Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie Kortversjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon"

Transkript

1 Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon

2 Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret i et 20-årsperspektiv, og er utarbeidet innenfor rammen av overordnede sikkerhetspolitiske rammer. Studien utgjør det fagmilitære råd til Regjeringen i forbindelse med fremleggingen av en ny langtidsproposisjon for Stortinget våren Den legger derfor særlig vekt på perioden Forsvarsstudiens forslag til forsvarsstruktur tar utgangspunkt i Norges sikkerhetspolitiske og strategiske stilling, og de utfordringer vi står overfor i våre egne nærområder. Noen av disse utfordringene må vi som en suveren stat kunne mestre alene. Stilt overfor en trussel om omfattende militær aggresjon fra en annen stat vil vi imidlertid raskt bli avhengige av alliert hjelp. Allianseavhengigheten må derfor gjenspeiles i Forsvarets utforming, og dette er reflektert i studiens forslag til forsvarsstruktur. Dermed har strukturen også de kvaliteter som best setter oss i stand til å løse den siste av Forsvarets dimensjonerende oppgaver, nemlig å delta sammen med våre allierte i internasjonale operasjoner andre steder i verden. Dersom denne strukturen skal kunne vedlikeholdes, må forsvarsbudsjettene fremover følge den eksternt drevne kostnadsveksten i sektoren på ca 2 % per år utover konsumprisindeksen. Hvis ikke, vil strukturen forvitre fortløpende som følge av stadig synkende kjøpekraft. Som følge av dette står Forsvaret på mange måter ved en skillevei. Forsvarsstudien drøfter derfor inngående konsekvensene av ulike økonomiske utviklingsretninger. Denne kortversjonen av FS 07 er laget for at flest mulig skal få anledning til å sette seg inn i hovedproblemstillingene knyttet til spørsmålet om et fremtidig norsk forsvar. INNLEDNING Forsvaret er betydelig modernisert det siste årene. I denne perioden er forsvarsstrukturen gradvis blitt mindre, men moderniseringen har bidratt til å gjøre Forsvarets operative evne mer relevant for nye utfordringer. Forsvaret har utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar til å bli et fleksibelt redskap for å håndtere et langt bredere trusselbilde. Fornyelsen av strukturen og de store personell- og ledelsesreformene har utvilsomt brakt Forsvaret på rett vei. Denne utviklingen må fortsette, fordi Forsvaret fremdeles står overfor betydelige utfordringer knyttet til forholdet mellom oppgaver, aktivitetsnivå, struktur og budsjetter. Målet med Forsvarsstudie 07 (FS 07) har vært å videreutvikle Forsvaret som et relevant og fleksibelt militært virkemiddel for myndighetene innenfor en gitt økonomisk planforutsetning. Studien har arbeidet innenfor de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer, spesielt Forsvarets oppgaver som er vedtatt av Stortinget. Forsvarets evne til å håndtere viktige nasjonale oppgaver, utfordringer i nordområdene, samt evne til å bidra relevant til operasjoner i regi av NATO og FN, har stått sentralt i studiens arbeid. Studien har videre lagt betydelig vekt på utvikling av kompetanse- og personellområdet for å ivareta de ansatte og Forsvarets behov. De politiske myndighetene og samfunnet har en berettiget forventning om at Forsvaret skal holde sine budsjetter og anvende ressursene til det beste for fellesskapet. Utgangspunktet for studien har derfor vært å presentere anbefalinger som gjenspeiler en nøktern optimistisk forventning til den fremtidige budsjettutviklingen, og en forsvarsstruktur som er bærekraftig over tid. Studiens anbefalte forsvarsstruktur vil i hovedtrekk være på plass først ved utgangen av Dette skyldes blant annet økonomiske rammer, organisasjonens gjennomføringsevne med hensyn til materiellprosjekter og prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) og tiden det tar å videreutvikle personellstrukturen i ønsket retning. For å kunne nå målsetningene for 2016, er også utvikingen mot og målbildet 2012 beskrevet. I tillegg gis en overordnet beskrivelse av Forsvarets utvikling frem mot 2028.

3 Side 4 Forsvarsstudie 07 GRUNNLAGET FOR FORSVARETS VIDERE UTVIKLING Side 5 Forsvarsstudie 07 av relevante militære kapasiteter som raskt kan settes inn ved behov. En eventuell militær konflikt i Norge eller norske nærområder vil i overskuelig fremtid være veldig forskjellig fra den type angrep det ble planlagt for under den kalde krigen. Det dreier seg ikke lenger om massiv invasjon for å annektere store norske områder innenfor rammen av en europeisk storkrig. I dag kan det i stedet dreie seg om isolert og begrenset bruk av makt for å presse regjeringen til å endre kurs i et politisk stridsspørsmål eller bøye seg for konkrete krav. Den militære trussel eller utfordring som Forsvaret må kunne møte har således en annen karakter enn før. Da er det behov for fleksible styrker som kan klargjøres raskt og forflytte seg til et aktuelt område. Det krever igjen at befal og vervede er godt trent, og at materiellet er klart. FS 07 legger derfor opp til en nøktern teknologisk standard ved materiell messig fornyelse av strukturen. Utviklingen av fremtidige kapasiteter henger nøye sammen med en aktiv tilnærming til, og en bevisst prioritering av, teknologi og kunnskap som bidrar til å knytte aktører sammen i nettverk. Evnen til å operere i nettverk internt, og med styrker fra ulike land er fundamentalt for å gjennomføre effektive operasjoner. Et moderne forsvar er uansett oppdrag bygget opp rundt tre sett av komponenter: Effektive sensorer (radar, passive sensorer og liknende) Moderne sambands- og kommunikasjonssystemer (blant annet satellittsamband for kommunikasjon med deployerte styrker og overføring av sanntids situasjonsbilde til beslutningstakere). Virkningsfulle effektorer (systemer med tradisjonell våpenvirkning, systemer som utnytter det elektromagnetiske spektrum, og systemer for å trenge inn i, ødelegge eller manipulere motpartens informasjonssystemer). Forsvaret må likevel fortsatt være tilstede med alle forsvarsgrenene i både nord og sør. Det er imidlertid den operative evnen til avdelingene, og ikke tilstedeværelse i form av baser og garnisoner, som gjør Forsvaret i stand til å svare på utfordringer og løse sine oppgaver. Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå FS 07 har lagt til grunn de oppgavene som ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 42 ( ). Et realistisk ambisjonsnivå for et moderne forsvar opp mot de oppgaver Norge må kunne ivareta alene innebærer: Å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning. Å håndheve norsk suverenitet og ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. I tillegg kommer oppgavene Norge må kunne bidra til sammen med allierte. I første rekke gjelder dette evne til å forsvare norske interesser og norsk område dersom en konflikt eskalerer til full krig. Dette vil kreve store allierte forsterkninger og derfor være en kollektiv forsvarsoppgave for NATO. Skal norske myndigheter ha politisk og militær innflytelse over en større alliert operasjon i Norge, må Forsvaret være i stand til å stille relevante og viktige styrkebidrag i en slik operasjon. Dermed vil dette også påvirke forsvarsstrukturen, ikke minst kvalitetsmessig. Allianseavhengigheten og samvirkeevnen må derfor gjenspeiles i Forsvarets utforming. Dermed har strukturen også kvaliteter som setter den i stand til å løse den siste av Forsvarets dimensjonerende oppgaver, nemlig å delta sammen med allierte i flernasjonal krisehåndtering og flernasjonale operasjoner andre steder i verden. Hvilket ambisjonsnivå som kan nås innenfor Forsvarets oppgaver, bestemmes av de økonomiske rammebetingelsene og hvordan Forsvarets ulike kapasiteter og strukturelementer prioriteres innenfor disse rammene. Utfordringer mot Norge og i nærområdene Nasjonale trusselvurderinger indikerer en lav sannsynlighet for om fattende militært angrep på Norge i overskuelig fremtid. NATOs trusselvurderinger peker i samme retning. I den grad maktbruk mot Norge vil kunne bli aktuelt, vil den sannsynligvis være begrenset både geografisk og i tid. Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i de store havområdene i nord er krevende, og utfordringene vil vokse i takt med økningen i næringsvirksomheten og det øvrige aktivitetsnivået i regionen. Utfordringene i nordområdene må møtes med et bredt spekter av virkemidler, hvorav de militære kan utgjøre ett element. Fremveksten av internasjonal terrorisme og trusselen fra masseødeleggelsesmidler er utviklingstrekk som også Forsvaret må forholde seg til. Norge må ha en selvstendig krisehåndteringsevne, bestående Internasjonale utviklingstrekk Utviklingen de senere årene viser at risikobildet er mer sammensatt enn før. Konflikter i andre deler av verden vil i større grad påvirke norsk sikkerhet. Det flernasjonale samarbeidet i Europa er i utvikling. Erfaringene fra operasjoner i f.eks. Afghanistan, viser at komplekse sikkerhetsutfordringer forutsetter koordinert anvendelse av mange typer virkemidler. Militærmakt alene vil ikke kunne skape et trygt og stabilt samfunn, men må brukes sammen med, og være koordinert med økonomiske, politiske, humanitære og andre virkemidler. Det flernasjonale samarbeidet i Europa er i utvikling. Opprettelsen av NATO Response Force (NRF) og EU Battle Group (EUBG) viser hvordan nasjonale styrker i økende grad bidrar til å utvikle militærmakten innenfor en internasjonal ramme. I en situasjon med stramme økonomiske rammer og felles grenseoverskridende utfordringer, er flernasjonalt samarbeid ikke lenger kun et alternativ til nasjonale løsninger, men en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle bredden og dybden i landenes operative kapasiteter. Den teknologiske utviklingen og nettverksbasert forsvar Utvikling og anskaffelser av militært materiell er meget kostbart, og Komponentene integreres i informasjonsnettverk og innebærer at den samlede organisasjonens ressurser og kapasiteter kan utnyttes mer effektivt. Konseptet betegnes nettverksbasert forsvar (NbF), og er en naturlig konsekvens av informasjonsteknologiens gjennombrudd på det militære området. NbF vil like mye gi et fortrinn i forbindelse med freds- og stabiliseringsoperasjoner som i forbindelse med høyintensitets krigsoperasjoner. Særlig er dette viktig for de nasjonale oppgavene, der Forsvaret daglig overvåker store interesseområder. Når flere plattformer som maritime overvåkingsfly, Kystvaktens far tøyer, ubåter og kampfly er knyttet sammen i et kommunikasjonsnettverk under en fellesoperativ ledelse, gir dette en sterkt forbedret evne til myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering. Økonomiske forutsetninger FS 07 anbefaler en forsvarsstruktur i strukturmessig og økonomisk balanse, basert på et videreført pris- og lønnskompensert 2008-budsjett. Dette gjør det mulig å videreføre en stabil forsvarsstruktur med en operativ evne på tilnærmet dagens nivå, men med nødvendige endringer også i operativ struktur. Det er også utarbeidet en plan for hvordan Forsvaret gradvis kan bygges ned, dersom denne økonomiske forutsetningen ikke blir innfridd.

4 Side 6 Forsvarsstudie 07 DET FREMTIDIGE FORSVARET Side 7 Forsvarsstudie 07 Risikobildet og sikkerhetsutfordringene er omskiftelige. Forsvaret må derfor være innrettet slik at det raskt kan tilpasses endringer i omgivelsene. Dette betyr at oppgaver, ambisjonsnivåer, struktur, utdanning og trening kontinuerlig må justeres, alt ettersom omgivelsene krever det. Følgende trekk vil prege den videre utviklingen av Forsvaret: Norge har nasjonale sikkerhetsutfordringer, særlig i nordområdene, som må kunne håndteres på egen hånd uten støtte fra allierte. Spennet av mulige utfordringer tilsier blant annet at styrkene må kunne settes inn raskt og at de må være fleksible og scenariorobuste, dvs. kunne brukes i flere typer utfordringer for at Forsvaret skal være best mulig rustet til å løse oppgavene sine. Forsvaret skal bidra til rettferdig byrdefordeling i NATO ved å kunne delta i hele bredden av operasjoner, også sammen med ikke-militære aktører. De fleste typer operasjoner, enten de finner sted innenfor rammen av NATO, FN eller EU, vil kreve at Forsvaret kan gjennomføre høyintensive stridshandlinger. Behovet for en slik evne følger av oppgavene og Norges allianseforpliktelser, og er et viktig premiss for Forsvarets videre utvikling. Ettersom Forsvaret blir mindre, blir det nødvendig å utnytte de synergier som ny teknologi og ny kompetanse kan gi for effektiv oppgaveløsning. Utviklingen tilsier økt behov for å operere med moderne informasjonsinfrastruktur og nettverksbaserte kapasiteter. Det anbefales et høyt ambisjonsnivå for utvikling av nettverksbasert forsvar. Målet er, innen 2012, at nettverksbaserte kapasiteter og nettverkstenkning er integrert i Forsvaret. Det er behov for å videreutvikle flernasjonale samarbeidsformer som gir størst mulig økonomiske og operative effekter, samtidig som Norge opprettholder størst mulig grad av nasjonal handlefrihet ved bruk av militærmakt. Norge og Sverige har, innenfor rammen av de respektive lands forsvarsstudier, identifisert tiltak som anbefales iverksatt gjennom neste langtidsplan. Kompetanse er en strategisk ressurs. Det vil fortsatt være behov for å bruke betydelige ressurser på kompetanseutvikling og -styring i Forsvaret. ANBEFALT Kommando- STRUKTUR Det anbefales å innføre enkelte nye funksjoner i forsvarsstaben. Blant annet opprettes det en sjef med ansvar for logistikkområdet (SJ LOG), en generalinspektør for informasjonsinfrastrukturområdet (GI INI). Disse sjefene anbefales lagt på samme nivå som generalinspektørene (nivå 2), og vil således være en del av den fremtidige forsvarsstaben (FST). Kommandostrukturen justeres for å skape bedre samsvar mellom apparatet som skal lede og de avdelinger som skal ledes, og for å klargjøre ansvar og myndighetsforholdene i ledelses- og kommandofunksjonene. Kommandostrukturen er utformet for å sikre riktige beslutninger, og må la seg bemanne over tid gjennom rekruttering fra den anbefalte strukturen. Det anbefales å legge ned Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), og opprette ett operativt hovedkvarter for Forsvaret på Reitan. Forsvarets operative hovedkvarter lokaliseres sammen med et nytt senter for luftovervåkning og stridsledelse (LOS). Forsvarets operative hovedkvarter og den nye LOS-enheten vil ivareta alle oppgaver og funksjoner som i dag utføres av FOHK, LDKN og LOS-enhetene på Sørreisa og Mågerø.

5 Side 8 Forsvarsstudie 07 ANBEFALT OPERATIV STRUKTUR Side 9 Forsvarsstudie 07 Forsvarsstrukturen vil primært bestå av stående styrker med tilstrekkelig reaksjonsevne, treningsstandard og materiell standard. Disse suppleres med et fortsatt mobiliseringsbasert, men godt trent og utstyrt heimevern. Heimevernet skal gi Forsvaret evne til å sikre viktig infrastruktur og virksomhet, og ha nødvendig utholdenhet og seighet. Økt kvalitet på styrkene er en forutsetning for å kunne operere nært sammen med allierte styrker. Det er forutsetningen for at norsk medvirkning i en alliert operasjon på norsk område skal kunne realiseres. Dermed er disse avdelingene også egnet som norske styrkebidrag i internasjonale operasjoner i regi av NATO, FN eller andre organisasjoner. Dette endrer ikke strukturens grunnleggende hensikt, som primært er å sikre regjeringen handlefrihet i en krise i Norge eller nærområdene. Fellesavdelinger Følgende avdelinger og virksomheter videreføres i stor grad som i dag: Etterretningstjenesten, overvåkningskapasiteter (blant annet fortsatt deltakelse i NATOs luftbårne luftovervåkingskapasitet (AWACS), og fortsatt støtte til NATOs arbeid med å etablere en felles luftbåren bakke overvåkingskapasitet (AGS)), enhet for datanettverks operasjoner (CNO-enhet), deployerbare kommunikasjonssystemer (CIS TG), strategisk luft- og sjøtransport, terminalvirksomhet (AOU og CTU), eksplosivrydding (EOD/IEDD), og evnen til å etablere, vedlikeholde og avvikle baser i utlandet (TEF). Gjenværende mobiliseringsavdelinger, med unntak av vertslandsstøttebataljonen, er erstattet av avdelinger basert på personell i daglig tjeneste og personell som har tegnet beredskapskontrakt med Forsvaret for å sikre nødvendig reaksjonsevne. Enheter som videreføres som erstatning for mobiliseringsstrukturen er Forsvarets felles sanitetsstyrker, ett militærpolitikompani i Hæren og en operativ felles militærpolitienhet integrert med Forsvarets militærpoliti avdeling, to land transportkompanier (ett i Hæren og ett ved Forsvarets kompetanse senter for logistikk og operativ støtte (FKL)) og fem felles transportkontrollgrupper. Det videreføres deployerbar logistikk til å støtte Forsvarets operative struktur med alle klasser forsyninger og tjenester. Det skal kunne etableres inntil tre logistikkbaser samtidig. Alle felles logistikk- og støtteavdelinger er utformet for nasjonale styrker og skal også kunne inngå i flernasjonale styrkesammensetninger. Innenfor informasjonsinfrastrukturen (INI) vil det være et prioritert satsingsområde å få kontinuerlig tilgang til langtrekkende sambandsmidler med høy kapasitet. Det anbefales derfor at Forsvaret anskaffer en militær kommunikasjonssatellitt og tilhørende terminalutstyr, samt en økt satsing på sikkerhet og løsninger for deling av informasjon. Hæren Hæren styrkes betraktelig gjennom økning av antall årsverk, spesielt vervede og spesialistbefal. Anbefalt hærstruktur består av Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando (FSK/HJK), HM Kongens garde, Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og en redusert brigade (Briga de Nord (Brig N)). I brigaden inngår det et ledelseselement, to stående mekaniserte manøverbataljoner, samt taktisk støtte og logistikk. Spesialstyrkene og innsatsstrukturen i Brigade Nord kan også settes inn i operasjoner utenfor Norge. HM Kongens garde og Garnisonen i Sør-Varanger videreføres som vernepliktsbaserte avdelinger med tilnærmet samme organisering som i dag, mens Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando styrkes. Brigadens ledelseselement er mobilt og skal ivareta taktisk ledelse av egne og eventuelt tildelte landstyrker. Kjernen i den reduserte brigaden består av to tilnærmet like mekaniserte manøverbataljoner. I tillegg inngår ledelsesstøtteavdelingene (Etterretningsbataljonen, inkludert dagens Jegerkompani, Militærpolitikompani og Sambandsbataljonen), taktiske støtteavdelinger (Artilleribataljonen og Ingeniørbataljonen) og støtte- og logistikkavdelinger (Logistikkbataljonen og Sanitetsbataljonen). I de mekaniserte bataljonene inngår også noen nye kapasiteter i form av organisk bataljonsluftvern og førerløse luftfarkoster (UAV) for oppklaring og rekognosering. Den reduserte brigadens avdelinger består av vervede mannskaper i samtrente avdelinger, og holder derfor en høy beredskap for nasjonal krisehåndtering og annen innsats. Videre utdannes vernepliktige mannskaper for verving i de stående avdelingene, som et tillegg til innsatsstrukturen. Hærens utholdenhet i internasjonale operasjoner styrkes ved at det overføres vannrenselag, transportkompani og reparasjonskapasitet fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Sjøforsvaret For å ivareta de maritime basiskapasitetene, videreføres en fartøysstruktur med fem fregatter med NH 90 helikoptre, seks mineryddingsfartøyer og seks ubåter. Marinens jegervåpen videreføres som i dag med marinejegere, kystjegere og minedykkere for kystnære operasjoner. Marinejegerkommandoen (MJK) og Kystjegerkommandoen (KJK) styrkes. Taktisk maritim kommandostab (CNORTG) videreføres for å lede integrerte maritime operasjoner. Nytt logistikk- og transportfartøy innføres for å styrke utholdenheten, og forbedre evnen til å deployere integrerte maritime styrkesammensetninger. Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) er utviklet primært for kystnære operasjoner i en anti-invasjonsrolle for å kunne senke store overflatefartøyer med langtrekkende sjømålsmissiler. I den anbefalte strukturen har både fregatter, ubåter og kampfly en god evne til å bekjempe overflatemål. MTB Skjold tilfører dermed ikke vesentlige nye kapasiteter som ikke allerede inngår i strukturen. Med bakgrunn i en vurdering av MTB Skjold opp mot andre strukturelementer, de operative behovene og de økonomiske rammene, anbefales det å ikke videreføre MTB Skjold. Kystvakten videreføres med ti havgående fartøyer og fem fartøyer for indre kystvakttjeneste. Av de ti havgående fartøyene, vil KV Svalbard og de tre fartøyene av Nordkapp-klassen operere med nye NH 90 heli koptre. Fartøyene i indre kystvakt utrustes med mindre hurtiggående patruljefartøyer. Luftforsvaret Luftforsvaret viderefører bredden av dagens kapasiteter. 57 F-16 kampfly videreføres i neste planperiode. 48 F-16 er

6 Side 10 Forsvarsstudie 07 Heimevernet Side 11 Forsvarsstudie 07 dimensjon erende for styrkeproduksjon og ambisjonsnivået. De ni øvrige F-16 beholdes som reservemateriell. Dette er nødvendig for å tilfredsstille ambisjonsnivået, redusere usikkerheten om flåtens tekniske status og forventede levetid, og for å ta høyde for usikkerheten tilknyttet tidspunktet for å innføre nye kampfly. Flyene for elektronisk krigføring (DA-20) er et viktig støtteelement i både operasjoner og trening og videreføres. Luftforsvaret skal fortsatt understøtte de maritime operasjonene ved å videreføre seks P-3 C/N maritime patruljefly, samt å fortsette innfasingen av totalt 14 NH 90-helikoptre til støtte for fregatt og kystvakt. Luftforsvaret viderefører taktisk transportkapasitet ved å innføre fire nye C-130J transportfly til erstatning for seks C-130H. Luftforsvaret skal fortsette satsningen på støtte til spesialstyrker ved at ti Bell 412SP-helikoptre oppgraderes for å støtte spesialoperasjoner. De åtte Bell-helikoptrene som ikke oppgraders, vil på sikt bli faset ut og erstattet med ti nye middelstunge taktiske transporthelikoptre. Disse skal øke den taktiske mobiliteten for relevante enheter i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Basesettstrukturen samlokaliseres og etableres under én felles ledelse sammen med NASAMS missilluftvernstruktur. Redningshelikoptertjenesten videreføres, og beredskapen styrkes ytter ligere i henhold til Justisdepartementets krav og retningslinjer. Nye kampfly Anskaffelsen av nye kampfly til erstatning for dagens F-16 vil bli den største enkeltinvesteringen i Forsvaret. Kampfly er kjernekapasiteten for å hevde nasjonal suverenitet og for å oppnå en nødvendig grad av kontroll i luftrommet. Den operative fleksibiliteten, kombinert med høy reaksjonsevne og lang rekkevidde, gjør kampfly relevant i mange potensielle krisesituasjoner, enten utfordringen finner sted i luften, på land eller til havs. I tillegg til å ha en selvstendig evne til å løse oppdrag, er kampflyene en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og landstyrker fullt ut. Den operative kapasiteten som kampfly representerer er derfor meget sentral i Forsvarets totale operative samvirkesystem. Dagens F-16, med planlagte oppgraderinger, har forventet operativ levetid til Det anbefales å videreføre den nåværende F-16-strukturen og anskaffe nye kampfly til erstatning for F-16 fra ca Heimevernets operative struktur foreslås redusert fra til befal og mannskaper, og antallet heimevernsdistrikter reduseres fra 13 til ti. Det anbefales videre at kvalitetsreformen videreføres. Heimevernets styrkestruktur skal være differensiert med ca befal og mannskaper i innsatsstyrkene og ca i forsterkningsstyrkene. Heimevernet organiseres i taktiske enheter med noe økt mobilitet. Styrkene i det enkelte heimevernsdistrikt sentraliseres i nødvendig grad, og antallet taktiske enheter etableres med bakgrunn i befolkningsgrunnlag og oppgaver. Det sivil-militære samarbeidet på lokalt plan overføres i all hovedsak til distriktsnivået. Ambisjonsnivået for det sivil-militære samarbeidet må tilpasses den nye organisasjonen med distrikter og taktiske enheter. Heimevernets distriktsstaber er en del av den nasjonale kommandostrukturen, og ivaretar det territorielle ansvaret på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer ansvar for å planlegge og, i gitte tilfeller, lede landmilitær innsats, samt ivareta sivil-militært samarbeid. Heimevernet vil fortsatt kunne stille 20 % av styrken til innsats på meget kort varsel og deretter vedlikeholde dette volumet over tid. Dette innebærer at Heimevernet vil kunne stille et volum på inntil befal og mannskaper på landsbasis for samtidig innsats. Følgelig videreføres evnen til å gjennomføre objektsikring over tid, men for et redusert antall objekter. Heimevernsmannskaper skal kunne delta i internasjonale operasjoner på frivillig basis. Den operative strukturens evner Den foreslåtte strukturen viderefører i hovedsak dagens operative evne. Det er lagt vekt på å sikre kapasitet til overvåking og situasjonsforståelse, samt suverenitetshevdelse og evne til krisehåndtering i Norge og norske nærområder. Disse oppgavene vil kunne utføres på et tilfredsstillende nivå. Strukturen gir derimot ingen selvstendig nasjonal evne til forsvar mot et omfattende angrep som også omfatter landterritoriet. I en slik situasjon vil Norge være avhengig av at betydelige allierte forsterkninger er på plass, før et omfattende angrep eventuelt settes inn. Det må understrekes at dette heller ikke ville vært en mulig ambisjon med en annen prioritering innenfor den økonomiske rammen. Verken norske eller NATOs trusselvurderinger tilsier at Forsvaret bør innrettes mot et slikt scenario. Evnen til å støtte politiet i forbindelse med asymmetriske angrep, og håndtere denne trusselen selvstendig så langt dette er et militært ansvar, vurderes som god. Imidlertid vil en reduksjon av sårbarheten mot mer sofistikerte terroranslag, som for eksempel elektroniske anslag og angrep i det computergenererte rom mot samfunnsfunksjoner, ikke kunne oppnås med militære midler alene. Deltakelse i internasjonale operasjoner krever både rask innsetting i flernasjonal krisehåndtering (innsats) og deltakelse i langvarige stabiliserings operasjoner (utholdenhet). Med den anbefalte strukturen har Forsvaret evne til å delta i hele spekteret av internasjonale operasjoner med relevante og etterspurte styrkebidrag av høy kvalitet både fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Med den anbefalte strukturen kan Forsvaret samlet sett vedlikeholde et kontinuerlig bidrag med landstyrker til inter nasjonale operasjoner på ca. 600 personer. For Hærens del kan styrkebidragene organiseres på to prinsipielt ulike måter, enten gjennom vedlikehold av en kompanistridsgruppe over lang tid, eller bidrag av en bataljonsgruppe i to kontingenter på til sammen ett år. Hærens bidrag til internasjonale operasjoner bør baseres på bruk av en samlet bataljon, fremfor oppstykking av avdelingen i mindre styrkepakker. Dette gir mulighet til å holde avdelingene mest mulig samlet og intakt både ute og hjemme, for ikke å risikere både svekket beredskap, svekket kompetanse og oppløsning av avdelingsidentiteten. Et kontinuerlig engasjement ute bør derfor i stedet betjenes ved å rullere styrkebidrag fra alle deler av Forsvaret. Dette vil også være ønskelig for å spre erfarings- og kompetansetilfanget, samt belastningen på større deler av Forsvarets struktur.

7 Side 12 Forsvarsstudie 07 FORSVARETS PERSONELL- OG KOMPETANSE- STRUKTUR Å videreutvikle kompetanse- og personellstrukturen for å møte nye kompetansekrav er et satsningsområde for Forsvaret. Den gode kompetanse og kvalitet som er i Forsvarets personellkorps skal videreutvikles for å øke den operative evnen. Operative krav og behov vil være styrende for hvordan kompetanse- og personellstrukturen skal fremskaffes og forvaltes. De største utfordringene fremover blir å rekruttere, utvikle, og anvende personellet, slik at personellstrukturen blir mer balansert med hensyn til sammensetning, tilgjengelighet, gradstruktur og kjønn. Det er sentralt å beholde kvalifisert og motivert personell, samtidig som arbeidet med å utvikle gode arbeidsforhold og trivsel i Forsvaret videreføres. Vervede Antallet vervede vil øke i hele strukturen med stående styrker for nasjonale og internasjonale oppgaver. Kontraktsperioden skal som hovedregel være tre eller seks år. I tråd med de vervedes ønsker, utvides samlet vervingstid fra det som i praksis er seks år i dag, til tolv år. Dette for å øke kontinuiteten og ivareta kompetanse på de lavere nivå. Vervede skal så tidlig som mulig stimuleres til å gjennomføre grunnleggende befalskurs, med sikte på tilstrekkelig overgang til spesialistbefal og/eller yrkestilsetting som offiser. Avdeling/spesialistbefal Avdelingsbefalsordningen skal videreutvikles i tråd med ordningens intensjon. Dette befalet skal ha større kontinuitet for økt anvendelse i operasjoner og erfaringsbasert spisskompetanse. Betegnelsen avdelingsbefal anbefales endret til spesialistbefal for å oppnå større samsvar mellom betegnelsen, kompetanse og funksjon. Spesialistbefalsordningen skal rendyrkes, med en bevisstgjøring rundt egen rolle og profesjonsidentitet. Spesialistbefalet er en viktig komplementær personellgruppe til vervede og yrkesbefalet. Aldersgrensen på 35 år, med mulighet for utvidelse opp til 38 år, videreføres. Gode overgangsordninger til yrkesoffiserskorpset, alternativt til sivile stillinger med beordringsplikt, bør utarbeides for å sikre kontinuitet og ivaretakelse av kritisk kompetanse. Yrkesbefal Behovet for yrkesbefal i den nye strukturen vil bli noe mindre enn det er i dag. Det vil fortsatt være behov for å yrkestilsette befal uten gjennomført grunnleggende offisersutdanning for spesielle kompetansekategorier. Det anbefales å videreføre dagens befalsordning for yrkesbefalet fra kapteinsnivå (eller tilsvarende) og høyere. Side 13 Forsvarsstudie 07 Forsvarets organisasjonskultur og teknologiske utvikling Forsvarets organisasjonskultur skal være preget av et personell- og kompetansemessig mangfold. Det betyr større aksept for ulikheter i personellets kunnskap, erfaring, kjønn, alder og flerkulturell bakgrunn. Større evne og vilje til å fremskaffe og verdsette gjensidig avhengig og utfyllende kompetanse er nødvendig. Videreutvikling av profesjonsidentitet, spesialistkompetanse og horisontal karriere er satsningsområder for å tydeliggjøre identitet, roller og ansvar for både militær og sivile profesjoner i Forsvaret. Økt satsning på nettverksløsninger vil utfordre den tradisjonelle hierarkiske organisering, lederskapsformene, etablerte kunnskaper, kulturen, kommunikasjonsformene og tempoet. Medarbeidernes kompe tanse og behovet for fleksible ordninger med hensyn til arbeidstid, -miljø og -sted vil i økende grad utfordre etablerte løsninger. Det bør satses på å utvikle lederskapet slik at de mulighetene som nettverksbasering gir, utnyttes. Personellstrukturen Det er behov for å øke andelen avdelingsbefal og vervede, samtidig som andelen sivile og yrkesoffiserer må reduseres. Personellstrukturen har for høy andel personell med stor breddekompetanse, og det er nødvendig å øke antallet spesialister med dybdekompetanse. Gradsstrukturen skal tilpasses et redusert behov for militære stillinger på gradsnivåene fra major/orlogskaptein til oberst/kommandør og høyere nivå i Forsvarets øverste ledelse og i fellesinstitusjonene. Samtidig anbefales det at laveste befalsgrad senkes fra sersjant/kvartermester til korporal/ledende menig. En mer fleksibel anvendelse av personellressursene vil styrke Forsvarets evne til å løse oppgavene. Det må arbeides videre for å nå målet om økt kvinneandel i Forsvaret. Verneplikt og sesjon Verneplikten skal videreutvikles i tråd med Forsvarets behov. Verneplikten er et viktig grunnlag for å rekruttere til ulike funksjoner og utdanninger i Forsvaret. Det anbefales to hovedretninger på utdanningen: Én for utdanning av mannskaper til operative avdelinger med høy reaksjonsevne, og én for utdanning av mannskaper for tjenestegjøring i fredsoperative avdelinger. Tjenesten vil med denne innretningen bli mer kostnadseffektiv, relevant og meningsfull for den enkelte, samtidig som den gir operativ struktur større anvendbarhet enn dagens innretning. Det er behov for å bedre informasjonen, øke kvaliteten på sesjonsprosessen, og ivareta de vernepliktige og Forsvarets behov på en bedre måte. En ny sesjonsordning skal sikre bedre samsvar mellom Forsvarets behov og den enkeltes ønsker, og vil trolig styrke sesjonens anseelse i samfunnet. Det anbefales derfor en ny todelt sesjonsordning: Del 1 skal være nettbasert med egenerklæring/selv-sesjonering, og skal være pliktig for både kvinner og menn. Del 2 innebærer oppmøte ved sesjonsstedet for de som er utvalgt etter del 1. Del 2 skal være pliktig for menn, og frivillig for kvinner. Antallet vernepliktige mannskaper i støttefunksjoner skal reduseres til det strengt nødvendige, og bør vurderes erstattet av fast ansatte sivile eller vervede der dette er hensiktsmessig. Sivile Det anbefales å gjøre om en del militære stillinger uten beordringsplikt i støttestrukturen til sivile, spesielt innenfor administrative og økonomiske funksjoner, for å øke kontinuitet og tilgjengelighet. Det legges også til rette for større fleksibilitet med hensyn til de siviles muligheter til å delta ved Forsvarets skoler og kursaktivitet. Det er også behov for å gjøre en del sivile stillinger om til militære i deler av støttestrukturen, for å understøtte den operative virksomheten i hele bredden av Forsvarets oppgaver, nasjonalt og internasjonalt. Reservebefal og interesseorganisasjoner Reservebefalet vil fortsatt være en viktig reserve ved behov for å styrke de stående avdelingene. De besitter verdifull kompetanse og kan bidra til økt utholdenhet. Samarbeidet med reservebefalets organisasjoner videreutvikles. Samarbeidet med andre interesseorganisasjoner og støttespillere for Forsvaret bør videreutvikles, slik at Forsvaret står best mulig rustet til å møte nye utfordringer.

8 Side 14 Forsvarsstudie 07 Rekruttere personell Det er en sentral utfordring for Forsvaret å rekruttere flere kvinner, vervede, spesialistbefal og personell med militær og sivil dybdekompetanse. Det er derfor behov for å fornye tilnærmingen for rekruttering til og i Forsvaret. I denne sammenheng er det utarbeidet en strategi for rekrutteringsvirksomheten, som anbefales implementert. Hensikten er å gjøre Forsvaret mer kjent, åpent og tilgjengelig for befolkningen og sette økte krav til og fokus på Forsvarets rekrutteringsarbeid. Det er også en ambisjon om å øke kvinneandelen betydelig gjennom mål rettet rekruttering og god tilrettelegging for kvinners tjeneste i Forsvaret. Det skal etableres en felles nettportal og et kontaktsenter for all rekruttering til og i Forsvaret, med Vernepliktsverket som koordinator. Det anbefales økt samhandling mellom aktørene som ivaretar rekrutteringsaktivitetene i Forsvaret i dag. Samtidig etableres en rekrutterings-/seleksjons- og disponeringsenhet hos hver styrkeprodusent. Utvikling av personellet Forsvaret er på flere områder en kompetanseintensiv virksomhet. Det skal fortsatt satses betydelige ressurser på kompetanseutvikling. De tre utdanningsnivåene grunnleggende befalsutdanning (GBU), grunnleggende offisersutdanning (GOU) og videregående offisersutdanning (VOU) og Forsvarets høgskole, utgjør sammen med våpen- og fagskolene, rekruttskolene og kompetanse- og kurssentrene, et helhetlig militært utdanningssystem. For å oppnå bedre kompetanseproduksjon og fleksibilitet skal utdanningssystemet normalt være modulbasert og skal ikke duplisere de sivile utdanningstilbudene. Det skal tilstrebes tettere samarbeid mellom Forsvarets utdanningsinstitusjoner og utviklingsmiljøene. Akkrediteringen (jf. universitets- og høyskoleloven) av de tre krigsskolene, Forsvarets stabsskole og Forsvarets ingeniørhøgskole, åpner for bedre samarbeid med det sivile utdanningssystemet. Fokus i det militære utdanningssystemet skal være på militær profesjonsrettet utdanning med tilpasset kursproduksjon. Treårig bachelor på grunnleggende offisersutdanningsnivå og toårig master på videregående offisersutdanningsnivå i militære studier videreføres. Det skal søkes utstrakt flernasjonalt militært samarbeid innenfor blant annet utdanning og trening, der dette er hensiktsmessig. Rekruttskolen for HM Kongens garde videreføres på Terningmoen. Felles rekruttutdanning for Sjøforsvaret og Luftforsvaret på KNM Harald Haarfagre på Madla legges ned, og utdanningen flyttes til henholdsvis Bergen og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Dette vil gi styrkeprodusentene et helhetlig ende-til-ende-ansvar for den grunnleggende utdanning i egen forsvarsgren. Grunnleggende befalsutdanning videreføres ved Hærens befalsskole, Luftforsvarets befalsskole, Befalsskolen for etterretning og språk, og Forsvarets tekniske befalsskole. Befalsskolen for Sjøforsvaret legges ned i Horten og flyttes til Bergen. Heimevernets befalsskole lokalisert på Værnes, legges ned. Forsvarets ingeniørskole videre føres sammen med en nyopprettet grunnleggende fagutdanning på befalsskolenivå for informasjonsinfrastruktur lokalisert på Kolsås eller på Sessvollmoen. Grunnleggende offisersutdanning videreføres ved dagens tre krigsskoler. Det etableres en grunnleggende ikke-nivådannende stabsutdanning, i hovedsak nettbasert, ved Forsvarets skolesenter. Videregående offisersutdanning ved Forsvarets stabsskole videreutvikles. En faglig rollespesialisering mellom Forsvarets stabsskole og den svenske Försvarshögskolan etableres innen Innen 2016 etableres en felles videregående offisersutdanning i Stockholm. Fag- og våpenskolene i Forsvaret videreføres som i dag, med noen tilpasninger. Det anbefales å etablere et utstrakt utdanningssamarbeid med Sverige, blant annet et felles svensk-norsk senter for Advanced Distributed Learning i Norge innen 2011 Det er også et stort potensial for integrert utdanning innen en rekke fag og kursområder, spesielt på områder der landene har eller vil få utviklet like systemer og utstyr. Beholde personell Forsvaret har i de siste langtidsplanperiodene prioritert en kvantitativ tilnærming til å redusere antall ansatte for å nå en politisk målsetting om færre årsverk. I neste langtidsplanperiode anbefales en økt prioritering for å beholde kvalifisert personell og øke kvaliteten i personellstrukturen. En videreutvikling av karriereplanlegging, familiepolitikken og livsfasepolitikk, sammen med tilpasninger i incentivordningene underbygger denne tilnærming. Det anbefales en ny modell for tilsetting og disponering av befal til og med gradsnivå som løytnant. Laveste befalsgrad senkes fra sersjant/ kvartermester til korporal/ ledende menig. Korporaler/ledende menige blir dermed tjenestemenn under utdanning. Det anbefales i fremtiden minst 24 måneders militær tjenesteerfaring mot dagens 12 måneder for å bli sersjant eller kvartermester. Grad som visekorporal/menig i særklasse anvendes for vervede, vernepliktige mannskaper og befalselever. For sersjanter/kvartermestere anbefales minimumstid i grad på fire år før eventuelt opprykk til fenrik etter søknad. For fenriker anbefales minimumstid i grad på fem år før eventuelt gradsopprykk til løytnant etter søknad. Unntak kan være personell som har gjennomført og bestått grunnleggende offisersutdanning. Gradssammensetningen i personellstrukturen endres i henhold til dette. Bruk av midlertidige grader skal i størst mulig grad unngås. Som en konsekvens av anbefalingene, bør det vurderes tilpasninger i lønns- og incentivordningene. Det skal innen 2011 etableres et norsk-svensk kompetansemiljø innenfor kjønnsperspektivet rettet mot operativ virksomhet og utdanning for å styrke satsningen på kvinner. Forsvaret i internasjonale operasjoner Forsvarets personell opplever i dag stor slitasje ved operasjoner i utlandet. Forholdene skal legges bedre til rette for en utjevning i den belastningen slike oppdrag medfører, ikke minst tid til restitusjon. Bruk av samme type avdeling i løpende operasjoner over lang tid fører til en stor belastning for personellet, dersom ikke produksjonsapparatet og bemanningen tilpasses. For en slik tilpasning må det legges til grunn at forholdet 1:5 ivaretas, det vil si at en periode ute i operasjon etterfølges av fire perioders opphold før det samme personellet benyttes i en ny periode med operasjoner. Forholdstallet 1:5 kan ikke isoleres til manøveravdelinger alene, men må også gjøres gjeldende for støtte- og ledelsesavdelinger. Dette innebærer at valg av ambisjonsnivå for samme type bidrag til løpende internasjonale operasjoner, dimensjonerer en fem ganger så stor styrkestruktur som selve leveransen. Ved variasjon av type styrkebidrag til løpende operasjoner, vil muligheten for å skjerme personellet mot overbelastning bli vesentlig forbedret. For å bedre dialogen med sivile i operasjonsområdet, situasjonsforståelsen og sikkerheten, skal det innen utgangen av 2008 iverksettes et norsk-svensk samarbeidsprosjekt om militære team til internasjonale operasjoner. Dette vil være militære observasjonsteam (MOT) bestående av både kvinner og menn som bidrar til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet Veien ut av Forsvaret Det anbefales å videreutvikle kvalitative ordninger for karriereskifte, enten som frivillig overgang til annet arbeid utenfor Forsvaret eller som omskolering. Særskilte avgangsstimulerende tiltak for Forsvaret anbefales ikke videreført, da de statlige sluttordninger vurderes å være tilstrekkelig. Forsvarets veteranadministrasjon skal videreutvikles for å ivareta personell som har deltatt i Forsvarets operasjoner. Side 15 Forsvarsstudie 07

9 Side 16 Forsvarsstudie 07 Kostnadene knyttet til operativ struktur og base- og støttestrukturen skal ikke overskride de økonomiske rammene. Base- og støttestrukturen skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å understøtte den operative strukturen. Det er lagt opp til to sett av tiltak: ANBEFALT BASE- OG STØTTESTRUKTUR En omfattende reduksjon av basestrukturen ved at 12 nåværende baser foreslås avviklet, og virksomheten der lagt ned, flyttet til, eller samlokalisert med annen tilsvarende virksomhet. En sterk satsing på et flernasjonalt samarbeid innenfor blant annet logistikk, trening og øvelser, utnyttelse av skyte- og øvingsfelter, og sanitet. Samarbeid med andre Det anbefales at industrielle tjenestebehov, etterforsyningsbehov osv. dekkes gjennom et samarbeid med andre aktører der hvor ikke operative, beredskaps- eller sikkerhetsmessige forhold taler mot det. Slikt samarbeid må sees opp mot muligheten for interneffektiviseringer. Der det er mulig og hensiktsmessig, bør interneffektivisering prioriteres. I samarbeid med det svenske Forsvaret er det identifisert en rekke samarbeidsmuligheter som bør kunne realiseres i perioden Aktuelle samarbeidsområder innenfor logistikk- og støttevirksomheten er transportkontroll, bruk av skyte- og øvingsfelt/-anlegg, og ulike deler av sanitetstjenesten. Videre har studien identifisert en mulighet for å effektivisere innkjøp og forsyninger av reservedeler og vedlikeholdstjenester gjennom i større grad å bruke NATOs forsynings- og vedlikeholdsorganisasjon (NAMSA). Side 17 Forsvarsstudie 07 Skjold Ingeniørbataljonen Bardufoss Ledelse/Stab Brigade Nord Militærpolitikompaniet Sambandsbataljonen Logistikkbataljonen huseby HM Kongens garde LINDERUD Del av TRADOK Krigsskolen porsangmoen terningmoen Del av TRADOK Forsvarets vinterskole Gardens rekruttskole høybuktmoen Garnisonen i Sør- Varanger Setermoen Mekanisert infanteribataljon Artilleribataljonen Sanitetsbataljonen Etterretningsbataljonen inkl Jegerkompaniet Rena Telemark bataljon Artilleribatteri Ingeniørkompani Logistikkompani Sanitetskompani Militærpolititropp Maskin og konstruksjon kadre Hærens Jegerkommando Del av TRADOK Hærens befalsskole Hærens kampsenter Anbefalt basestruktur for Hæren Hærens fremtidige virksomhet anbefales konsentrert til Indre Troms og i Østerdal garnison, i tilknytning til de store skyteog øvingsfeltene i disse områdene. Det anbefales ikke å opprettholde videre drift av Garnisonen i Porsanger (GP) som base for Hæren. Jegerkompaniet flyttes til Setermoen garnison i Indre Troms. Videreføring av Porsangmoen vil medføre at Hærens kompetanse spres på flere baser, med økte driftsutgifter som konsekvens. Anbefalt basestruktur for Sjøforsvaret Det anbefales å fortsette konsentrasjonen av Sjøforsvarets virksomhet til Bergen og Haakonsvern orlogsstasjon, samt en større konsentrasjon av virksomheten ved dagens sjømilitære baser i Nord-Norge. Nytt logistikkfartøy vil gi Sjøforsvaret økt fleksibilitet sammenliknet med et baseorientert operasjonsmønster. Det anbefales å ikke binde Sjøforsvaret til baser på land mer enn absolutt nødvendig. Olavsvern base anbefales nedlagt. Kystvakt Nord videreføres på Sortland. Kystjegerkommandoen (KJK) styrkes og videreføres på Trondenes. Skyte- og øvingsfeltene på Trondenes og Ramsund videreføres. Marinejegerkommandoen videreføres med økt bemanning. En avdeling for utdanning og trening videreut vikles på Ramsund, mens øvrig virksomhet legges til Haakonsvern. MADLA OLAVSVERN HORTEN TRONDENES Kystjegerkommandoen SORTLAND Kystvakt Nord RAMSUND Marinejegerkommandoen BERGEN/ HAAKONSVERN Kysteskadren Marinejegerkommandoen Kystvakt Sør Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Befalsskolen for Sjøforsvaret Rekruttskole

10 Side 18 Forsvarsstudie 07 Anbefalt basestruktur for Luftforsvaret Kampflyene og et samlokalisert luftvern og basesett anbefales samlet på Bodø hovedflystasjon. Banak videreføres som stasjonsgruppe underlagt Bodø hovedflystasjon. Ørland hovedflystasjon anbefales nedlagt. Som en følge av dette må avtaler og forpliktelser med NATO og allierte gjennomgås med de berørte parter. De to luftovervåkings- og stridsledelsesavdelingene på Sørreisa og BODØ HFLYSTN 331 skv F skv F skv F skv ledelse Luftvern/Basesett SOLA ANDØYa FLYSTN 333 skv P-3C/N Orion REITAN Luftoperativt senter ØrLAND HFLYSTN HAAKONSVERN Detasjement maritimt helikopter MADLA SØRREISA Mågerø anbefales nedlagt, og en ny enhet for luftovervåking og stridsledelse (LOS) anbefales etablert sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Bardufoss flystasjon anbefales som ny hovedbase for den fremtidige helikopterstrukturen. Den operative aktiviteten organiseres i én luftving, bestående av 337-skvadron kystvakthelikopter, 339-skvadron taktiske transporthelikopter og 334-skvadron fregatthelikopter. 334-skvadronen som er under oppbygging, anbefales reorganisert som del av virksomheten tilknyttet Bardufoss. 334-skvadronen fortsetter den planlagte innføringen av NH 90, og vil i nødvendig grad operere ut fra et detasjement i Bergensområdet. BANAK STASJONSGRUPPE BARDUFOSS FLYSTN 334 skv NH90 fregatthelikopter 337 skv NH90 kystvakthelikopter 339 skv Taktisk transporthelikopter Luftforsvarets flyskole TRONDHEIM Luftkrigsskolen GARDERMOEN FLYSTN 335 skv transportfly RYGGE FLYSTN 717 skv DA-20 EK fly 720 skv taktisk transporthelikopter Luftforsvarets utdannings og kompetansesenter Luftoperativt inspektorat MÅGERØ KJEVIK Luftforsvarets skoler Kjevik DETASJEMENT REDNINGSTJENESTEN (330 SKV) BANAK, BODØ, ØRLAND, SOLA, RYGGE, FLORØ Sola flystasjon anbefales nedlagt. Ledelsen for 330-skvadron flyttes til Bodø. Helikoptervirksomheten ved Rygge flystasjon videreføres og tilpasses anbefalt styrking av 720-skvadron (ti Bell helikoptre til støtte for spesialstyrke operasjoner). Rygge flystasjon videreføres også som base for kompetansesenter for elektronisk krigføring og 717-skvadron med DA-20 EK-fly. Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter og Luftoperativt inspektorat videreføres som i dag. Gardermoen flystasjon videreføres, tilpasset fremtidig transportflystruktur. Andøya flystasjon videreføres som base for Forsvarets maritime patruljefly. Forsvaret drifter Redningstjenesten på vegne av Justisdepartementet. FS 07 har tatt utgangspunkt i at dagens fem detasjementer for redningshelikoptrene videreføres, og at regjeringen i tillegg vil opprette en redningsbase i Florø, som skal driftes av Forsvaret. Anbefalt basestruktur for Heimevernet Heimevernet skal fortsatt være desentralisert sammenliknet med forsvarsgrenene, men samlokaliseres med annen militær virksomhet der dette er formålstjenlig. 10 av dagens 13 distrikter videreføres, og lokaliseres på følgende steder: Lutvann, Heistadmoen, Terningmoen, Vatneleiren, Bergenhus, Setnesmoen,Værnes, Drevjamoen, Bjerkvik og Høybuktmoen. VÆRNES VÆRNES HV-12 SETNESMOEN HV-11 BERGENHUS HV-09 haakonsvern Sjøheimevernskommando Sør-Norge Vatneleiren HV-08 TRONDENES Sjøheimevernsgruppe Nord-Norge Det legges til grunn at Sjøheimevernet organiseres i en sjøheimevernskommando lokalisert på Haakonsvern, med et utviklings- og utdanningselement i organisasjonen, samt en sjøheimeverngruppe lokalisert til Trondenes. Værnes med styrkeprodusjon til Heimevernet, legges ned. PORSANGMOEN HV-17 DOMBÅS HV-skole og kompetansesenter TERNINGMOEN HV-05 LUTVANN HV-02 HEISTADMOEN HV-03 RYGGE HV-01 KJEVIK HV-07 HØYBUKTMOEN HV-18 BJERKVIK HV-16 DREVJAMOEN HV-14 Side 19 Forsvarsstudie 07

11 Side 20 Forsvarsstudie 07 Fellesinstitusjoner og fellesvirksomheter Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Det anbefales å etablere en ny sjef med et helhetlig ansvar for logistikkområdet med unntak av sanitets- og veterinærtjeneste. Sjef Logistikk (SJ LOG) blir forsvarssjefens rådgiver i spørsmål om logistikk og støttevirksomhet i Forsvaret og inngår således i forsvarsstaben. Dette innebærer at sjef FLO gis rollen som sjef Logistikk i FST, og er samtidig foresatt for Forsvarets logistikkorganisasjon. Dagens avdelingsstruktur i FLO videreføres, tilpasset endringer på informasjonsinfrastrukturområdet (INI) og Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Det videreføres en avdelingsstruktur med regionale sjefer tilknyttet produksjonsavdelingen i FLO, med tydelig ansvar og myndighet. FLO vil ha ansvar for forvaltning og leveranser innen forsyning, av hending, vedlikehold, basedriftstjenester, transporttjenester, IKTtjenester, og fremskaffelse av materiell og tjenester. FLO vil videre ha fagmyndighets- og konfigurasjonsstyringsrollen. Det anbefales ikke grunnleggende endringer knyttet til grensesnittet mellom FLO, forsvarsgrenene og Heimevernet og andre brukere av FLO. Dagens virksomhetsportefølje i FLO anbefales videreført, men med noen mindre justeringer overfor Hæren. Dagens ordning for base drift videreføres, men tjenestespekteret og grensesnitt skal vurderes konkret i lys av Forsvarets endelige basestruktur, samt erfaringene med pågående prøveprosjekt med overføring av basedriftfunksjoner i Base Bergen fra FLO/ Produksjon til generalinspektøren for Sjøforsvaret. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) videreutvikles på Sessvollmoen som en avdeling i FLO med betegnelse Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Den endrede tilknytningen reduserer antallet aktører innenfor logistikk- og operativ støttevirksomhet, og tilrettelegger for at én aktør i FLO for fremtiden ivaretar ansvaret for organisasjonens operative logistikkleveranser. Informasjonsinfrastruktur (INI) Det anbefales å opprette en generalinspektør for informasjonsinfrastrukturområdet (GI INI). Funksjonen som KKIS-inspektør anbefales nedlagt. Generalinspektøren for INI får ansvar for styrkeproduksjon av INI-kapasiteter og kompetanse for Forsvaret, er fagansvarlig og koordinerende myndighet og forsvarssjefens nærmeste rådgiver på INI-området. Generalinspektøren for INI skal i tillegg ha et helhetlig ansvar for NbF-utviklingen. Sjef Logistikk er teknisk fagmyndighet og har ansvar for forvaltning, drift, tjenesteproduksjon og fremskaffelse av INI-tjenester. Funksjoner og kompetanse i Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS) og Forsvarets arkivadministrasjon (FAA) organiseres i ny struktur under GI INI i seks nye avdelinger. Base Jørstadmoen anbefales nedlagt. Virksomheten videreføres i ny organisasjon lokalisert til Oslo, Kolsås og Kjeller. Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) og CIS TG 1 skal alternativt vurderes lokalisert til Sessvollmoen, etter en nærmere avklaring av de økonomiske og kompetansemessige forhold. Lokalisering av FAA vurderes videre. Forsvarets sanitet (FSAN) Forsvarets sanitet har hovedtyngden av sin virksomhet og administrasjon på Sessvollmoen. Det er etablert et samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn som anbefales intensivert og utdypet. Blant annet bør Forsvarsdepartementet sammen med Helseog omsorgsdepartementet vurdere felles planlegging og utvikling av små og sårbare kompetansemiljøer. Et utdypet samarbeid vil være til gjensidig sivil-militær støtte, i tråd med totalforsvarskonseptet. Det anbefales et samarbeid med Sverige med sikte på å gjøre en felles sanitets kapasitet tilgjengelig for internasjonale operasjoner innen Denne kapasiteten vil gi økt utholdenhet, samtidig som det norske bidraget vil utgjøre en selvstendig enhet. Nasjonale Festningsverk og Militær kultur Forsvaret skal forvalte en historisk kulturarv bestående av festningsverk, museer og musikkorps. Det anbefales derfor en felles ledelse og forvaltning av Nasjonale Festningsverk og Militær Kultur (NFMK) under én sjef. Sjef NFMK gis rollen som Forsvarets kultursjef. NFMK skal være en del av den helhetlige informasjons-, rekrutterings- og markedsføringskapasiteten i Forsvaret, og skal i sitt arbeid støtte seg på Forsvarets mediesenter (FMS), Forsvarets presse og informasjonstjeneste (P&I), og Vernepliktsverket. Dagens organisering med fem musikkorps anbefales videreført innenfor NFMK. Gjeldende lokalisering av Forsvarets musikk anbefales videreført. Allierte og partneres trening og øvelse i Norge Det etableres ett nasjonalt alliert treningssenter (ATS) for vertslandsstøtte til landbasert utenlandsk trening i Norge, underlagt Forsvarets operative hovedkvarter. Det nasjonale treningssenteret anbefales lokal isert til Heggelia garnison, og vil i tillegg ha øremerket infrastruktur ved Skjold garnison og Setermoen garnison. Konsekvenser for skyte- og øvingsfelt 62 felt på land er vurdert med tanke på Forsvarets fremtidige behov og anbefalte endringer i basestrukturen. 41 felt anbefales videreført og ni felt, inkludert Hjerkinn, avvikles. 12 felt bør vurderes nærmere med sikte på ytterligere reduksjoner. Halkavarre er eneste øvings område som dekker Luftforsvarets behov for arealkrevende luft-til-bakke- 1 Communication and Information Systems Task Group (Deployerbare kommunikasjonssystemer) operasjoner. Feltet for luftbombing må videreføres inntil det, eventuelt i samarbeid med Sverige, er funnet en annen løsning. JÅTTA HARSTAD Forsvarets musikkorps Nord- Norge Forsvarets lønnsadministrasjon HARSTAD Alliert treningssenter/nord BERGEN Forsvarets regnskapsadministrasjon Forsvarets musikkorps Vestlandet VOSS Alliert treningssenter/sør HORTEN Kongelige norske marinemusikkorps BARDUFOSS Alliert treningssenter BODØ Forsvarets operative hovedkvarter TRONDHEIM Luftforsvarets musikkorps JØRSTADMOEN SESSvOLLMOEN FLO/Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte Forsvarets sanitet KJELLER FLO/Forsyning FLO/Produksjon FLO/Tunge verksteder FLO/Materielltilsyn OSLO Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben Forsvarets skolesenter Etterretningstjenesten Nasjonale festningsverk og militær kultur stab Forsvarets stabsmusikkorps KOLSÅS INI/Avdelinger FLO/Systemstyring FLO/Investering FLO/IKT Side 21 Forsvarsstudie 07

12 Side 22 Forsvarsstudie 07 For å videreutvikle Forsvarets operative struktur på lengre sikt, foreslås det å øke taktisk mobilitet og utholdenhet for Hæren og deler av de maritime styrkene, blant annet kystjegerkommandoen. Videre anbefales det å styrke evnen til å kunne levere presisjonsstyrt ild fra lang avstand mot land- og sjømål. I tillegg til de nye fregattene, vil nye kampfly spille en vesentlig rolle i den sammenheng. Nye kampfly vil være den største og viktigste investeringen i Forsvaret i tiden frem til Når det gjelder landforsvaret bør det på sikt vurderes å slå sammen Hæren og Heimevernet. I tråd med utviklingen vil det være helt sentralt for den operative evnen at det satses på kompetanse, øving og trening og at investeringer i strukturen holdes på et forutsigbart nivå. Utviklingen vil føre med seg nye og endrede kompetansekrav i Forsvaret, som må gjenspeiles i personellstrukturen. Det anbefales at denne i økende grad dreies i retning av en større andel spesialister og vervede, samt at det legges til rette for økt mangfold og økt andel kvinner i Forsvaret. Det bør satses betydelig på å utvikle Forsvaret og lederskapet slik at de mulighetene som nettverksbasering gir, utnyttes. Videre bør fler nasjonalt samarbeid på utdanningsområdet videreutvikles, blant annet økt rolledeling og mer bruk av fjernundervisning. Spesielt vil dette, sammen med moderne løsninger innenfor nettbasert undervisning (Advanced Distributed Learning (ADL)), påvirke hvordan utdanningen organiseres og tilrettelegges. Det bør vurderes en ytterligere utvikling i retning av helhetlige og tett integrerte nasjonale og flernasjonale samarbeidsløsninger for akademisk utdanning innenfor sikkerhetspolitikk, militærmakt og krisestyring. Fokus på kostnadseffektiv drift vil være sentralt for å utvikle Forsvaret i langsiktig balanse med hensyn til oppgaver, ambisjonsnivå, struktur og fremtidig ressurstilfang. Konsentrasjon av Forsvarets virksomhet og fagmiljøer vil forbli viktig, ikke minst for å skape forutsigbarhet for de ansatte og deres familier over tid. Vellykket modernisering av base- og støttestrukturen må ta utgangspunkt i at det er i forkant av endringer, for eksempel i konkrete materiellsystemer, det best kan gjennomføres hensiktsmessige justeringer. Base- og støttestrukturen må fortsatt utvikles i samsvar med endringer i operativ struktur. Utvikling av operative enheter med høy tilgjengelighet og økt mobilitet innebærer at base- og støttestrukturen må tilpasses nye behov og muligheter. Når for eksempel Sjøforsvaret får fartøyer som i stor grad er autonome, må det legges til rette for at disse understøttes av logistikkfartøyer, og ikke bare stasjonære, landbaserte anlegg. Økt flernasjonalt samarbeid vil få økende betydning for base- og støtte strukturen. Side 23 Forsvarsstudie 07 Verneplikten vil fortsatt være fundamentet for god rekruttering til Forsvaret. Videreutvikling mot verneplikt for begge kjønn, førstegangstjenestens innhold, kvalitet og kompensasjonsordninger, vil være av betydning for vernepliktens fremtid. På logistikkområdet vil utviklingstrekkene i sivil virksomhet med mer flytbasert logistikk, større grad av kommersielle avtaler og kontrakter, og en teknologiutvikling som reduserer logistikkvolumet, prege utviklingen. Det vil være potensial for å ytterligere utvikle organiseringen, innretningen og det faglige innholdet i Forsvarets utdanningssystem. Behovet for livslang læring og høyt kompetansetilfang vil være økende. Flernasjonalt samarbeid bør videreutvikles og prege rollefordelingen og oppgaveløsningen både i en nasjonal og internasjonal ramme. FORSVARETS ut vikling MOT 2028 Mange land opplever stort press på forsvarsøkonomien. Militærstrukturens volum i disse landene er som følge av dette blir mindre, og antallet enheter er følgelig blitt redusert til et nivå som nærmer seg kritisk masse. Dette aktualiserer behovet for et systematisk flernasjonalt samarbeid om styrkeproduksjon og materiellanskaffelser. Dersom det tidlig besluttes å samordne flere lands forsvarsutviklinger, vil gevinstene bli høyere og komme tidligere til uttrykk. Dette vil igjen legge grunnlaget for en høyere operativ effekt.

13 Side 24 Forsvarsstudie 07

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. St.prp. nr. 48 ( )

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. St.prp. nr. 48 ( ) 1 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier St.prp. nr. 48 (2007-2008) 2 Hovedprioriteringer i langtidsproposisjonen Langsiktig bærekraft gjennom et betydelig økonomisk løft for Forsvaret

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunalbankens årskonferanse 2018 Generalløytnant Erik Gustavson Sjef FST Den sikkerhetspolitiske situasjonen Russland Modernisering Redusert varslingstid Prioriterer

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret. Saknr. 12/276-1 Ark.nr. X10 &13 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvaret. Oppdatert

Forsvaret. Oppdatert Forsvaret Oppdatert 15.11.2013 Den øverste ledelsen av Forsvaret Bardufoss Hærstaben Forsvarsdepartementet Ledelsen i Forsvaret Reitan Forsvarets operative hovedkvarter Luftforsvarsstaben Jørstadmoen Cyberforsvaret,

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Marinens oppgaver i Nordområdene

Marinens oppgaver i Nordområdene Marinens oppgaver i Nordområdene dene Sjømilit militære Samfunds Sjømaktseminar Ulvik 1 september 2006 Viseadmiral Jan Reksten Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Målbilde i 2010 -> MARINEN: Fregatter med

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD Forsvarssjefens forord Side 3 Forsvarsstudie 07 forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2.

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon Forsvarssjefen I løpet av de siste 15 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar.

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2. sentrale rammefaktorer 14 2.1 Forsvarets oppgaver

Detaljer

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar 14. Juni 2017 Forsvarsevne «Nok» til at vi får alliert hjelp i tide og virker avskrekkende 2017 2021 2024 Forsvarsevne Den vedtatte langtidsplanen (LTP)

Detaljer

PERSONELLRELATERTE OPPDRAG TIL FORSVARET Dette vedlegget gir nærmere detaljer om oppdrag til Forsvaret innenfor personellområdet.

PERSONELLRELATERTE OPPDRAG TIL FORSVARET Dette vedlegget gir nærmere detaljer om oppdrag til Forsvaret innenfor personellområdet. Vedlegg G til IVB for Forsvaret 2008 PERSONELLRELATERTE OPPDRAG TIL FORSVARET 2008 1. INNLEDNING Dette vedlegget gir nærmere detaljer om oppdrag til Forsvaret innenfor personellområdet. Side 1 2. MÅLSETTINGER

Detaljer

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Langtidsplan for Forsvaret Prop 151 S Et helhetlig alternativ: Venstres utgangspunkt for forhandlinger Det eneste unike med det norske Forsvaret Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Venstre vil bruke

Detaljer

Stillinger tillagt rett til bolig

Stillinger tillagt rett til bolig Stillinger tillagt rett til bolig 010100-01.01-005 FD/ FD-LED/ FD I BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.02-005 FD/ FD-LED/ FD II BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.03.02-005 FD/ FD-LED/ FD III/ OPERASJONS

Detaljer

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner NAVN Andøya Flystasjon Andøya Flystasjon FLO/LUFT/ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO/AMMO/ANDØYA x FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA Flo/D/PRE N/Setermoen Panserbataljonen

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren Vår dato: 12.08.2016 Vår referanse: 16/76619 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Utenriks- og forsvarskomiteen Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Kjære leser Etter FS 2000, og daværendes Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, startet en omfattende omlegging og modernisering av det norske Forsvaret.

Detaljer

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 1 av 5 VEDLEGG C LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 2 av 5 1 Leveringstider Leverandøren skal ved mottak av forespørsel

Detaljer

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon»

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Ulvikseminaret 2014 Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kontreadmiral Lars Saunes 27.08.2014 12:57 1 Sjøforsvaret 200 år - et perspektiv for

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 2 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen 1 av1 Vår dato Vår referanse 2008-02-06 2008/TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag

Detaljer

DET NYE FORSVARET MFU

DET NYE FORSVARET MFU DET NYE FORSVARET MFU ET SAMMENDRAG AV FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003 FORSVARSSJEF SIGURD FRISVOLD ET TIDSRIKTIG FORSVAR FOR NASJONAL SIKKERHET OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT Den militærfaglige

Detaljer

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Innst. S. nr. 318 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 48 (2007 2008) Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Detaljer

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 388 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 73 S (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Et forsvar for vår tid Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret

Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret Sjømilitære Samfunds Sjømaktseminar 2010 Stabssjef Flaggkommandør Lars Fleisje 1 Agenda Status i Sjøforsvaret Utfordringer Bemanning Aktivitet

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

FLOs betydning for operativ evne

FLOs betydning for operativ evne FLOs betydning for operativ evne Svein Nielsen Direktør Sjef FLO Vedlikehold Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 2014 29 aug 2014 Ulvik, Hardanger Forfatter Prosjektittel 29.08.2014 1 29.08.2014 1 FLOs

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren Høring i Utenriks- og forsvarskomiteen 24/26 august 2016 Kommentarer til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd

Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd 19.10.2015 v/fylkesrådsleder Tomas Norvoll 1.oktober la Forsvarsjef, Håkon Bruun-Hanssen, frem sitt fagmilitære råd for Forsvarsministeren. Dette er et ledd

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

Presidenten Sjømilitære Samfund:

Presidenten Sjømilitære Samfund: SJØMILITÆRE SAMFUND For Sjøforsvarets tarv og utvikling Norge trenger et allsidig og velfungerende Sjøforsvar Sjøforsvarets viktigste oppgave er å håndheve suverenitet i norske havområder og slik forhindre

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011 Saksnr: 2011/813-3 Arkiv: Saksbehandler: Inge Morten Angård Dato: 05.12.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret 12.12.2011 Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 7 1 Hovedmål

Detaljer

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Innhold Forsvarssjefens forord 4 1 Innledning 6 2 Sentrale rammefaktorer 7 2.1 Politiske rammer for Forsvarets videre utvikling 7 2.2

Detaljer

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid Prop. 73 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Innledning status og hovedprioriteringer... 7 1.1 Forsvarets rolle og funksjon... 7 1.2 En ny planprosess... 8

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet

Detaljer

KORTVERSJON. Et styrket forsvar FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD For alt vi har. Og alt vi er.

KORTVERSJON. Et styrket forsvar FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD For alt vi har. Og alt vi er. KORTVERSJON Et styrket forsvar 2019 For alt vi har. Og alt vi er. INNLEDNING Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg, og er i dag preget av mer alvor og av større uforutsigbarhet. Neste år

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 3 1 Forsvarssjefens forord Forsvarets fremste oppgave er å sikre Norges suverenitet, rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgaven stilles store samfunnsressurser til

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015

HØRINGSUTTALELSE. Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015 HØRINGSUTTALELSE Til Forsvarsministeren Fra Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015 INNSPILL TIL LANGTIDSPLAN I FORSVARSSEKTOREN

Detaljer

Neptun Status og fremdrift

Neptun Status og fremdrift Neptun Status og fremdrift Frokostforedrag 21 januar 2005 Ved KK Helge A Andreassen Innhold Hva er Neptun? Hvor er vi? Faktorer Organisasjon og oppgaver Anbefaling GIS føringer Veien videre Hva er Neptun?

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling Konseptutredning Sivilforsvaret Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling 261016 Agenda Mandat Organisering av prosjektet Hovedfunn Konseptene Samfunnsøkonomisk analyse DSBs anbefaling

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken FOH operative hovedkvarter Rolle i Nordområde politikken 1 1 Relevant tilstedeværelse 2 2 FOH KUNNSKAP KONTAKT FASTHET Strategisk målsetning Å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene 3 3 Strategisk

Detaljer

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( )

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( ) Velkommen til FFI-frokost Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan (2021 2024) Live stream: Program 09.00 Velkommen ved møteleder Anne-Lise Hammer 09.05 FFIs formål og forutsetninger

Detaljer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet

Detaljer

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Orientering om Sjøheimevernet Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Heimevernets hovedoppgaver Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, herunder: Styrkebeskyttelse uttak/rullering

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Den videre moderniseringen av Forsvaret

Den videre moderniseringen av Forsvaret Der det trengs, når det trengs, med det som trengs En kortversjon av Stortingsproposisjon nr. 42 (2003-2004) Nye utfordringer stiller nye krav til Forsvaret. Gjennom forslagene i Den videre moderniseringen

Detaljer

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel Connecting Commanders Cyberforsvaret Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel Inge Kampenes Generalmajor Sjef Cyberforsvaret Sikkert samband på moderne krigeres premisser Hva er cyberdomenet?

Detaljer

RAMMEAVTALE: Føreropplæring VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG

RAMMEAVTALE: Føreropplæring VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 2 av 11 1 Leveringsomfang 1.1 Innledning Denne rammeavtalen skal primært legge til rette for føreropplæring

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008 En samlet vurdering Forsvarsdepartementet 24. september 2009 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet

Detaljer

Status og utfordringer i Forsvaret

Status og utfordringer i Forsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. desember 2003 ved General Sigurd Frisvold Forsvarssjef Status og utfordringer i Forsvaret Foredraget omhandler også Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU),

Detaljer

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Forsvarets utvikling Paul Narum Adm dir FFI Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Innhold 1. Historisk tilbakeblikk 2. Status Operativ evne Økonomi 3. Hvordan ser verden ut om 20 år? 4. Strategiske veivalg a)

Detaljer

Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering. Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam

Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering. Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam Metodeteam MRR Fasiliterer og kvalitetssikrer utviklingen

Detaljer

Bærekraftig kampkraft i nord

Bærekraftig kampkraft i nord Bærekraftig kampkraft i nord 19.08.2016 Troms-dokumentet ble lagt fram for ei uke siden. Det ble svært godt mottatt. Det ble berømmet for soliditet og helhetlig, nasjonal tilnærming. Kritikken gikk på

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret Innhold Målsettingen med felles, integrert forvaltningssystem Hovedleveranser

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

OMSTILLINGEN AV FORSVARET

OMSTILLINGEN AV FORSVARET Foredrag i Oslo Militære Samfund 15. oktober 2001 ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold OMSTILLINGEN AV FORSVARET Innledning Etter å ha mottatt iverksettingsbrevet fra Forsvarsministeren har Forsvaret

Detaljer

Fokus på omleggingen av Forsvaret. Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Omleggingsåret 2002

Fokus på omleggingen av Forsvaret. Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Omleggingsåret 2002 Fokus på omleggingen av Forsvaret Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 (2001 - ) Omleggingsåret 2 Budsjettet - Hovedprofil Omlegging - 2005 Investeringer Drift FORSVARSRAMMEN I FORHOLD TIL 2001 (i 1000

Detaljer