Restaurering av kjelleren

Transkript

1 Eidsvollsbygningen Eidsvollsbygningen Restaurering av kjelleren 1

2 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar

3 Eidsvollsbygningen Restaureringen av Eidsvollsbygningen Hvordan så det egentlig ut på Eidsvoll i 1814? Eidsvollsbygningen var hovedbygning på Eidsvoll jernverk, og i 1814 et privat hjem for Carsten Anker og hans familie. Anker kjøpte verket i 1794 og satte i gang omfattende ombygging av hovedbygningen fra omkring Dette arbeidet var ikke ferdig da eidsvollsmennene møttes her i 1814, og huset ble heller aldri ferdigstilt slik Anker hadde planlagt det. I 1822 gikk Carsten Anker konkurs. Familien flyttet ut, og huset ble overtatt av andre. Siden den tid har bygningen gjennomgått store endringer både som følge av vedlikeholdsarbeid, og flere restaureringer. Dette har fjernet mange av sporene etter hvordan huset framsto i Statsbygg har på vegne av Kulturdepartementet gjennomført en total restaurering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll Målet har vært å tilbakeføre bygningen mest mulig til slik den var i 1814, men også å bevare eiendommen og forebygge fremtidig skade. Bygningen skal også, så langt det er mulig, tilfredsstille kravene til universell utforming. Restaureringsarbeidet er det mest omfattende i sitt slag i Norden i dag. 3

4 Restaurering av kjelleren Orginaltegning fra omkring 1800, med kjelleretasje, førsteetasje og snitt gjennom bygningen Den glemte etasjen For publikum er det hovedbygningens 1. og 2. etasje og ikke minst Rikssalen som har vært det synlige monument over Norges grunnlov. Kjelleretasjen har vært nærmest glemt de siste 170 år, til tross for at denne etasjen var svært viktig i de ukene i 1814 da riksforsamlingene hadde sine møter. Det var her tjenerne levde, og det var her de tilberedte måltidene til riksforsamlingens 112 medlemmer og andre som var tilstede. At kjelleren ble glemt, skyldes at den gikk ut av bruk i 1840 årene. Mellom 1844 og 1846 ble gulv og dører fjernet, og i 1860-årene ble kjelleretasjen fylt opp med matjord. I 1890 ble alle vegger, inkludert grunnmuren, fjernet og erstattet med en ny grunnmur. Det som da var igjen var et 600 kvadratmeter åpent rom med kraftige pilarer som støttet opp bygningen. Dermed var også de fleste synlige spor etter hva denne etasjen opprinnelig hadde vært borte. Når kjelleren nå er tilbakeført til 1814, er det for å vise helheten i bygningen der det moderne Norge ble født. Forholdet mellom den nøkterne standarden i kjelleren og overdådigheten i huset for øvrig illustrerer de store sosiale forskjellene i det standssamfunnet vi hadde i Norge i Det var stor avstand mellom herskapet i første og annen etasje, og tjenerskapet i kjelleretasjen. Kjelleren forteller også en historie om bygningens ulike byggetrinn. De eldste delene var tre hvelvede gråsteinskjellere som lå under den østre delen av huset. Dette var kjeller i det første huset på eiendommen som brant ned julen Dagens hovedbygning stod ferdig omkring 1770, og hadde kjeller både under sydfløyen og nordfløyen. Dette var en forholdsvis enkel kjeller med synlig bjelketak og gråsteinsgulv. Da Carsten Anker gikk i gang med å modernisere huset omkring år 1800, ble resten av kjelleren gravet ut. De fleste himlinger ble foret ned med rupanel og puss på stråmatter. Veggene ble kledd med rupanel, stråmatter og puss. Det ble lagt plankegulv i all rom unntatt i hvelvkjellerne. 4

5 Eidsvollsbygningen

6 Restaurering av kjelleren Fotoene viser himlingen før restaurering. Foruten spor av vegginndeling sees rester av rupanel, stråmatter og puss. Sporene etter den forsvunne kjeller For å kunne rekonstruere en kjeller som har ikke har vært i bruk på 170 år kreves det gode kilder som kan fortelle om hvordan det en gang var. Heldigvis fantes det både skriftlige kilder, og synlige spor i himlingen og i grunnen, noe som har gjort det mulig å rekonstruere kjelleren med rimelig grad av sikkerhet. Skriftlige kilder Carsten Anker bodde i København mens byggearbeidene på Eidsvoll pågikk. Men han skrev brev, og i noen av dem beskriver han kjelleren og byggearbeidene som er i gang. I tillegg er det bevart to plantegninger av kjelleren fra hans tid. Den ene er en oppmålingstegning fra omkring 1800 med forslag til endringer. Det finnes også en arkitekttegning fra samme tid, der forslagene er tegnet ut, samt et snitt som viser de midterste rommene i kjelleren. I tillegg finnes en branntakst fra 1827 og en fra 1846, som begge gir utdypende opplysninger. Auksjonskatalogen fra 1823 forteller hva som fantes av møbler og gjenstander i det enkelte rom. Bygningsarkeologiske spor Når innvendige vegger og gulv fjernes i et bygg etter later det seg spor. Slik er det også i Eidsvollsbygningen. Før rekonstruksjonen var det tydelige spor i himlingen (innvendige tak) etter delevegger og trapper. Det var også noe spor etter stråmatter og puss, og andre materialer som var brukt innvendig i kjelleren. Arkeologiske utgravinger Arkeologiske utgravninger i kjelleren har vært viktige for å styrke andre funn i forbindelse med rekonstruksjonen. De arkeologiske undersøkelsene har bekreftet flere av deleveggenes plassering, men har også vist at noen vegger var plassert annerledes enn på de opp rinnelige tegningene. I tillegg har utgravingen avdekket gråsteinsgulv i to av rommene i nordfløyen samt en brønn, og fundamentet for grua på kjøkkenet. Fundamentet for hvelvene i de tre hvelv kjellerne ble også funnet, sammen med intakte steinbenker og de opprinnelige gulvene. 6

7 Eidsvollsbygningen

8 Restaurering av kjelleren En rikholdig kjeller Med en grunnflate på 620 kvadratmeter hadde Eidsvollsbygningen en romslig kjeller. På det meste var takhøyden på nesten 3,5 meter, og med 15 vinduer og hvitkalkede vegger var det lyse og vennlige rom. Kjelleren var husets hjerte. Her fantes alt som trengtes for å drive et herskapshus, som kjøkken med grue og bakerovn, matkjeller, vinkjeller og spiskammer. Kjelleretasjen hadde også soverom og fellesrom for tjenerne. Rommenes innredning og møblering var nøktern, men samtidig stands messig i forhold til samtiden. De ulike tjenerrommene viser også standsforskjellen tjenerne i mellom. Kjøkkenet Kjøkkenet hadde tre vinduer mot nord, med en lang kjøkkenbenk i hele veggens lengde. På indre langvegg var det grue med innmuret bakerovn, og på motsatt vegg fører en innebygd trapp opp i Vestibylen i etasjen over. Innredningens detaljer er ikke kjent, men kappa på kjøkkengrua har sitt forbilde fra Stenberg på Toten. Kjøkkenbenkens inndeling er hentet fra Brekke ved Skien, og skapdørene er kopi av samtidige skapdører på Frogner Hovedgård i Oslo. Folkestuen Folkestuen var tjenernes oppholds- og spiserom. Rommet ligger midt i kjelleren og får indirekte lys fra vinduer mot tunet. Både himling og vegger er kledd med stråmatter som er pusset og hvitkalket. I 1814 hadde rommet en enkel vedovn midt på den ene langveggen og var møblert med et langbord og to benker. Vinkjeller og spisskammer Midt i kjelleren ligger vinkjelleren, som var rommelig nok til vintønner og mange hundre flasker vin. Spisskammeret har vindu mot øst og var beregnet på en stor husholdning. 8

9 Eidsvollsbygningen Det rekonstruerte kjøkkenet, folkestua og den arkeologiske delen Husholderskens værelse Husholdersken var tjenerskapets overhode, og hadde det største tjenerrommet. Her var det gardiner foran vinduene, et rødmalt bord og bjørkestoler med stoppede seter. Husholdersken var den eneste av tjenerne som sov i himmelseng. Stuepikens kammer Stuepikens kammer lå nær kjøkkenet, slik at hun kunne komme tidlig i gang med å fyre opp grua. Værelset var langt mer beskjedent enn husholderskens, både i forhold til størrelse og møblering. Men i motsetning til de mannlige tjenerne så hadde også hun gardiner foran vinduene. Tjenernes rom Kjelleren inneholder to rom for mannlige tjenere. Johan tjeners rom hadde kun en seng og et klesskap. I Peer tjeners rom var det en enkel og en dobbel seng, et bord med skuff og tre stoler i bjørk. De to rommene hadde en felles vedovn. Veggene var hvitkalkede som de øvrige kjellerrom. Begge rom var uten gardiner, men hadde antageligvis trelemmer foran vinduene. Den arkeologiske kjelleren De hvelvede matkjellerne var den eldste delen av kjelleren og ble brukt som matkjellere. Ved siden av lå fadeburet. Dette var oppbevaringsrom for servise og annet utstyr. Ifølge auksjonskatalogen var Ankers hus meget velutstyrt, med blant annet et japansk bordservise med 280 deler. Disse delene av kjelleren er ikke rekonstruert men er vist i utgravet tilstand. 9

10 Restaurering av kjelleren Restaureringsarbeidet Restaureringen av kjelleren har vært et stort og krevende arbeid som har krevd tett samarbeid mellom flere fagområder. Foruten de skriftelige kildene, de bygningsarkeologiske sporene og de arkeologiske utgravningene, så har løsninger og detaljer i bygningens første og annen etasje tjent som forbilder. Tilsvarende har Eidsvollsbygningen sammen med andre samtidige anlegg som Brekke ved Skien, Stenberg på Toten og Frogner Hovedgård, i Oslo, tjent som for bilder for enkelte detaljløsninger. Rekonstruksjon av grue og av folkestue 10

11 Eidsvollsbygningen Utsnitt fra kjøkkenet 11

12 Restaurering av kjelleren Biskop Gunnerus gate Oslo Postboks 8106 Dep 0032 OSLO