Årønes hus, tun og eiere gjennom 200 år

Transkript

1 Årønes hus, tun og eiere gjennom 200 år Av Finn Gjerde Årønes er en forholdsvis ung gård. Den ble fradelt fra Indre Årø midt på 1600-tallet, og var vesentlig mindre enn både Årø og naboen i øst, Røbekk. Den har likevel fått omtale langt utover bygdas grenser, mye på grunn av den betydning enkelte av de tidlige eierne har hatt. Blant disse er amtmann Even Hammer den mest kjente, og seinere var gården sete for sorenskriveren i Romsdal i 18 år. Tunet på Årønes ligger rett syd for hovedveien, eller postveien som den het tidligere, og er lett å se både fra veien og sjøsida. Den karakteristiske bebyggelsen, og det at alle bygningene har vært helt hvitmalte, har gjort den til et landemerke og samtaleemne. Ikke minst har den åttekanta drengestua vært gjenstand for spekulasjon, både opprinnelse og funksjon, uten at noe av det har vært dokumentert. I forbindelse med bearbeiding av ei stor dokumentsamling på gården har vi i de seinere åra fått bedre kjennskap til bygningshistoria, og kan gi en god beskrivelse av bygningene som står på gården i dag. Jeg har valgt å la beskrivelsen følge eierskifta, i håp om at det både gir en grei rekkefølge, og i tillegg forteller litt om personene bak. Even Hammer var amtmann i Romsdal fra 1773 til sin død i Han kjøpte Årønes i 1783, og måtte straks utføre store utbedringer på alle bygningene. Han hører egentlig ikke med i omtalen her, da ingen av 7

2 Hovedbygninga 2. Løa 3. Bårstua 4. Stabburet 5. Uthus med privet 6. Båthus Bygningene og tunet i Flyplassen har tatt nedre del, se side 20. bygningene som står på gården i dag eksisterte i hans tid. Når han likevel får denne omtalen er det for å klare opp i en gammel misforståelse: Hammer har opp gjennom tida fått æra for å ha bygd den særprega, åttekanta drengestua, noe vi nå vet ikke stemmer. Hvem som æres bør, vil du få vite litt seinere! Før vi tar for oss de enkelte eierne og bygningene, kan det være greit å se på figuren over, som viser utforminga av tunet slik den var ved det forrige hundreårskiftet. Ved folketellinga i 1801 var det kun fire fastboende på Årønes: «Ole Andersen Brochstad, 26. Knud Nielsen Moen. Beret Iversdatter, 47. Beret Pedersdatter, 36. Tjenestefolk, alle ugivt.» Eieren Ole Bøe, som hadde arva gården etter Hammer året før, bodde selv i Molde. Lauritz Bie Møller var sønn av den første Hans Thiis Møller på Moldegård. Da faren omkom i 1811 overtok eldstesønnen Peter Ricardus gården og forretningene, mens broren Lauritz arva sin del av formuen. Året etter kjøpte Lauritz Årønes etter Ole Bøe og flytta dit. Han var trolig den første eieren som selv bodde på Årønes, alle de tidligere eierne bodde andre steder og drev gården med oppsittere og leilendinger. 8

3 Våningshuset som Hammer reparerte har trolig ikke vært tilfredsstillende for den nye eieren, for av gårdspapira går det fram at det ble oppført nytt våningshus i I den første branntaksten som er oppbevart, fra 1832, blir huset beskrevet slik: 1. HOVEDBYGNINGEN Denne er oppført av tømmer, 2 etager høi og udvendig bordklædet samt hvidmalet. Bygningen er 27 (syv og tyve) Alen lang, 14 1/2 (fjorten og en halv) Alen bred, samt 9 (ni) Alen høi fra Murene under Bygningen til Raftleien eller Sammenholden. I Bygningen er 29 (ni og tyve) Fag større og mindre Vinduer. Paa Bygningen er et med Teglsteen tækket Suetag og under samme er 3 (tre) Kjældere, hvortil Indgangen skeer, forsaavidt de 2 angaar fra Gaardsrummet, og forsåvidt betreffer den 3 die fra Dagligstuekammeret. I Bygningen er 6 betrukne og 2 ikke betrukne Værelser, foruden Kjøkken, Pigekammer og Spisekammer. Desuden en Forstue hvorfra Opgang til Overværelserne, en Gang over denne Forstue, hvorfra igjen en Opgang til det over Værelserne i 2. Etage værende saakaldede Mørkeloft. I dette Lofts østlige Deel er med en Bordvæg afpanelet et stort Klædekammer. Fremdeles er der i Bygningen 9 større og mindre Kakkelovne samt 2. de Brandmure. Til den ene af disse gaar 5 Kakkelovnsrøre og til den anden 4 do. Saavel Brandmurene som Kakkelovnsrørene ere, for nærværende i forsvarlig Stand. Denne Bygning med alle dens Indrætninger etc. verdsettes til Vi kjenner igjen beskrivelsen av det våningshuset som står den dag i dag, og grunnrisset er slik som skissa på neste side viser. Lauritz Bie Møller døde den 25. desember i 1822, 10 år etter at huset ble bygd. I kirkeboka står det at han var 30 år og døde av tæring. Hans Ib Møller ble ny eier på Årønes, han kjøpte gården i Han var født i København i 1778, var sorenskriver i Romsdal og ikke i slekt med den forrige eieren eller Møllerne på Moldegård. Sorenskriverfamilien satte store spor etter seg på Årønes, og selv om hjemmelen til gården ble overdratt først til sønnen, og senere til sønnesønnen, er det utvilsomt riktig å regne Hans Ib Møller og fru Anne Sofie som byggherrer til de to andre, store bygningene i tunet: 9

4 Pikerom Spis- Kjøkken Dagligstuekammer kammer Stue Forstue Dagligstue Inndelinga av første etasje i hovedbygninga Inndelinga i andre etasje er den samme. Løa som vi alltid har kalt den, eller rettere driftsbygninga, var det første store bygget som sorenskriveren tok fatt på, 13 år etter at han kjøpte gården. Den første omtalen av nyløa finner vi i branntaksten av 1846, der den beskrives slik: «En under Litra c af Graasteensmur opført Ko- Faare- og Hestestald samt Svinestald tilsammenbygne af Lengde 47 1/2 Al Bredde 15 Al. Høide paa søndre Side 5 3/4 Al og paa nordre fra 3 3/4 til 4 Al. Kostalden indredet med 15 Baaserum og Hestestalden med Rum for 3 Heste og mellem hvilke Faarestalden er anbragt med et der indredet Fjærkrehus i østre Ende et Svinehuus afdeelt i 2 Rum. I samtlige disse Stalde er anbragt 8 Fag Vinduer og forøvrigt inneholdende 2 Trappegange foruden en Nedgangstrappe til Faarestalden anbragt af Steen. Ovenover denne Muursteensbygning er af lige Lengde og Bredde opført af Bindingsværk Korn og Hølade 5 Al høi til Raften og Røstet er ligeledes 5 Al høi, hvori er anbragt efter dets hele Længde en Kjørebane, der er sat i Forbindelse med en udenfor Bygningen paa nordre Side opført Steenbroe. Laden er til alle Sider 10

5 Løa fotografert av T. Teigen ca bordklædt og malet, Taget Tækket med Bord og Skiffersteen. Bygningen har i det hele 1 dobbelt og 6 enkelte Dørre, men intet Ildsted. Under Kostalden er anbragt Gjødselkjælder og ved siden af Faarestalden er aabent Rum eller Vognremisse. Ethvert Rum er afdelt ved murede Tvær- eller Mellemvegge. Denne bygning er beliggende i Øst for Bygning No 2 20 Al» Denne beskrivelsen kjenner vi igjen, det er den løebygninga som står den dag i dag. På grunnsteinen er det hogd inn: H MØLLER (Sorenskriver Hans Ib Møller) S GAMBORG (Fru Anne Sofie Møller, født Gamborg) 1836 (Årstallet for bygginga) Det går fram av beskrivelsen at bygninga var malt, og så langt vi har kunnet finne ut av har den vært hvit hele tiden. Det er altså sorenskriveren som har slått an tonen og lagt seg til hvitmalt løe. Siden bygninga fremdeles står nesten uendra, kan vi tegne grunnplanet slik det trolig var: 11

6 Grunnplanet i løa. Ved Hestestall Sauefjøs Grisehus Hønehus Kufjøs Vognremisse m.m. Innredning usikker Borgstua, det særprega, åttekanta huset midt på tunet, har i mi tid alltid blitt kalt bårstua. Etter krigen har den mest vært brukt til bolig for forpaktere og andre med tilknytning til gården, men det har ikke alltid vært slik. I branntaksten fra 1846 dukker det for første gang opp en beskrivelse av denne bygninga, som det kan være interessant å ta med i sin helhet: «En under Litra b af Kampesteensmur opført ottekantet Bygning hvis søndre og nordre Kanter er 8 1/2 Al østre og vestre 6 1/2 Al, de øvrige 4 Kanter var 7 1/2 Al brede, 6 3/4 Al høie over Jorden paa søndre, men kun 5 1/2 Al høie paa de nordlige Sider, afpanelet i 2 Rum med grundmuret Skorsten i Midten, det ene Rum udgjørende Drengstue med en 2-etages Kakkelovn samt 3 over hinanden til Panelingen befæstede Sængesteder, det andet der er noget større og hvori som meldt er opført Skorsteen med Bagerovn, ovenpaa hvilken en Korntørkeplade, ved siden af en indmuret Malmpande. Begge værelser indeholdende 1 dobbelt og 2 enkle Døre, 5 halve Fag Vinduer. Ovenover Muuretagen er opført af Tømmer og af samme Skikkelse et 5 Al høit uindredet Værelse indeholdende et helt og 7 halve Fag Vinduer og ovenover dette Mørkeloft der danner en Spids eller Top, 5 3/4 Al høit paa hvilken er anbragt et klokkehuus med Klokke. Taget tækket med bord og Skifferstene, hvori anbragt 3 ovale Vinduer. Gulvet i den murede Etage bestaar deels af Graastensheller og dels Træ. Mellemloftet og Mørkeloftet i denne Bygning er endnu ikke anbragt. Den tømrede Etage bordklædet men ei malet. Afstanden mellem denne og Bygning No. 1 er 33 Al beliggende i Øst for samme. Taxt 400 Spd. Herri er indbefattet Værdien af Kakkelovnen.» 12

7 Et lite notat er ført inn i tillegg: «Korntørkehellen og den inmurede Platen, samt Klokken, er verdt 25 Spd.» Det åttekanta huset er altså bygd før 1846, og i en seinere beskrivelse av gården blir byggeåret oppgitt til 1838 eller Vi ser at drengestua er i muretasjen, med tregulv og køyesenger i tre etasjer. Innredninga er enda ikke ferdig, og andre etasje er bare ett rom uten gulv mellom mørkeloftet og andre. Særlig intimt og varmt kan det ikke ha vært å bo der! Vi ser også at det har vært et klokketårn på taket, som nå er borte. Vi vet ikke når det forsvant, men det er muligens samme klokka som seinere ble brukt på stabburet. Vi legg ellers merke til at det allerede på den tida var montert takvindu. I muretasjen er det 5 vindu tilsammen og 3 dører. I dag er det flere vindu i muren. Etter beskrivelsen kan planet i muretasjen ha sett ut som på skissa. Sorenskriver Møller døde i desember 1839, og hadde satt spor etter seg som står den dag i dag. Fru Møller bodde på gården sammen med svigerdattera til sin død i 1855, og det ble ikke utført flere forbedringer på bygningene. Først i 1863 selger sorenskriverens sønnesønn gården, og da til en mann som skulle komme til å føre verket videre. Michael H. Width hadde vært landhandler i Bud, og kom seg gjennom kriseåra med formuen i behold. Han solgte forretninga i 1863, kjøpte Årønes og flytta dit med stor famile. Han hadde ambisjoner og kapital, og satte straks i gang med store forbedringer og ombygginger. Av folketellinga i 1865 ser vi at «Ellev Knudsen, snedker, ugift, f. i Hitteren.» bor på gården, og vi skjønner at Width hadde ordna seg med fast snekker! Allerede 3. desember samme år ble det rekvirert ny branntakst, da det hadde blitt foretatt forbedringer. Av takstdokumenta fremgår det at: «Hovedbygningen No 1 under Brandtaxationsforretningen af 12 Juli 1856 er forhøiet med en Alen og forsynt med nyt saakaldt 13

8 Oppmålingstegning av bårstua, Jon Villa schveiser Tag, tækket med glasered Sten. Huset har modtaget fuldstendig ny Indredning. Saaledes er indsat 28 Fag hele og 6 Fag halve eller mindre Vinduer, 4 dobbelte og 15 enkle Døre, flere tidsmessige Kakkelovne ere indsatte og kun 2 af de ældre ere bibeholdte. Alle værelser ere rappede og forsynede med Tapet, Nye Muurpiber af Brændt Steen ere opført, ligesom i Kjøkkenet Skorsten eller Grue med komfyr. I Mørkeloftetagen, der ved det nu paalagte Tag er bleven rumeligere og høiere, er flere Afdelinger opførte til vordende Værelser. Samtlige Gulve, Døre og Vinduer ere malede, ligesom Dørene ere forsynede med dobbelte Laase. Alt Murværk, deri indbefattet Brandmure for alle Kakkelovne, befandtes forsvarligt. Ny beqvem Trappegang saavel fra nedre til øvre som fra øvre til Mørkeloftsetagen er opført. Det bemærkes at den ydre Klædning kun er fuldført paa vestre Væg.» 14

9 Hovedbygninga ca Widths stabbur til venstre. Foto: Kirkhorn Her har det skjedd store endringer på kort tid! Huset har fått et helt nytt og tidsmessig utseende, idet det er tilpassa sveitserstilen. Her har det nok vært mer enn én snekker i gang! Dette viser at huset har fått sitt nåværende utseende i 1863, og at det er Width som har æren for det høye loftet, de store takutstikkene og den liggende panelinga med sin rike, men diskrete, ornamentering. Om den åttekanta drengestua opplyser branntaksten at borgstua er gjort større, og at nye vindu er satt inn. Det siste dreier seg neppe om utskiftninger, der er satt inn nye vindu i muretasjen både mot nord og syd, nødvendiggjort av ny rominndeling. Av seinere branntakster går det fram at Width fortsatte innredninga av bårstua, slik at den i 1866 hadde fått den utførelsen som vi kjenner igjen på oppmålingstegningene som Jon Villa utførte som arkitektstudent sommeren Seinere har det vært to vesentlige ombygginger, 15

10 Snitt av bårstua. Jon Villa 1944 først etter krigen da den ble tatt i bruk som forpakterbolig, og sist i 1986 da den ble omgjort til kårbolig på gården. Width fortsatte flittig med arbeida på Årønes, og allerede tre år seinere (1866) rekvirerte han ny takst «paa Grund af betydelige Forbedringer i de sidste 2 Aar ønskes omtaxerede, dels over ny opførte Huuse.» Det fremgår at på våningshuset er bordkledningen nå ferdig og malt, det er lagt inn 3 nye golv og det er innreda et rom på mørkeloftet. Kjellerne er også forbedra og gjort djupere, og der er lagt golv og laget innredninger. Det er også kommet et vesentlig tillegg til huset: «Siden taxten i 1863 er opført en Trap af huggen Granit med 9 trin 2 3/4 Al høi med Plat og Gelender af Jern. Denne der fører til Hovedindgangen taxeres for 150 Huset ialt 2980 Spd» 16

11 Granittrappa som står i dag er altså fra ca. 1865, og ble taksert til 5% av hele husets verdi. Om bårstua kan vi lese at Width der har latt avdele et uinnreda rom i underetasjen og fire i overetasjen. To av disse er rappa og utstyrt med ovner. Utvendig er huset utstyrt med takrenne og karniss (gesimslist, Løve Stokke). Løa er i og for seg uforandra, bortsett fra at vedskjulet i vestre ende er forlenga og har gitt plass til redskapsrom og privet. Så kommer det opplysninger om at noen hus fra forrige takst er fjerna og erstatta med nye, som er beskrevet slik: «4. STABUR, opført dels af Tømmer, dels af Bindingsværk paa 13 Stolper, 10 Al fjærnt fra Hovedbygningen, 17 Al langt 11 1/2 Al høit til Mønen og 14 Al dybt, bordklædet og malet samt tækket med Sten, inddelt i 2 Etager, der ere forenede med Trappeopgang. Nedre Etage er indredet i 2 værelser samt Gang, det ene af disse er indredet i tvende Rum til opbevaring af Korn. I øvre Etage samme Indredning med Undtagelse af Kornrummene. I Bygningen er anbragt 6 Døre og 10 Fag vinduer.» Vi ser her at Width har bygd helt nytt og stort stabbur vest for hovedbygninga, se bildet på side 15. Dette huset stod helt frem til 1964, da det ble revet. Under siste verdenskrig var det rekvirert av tyskerne, og huset ei avdeling som dreiv oppmålings- og kartarbeid. Jeg husker godt stabburet fra min egen barndom. Det stod som stabbur flest på stolper, og under var det et eldorado å leike seg på. Stabburstrappa var derimot forbudt område, den var både høy og farlig og sto cm fra huset med tanke på rotter og mus. Dette var en veldig avgrunn som var nifs å hoppe over de få gangen vi fikk være med de voksne inn. I mønespissen hadde stabburet matklokke, og denne ville vi ungene gjerne ringe med. Ikke alle i bygda og på gården var like begeistra for det, så ringetauet var for det meste festa godt utenfor vår rekkevidde. Klokka kan ha vært den samme som stod i spissen på bårstua, og er oppbevart på gården i dag. Også en mindre bygning var kommet til: «5. En Bygning af Bindingsværk opført istedenfor forannevnte under same N O ved foromhandlede Taxter borttagne Huus, bordklædt, malet og tækket med Sten i samme Afstand fra Gaardens øvrige 17

12 Huse som det borttagne paa hvad tomt det staar, 13 1/2 Al langt, 4 3/4 Al dybt og 5 1/2 Al høit, afdelt med Panelinger i 3 Rum, der benyttes til Privet, Svinehuus og Redskapsbod. Huset har 5 Døre og 2 Vinduer og er uden Ildsted.» Svinehus og redskapsbod er selvforklarende, og i Løve Stokke si bok om ord og uttrykk om hus og husbygging i Romsdal finner vi følgende forklaring om do: «privet». Det var ikring (18)50-60 åra at folk tok til å byggje hus (eller innreie rom i uthusa) til dette bruk. Namnet «do» er (likeeins som «dass», som er mindre brukt) kome frå bymålet,... Denne bygninga står fremdeles, og privet et med sine tre seter er godt bevart. Det var i bruk helt frem mot 1960-tallet, selv om det da var kommet vannklosett i våningshuset. 18

13 Familien Width samla foran hagegjerdet, der flyplassen ligger i dag. Foto: Kirkhorn, ca En interessant og hittil ukjent opplysning finner vi også: «9. MASKINHUUS af Bindingsverk 23 Al fra Laden, 5 Al i og 5 Al høit uden Indredning hvorinde i Huset findes 1 Vandhjul.» Denne installasjonen er helt ukjent i nyere tid. Vi kan bare gjette på at den var plassert i en bekk like ved løa, men som nå er lagt i steingrøft. Branntaksten plasserer jo huset bare 15 meter fra løa. Til slutt fra denne taksten tar jeg med en anførsel om hagegjerdet: «12. HAVESTAKITT opført fra nyt siden forrige taxt, 63 al bredt og 108 al langt af træ, med dobbelt indgangsport, malet.» Det nye havestakittet var litt av et byggverk. Etter bildet over å dømme var det 2 m høyt, og lengden er seinere oppgitt til 205 meter. Anførselen ovenfor om at det var 108 alner langt må være feil. Taksten på stakittet var kr. 800,-, drøyt 5% av taksten på hele våningshuset. I 1886 var det igjen branntakst, denne gang avholdt etter brannforsikringsselskapets forlangende. Den eneste forandringa vi kan se av denne taksten er at bårstua nå er «tækket med vitriol-innkogkt træspaan» istedet for skifer. Vitriol var en jernsulfatløsning som ble brukt for å impregnere treet. Ellers er bygningene de samme, og takstmennene bemerker at «Bygningene er i udmerket stand...». Med dette har vi fullført den historiske vandringa blant bygningene på Årønes. Kort oppsummert er den eldste fra 1812, og de store byggerne 19

14 Gjerdet mot flyplassen. har vært Lauritz Bie Møller og Hans Ib Møller. Michael Width la ned en stor innsats i opprustinga av gården, og satte slik kronen på sine forgjengeres verk. Ikke bare har bygningene og tunet endra seg, det har tidene og omgivelsene også. Som nevnt i innledninga var det fire fastboende på gården i 1801, alle tjenestefolk. Ved folketellinga i 1900 hadde tallet økt til elleve personer, der fem var i eierfamilen og seks var tjenestefolk. Ved inngangen til 2000 var antallet fastboende igjen nede i fire, men nå er der ingen tjenestefolk. Ved inngangen til 2000 hadde også tunet krympa slik skissa over viser, sammenlign med tilsvarende skisse i begynnelsen av artikkelen. Eiere etter Michael Width har vært Bernhard N. Getz fra 1908, Ole Hovdenak fra 1915, Martha Kringstad f. Hovdenak fra 1924, Pauline Gjerde f. Kringstad fra 1961 og Finn Gjerde fra Om noen er interessert i å vite mer om Årønes si historie finnes det ei gårdshistorie på Romsdalsmuseet, Romsdalsarkivet nr. O 3441, med utførlig kildehenvisning. Den viktigste kilda for denne artikkelen har vært dokumentsamlinga på gården. 20