Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk
|
|
- Sigbjørn Ludvigsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk Presentasjon i Statnetts seminar om ny tariffmodell for transmisjonsnettet, Nydalen, 15/ Svein Sandbakken og Jørgen Bjørndalen
2 Antall virksomheter Dagens modell: minst 15 MW i minst 5000 timer Høy brukstid Inntil 50 % rabatt [snitt: 39 %] Gjennomsnittlig rabatt 68 % Samlet reduksjon ca. 600 MNOK 10 Lav timevariasjon Inntil 15 % rabatt [snitt: 7 %] Høy sommerlast Inntil 25 % rabatt [snitt: 22 %] % % % % % % % % Prosentvis reduksjon i fastledd for uttak 2
3 Observasjoner Ingen geografisk differensiering Geografiske forhold skulle ivaretas på annen måte -Geografisk nyttevirkning er lik for alle kunder på samme sted Industrikunder tilpasser uttaket til modellen Unngår stans for vedlikehold i juni, juli og august Reduserer uttaket omkring forventet topplast Utilsiktet virkning, ikke nødvendigvis problematisk Men: -Hvis eventuell tariffreduksjon ikke er presise uttrykk for ulikheter i nettkostnader, kan det være hensiktsmessig å dempe slike incentivvirkninger -For eksempel ved å bruke forbruksdata for flere år 3
4 Tariffreduksjon i millioner kroner Bakgrunn Parameterne fastlagt slik at samlet reduksjon i 2015 skulle bli 450 MNOK Sparte kapitalkostnader: 300 MNOK Sparte systemdriftskostnader: 150 MNOK Startpunkt Transmisjonsnett Regionalnett Begge nettnivå Kilde: Statnetts presentasjon 14/
5 To hovedspørsmål for vår analyse Fører høy brukstid/stabilt uttak til lavere kapitalkostnader i nettet? Hvordan kan det eventuelt kvantifiseres? Fører høy brukstid/stabilt uttak til lavere kostnader til systemdrift? Hvordan kan det eventuelt kvantifiseres 5
6 Spm. 1: Fører høy brukstid til lavere kapitalkostnader? Hypotese: Kunder med høy brukstid bidrar til lavere dimensjonering av transmisjonssystemet enn vi ellers ville hatt Har brukstid (bruksmønster) betydning for kapitalmengden som er nødvendig for å imøtekomme etterspørselen etter nett? Og hva ville vi egentlig ellers hatt? Spørsmålet må vurderes uten hensyn til lokalisering 6
7 Nettplanlegging i praksis Tenk gjennom nettløsningen til to ulike kunder Industribedrift med tilnærmet konstant uttak på 100 MW En by med maksimalt uttak på 100 MW Anta vi trygt kan utelukke at etterspørselen øker 1. Utgangspunkt: 100 MW = 100 MW 2. Toleranse for N-0 drift? - Høyere hos alminnelig forsyning? - Lavere? 3. Høy brukstid: vanskelig å finne tid til vedlikehold 4. Hensyn til nettap: optimal kapasitet øker med brukstid 5. Risiko for stranded assets - En enkelt kunde kan forsvinne over natten kan byer? 6. Store kunder kan være mer fleksible enn byer - Men vi har etablerte ordninger for fleksible kunder Høy brukstid tyder ikke på lave kapitalkostnader 7
8 Men hva om storkunder reduserer forbruket? En vanlig premiss er at uten industri ville den aktuelle energien vært benyttet slik alminnelig forsyning gjør Og at i så fall måtte vi hatt x MW mer transmisjonsnett Lavere brukstid må nødvendigvis bety større effekt hvis energiforbruket skal holdes konstant Urimelig premiss! Hva tilsier at innenlands energibruk per år vil være upåvirket? Ulike scenarioer med visse fellestrekk Kort sikt: prisfall økte flomtap og økt nettoeksport Lang sikt: reduserte investeringer i ny produksjon, vekst i annet uttak -I hvilke sektorer? -Brukstid og bruksmønster? -Hvor? Hva skjer med nettkostnader hvis forbruk med høy brukstid reduseres? Må vi ikke ha dobbelt så mye nett hvis nytt forbruk har alminnelig brukstid? -(Bytt ut industribedrift på 100 MW med by på 200 MW) 8
9 Kan ikke forutsi virkningen av sviktende etterspørsel Ingen vet hva vi ellers ville hatt Redusert forbruk i Kan vi utelukke at dagens kunder fortrenger annen nettetterspørsel, med høyere betalingsvilje? Nytt forbruk Under- skudds- område Overskudds- område Nytt forbruk i samme Høy brukstid Uendret behov for nett Uendret behov for nett område Alminnelig forsyning Økt behov for nett Redusert behov for nett Nytt forbruk i et område med motsatt Høy brukstid Redusert behov for nett Økt behov for nett kraftbalanse Alminnelig forsyning Redusert behov for nett Økt behov for nett Om reduksjoner hos dagens store kunder skaper behov for mer nett, avhenger blant annet av Hvor forbruket eventuelt øker Bruksmønster for nytt forbruk Krav til forsyningssikkerhet 9
10 Nedtransformering Noen kunder i transmisjonsnettet har egen transformering Disse betaler dobbelt ; først sine egne kostnader og deretter et residualledd på samme vilkår som kunder uten egen transformering Differensiering av residualleddet basert på dette ville vært nettmessig begrunnet De mottar i realiteten færre/mindre nett-tjenester enn alle andre kunder i transmisjonsnettet Ca. 40 % av bokført verdi knyttet til transformering -40 % rabatt på residualleddet! 10
11 Konklusjon 1: Stort og stabilt forbruk har ikke gunstig virkning på kapitalkostnadene i transmisjonsnettet Geografisk plassering av uttaket og muligheter for fleksibilitet har derimot stor betydning Grunnlag for redusert tariff for kunder med egen nedtransformering 11
12 To hovedspørsmål for vår analyse Fører høy brukstid/stabilt uttak til lavere kapitalkostnader i nettet? Hvordan kan det eventuelt kvantifiseres? Fører høy brukstid/stabilt uttak til lavere kostnader til systemdrift? Hvordan kan det eventuelt kvantifiseres 12
13 Spm. 2: Fører høy brukstid til lavere systemdriftskostnader? Ressurser Primærreserve Sekundærreserve Tertiærreserve Netto balanse og effektkraft Øvrige systemtjenester Sum ubalanser Spesialreguering Sum systemdriftskostnader Spesialregulering = flaskehalshåndtering; ikke drevet av spesielle kundekarakteristika (utover lokalisering) Kostnader knyttet til ubalanser har med bruksmønster å gjøre Relativt stabile over tid (?) 13
14 Primærreserve reservert volum med tilhørende pris FCR-D (gule stolper) Anskaffes gjennom grunnleveranse til fast pris FCR-N (røde stolper) Reservasjon MW (snitt per måned) Timepris EUR/MWh (snitt per måned) Kjøpes i uke- og døgnmarked Markedsprisen er høy når kraftforbruket er lavt (sommer) Kostnadene ville (sannsynligvis) ha vært høyere uten stort, stabilt uttak Markedsvolum Grunnleveranse Markedspris -Selv om nødvendig volum ville ha vært lavere 14
15 Sekundærreserve reservert volum og pris afrr benyttes til håndtering av ramping morgen og kveld Kunder med helt stabilt forbruk bidrar ikke til disse kostnadene Kunder med motsatt døgnvariasjon bidrar til å redusere kostnadene Reservasjon MW (snitt per måned) Timepris EUR/MWh (snitt per måned) Reservasjon ned Reservasjon opp Betaling ned Betaling opp 15
16 Snittforbruk i aktuell time relativt til snittforbruk i alle timer Svært ulike døgnprofiler 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 0,9000 0,8500 0, Alminnelig forsyning 'Dagindustri' 'Nattindustri' Alle store Kurvene er gjennomsnittlig døgnprofil regnet over 3 år for to konkrete virksomheter, hele gruppen av store virksomheter og alminnelig forsyning (natt fra 21:00 til 07:00)
17 Andre systemdriftskostnader Tertiær-reserve (RKOM etc.) Lite avhengig av kundekarakteristika som brukstid Netto balanse- og effektkraft Knyttet til ubalansehåndteringen, neppe avhengig av kundekarakteristika(?) Øvrige knyttet til håndtering av lastendring morgen og kveld (dvs. som sekundærreserve) Kvartersflytting Produksjonsglatting Annet Virkning av store & stabile på kostnader til afrr og øvrige Kostnadene bør i sin helhet dekkes av alminnelig forsyning Kostnadene ville ha vært høyere uten stort, stabilt uttak 17
18 Konklusjon 2: Høy brukstid og gunstig uttaksmønster over døgn og over året har gunstig virkning på kostnadene til systemdrift Deler av reservekostnadene bør belastes alminnelig forsyning fullt ut Stort, stabilt uttak bidrar til noe lavere priser og reservevolum enn vi ellers måtte hatt (FCR, afrr og øvrige ) Samlet rabatt må ses i forhold til faktiske systemdriftskostnader og kundegruppens virkning på disse kostnadene, uavhengig av det generelle tariffnivået 18
19 Nettmessig verdi av stort, stabilt uttak - anslag Kapitalkostnader Egen transformering Høyt sommerforbruk Gunstig døgnvariasjon Alm. betaler 70 MNOK SFHB senker kostnaden Sum Beløp Kommentar 0 1 MW = 1 MW 80 Gjelder kun få virksomheter, ca 1000 MW; Transformeringskostnad: ca 80 KKR/MW 10 Høyt sommerforbruk bidrar til lavere enhetspris for reservasjon; 10 MNOK fordeles mellom store kunder ihht. sommerforbruk 28 Stabilt forbruk bidrar ikke til ordinær lastøkning (morgen) og reduksjon (kveld); MNOK må betales av alminnelig 10 forsyning alene; verdi for store stabile = Nettets kostnadsbesparelse på grunn av brukstid og stabilitet 19
20 Praktisk gjennomføring Trenger ikke andre kvalifikasjonskrav enn uttaksnivå Enklere å la dette være en rettighet for alle (<150) som tar ut på 33 kv eller høyere Brukstid Det er kun sommerforbruk og gunstig døgnprofil som har betydning for kostnadene -Dropp brukstid som egen reduksjonsfaktor! - Krav om høy brukstid er uheldig for de som har gunstig døgnprofil; straffer reduksjon av forbruk på dagtid Sommerforbruk Fortsett med dagens metodikk, men med andre beløpsgrenser Døgnvariasjon Erstatt timesvariasjon med døgnvariasjon Transformering Gi rabatt til de som har egen transformering Ingen rabatt med mindre man er signifikant forskjellig fra alminnelig forsyning 20
21 Reduksjon i kroner per MW Tariffreduksjon for gunstig døgnprofil Høy nattandel = motsatt profil av alminnelig forsyning Alm. forsyning har litt under 42 % For figuren gjelder Nattandel = 44 % gir null reduksjon 50 % eller mer gir reduksjon på X kroner per MW Finn X slik at Samlet reduksjon = 28 mill. Natt er her fra 21:00 til 07:00 44% 45% 46% 47% 48% 49% Nattandel 21
22 Reduksjon i kroner per MW Tariffreduksjon for høy sommerlast Viderefør dagens indikator (sommerlast relativt til året for øvrig) For figuren gjelder Sommerlast = 80 % eller lavere gir ingen tariffreduksjon Sommerlast lik vinterlast (eller høyere) gir en tariffreduksjon på Y kroner per MW Finn Y slik at samlet reduksjon = 10 mill 60% 70% 80% 90% 100% 110% 120% 130% Sommerforbruk 22
23 Bransjerådgiver for kraftsektoren Strategi Bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomi EC Group AS Trondheim Beddingen Trondheim Oslo Filipstad Brygge Oslo T: (+47) E: firmapost@ecgroup.no 23
24 Modifikasjoner hvis dette skal implementeres Om prinsippene her skal implementeres, må først og fremst fordelingsformlene justeres Vi har ikke data for alle virksomheter > 33 kv -I 2015 var det 138 ordinære sluttbrukere tilknyttet regionalnett, herav 65 industri 7 bergverk Vi har regnet avregningsgrunnlag uten k-faktor-justering -Og det bør man gjøre! -Lik rabatt for likt bidrag til reduksjon av systemdriftskostnadene, uavhengig av k-faktor Vi har forutsatt at tariffreglene ellers vil ha en mekanisme for geografisk differensiering Uten slik differensiering er konklusjonene de samme, men på et svakere grunnlag -Geografi betyr mer enn bruksmønster for de samlede nettkostnader 24
Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk
EC Group Trondheim Beddingen 8 7042 Trondheim Oslo c/o Aker Brygge Business Centre Postboks 1433 Vika 0115 Oslo T: (+47) 73 600 700 E: firmapost@ecgroup.no Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk
DetaljerVedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 08.02.2019 Vår ref.: 201710367-13 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook Vedtak om at Mo
DetaljerKraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerTariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018
Tariff 2019 Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018 Bakgrunn Fremtidig tariffmodell konsekvens for tariff 2019 Prosjektet "Tariffmodell fra 2019" ble startet opp i 2016 Utredninger (eksterne
DetaljerNotat Dato 2. oktober 2017
Notat Dato 2. oktober 2017 Til Distriktsenergi Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Et innspill til drøfting av Statnetts tariffer for transmisjonsnettet Bakgrunn Tariffene for uttak og innmating i transmisjonsnettet
DetaljerTariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato
Tariff 2018 Drøftingsgrunnlag Sted, dato Agenda drøftingsmøter Tidsplan Tariffsatser 2018 Avregningsgrunnlag Gjennomgang av særlige tariffelement i budsjett 2018 Tariff forbruk Saldo mer/mindreinntekt
DetaljerVURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN
15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen
DetaljerÉn nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)
Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)
DetaljerEvaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,
Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,
DetaljerVILKÅR FOR PLUSSKUNDER
VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall
Detaljerv/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017
Statnett v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Innspill til Statnetts arbeid med ny sentralnettariff Distriktsenergi har sett på rapportene som er blitt utarbeidet i tilknytning til at Statnett
DetaljerEFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg. September 2017
EFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg September 2017 VI VIL HA FLERE ELBILER PÅ VEIEN Klare politiske målsettinger for dekarbonisering av transport Skal dette skje, må
DetaljerKostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018
Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018 Energimeldingen peker på behovet for velfungerende marked "Regjeringen
DetaljerStatnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent
Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent NVE dagene oktober 2014 Tore Kolstad E-CO Energi E-CO Energi - Norges nest største kraftprodusent Årsproduksjon: Installert effekt 10,0 TWh 2800
DetaljerAktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett
Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike
DetaljerTariffstrategi 2014-2018
Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,
DetaljerTariffer for transmisjonsnettet 2018
Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2018 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,
DetaljerTariffer for transmisjonsnettet 2019
Tariffer for transmisjonsnettet 2019 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2019 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den
DetaljerPRODUKSJONSGLATTING Vilkår for deltakelse, håndtering og kompensasjon. Gjeldende fra 13. juni 2017
PRODUKSJONSGLATTING Vilkår for deltakelse, håndtering og kompensasjon Gjeldende fra 13. juni 2017 Statnett SF 16.5.2017 1 Formål Formålet med produksjonsglatting er å redusere de strukturelle ubalansene
DetaljerEnergiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012
Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers
DetaljerVilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
DetaljerDiverse tarifferingstema
Diverse tarifferingstema Svein Sandbakken 31. Mai 2011 Innhold Tariffering av Småkraft Plusskunder Veilys Tariffering og AMS 2 Småkraft Produksjon Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende
DetaljerNettleien Oppdatert august 2016
Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter
DetaljerKRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015.
KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. Statnett SF 5.2.2015 1 Formål Formålet med kravet til kvartersplaner ved store produksjonsendringer
DetaljerNordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak
Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff
DetaljerEnergi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet
Deres referanse Vår referanse Dato ew 20.10.17 Statnett SF PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Innledning og overordnet
DetaljerSentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1
Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerSentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser
Sentralnettariffen 2016 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2016 Sentralnettariffen 2016 gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal
DetaljerSentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser
Sentralnettstariffen 2017 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2017 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling, fra tre nettnivå
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter
DetaljerEndring av vilkår for Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM) med virkning fra 12. november 2018
Saksbeh./tlf.nr.: Kari Dalen/+4723903179 Deres ref./deres dato: dref/ ddato Vår ref.: 16/01204 Vår dato: 01.10.2018 Endring av vilkår for Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM) med virkning fra 12. november
DetaljerLønnsomhet av investeringer i regionalnettet
Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Svein Sandbakken Innhold Analyse av 4 selskap med regionalnettsinvesteringer Økonomisk utvikling selskap A Økonomisk
DetaljerVEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken
VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:
DetaljerKraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre
Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre 2020-2030 Sammendrag 2017 Denne analysen omfatter transmisjons- og 132 kv regionalnettet i den sør-vestre delen av Sør- Trøndelag og på Nordmøre, i perioden ca.
DetaljerStiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger. Jenny Følling Stortingsbenken 22.02.2013
Stiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger Jenny Følling Stortingsbenken 22.02.2013 Stiftingar Høyanger kommune - bustadstifting Kommunane har mange stiftingar Sjølveigande rettssubjekt ingen
DetaljerRetningslinjer for fos 8b
(side 1 av 6) Retningslinjer for fos 8b Første ledd Produksjonsflytting Gjennom systemtjenesten 'produksjonsflytting' kan systemansvarlig fremskynde eller utsette planlagt produksjonsendring med inntil
DetaljerPRODUKSJONSGLATTING Vilkår for deltakelse, håndtering og kompensasjon. Gjeldende fra 3. juni 2015
PRODUKSJONSGLATTING Vilkår for deltakelse, håndtering og kompensasjon Gjeldende fra 3. juni 2015 Statnett SF 5.2.2015 1 Formål Formålet med produksjonsglatting er å redusere de strukturelle ubalansene
DetaljerMØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-02 27. mai 2014 / kl 09:00 13:00 / Nydalen Allé 33
MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-02 Møtedato/tid/sted: 27. mai 2014 / kl 09:00 13:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S
DetaljerHVDC-kabler -utfordringer for systemdriften
HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerPrisstrategi for perioden 2010-2012
Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien
DetaljerHøring Ny tariffmodell, eksterne vurderinger
Statnett SF PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Deres ref: Vår ref: olo Dato: 13.10.2017 Høring Ny tariffmodell, eksterne vurderinger Oppsummering Norsk Industris hovedstandpunkt: Statnetts arbeid med å utforme
DetaljerHøringskommentar fra Bane NOR SF om forslag til endring av kontrollforskriften om anleggsbidrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dato: 25.05.2018 Saksref: 201803674-2 Deres ref.: 201833013 Side: 1 / 5 Vår saksbehandler: Jan Christian Andreassen Telefon:
DetaljerNeste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett
Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerValutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016
Valutakursjustering av innmatingstariffen Oslo, 12. september 2016 Endring i tariff 2017 Valutakursjustering av innmatingstariffen Endring i tillatt inntekt Endring i forbrukstariffen Statnett anser det
DetaljerHvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 907
DetaljerUtvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14
Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper
DetaljerStatnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013
Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap
DetaljerOppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019
Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019 Statnett har gjennomgått alle høringsinnspillene som har kommet inn i forbindelse med forslaget om utforming av ny tarifmodell for transmisjonsnettet.
DetaljerInnst. 191 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:24 S ( )
Innst. 191 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:24 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerVEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen
VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 12. mars 2008 Torgeir Olsen 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:
DetaljerFORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK
Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter
DetaljerLuft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK
Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK Strømnettet er infrastruktur...... på samme måte som veinettet 2 Hvorfor slik
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon
DetaljerRegionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS
Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler
DetaljerVilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i marked for primærreserver til Statnett
Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i marked for primærreserver til Statnett Versjon gjeldende fra 19 mars 2015 Dok. id: 2087614 Side: 1/10 Sammendrag Dette dokument har til hensikt å
DetaljerHvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag EBL 1. november 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161
Detaljerfor tilbud, aksept, rapportering og avregning Marked for primærreserver Statnett SF
VILKÅR for tilbud, aksept, rapportering og avregning i Marked for primærreserver Statnett SF 07.05.2013 1. Formål Disse vilkårene gjelder ved tilbud, aksept og rapportering av primærreserver. Vilkårene
DetaljerNettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011
Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer
DetaljerFramskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden
Framskriving av nettleie for husholdninger Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden 2017-2025 55 2018 R A P P O R T Rapport nr 55-2018 Framskriving av nettleie for husholdninger
DetaljerVedtak om betaling for systemtjenester 2014, jf. forskrift om systemansvaret (fos) 27
Vannkraftaktører med aggregater > 10 MVA Saksbeh./tlf.nr. Ingrid Helene Eivik / +4723903301 Deres ref./deres dato / Vår ref./ dok. id.12/01258-17 Vår dato 17.12.13 Vedtak om betaling for systemtjenester
DetaljerMarginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen
Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,
DetaljerFremtiden er usikker, men elektrisk
/ MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic
DetaljerSentralnettariffen 2013
Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. juli 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 10. juli 2018 27.06.2018 nr. 1092 Forskrift om endring
DetaljerBehov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019
Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet
DetaljerFREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE
FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet
DetaljerAnleggsbidrag - forenklinger?
Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerDeres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og
1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering
DetaljerSentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser
Sentralnettariffen 2015 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2015 Sentralnettariffen 2015 gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerFORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020
FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping
DetaljerVår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerHøringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"
Qa-wo ys-35--,q7 Statnett Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0302 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Gro Ballestad / + 47 23 90 32 33 Deres ref./deres dato: NVE 201004535-2 ep/chs/02.11.2010
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
Detaljer«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»
«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av
DetaljerSentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember
Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerVindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen
Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden
DetaljerUtvidet prøveordning med unntak for NO1 vinteren 2017/2018
Saksbeh./tlf.nr.: Rita Berthelsen Johnsen/ +4723904508 Vår ref.: 17-219 Vår dato: 15.09.2017 Utvidet prøveordning med unntak for NO1 vinteren 2017/2018 Bakgrunn Statnett har behov for økt reservevolum
DetaljerDistriktsenergis svar på Oslo Economics rapport (notat september 2019) alternativer for utjevning av nettleie utført på oppdrag fra Energi Norge
Oslo 15. oktober 2019 Norges vassdrags- og energidirektorat nve@nve.no Deres ref: tore.langset@nve.no Distriktsenergis svar på Oslo Economics rapport (notat september 2019) alternativer for utjevning av
DetaljerHøringsuttalelse endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet.
NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Oslo, 22.05.2018 Deres ref.: 201833013 Høringsuttalelse endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag. Innledning
DetaljerAbonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?
Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden? 12.03.2018 Bakgrunn November 2017 la NVE ut forslag om å innføre abonnert effekt som tariffmodell for uttak i distribusjonsnettet på høring. Vil kunden forstå
DetaljerKlagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff
Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak
DetaljerRegionalnettsordningen
Regionalnettsordningen Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett
DetaljerMåling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS
Måling og avregning av småkraft Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS 1 Agenda Litt og HelgelandsKraft og potensialet for småkraft i forsyningsområdet Hva skal måles og hvor bør
DetaljerVinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger
Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013
DetaljerKraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013
Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser
DetaljerTariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato
Tariff 2017 Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato Agenda drøftinger tariff 2017 Status tariffmodellen Gjeldende tariffmodell Tariffgrunnlag 2017 Vurderinger mht innmatingstariffen 2017
DetaljerTakler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?
Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer
DetaljerNeste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger
aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy
DetaljerOlje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref: Vår ref: oby Dato: 1.10.2014 Høring Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Rapport fra ekspertgruppe om organisering
DetaljerAnalyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse
Analyse: Energy-only i Europa 2030 Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Europeisk kraftsektor er i sterk endring Ambisiøs energi-
Detaljer