk samlet inn for full likestilling i Forsvaret i sin innstilling av 29. mai Løpet var kjørt for de formelle rettighetene. Gapet mellom teori og praksis har imidlertid vært stort. KFB spurte på Kvinneforum i 1988 om Forsvaret var mannssamfunnets siste skanse. Svaret i dag er fremdeles ja og denne skansen er ikke lett å innta hva enn politikerene måtte mene om det. Av Grethe Værnø Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 Dra til sjøs, for et skip Raskere, råere og bedre. Nye KNM «Skjold» er i gang med sjøtestene, og lovordene hagler. - Dette er noe av det frekkeste som er bygget. Noen gang, sier skipssjef Marius Resberg Olsen til Forsvarsnett. KNM «Skjold», som er verdens raskeste krigsskip, ble sjøsatt i Siden har skipet vært gjennom en rekke tester, oppvisninger og demonstrasjoner, før det var tilbake på verftet i Mandal senhøsten Forsvarets Innsatsstyrke CIMIC CIMIC Support Unit (CSU) skal kunne bidra i operasjoner fra høyintensitets krigføring, overgang til stabiliserende oppgaver, fredsbevarende operasjoner og sivil krise og katastrofehåndtering. Nå kan offiserer søke beredskapskontrakt i styrken. Sivilt-militært samarbeid er en viktig del av den helhetlige måten avdelingene løser sine oppdrag. Beredskapsavdelingen CSU skal støtte høyere sjef i å nå sine mål både i forhold til arbeidet i stab og ved avdelingene ute i felt, CSU skal også kunne støtte ledelsen med selvstendige oppdrag. Resultater fra Vernepliktsundersøkelsen 2007 Vernepliktsundersøkelsen gjennomføres hvert år, og er delt opp i tre deler. Del 1 tar for seg ungdom som er inne til sesjon, del 2 tar for seg de som er inne til førstegangs tjeneste, og del 3 tar for seg dem som har dimittert i løpet av de siste 6 månedene. Samhold, trivsel og lærerik og meningsfull tjeneste er noen av grunnene til hvorfor en stor del av de som svarte på undersøkelsen, er positive til Forsvaret. Velferdstilbudet trekkes frem som en viktig årsak til den gode trivselen blant soldatene. Ny Generalinspektør for Informasjonsinfrastruktur (GI INI) Generalmajor Arnfinn Løvbukten er utpekt som generalinspektør for Informasjonsinfrastruktur. GI INI skal ha et helhetlig fokus på hvordan Forsvaret skal moderniseres. Klarere definert kan vi si at INI er kombinasjonen av informasjonssystemer, informasjonsbehandling og kommunikasjonsløsninger. Kort oppsummert kan man si at INI omfatter både: Utstyr, informasjon, applikasjoner og programvare, nettverksstandarder og transmisjonskoder, funksjoner, inkludert personell for drift og operasjoner av INI. Hærens befalsskole støtter skilandslaget Motivasjon og teamledelse er viktige ingredienser ved Hærens befalsskole. Det vet også sivile å benytte seg av. Sesongens første barmarkssamling for kvinnelandslaget i langrenn ble i september lagt til Rena leir. Innimellom tøffe treningsøkter i militære omgivelser fikk langrennsløperne et populært avbrekk fra den vante treningen. NATO toppmøte i Nederland NATOs forsvarspolitikere var samlet til toppmøte i Noordwijk, Nederland oktober og høyest på agendaen var utfordringene i Afghanistan. NATO har utfordringer i forhold til å dekke tilstrekkelige styrkebidrag, og i forhold til nasjonale reservasjoner i løsningen av ISAFs mandat, for å stabilisere landet. NATOs forsvarsministere diskuterte også endringer i NATO Responce Force (NRF) og fremtidens NRF vil være noe mindre en dagens styrke på mannskaper. NRF skal også i fremtiden være en hurtig utryknings styrke med svært kort respons tid (10 dager), men reduksjoner i størrelsen vil frigjøre kapasiteter til pågående NATO operasjoner. Under NATO-Russland rådets møte deltok Russlands forsvarsminister Anatoly Serdyukov, og hovedtema i dette forumet var USAs rakettskjold-planer med anlegg i både Polen og Tsjekkia. 18 Folk og Forsvar kontaktblad

19 KNM Karmøy klar for NATO Etter lang tid med forberedelser og opprustning, drar minefartøyet KNM Karmøy ut på NATO-oppdrag. 10. oktober satte KNM Karmøy kursen sørover for å være en del av NATOs stående minerydderstyrke. (SNMCMG1) Fartøyet vil være en del av denne styrken i to måneder. Først går turen til Normandie, der fartøyet skal rydde sprengstoff i tre uker. Dette er gammelt sprengstoff som ikke er farlig så lenge det ligger på bunn, men som kan bli farlig for fiskere hvis det setter seg i garn og lignende. Hva skal vi gjøre i Sudan? Norge og Sverige skal sende en ingeniør styrke på ca. 400 soldater til Darfur i Sudan på nyåret. Som en del av FNs hybrid operasjon UNAMID skal soldater og politi sendes inn i Darfur for å få slutt konflikten. Mange har stilt spørsmålet Hva går ingeniørenes oppdrag ut på? Her er svaret: Bygge leirer for FN, tilrettelegge infrastruktur som logistikkområder, reparere og bygge veier, broer og lignende, rett og slett anleggsarbeid. Målsetningen for oppdraget er å bidra til varig stabilitet i det sentrale Afrika. Toppmøte holdt i Tromsø oktober gjennomførte NATO en av de største konferansene sammen med sine partnere i Tromsø. Partnernasjonene er utrolig viktige for NATO, forteller general Lance Smith. Hovedtemaet for konferansen var NATOs partnere og deres samarbeid. Allerede i 1994 startet NATO opp med programmet Partnerskap for fred, der 23 nasjoner utenom NATO deltar. Dette programmet er viktig for alliansen, ikke bare fordi den gir innblikk i strategisk viktige områder, men også fordi man utveksler erfaringer. Nye fartøy til Kystvakten i Barentshav-klassen Fartøyene i Barentshavklassen bygges etter spesifikasjoner fra Kystvakten. I utformingen av fartøyet er det lagt stor vekt på Kystvaktens behov og alle de oppgaver Kystvakten utfører for andre etater, som Fiskeridirektoratet og Kystverket. De tre fartøyene i klassen vil hete KV Sortland, KV Bergen og KV Barentshav. Skroget til Barentshav-klassen bygger på et kjent og velprøvd design, fiskefartøyet Libas. Skroget er designet slik at det oppnår lav motstand gjennom vannet og trenger således liten maskinkraft og energi for å oppnå fart. Det er også satt krav til rasjonell og lett drift. Fartøyet er tenkt drevet med ca 20 personer hvorav 12 er menige soldater på førstegangtjeneste. KV Barentshav skal stasjoneres i Nord-Norge og skal inngå som et supplement til den statlige slepeberedskapen. Skroget bygges ved et lite verft i Romania og vil bli slept hjem til Myklebust verft på Møre for utrustning ved årsskifte. Etter planen skal fartøyet være ferdig i mai Fartøyene er innleid til Kystvakten for 15 år fra Remøy Management. Rederiet har operert fartøy (KV Stålbas) i Kystvakten i over 25 år. Åpner senter på FN-dagen I forbindelse med FN-dagen 24. oktober åpnet FN-veteranenes landsforbund et informasjons senter på St. Hanshaugen i Oslo. Dette blir på mange måter forbundets utstillingsvindu mot det sivile samfunn, fastslår Dag Rydmark, informasjonssjef ved FN-veteranenes landsforbund (FNVLF). Øver mot datatrussler Forsvarets sikkerhetsavdeling på Jørstad moen arranger øvelsen Cold Matrix 2007 for å trene på forsvar mot data-angrep. Cyber-angrep er angrep på datasystemer der inntrengeren enten får tak i viktig informasjon, forandrer på informasjonen eller rett og slett slår ut hele systemet. Overvåkning høyt over havet Fredag 19. oktober ble radaranlegget på fjellet Njunis i Dividalen i indre Troms overlevert til Forsvaret og Forsvarsbygg. Anlegget som ligger 1720 meter over havet, overgår alle andre radarstasjoner i Norge. Radarnavnet Sindre kommer av silo, nedsenkbar, dekkbar radarenhet, det vil si at radaren kan trekkest ned i en silo slik at den blir dekket og dermed skjermet. Dette letter også vedlikehold. Det tar omtrent femten sekunder å trekke radaren ned i siloen. Radaren er den mest moderne radaren som overvåker Norge sitt luftrom. Radaren på Nunjis er den siste av de tre Sindreradarene som er blitt levert til Forsvaret. Kilde: Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 19

20 USAs utfo Foto: Staale Granli Washington D.C.: Ett år før presidentvalget står USA foran flere store politiske utfordringer. Krigen i Irak har kostet mange amerikanske soldater livet, og motstanden mot å forsette krigen vokser i hjemlandet. I Pentagon medgir man at man ikke vet hva den beste løsningen på konflikten egentlig er. I tillegg har president George W. Bush uttalt at problemene med Iran skal løses før han går av om et drøyt år. Iran er en torn i øyet på president George Bush. Hans uttalelse i fjor høst om at Iran aldri skal få bli atomvåpenmakt, og at han senere sa at han skal løse uenigheten med landet innen han går av som president, er sterke indikasjoner på at noe kommer til å skje relativt fort. Det bekrefter også signalene som kommer fra Washington. USA har allerede utplassert både fly og båter i Den persiske gulf, der de for tiden driver militærøvelser rett utenfor iransk farvann. Irans stormaktambisjoner Dette er fakta: Iran har et atomprogram. Hvor langt de har kommet i prosessen med å ferdiggjøre det, er på dette tidspunktet uvisst. Det samme er påstandene om at programmet bare skal brukes i fredelig øyemed. FN har inspektører i landet, men disse har heller ikke klart verken å bekrefte eller å avkrefte hva atomprogrammet skal brukes til. Presidenten i Iran; Mahmoud Ahmadinejad nyter stor og stadig økende popularitet i hjemlandet. Han har det siste året bevisst knyttet allianser med sjiamuslimer både i Afghanistan, Irak og Libanon. Presidenten har ambisjoner på Irans vegne, og ønsker seg en sentral plass i regionen Midtøsten. Enkelte hevder at Ahmadinejad for tiden holder på med to ting; han bygger en atombombe og et imperium. Iran er OPECs nest største oljeprodusent, og er i besittelse av 19 prosent av verdens oppdagede oljereserver. I tillegg sitter landet på verdens nest største naturgassreserver etter Russland. Dette aspektet gjør det uattraktivt for verden å komme i en stor konflikt med Iran. Religion og politikk President Ahmadinejad er svært konservativ. Da han ble valgt til president i 2005, startet en snuoperasjon i Iran etter noen år med større reformvennlighet. Iran er det eneste landet i verden som har sjiaislam som statsreligion, og landets øverste leder er i praksis ayatollah Khamenei. Han kan alene erklære krig. Presidenten må rådføre seg med Khamenei i saker som angår hans ansvarsområder; etterretningen, sikkerhet og militæret. I Iran har man noe som kalles Vokternes Råd. I tillegg til at de 12 rådsmedlemmene godkjenner alle presidentkandidater samt alle som ønsker en plass i parlamentet, er deres viktigste oppgave å vurdere om tolkningen av grunnloven som blir brukt i politikken, samt lovforslag, er i tråd med Sharia-loven. Sharia er islams hellige lov. Dette skaper en blanding av religion og politikk, som i stor grad er uforståelig for vestlige demokratier, og det kommer blant annet til syne i det strenge synet på kvinner og utroskap. Fortsatt er det vanlig å steine mennesker som skal straffes for noe, og det ender ofte med døden. USAs interesser Ahmadinejads stormaktsplaner passer svært dårlig sammen med det bildet USA gjerne vil få på plass i Midtøsten. Hvis Iran skulle få tilgang på atomvåpen vil ikke minst Israel, en nær venn av USA, i aller høyeste grad føle seg truet. Amerikanernes problem er først og fremst at invasjonen, og den påfølgende krigen i Irak, har kostet USA dyrt både i form av menneskeliv og støtte i eget hjemland. En ny invasjon på bakken er derfor utenkelig for øyeblikket, men samtidig spørs det hvor langt Iran kan gå før amerikanerne føler at nok er nok. Fly og båter er allerede på plass i Gulfen under påskudd av militærøvelse, men sannsynligvis like fullt for å vise amerikansk tilstedeværelse i området. I sommer ble Den iranske revolusjonsgarden oppført på USAs liste over terrororganisasjoner, noe som i seg selv er spesielt. I Washington D.C. sendes det på direkte spørsmål ut signaler om at USA har helt klare planer om å foreta seg noe i nær fremtid. I første omgang kan det bli snakk om strategisk bombing av viktige installasjoner. USA har problemer i Irak. Paradoksalt nok er amerikanerne i landet som et ledd i kampen mot terror. Per i dag er Irak det landet i verden med flest terrororganisasjoner nærmere bestemt over 100, og nye dukker stadig opp. I Pentagon kan man per i dag ikke svare på hva som på sikt vil være den beste løsningen i Irak; om man skal trekke seg ut eller om man skal bli i landet. Situasjonen oppleves som svært vanskelig, også for de amerikanske soldatene som jobber midt oppe i den kompliserte situasjonen. Krise tvinger frem fred? Situasjonen med Iran lammer nå resten av Midtøsten. Det siste året har Israel/Palestinakonflikten havnet litt i skyggen av den trusselen Iran etter hvert har blitt. Spesielt Israel føler dette sterkt, men også arabiske land har satt til side egne problemer og holder pusten for å se hva som skjer. Etter at Hamas og Fatah en periode prøvde å få en koalisjonsregjering til å fungere, er nå situasjonen igjen ustabil. I dag styrer Fatah Vestbredden, mens Hamas har kontroll over Gaza. Det er i utgangspunktet ingenting som tilsier at freden er nærmere enn tideligere. Likevel hevder enkelte eksperter at Irans truende skygge kan tvinge andre konflikter i regionen til nå å bli løst på fredelig måte. Men 20 Folk og Forsvar kontaktblad

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner NAVN Andøya Flystasjon Andøya Flystasjon FLO/LUFT/ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO/AMMO/ANDØYA x FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA Flo/D/PRE N/Setermoen Panserbataljonen

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon Forsvarssjefen I løpet av de siste 15 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar.

Detaljer

Stillinger tillagt rett til bolig

Stillinger tillagt rett til bolig Stillinger tillagt rett til bolig 010100-01.01-005 FD/ FD-LED/ FD I BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.02-005 FD/ FD-LED/ FD II BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.03.02-005 FD/ FD-LED/ FD III/ OPERASJONS

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD Forsvarssjefens forord Side 3 Forsvarsstudie 07 forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2.

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2. sentrale rammefaktorer 14 2.1 Forsvarets oppgaver

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 2 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Innst. S. nr. 318 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 48 (2007 2008) Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 388 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 73 S (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Et forsvar for vår tid Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

DET NYE FORSVARET MFU

DET NYE FORSVARET MFU DET NYE FORSVARET MFU ET SAMMENDRAG AV FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003 FORSVARSSJEF SIGURD FRISVOLD ET TIDSRIKTIG FORSVAR FOR NASJONAL SIKKERHET OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT Den militærfaglige

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen VERDIER VERD Å VERNE Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Mine damer og herrer, kjære

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. februar 2005 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Fremtidens Heimevern Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 7 1 Hovedmål

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

BODØ HOVEDFLYSTASJON

BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ KOMMUNE Befolkning ca. 45 000 Fikk bystatus i 1816 Totalareal 1385 km2 Rikt kultur- og fritidstilbud Verdens tetteste havørnbestand Trafikalt knutepunkt i Nord-Norge 70 fjelltopper

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 1 av 5 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Rammeavtale- Kjøp av treningssko, Sandaler og badesko til Forsvaret Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 2

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid Prop. 73 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Innledning status og hovedprioriteringer... 7 1.1 Forsvarets rolle og funksjon... 7 1.2 En ny planprosess... 8

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 3 1 Forsvarssjefens forord Forsvarets fremste oppgave er å sikre Norges suverenitet, rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgaven stilles store samfunnsressurser til

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011. Forsvarsbygg utvikling nord. Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13

Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011. Forsvarsbygg utvikling nord. Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13 Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011 Forsvarsbygg utvikling nord Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13 Forsvarsbygg utvikling nord Planlegger, utvikler og leder bygging av ca hundre små og store

Detaljer

Fakta om Forsvaret 2008

Fakta om Forsvaret 2008 Fakta om Forsvaret 2008 Fakta om Forsvaret 2008 2 Innhold Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk 4 1. Sikkerhetspolitiske mål 5 Forsvarspolitiske mål 5 2. Forsvarets oppgaver 6 3. Regjeringens fokusområder

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015 Vår saksbehandler: Torbjørn Bongo Kopi til: [Navn Navnesen] Vår referanse: [xxx] Tidligere referanse: [xxx] Sted, dato Oslo, 14.09.2015 Tidligere dato Til Forsvarssjefen Kopi til Internt Intern kopi til

Detaljer

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Arbeidsdokument av 8. mars 2011 rev. 3683 Jagerflybase Joachim Rønnevik KT/1543/2011 Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Innhold 1. Bakgrunn og problemstilling... 2 2.

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold HVA VI VIL OG HVOR VI SKAL: MÅL OG PRIORITERINGER FOR FORSVARSPOLITIKKEN I 2003 Innledning Deres Majestet, generaler

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Legolandsbyen på Setermoen - 2012. Forsvarsbygg utvikling nord. Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013. Pr 28.5.13

Legolandsbyen på Setermoen - 2012. Forsvarsbygg utvikling nord. Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013. Pr 28.5.13 Legolandsbyen på Setermoen - 2012 Forsvarsbygg utvikling nord Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013 Pr 28.5.13 GSV: Kjøkken- messebygg Høybuktmoen, ferdig 2011 Bygget for spesialisering og helhet Ca 1500

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Innlegg VA-dagene 2013 v/ Jon Foss leder kommunaltekniske tjenester Ørland kommune ØRLAND KOMMUNE Ny tidsregning på Ørland startet

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Fakta om For svaret 2013

Fakta om For svaret 2013 Fakta om For svaret 2013 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk Sikkerhetspolitiske mål 2 Forsvarspolitiske mål 3 Forsvarets oppgaver 4 Regjeringens hovedprioriteringer 5 Internasjonalt samarbeid 6 Totalforsvaret

Detaljer

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport 2013 FORSVARETS ÅRSRAPPORT 2013 OVERSIKTf Innhold Forsvarets årsrapport LOKASJONER Hovedtall 002 Forsvarssjefens innledning 004 Forsvarets ledelse 008

Detaljer

FolkogforsVar Nr. 5 2012

FolkogforsVar Nr. 5 2012 FolkogforsVar Nr. 5 2012 Forsvarets fire neste år innhold Kjære leser De siste 10 årene har mye av fokus i Det norske Forsvaret, og særlig Hæren, vært på oppdraget i Afghanistan. Belastningen på personellet

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Rammeavtale skadedyrbekjempelse

Rammeavtale skadedyrbekjempelse Rammeavtale skadedyrbekjempelse Generell Informasjon Versjon 3 Url http://com.mercell.com/permalink/32462605.aspx Ekstern anbuds referanse ID 201100882 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Dato for offentliggjørelse

Detaljer

Status og utfordringer i Forsvaret

Status og utfordringer i Forsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. desember 2003 ved General Sigurd Frisvold Forsvarssjef Status og utfordringer i Forsvaret Foredraget omhandler også Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU),

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

ved Forsvarssjef general Sverre Diesen

ved Forsvarssjef general Sverre Diesen Foredrag i Oslo Militære Samfund 28. november 2005 ved Forsvarssjef general Sverre Diesen MODERNISERINGEN AV FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER Innledning Selv om Regjeringens omstillingsmål for perioden

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråd Møtested: Sortland hotell, Møterom 01 Dato: 27.11.2015 Tidspunkt: 10:00-13:30 Saker til behandling: 019/15-024/15 Tilstede faste medlemmer:

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Forsvarssjefens forord

Forsvarssjefens forord Forsvarets årsrapport 2010 2 Forsvarssjefens forord For alt vi er og alt vi har Forsvaret skal beskytte de verdier samfunnet vårt bygger på og de verdier vi råder over. Vi forvalter store ressurser og

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet:

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet: Foredrag i Sjømilitært Forum 290212 Kapt.lt. Jens Ch. Mikkelsen Mine damer og herrer Først la meg takke for invitasjonen, introduksjonen og denne muligheten til å fortelle litt om Sjøheimevernet i dag

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008 En samlet vurdering Forsvarsdepartementet 24. september 2009 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag

Detaljer

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget

Detaljer

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005 Side 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 10. januar 2005-01-11 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold Foto: stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Vilje til å endre evne til å forsvare 1905

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

OMSTILLINGEN AV FORSVARET

OMSTILLINGEN AV FORSVARET Foredrag i Oslo Militære Samfund 15. oktober 2001 ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold OMSTILLINGEN AV FORSVARET Innledning Etter å ha mottatt iverksettingsbrevet fra Forsvarsministeren har Forsvaret

Detaljer

HEIMEVERNET I OMSTILLING

HEIMEVERNET I OMSTILLING Foredrag i Oslo Militære Samfund 21. oktober 2002 ved Generalinspektør for Heimevernet Generalmajor Odd Frøise Tangen HEIMEVERNET I OMSTILLING Stortingsbehandling av prop 45 (2000-01) 13-14 juni 01 og

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005)

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innst. S. nr. 137 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Grethe

Detaljer

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse Foredrag ved politisk rådgiver Kathrine Raadim torsdag 5. mai 2011. Innledning Først og fremst vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit i dag, og med det muligheten

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Journaldato: 16.10.2012, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype: I,U,X,N, Status: J - Journalført. Dok.dato: 16.10.2012

Journaldato: 16.10.2012, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype: I,U,X,N, Status: J - Journalført. Dok.dato: 16.10.2012 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype:,U,X,N, Status: J - Journalført 07.11.2012 nnhold: Søknad og CV - Serviceleder renhold markedsområde Oslo

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer