Bygningene på Årønes fra 1783 og fremover.

Transkript

1 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 1 Bygningene på Årønes fra 1783 og fremover. Bygningene på Årønes har i mange år vært omfatta med stor interesse både fra lokalhistorikere og andre. Det skyldes nok ikke minst den særprega bårstua, som har vært et landemerke og emne for mange spekulasjoner. Det er ikke mye som er skrevet om husa på gården før, og det har heller ikke vært så mange opplysninger for interesserte å støtte seg til. Endel av det som har vært skrevet tidligere er defor bygget på antagelser og populæroppfatninger som ikke alltid er korrekte. På Årønes finnes det ei rikholdig dokumentsamling som tidligere ikke har vært systematisk lest og avskrevet. I løpet av 1996 og 1997 er hele samlinga blitt gjennomlest og systematisert av Helge Hovdenak, og svært mange av dokumenta er avskrevet i sin helhet. Her finn vi blant anna bygnings- og brann-takster som gir oss ny og uvurderlig kjennskap til bygningene, og som gjør oss i stand til å beskrive med stor nøyaktighet husa på gården fra 1783 og fremover. I det etterfølgende er det tatt utgangspunkt i hvert enkelt dokument som gir opplysninger om bygningene. BESIKTIGELSESFORRETNING 1783 Den 14. februar i 1783 får amtmann Even Hammer på auksjon tilslaget på Årønes for 448 riksdaler. Gården, og særlig husa, synes å ha vært i svært dårlig stand, og allerede den 31. mai innfinner sorenskriver Peder Jalles og 6 takstmenn seg på Hammer's oppfordring på gården for å avholde takst. Takstmenne har gått grundig gjennom samtlige av gårdens bygninger, og beskrevet i detalj materialer og arbeidskraft som ville medgå til istandsetting. Selve takstdokumentet er svært omfangsrikt og er avskrevet i sin helhet. Det første huset som beskrives er våningshuset, og vi kan lese at det er i to etasjer med mørkeloft over. Det har et tilbygg og en sval, og taket er tekt med torv slik som vanlig var på den tida. Under huset er det en kjeller med en steinmur som er så forfallen at den må rives og settes opp på nytt. Videre er det ei pipe i huset. Utvendig er veggene bordkledde, iallefall delvis. På sydsiden er det beskrevet ei dør som treng reparasjon, trolig er dette hoveddøra. Det er også beskrevet ei trapp som var ganske råtten og må bygges opp på nytt, noe som ville kreve 8 mann i 8 dager. Dette må være den utvendige hovedtrappa, og det er trolig at huset var bygd på samme måte som det som står i dag, kanskje til og med på samme sted. Taket var så forfallent at var nødvendig å rive det og legge nytt, og over storstua måtte taket drives. Det siste kan bety at stua var i et tilbygg med bare en etasje, eller mer trolig at taket som måtte drives er golvet i etasjen over.

2 2 I takstdokumentet er følgende rom i huset nevnt, i denne rekkefølga: Storstue, kjøkken, spiskammer ved kjøkkenet, barneværelse, sval ved barneværelset, vannhus, sval mellom barneværelset og lillestuen, gang til soveværelset, et lite rom ved soveværelset, et loft over soveværelset, et over det gamle spiskammerset og et ved siden av, og et over kjøkkenet. Videre er nevnt sal (i andre etasje), mørkeloft og borgstue. Samla reparasjonskostnader for våningshuset ble taksert til drøyt 143 riksdaler, og arbeidskraftbehovet til 195 dagsverk. Det er ingen opplysninger som forteller oss hvordan huset så ut, men i si bok om arkitekturen i Møre og Romsdal skriv Ole Lind Schistad om århudregamle tradisjoner for husbygginga i Romsdal: "Grunnmuren ble lagt i frostfri dybde og bestod av tørrmur hvor det aldri var gjennomgående stein.... Kjelleren var da utgravet i nederste kant av terrenget og var ikke større enn nødvendig. Det var ikke trapp til kjeller, bare en utvendig dør på den siden av huset. Taket var lagt med åser... Raftefremspringet var lite, bare så det dekket det innkledte nov.... Husene hadde soveloft. Det var knestokkhøyde, kanskje bare på cm. Vinduene måtte ligge helt nede på golvet. Loftsrommene skulle ikke brukes til arbeide." Ut fra beskrivelsen er det ikke vanskelig å tenke seg at våningshuset på Årønes anno 1783 såg ut omtrent som dette huset som stod på Årø ytre. Bildet er tatt i forbindelse med Årøleiren i Av dokumentasjonen vet vi at huset var ganske innholdsrikt, men i dårlig forfatning. Det er fristende å tro at det lå på samme sted som det huset som står i dag, men konkrete holdepunkt for det har vi ikke. Den neste bygninga som er nevnt er ildhuset. Også ildhuset trengte reparasjon både av golv, tak, vinduer og muren. Det er også nevnt en sum for å sette istand døra i borgstua. Dette rommet er som vi så også nevnt i hovedbygningen, men det er tvilsomt om det var to borgstuer. Trolig var borgstua et rom i ildhuset. Kostnaden for å istandsetting ble taksert til litt over 15 riksdaler, og arbeidskraftbehovet til 16 dagsverk. Stallen med fehus og høybygning, under ett tak, fant takstmenne i dårlig forfatning. Her behøvdes materialer til istandsetting av bordkledninga og særlig golvet, likeså nytt lås og nye jern til fehusdøra. Det trengtes også materialer til nye "skamfeller". Ifølge boka til Løve Stokke om "Hus og husbygging i Romsdalen" var dette ei renne til gjødsla, bak båsene i et fjøs. Begge

3 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 3 fehuskloppene og høykloppa måtte repareres, likeså kledninga, høygolvet og taket. Totalt ble dette taksert til litt over 55 riksdaler og 112 dagsverk. En gammel hestestall var også ganske forfallen og måtte istandsettes. Dette ble taksert til over 8 riksdaler og 18 dagsverk. Naustet trengte å bordkles og forsynes med nytt tak, da det gamle var råttent. Ordlyden kan tyde på at naustet ikke har vært bordkledt tidligere. Kostnaden var nesten 15 riksdaler og behov for 24 dagsverk. Sommerfjøset trengte reparasjon særlig på vegger og tak, og dette ble anslått til vel 10 riksdaler og 16 dagsverk Takstnemda har nå trolig vært gjennom og har beskrevet alle husa på gården, og vi ser at det var i alt 4 bygninger i tunet pluss naust og sommerfjøs. Men nemnda var ikke helt ferdig på tunet enda, først skulle også hagen inspiseres. Den fant de ganske forfallen, og det ble beskrevet behov for en god del material som tydelig var tenkt til gjerde rundt. Tilsammen kosta dette 20 riksdaler og krevde 20 dagsverk. Deretter forflytta mennene seg til setra som tilhørte gården, for å ta husa der i øyensyn. De ble funnet å være i slik tilstand: Melkeboden var nedfalt og råtten, og måtte bygges opp helt på nytt. Det ville medgå en god del material, 2 lås og 2 dørhengsler. Pris 14 riksdaler og 56 dagsverk trengtes. Fjøset var like elendig og måtte også bygges nytt. Pris og arbeidskraftbehov ble anslått til det samme som for melkeboden. Gjerdet rundt seterstølen ble oppgitt til 300 favner. Når ei favn = 3 alen = 3 x 62,8 cm = 1,9 meter var gjerdet rundt stølen mer enn en halv kilometer langt. Prisen ble taksert til 25 riksdaler, arbeidskraftbehov er ikke nevnt. Med tillegg av 2 riksdaler for et gjerde mellom innmarka og utmarka som måtte repareres, 3 riksdaler til sorenskriveren, 1 riksdaler på deling til de 6 takstmennene og utgifter til papir, skriving og stempling, kom taksten totalt på litt over 376 riksdaler. Husk da at prisen Hammer betalte for hele gården bare to måneder tidligere var 448 riksdaler. Det totale arbeidskraftbehovet var 527 dagsverk, som tilsvarer ca. 3 normale årsverk i dag. Vi har ingen dokument som forteller oss om, eller i hvilken grad, reparasjonene virkelig ble utført. Det vi vet er at Hammer er blitt berømma for å ha drevet Årønes frem til et mønsterbruk, og noen historikere hevder at han bodde her om somrene. Det er derfor ingen grunn til å tro annet enn at husa ble satt i stand ganske omgående.

4 4 BRANNTAKST 1832 I 1832 ble det holdt branntakst på Årønes. Det er Nils Leth, forhenværende byfogd i Molde, som bevitner at på lørdag den 8. desember 1832 kl. 10 om formiddagen ble det holdt takst på sorenskriver Møllers forlangende. Møller kjøpte Årønes i 1824 og flytta dit med bolig og sorenskriverkontor. Branntakstene gir god innsikt i bygningene og deres tilstand, noe vi skjønner godt når vi leser instruksen til takstmenne. Leth skriv i innledninga: Det iakttages behageligen, at hver Bygning eller Huus anføres, beskrives og taxeres hver for sig, med Opgivende af Husets Længde, Bredde og Høide, hvor mange Værelser i Vaanebygningerne og Antal af Vindusfag, hvorledes Værelserne ere indrettede med Panel, Betræk, Kakkelovner m.v., om ildstederne ere forsvarlige, om Bygningen har Tegl- eller Torv-Tag, om er panelet og malet m.v. samt om der er tilstrekkeligt Vandsted i Nærheden, videre iakttages at Taxationssummen indeholder fulde Decader. I forretningen maa derfor indtages Rettens Skjøn, om hvilke Brandredskaber efter Husenes beskaffenhed og beliggenhed ere fornøden, og hvor Brandredskaper ere anskaffede, da Rettens Attest om disse. Her var det ikke rom for omtrentligheter. Branntakstene er altså svært nøyaktige og omfattende, og denne første fra 1832 ser ut til å ha blitt mønster for alle de senere. De er så presise at beskrivelsen av de enkelte bygningene vil bli brukt i sin helhet sammen med kommentarer til originalteksten. 1. HOVEDBYGNINGEN. Denne er oppført av tømmer, 2 etager høi og udvendig bordklædet samt hvidmalet. Bygningen er 27 (syv og tyve) Alen lang, 14 1/2 (fjorten og en halv) Alen bred, samt 9 (ni) Alen høi fra Murene under Bygningen til Raftleien eller Sammenholden. I Bygningen er 29 (ni og tyve) Fag større og mindre Vinduer. Paa Bygningen er et med Teglsteen tækket Suetag og under samme er 3 (tre) Kjældere, hvortil Indgangen skeer, forsaavidt de 2 angaar fra Gaardsrummet, og forsåvidt betreffer den 3 die fra Dagligstuekammeret. I Bygningen er 6 betrukne og 2 ikke betrukne Værelser, foruden Kjøkken, Pigekammer og Spisekammer. Desuden en Forstue hvorfra Opgang til Overværelserne, en Gang over denne Forstue, hvorfra igjen en Opgang til det over Værelserne i 2.Etage værende saakaldede Mørkeloft. I dette Lofts østlige Deel er med en Bordvæg afpanelet et stort Klædekammer. Fremdeles er der i Bygningen 9 større og mindre Kakkelovne samt 2.de Brandmure. Til den ene af disse gaar 5 Kakkelovnsrøre og til den anden 4 do. Saavel Brandmurene som Kakkelovnsrørene ere, for nærværende i forsvarlig Stand. - Denne Bygning med alle dens Indrætninger etc. verdsettes til 1500.

5 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 5 Denne bygninga kjenner vi igjen av beskrivelsen, det er det våningshuset som står den dag i dag. Av en annen beskrivelse som er referert seinere går det fram at huset ble bygd i Eier da var Lauritz Bie Møller, les mer om ham og hvordan han kom til Årønes i del 1 om eierne. Grunnrisset til bygninga så slik ut 1. etasje 2. etasje

6 6 2. BORGSTUEN og det i forbindelse med samme værende Ildhuus samt Vedskuur. Denne Bygning er ligeledes opført af Tømmer samt utvendig bordklædet og rødmalet, det kun paa den vestlige og sydlige Side. Bygningen er 8 1/2 (otte og en halv) Alen bred, 25 1/2 (fem og tyve og en halv) Alen lang og 5 Alen høi. I Borgstuen, som indvendig hverken er malet eller panelet er et stort Fag Vinduer hvori er 27 Ruder og en stor 1 Etages Favn-Kakkelovn, hvorfra Brandrøret, som er forsvarligt, gaaer til en paa loftet over Stuen anbragt, ligeledes forsvarlig Brandmuur. I Ildhuset, som adskilles fra Stuen med en mellemværende Gang, Opgangen til Loftet, er anbragt, er en stor forsvarlig Brandmuur og en i Forbindelse med samme staaende Bagerovn. I Ildhuset er 1 lidet Fag Vinduer. Over Denne Bygning er torvtækket Tag og blev samme ansat for 50 (norske Spesidaler). Som vi ser er dette ikke den åttekanta bygninga som vi kaller "bårstua" i dag. Den er ennå ikke bygd i 1832! Etter opplysningene ovenfor kan grunnrisset til borgstua ha vært slik: Eldhus var det på alle gårder, det var der det var grue og det var der mesteparten av kokinga foregikk. Også den åttekanta bårstua som står i dag har av gamle folk blitt kalt elduset så jeg kan huske.

7 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 7 3. STABOURET, opført af Tømmer og bordklædet paa den nordlige og vestlige Side, er 7 3/4 (syv tre fjerdedele) Alen bredt, 11 (elleve) Alen langt og 5 (fem) Alen høit. I samme er Over- og Underværelse foruden Gang foran begge. Til ethvert er 1 lidet Fag Vinduer og er Taget overpaa Bygningen torvtækket. Denne Bygning blev værdsat for 80 n.spd. Stabbur var det også på hver gård. Det stod på stolper av tre eller stein som var laga slik at mus og andre dyr ikke skulle kunne ta seg inn. Løve Stokke skriv i si bok at de oftest stod nord-sør og hadde inngangsdør i gavlveggen. Første etasje var delt i to rom; stabbur og stabburdøra (gangen). I stabburdøra var det trapp eller stige opp til stabburloftet. Der gjemte folk i gammel tid ofte verdisakene sine, de lå der om sommeren og det tjente også som gjesterom. Etter denne beskrivelse kan stabburet på Årønes i 1832 ha sett slik ut: 4. STALDEN, VOGNREMISSEN OG RULLEBODEN tilligemed den over samme værende Hølade, er, kun forsaavidt Stalden angaar opført af Tømmer, men forøvrigt af Stavleie, hvilken er bordklædet. Bygningen, hvis Tak er torvtækket, er 7 (syv) Alen bred, 23 3/4 (tre og tyve tre fjærdedele) Alen lang og 5 (fem) Alen høi. Stalden er indredet for 3 Heste. Der ere særskilte Indgange saavel til Stalden som til Vognremissen og til Rulleboden. Denne Bygning blev vurdert for 40 n.spd. 5. BAADNØSTET, opført af Tømmer og næsten nyt, er torvtækket, 15 (femten) Alen langt, 12 (tolv) Alen bredt og 4 (fire) Alen høit, hvilket blev vurdert for 50 n.spd.

8 8 6. TØRKESTUEN er ligeledes nesten ny og opført af Tømmer samt torvtækket. Den er 6 1/4 (seks og en fjerdedel) Alen bred, 12 (tolv) Alen lang, 3 (tre) Alen høi. I samme findes hensiktsmessig Korntørrerindretning foruden en stor 3 Etages Jernkakkelovn. I den østlige Ende af Bygningen er paabegynt Indretning til en Smedie. Brandindretningene i denne Bygning ere forsvarlige. Denne Bygning blev verdsat for 50 n.spd. Tørkestua er i en seinere takst kalt korntørkehus, og det fremgår at det ligg ved sjøen i nærheten av naustet. 7. KO-OG SMÅFÆFJØSET, som adskilles med en mellemværende Gang, er opført af Tømmer samt 21 (en og tyve) Alen lang og 9 (ni) Alen bredt. Ovenpaa samme er Hø- og Kornlade af Stavleie, hvilke Lader paa den østlige og sydlige Side ere staaende paa Stolper. De er i det Hele 30 (tredive) Alen lange og 16 (seksten) Alen brede. Fjøset og Laderne er paa den vestlige Kant høit under Raftleien 7 (syv) Alen. Til Laderne skeer Indkjørselen paa den østlige Side ad en Steentrappe. Taget er torvtækket og Bygningen er Bordklædet. Den blev værdsat for 150 n.spd. Løa er altså byggd oppå fjøsa slik det er vanlig. Mer sjelden er det at andre etasjen er større enn underdelen, og at fremspringet som dannes er støtta opp med stokker. Dersom vi prøver å tegne bygninga etter beskrivelsen over ser den slik ut:

9 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 9 8. APARTEMENTBYGNINGEN med underværende tvende Aflukker, er 7 (syv) Alen lang, 5 3/4 (fem tre fjerdedele) Alen bred og 6 (seks) Alen høi, er bordklædet, rødmalet og belagt med Suetag. Den ansettes for 30 n.spd. Hvilken funksjon denne apartementsbygninga hadde er uklart, men den hadde altså to rom i første etasje. Av en senere branntakst går det frem at det var mørkeloft og et rom ovenpå, og at huset lå syd for hovedbygninga, der utedoen senere ble bygd og står i dag. 9. STAKITVÆRKET omkring Haven er 372 (tre Hundre to og sytti) Alen langt og nesten nyt, men ikke malet, dette blev ansat for 50 n.spd. Hagegjerdet ble altså vurdert til å være like mye verdt som naustet, og mer verdt enn både stallen og tørkestua. Avslutningsvis uttaler skjønnsmennene seg om brannberedskapen og tilgangen på slukkemidler: Omtrent 8 a 9 Alen fra Hovedbygningen er et meget godt Brønd, i hvilket man har haft Exempel paa aldrig mangler Vand, endog i den største Tørke om Sommeren. Desuden er ogsaa, kun nogle Skridt derfra, en liden rindende Bæk og er Søen beliggende kun et lidet Stykke fra Bygningerne. Det skjønnes derfor, at man i paakommende Ulykkestilfælder har tilstrækkeligt Vand. Ved Hovedbygningen er opreist en stor og forsvarlig Brandstige i hvilken dog mangler tvende saakaldede Løftestænger, for at den, i paakommende Tilfælder, deslettere kan settes op eller tages ned. Ligesaa bør der i denne Stiges Ender anbringes Jernpikker. Det ansees fremdeles nødvendigt, at 6 - seks - Brandspande af Træ og jernbeslagne anskaffes, ligesom ogsaa en til Hovedbygningens Høide passende Brandhage med sædvanlig Indretninger. Naar disse manglende Brandredskaber ere anskaffede, bør da synes af nærværende Laugrette, som skriftligen i Kraft af dets aflagde Laugretteseed afgiver dets Skjøn om samme. Vi kan her særlig legge merke til at det er omtalt en liten bekk like ved brønnen. Denne gikk opprinnelig over naboeiendommen, men ble av Hammer flyttet etter avtale med naboen på indre Årø, kaptein Klingenberg.

10 10 Tillatelsen er bevart, og lyder slik. til Hr. EtatsRaad Hammer Pro Memoria. Efter deres Høyædle Velbaarenheds Respective Forlangende under Dags Dato haver ieg den Ære ydmygst at melde: At Dens Høyædle Velbhed maae gierne lede den lille Bæk som kommer ind paa min Eyendom i grove Skouen kaldet fra sit sædvanlige Løb i Udmarken over Veyen saaledes at den kan komme ned paa Aarønesets Eyendom. Aarøe den 30 te Septembr 1789 H.v. Klingenberg /s Bekken er helt ukjent i nyere tid, og er trolig blitt lukka i steinsatt grøft og leda til sjøen. Det ligg ei slik stor grøft i veien ved østveggen på hovedbygninga. Ved å sammenholde de detaljerte beskrivelsene i branntakstene er det mulig å tegne opp husa og tunet til de forskjellige tidene.

11 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 11 Bygningene og tunet i 1832 B Bygningene ifølge branntaksten av Hovedbygningen 2. Borgstuen 3. Stabouret 4. Stalden, vognremissen, 5. Baadenøstet 6. Tørkestuen 7. Ko- og smaafæfjøset 8. Apartementsbygningen 9. Stakitverket B. Brønn 5 6

12 12 BRANNTAKST 1846 Neste branntakst på Årønes ble holdt i 1846 hos Madam Møller. Originaldokumenta for denne taksten fins ikke i dokumentsamlinga, og det fremgår av senere dokument at fru Møller også hevda at hun ikke hadde fått kopi av den. En kopi fra Statsarkivet viser at den er så godt som identisk med taksten fra 1856, som er avskrevet i sin helhet. Taksten fra 1846 er svært viktig, fordi den gir svar på det spørsmålet som har opptatt så mange lokalhistorikere og bygningsinteresserte, nemlig opphavet til den åttekanta bygninga. Om hovedbygninga er det ikke så mye nytt å få vite, utover at antall og type ilsted er nøyaktig angitt, og det er spesifisert at vindua i første etasje har dels 3 og dels 4 ruter i høyden, i andre etasje er det 3 ruter i høyden. Det opplyses så at bygningene nummer 2, 4 og 7 i taksten fra 1832 nå er borte, og det var bygningene som ble kalt borgstue, stall med vognremisse og rullebod, samt ko-og småfefjøset. Istedet er følgende nye kommet til: En under Litra b af Kampesteensmur opført OTTEKANTET BYGNING hvis søndre og nordre Kanter er 8 1/2 Al østre og vestre 6 1/2 Al, de øvrige 4 Kanter var 7 1/2 Al brede, 6 3/4 Al høie over Jorden paa søndre, men kun 5 1/2 Al høie paa de nordlige Sider, afpanelet i 2 Rum med grundmuret Skorsten i Midten, det ene Rum udgjørende Drengstue med en 2-etages Kakkelovn samt 3 over hinanden til Panelingen befæstede Sængesteder, det andet der er noget større og hvori som meldt er opført Skorsteen med Bagerovn, ovenpaa hvilken en Korntørkeplade, ved siden af en indmuret Malmpande. Begge værelser indeholdende 1 dobbelt og 2 enkle Døre, 5 halve Fag Vinduer. Ovenover Muuretagen er opført af Tømmer og af samme Skikkelse et 5 Al høit uindredet Værelse indeholdende et helt og 7 halve Fag Vinduer og ovenover dette Mørkeloft der danner en Spids eller Top, 5 3/4 Al høit paa hvilken er anbragt et klokkehuus med Klokke. Taget tækket med bord og Skifferstene, hvori anbragt 3 ovale Vinduer. Gulvet i den murede Etage bestaar deels af Graastensheller og dels Træ. Mellemloftet og Mørkeloftet i denne Bygning er endnu ikke anbragt. Den tømrede Etage bordklædet men ei malet. Afstanden mellem denne og Bygning No. 1 er 33 Al beliggende i Øst for samme. Taxt 400 Spd. Herri er indbefattet Værdien af Kakkelovnen. Et lite notat er ført inn i tillegg: "Korntørkehellen og den inmurede Platen, samt Klokken, er verdt 25 Spd."

13 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 13 Det åttekanta huset er altså bygd før 1846, men etter Den senere beskrivelsen av gården oppgir byggeåret til 1838 eller På den tiden er det familien til sorenskriver Møller som eier gården, og det er derfor de som skal anerkjennes som byggherre for "åttkanten". Hvilke motiv og inspirasjon de hadde for dette kan vi ikke en gang gjette på, men et varig og iøynefallende monument er det ihvertfall blitt. Og nå vet vi også med sikkerhet over hvem. Se forøvrig nærmere om dette og familien Møller i del 2 og 3. Vi ser at drengestua er i muretasjen, med tregulv og køyesenger i tre etasjer. Innredninga er enda ikke ferdig, og andre etasje er bare ett rom. Det er ikke gulv mellom etasjene, og særlig intimt og varmt kan det ikke ha vært å bo der! Vi ser også at det har vært et klokketårn på taket, som nå er borte. Vi vet ikke når det forsvant, men det er muligens samme klokka som senere dukker opp igjen på stabburet. Denne er bevart på gården. Vi legg ellers merke til at man allerede på den tiden har kosta på seg takvindu. I muretasjen er det imidlertid kun 5 vinduer, og slik jeg forstår det tilsammen 3 dører. I dag er det flere vinduer i muren, og jeg kommer tilbake til når disse oppstod. Etter beskrivelsen kan planet i muretasjen ha sett slik ut: Drengestua Eldhuset

14 14 Også den tidligere løa og fjøset er borte, og istedet er kommet: En under Litra c af Graasteensmur opført KO- FAARE- OG HESTESTALD samt SVINESTALD tilsammenbygne af Lengde 47 1/2 Al Bredde 15 Al. Høide paa søndre Side 5 3/4 Al og paa nordre fra 3 3/4 til 4 Al. Kostalden indredet med 15 Baaserum og Hestestalden med Rum for 3 Heste og mellem hvilke Faarestalden er anbragt med et der indredet Fjærkrehus i østre Ende et Svinehuus afdeelt i 2 Rum. I samtlige disse Stalde er anbragt 8 Fag Vinduer og forøvrigt inneholdende 2 Trappegange foruden en Nedgangstrappe til Faarestalden anbragt af Steen. Ovenover denne Muursteensbygning er af lige Lengde og Bredde opført af Bindingsværk Korn og Hølade 5 Al høi til Raften og Røstet er ligeledes 5 Al høi, hvori er anbragt efter dets hele Længde en Kjørebane, der er sat i Forbindelse med en udenfor Bygningen paa nordre Side opført Steenbroe. Laden er til alle Sider bordklædt og malet, Taget Tækket med Bord og Skiffersteen. Bygningen har i det hele 1 dobbelt og 6 enkelte Dørre, men intet Ildsted. Under Kostalden er anbragt Gjødselkjælder og ved siden af Faarestalden er aabent Rum eller Vognremisse. Ethvert Rum er afdelt ved murede Tvær- eller Mellemvegge. Denne bygning er beliggende i Øst for Bygning No 2 20 Al Taxt 900 Spd Denne beskrivelsen kjenner vi igjen, det er den løebygninga som står den dag i dag. På grunnsteinen er det hogd inn: H MØLLER (Sorenskriver Hans Ib Møller) S GAMBORG (Fru Anne Sofie Møller, født Gamborg) 1836 (Årstallet for bygginga) Også denne bygninga er altså oppført av sorenskriverfamilien, og årstallet på grunnsteinene stemmer med det som er opplyst i den tidligere omtalte beskrivelsen. Siden bygninga fremdeles står nesten uendra, har vi ingen problemer med å tegne grunnplanet: De andre bygningene, stabburet, apartementsbygningen, korntørkehuset og båtnaustet er de samme, likeså havegjerdet.

15 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 15 Bygningene og tunet i 1846 a B b c e f Bygningene ifølge branntaksten av 1846 i a. Vaanebygningen b. Ottekantet bygning c. Stalder og lade d. Utgått e. Stabouret f. Apartementsbygningen g. Korntørrehuus h. Baadenøstet i. Plankeverket B. Brønn h g

16 16 BRANNTAKST 1856 Den 12. juli i 1856 er det ny branntakst hos "Enkemadame Møller som Bruger, men hvis Søn Studiosus Hans Møller er eier..." Som tidligere nevnet er denne taksten så å si identisk med den forrige. Den eneste vesentlige forskjellen er med stabburet, som ser ut til å ha blitt flytta til vest for hovedbygninga. Vi vet ikke nøyaktig hvor, men på tegninga nedenfor er det plassert der det siste stabburet stod. Bygningene og tunet i B Bygningene ifølge branntaksten av Vaanebygningen 2. Ottekantet bygning 3. Salder og lade 4. Vedskur 5. Stabour 6. Apartementsbygningen 7. Korntørrehuus 8. Baadenøstet 9. Plankeverket B. Brønn 8 7

17 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 17 BESKRIVELSE AV AARØNESSET 1862? Denne beskrivelsen finns i to eksemplar i dokumentsamlinga (kladd og original?), begge udatert. Av innholdet kan skjønner vi imidlertid at det dreier seg om et slags salgsprospekt, trolig i forbindelse med at familien Møller skal selge. Beskrivelsen inneholder ikke så mange detaljer om bygningene, men den gir likevel interessante opplysninger om både hus og tun: Den (eiendommen) har flere smukke Anlæg og Træplantinger, hvoraf nævnes 2-3 smukke Ospe- og Birkelunde, 2de Træalleer af forskjellige Sorter Træer fra Hovedveien til Søen, førende til Husene, samt en Alle af Egetræer umiddelbar oven Husene. Paa begge Sider af Hovedveien er smukke Alleer. Og ovenfor Eiendommen ligger en smuk lav Skovaas af Furu og Birk. Nedenfor Vaaningsbygningen ligger en smuk og stor Have paa omtr. 4 1/4 Maal. Den er en Urte og Frukthave forsynet med en Mængde Træer af Æbler, Plomme, Moreller, Kirsebær, Plommer, Stikkels, Ribs, Solbær af forskjellige Sorter samt en Blomsterhave. For nogle Aar siden var den bestyret af en Gartner og fornyet med en stor Deel nye Træer. Haven giver endeel til salg saavel af Grønsager som af Frugter.... Vi ser at det er beskrevet en allè fra veien til sjøen og en eikeallè overfor husa. Eiketrærne (4 stk.) står fremdeles, askeallèen langs veien falt for "aldersgrensa" utover i årene. Opphavet til disse beplantningen kan vi med stor sikkerhet tilskrive den tidligere eieren amtmann Hammer. Han var sterkt engasjert i Det Romsdalske Practiske Landhuusholdningsselskab, som blant annet arbeidet for slik beplantning, og tok initiativet til den berømte Fannestrandallèen som gikk fra Moldegård og til Røbekk. Ny askeallè fra husa og til veien ble planta på 1980-tallet. Igjennem Eiendommens østre Deel løber en liden Elv, der Høst og Foraar giver Vand og har Vandfald til et lidet Møllebrug til Husbehov. Denne bekken er ukjent i dag, men vi skal se at den dukker opp igjen i seinere branntakster. Likedan som ved den andre bekken som er beskrevet går det en stor, stensatt grøft gjennom tunet mellom bårstua og løa. Det er trolig den ovenfor omtalte "lille elva" som er lagt igjen. Husa i beskrivelsen kjenner vi igjen, og får bekrefta at stabburet er blitt flytta. Apartementshuset er ikke nevnt, derimot et "Privet med Hønsehus under". I Løve Stokke si bok om ord og uttrykk om hus og husbygging i Romsdal finn vi følgende forklaring om do: "privet". Det var ikring (18)50-60 åra at folk tok til å byggje hus (eller innreie rom i uthusa) til dette bruk. Namnet "do" er (likeeins som "dass", som er mindre brukt) kome frå bymålet,... Det tidligere apartementshuset er ominnredd og tatt i bruk som utedo.

18 18 BRANNTAKST 1863 I mai 1863 fikk Mikal H. With skjøte på gården. Han var landhandler i Bud, kom seg gjennom kriseåra med formuen i behold og bosatte seg i 1863 på Årønes. Han hadde ambisjoner og kapital, og satte straks i gang med store forbedringer og ombygginger. Av folketellinga i 1865 ser vi at "Ellev Knudsen, snedker, ugift, f. i Hitteren." bor på gården. Width hadde ordnet seg med fast snekker! Allerede 3. desember samme år, et halvt år etter overtagelsen, mottar lensmannen rekvisisjon fra Witdhs bror Bastian. Bastian ble forøvrig senere eier av Nøisomhed, og stod for en tilsvarende opprustning der som Mikal gjorde på Årønes. " H. Lensmand Dessen Molde 28, Novbr Paa Mikael H. Widths Vegne er jeg saa fri at anmode Hr. Lensmanden om snarest muligt behagelig at beramme og afholde en Brandtaxationsforretning over hans ejende Husebygninger paa Aarønes der tidligere er indlemet i den almindelige Brandforsicringsindretning, men som paa grund af de i indeværende Aar stedfundne Forbedringer ønskes omtakserede. Samtidig anmoder jeg Dem om at opnævne og tilsige det fornødne Antal sagkyndige Mænd og at underrette mig om hvilken Tid Forretningen berammes, for at jeg hvis muligt kan afgive Møde paa bemeldte min Broders Vegne. Ærbødigst Bastian M. Width Som vi ser av rekvisisjonen har det allerede funnet sted forbedringer. Den forlangte branntaksten ble avholdt kl 2 om ettermiddagen. Lensmannen og fire takstmenn møtte, og det gjorde også Bastian Width med fullmakt fra broren. Der paavistes de Huse som i indeværende Aar ere utbedrede, og som Følge deraf ønskes verdsatt til ny Assirering. 1. HOVEDBYGNINGEN - No 1 under Brandtaxationsforretningen af 12 Juli 1856 er forhøiet med en Alen og forsynt med nyt saakaldt schveiser Tag, tækket med glasered Sten. Huset har modtaget fuldstendig ny Indredning. Saaledes er indsat 28 Fag hele og 6 Fag halve eller mindre Vinduer, 4 dobbelte og 15 enkle Døre, flere tidsmessige Kakkelovne ere indsatte og kun 2 af de ældre ere bibeholdte. Alle værelser ere rappede og forsynede med Tapet, Nye Muurpiber af Brændt Steen ere opført, ligesom i Kjøkkenet Skorsten eller Grue med komfyr. I Mørkeloftetagen, der ved det nu paalagte Tag er bleven rumeligere og høiere, er flere Afdelinger opførte til vordende Værelser. Samtlige Gulve, Døre og Vinduer ere malede, ligesom Dørene ere forsynede med dobbelte Laase. Alt Murværk, deri indbefattet Brandmure for alle Kakkelovne, befandtes forsvarligt. Ny beqvem Trappegang saavel fra nedre til øvre som fra øvre til Mørkeloftsetagen er opført. Det bemærkes at den ydre Klædning kun er fuldført paa vestre Væg.

19 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 19 Her har det skjedd store endringer på kort tid! Huset ha fått et helt nytt og tidsmessig utseende, idet det er tilpasset sveitserstilen. Her har det vært mer enn èn snekker i gang! Dette viser at huset har fått sitt nåværende utseende i 1863, og at det er Width som har æren for det høye loftet, de store takutstikkene og den liggende panelinga med sin rike, men diskrete, ornamentering. 2. En OTTEKANTET BYGNING - No 2 under taxten af har modtaget væsentlige Forbedringer. Borgestuen er saaledes fra nyt indredet og gjort større. 2 Fag nye Vinduer indsatte, hele Bygningen er rappet indvændig og Skorsten eller Grue med Bagerovn af Tæglsten er opført. Den viktigste opplysninga her er at borgstua er gjort større, og at nye vindu er satt inn. Det siste dreier seg neppe om utskiftninger. Trolig er det satt inn nytt vindu ved siden av døra mot syd, nødvendiggjort av ny rominndeling, samt et to fags vindu mot nord. Nytt vindu Drengestua Eldhuset Nytt vindu

20 20 3. FJØS- STALD OG LADEBYGNING - No 3 -- af Dette Huus er siden forrige Taxt rappet indvændig og tilsat i væstre Ende et Vedskjul af Bindingsværk med Stentag. Fremdeles er flere Afdelinger i østre Ende sløifede og et større Rum fra nyt indredet til Vognbod og Redskabskammer. Med de øvrige under Forretningen af 1856 No 4, 5, 6, 7, 8 og 9 er ikke undergaaet saadanne Forandringer at Reqvirenten ønsker ny taxt over samme. BRANNTAKST 1866 Width fortsatte flittig med arbeidet på Årønes, og allerede tre år senere rekvirerte han ny takst "paa Grund af betydelige Forbedringer i de sidste 2 Aar ønskes omtaxerede, dels over ny opførte Huuse." Det fremgår at på våningshuset er bordkledningen nå ferdig og malt, det er lagt inn 3 nye golv og det er innreda et rom på mørkeloftet. Kjellerne er også forbedra og gjort dypere, og der er lagt golv og laget innredninger. Det er også kommet et vesentlig tillegg til huset: Siden taxten i 1863 er opført en Trap af huggen Granit med 9 trin 2 3/4 Al høi med Plat og Gelender af Jern. Denne der fører til Hovedindgangen taxeres for 150 Huset ialt 2980 Spd Granittrappa som står i dag er altså fra ca. 1865, og ble taksert til 5% av hele husets verdi. Om bårstua kan vi lese at Width der har latt avdele et uinnreda rom i underetasjen og fire i overetasjen. To av disse er rappa og utstyrt med ovner. Utvendig er huset utstyrt med takrenne og karniss (gesimslist, Løve Stokke). Løa er i og for seg uforandra, bortsett fra at vedskjulet i vestre ende er forlenga og har gitt plass til redskapsrom og privet. Så kommer opplysning om at husa nummer 4 og 5 i forrige takst er fjerna og erstatta med nye, som er beskrevet slik:

21 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side STABUR, opført dels af Tømmer, dels af Bindingsværk paa 13 Stolper, 10 Al fjærnt fra Hovedbygningen, 17 Al langt 11 1/2 Al høit til Mønen og 14 Al dybt, bordklædet og malet samt tækket med Sten, inddelt i 2 Etager, der ere forenede med Trappeopgang. Nedre Etage er indredet i 2 værelser samt Gang, det ene af disse er indredet i tvende Rum til opbevaring af Korn. I øvre Etage samme Indredning med Undtagelse af Kornrummene. I Bygningen er anbragt 6 Døre og 10 Fag vinduer. Vi ser her at Width har bygd helt nytt og stort stabbur vest for hovedbygninga. Dette huset stod helt frem til 1964, da det ble revet. Under siste verdenskrig var det rekvirert av tyskerne, og huset ei avdeling som dreiv oppmålings- og kartarbeid. Denne bygninga husker jeg godt fra min egen barndom. Den stod som stabbur flest på stolper, og under var det et eldorado å leike seg på. Stabburs- trappa var derimot forbudt område, ho var både høy og farlig og sto cm fra huset med tanke på rotter og mus. Dette var en veldig avgrunn som var nifs å hoppe over de få gangen vi fikk være med de voksne inn. I mønespissen hadde stabburet matklokke, og denne ville vi ungene gjerne ringe med. Ikke alle i bygda og på gården var like begeistra for det, så ringetauet var for det meste festa godt utenfor vår rekkevidde. Også apartementsbygningen hadde fått avløsning: 5. En Bygning af Bindingsværk opført istedenfor forannevnte under same N O ved foromhandlede Taxter borttagne Huus, bordklædt, malet og tækket med Sten i samme Afstand fra Gaardens øvrige Huse som det borttagne paa hvad tomt det staar, 13 1/2 Al langt, 4 3/4 Al dybt og 5 1/2 Al høit, afdelt med Panelinger i 3 Rum, der benyttes til Privet, Svinehuus og Redskapsbod. Huset har 5 Døre og 2 Vinduer og er uden Ildsted. Denne bygninga står fremdeles, og privet'et med sine tre seter er vel bevart. Det var i bruk helt frem mot 1960-tallet, selv om det da var det kommet vannklosett i våningshuset. Ellers er bygninga lett å kjenne igjen fra beskrivelsen. Som nytt punkt nr. 8 er kommet et brønnhus, "opført af Bindingsværk, Sexkant med bordtag, 3 1/2 Al i diameter, malet". Som nytt punkt nr. 9 finner vi følgende interessante opplysning: 9. MASKINHUUS af Bindingsverk 23 Al fra Laden, 5 Al i og 5 Al høit uden Indredning hvorinde i Huset findes 1 Vandhjul Denne installasjonen er helt ukjent i nyere tid. Vi kan bare gjette på at den var plassert i den tidligere omtalte bekken ved løa, som nå er lagt i steingrøft. Branntaksten plasserer jo huset bare 15 meter fra løa.

22 22 Til slutt har takstmenne begitt seg til fjells, og taksert en ny 10. SÆTERSTUE omtrent 1 1/4 Mil fjernt fra Gaardens øvrige Huse i Udmarken under Aarønes opført af Tømmer og tækket med Bord, Næver og Torv, 14 Al langt, 7 Al bredt og 7 Al høit, delt i 2 etager hvoraf i nedre findes Stue, Kammer og Kjøkken, samlet i et Rum. En Trap fører til øvre Etage, der foruden Gang indeholder 2 værelser. Bygningen har 3 Døre og 3 1/2 Fag Vinduer. I Kjøkkenet Skorsten eller Grue hvorfra fører en Bileggerovn til Stuen. Dette er den første branntaksten som tar med bygninger på setra. Tidligere har vi beskrivelse av seterbygningene kun i Hammer's takst av 1783, og der finnes ingen seterstue Bygningene ifølge branntaksten av Vaanebygningen 2. Ottekantet bygning 3. Fjøs og ladebygning 4. Staburet 5. Bygning 6. Korntørrehuus 7. Baadenøstet 8. Brønnhuus 9. Maskinhuus 7 6

23 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 23 BRANNTAKST 1877 Igjen blir det avhold branntakst "efter forlangende fra proprietær M. Width". På hovedbygninga har det vært flere forbedringer, og det nevnes at alle romma er pussa opp. Løa har fått et tilbygg mot øst tilsvarende det på vestveggen, og ny kjørebro. Fjøset er innredd på nytt for 16 dyr. Seterhuset er nå borkledd på alle sider, og malt. De andre husa er for det meste beskrevet som "ikke i nogen måde forringet siden forrige taxt". Helt fritt for nyheter er det ikke i denne taksten heller: 10. FJØS - ikke indtaget i forrige taxt, da det senere er opført fra nyt. 34 al fra sæterhuset, 20 al langt, 9 al bredt og 3 1/2 al høit, af tømmer og bindingsværk, tækket med næver og torv og indredet til 16 storfæ, med 1 dør. 11. SOMMERFJØS - opført fra nyt siden forrige taxt, 21 1/2 al langt, 8 al bredt med 2 døre og 1 fag vinduer, af tømer og bindingsværk, tækket med næver og torv og indredet til 16 storfæ. 12. HAVESTAKITT - opført fra nyt siden forrige taxt, 63 al bredt og 108 al langt af træ, med dobbelt indgangsport, malet. Det nye havestakittet var litt av et byggverk. Etter bildet å dømme var det 2 m høyt, og lengden er senere oppgitt til 205 meter. Anførselen ovenfor om at det var 108 alner langt må være feil. Taksten på stakittet var kr. 800, som var drøyt 5% av taksten på hele våningshuset. Foto tatt av fototgraf Kirkhorn mellom 1877 og -86. Familien Width er samla foran hagegjerdet. Vi ser stabburet Width bygde, våningshuset, skimter bårstua og ser løa med sval både mot vest (forlenget) og øst. Naustet i forgrunnen, med steinvoren.

24 24 Bygningene og tunet i Bygningene ifølge branntaksten av Hovedbygningen 2. Ottekantet bygning 3. Fjøs- og ladebygning 4. Staburet 5. Bygning 6. Baadnøstet 7. Brønnhus 8. Maskinhus 6

25 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 25 BRANNTAKST år seinere er det igjen branntakst, men denne gang avholdt etter brannforsikringsselskapets forlangende. Den eneste forandringa vi kan se av denne taksten er at bårstua nå er "tækket med vitrinolinnkogkt træspaan" istedet for skifer. Ellers er alle bygningene med, og takstmennene bemerker at "Bygningene er i udmerket stand...". Om bygningene 9 (seterhuset) og 10 (seterfjøset) er tilføyd på dokumentet med ei anna og nesten uleselig skrift at de begge er solgt til lensmann Dessen. Trolig er dette et notat Width har gjort seinere, og det må bety at husa er blitt revet og flytta. Dette er den siste branntaksten eller beskrivelsen av bygninger og tun som finnes i dokumentsamlinga. Det kan ikke herske tvil om at særlig Width har lagt ned en enorm innsats i opprusting av gården, og bilda på denne og forrige side viser tydeligh hvor god tilstand gården var i. Det er min påstand at Width-perioden var Årønes si storhetstid. Foto tatt av Kirkhorn mellom 1866 og -77. Originalen er svært klar, og med lupe kan en tydelig se en eldre, staselig mann på trappa, trolig Width. Fotoet er så klart at det er mulig å se enkelte detaljer inne i gangen bak personen. Bildet sier ellers alt om tilstanden til hagen og husa.

26 26 Tunet på Årønes en vinterdag, trolig i Foto fra egen samling. Foto ca. 1930, fotograf Kirkhorn. Tatt fra apartementshuset mot våningshuset, med Width's stabbur i bakgrunnen. Vi ser klokka i takspissen. Det var to vindu og tre dører på østveggen. Hagegjerdet er fornya etter Width, dette er lavere og enklere.

27 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 27 Fotograf T.Teigen har fotografert løa i 1949 eller -50. Bårstua i 1949 eller -50. Fotografert av T. Teigen for Møre og Romsdal Arkitekforening. Fra boka ti Ole Lind Schistad. Tunet sett fra båtnaustet. Ca. 1930, egen samling.

28 28 Hovedbygninga ca De to søylene som var på bildet fra ca er borte, og de to søyle-barlindene er kommet i stedet. Det ser ut til at den ene er eldre enn den andre. På trappa kjenner vi igjen Martha Kringstad. Foto Kirkhorn Samme motiv tatt 17. august Barlindene har vokst og stakittgjerdet og stabburet er borte. På trappa sitter Pauline. Ellers er det lite som har forandret seg. Foto fra egen samling

29 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 29 Oppmålt av Jon Villa i 1944

30 30 Oppmålt av Jon Villa i 1944

31 Bygningene Gardshistorie for Årønes Side 31 Bygningsdetaljer fra Bårstua, oppmålt av Christ Allan Sylthe ved Fylkeskonservatoren i 1985 i forbindelse med resatureringa. Helge Bugge på Boggestranda laget nytt listverk med disse profilene og nye innvendige dører etter disse tegningene. Profil funnet ved en barokk dør mellom gang og tidligere "borgstue" i grunnetasjen. Brukt ved inngangsdør fra nord-øst. Listverk brukt rundt innvendige dører i andre etasje. Panel brukt i hall i grunnetasjen Nye innvendige dører