Konsekvenser for naturmangfold ved etablering av 420 kv kraftledning Lysebotn - Stølaheia

Transkript

1 Konsekvenser for naturmangfold ved etablering av 420 kv kraftledning Lysebotn - Stølaheia Stavanger, mai 2013

2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for naturmangfold ved etablering av 420 kv kraftledning Lysebotn - Stølaheia Oppdragsgiver: Lyse Sentralnett AS Forfatter: Toralf Tysse, Solbjørg E. Torvik og Ulla Ledje Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 64 Distribusjon: Åpen Dato: Mai 2013 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Leif Appelgren, Rune Idsøe, Solbjørg E. Torvik, Toralf Tysse og Ulla Ledje Stikkord: 420 kraftledning Lysebotn - Stølaheia, naturmangfold, konsekvenser Sammendrag: Lyse Sentralnett AS vurderer for tiden flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kv forbindelse til Sør- Rogaland. Denne rapporten belyser konsekvensene for naturmangfold ved å etablere den aktuelle ledningen på strekningen Lysebotn Stølaheia. Det er utredet flere alternative traseer for denne nettforsterkningen, både sør og nord for Lysefjorden. Alternativ 1.0 føres fra Lysebotn til Stølaheia via Strand kommune, med en betydelig strekning lagt som sjøkabel. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 følger samme trasé som alternativ 1 frem til Bakkafjellet vest for Songesand. Herfra er traseen for disse alternativene ført over Lysefjorden (luftspenn), og videre over Høgsfjorden (luftspenn). Videre frem til Stavanger følger alternativ 4.0 (4.1) og 5.0 (5.1) delvis ulike traseer gjennom Sandnes kommune, men får felles trase igjen like før traseen krysser som sjøkabel igandsfjorden, vest for Hommersåk. I Stavanger kommune er det en felles trasé for alle utredningsalternativer, og her vil hele traseen legges i tunnel. I rapporten sammenstilles materialet fra feltarbeid og annen datainnsamling gjennomført i 2010, 2011, 2012 og Det gjøres en sammenligning av alternative traseer for det området der dette er aktuelt. Naturmangfoldet i traséområdet vurderes som relativt representativt for landsdelen. Deler av området fremheves med flere hekkeområder for rovfugler og lom, men for øvrig er området overveiende typisk for regionen og denne type landskap. De marine forekomstene knyttet til traséalternativ 1.0 vurderes som stort sett trivielle. Det er små forskjeller på de tre alternative hovedtraseene (1.0, 4.0/4.1 og 5.0/5.1) hva gjelder konsekvenser for naturmangfold. Samlet sett vurderes alternativ 5.0 som det mest konfliktfulle alternativet og alternativ 1.0 som det mest skånsomme i forhold til naturmangfold. Alternativ 1.0 vil imidlertid gi noe større reduksjon på inngrepsfrie naturområder enn de andre alternativene, selv om alle alternativer gir marginale virkninger for INON. I rapporten er det foreslått en rekke avbøtende tiltak knyttet til lokaliteter for naturmangfoldet.

3 420 kv Lysebotn Stølaheia. Konsekvenser for naturmangfold AMBIO Miljørådgivning AS Innhold 1 INNLEDNING AKTUELLE UTBYGGINGSPLANER TRASEOMRÅDET MASTER OG RYDDEBELTE MATERIALE OG METODER UTREDNINGSKRAV INFLUENS- OG UNDERSØKELSESOMRÅDE DATAENHETER MATERIALET METODER FOR KONSEKVENSUTREDNING Verdi Virkningsomfang Konsekvenser NATURGRUNNLAG HELHETSINNTRYKK Landskapstrekk Berggrunn, løsmasser og jordsmonn Arealbruk og inngrepsstatus STATUS FOR NATURMANGFOLD NATURTYPER OG VEGETASJON Generelt Felles trasé, Lysebotn Bakkafjellet Trasé 1.0, Bakkafjellet - Jøssang Trasé 1.0, Jøssang - Mariero Felles trasé for 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Trasé 4.0, Gulafjellet Hogstad Trasé 4.1, Gulafjellet til felles trasé med Trasé 5.0/5.1, Svidheia Skjelbreid - Hogstad Felles trasé for 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Hogstad - Mariero Felles trasé for alle alternativer, Mariero - Stølaheia FUGLER Generelt Felles trasé, Lysebotn Bakkafjellet Trasé 1.0, Bakkafjellet - Jøssang Trasé 1.0, Jøssang Mariero Felles trasé for 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Trasé 4.0 (og deler av den; 4.1), Gulafjellet Hogstad Trasé 4.1 (og delvis 5.0/5.1), Gulafjellet til felles trasé med Trasé 5.0/5.1, Svidheia til felles trasé med 4.0/ Felles trasé, Hogstad - Mariero Felles trasé, Mariero - Stølaheia ANDRE DYREARTER Felles trasé Lysebotn Bakkafjellet Trasé 1.0, Bakkafjellet Jøssang Trasé 1.0, Jøssang Mariero Trasé 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Trasé 4.0/4.1 (og delstrekning for 5.0/5.1), Gulafjellet Hogstad... 45

4 Trasé 5.0/5.1, Svidheia Hogstad Felles trasé Hogstad Mariero Felles trasé Mariero - Stølaheia MARINE FOREKOMSTER Trasé 1.0, delstrekning Jøssang - Mariero Trasé 4.0/4.1 og 5.0/5.1, delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet Trasé 4.0/4.1 og 5.0/5.1, delstrekning Hogstad - Mariero VERNEOMRÅDER SAMMENSTILLING FOR ALTERNATIVENE PROBLEMSTILLINGER NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FUGL PATTEDYR MARINE OG LIMNISKE OMRÅDER Forstyrrelser Fysiske inngrep og spredning av partikler og sedimentering Lyd/støy Elektromagnetiske forhold INNGREPSFRIE OMRÅDER VERNEOMRÅDER VIRKNINGSOMFANG TRASÉ Naturtyper, vegetasjon og flora Fugler Andre dyrearter Marine forekomster Inngrepsfrie områder Verneområder TRASÉ Naturtyper, vegetasjon og flora Fugler Andre dyrearter Marine forekomster Verneområder Inngrepsfrie naturområder TRASÉ Naturtyper, vegetasjon og flora Fugl Andre dyrearter Marine forekomster Verneområder Inngrepsfrie naturområder TRASÉ Naturtyper Fugl Andre dyrearter Marine forekomster Verneområder Inngrepsfrie naturområder TRASÉ Naturtyper og vegetasjon Fugler Andre dyrearter... 87

5 7.5.4 Marine forekomster Verneområder Inngrepsfrie naturområder ELEKTROMAGNETISK STRÅLING I INNSJØER SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV RANGERING AV ALTERNATIVENE SAMLET BELASTNING FORVALTNINGSMÅL PRIORITERTE ARTER TRUEDE ARTER NATURTYPER AVBØTENDE TILTAK NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FUGL ANNEN FAUNA FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG - LOKALITETER UNNTATT OFFENTLIGHETEN

6 420 kv Lysebotn Stølaheia. Konsekvenser for naturmangfold AMBIO Miljørådgivning AS 1 INNLEDNING Lyse Sentralnett AS vurderer for tiden flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kv forbindelse til Sør-Rogaland. Denne rapporten belyser konsekvensene for naturmangfold ved å etablere den aktuelle ledningen på strekningen Lysebotn Stølaheia. Det er utredet status og konsekvenser for naturmangfoldet i og ved fem alternative traseer for 420 kv ledningen. I rapporten sammenstilles materialet fra feltarbeid og annen datainnsamling gjennomført i 2010 (se Tysse 2010), 2011, 2012 og Det gjøres en sammenligning av alternative traseer for det området der dette er aktuelt (se over). Oppdragsgivere for denne rapporten har vært Asbjørn Folvik og Geir Morten Brekken ved Lyse Sentralnett as. 2 AKTUELLE UTBYGGINGSPLANER 2.1 Traseområdet Traseene for 420 kv ledningen som er lagt til grunn for denne rapporten fremgår av figur 2.1. Det er utredet fem alternative traseer på strekningen mellom Lysebotn (Forsand kommune) og Stølaheia (Stavanger kommune), som det fremgår av figur 2.1. På strekningen Lysebotn Bakkafjellet (ved Songesand) og Mariero Stølaheia går alle alternativene i samme trasé. Den nordlige hovedtraseen, alternativ 1.0, går fra Songesand (Forsand kommune) og vestover inn i Strand kommune frem til Jøssang. Herfra går alternativ 1.0 ut i sjøen som kabel og føres frem til fastlandet i Stavanger kommune ved Mariero. Traseen for alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er stort sett felles fra Lysefjorden og frem til Gulafjellet i Sandnes kommune (figur 2.1). Herfra føres traseen for alternativ 4.0 mot nordvest, mens de øvrige traseene er lagt vestover. Alternativ 4.1 avviker fra alternativ 4.0 på en kortere strekning i Sandnes kommune (se figur 2.1). En sørlig hovedtrasé, 5.0/5.1, har samme traséføring som 4.1 frem til Undeknuten (se figur 2.1). Herfra går traseen vestover i Sandnes kommune, før den svinger nordover igjen, krysser Ims- /Lutsvivassdraget, og får felles trasé med alternativ 4.0 og 4.1 noe nord for Lutsivatnet. Alternativ 5.0 og 5.1 skiller lag i et område i Sandnes kommune (se figur 2.1). De ulike trasealternativene for ny 420 kv ledning er i stor grad lagt opp som parallellføring med eksisterende ledninger (for det meste 132 kv ledninger), men det er også strekninger uten parallelføring for alle alternativer. Det vil være parallelføring med 132 kv ledninger på hele strekningen fra Lysebotn til Songesand i Forsand kommune. For alternativ 1.0 vil det være parallelføring med eksisterende ledninger (132 kv) frem til Jøssang, mens resten av traseen går i sjøkabel og tunnelkabel. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil ha parallelføring med eksisterende 132 kv ledninger på hele strekningen fra Lysebotn og frem til Gulafjellet i Sandnes kommune. Fra dette punktet vinkler alternativ 4.0 bort fra 132 kv ledningene, og føres som en trasé uten parallelføring frem til en 50 kv vest for Hommeland. Herfra går ledningen parallelt med 50 kv ledning nordover, for så vinkle bort fra denne ved Ims-vannene. Alternativ 4.1,

7 derimot, følger 132 kv ledningene noe videre etter Gulafjellet, men vinkler så nordover parallelt med 50 kv ledningen, før den igjen møter traseen for 4.0. De to sørligste alternativene er lagt parallelt med eksisterende 132 kv ledninger helt frem til Skjelbreid i Sandnes kommune. Fra dette området går de to deltraseene nordover uten parallelføring, men delvis adskilt. Etablering av 420 kv ledningen vil medføre sanering av eksisterende ledninger. For alle alternativer gjelder at en av de eksisterende forbindelsene mellom Lysebotn og Songesand må saneres for å skaffe plass til en ny forbindelse. For alle alternativer vil en av de eksisterende 132 kv linjene (Lyse 2) mellom Lysebotn og Tronsholen i Sandnes kommune saneres. Figur 2.1. Utredningstraseer for 420 kv kraftledningen. 2.2 Master og ryddebelte Master for en 420 kv ledning vil i et slikt terreng kunne ha en høyde på mellom 20 og 50 meter, avhengig av type mast og plassering. Ryddebeltet for en 420 kv ledning er normalt på 40 meter. På grunn av stor mastehøyde (og linehøyde), vil det i mange områder ikke være nødvendig å etablere ryddebelte. I en kombinasjon med en 132 kv ledning, vil normalt ryddebeltet for en felles trasé være smalere enn summen av de to ryddebeltene dersom ledningene går hver for seg. 4

8 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Utredningskrav NVE fastsatte den et endelig utredningsprogram for konsekvensutredningen. Følgende utredningskrav for naturmangfold er gjeldende for denne rapporten: Naturtyper og vegetasjon Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper og arter, prioriterte arter og utvalgte naturtyper som kan bli vesentlig berørt av anleggene. Det skal utarbeides en oversikt over kjente arter på Norsk Rødliste for arter 2010 og naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011, som kan bli vesentlig berørt av anleggene. Potensialet for funn av arter på Norsk Rødliste for arter 2010, skal vurderes. Fugl Det skal utarbeides en oversikt over fuglearter som kan bli vesentlig berørt av anleggene, med spesielt fokus på arter Norsk Rødliste 2010 og prioriterte arter, ansvarsarter, jaktbare arter og rovfugl. Det skal vurderes hvordan anleggene kan påvirke fuglearter på Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter, gjennom forstyrrelser, områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde. Andre dyrearter Det skal utarbeides en oversikt over dyrearter som kan bli vesentlig berørt av anleggene. Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder i eller nær traseene for arter på Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter, kan bli vesentlig berørt av anleggene. Marint naturmangfold og havbunn Det skal utarbeides en oversikt over naturtyper og arter på Norsk rødliste for arter 2010 og Norsk rødliste for naturtyper 2011, som kan bli vesentlig berørt av anleggene, jf Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr.19. Virkninger for viktige gyte- og oppvekstområder for marine arter som kan bli vesentlig berørt av tiltaket skal beskrives. Virkninger for bunndyr som kan bli vesentlig berørt av tiltaket skal beskrives. Virkninger for forekomster av ålegras og tang/tare som kan bli vesentlig berørt av tiltaket skal beskrives. Eventuelle kjente korallforekomster skal registreres og vises på kart. Eventuelle virkninger av tiltaket på korallforekomster skal vurderes Eventuelle endringer i bunnforhold som følge av tiltaket skal beskrives.. Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10 Det skal gjøres en vurdering av om kraftledningen og andre eksisterende eller planlagte vassdrags- og energitiltak i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper. 5

9 Det skal vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig berørt. 3.2 Influens- og undersøkelsesområde Det geografiske influensområdet omfatter i utgangspunktet alle de forekomster og områder som kan bli berørt av utbyggingsplanene. For naturtyper, vegetasjon og flora betyr dette at influensområdet stort sett gjelder selve traseen og tilgrensende arealer. Gruppen vilt kan imidlertid bli påvirket av tiltaket godt utenfor selve traseen. En 420 kv kraftledning kan for eksempel påvirke vilt som i perioder av året er knyttet til helt andre områder enn traseen. Dette gjelder spesielt trekkende fugl, som kan være utsatt for kollisjon med linene. Også streifende og trekkende pattedyr som forflytter seg fra sommer- til vinterområder kan bli påvirket. Dette betyr at fjerne populasjoner kan bli berørt. Arter med store territorier og/eller fjernt beliggende næringsområder kan også være utsatt for kollisjonsfare langt fra hekkeplassen. Typiske eksempler i traséområdet er rovfugler og lom. Trekkende fugl fra fjerne populasjoner kan også som nevnt bli berørt gjennom kollisjon med liner. For at tilnærmingen til influensområdet skal bli praktisk håndterbar, er det her imidlertid kun lagt vekt på forekomster som er knyttet til traséområdet og tilgrensende områder. Problemstillinger knyttet til fugl er både arealbeslag, kollisjon og forstyrrelse. Stort sett vil influensområdet for fugl omfatte forekomster innenfor 1-2 km fra traseen, alt avhengig av art og forstyrrelsestype. De fleste fuglearter som finnes i traseområdet vil ikke bli videre berørt dersom ledningen etableres mer enn 500 meter fra deres hekke- og næringsområder. Influensområdet for pattedyr er mer begrenset enn for fugl, men her kan barriereeffekt i prinsippet berøre trekkende populasjoner. Også for denne gruppen er det kun tatt hensyn til de viktige trekkområdene som kan bli berørt av traseen. For marint naturmangfold er influensområdet avgrenset til aktuelle kabelkorridorer og så langt ut fra traseen som lyd, elektromagnetisk felt og sedimenteringspartikler rekker, dvs. hele bredden i de aktuelle fjordene. De aktuelle traseene berører Idsefjorden, Høgsfjorden og Gandsfjorden. 3.3 Dataenheter Naturmangfold omfatter både arter og deres leveområder og miljøer. I denne fagrapporten er naturmangfold inndelt i naturtyper, vegetasjon/flora og vilt. Arter som er så sjeldne at de er oppført på den nasjonale rødlisten blir behandlet for seg. Naturtype En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene (DN 2007). Vegetasjonen er viktig i avgrensingen av naturtyper, men naturtyper må ikke forveksles med vegetasjonstype (se for vegetasjonstype under). En naturtype vil normalt romme flere vegetasjonstyper. Kartleggingen av naturtyper har vært gjennomført i samsvar med DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper (DN 2007). Det er her skilt ut 56 viktige naturtyper (se tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. I DN-håndboka er det skilt mellom svært viktige og viktige lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A, med stor verdi. Lokaliteter som vurderes som viktige har 6

10 betydning B, og middels verdi. Dette gjelder også i stor grad «andre viktige forekomster», såkalt C- områder. Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr ) Myr Rasmark, berg og kantkratt 1) våtmark Intakt Sørvendte berg Kalkrike Slåttemark Deltaområder lavlands- og rasmark områder myr i i fjellet Slåtte- og beitemyr Evjer, bukter og viker innlandet Kantkratt Kystmyr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk i lavlandet 1) Under skoggrensen Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Grotter/gruver Artsrik veikant Naturbeitemark Hagemark Lauveng Høstingsskog Beiteskog Kystlynghei Småbiotoper Store gamle trær Parklandskap Erstatningsbiotoper Skrotemark Mudderbank Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Større elveør Fossesprøytsone Viktig bekkedrag Kalksjø Rik kulturlandskapsjø Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Ikke forsurede restområder Skog Rik edelløvskog Gammel edelløvskog Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Gråor-heggeskog Rikere sumpskog Gammel lauvskog Rik blandingsskog i lavlandet Gammel barskog Bekkekløft Brannfelt Kystgranskog Kystfuruskog Kyst og havstrand Undervannseng Sandstrand Strandeng og strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta Rikt strandberg Spesielt sjeldne og truede naturtyper er oppført på nasjonal rødliste (Lindgaard og Henriksen 2011). Vegetasjon Vegetasjon omfatter plantedekket og vegetasjonstypene innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. I foreliggende rapport er rapporten Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved prioritering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke. Det er ikke gjennomført kartleggingen av vegetasjonsenheter etter Fremstad (1991) i tiltaksområdet. En slik kartlegging er omfattende og tidkrevende, og vurderes som lite relevant i denne sammenheng. I rapporten er vegetasjonen beskrevet med mer grove inndelinger. Da vegetasjonstypene delvis går over i hverandre, vil det i et område som i planområdet være en blanding av flere vegetasjonstyper innenfor begrensede arealer. Vilt Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 2000). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok /2000 Viltkartlegging (DN 2000). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder. 7

11 Marine områder Verdien til naturmangfold i marine områder er vurdert ut fra kriterier i Håndbok 19, Marint biologisk mangfold (DN 2007). Arter oppført på rødliste Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i 2010 med rapporten Norsk Rødliste for arter (Kålås et al. 2010). I tabell 3.2 det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede. Tabell 3.2. Rødlistekategorier for 2010 (fra Kålås et al. 2010) 3.4 Materialet Denne fagrapporten baserer seg både på feltkartlegginger og innhenting av eksisterende kunnskap fra andre kilder. Feltarbeid Utredningsarbeidet av den planlagte 420 kv ledningen har gått i etapper og delstrekninger, med feltkartlegging i løpet av tre sesonger. I 2010 ble det gjennomført feltarbeidet i trasé 4.0/4.1 mellom Songesand og Hogstad i perioden , med supplerende kartlegginger i august og september (se Tysse 2010). I 2011ble trasé 3.0 inkludert i utredningen, og da ble det gjennomført feltkartlegginger på hele strekningen fra Lysebotn til Stavanger i løpet av perioden Selv om alternativ 3.0 er utgått, har strekningen Lysebotn til Bakkafjellet i Forsand kommune felles trasé for alle alternativene. Videre har alternativ 3.0 og 1.0 felles trasé fra Bakkafjellet og frem til Jøssang. Da trasé 4.0/4.1ikke var kartlagt på et gunstig tidspunkt for hekkende fugl i 2010, ble deler av denne 8

12 traseen kartlagt på nytt for spesielt fugl i I mai juni 2012 ble det gjennomført supplerende kartlegginger av lom, dagrovfugl og hubro i seks utvalgte områder i Forsand og Sandnes kommuner. I tillegg ble det i august 2012 utført kartlegginger av naturmangfold i to nye utredningstraseer; delstrekning 5.0 og 5.1. Opplysninger om annet vilt, dvs. pattedyr, amfibier og krypdyr, er hovedsakelig basert på eksisterende kunnskap. Under feltarbeidet ble det gjort mange sporfunn som gir supplerende informasjon. Samlet sett vurderes naturmangfoldet i traséområdet som tilstrekkelig godt dokumentert gjennom de feltkartlegginger og øvrig datainnsamling som er gjennomført. Dette betyr at kunnskapen om naturmangfoldet i og ved de fem traséalternativene skulle være noenlunde likt dokumentert. Tabell 3.3. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten. Tema Feltarbeid og befaringer Materiale 2010: Songesand Hogstad, trasé 4.0/4.1: Hovedsakelig , men supplert med befaringer i august og september. 2011: Lysebotn Stølaheia, trasé 1.0 (felles trasé for alle alternativer fra Lysebotn Songesand): Feltarbeidet ble gjennomført i mai - juni : Seks utvalgte områder i trasé 4.0/4.1 (og delvis felles trasé med 5.0/5.1) ble undersøkt for smålom, hubro og rovfugl i mai juni. Muntlige kilder Databaser/hjemmesider Rapporter/utredninger 2012: Kartlegging i og ved trasé 5.0 og 5.1. Kjell-Ove Hauge, Bjørn Tore Rekve-Seim, Harald Løvbrekke, Rolf Dirdal, Svein Imsland, Rune Imsland, Helge Fossmark, Gunnleif Osaland, Tore Torgersen, Håkon Vika, Ommund Fossmark, Gunvald Haukelid, Tore Hans Mikkelson, Edvin Mikkelson, Terje Berge, Bjarne Oddane, Ove Førland, Arvid Tjøstheim, Asbjørn Simonsen, Gunleiv Osaland, Eli Rinde og Frithjof Moy (begge i Havforskningsinstituttet) Kystverkets karttjeneste kystinfo ( Fiskeridirektoratets karttjeneste ( Havforskningsinstituttet ( Mareano ( Havmiljø ( Naturbase ( Naturtyper i Norge (NiN) ( Artskart Artsportalen ( Tysse 2010: Konsekvenser for biologisk mangfold ved en eventuell etablering av 420 kv kraftledning Songesand Horve. Ambio Miljørådgivning as 3.5 Metoder for konsekvensutredning Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens veileder for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 2006). I figur 3.1 er det en oversikt over den konsekvensmatrise som er benyttet ved vurdering av virkningsomfang og konsekvenser. Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. 9

13 2. Virkningens omfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. 3. Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt virkningsomfanget av tiltakets effekt. Konsekvensvektingen er dermed en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle objektet/området. For ikke-prissatte konsekvenser, som for eks. konsekvenser for naturmiljø kvantifiseres områdets verdi etter en tredelt skala; liten verdi, middels verdi og stor verdi. Grunnlaget for å fastsette verdi er delvis skjønnsmessig, men det er samtidig klare føringer i statlige håndbøker når det gjelder naturområders verdi Verdi Statens Vegvesens håndbok om konsekvensvurderinger (Statens Vegvesen 2006) er lagt til grunn for verdifastsetting av områder. I tabell 3.4 er det en oversikt over de kriterier for verdisettingen som er brukt for å fastsette av plan- og influensområdet verdi for naturtyper, vegetasjonstyper og naturmangfold. Tabell 3.4. Kriterier for verdisetting av viktige områder for naturmangfold (Statens Vegvesen 2006). Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtyper, vegetasjonstyper Artsog individmangfold Naturområder med naturmangfold som er representativ for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter som står oppført som NT og DD på den fylkesvise rødlisten Registrerte viltområder og viltrekk med viltvekt 2-3 Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter som har kategori RE, CN, EN og VU på rødlisten Områder med flere rødlistearter i lavere kategorier Registrert viltområder og vilttrekk med viltvekt Virkningsomfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det biologiske mangfoldet. I tabell 3.5 er det presentert en oversikt over kriterier for å bedømme omfanget for naturmangfold. 10

14 Tabell 3.5. Kriterier for å bedømme omfanget for naturmangfold (etter Statens Vegvesen 2006). Omfang Tema Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Arter (planter og dyr) sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår Konsekvenser Konsekvensens betydning fastsettes ved å sammenholdes verdi med omfanget av tiltakets effekt. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006) 11

15 4 NATURGRUNNLAG 4.1 Helhetsinntrykk Landskapstrekk Traseene for 420 kv ledningen berører arealer i høydelag meter over havet. Terrenget har en overveiende synkende kurve fra Lysebotn til Stavanger, men med betydelige lokale variasjoner i topografi og høydeforhold. Traseene som går ved Lysefjorden går gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap (figur 4.1), et landskap som er preget av bratte fjordsider og relativt karrige naturforhold. De høyeste toppene på fjellplatået som grenser til fjorden ligger på over 1000 moh. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsida av fjorden, men også i den felles traseen på nordsiden av fjorden er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider. Figur 4.1. Inntrykkssterkt fjordlandskap, her i traseen ved Bratteli, sett mot Bakkafjellet. 12

16 Etter at trasè 1.0 forlater Lysefjordtrauet i vestlig retning, går traseen gjennom topografisk variert landskap, men uten tilsvarende dramatisk landskap som i Lysefjorden. Traseen går her over snaue høydedrag og på tvers av små, skogkledde dalganger. Den felles traseen for 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vinkler sørover over Lysefjorden, og går så videre i Forsand kommune gjennom et topografisk variert landskap. Området ligger i høydelag mellom 0 og 750 meter over havet, med de høyeste områdene i indre del. Traseene i Sandnes kommune går gjennom et vekslende landskap, der lynghei skifter med skog og kulturlandskap (figur 4.2). Høydespennet i landskapet er imidlertid mindre enn i traséområdet i Forsand kommune, og terrengformasjonene er overveiende mykere. På strekningene fra Høgsfjorden til Gandsfjorden er det et spenn i høyde mellom 0 og ca. 400 moh der traseene er lagt. I dette området er arealutnyttelsen relativ stor, men med spredt gårdsbebyggelse. Figur 4.2. Landskapspreg der 132 kv ledningene krysser fylkesvei 508 i Sandnes kommune. Bildet er tatt mot NØ. I traséområdet i Stavanger kommune er arealene i stor grad utnyttet til boligområder, men det inngår også arealer med skog, våtmark og dyrka mark her. Landskapet i dette traséområdet er typisk bølgete og med myke kurver. Ingen av disse områdene vil imidlertid bli berørt, da traseen i sin helhet vil gå i tunnel på fastlandet i Stavanger kommune Berggrunn, løsmasser og jordsmonn Naturforhold, klima og geografiske beliggenhet har stor betydning for hvilke naturmangfold som er knyttet til stedet. Videre vil arealbruk, menneskelige aktivitet og inngrepsregime være faktorer som begrenser eller begunstiger naturmangfoldet på stedet. Det vil være både lett og vanskelig å eksemplifisere disse faktorenes betydning for de aktuelle artene som inngår i influensområdet. For noen arter er det åpenbart hvilke faktorer som er begrensende eller stimulerende for forekomsten. For 13

17 andre arter er dette vanskeligere å tolke, noe som kan ha sammenheng med mangel på kunnskap eller at arten har en bredere økologisk tilpasning (amplitude) dvs. at arten i større grad er en generalist. Berggrunnen har stor betydning som grunnlag for jordsmonnet, både dets tykkelse og næringsinnhold. Andre faktorer har også betydning for jordsmonnets tykkelse, blant annet løsmasser og temperaturforhold. En næringsrik og lett vitrelig berggrunn gir generelt sett grunnlag for et bedre jordsmonn og et rikere planteliv. Likevel er det slik at flere plantearter primært er knyttet til det sure vekstmiljøet, mens andre igjen er knyttet til kalkrik grunn. Traséområdet ligger i en del av fylket som er dominert av næringsfattige og harde grunnfjellbergarter som gneis og granitt. I Stavanger kommune er det imidlertid store forekomster av fyllitt, som er en mer næringsrik og lett vitrelig bergart. I traséområdet i Sandnes kommune ligger det også små lommer med rikere bergarter. Figur 4.3 illustrerer berggrunnsforholdene innenfor planområdet. Figur 4.3. Utsnitt av berggrunnskart i traséområdet (NGU s database). Figurforklaring bergarter: Orange er øyegneis, rosa er granittisk gneis, blekt rosa er båndgneis, brunt er rødt er granitt/granodioritt og grønt er fyllitt. Kart wms NGU. Løsmasser er hovedsakelig knyttet til de lavereliggende dalgangene i traséområdet. Store strekninger av ledningstraseen går imidlertid på høydedrag, der løsmasser mangler. De største forekomstene av løsmasser i traséområdet er knyttet til Fossanmoen i Forsand kommune, dalganger i Sandnes kommune, samt arealer i Stavanger kommune. 14

18 4.1.3 Arealbruk og inngrepsstatus Arealbruk Store deler av de østlige traséområder har lav utnyttelsesgrad, dvs. at arealene stort sett er utmarksbeiter for sau eller lite skjøttet skog. I det vestlige traséområdet, dvs. i vestlige deler av Sandnes kommune og i Stavanger kommune, er imidlertid arealutnyttelse betydelig større. I Sandnes kommune gjelder dette hovedsakelig dyrka mark og gjødsla beitemark, mens i Stavanger går traseen i tunnel under områder med tett bebyggelse og friområder. Bortsett fra områder med bebyggelse, har store deler av traséområdet i dag moderat til liten menneskelig aktivitet. Traseen passerer imidlertid områder som er viktige for friluftsliv, for eksempel. Lysefjorden og tilgrensende skog- og fjellområder. Her ligger nasjonalt viktige turmål som Kjerag og Preikestolen. Videre krysser traseene innfartsårer til Bynuten (alternativ 4.1 og 5.0/5.1) og Lifjellet, som begge er regionalt viktige friluftsområder. Inngrepsfrie områder Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 1995 en kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). INON defineres som alle områder som ligger mer enn én kilometer (i luftledning) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: Inngrepsfri sone 1: Villmarkspregede områder: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Større kraftlinjer, fraføring av vann ved bekkeoverføringer og kanaler, anleggsveier og massedeponier er eksempler på inngrep som kan påvirke utbredelsen av inngrepsfrie områder. Traséområdet er i stor grad preget av inngrep (figur 4.4). Kraftledninger i går allerede i dag gjennom store deler av traséområdet. Inngrepsregimet vurderes samlet sett som betydelig, noe som har medført at det stort sett ikke er inngrepsfrie områder nærmere enn 1 km fra traseen. Det er først og fremst eksisterende kraftledninger som har gitt området status som inngrepsnært. Like utenfor 1 km sonen fra traseen ligger det derimot en del inngrepsfrie sone 2 områder, spesielt i Forsand kommune (figur 4.4). 15

19 Figur 4.4. Inngrepsfrie naturområder i og ved ledningstraseene. 16

20 5 STATUS FOR NATURMANGFOLD Den tematiske inndelingen i dette kapitlet følger utredningsprogrammets hovedinndeling. Under hvert tema er materialet inndelt i deltraseer, som delvis er felles for flere alternative traseer. Figur 5.1 gir en oversikt over inndelingen av deltraseer som er benyttet i rapporten. Figur 5.1. Oversikt over deltraseer som er benyttet ved presentasjon av materialet. 5.1 Naturtyper og vegetasjon Generelt Naturen i traséområdene er dominert av skog og lavereliggende fjell, men lokalt er det betydelige forekomster av kulturlandskap. Større og mindre ferskvann forekommer spredt i hele traséområdet, spesielt i forsenkninger i landskapet. Myr har begrenset utbredelse i de aktuelle traseene, men naturtypen inngår spesielt i traseene sør i Sandnes kommune. Berggrunnen i traseen består stort sett av bergarter som gir noe dårlige betingelser for rik og frodig vegetasjon. Floraen er derfor dominert av arter som ikke er spesielt næringskrevende, men lokalt inngår det også lokalt floristisk rike områder på steder med bra lokalklima og/eller bedre bergarter. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter. De høyereliggende områdene i Forsand kommune har ennå preg av fjell, men med gradvis stigende skoggrense. Der skog ikke har etablert seg, preges heiene av lyng. Røsslyng er dominerende art på lysåpne steder, spesielt i områder med et visst jordsmonn. Lokalt vanlige følgearter er gjerne tyttebær, melbær, blåbær, krekling m.fl., samt blåtopp i mer fuktige partier. 17

21 Skogen i traséområdet består stort sett av unge eller halvgamle trær, og gammel skog finnes kun i begrensede områder, helst der det er vanskelige driftsmuligheter. Bjørk er det dominerende treslaget over store områder, men det inngår også betydelige arealer med furuskog i tilknytning til traseen. Edelløvskog har begrenset utbredelse, og finnes hovedsakelig der traseen krysser Ims- /Lutsivassdraget. I traséområdet finnes hovedsakelig naturskog, men kulturskog inngår spesielt i de vestlige deler av traséområdet. Områder med eldre skog finnes i Skurvedalen i Forsand kommune, samt ved Foreknuten, Bjellandsfjellet og Nonsknuten i Sandnes kommune. Skogområdene i traseen har et noe annet og større artsspekter av planter enn det som finnes i traseen i fjellet. Skogvegetasjonen har imidlertid store lokale forskjeller, noe som har sammenheng med mange miljøvariabler. Forskjell i skogtype, treslag, alder, lystilgang, fuktighet, eksposisjon, næringstilgang, beite med mer er noen av faktorene som forklarer denne variasjonen. Noen arter preger imidlertid markvegetasjonen i traseen. Vegetasjonsdannende arter i feltsjiktet er blant annet blåbær, tyttebær, blåtopp (fuktige partier) og røsslyng (lysåpne partier). I busksjiktet er einer en vanlig til dominerende art, spesielt i skog som har nyetablert naturlig skog. De få myrene som finnes i traseen er stort sett små ordinære, fattige og minerotrofe myrer. Rødlistearter I oversiktene nedenfor er det kun inkludert rødlistearter som er registrert i tilknytning til berørte naturtyper og/eller der funnene ligger nær opptil traseen. Videre er det stort sett ikke inkludert funn der det geografiske presisjonsnivået i plottene er dårlig Felles trasé, Lysebotn Bakkafjellet Traseen på denne delstrekningen berører stort sett vanlig forekommende naturtyper, vegetasjonstyper og flora. Harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter kombinert med lite løsmasser gir ikke grunnlag for en rik vegetasjon. Skogen i dalgangene har overveiende kort vekstkontinuitet, og epifyttiske lav og moser er stort sett av triviell karakter. Tabell 5.1 oppsummerer det generelle inntrykket av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. Det er ikke registrert noen viktige naturtyper, vegetasjonstyper eller planter i det aktuelle området. Tabell 5.1. Traséområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora. Vurderingskategorier Generelt Områder som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Ingen Fattig planteliv Artsmangfold Begrenset Ingen Rødlistearter Ingen registrert i eller like ved traseen Ingen Verdi Liten (Liten) Trasé 1.0, Bakkafjellet - Jøssang Traséområdet domineres av næringsfattige bergarter og lite løsmasser, med overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora, og få viktige lokaliteter. I noen områder inngår likevel forekomster av næringsrik berggrunn, og her finnes flere krevende plantearter. Det er rester av gammel skog i og ved deler av traseen, blant annet i Skurvedalen i Forsand kommune og i Strand kommune. 18

22 Tabell 5.2 oppsummerer det generelle inntrykket av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. I tabell 5.3 og figur 5.2 er det en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. Kun lokaliteter som berøres av traseen eller ligger like ved er tatt med i oversikten. Tabell 5.2. Traséområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora. Vurderingskategorier Generelt Områder som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Ingen Fattig planteliv Artsmangfold Begrenset Ingen Rødlistearter Ingen registrert i eller ved traseen Ingen Verdi Overveiende liten (liten middels) Tabell 5.3. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Type Stedsnavn Verdi Arter 1 Sørvendte berg og rasmarker Fossabrekkå Middels Rik flora, mange kalkkrevende arter 2 Gammel barskog Rundemyrfjellet Liten Skogen er mellom 150 og 170 år 3 Gammel fattig edelløvskog Jøssangura Middels Flere kalkkrevende arter Kommentar: Område 3 vil ikke bli direkte berørt av traseen, men er tatt med som en nærliggende, viktig naturtype. Både område 1 og 2 er i dag berørt av 132 kv kraftledningen. Figur 5.2. Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved traseen fra Bakkafjellet til Jøssang. 19

23 5.1.4 Trasé 1.0, Jøssang - Mariero Det er ikke registrerte viktige naturtyper eller rødlistearter innenfor 500 meter fra traseen i tilknytning til fastlandet og/eller øyer og holmer. Marine forekomster behandles i kapittel Felles trasé for 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Naturtypene i denne deltraseen har skiftende karakter. Skog dominerer både i sør og i nord, men sentralt er det lengre strekninger med fjell. Videre er det i traséområdet både ferskvann og saltvann (Høgsfjorden og Lysefjorden), Innmarksbeiter og dyrka mark berøres lokalt ved Fossanmoen og Oaland. Berggrunnen i traseen består av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter. I tillegg er det lite eller manglende løsmasser i store deler av traseen. Disse forholdene gir dårlige betingelser for rik og frodig vegetasjon, og floraen er også dominert av lite næringskrevende arter. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter. Høyereliggende områdene i Forsand har ennå preg av fjell, men skoggrensen stiger gradvis også her. Der skog ikke har etablert seg, preges heiene av lyngvegetasjon. I traséområdet finnes det mest naturskog, men også en del kulturskog inngår i og ved traseen. Skogen i traseen består stort sett av unge eller halvgamle trær, og gammel skog finnes kun i enkelte områder. I tilknytning til Uburens nordside og Lysefjordens sørside står det noe gammel skog. Bjørk er dominerende treslag i store deler av traseen der skog finnes, men furu dominerer i visse områder. Edelløvskog mangler stort sett i hele traseen, men ved Uburens nordside inngår noe svartor og andre edelløvtrær. Tabell 5.4 og 5.5 oppsummerer naturtyper og vegetasjon for delstrekningen. Tabell 5.5 og figur 5.3 inkluderer lokaliteter som ligger i eller nær opptil traseen. Tabell 5.4. Influensområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora Vurderingskategorier Generelt Områder og/eller arter/grupper som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Ingen Fattig planteliv Artsmangfold Samlet sett bra mangfold, men få Ingen planterike områder Rødlistearter Ingen registrert i eller ved traseen Rettedal sør (se tabell 5.5) Verdi Overveiende liten (liten middels) Rettedal sør Tabell 5.5. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 4 Gammel lauvskog Rettedal sør Flere rødlistede lav funnet; Kort trollskjegg (NT) kystkorallav (NT), grå buktkrinslav (EN), hovudskoddelav (VU), hornstry (VU) og kyststry (VU). Vurdert som A-lokalitet. 5 Gammel lauvskog Uburen nordøst Vurdert som B-lokalitet. Ingen rødlistearter funnet. Stor Middels 20

24 Figur 5.3. Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved deltraseen Trasé 4.0, Gulafjellet Hogstad Naturtypene i denne deltraseen omfatter i stor grad ulike typer skog, men traseen går også over tregrensen i et område mellom Hommeland og Imsvatnet. Noen vann og små myrer berøres, og innmarksbeiter og/eller dyrka mark berøres ved Hommeland, Horve og Bratthetland. Berggrunnen i traseen består i stor grad av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter, men traseen berører også en sone med rikere bergarter ved Bratthetland. Det er generelt lite løsmasser og/eller manglende løsmassedekke i traseen. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter, men på strekningen Horve Hogstad inngår noe edelløvskog og områder med rik vegetasjon. Den rødlistede arten brunskjene (NT) og flere andre rikmyrarter er funnet innenfor 500 meter fra traseen. Videre er det flere funn av klokkesøte (VU) innenfor 200 meter fra traseen, som vist på figur 5.4. Det meste av traseen berører næringsfattig skog og heier. Her inngår en rekke vegetasjonsdannende, trivielle plantearter, blant annet røsslyng, tyttebær, melbær, blåbær, blåtopp, finnskjegg, engkvein, krekling m.fl. I fuktige skoglier inngår en del bregner. Små fattigmyrer finnes spredt i traséområdet. Typiske arter for slike myrer er vortetorvmose, torvmyrull, duskmyrvull, blåtopp m.fl. I traséområdet finnes det mest naturskog, men også en del kulturskog inngår. Skogen i traseen består stort sett av unge eller halvgamle trær, og gammel skog finnes kun i enkelte områder. Furu dominerer skogbildet flere steder, men det er et variert utvalg med treslag i traséområdet. I området mellom Horve og Hogstad finnes en del eik og andre edelløvtrær. Ospeholt er ikke uvanlig i sørvendte lisider. Eldre og storvokste trær, både eik og furu, inngår i kystfuruskogen ved Bjelland. Tabell 5.6 sammenstiller det generelle inntrykket for deltraseen, mens tabell 5.7 og figur 5.4 presenterer viktige lokaliteter som ligger i eller nær opptil traseen. 21

25 Tabell 5.6. Influensområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora Vurderingskategorier Generelt Områder og/eller arter/grupper som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Området Horve - Hogstad Fattig planteliv Artsmangfold Samlet sett bra mangfold, men få Området Horve - Hogstad planterike områder Rødlistearter Få funn i traséområdet Klokkesøte (VU) og brunskjene (NT) er registrert ved traseen. Verdi Overveiende liten (liten middels) Tabell 5.7. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 7 Dam Sandnes Kunstig dam (med småsalamander) Middels 8 Kystfuruskog Bjellandsfjellet Innslag av en del krevende arter. Bra Middels forekomster av brunskjene (NT) lokalt Klokkesøte Ims-/Lutsivassdraget Flere kjente funnsteder på fukthei Stor Figur 5.4. Beliggenhet av viktige naturtyper og klokkesøte i og ved deltraseen Trasé 4.1, Gulafjellet til felles trasé med 4.0 Traseen berører en del arealer med innmarksbeiter, men ellers er skog og lynghei dominerende naturtyper. Skogen domineres av furu, men også med en del innslag av bjørk. Spesielt gammel skog ble ikke registrert i traséområdet. 22

26 Hovedinntrykket fra traseen er trivielle forekomster av planter og naturtyper. Berggrunnen er overveiende fattig, noe som vegetasjonen bærer preg av. Den vestligste delen av traseen berører imidlertid en sone med rikere berggrunn som går nord sør gjennom Sandnes kommune, og her ble det registrert innslag av kalk- og næringskrevende plantearter. Ingen rødlistede arter ble imidlertid registrert under feltarbeidet. Tabell 5.8 sammenstiller det generelle inntrykket for deltraseen, mens tabell 5.9 og figur 5.5 presenterer viktige lokaliteter som ligger i eller nær opptil traseen. Kun en viktig naturtype (kystlynghei) er registrert i traseen. Ingen viktige plantearter er kjent fra traseen. Tabell 5.8. Influensområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora. Vurderingskategorier Generelt Områder og/eller arter/grupper som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Ingen områder eller arter peker seg Artsmangfold Rødlistearter Fattig planteliv Samlet sett bra mangfold, men få planterike områder Ingen registrert i traseen spesielt ut Ingen områder eller arter peker seg spesielt ut Verdi Overveiende liten (liten middels) Tabell 5.9. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 6 Kystlynghei Flatefjellet - Bynuten Stor andel tørrhei. Kategori B. Ingen sjeldne plantearter registrert. Middels Figur 5.5. Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved deltraseen. 23

27 5.1.8 Trasé 5.0/5.1, Svidheia Skjelbreid - Hogstad Forekomster av naturtyper og vegetasjon i felles trasé med alternativ 4.0 på strekningen Gulafjellet Svidheia er beskrevet i kapitlet over. Fra Svidheia går alternativ 5.0 og 5.1 vestover i felles trasé til Vardafjell, der den splittes i to alternative traseer (se under). I de høyereliggende områder går den felles traseen gjennom områder med kystlynghei og gresshei og overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. I lavereliggende områder er det gjødsla beite og naturbeite. På Stølsfjellmyra sør for Stølsfjellet ble det registrert en rikmyr med god artsdiversitet og en rødlistet art (se tabell 5.11 og figur 5.6). Ved Vardafjellet går trasé 5.0 nordover til Lutsivatnet. Dette traséområdet har overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora, og det ble ikke registrert noen viktige lokaliteter. I dalførene er det dyrket mark. All utmark langs traseen benyttes som beite. I områder som ikke er gjødslet (innmarksbeiter) er det kystlynghei, men med stort innslag av einer. Ung bjørkeskog vokser i bratte partier. Sør for riksvei 13 tangerer traseen en furuskog. Det ble ikke funnet noen rike myrer eller våtmarker i traseen. Artssammensetningen er representativ for distriktet. Alternativ 5.1 følger eksisterende ledning vestover til Skjelbreid, der traseen går nordover til Lutsivatnet, og går sammen med trasé 5.0. Traséområdet omfatter i stor grad kulturmark og har overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. Ingen viktige lokaliteter ble registrert. I fuktige områder på beitemark er det stedvis litt rikere flora. Ung bjørkeskog vokser i bratte partier. Det ble ikke funnet noen rike myrer eller våtmarker. Artsammensetningen er representativ for distriktet. De to alternative traseene 5.0 og 5.1 har felles trasé fra nordsiden av Lutsivatnet og videre nordover. Traseen vil gå som luftledning over riksvei 13 og fylkesvei 318. På land går traseen gjennom et område med betydelig kulturpåvirkning. I de undersøkte områdene var det vanlig forekommende naturtyper og vegetasjon. Tabell 5.10 oppsummerer det generelle inntrykket av naturtyper, vegetasjonstyper og flora for alle traseene i det søndre alternativet. Det skilles ikke mellom alternativ 5.0 og 5.1, da forskjellen mellom disse er små. Viktige forekomster er nærmere beskrevet i tabell 5.11 og illustrert i figur 5.6. Tabell Trasèområdets betydning for naturtyper, vegetasjon og flora Vurderingskategorier Generelt Områder som fremhever seg Helhetsinntrykk Representativt for distriktet Stort sett fattig planteliv, men en del rikere områder Samlet sett bra mangfold, men få planterike områder Stølsfjellmyra Seldal nord Artsmangfold Stølsfjellmyra Seldal nord Rødlistearter Få funn i traséområdet Brunskjene (NT) ved Verdi Middels (Liten - stor) Seldal nord og Stølfjellmyra 24