Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Ordfører OK-H Finn Olav Odde Varaordfører OK-SP Therese Mossing Eidsaune Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Hilde-Kristin Sandvik Medlem OK-H Nordaas Thor Bretting Medlem OK-H Birger Austad Medlem OK-H Ole Martin Hågård Medlem OK-H Sonja Mari Berg Medlem OK-H Christiansen Frank Aronsen Medlem OK-H Bjørnar Fossmo Nesholen Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-SP Bjørn Henrik Solbue Medlem OK-SP Thomas Hovde Medlem OK-SP Nina M. Brækstad Aune Medlem OK-SP Hanne Koksvik Høysæter Medlem OK-SP Geir Finseth Medlem OK-SP Gunnhild Tettli Medlem OK-AP Knut Morten Ring Medlem OK-AP Tonje Iren Sakariassen Medlem OK-AP Sundet Irja Helen Hammern Døsvik Medlem OK-AP Roar Hegvik Medlem OK-AP Stian Tyskø Medlem OK-V Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Øyvind Næss Medlem OK-SV Vel møtt! Tom Myrvold Ordfører

2 Saksnr Sakstittel Lukket Spørretimen: Spørsmål til spørretimen 19. november: I uke 18 ble Ungdata-undersøkelsen gjennomført på Ørland Ungdomsskole. Resultatene ble presentert nå i oktober. Ørland Arbeiderparti finner det svært bekymringsverdig at hele 27 % av elevene ved ØUS svarer at de er ganske mye plaget eller veldig mye plaget på spørsmål om de har vært plaget av ensomhet siste uke. Landsgjennomsnittet i fjor var på 18 % og av skolene som er ferdige med undersøkelsen i år, har Ørland høyest tall av alle i Sør-Trøndelag. I tillegg svarer 18 % at de har opplevd et depressivt stemningsleie. Landsgjennomsnittet er på 11 %. I den forbindelse stiller jeg følgende spørsmål til ordfører: 1. Hvordan kvalitets sikrer kommunen at helsesøster- og sosialpedagogtjenesten fungerer optimalt slik at ungdommer med psykiske utfordringer blir fanget opp og får hjelp? 2. Hvordan vil kommunen arbeide for at alle ungdommer på Ørland har et godt fritidstilbud, også de som faller utenfor idrett og kulturskole? Og hvordan kan Månen, ungdommens hus utvikles til å bli en åpen og tilgjengelig møteplass for alle? For å få den økte befolkningsveksten som vi ønsker til Ørland, kan det være avgjørende at ungdom trives. Dette er viktig for familier som tenker å bosette seg her, og det er viktig for å få ungdommer til å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Dette vil være en stor utfordring for Ørland Kommune i årene som kommer. Dette krever handling, og jeg spør derfor ordfører: 3. Kan det være aktuelt å sette ned en arbeidsgruppe bestående av ungdommer, politikere, foreldre, skole og helsetjenesten som kan jobbe med disse utfordringene og komme med forslag til tiltak? Ørland Arbeiderparti ser med stor bekymring på disse tallene, og i bekymringen ligger også tanken om at bak tallene er det unge jenter og gutter som føler seg ensomme i vårt lokalsamfunn. Vi er urolige for hva som skjer med disse ungdommene og deres psykiske helse. Vi er også bekymret for om det er disse ungdommene som dropper ut av videregående skole, og vi håper at ordføreren støtter vår bekymring i denne saken. Ørland Arbeiderparti v/gunnhild Tettli

3 Svar fra ordfører Tom Myrvold: Ungdata-undersøkelsen Ungdata-undersøkelsen svar på spørsmål til spørretimen i kommunestyret fremmet av Gunnhild Tettli på vegne av Ørland Arbeiderparti Først vil ordfører bemerke at resultatene fra Ungdataundersøkelsen ble presentert i et åpent møte i Ørland kultursenter 10. juni 2015 og deretter i kommunestyret 18. juni Det er således ikke riktig at resultatene ble presentert først nå i oktober slik representanten Tettli legger til grunn for sine spørsmål. Svar på spørsmål 1 I Ørland kommune har man valgt å organisere hjelpetjenestene for ungdom gjennom organisering av Tiltaksteam på alle skoler i grunnskolen. Tiltaksteamene har ansvar for enhetens arbeid rettet mot tverrfaglige, forebyggende og kontinuerlige oppgaver i forhold til barn med særskilte behov. Med særskilte behov menes i denne sammenheng alle barn som har behov for særskilt oppfølging og opplæringsbehov ut over ordinært tilbud. Tiltaksteamene består av lederne for barnehagenes eller skolenes tiltaksteam, teamlederne, enhetens sosialpedagog, PPT, helsesøster, barnevern og styrer eller rektor. På ungdomstrinnet har vi Ungdomsteam som forsterket støtte til elever. Dette er felles organisering av kommunale hjelpetjenester til ungdommer som trenger ekstra oppfølging. Ungdomsteamet ledes av rektor og består av tiltaksteamleder og kommunale hjelpetjenester som helsesøster, kommunepsykolog, LOS-veileder m.fl. På overordnet nivå har vi også Tverrfaglig forebyggende team som kommunens koordinerende enhet. Teamet skal sikre systematisk styring og samordning av tjenester fra helse-, oppvekst-, sosial og barneverntjenesten til utsatte barn og unge. Videre skal teamet arbeide for å etablere gode rutiner for samhandling på tvers av tjenesteområdene. I tillegg arbeide aktivt for å skaffe seg oversikt over utviklingstrekk i barne- og ungdomsgruppen, samt påse at enhetene har gode rutiner og verktøy for at barn, unge og familier i risikogruppen identifiseres og at det blir gitt rask, riktig og helhetlig hjelp. Svar på spørsmål 2 Fritidstilbud må i utgangspunktet organiseres gjennom lokale lag og organisasjoner som det er svært mange av på Ørland

4 kommune. Kommunen bidrar via tjenesteområdene med å formidle kontakt eller bistå enkeltungdommer som har behov for støtte til å finne fritidsaktiviteter. Kommunalt fritidstilbud organiseres/tilrettelegges gjennom arbeidet i ungdommens hus. Ungdommens hus er og skal være et ukentlig åpent og tilgjengelig fritidstilbud for alle som ønsker det. Det har vært en utfordring å få stor oppslutning fra ungdommene på de åpne klubbkveldene, men her arbeider styret med å kartlegge aktiviteter og tilbud som kan trekke flere til huset. Det kan også være behov for å se på organisering og styring av ungdommens hus. Større grad av samhandling mellom Ørland ungdomsskole og Ungdommens hus vil muligens rekruttere flere av ungdommene som har behov for et fritidstilbud utenom idrett og kulturskole. De ansatte på ungdomsskolen arbeider tett på ungdommene og vil kunne ha større forutsetninger for å fange opp ungdommer som har behov for støtte til å finne gode fritidsaktiviteter f.eks i ungdommens hus. Dette vil også kunne øke samhandling mellom elevrådet på skolen, styret i ungdommens hus og ungdomsrådet. Ordfører stiller seg åpen for å vurdere andre forslag til organisering skulle disse bli fremmet. Svar på spørsmål 3 Som en direkte konsekvens av resultatene av Ungdataundersøkelsen har Ørland kommune startet opp arbeidet med et prosjekt som har som mål å tilby ulike møteplasser og aktiviteter for uorganisert ungdom/ensom ungdom uten nettverk med Månen som base for disse aktivitetene. Gjennom å tilby aktiviteter som gir trivsel, mestring og god helse ønsker man å viser målgruppen hvilke muligheter som finnes utenfor lag og organisasjoner sine organiserte tilbud. Dette kan være aktiviteter som turer, dans, fiske, matkurs, fotokurs osv Prosjektet finansieres gjennom midler fra Friskliv og Fylkesmannen knyttet til folkehelse og psykisk helse og trivsel for barn og unge. Dette er midler som skal stimulere til å etablere sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Totalt er det satt av kr ,- til arbeidet. I Ørland kommune er allerede leder for ungdommens hus involvert i prosjektet sammen med Ungdomslosene i regi av NAV og Ørland ungdomsskole gjennom sitt ungdomsteam. Ungdomsteam består av ansatte fra skole og hjelpetjenester som helsesøster, kommunepsykolog og LOS. Det jobbes nå med å etablere et samarbeid med styret i

5 ungdommens hus og elevrådet ved Ørland ungdomsskole. Dette bl. annet for å sikre en videreføring av arbeidet ute i ungdomsgruppen etter prosjektperioden. Utvidelse av kirkegården Ørland kirke Spørsmål til spørretimen i kommunestyret fremmet av Bjørnar Dahlberg, på vegne av Ørland FRP. Ordfører Formannskapet ble i sitt siste møte orientert om de løsninger og den uttrykksform som er valgt for det nye servicebygget/redskapshuset ved Ørland kirke. De valgte løsningene, både for selve bygget og slik området rundt er planlagt, framstår for oss politikere som gode løsninger, - noe også kirkelig fellesråd har gitt uttrykk for. Vel så viktig som å få på plass det nye servicebygget, er å få klargjort utvidelsen av kirkegården. Slik jeg oppfatter situasjonen, begynner det nå å bli nærmest prekær mangel på gravplasser, og det må være særdeles viktig å få til en optimal framdrift for å få klargjort utvidelsen så raskt som overhodet mulig. I landet sett under ett er det en økning i antallet kremasjoner, så også i vår kommune. Når vi nå skal gjøre store investeringer på kirkegården ved Ørland kirke, og legge til rette for å dekke behovet for gravplasser for mange år framover, kan det være relevant at vi også vurderer om vi skal legge til rette for, og etablere et urnerom, - et kolumbarium. I så fall må dette planlegges for en plassering som harmonerer med, og får en naturlig tilhørighet i området mellom ny og gammel kirkegård. Spørsmål til ordføreren 1. Kan ordføreren bidra til at de foreliggende planene for bygging av nytt servicebygg suppleres med en vurdering av behovet for etablering av et urnerom, og med forslag til hvor et slikt rom/bygg best kan plasseres. Hva vil kostnadene med et kolumbarium være? 2. Kan ordføreren redegjøre for det som er den planlagte framdriften for å kunne ta i bruk det nye gravfeltet ved kirkegården. 3. Kan ordføreren redegjøre for hvorfor det i planene for nytt redskapshus også er planlagt etablert tilsvarende fasiliteter som allerede finnes i dagens servicebygg ved kirka, - toaletter og oppholdsrom for kirketjeneren, og som tilsynelatende er i god forfatning.

6 4. Kan ordføreren redegjøre for den avtalen som er inngått mellom Ørland kommune og Forsvarsbygg når det gjelder dekning av de kostnader Ørland kommune har hatt til reguleringsplanlegging og utgravningsarbeider for utvidelse av kirkegården mot vest, men som ble stoppet da Ørland ble valgt som kampflybase. MVH Bjørnar Dahlberg Gruppeleder Ørland FRP Svar fra ordfører Tom Myrvold: UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN VED ØRLAND KIRKE - SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL SPØRRETIMEN I KOMMUNESTYRET FREMMET AV BJØRNAR DAHLBERG PÅ VEGNE AV FREMSKRITTSPARTIET. Som det framgår av spørsmålet begynner det å bli prekær mangel på gravplasser ved kirkegården ved Ørland kirke. Status pr i dag er at planleggingen av utvidelsen av kirkegården, samt planene for nytt redskapshus og servicebygg er ferdige. Tilhørende anbudsdokumenter vil være klare for utsending i kommende uke. Spørsmål 1 Ordføreren blir oppfordret til å sørge for at det utredes om det kan være relevant og aktuelt at det i tilknytning til anlegget også bør bygges et urnerom et såkalt kolumbarium. For å klargjøre hva som er kirkens vurdering av dette er det gjennomført et møte med kirkeverge og sogneprest, og deres foreløpige tilbakemelding er at de anser det for lite relevant på nåværende tidspunkt. Et kolumbarium ved Ørland kirke vil i så fall trolig bli det første i landet. Sogneprest og kirkeverge understreker imidlertid at det er et økende antall kremasjoner også hos oss, og at det er behov for å tilrettelegge for nedsetting av urner. Dette er hensyntatt ved at det i kirkegårdsplanen er satt av eget areal for nedsetting av urner med tilhørende gravstein. I tillegg er det satt av areal til minnelund, - en såkalt «navnet minnelund» der det er et felles monument med navneplate og en «anonym minnelund» som har et monument, men hvor det ikke står navn. Ordføreren vil imidlertid sørge for at det kommer en skriftlig vurdering fra kirkevergen om etablering av kolumbarium og med forslag om hvor det kan plasseres. Spørsmål 2

7 Tekniske arbeider for utvidelse av kirkegården, -drenering, vann og avløp, vil bli igangsatt primo desember. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av januar neste år, avhengig av værsituasjonen. I samme periode vil tilkjøring av nødvendige nye påfyllingsmasser bli gjennomført. Kirkevergen er inneforstått med denne framdriften og sier at den er tilfredsstillende for dem ift til det som er en normal situasjon hva gjelder behov for nye gravsteder. Opparbeidelse av utvidelsesområde i henhold til landskapsplan vil bli påstartet så snart det er tilrådelig til våren (april). Dette inkluderer bl.a. planering, tilsåing, planting, opparbeidelse av veier/gangstier, lysarmaturer, vannposter, gjerder m.m. Opparbeidelsen av området skal være ferdig i løpet av sommeren, d.v.s. juli/august neste år. Byggearbeidet for nytt servicebygg vil bli igangsatt i månedsskiftet februar/mars neste år. Nytt servicebygg er planlagt å stå ferdig i oktober neste år. Eksisterende redskapshus vil bli fjernet når nytt servicebygg er tatt i bruk. Opparbeidelse/klargjøring av prestegårdstunet til parkområde vil bli gjennomført i løpet av våren Spørsmål 3 Romprogram for nytt servicebygg ble utarbeidet i 2009 på bakgrunn av behovsvurderinger i forbindelse med planer for framtidig utvidelse av kirkegården, jfr. godkjent reguleringsplan for Ørland kirkegård (2008). Prestegårdstunet er regulert som bevaringsområde på grunn av sine arkeologiske verdier. For å få en estetisk og hensiktsmessig og funksjonell forbindelse mellom kirken og eksisterende og nye kirkegård, må eksisterende redskapshus rives. Det er viktig å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for de som har sitt virke på kirkegården ved at lager/verksted og sosiale rom ligger i samme bygning. Videre er det viktig å etablere toaletter for besøkende i nær tilknytning til nytt utvidet kirkegårdsområde. En vurdering av om det bare er redskapshuset som skal realiseres, og ikke den delen som omfatter toaletter og oppholdsrom, vil bli vurdert etter at anbudskonkurransen er gjennomført og de samlede kostnadene for alle planlagte arbeider er kjent. Spørsmål 4 Forsvarsbygg er innforstått med at de må dekke en del av de

8 kostnadene kommunen har hatt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Ørland kirkegård. Dette gjelder både grunnundersøkelser, arkeologiske utgravinger og utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende planprosess. Imidlertid er det så langt ikke gjennomført konkrete forhandlinger med Forsvarsbygg om omfanget av utgiftsdekningen. Det skal nevnes i denne forbindelse at Forsvarsbygg har gitt signal om at de vil bidra til gjennomføring av en mulighetsstudie for framtidig utvidelse av kirkegården i retning mot Tingvollen, og at denne studien ses i sammenheng med utvikling av boligfeltet Tingvollen. PS 15/86 PS 15/87 PS 15/88 PS 15/89 PS 15/90 PS 15/91 PS 15/92 Til orientering/drøfting Orientering ved ordfører/rådmann Forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester Høring - forslag til endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Finansiering av prosjekteringsarbeider Ørland Arena Tertialrapport med saldring av driftsbudsjettet Saldering av investeringsbudsjettet - videreføring av ubrukte bevilgninger fra 2014 Forvaltning av avsatte midler til samfunnsutviklingsprosjekter på Brekstad, Uthaug og Opphaug - oppnevning av arbeidsgrupper PS 15/93 Kontrollutvalgets sak 12/15 Prosjekt Rusasetvatnet - merknader PS 15/94 Revisjon av kommunens Innkjøps- og avhendingsreglement - krav om lærlinger hos leverandører av tjenester til Ørland kommune PS 15/95 Prosjektstilling - kulturminneforvalter

9 PS15/86Tilorientering/drøfting

10 Ørland kommune Arkiv: F /1175 Dato: Saksbehandler: Marit Knutshaug Ervik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/8 Komite for helse og velferd /87 Kommunestyret - Ørland kommune /7 Eldrerådet - Ørland kommune /6 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester Vedlegg: 1 Invitasjon fra Helsedirektoratet om deltakelse 2 Økonomiske rammer og søknadsprosessen 3 Verdi og strategidokument for pleie og omsorgstjenesten i Ørland kommune Sakens bakgrunn og innhold Fremskrittspartiets representant, Bjørnar Dahlberg, etterspurte i formannskapsmøte en orientering om statlig prøveprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen. Kommunene mottok brev fra Helsedirektoratet med invitasjon til å søke om deltakelse i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester, søknadsfrist Hensikten bak forsøksprosjektet er å vurdere hvorvidt statlig finansiering vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige omsorgstjenester i hele landet og riktigere behovsdekning. Det er varslet at forsøksprosjektet skal finansieres med en overslagsbevilling, noe som betyr at det er behovet til bruker som er styrende, og ikke kommunens budsjetter. Forsøket med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester er tenkt å vare i 3 år fra Det vil omfatte alle omsorgtjenester og brukergrupper. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og hvor 2 modeller skal prøves ut med 10 kommuner i hver modell. Modell B: Kommunen tildeler tjenester som i dag. Det vil bli foretatt et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgifter til omsorgstjenestene. Kommunens rammetilskudd vil dermed bli vesentlig redusert i forsøksperioden. Kommunen vil så få et øremerket tilskudd med et inntektspåslag på 4 %, oppad begrenset til 25 mill. kroner per kommune, til de midler som trekkes ut av rammetilskuddet. Tilskuddet kan kun nyttes til omsorgstjenester. Modell A: Det vil bli foretatt et tilsvarende uttrekk av rammetilskudd som for modell B, og basert på samme grunnlag. Av inntektspåslaget skal kr gå til prosjektgjennomføring i kommunen. Inntektspåslaget kommer i tillegg til rundsumtilskudd og finansiering av 1

11 tjenester etter aktivitet. Inntektspåslaget er øremerket finansiering av omsorgstjenester. Tjenester skal tildeles etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester og ikke utøvelsen av tjenesten. En deltakelse i modell A vil blant annet bety at Ørland kommune må ta i bruk nye søknadsskjema, det vil bli endringer (koder per pris) i fagsystemet, rapportering til Helsedirektoratet, deltakelse på informasjonsmøte i februar 2016, 4 oppfølgingsmøter årlig, oppstartsamling mars 2016, opplæring 2x2 dager, forsøksordningen må organiseres som prosjekt med prosjektleder, og alle vedtak på omsorgstjenester må revideres innen Folkehelsevurdering Kommunene er nær dagliglivet gjennom arenaer som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester. God folkehelse fremmes i alle sektorer. En mer effektiv folkehelsepolitikk, bedre helse- og omsorgstjenester, tidligere innsats, og en videre utbygging av forebyggende helsetjenester er nødvendig for å fremme befolkningens helse og møte framtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom deltakelse i «Forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester» kan kommunen ha enda større fokus på å skape omsorgstjenester med utgangspunkt i pasientenes behov og oppdatert kunnskap. Helse- og omsorgstjenestene skal legge til rette for at folk holder seg friske lengst mulig, gi god behandling og gi hjelp til å mestre livet med sykdom og lidelser, jfr. Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter (Meld.St. 19). Administrasjonens vurdering Rådmannen mener at Ørland kommune yter i dag kvalitativt gode omsorgstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig er det et faktum at Ørland kommune sine utgifter er relativt lave når en sammenligner seg med andre kommuner som i kostragruppe 8, gjennomsnitt av kommunene i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Kilde ssb.no, statistikk for pleie og omsorg , reviderte nøkkeltall , se vedlagte link =2014&t=2013&t=2012&type=. Ørland kommune er allerede kommet langt med hverdagsrehabilitering som metode med fokus på hverdagsmestring, og vi er i startfasen med sertifisering av Livsgledesykehjem. Det vil kunne være interessant for Ørland kommune å delta i ytterligere innovasjon og utvikling når det gjelder tildeling av tjenester som er fokus i modell A. Ørland kommune har en forholdsvis ny lederstruktur i tjenesteområde helse og velferd, og fra er alle avdelingslederne tilsatt. Det kan derfor være et godt tidspunkt å kunne delta i et nasjonalt prosjekt og i et nettverk med andre kommuner fra med fokus på tjenesteutvikling. Det vil også være interessant i et tjenesteperspektiv å sammenligne Ørland kommunes tjenester med de statlige kriteriene i forsøksordningen. Det forutsettes at eventuell deltakelse i forsøksprosjekt ikke skal endre ved den tverrfaglige og tverrpolitiske enigheten om satsingen på hjemmebaserte tjenester i Ørland kommune og de føringer som ble vedtatt av kommunestyret , PS 47/2013. Viser også til verdi- og strategidokumentet for pleie- og omsorgstjenestene i Ørland kommune fra 2013, vedlegg 3. En eventuell deltakelse i «Forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester» skal sikre at de tjenester som er omfattet av forsøket, og dimensjonert ut fra forsøkets intensjoner, er finansiert i forsøksperioden. Det vil for begge modeller for Ørland kommune bety et inntektspåslag på 4 % på regnskapstall for 2015 på netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234 (omsorgstjenester), 253 (hjemmetjenester), 254 (institusjon) og 261 (bygningsmasse) i prosjektperioden på 3 år. Regnskapstallene for 2

12 2014 var på kr og et inntektspåslag for Ørland kommune vil utgjøre ca. 8,2 mill. i prosjektperioden på 3 år med utgangspunkt i regnskapstall for I oppstartsåret 2016 gis tilskuddet for 8 mnd. og i avslutningsåret 2019 for 4 mnd. Dette vil på bakgrunn av regnskapstall for 2014 utgjøre ca 1,7 mill. i 2016, 2,7 mill. i 2017, 2,8 mill. i 2018 og 1,0 mill. i Dette kan gi en kommunal frihet og et «vern» når det gjelder omsorgstjenestene i kommunen i prosjektperioden, og hvor man også er sikret et inntektspåslag på ca 8,2 mill kroner. Samtidig kan deltakelse i forsøksordningen føre til en innskrenking for øvrige kommunale tjenester hvis det i samme periode oppstår behov for en økonomisk innstramming, da en stor andel av dagens kommuneramme vil være øremerket forsøket. Regnskap for 2014 viser at Ørland kommune hadde kr til fordeling, og uttrekket i forsøket som da ville utgjort kr tilsvarer ca 29 % av kommunens sum til fordeling, jfr. driftsregnskapet skjema 1B for Det som kan bidra til å usikkerhet på andre tjenesteområder, er økonomisk ubalanse som en følge av inntektssvikt i skatteinntekter, økte renteutgifter eller uforutsette utgifter på andre tjenesteområder. Det kan da bli svært krevende for rådmannen å håndtere den økonomiske ubalansen med mindre handlingsrom, og da kommunen ikke har noen økonomiske reserver. I kommuneplanens samfunnsdel er en av fem strategier å «utvikle de kommunale tjenestene». Ørland kommune skal legge til rette for et godt tjenestetilbud der befolkningsveksten er størst, gi fremtidsrettede gode helse- og velferdstjenester, og legge til rette for en oppvekst med gode forutsetninger for utvikling, læring og danning. Administrasjonen vurderer at en eventuell deltakelse i forsøksordningen kan føre til at det blir krevende i prosjektperioden og samtidig legge til rette for et godt tjenestetilbud der befolkningsveksten er størst, og når kommunen har et overordnet mål med befolkningsvekst på 35 % i perioden Rådmannens innstilling Kommunestyret beslutter at Ørland kommune på bakgrunn av økonomiske vurderinger, og mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, ikke skal søke om å delta i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester i perioden Saksprotokoll i Komite for helse og velferd Behandling: Hilde-Kristin S. Nordaas (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret beslutter at Ørland kommune søker om å delta i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester i perioden Dette på bakgrunn av at hensikten med forsøket er å bidra til økt kvalitet, mer likeverdige omsorgstjenester og riktigere behovsdekning. Forsøket kan bidra til å utjevne store variasjoner mellom kommunene. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslag fremmet av Hilde-Kristin S. Nordaas (H) ble forslag fremmet av Hilde-Kristin S. Nordaas vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Endelig vedtak: Kommunestyret beslutter at Ørland kommune søker om å delta i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester i perioden Dette på bakgrunn av at 3

13 hensikten med forsøket er å bidra til økt kvalitet, mer likeverdige omsorgstjenester og riktigere behovsdekning. Forsøket kan bidra til å utjevne store variasjoner mellom kommunene. 4

14 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

15 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

16 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -

17 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386

18 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

19 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2

20 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3

21 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4

22 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5

23 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6

24 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7

25 tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8

26 Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. 9

27 Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen 10

28 o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på 11

29 7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. 12

30 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar

31

32

33

34

35 Ørland kommune Arkiv: /1546 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/88 Kommunestyret - Ørland kommune Høring - forslag til endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Vedlegg: 1 Høringsnotat - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Sakens bakgrunn og innhold Kommunal- og moderniseringedepartementet sender ut på høring forslag til endringer i personvalgreglene ved stortingsvalg jfr. vedlagte høringsnotat. Personvalg ved stortingsvalg er regulert i valgloven og har vært uendret siden Bakgrunnen for forslaget til lovendringer er et anmodningsvedtak fra Stortinget , der Stortinget ber om at regjeringen utreder endringer i valgordningen for stortingsvalg, slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensynet til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Frist for innsending av uttalelsen til høringssvaret er satt til 17. desember Høringsuttalelsen skal avgis digitalt på regjeringen.no/ «Send inn høringssvar». Administrasjonens vurdering Departementet foreslår at det ved Stortingsvalg innføres samme personvalgordning som vi har ved fylkestingsvalg. Det innebærer at velgerne kan gi kandidater på stemmeseddelen èn personstemme. Slik personstemme kan gis til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen en faktisk stemmer på. For at personstemmene skal få effekt foreslår departementet også at en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere. Det vil si at det innføres en sperregrense på 8 % som må passeres før personstemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dette forslaget innebærer at en ikke lengre kan stryke eller renummerere kandidater ved stortingsvalg. Forslaget til endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg vil ikke medføre noen betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. Følgende endringer til valgloven foreslås av kommunal- og moderniseringsdepartementet: 7-2 første ledd skal lyde: 1

36 (1) Velgeren kan ved stortingsvalg gi kandidater på stemmeseddelen èn personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn 11-5 første ledd skal lyde: (1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende. Basert på innhentede data og erfaring med hvordan personvalg påvirker kandidatkåringen ved andre valg, er det etter departementets oppfatning på tide å også gi velgerne reell innflytelse på hvilke personer som velges som stortingsrepresentanter, samtidig med at en fortsatt ivaretar partienes innflytelse over prioritering av egne kandidater. Det er departementets vurdering at en moderat velgerinnflytelse over personvalget vil gi en mer gunstig balanse mellom partienes kontroll og velgernes makt. Ordførers innstilling Kommunestyret i Ørland støtter kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i valglovens 7-2 første ledd og 11-5 første ledd i forbindelse med endring i personvalgreglene ved stortingsvalg, som gjengitt i høringsnotatet. 2

37 Høringsnotat om endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg

38 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om høringsnotatet Bakgrunn for høringsnotatet Hvorfor personvalg? Hva betyr personvalg? Ulike personvalgordninger Sentrale avveininger ved personvalgordninger Gjeldende rett Personvalg ved stortingsvalg Personvalg ved fylkestingsvalg Personvalg ved kommunestyrevalg Historikk Valglovutvalget Valglovutvalgets vekting av personvalg Valglovutvalgets konklusjoner Behandlinger i Stortinget Høringsuttalelser og departementets vurderinger til NOU 2001: Stortingets behandling første gang Stortingets behandling andre gang Dokument 8-forslag og Stortingets behandling Tilbakemeldinger fra internasjonale valgobservatører Fullmaktskomiteens innstilling ( ) Utredning av ulike personvalgordninger Erfaringer med personvalgordninger Erfaringer med personvalg ved stortingsvalg og fylkestingsvalg Personvalgets omfang ved stortingsvalg Holdninger til personvalg ved stortingsvalg Stortingsvalg og kandidatenes betydning Personvalgets omfang ved fylkestingsvalg Holdninger til personvalg ved fylkestingsvalg Fylkestingsvalg og kandidatenes betydning Personvalgets betydning for sosial representasjon ved fylkestingsvalg

39 4.2 Erfaringer med personvalg ved kommunestyrevalg Personvalgets omfang ved kommunestyrevalg Kommunestyrevalg og kandidatenes betydning Personvalgets betydning for sosial representasjon ved kommunestyrevalg Hvem retter på listene? Hvorfor gir velgerne personstemmer? Organiserte retteaksjoner Erfaringer med personvalg i Sverige Kort om personvalgordningen ved valg til Riksdagen Én personstemme Fri nominasjonsrett og kandidatregistrering Sperregrense Personvalgets omfang i Sverige Riksdagsvalg og kandidatenes betydning Hvem retter på listene og hvorfor? Personvalgets betydning for sosial representasjon ved riksdagsvalg Vurdering av alternativer for ny personvalgordning ved stortingsvalg Personstemme til flere kandidater med sperregrense på åtte prosent Departementets vurdering Personstemme til én kandidat med sperregrense på åtte prosent Departementets vurdering Personstemme til flere kandidater og stemmetillegg Departementets vurdering Departementets forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endring i valgloven

40 1. Innledning 1.1 Om høringsnotatet Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger frem dette høringsnotat med forslag til endringer av reglene for personvalg ved stortingsvalg. I utkastet foreslås det en ny ordning for personvalg ved stortingsvalg, tilsvarende ordningen som allerede finnes ved fylkestingsvalg. Dette innebærer at velgeren kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Det kan gis personstemme til et ubegrenset antall kandidater. Det legges til grunn en sperregrense på åtte prosent. Personvalg er en mulighet for velgerne til å påvirke hvilke kandidater som blir valgt fra den valglisten det stemmes på. Personvalg er en kjent og mye brukt mulighet ved lokalvalg, særlig ved kommunestyrevalg, hvor det har gitt størst innvirkning på hvem som blir valgt. Ved stortingsvalg er den gjeldende ordningen for personvalg mindre kjent og benyttet, og den har heller ikke fått innvirkning på hvilke kandidater som har blitt valgt. Gjeldende regler for personvalg ved stortingsvalg finnes i Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) av 6. juni (1) og 11-5 (1). Disse har vært uendret siden Endringer av disse reglene har blitt foreslått ved tidligere anledninger, senest i siste gjennomgang og revisjon av valgloven fra I høringsnotatet drøftes tre alternative ordninger for personvalg ved stortingsvalg: - En ordning som er tilsvarende den som finnes ved norske fylkestingsvalg - En ordning som er tilsvarende den som finnes ved svenske riksdagsvalg - En ordning basert på ordningen ved fylkestingsvalg, men med mulighet for partiene til å gi stemmetillegg til enkelte kandidater Det er lagt til grunn en sperregrense på åtte prosent for de to første alternativene. Det siste alternativet har ingen sperregrense. Betydningen av sperregrense vil bli kort berørt i redegjørelsen av de ulike løsningene. 1.2 Bakgrunn for høringsnotatet Bakgrunnen for forslag til lovendringer er et anmodningsvedtak fra Stortinget 14. juni 2012 (Dokument 8:191 ( ), Innstilling 297 S ( )), som lød som følger: "Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017." 3

41 Med bakgrunn i dette anmodningsvedtaket ble det lyst ut et utredningsoppdrag som skulle ta for seg antatte konsekvenser av en eventuell endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk oppdraget, og våren 2014 ble rapporten Personvalg ved stortingsvalg konsekvenser av en endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg lagt frem. Rapporten redegjorde for tidligere erfaringer med ulike personvalgordninger, med særlig vekt på personvalgsmodellene ved fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg. 1.3 Hvorfor personvalg? I Norge er valgordningen bygd rundt politiske partier, som nominerer sine kandidater og stiller lister til valg. Spørsmålet om hvorfor man bør ha et personvalg og hvordan dette organiseres, handler om demokrati, om hvordan en valgordning skal innrettes og hvordan man kan sikre en god balanse som ivaretar både velgernes og de politiske partienes innflytelse på valg av personer til Stortinget. Dagens valgordning gir velgerne mulighet til å endre på rekkefølgen av kandidater på listene og til å stryke kandidater. Slike listerettinger har imidlertid aldri hatt en effekt på Stortingets sammensetning, da terskelen for endringer er høy. Det er med andre ord slik at partienes forhåndsrangerte lister er det som avgjør hvilke kandidater som blir valgt inn. En diskusjon om personvalg bør handle om det prinsipielle valget om velgerne bør få større innflytelse på hvem som velges til Stortinget. Når departementet fremmer dette høringsnotatet om endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg, er det blant annet fordi vi nå har både data og erfaringer med hvordan personvalget påvirker kandidatkåringen ved andre valg både ved fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg. Basert på dette er det, etter departementets oppfatning, på tide å også gi velgerne reell innflytelse på hvilke personer som velges som stortingsrepresentanter. Dette har også betydning, ikke bare hvilket parti de tilhører. Samtidig ser departementet at det også er viktig at partienes innflytelse over prioriteringen av egne kandidater ivaretas Hva betyr personvalg? En ny personvalgordning ved stortingsvalg vil kunne få konsekvenser for hvilke kandidater som blir valgt inn fra de ulike listene. Hvor store disse konsekvensene blir, avhenger av flere faktorer: - For det første ordningens tekniske innretning, det vil si antall personstemmer som tillates per velger og nivået på en eventuell sperregrense. - For det andre graden av personvalgdeltakelse fra velgernes side: Hvis få velgere avgir personstemme, vil det få liten betydning for hvem som blir valgt. - For det tredje mønsteret i personstemmegivningen, og da spesielt graden av samsvar mellom velgernes og partienes kandidatpreferanser. 4

42 Dersom dette i stor grad er sammenfallende, noe erfaringer både fra norske fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg tyder på, vil det gi få endringer på listene. 1.5 Ulike personvalgordninger Valgordninger med partilister kan enten ha et svakt eller sterkt innslag av personvalg. Graden av personvalg avhenger av hvor stor innflytelse velgerne har over kandidatvalget. For at velgerne skal ha mulighet til å påvirke kandidatkåringen, må valgordningen åpne for endring på partienes lister. Internasjonalt skilles det mellom systemer der listene er åpne, delvis åpne eller lukkede. Dersom listen er lukket kan velgerne kun stemme på listen, og ikke uttrykke preferanser for konkrete kandidater. Kandidatene velges i den rekkefølgen som partiet har nominert dem. Eksempler på land som benytter dette systemet er Spania, Israel og Costa Rica. Delvis åpne lister finner man i Nederland, Belgia, Sverige og Norge ved nasjonale valg. Disse systemene har et svakt innslag av personvalg. Her kan velgerne uttrykke preferanser for individuelle kandidater, men rangordningen på listene avgjør i stor grad valget av kandidater. Videre er det frivillig for velgerne hvorvidt de ønsker å gi en personstemme eller ikke. I åpne systemer stemmer velgerne på individuelle kandidater. Et slikt system har et sterkt personvalg, noe som innebærer at personstemmene er avgjørende for hvilke kandidater som velges. Finland er et godt eksempel på et åpent system. Dette kommer spesielt til syne i form av at det er obligatorisk å gi personstemmer ved valget. For at man skal kunne få avgitt en stemme er det nødvendig å stemme på en individuell kandidat. 1.6 Sentrale avveininger ved personvalgordninger En vurdering av personvalgsreglene krever en avveining av flere faktorer; 1) sosial og geografisk representasjon, 2) personvalgets effekt på de politiske styringsforholdene, 3) spørsmålet om felles regler for ulike typer valg og 4) velgerinnflytelse versus partienes kontroll. Under følger en redegjørelse av de forskjellige avveiningene. Sosial og geografisk representasjon Et vanlig demokratisk ideal om folkevalgte organer er at de skal være sosialt representative og avspeile befolkningssammensetningen. I de nordiske landene har kjønnsrepresentasjon vært sentralt, og den norske personvalgsdebatten har handlet mye om hvilke konsekvenser personvalget har for kvinneandelen i folkevalgte organer. Dette knyttes i stor grad til at partiene har ulike representativitetshensyn, slik som hensyn til kjønn og alder, som et utgangspunkt når de rangerer sine listekandidater. Enkelte har hevdet at personvalg kan svekke slike hensyn, og dermed potensielt svekke representasjonen av kvinner og andre grupper. 5

43 Hensynet til geografisk representasjon har også blitt knyttet opp mot velgernes mulighet til å gi personstemmer. Når man ser på norske forhold, har det vært tydelig at stortingsrepresentanter har et bevisst forhold til sine respektive valgkretser. I nominasjonsprosesser innad i partiene har kandidatenes evne til å ivareta lokale interesser spilt en vesentlig rolle for deres kandidatur. Studier 1 viser at en kandidats evne og vilje til å kjempe for lokale interesser også vil påvirke hvorvidt man blir gjenvalgt, noe som vil forsterke kandidatenes geografiske forankring. Dersom velgerne opplever at en listekandidat kjemper for sin valgkrets interesser, kan man være mer tilbøyelig til å gi kandidaten en personstemme. Politiske styringsforhold Det har blitt hevdet at personvalg kan føre til interne partikonflikter, i tillegg til at kandidater vil ha mer fokus på sitt eget kandidatur enn partiets interesser. I NOU 2001:3 vises det til at det ikke er hold i slike argumenter. Det finnes få tegn på at personvalg fører til interne partikonflikter. Det er heller slik at det er samsvar mellom partienes og velgernes rangering. Personstemmer gis derfor ofte til de kandidatene som partiene selv har rangert øverst på sine lister. Valgsystemets kompleksitet Ved stortingsvalg er det partivalget som er det viktigste for de fleste velgere. Ved kommunestyrevalg har personvalget derimot større betydning. Dette har vært et mye brukt argument mot innføringen av personvalg ved stortingsvalg. Selv om det er hold i dette argumentet, er det viktig å påpeke at kompleksiteten i valgsystemet kan føre til forvirring hos velgerne. I NOU 2001:3 ble det trukket frem at personvalgsreglene burde være mest mulig like for de ulike valgene. Dette ble basert på forskning som har vist at ulike personvalgsregler er vanskelig å forstå for velgerne, og kan føre til at flere ikke benytter seg av muligheten til å gi personstemmer. Dersom reglene er enkle, i den forstand at velgerne forstår hvilken effekt deres personstemmer gir, kan det gjøre at flere benytte seg av retten til å personstemme. Velgerinnflytelse versus partienes kontroll Velgernes partitilhørighet og ideologiske tilknytning er svakere enn tidligere. Partiengasjementet og medlemstallene har sunket over tid. Dette har implikasjoner for både partiene og velgerne. Ved at færre er partimedlemmer, er innflytelsen over nominasjonsprosessen samlet på færre hender. Dersom man åpner for å kunne gi personstemmer ved stortingsvalg, vil dette gi noe av makten tilbake til velgerne. Selv om man ikke deltar i nominasjonsprosessen i partiene, vil man likevel kunne få uttrykke sine preferanser ved å gi personstemmer til de kandidatene man ønsker at skal bli valgt. Dette vil kunne føre til en bedre balanse mellom partienes og velgernes innflytelse over kandidatutvelgelsen. Det kan imidlertid fremheves at dersom velgerne får for stor innflytelse over personvalget, vil partienes kandidatrangering kunne endres i for stor grad. Dette vil kunne gå utover de hensynene som partiene tar til ulike former for representasjon. Det finnes nødvendigvis ingen garanti for at velgerne tar slike hensyn. Erfaringene med personvalg viser 1 NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Sendt på høring med høringsfrist

44 likevel at listerettingen ikke medfører noen fare for at representasjonen av ulike grupper blir svekket. 2. Gjeldende rett 2.1 Personvalg ved stortingsvalg Reglene for personvalg ved stortingsvalg har vært uendret siden Man fikk da en ordning for stortingsvalg der partiene hadde den avgjørende innflytelsen over kandidatutvelgelsen, en ordning som er blitt stående fram til i dag. Bakgrunnen for partienes sterke innflytelse er i stor grad at partivalget, historisk sett, har blitt oppfattet som overordnet personvalget når det gjelder stortingsvalg. Formelt finnes det likevel en personvalgordning ved stortingsvalg. I valgloven 7-2 (1) heter det at velgerne kan endre rekkefølgen på kandidatene ved å sette et nummer ved kandidatnavnet. Dette kalles renummerering. I tillegg kan velgerne stryke kandidatnavn ved å sette et kryss i ruten til høyre for kandidatens navn. Utgangspunktet for ordningen er partienes lister, hvor kandidatene er rangert. Ordningen er imidlertid sterkt begrenset: Skal personstemmene få effekt, må én og samme kandidat få minimum halvparten av et partis stemmetall som personlige stemmer. Dette har aldri forekommet. Ordningen har derfor bare en symbolsk betydning i praksis har velgerne ikke hatt reell mulighet til å påvirke kandidatvalget. Likevel viser tall fra stortingsvalget i 2013 at en betydelig andel av velgerne gjorde endringer på listene: Totalt valgte rundt 12 prosent av velgerne å renummerere og/eller stryke kandidater. Det var noen flere strykninger enn renummereringer. Et spesielt aspekt ved dagens personvalgordning er at det ikke er mulig for velgere å uttrykke støtte til førstekandidaten på et partis liste. Disse kandidatene kan bare renummereres nedover på listen eller strykes. Slik sett legger ordningen lettere til rette for å uttrykke negative heller enn positive preferanser. 2.2 Personvalg ved fylkestingsvalg Personvalgordningen ved fylkestingsvalg var fram til fylkestingsvalget i 2013 lik dagens ordning ved stortingvalg. Dagens personvalgordning ved fylkestingsvalg ble vedtatt i Stortinget i Av valglovens 7-2 (2) fremgår det at ved fylkestingsvalg kan velgeren gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Slik personstemme kan gis til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen en faktisk stemmer på. En forutsetning for at personstemmene skal få effekt er at en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere. Denne sperregrensen må passeres for at personstemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne 7

45 sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og den opprinnelige rekkefølgen på valglisten avgjør kandidatutvelgelsen. Sperregrensen gjør at personvalgordningen representerer en balansegang mellom hensynene til partienes innflytelse og velgernes påvirkning. 2.3 Personvalg ved kommunestyrevalg Personvalg ved kommunestyrevalg har lange tradisjoner, og kjennetegnes av et relativt stort handlingsrom til å endre på stemmesedlene. Det er snart hundre år siden Stortinget vedtok en ordning med personvalg ved kommunestyrevalgene. Valgloven 7-2 (3) regulerer velgernes adgang til å endre på stemmesedlene ved kommunestyrevalget. Det sentrale ved dagens ordning er at velgerne kan gi personstemme til et ubegrenset antall kandidater på listen de avgir sin stemme til. Hver kandidat kan kun få én personstemme. Velgerne kan også gi personstemme til kandidater på andre valglister, også kjent som slengere eller slengerstemmer. Slik personstemme kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antallet medlemmer som skal velges til kommunestyret i vedkommende kommune. Slengere kan likevel gis til minimum fem kandidater fra andre lister, uavhengig av kommunestyrets størrelse. Velgernes innflytelse begrenses imidlertid av partienes adgang til å prioritere kandidater. Dette gjøres ved at partiene kan gi et visst antall av de øverste kandidatene et stemmetillegg. Valgloven begrenser likevel hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg, avhengig av antall kommunestyrerepresentanter som skal velges. Når en liste får en stemme, får kandidater med stemmetillegg en personstemme som teller 0.25 ekstra i kandidatkåringen. En kandidats mulighet til å bli valgt avhenger med andre ord av listeoppsettet. Er antall prioriterte kandidater mindre enn mandattallet, er disse så godt som sikre på å bli valgt. Velgernes listeretting avgjør hvilke av kandidatene uten stemmetillegg som får de resterende mandatene. Er tallet på kandidater med stemmetillegg større enn mandattallet, er de øvrige kandidatene uten mulighet til å bli valgt. 3. Historikk Innføring av personvalg ved stortingsvalg er et viktig spørsmål som har vært diskutert over tid. Flere forslag har blitt fremmet for Stortinget, men ingen har så langt blitt vedtatt. Et sentralt element i debattene i Stortinget har vært et ønske om mer kunnskap og erfaring. Dette er et spørsmål som handler om hvem som skal sitte på Stortinget. 8

46 3.1 Valglovutvalget Ved kongelig resolusjon 3. oktober 1997 ble det nedsatt et utvalg som skulle gjennomgå valgloven og valgordningen i sin helhet. Valglovutvalget kom med sine anbefalinger til endringer i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Bakgrunnen for valglovutvalgets mandat var todelt. For det første var det på tide med en gjennomgang av valgordningen. Siste valglovutvalg hadde blitt nedsatt på begynnelsen av 1980-tallet, med en påfølgende lovendring i Samtidig var det behov for en gjennomgang av valgloven som redskap. Utvalget vurderte om velgerne burde gis utvidet adgang til å bestemme hvilke kandidater som skulle velges inn fra listene. Dette gjaldt både ved lokalvalg og ved stortingsvalg. Et enstemmig utvalg konkluderte med at personvalgsreglene burde endres, slik at velgerne skulle få økt innflytelse over valget av enkeltkandidater Valglovutvalgets vekting av personvalg Utvalget la tre prinsipper til grunn for sitt reformforslag: - Reglene burde bygge på elementer som er kjente for velgerne. Rammene for personvalg burde være mest mulig like i de ulike typene valg. - Velgerinnflytelsen burde økes betydelig. - Gjennom personvalget skulle velgernes positive preferanser stå i fokus. Et sentralt tema i utvalgets vurdering av personvalgsreglene var hvordan man best mulig kunne balansere velgernes og partienes interesser. Hensyn som begrunner økt velgerinnflytelse Utvalgets hovedargument for økt velgerinnflytelse var at det kunne ha en positiv effekt på forholdet mellom de folkevalgte og folket. Personvalget skulle ha som mål å øke det politiske engasjementet, og dermed bidra til høyere valgdeltakelse. Utvalget fremhevet imidlertid at man i internasjonal forskning ikke ser klare effekter av personvalget på sentrale forhold som valgdeltakelse og politisk engasjement. I tillegg viser det seg at velgerne og partiene i stor grad foretrekker de samme kandidatene. Utvalget trakk frem at flere faktorer tilsa at velgerne likevel burde få økt innflytelse over personvalget. Videre påpekte utvalget at vi lever i et kunnskapssamfunn med et kvalifisert velgerkorps, og at personvalget er viktig for velgerne. Sistnevnte kommer spesielt tydelig frem ved kommunestyrevalg, der mange retter på stemmesedlene. I den sammenheng trakk utvalget frem at et sterkere innslag av personvalg ville bidra til at velgerne fikk gitt uttrykk for mer komplekse og nyanserte preferanser og holdninger. 9

47 Hensyn som begrunner partiinnflytelse over personvalg Utvalget mente at det spesielt fantes to hensyn som kunne begrunne at partiene skulle ha innflytelse over personvalget. For det første ville dette kunne stimulere til deltakelse i partiarbeid, og de enkeltpersonene som involverte seg ville da få en viss forutsigbarhet med hensyn til hvem som skulle bli valgt. Utvalget pekte også på at muligheten for å stryke kandidater kunne forsterke partienes rekrutteringsproblem. For det andre kunne partiinnflytelse bidra til å sikre et sosialt representativt valgresultat Valglovutvalgets konklusjoner Da utvalget la frem sitt forslag bygget det på prinsippet om at rammene for personvalg burde være mest mulig like i de ulike typene valg. Oppsummert la utvalget tre hovedelementer til grunn for personvalgsreglene ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg: - Personvalget skulle basere seg på at velgerne ble gitt anledning til å gi personstemmer til de kandidater de måtte ønske. - Velgerne kunne maksimalt gi én personstemme til hver enkelt kandidat. - Det ville ikke være noen begrensninger på hvor mange kandidater det kunne bli gitt personstemmer til. Utvalget foreslo følgende regler for kandidatoppgjøret til stortings- og fylkestingsvalg: For at personstemmene skulle tas i betraktning skulle det kreves at en kandidat med sine personstemmer oppnådde minst 5 prosent av partiets stemmetall i sin valgkrets. 3.2 Behandlinger i Stortinget Høringsuttalelser og departementets vurderinger til NOU 2001:3 Høringsinstansene Høringsinstansene var generelt positive når det gjaldt å styrke personvalgsreglene ved stortings- og fylkestingsvalg. Det var noen merknader til den foreslåtte sperregrensen. Enkelte hevdet at en sperregrense på 5 prosent ved stortings- og fylkestingsvalg var for lavt. Departementets vurderinger På bakgrunn av NOU 2001:3 la departementet frem Ot.prp nr. 45 ( ) med forslag til ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Departementet var enig med utvalget i at personvalget burde stå sterkere ved kommunestyrevalg enn ved stortings- og fylkestingsvalg. Departementet baserte dette på at partivalget har blitt ansett som mer sentralt ved fylkestings- og stortingsvalg. Ved kommunestyrevalg har velgernes behov for å foreta rettinger på stemmesedlene vært mer fremtredende. Videre var departementet enig med utvalget i at personvalget burde styrkes, og at ordningene burde være mest mulig like ved de ulike valgene. 10

48 Departementet påpekte imidlertid at ved endringer av personvalgsreglene ville det ikke være mulig å styrke både partienes og velgernes innflytelse på personvalget. Departementet gikk derfor inn for visse justeringer i utvalgets forslag, der hensikten var at partienes interesser skulle ivaretas i noe større grad enn det utvalget hadde gått inn for. Utvalget baserte sine forslag på at reglene for personvalg skulle være så like som mulig for de ulike valgene. På bakgrunn av dette foreslo departementet å ha de samme personvalgsreglene ved stortings- og fylkestingsvalg. Departementet la imidlertid til grunn en sperregrense på åtte prosent, i stedet for fem, som utvalget hadde foreslått. Velgerne skulle kunne gi kandidater personlige stemmer, men ikke stryke kandidater eller føre opp slengere. Dersom flere kandidater skulle nå opp til sperregrensen, ville antall personstemmer bestemme rangeringen. Kandidater som fikk et antall personstemmer som var lavere enn grensen, skulle rangeres slik partiet hadde bestemt. Departementet pekte på at det ikke var mulig å forutse hvordan de nye personvalgsreglene ville påvirke velgerne, og om det ville føre til flere rettinger på stemmesedlene. Det ble derfor anbefalt at personvalgordningen burde evalueres fortløpende Stortingets behandling første gang I behandlingen av Ot.prp 45 ( ) vedtok Stortinget reglene for personvalg ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i tråd med departementets forslag. Behandlingen av spørsmål vedrørende stortingsvalg ble utsatt til 2003 av praktiske og tidsmessige årsaker. I stortingsdebatten som etterfulgte Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling kom det frem at det stort sett var enighet om bestemmelsene på alle områder, med unntak av reglene for personvalg. I sin innstilling om personvalg (Innst. O. nr. 102 ( )) foreslo Kontroll- og institusjonskomiteen følgende: "Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av ordningen med velgerpåvirkning på personvalget ved fylkestingsvalget 2003 og forutsetter at resultatet av gjennomgangen fremmes for Stortinget på egnet måte." Debattens kjerne var at enkelte politikere anså det som en fordel å innføre samme regler ved stortingsvalg som ved fylkestingsvalg, mens andre ønsket å se på hvilke effekter personvalget hadde i det kommende fylkestingsvalget før de fattet et vedtak. Representant Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) fremmet et forslag om et tredje alternativ. Hun foreslo at man skulle innføre samme ordning som i Sverige, hvor hver velger bare kan gi én personstemme. Flertallet fulgte komiteens anbefalinger. Stortinget valgte derfor å følge komiteens anbefalinger og evaluere hvordan personvalgsreglene hadde påvirket fylkestingsvalget i 2003 før man fattet et vedtak. 11

49 3.2.3 Stortingets behandling andre gang De nye personvalgsreglene ble innført ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Reformen ble evaluert av Rokkansenteret og Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen på oppdrag fra departementet. Evalueringen baserte seg på et omfattende datagrunnlag: en spørreundersøkelse blant et utvalg av listekandidater, lokalvalgsundersøkelsen, intervjuer med medlemmer av partienes nominasjonskomiteer i utvalgte kommuner, aggregerte data fra Statistisk Sentralbyrå og det endelige valgoppgjøret for personstemmene i 407 kommuner og i samtlige fylkeskommuner (Rokkansenteret 2004). Evalueringen viste at den nye personvalgordningen ikke hadde hatt noen merkbar effekt på kandidatutvelgelse ved fylkestingsvalg. Svært få av kandidatene klarte å passere sperregrensen på åtte prosent, og de som greide det ville stort sett blitt innvalgt uansett. Personstemmene hadde større innflytelse ved kommunestyrevalg, men også her hadde partiene stor påvirkning på utfallet. Utfallet kunne i stor grad bestemmes av hvilke kandidater partiene førte opp som listetopper som dermed ville motta stemmetillegg og hvilke kandidater de satte nederst på listen. I 2005 la departementet frem et nytt lovforslag. Det ble redegjort for de foreløpige erfaringene fra fylkestingsvalget i 2003 og funnene fra evalueringsrapporten. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité mente at resultatene fra evalueringen var interessante. Både fordi det var stortingsvalg senere dette året og reglene dermed ikke ville tre i kraft uansett og fordi det fortsatt var begrenset erfaring med personstemmer, anbefalte komiteen at man skulle utsette behandlingen av spørsmålet om personstemmer ved stortingsvalg til etter fylkestingsvalget i I stortingsdebatten trakk daværende statsråd Erna Solberg frem at det var ønskelig med personvalg ved stortingsvalg. Dette ville forsterke det norske demokratiet ved at det ville kreve mer av enkeltrepresentanter. Videre ville en slik ordning potensielt også påvirke partienes maktforhold innad. Hun støttet imidlertid komiteens innstilling om å evaluere fylkestingsvalget i 2007 før man behandlet lovforslaget om personvalg ved stortingsvalg. I 2009 tok departementet igjen opp saken, og redegjorde for erfaringene med personvalg ved fylkestingsvalget. Erfaringene viste at personvalgsreglene ikke hadde påvirket resultatene ved fylkestingsvalget i stor grad. Man var imidlertid usikker på hvordan dette kunne slå ut ved stortingsvalg, siden det er langt færre mandater som velges. Det ble derfor ikke fremmet noe forslag om endring. Et enstemmig Storting sluttet seg til departementets vurdering Dokument 8-forslag og Stortingets behandling Dokument 8-forslag fra representanter for Høyre I 2010 fremmet representantene Erna Solberg, Per-Kristian Foss, Jan Tore Sanner og Ingjerd Schou fra Høyre et Dokument 8-forslag om å innføre personvalg ved stortingsvalg. Forslagsstillerne la vekt på at en god valgordning baserte seg på at velgerne skulle få gjennomslag for sine preferanser, både når det gjaldt politikk og kandidater. 12

50 Forslagsstillerne hevdet at det var på tide med en ny valgreform hvor velgerne også ved stortingsvalg fikk innflytelse på personvalget. Videre trakk de frem Norges naboland som eksempler på hvordan personvalg kan foregå på nasjonalt nivå, og i hvor stor grad det kan påvirke utfallet. Representantene fra Høyre fremmet følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg ved stortingsvalget i Stortinget ber om at reglene om kåring av kandidater endres, slik at et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Av forslaget kom det altså frem at representantene ønsket personvalg ved stortingsvalg, og at de ønsket en sperregrense på åtte prosent for at personstemmene skulle få betydning. Forslagsstillerne gikk ikke inn på hvor mange personstemmer det skulle være mulig å gi. Stortingets behandling av dette forslaget resulterte i anmodningsvedtaket som er omtalt innledningsvis og som danner bakgrunnen for utarbeidelsen av dette høringsnotatet. 3.3 Tilbakemeldinger fra internasjonale valgobservatører Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sitt kontor for demokrati og menneskerettigheter (ODHIR) gir, blant annet gjennom valgobservasjon, anbefalinger på områder der et lands valgordning ikke er i tråd med internasjonale prinsipper og standarder. De har ved flere anledninger kommentert den norske personvalgordningen. I evalueringen av 2013-valget påpeker OSSE at den norske valgordningen aldri har medført at en stortingsrepresentant har blitt valgt som følge av personstemmer. I tilsvarende rapport fra stortingsvalget i 2009 heter det: Valgloven bør endres for å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke valget av en bestemt kandidat ved å senke terskelen. Hvis ikke bør man bytte til et system med lukket liste. Det ble videre kommentert at ordningen kan være villedende. Velgerne forstår muligens ikke systemet, spesielt siden terskelen er langt lavere ved lokalvalg. OSSE foreslår at man enten endrer valgloven og åpner for reelt personvalg, eller at man fjerner valglovens formelle bestemmelser om personstemmegivning, slik at ordningen ikke er egnet til å forvirre. I sin oppfølgingsrapport til OSSE har departementet sagt seg enig i at det kan oppfattes som et demokratisk problem at dagens ordning i realiteten er en personvalgordning uten betydning. Det kan være problematisk at velgerne inviteres til å gjøre endringer på stemmeseddelen uten at dette i praksis får betydning. Departementet har derfor fremholdt overfor OSSE at man vil vurdere hvilke endringer som kan gjøres i dagens ordning. 13

51 3.4 Fullmaktskomiteens innstilling ( ) I Innst. 1 S ( ) omtalte Stortingets fullmaktskomité retting av stemmesedler. De trakk frem at stemmesedlene har ulik utforming på grunn av de ulike reglene om personvalg ved stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Komiteen mente at erfaringer har vist at velgere har misforstått hvordan de skal rette på stemmeseddelen på grunn av utformingen. Dette kan ha ført til at rettingen enten ikke har blitt godkjent, eller at resultatet har blitt det motsatte av hva velgeren faktisk har ønsket. 3.5 Utredning av ulike personvalgordninger Institutt for samfunnsforskning (ISF) har foretatt analyser av konsekvensene av å innføre ulike personvalgsordninger ved stortingsvalg på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Siden dagens valgordning gir velgerne mulighet til å endre rekkefølgen på kandidater, samt å stryke kandidater, ønsket departementet å utrede hva konsekvensene ville være om man endret valgordningen. Dette kunne enten være ved at man innfører en ordning lik den som benyttes ved fylkestingsvalg eller den ordningen som benyttes ved svenske riksdagsvalg. ISF har analysert konsekvensene av disse ordningene både ved å ta for seg tidligere forskning på feltet og erfaringer med slike personvalgsordninger. De simulerte også resultatene med ulike nivåer av sperregrenser. 4. Erfaringer med personvalgsordninger 4.1 Erfaringer med personvalg ved stortingsvalg og fylkestingsvalg Personvalgets omfang ved stortingsvalg Det er mange velgere som benytter seg av muligheten til å rette på listene ved stortingsvalg, selv om dette ikke har noen effekt på sammensetningen av Stortinget. Andelen er likevel betydelig lavere enn ved lokalvalg. Det er uklart hva som forklarer den relativt høye rettefrekvensen. Dels kan det tolkes som et ønske fra velgerne om å uttrykke symbolsk støtte eller misnøye til enkeltkandidater. Det at rettingen ikke har noen konsekvenser, kan gjøre det ufarlig å uttrykke sympatier på denne måten. En annen mulighet er at velgerne tror at personvalgordningen har en reell effekt på sammensetningen av Stortinget, og at de retter på listene for å påvirke hvem som blir valgt. Dette virker spesielt nærliggende med tanke på at rettingene faktisk har en effekt ved lokalvalgene, og at mange velgere ikke har kunnskap om de forskjellige reglene ved ulike typer valg. 14

52 4.1.2 Holdninger til personvalg ved stortingsvalg Personvalgsordningene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har bred og stabil oppslutning blant velgerne. Vi vet mindre om velgernes holdninger til personvalg ved stortingsvalg. Dette ble undersøkt i forbindelse med stortingsvalgsundersøkelsene i 2001 og 2005, men med såpass ulike spørsmålsformuleringer at svarene ikke kan sammenlignes. I 2001 ble det vist til et forslag om personvalg fra valglovutvalget, og i overkant av en tredjedel svarte at velgerne bør få avgjørende innflytelse over personvalget. Drøyt halvparten mente at partiene fortsatt bør bestemme. I undersøkelsen fra 2005 ble det henvist til personvalgordningene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, noe som antakelig gav mer positive assosiasjoner enn et offentlig utvalg. Nesten 60 prosent var positivt innstilt til en lignende ordning også ved stortingsvalg, mens en tredjedel var imot. I en undersøkelse gjennomført av Karlsen og Narud blant stortingskandidatene ved valget svarte nærmere ni av ti kandidater at partiene burde avgjøre den endelige rangeringen av listekandidatene. Tolv prosent mente at velgerne burde avgjøre den endelige rangeringen. Her er det viktig å være oppmerksom på at formuleringen avgjøre peker i retning av en helt åpen løsning med sterkt personvalg, og ikke bare en eller annen form for innslag av personvalg Stortingsvalg og kandidatenes betydning Velgernes kandidatkjennskap er relativt høy ved stortingsvalg. Selv om valgordningen så langt ikke har gitt velgerne noe behov for å vite hvem stortingsvalgkandidatene er, kan den generelle interessen og kunnskapsnivået innebære at kandidatene ved stortingsvalg er mer kjente for velgerne enn det kandidatene ved fylkestingsvalg er. Det er også slik at velgerne er tilfredse med det norske demokratiet, til tross for fraværet av en personvalgordning ved nasjonale valg. Det er riktignok forskning som viser at tilfredsheten med demokratiet er større i land med personvalg enn i land uten. Norge er likevel på toppen av listen med hensyn til demokratitilfredshet, og det uten et valgsystem med reelt innslag av personvalg. Som vi har vært inne på tidligere, er det mange som retter på listene ved stortingsvalg, selv om det ikke har noen effekt Personvalgets omfang ved fylkestingsvalg Personvalgordningen ser ikke ut til å ha hatt noen vesentlig effekt på kandidatutvelgelsen i de tre fylkestingsvalgene den har blitt benyttet. Både i 2003, 2007 og 2011 har kun 1-2 prosent av fylkestingsrepresentantene blitt valgt inn på personstemmer alene. Velgerne har i beskjeden grad uttrykt personpreferanse, og når det har skjedd, har stemmene som oftest gått til kandidater som partiene allerede hadde plassert øverst på listene. Få kandidater har klart å passere sperregrensen på åtte prosent. De få som faktisk har klart det, har enten ikke blitt 15

53 innvalgt fordi de representerer partier som ikke har fått mandater eller de ville blitt innvalgt uavhengig av personstemmene. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er stabilt langt lavere enn ved stortingsvalg og noe lavere enn ved kommunestyrevalg. Den er nedadgående over tid, fra rundt 70 prosent på og 1980-tallet til i underkant av 60 prosent ved de seneste valgene. Innføringen av personvalg i 2003 medførte ikke en økning i valgdeltakelsen den sank med cirka ett prosentpoeng. Siden den gang har imidlertid valgdeltakelsen økt noe. Analyser fra Institutt for samfunnsforskning 2 viser at andelen velgere som rettet på listene, det vil si avga personstemme, var omkring en fjerdedel ved de tre fylkestingsvalgene Holdninger til personvalg ved fylkestingsvalg Det er bred oppslutning om velgernes innflytelse over kandidatutvelgelsen ved fylkestingsvalg. Dette gjelder både blant velgere og fylkestingskandidater. En undersøkelse gjennomført av Rokkansenteret viser at ca. 70 prosent av velgerne ønsker å styrke eller opprettholde velgerinnflytelsen over personvalget. Andelen som oppgir at de ikke vet eller ikke har noen mening om spørsmålet er på noe over 20 prosent. Blant fylkestingskandidatene er støtten til velgerinnflytelse enda sterkere. Nærmere 90 prosent oppgir at de vil styrke personvalget eller beholde ordningen slik den er nå. Kun et lite mindretall av kandidatene vil redusere eller fjerne velgernes innflytelse over personvalget Fylkestingsvalg og kandidatenes betydning Som tidligere nevnt er kandidatkjennskapen i Norge generelt høy. 68 prosent kjenner til navnet på minst én kandidat som stiller til valg i valgkretsen. En undersøkelse fra Roglandsforskning fra 2000 viser at 26 prosent av velgerne mente at kandidater og ledere var viktigst for valg av parti ved fylkestingsvalg. Tilsvarende tall for kommunestyrevalg og stortingsvalg var henholdsvis 40 og 20 prosent. Enkeltkandidater var altså langt mindre viktig for velgerne ved fylkestingsvalg enn ved kommunestyrevalg Personvalgets betydning for sosial representasjon ved fylkestingsvalg Rokkansenterets evaluering av fylkestingsvalgene viser at kvinnelige kandidater har fått noen færre personstemmer enn sine mannlige kolleger. Det betyr ikke nødvendigvis at velgerne foretrekker mannlige kandidater som sådan. Det de først og fremst foretrekker, er toppkandidatene som ofte er menn. Velgerne stemte altså i tråd med, ikke på tvers av, preferansene til partienes nominasjonskomiteer. Dette betyr ikke at kjønnsforskjellene ikke er reelle, men at de forklares av andre faktorer, spesielt listeplassering og politisk erfaring. 2 Personvalg ved stortingsvalg. Konsekvenser av en endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning

54 Heller ikke kandidatenes alder viste seg å ha betydning for kandidatenes personstemmetall ved fylkestingsvalgene. Når det gjelder personvalg og etniske minoriteter, er det slik at dette generelt ser ut til å ha hatt en viss betydning for deltakelsen ved lokale valg. Det at det finnes synlige politikere med minoritetsbakgrunn i lokalpolitikken har en mobiliserende effekt på minoritetsvelgere. Dette er sannsynligvis vel så viktig for mobiliseringen som det å kunne gi personstemme i seg selv. 4.2 Erfaringer med personvalg ved kommunestyrevalg Personvalgets omfang ved kommunestyrevalg Personvalg har større betydning for kandidatkåringen ved kommunestyrevalg enn ved fylkestings- og stortingsvalg. Det er flere velgere som retter på listene, og det er flere kandidater som blir valgt inn som følge av personstemmer. Som det fremgår av tabell 1, har andelen rettede stemmesedler økt over tid. Rundt en fjerdedel av velgerne rettet på stemmeseddelen ved valgene fra 1979 til Deretter har andelen økt til over 40 prosent ved de to siste kommunestyrevalgene. Kommunestyrevalg Valgdeltakelse 73 % 69 % 63 % 59 % 61 % 64 % Andel rettede stemmesedler 26 % 24 % 27 % 37 % 40 % 42 % Tabell 1. Valgdeltakelse og andel rettede stemmesedler ved utvalgte kommunestyrevalg. Kilde: SSB, Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning. Ved kommunestyrevalgene i 2003 og 2007 ble henholdsvis 60 og 63 prosent av mandatene vunnet av kandidater som ble valgt inn av personstemmene. Likevel, de fleste av disse kandidatene ville også ha blitt valgt inn hvis man fulgte rekkefølgen på listen. Det er med andre ord slik at partiene og velgerne som retter ofte har sammenfallende preferanser. Hvis vi konsentrer oss om de som kun ble valgt inn på grunn av personstemmer, så gjelder det omtrent en fjerdedel. Velgernes rettinger førte til at disse kandidatene ble valgt inn på bekostning av andre kandidater som partiene hadde satt lengere opp på listen Kommunestyrevalg og kandidatenes betydning Personvalg forutsetter at velgerne har kunnskap om listekandidatene. Kandidatkjennskapen i Norge er generelt høy. Undersøkelsen fra Rogalandsforskning fra 2000 viser at 40 prosent av velgerne mente at kandidater og partiledere var viktigst for valg av parti ved kommunestyrevalg. Tilsvarende tall for fylkestingsvalg og stortingsvalg var henholdsvis 26 og 20 prosent. Bestemte saker og alminnelig partitillit hadde derimot større betydning ved stortingsvalg enn ved kommunestyrevalg. 17

55 Hvor mange som sier at kandidater er viktig, påvirkes imidlertid av spørsmålsformuleringen. I Lokalvalgsundersøkelsen fra 2007 svarte bare 11 prosent at listekandidater var viktigst for deres partivalg ved kommunestyrevalget, og denne andelen har sunket over tid. Hvorvidt listekandidater er avgjørende for selve partivalget, sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om velgernes vilje til å stemme på kandidater. Velgerne oppfatter gjerne partiforskjellene som mindre i kommunene enn i rikspolitikken, og mange kommunale saker følger ikke de nasjonale politiske stridsspørsmålene Personvalgets betydning for sosial representasjon ved kommunestyrevalg Kvinner Kvinner har tradisjonelt vært underrepresentert i folkevalgte organer. Spørsmålet om kvinnerepresentasjon har vært særlig dominerende i tilknytning til kommunestyrevalgordningen. Tidligere forskning på norske kommunestyrevalg peker i retning av at representasjonen av kvinner påvirkes av velgernes listerettinger. Kvinner får noe færre personstemmer enn menn, og dette har konsekvenser for kjønnssammensetningen i kommunestyrene. Forsker Ottar Hellevik har i analyser av kommunestyrevalg over flere tiår vist at kvinnelige kandidater i snitt kommer dårligere ut av personvalgoppgjøret enn mannlige kandidater. Det negative utslaget har likevel avtatt over tid. Reduksjonen i kommunestyrenes kvinneandel som skyldes velgernes listeretting har gått fra ti prosent i 1975 til fire prosent i Som nevnt over, viser imidlertid undersøkelser at kandidatenes sosiale bakgrunn (alder, kjønn og etnisk tilhørighet) i realiteten har lite å si for om velgerne retter på listen. Det at kvinnelige kandidater har kommet noe dårligere ut av personvalget ser ikke ut til å være et resultat av bevisst retting til fordel for menn. Dette er også konklusjonen ut fra analyser av mønstrene for retting, og på bakgrunn av intervjuundersøkelser utført i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen i Undersøkelsene viser en positiv holdning til kvinnelige representanter blant velgerne. Mannlige kandidater har imidlertid oftere egenskaper som velgerne vektlegger, slik som lokalpolitisk erfaring. Ettersom kvinnene har kommet sterkere med i kommunalpolitikken, konkurrerer de nå mer på lik linje med menn. Dette kan forklare at den negative effekten av listerettingen på kvinnerepresentasjonen har avtatt ved de siste valgene. Etnisitet og innvandrerbakgrunn Det kan se ut som om personvalg har en viss betydning for deltakelsen blant etniske minoriteter i lokale valg. Politikere med innvandrerbakgrunn blir utsatt for mange listerettinger ved kommunestyrevalg i Norge. En analyse av kommunestyrevalget i 2007, gjennomført av Johannes Bergh og Tor Bjørklund, viser at etniske minoriteter som har mulighet til å stemme på kandidater av samme bakgrunn har høyere valgdeltakelse enn andre. Det er likevel ikke sikkert at personvalgsystemet i seg selv forklarer dette. At det finnes synlige politikere med minoritetsbakgrunn i lokalpolitikken har en generell mobiliserende effekt på minoritetsvelgere, og dette synes viktigere enn mobiliseringen knyttet til å gi personstemmer. 18

56 4.3 Hvem retter på listene? Vi har kun data om hvem som retter på listene ved lokalvalg. Rokkansenterets analyser fra 2008 av lokalvalgene i Norge viser at velgerne som retter på listene utgjør en nokså aktiv lokalpolitisk elite. En stor andel av partimedlemmene retter på listene. Listeretting er blant annet fremstilt som en tilleggsarena for den kommunalpolitiske eliten en forlengelse av partienes nominasjonsprosesser. Politisk interesserte velgere og personer med lokalpolitiske verv har større tilbøyelighet til å personstemme enn andre velgere. Ved lokalvalgene i 2003 og 2007 rettet 72 prosent av kommunestyrekandidatene på listene mot rundt 40 prosent av velgerne generelt. Siden andelen velgere som retter er stabilt økende, har det funnet sted en utjevning mellom den lokalpolitiske elite og den vanlige velger. Menn har vært noe mer aktive i listerettingen enn kvinner. I tillegg har yngre velgere vært mer aktive enn eldre. Analysen viste også at velgere bosatt i mindre befolkede kommuner og fylker ga mer uttrykk for personpreferanse enn velgere bosatt i større kommuner og fylker, selv om det har funnet sted en viss utjevning på dette punktet. 4.4 Hvorfor gir velgerne personstemmer? Rokkansenteret har undersøkt velgernes begrunnelser for å gi personstemme ved kommunestyrevalgene i 2003 og Kandidatenes standpunkt i viktige politiske saker skiller seg ut som den viktigste begrunnelsen. Spesifikk kjennskap til kandidatene og kandidatenes politiske erfaring spiller også en viktig rolle. Sosiale faktorer har mindre betydning. Svært få velgere oppga at kandidatenes kjønn, alder eller etniske bakgrunn var viktige kriterier for personstemmegivningen. Rokkansenteret har også foretatt en analyse av personstemmegivningen ved fylkestingsvalget i 2007, og finner at kandidatenes politiske erfaring og listeplassering har størst effekt på personstemmene. Særlig toppkandidater og kandidater med ordførererfaring skiller seg ut. Det er altså slik at partienes opprinnelige rangering av kandidatene har stor betydning for velgernes personstemmegivning. Heller ikke her er sosiale faktorer som kjønn og alder utslagsgivende. Når det gjelder den store andelen som ikke retter på listene ved fylkestingsvalg, er begrunnelsen at de er opptatt av partivalget, og i mindre grad enkeltpolitikere. 60 prosent av dem som ikke ga personstemme i 2003 og 2007 oppga at de gjorde dette fordi de først og fremst var opptatt av å stemme på parti. Rundt halvparten sa seg enig i at partiets liste var god nok som den er, og at det derfor ikke var behov for å endre på den. 4.5 Organiserte retteaksjoner Debatten om organiserte retteaksjoner har foregått i tilknytning til kvinne- og minoritetsrepresentasjon, geografisk representasjon og ikke minst i diskusjonen om slengere. 19

57 Kvinnekuppvalget er blitt et begrep. Det sikter til kommunestyrevalget i 1971, da det ble kvinneflertall blant de folkevalgte i Oslo, Asker og Trondheim. Slike kvinnekupp har vært sett på som en bevisst favorisering av kvinnelige kandidater for å motvirke den allmenne tendensen til at rettingen favoriserer menn. Det har også vært forsøk på rette- og strykeaksjoner i innvandringsmiljøer, blant annet da det sirkulerte ferdig utfylte stemmesedler med rettinger til fordel for en kandidat med innvandrerbakgrunn i Medieoppmerksomheten rundt dette utløste imidlertid motreaksjoner som førte til at vedkommende ikke lyktes i å rykke opp på listen. Det finnes kun få eksempler på slike organiserte retteaksjoner. For det første krever det en faktisk organisert mobilisering blant velgergrupper, noe som i et lengre tidsperspektiv er uvanlig. For det andre vil slike aksjoner kunne få medieoppmerksomhet som vil kunne utløse en motreaksjon, slik eksempelet over viser. For det tredje finnes det mekanismer som begrenser innflytelsen av slik organisering: - Stemmetillegget sikrer partiene en relativt sterk innflytelse. - Tilstedeværelsen av sperregrenser er et virkemiddel som kan motvirke at mindre grupper velgere får uforholdsmessig stor innflytelse. Til sist må det nevnes at det er en glidende overgang mellom aksjoner og generell popularitet. At en eller flere kandidater får svært mange personstemmer kan ofte tyde på at kandidaten er populær blant mange velgere, heller enn at det ligger en bevisst, organisert mobilisering bak. 4.6 Erfaringer med personvalg i Sverige Kort om personvalgordningen ved valg til Riksdagen Sveriges innslag av personvalg ved nasjonale valg til Riksdagen representerer, i likhet med norske fylkestingsvalg, en form for mellomløsning mellom hensynet til partienes kontroll over hvem som blir valgt og hensynet til velgernes innflytelse på kandidatkåringen. Velgerne kan gi personstemmer, men det er forsøkt å finne en balanse gjennom en formell sperregrense. Personvalg ble innført fra og med riksdagsvalget i Før dette hadde man ikke personvalg ved svenske valg, med unntak av valget til EU-parlamentet i 1995 og noen forsøk ved kommunevalgene i Sveriges personvalgordning er et av alternativene som departementet ser nærmere på som grunnlaget for endring av den norske personvalgordningen. Vi vil derfor redegjøre for Sveriges ordning og deres erfaringer nedenfor Én personstemme Personstemmegivning ved riksdagsvalg foregår ved at velgerne kun kan gi én personstemme, 20

58 slik dette er regulert i den svenske valgloven kapittel 6 og 7 3. Det er ikke obligatorisk å avgi personstemme. Personstemme avgis ved å sette et kryss ved kandidatens navn på stemmeseddelen til det partiet man ønsker å stemme på. Det er ikke mulig å gi personstemme til kandidater fra andre lister (slengere). Det er bare mulig å stemme på de kandidater på stemmeseddelen som gjelder for hver enkelt velgers valgkrets. Visse partier har imidlertid namnvalsedlar som gjelder for alle valgkretser. Disse kan anvendes ved personstemmegivning uavhengig av valgkretstilhørighet, og benyttes i hovedsak for at mindre partier skal få sine toppkandidater valgt inn Fri nominasjonsrett og kandidatregistrering Velgerne kan i visse tilfeller selv foreslå et kandidatnavn og skrive det opp på stemmeseddelen. Dette kalles fri nominasjonsrett. Det er altså mulig å stemme på en person som ikke er nominert av partiet. Partiene kan imidlertid låse sine stemmesedler gjennom å registrere sine kandidater på forhånd. Registreringen av kandidater innebærer at partiet beskytter sin kandidatliste fra at velgere kan legge til navn på stemmeseddelen og dermed nominere andre kandidater enn dem partiet har valgt. De fleste partiene velger å gjøre dette. Partiene kan dermed enten - stille en liste der de oppførte kandidatene er registrert, hvor velgerne kan gi personstemme til én av disse kandidatene, eller - stille en liste hvor de oppførte kandidatene ikke er registrert, der velgerne selv kan nominere en kandidat som ikke står på listen. Det første navnet som er ført opp blir da en personstemme på denne kandidaten. Den frie nominasjonsretten kan føre til at personer som ikke er klar over det og/eller ikke ønsker det, faktisk får stemmer nok til å bli valgt inn. Dette har skjedd flere ganger. Det er likevel mulig å frasi seg sin plass gjennom skriftlig erklæring Sperregrense Sverige baserer personvalget på en formell sperregrense. For at personvalget skal ha effekt, må en kandidat ha minimum fem prosent av partiets totale stemmetall i valgkretsen som personlige stemmer. Hvis ikke får de personlige stemmene ingen betydning i valgoppgjøret. Sjansen for at en enkeltkandidat skal oppnå minimum fem prosent personstemmer reduseres naturligvis ved at hver velger bare har én personstemme. 3 Kap 6, 3: Kandidatnamnen ska vara uppförda i nummerordning. Varje kandidat ska identifieras så att det framgår vem som avses. Valsedlarna ska dessutom vara utformade så att väljarna kanlämna en särskild personröst och innehålla upplysning ompersonvalets innebörd. Lag (2010:1416). Kap 7, 2: Väljare som vill lämna en särskild personröst skall påvalsedeln markera detta i det särskilda utrymme för personröstsom finns vid den kandidat som de helst vill se vald. 21

59 Da ordningen med sperregrense ble innført, var denne på åtte prosent ved riksdagsvalg, slik som det er i dag ved norske fylkestingsvalg. En grunnlovsutredning fra 2008 foreslo å redusere sperregrensen fra åtte til fem prosent ved riksdagsvalg, noe som ble vedtatt. Lovendringen trådte i kraft fra og med riksdagsvalget i Personvalgets omfang i Sverige Erfaringene fra Sverige er, som fra fylkestingsvalgene i Norge, at flertallet av kandidatene som passerer sperregrensen ville blitt innvalgt selv om valgsystemet ikke hadde gjort det mulig å personstemme. Velgerne bekrefter i stor grad partienes rangering av kandidatene. Den direkte effekten av personvalget viser seg først når velgerne setter partienes rangering til side. Erfaringene viser at velgerne i svært liten grad gjør det. Valgresultatene fra norske fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg har også det til felles at den store kandidatmassen får få personstemmer, mens få kandidater får mange personstemmer. I 1998 ble en fjerdedel av de 349 riksdagsrepresentantene valgt inn med bakgrunn i personstemmer. Mange av disse stod allerede så høyt på listen at de hadde kommet inn uansett. Kun 12 representanter lyktes i å dytte den kandidaten som partiet hadde nominert nedover på listen og selv ta plass i Riksdagen. Dette vil si en direkte effekt av personvalget på sammensettingen av Riksdagen på 3,4 prosent. Valgdeltakelsen endte på 81 prosent, den laveste siden Det første riksdagsvalget med personvalg gav med andre ord ikke uttelling i form av økt valgdeltakelse. Ved de tre påfølgende valgene ble enda færre representanter skiftet ut på bakgrunn av personstemmer alene, selv om valgdeltakelsen økte noe i 2006 og Sperregrensen ble senket fra åtte til fem prosent før valget i 2014, og dette medførte at flere kandidater ble valgt inn på personstemme. Dette gjaldt 98 av Riksdagens 349 representanter. Det var likevel slik at de aller fleste av disse uansett ville blitt valg inn, fordi partiene hadde plassert dem høyt på listene. Kun 12 kandidater, like mange som i 1998, kunne takke personstemmene alene for at de ble valgt inn. Sveriges erfaringer med å senke sperregrensen er altså at dette har liten betydning. Vel så utslagsgivende for den begrensede effekten av personvalgordningen er andre elementer, og da spesielt antallet personstemmer som hver velger har til disposisjon. Blant svenske valgforskere har deltakelsen i personvalg blitt vurdert som skuffende lavt. Dette var noe overraskende, siden reformen i utgangspunktet var populær blant velgerne. Uttrykk som katastrof ble blant annet benyttet i debatten som etterfulgte valget i Den svenske statsviteren Sören Holmberg uttrykte sågar at om ingen kommer blir der ingen fest da valget ble evaluert året etter. Enkelte hevdet det ikke var reglene som var problemet, men at partiene ikke benyttet seg av de mulighetene som valgsystemet ga dem. Andre mente at det å fjerne sperregrensen kunne bidra til å mobilisere enkeltgrupper som innvandrere og unge. Sperregrensen ble som nevnt senket, men uten at dette gav noen særlig effekt. 22

60 Det har også blitt trukket frem at personvalget kompliserer valghandlingen for velgerne. Siden Sverige har felles valgdag, må velgerne ikke bare ta stilling til partivalget til riksdagen, kommunestyrene og landstingene, men også til hvilke kandidater de skal stemme på i de respektive valgene (i alt seks valg). Dette gir en relativt høy kompleksiteten i valghandlingen Riksdagsvalg og kandidatenes betydning Kandidatkjennskapen er betydelig lavere i Sverige enn i Norge. Velgernes kunnskap om kandidatene er faktisk redusert over tid. Ifølge de svenske valgforskerne Henrik Oscarsson og Sören Holmberg kunne 60 prosent av svenske velgere navnet på minst én riksdagskandidat på 1960-tallet. Tilsvarende tall nå er på under 40 prosent. I perioden var andelen velgere som kunne nevne navnet på minst én riksdagskandidat aldri høyere enn 50 prosent. Ved 2010-valget oppga bare 28 prosent av velgerne det riktige navnet på minst én riksdagskandidat fra velgerens valgkrets. I tillegg går det frem at ved valget i 1998 var i overkant av 50 prosent av dem som personstemte i ettertid ikke i stand til å huske hvem de hadde stemt på. Mange av dem som oppga å ha gitt personstemme til en navngitt kandidat kunne umulig ha gjort det, siden den kandidaten de oppga ikke var kandidat på den aktuelle partilisten. Langt de fleste kandidater ser altså ut til å være ukjente for velgerne. Velgerne i Sverige oppgir manglende kunnskap om kandidatene som den viktigste begrunnelsen for ikke å personstemme (tall fra 1998 og 2002). Forholdene er altså ganske annerledes enn i Norge på dette punktet. Personvalgreformen ser ikke ut til å ha bidratt til å øke velgernes kandidatkunnskap. Svenske valgforskeres konklusjon er at kandidatanonymitet forklarer personvalgreformens manglende gjennomslagskraft blant velgerne. Det har også blitt slått fast at personvalgets målsetting om å bedre relasjonene mellom velgerne og de folkevalgte ikke har blitt oppnådd. Graden av mistillit til politikerne øker, og da synker også velgernes kandidatkjennskap Hvem retter på listene og hvorfor? Det er generelt sett små forskjeller mellom ulike sosiale gruppers deltakelse i personvalget. Kjønnsforskjellene er små, noe som også gjelder forholdet mellom ulike yrkesgrupper. Yngre velgere personstemmer noe hyppigere enn eldre velgere. Velgere med høy utdanning personstemmer hyppigere enn velgere med lav utdanning. Forskeren Peder Nielsen konkluderer med at personvalet hittills främst har fungerat som en påverkanskanal för de väljare som är politiskt intresserade och kunniga och som känner sig hemma i den etablerade partipolitiska strukturen. Når det gjelder begrunnelsen for å personstemme, viser SOU 1999:64 4 at 30 prosent av velgerne oppga kandidatenes gruppetilhørighet (geografi, kjønn, yrke/klasse og alder) som begrunnelse for sitt kandidatvalg ved 1998-valget. Nesten like mange oppgir kandidatens personlige egenskaper som begrunnelse. Den viktigste begrunnelsen for å ikke personstemme 4 SOU 1999:64 Representativt demokrati. 23

61 var, som nevnt, manglende kunnskap om kandidatene. Den nest vanligste årsaken var motstand mot selve ordningen. Manglende interesse for personvalg, vanskeligheter med å velge og mangelen på gode kandidater spilte en liten rolle for ikke å delta Personvalgets betydning for sosial representasjon ved riksdagsvalg Kvinner Personvalgreformens mulige betydning for kjønnssammensetningen av riksdagen var en viktig debatt i forkant av den svenske reformen. Enkelte mente at kvinnene kunne komme dårligere ut enn sine mannlige kandidatkolleger, mens andre mente at kvinnene tvert imot ville ha fordel av personvalg. I vurderingen av det første valget med personvalg i 1998 ble ordningen ansett som kjønnsnøytral. Mannlige kandidater fikk flere personstemmer enn kvinnelige kandidater. Ubalansen ble som i Norge for en stor del forklart med at mannlige kandidater i gjennomsnitt var plassert høyere på listene enn kvinnelige kandidater. Det har derfor blitt konkludert med at det er partienes nomineringer, heller enn personstemmene, som disfavoriserer kvinnene. Kvinnerepresentasjonen i Riksdagen synes å ha stabilisert seg rundt 50 prosent i senere år. Etnisitet og innvandrerbakgrunn SOU 1999:64 viser til at innvandrerkandidater får viktig drahjelp fra organiserte grupper, familiemedlemmer og bekjente. I den svenske personvalgevalueringen vises det til at reformen først og fremst hadde betydning for de innvandrerne som var partimedlemmer og listekandidater, og at mobilisering har foregått som en form for kompensering for svak støtte fra eget parti. Til tross for slik mobilisering viser tall fra 2006-valget at kandidater med utenlandsk bakgrunn kom noe dårligere ut enn andre. De fikk færre personstemmer og ble i mindre grad valgt på personstemmer sammenliknet med den posisjonen de hadde på stemmesedlene ved riksdagsvalget. 5. Vurdering av alternativer for ny personvalgordning ved stortingsvalg I NOU 2001:3 la valglovutvalget vekt på at personvalgsreglene ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg burde endres slik at velgerne skulle få mer reell innflytelse. De nye personvalgsreglene for kommunestyre- og fylkestingsvalg ble vedtatt i 2003, men personvalgsreglene for stortingsvalg forble uendret. Departementet har nå utredet muligheten for å endre personvalgsreglene også ved stortingsvalg. Nedenfor presenteres de tre alternativene av personvalgordninger som etter departementets vurdering vil kunne være aktuelle å innføre ved norske stortingsvalg. Disse alternativene ivaretar i stor grad balansegangen mellom hensynet til partiene og velgernes innflytelse. Innenfor de ulike alternativene redegjøres det kort for ISFs simuleringer av hvilke konsekvenser endringer av personvalgordningen kan få. 24

62 5.1 Personstemme til flere kandidater med sperregrense på åtte prosent I Ot.prp 45 ( ) foreslo departementet, basert på valglovutvalgets anbefalinger, at det skulle innføres samme regler for personvalg ved fylkestingsvalg og stortingsvalg. Stortinget besluttet å evaluere de påfølgende fylkestingsvalgene for å kunne fatte en beslutning på grunnlag av hvordan personvalgsreglene hadde påvirket kandidatkåringen. Som erfaringene med personvalg ved fylkestingsvalg har vist, har personvalgsreglene ved fylkestingsvalg ikke medført store endringer i kandidatkåringen. Hovedfunnet er at det synes å være stor grad av samsvar mellom partienes og velgernes preferanser. En slik ordning tilsvarer personvalgsordningen ved norske fylkestingsvalg som i korte trekk går ordningen ut på at velgerne kan gi personstemme til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen til partiet en faktisk stemmer på. Det foreligger en sperregrense på åtte prosent en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere for at disse stemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og kandidatene kåres etter den opprinnelige rekkefølgen på valglisten. ISFs første simulering: Personvalgdeltakelse på 12 prosent Den første runden med simuleringer baserer seg på de faktiske listerettingene og deltakelsesnivået ved stortingsvalget i Rundt 12 prosent av velgerne rettet på listene ved dette valget. Analysen viser at 11 representanter som i dag ikke sitter på Stortinget ville ha blitt valgt inn, og 11 representanter som i dag har en fast plass på Stortinget ville ikke ha blitt valgt, med en sperregrense på åtte prosent. Dette tilsvarer 6,5 prosent av stortingsrepresentantene. Dersom det ikke hadde vært noen sperregrense, ville 60 representanter blitt skiftet ut. Med en sperregrense på fem prosent ville 18 kandidater blitt skiftet ut. Dette viser at nivået på sperregrensen påvirker omfanget av utskiftninger. 25

63 Sperregrense (%) Figur 1. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor faktiske personstemmer fra 2013 legges til grunn og velgerne kan gi et ubegrenset antall personstemmer. Simuleringen viser at de fleste partier ville opplevd enkelte utskiftninger. Dette utgjør imidlertid en svært liten andel representanter for alle partiene. I tillegg peker analysen i retning av at kvinnelige kandidater ikke kommer noe dårligere ut med en reell personvalgordning. Tvert imot blir det i denne simuleringen valgt inn 69 kvinnelige representanter, mot dagens 67. Andre simulering: Personvalgdeltakelse på 40 prosent Den andre simuleringen for en slik personvalgordning tar høyde for at flere velgere trolig vil benytte muligheten til å gi personstemme, hvis dette blir innført som en ordning ved stortingsvalg. Det tas fortsatt utgangspunkt i listerettingene ved stortingsvalget i 2013, men tallene er blåst opp slik at personvalgdeltakelsen tilsvarer kommunestyrevalget i Rundt 40 prosent av velgerne avga personstemme ved dette valget. Dette medfører at utslaget blir større enn i den første analysen. Dersom 40 prosent av velgerne avgir personstemme, vil flere kandidater passere sperregrensen. Med en sperregrense på åtte prosent ser vi at 24 kandidater, eller 14 prosent av stortingsrepresentantene, ville blitt skiftet ut som følge av personstemmene alene. Uten sperregrense blir resultatet det samme som i den første analysen 60 representanter blir skiftet ut. En sperregrense på fem prosent ville ført til at 39 representanter hadde blitt skiftet ut. 26

64 Figur 2. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor andelen personstemmer ligger på nivå med kommunestyrevalg og velgerne kan gi ubegrenset antall personstemmer. Også denne simuleringen tyder på at kvinnerepresentasjonen i liten grad vil bli berørt av personvalget. Personstemmene ville gitt tilsvarende kjønnsfordeling som i dag, det vil si 67 kvinnelige representanter. Disse analysene tyder på at effekten av personvalget vil avhenge av hvor aktivt velgerne benytter seg av muligheten til å gi personstemme. Dersom svært mange velgere benytter seg av muligheten til å gi personstemme, vil sperregrensen lettere kunne overskrides. Velgerne får da innflytelse over sammensetningen av partigruppene i alle partier. Hvis velgerne er mindre aktive, og bare et lite mindretall avgir personstemme, vil sperregrensen være mer effektiv Departementets vurdering Sperregrense (%) Det er departementets vurdering at en personvalgordning der velgerne kan gi et ubegrenset antall personstemmer, og med en sperregrense på åtte prosent, representerer en balansegang mellom partienes kontroll og velgernes innflytelse. Velgerne vil få noe mer å si når det gjelder kandidatutvelgelsen, som jo er hensikten med å innføre en personvalgordning ved stortingsvalg. Samtidig beholder partiene en vesentlig del av kontrollen over hvilke kandidater som blir valgt. Sosial representasjon er viktige faktorer som må tas hensyn til når endringer i personvalgsreglene vurderes, da særlig hensyn til kjønnsbalanse og minoritetsrepresentasjon. Dette er ofte hensyn som tas i partienes nominasjoner, og ved å gi velgerne økt innflytelse kan dette svekkes. Undersøkelser av både kommunestyre- og fylkestingsvalg viser at listerettingen i seg selv ikke gir noen negativ effekt verken for kvinne- eller innvandrerrepresentasjonen. 27

65 Analysene fra ISF tyder på at kvinnerepresentasjonen faktisk kan bli noe styrket dersom man innfører reelt personvalg. Det er departementets vurdering at nevnte hensyn ivaretas ved innføring av en slik personvalgordning. Videre innebærer en sperregrense på åtte prosent en sterk barriere mot at svært få velgere kan få uforholdsmessig stor innflytelse. I praksis er det dermed liten grunn til å frykte organiserte retteaksjoner. Departementet viser også til at ordningen med personstemme til flere kandidater har vært gjeldende ved de tre siste fylkestingsvalgene, og har lange tradisjoner ved kommunestyrevalg. Det er departementets vurdering at en forenkling av regelverket er et viktig argument for å ha tilsvarende personvalgsregler ved stortingsvalg som ved fylkestingsvalg. Det må sies å ha stor verdi at ordninger som benyttes ved ulike valg er noenlunde like. Således bør dette være et element i det norske demokratiske systemet som er kjent for velgerne. En tilsvarende ordning ved stortingsvalg vil derfor innebære en utvidelse av denne praksisen. Så lenge ikke sterke demokratiske hensyn taler for noe annet, bør en tilstrebe en enkel, forståelig og gjenkjennelig valgordning. 5.2 Personstemme til én kandidat med sperregrense på åtte prosent Stortingsdebatten som fulgte Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til dokument 8- forslaget fra Høyres representanter er omtalt i kapittel 2. Den svenske modellen ble da fremmet som et alternativ til representantenes forslag. Denne har blitt benyttet i svenske riksdagsvalg siden 1998, og er redegjort for i kapittel 6. Forskjellen fra det første alternativet består i at velgerne kun kan gi personstemme til én kandidat. Også her vil det være en sperregrense på åtte prosent for at personstemmene skal få betydning. ISFs simulering: Antatte konsekvenser for stortingsvalg Antallet personstemmer som hver enkelt velger har til disposisjon vil nødvendigvis påvirke utfallet av en personvalgordning. Dersom velgerne bare kan gi én personstemme, er det rimelig å anta at færre kandidater vil passere sperregrensen. Siden det har vist seg at velgerne stort sett stemmer i tråd med partienes kandidatlister, er det sannsynlig at fordelingen av personstemmer i sterk grad vil gå i favør av toppkandidatene. Også i denne simuleringen tas det utgangspunkt i personstemmene fra stortingsvalget i Det legges til grunn en deltakelse i personvalget som tilsvarer kommunestyrevalget i 2007, det vil si rundt 40 prosent. Siden det ikke finnes data fra noen norske valg hvor velgerne bare kan gi én personstemme, vet vi ikke hvordan en slik fordeling vil se ut. En analyse basert på premisset om én personstemme er derfor noe mer usikker enn de foregående analysene. 28

66 Med en sperregrense på åtte prosent ville en slik personvalgordning ført til at 16 kandidater, eller 9,5 prosent av stortingsrepresentantene, ville blitt valgt inn som følge av personstemmer. Dersom sperregrensen hadde vært fem prosent, ville 26 kandidater 15 prosent blitt skiftet ut. Uten sperregrense er resultatet stadig at 60 kandidater ville blitt skiftet ut Figur 3. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor andelen personstemmer ligger på nivå med kommunestyrevalg og velgerne kan gi én personstemme. Velgernes påvirkning vil altså være merkbar. Den er likevel mindre enn i tilsvarende simulering der velgerne kunne gi flere personstemmer: Med én personstemme og sperregrense på åtte prosent ville 16 kandidater blitt skiftet ut, mens med flere personstemmer og samme sperregrense ville tallet vært 24 kandidater. Heller ikke i denne analysen ser man utslag som tyder på at kvinnerepresentasjonen på Stortinget vil svekkes av personvalget. 68 kvinnelige representanter ville blitt valgt inn, én mer enn dagens Departementets vurdering Sperregrense (%) Det er departementets vurdering at en ordning med én personstemme per velger er enkel å forholde seg til for velgerne. Velgerne trenger da bare å bestemme seg for én kandidat blant alle kandidatene på listen, og gi personstemme til vedkommende. Departementet vil imidlertid trekke frem at å velge dette alternativet innebærer en videreføring av ulike ordninger ved de forskjellige valgene, med en særskilt ordning for stortingsvalg. Med bakgrunn i dette er det departementets vurdering at det kan forventes ugyldige listerettinger dersom personvalgsreglene er utformet forskjellig ved de ulike valgene. Dersom det innføres en ordning med én personstemme ved stortingsvalg, er det departementets oppfatning at reglene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg bør endres tilsvarende. 29

67 En slik ordning representerer en balansegang mellom partikontroll og velgerinnflytelse Sammenlignet med det første alternativet vil velgerne få noe mindre innflytelse, og partienes kontroll over kandidatutvelgelsen vil være sterkere. Denne ordningen vil medføre at muligheten for organiserte retteaksjoner minker. Det vil ikke være mulig for velgerne å organisert stemme på alle kandidater som tilhører en spesiell fraksjon eller gruppe i partiet, da det bare er mulig å gi én personstemme. I likhet med det første alternativet, vil en slik ordning med reelt personvalg svekke representasjonshensynene som partiene tar ved nominering av listekandidater. Departementet vil imidlertid påpeke at det er lite som tyder på at økt velgermakt vil gi dårligere representasjon av for eksempel kvinner og personer med innvandrerbakgrunn. 5.3 Personstemme til flere kandidater og stemmetillegg I Stortingets anmodningsvedtak og debatten som fulgte ble det vist til at partiene burde sikres innflytelse. Partienes rangering av kandidatene er nøye gjennomtenkt med hensyn til forhold som kjønn og sosial representasjon. Det kan derfor vurderes et tredje alternativ hvor partienes innflytelse over personvalget styrkes ytterligere. Et alternativ er en personvalgordning der det tas utgangspunkt i personvalgsreglene som gjelder ved fylkestingsvalg, og som inkorporerer elementet med stemmetillegg fra kommunestyrevalg. Partiene gir et slikt tillegg til sine foretrukne toppkandidater, og får på denne måten utvidet innflytelse over kandidatkåringen. Kandidater med stemmetillegg får et tillegg på 0,25, på samme måte som ved kommunestyrevalg. Stemmetillegg kan kun gis til et begrenset antall kandidater. Ved kommunestyrevalg avhenger dette av kommunestyrets størrelse. Ved stortingsvalg vil det være naturlig å ta utgangspunkt i antall representanter som velges fra hvert fylke. Antatte konsekvenser for stortingsvalg Dette tredje alternativet er ikke inkludert i analysene foretatt av ISF. Det kan dermed ikke presenteres lignende simuleringer som for de to første ordningene. Vi må derfor nøye oss med en mer generell beskrivelse av mulige konsekvenser av en slik ordning. Introduksjonen av stemmetillegg vil nødvendigvis føre til at kandidatoppgjøret blir mer i tråd med partienes prioriteringer enn i ordninger uten stemmetillegg. Partiene beholder dermed en betydelig del av kontrollen, mens mindre innflytelse overlates til velgernes personstemmer. En eventuell innføring av en ordning med stemmetillegg ved stortingsvalg vil gjøre det nødvendig å utarbeide et regelverk for hvor mange kandidater partiene kan gi et slikt tillegg til. Mens det ved kommunestyrevalg varierer med antall medlemmer i kommunestyret, vil man ved stortingsvalg nødvendigvis forholde seg til antall representanter som velges fra det enkelte valgdistrikt/fylke. Fylkene med færrest stortingsrepresentanter vil da få færrest antall mulige stemmetillegg og vice versa. 30

68 5.3.1 Departementets vurdering Det er departementets vurdering at det, i likhet med det første alternativet, vil det være noe enklere for velgerne å forholde seg til denne løsningen, siden måten å avgi personstemme på vil være lik ved alle valg. Det kan da gis personstemme til flere kandidater både ved stortingsvalg, kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. En slik ordning vil etter departementets oppfatning gi velgerne en noe større mulighet til å påvirke rekkefølgen på kandidatlisten enn det som er tilfellet med dagens ordning. I likhet med de to foregående alternativene representerer denne løsningen også en kompromissløsning, om enn i noe mindre grad i favør av velgerne. Det betyr også at partiene i sterkere grad får anledning til å sikre sine representasjonshensyn, som for eksempel kjønnsog aldersbalanse. Her er det imidlertid relevant å gjenta poenget om at personvalg i seg selv ikke har medført en negativ effekt for kvinnerepresentasjonen verken ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg eller svenske riksdagsvalg. Løsningen vil også i stor grad vanskeliggjøre organiserte retteaksjoner, der et lite mindretall velgere får uforholdsmessig stor innflytelse over kandidatutvelgelsen. Departementet vil påpeke at det imidlertid er flere faktorer som taler imot denne løsningen. For det første finnes det ingen utredninger som belyser eventuelle konsekvenser for stortingsvalg. For det andre vil dette alternativet gi velgerne mindre innflytelse enn de andre alternativene spesielt sammenlignet med det første alternativet. 6. Departementets forslag De politiske partiene utgjør et grunnelement i vårt demokrati. De fleste velgere legger størst vekt på partiene og de store politiske sakene når de avgir sin stemme. Partimedlemskap og partienes nominasjonsprosesser er, og vil fortsatt være, sentrale demokratiske arenaer. Likevel er det slik at færre er engasjerte i partiene enn før. Innflytelsen over kandidatutvelgelsen ved stortingsvalg er samlet på færre hender. Det er departementets vurdering at en moderat velgerinnflytelse over personvalget vil gi en mer gunstig balanse mellom partienes kontroll og velgernes makt. Departementet foreslår at det ved stortingsvalg innføres samme personvalgordning som vi har ved fylkestingsvalg. Dette innebærer at velgerne kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Slik personstemme kan gis til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen en faktisk stemmer på. Videre foreslår departementet at en forutsetning for at personstemmene skal få effekt er at en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere. Det innføres 31

69 dermed en sperregrense på åtte prosent som må passeres for at personstemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og den opprinnelige rekkefølgen på valglisten avgjør kandidatutvelgelsen. Dette forslaget innebærer at man ikke lenger kan stryke eller renummerere kandidater ved stortingsvalg. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget til endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg vil ikke medføre betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. I det elektroniske valgadministrative systemet (EVA) må det utvikles en løsning for opptelling av personstemmer ved stortingsvalg. Det foreligger imidlertid allerede en slik løsning for fylkestingsvalg, slik at denne kan danne grunnlag for utvikling av en slik løsning for stortingsvalg. Forslaget innebærer en forenkling av personvalgordninger ved de ulike valgene. Dette gjør regelverket mer brukervennlig og tilgjengelig for alle hvilke aktører, både velgerne, de politiske partiene og valgmedarbeidere. 8 Forslag til endring i valgloven Det foreslås følgende endringer i valgloven: 7-2 første ledd skal lyde: (1) Velgeren kan ved stortingsvalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn første ledd skal lyde: (1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på liste. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende. 32

70 Ørland kommune Arkiv: /2797 Dato: Saksbehandler: Jon Foss SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/89 Kommunestyret - Ørland kommune Finansiering av prosjekteringsarbeider Ørland Arena Vedlegg: 1 Framdriftsplan Ørland Arena 2 Særutskrift Planlegging av ny idrettshall - oppnevning av arbeidsgruppe 3 Særutskrift Planlegging av ny idrettshall - rapport fra nedsatt arbeidsgruppe 4 Særutskrift Oppfølging av kommunestyrets vedtak ifm planlegging av ny idrettshall Sakens bakgrunn og innhold Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av investeringsbudsjettet for 2015 (K-sak 14/85) at kommunen skulle bidra med et låneopptak på kr i forbindelse med realisering av Ørland Arena. Med bakgrunn i dette opprettet formannskapet en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for politikere, administrasjonen og idrettsrådet som skulle konkretisere planene for en ny hall ytterligere. Arbeidsgruppen utarbeidet planer som skulle legges til grunn for det videre arbeidet med hallprosjektet, disse ble vedtatt av kommunestyret i møte Formannskapet la i møte , sak 15/60, ytterligere føringer for prosjektet ved at de ba administrasjonen om å ferdigstille anbudsdokumentene for hallen så raskt som mulig. Samtidig ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av Tom Myrvold, Finn Olav Odde, Knut Ring og Anders Vik som skulle framskaffe og kvalitetssikre en plan for finansiering av prosjektet. Folkehelsevurdering Realisering av prosjektet vil ha en positiv innvirkning på folkehelsen i og med at tilgangen til innendørs aktivitetsflater øker vesentlig. Administrasjonens vurdering På bakgrunn av vedtak i kommunestyre og formannskap har administrasjonen startet arbeidet. Det er etablert en prosjekteringsgruppe, under ledelse av Helge Olden, bestående av arkitekt og tekniske konsulenter. Gruppen har i sitt arbeid knyttet til seg kontakter ved NTNU og ENOVA, dette for å optimalisere prosjektet i forhold til driftskostnadene. 1

71 Gruppen arbeider etter følgende milepeler: Desember 2015: Forprosjekt med kostnadskalkyle legges fram for kommunestyret. April 2016: Anbudskonkurranse for byggearbeidene utlyses. Juni 2016: Kommunestyret tar stilling til byggestart av prosjektet. Oktober 2016: Mulig byggestart Desember 2017: Mulig åpning av Ørland Arena. Påløpte kostnader knyttet til pågående arbeider fram til ferdigstillelse av anbudsdokumentene inklusive nødvendige grunnundersøkelser er estimert til 2 millioner. Dette forutsettes finansiert fra vedtatte låneopptak på kr millioner. Rådmannen forutsetter at finansiering av selve byggeprosjektprosjektet og kommunens låneopptak i den forbindelse blir behandlet når saken om byggestart blir behandlet av kommunestyret. Et budsjettvedtak om investering og låneopptak er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. Av dette følger det at vedtatte låneopptak i et budsjettår skal tas opp i henhold til vedtak. Ubrukte lån ved årets slutt vil inngå i kommunens krav til minimumsavdrag, og alle opptatte lån i 2015 vil derfor komme til utgift i driftsregnskapet for 2016 gjennom renter og avdragsbelastning. Ut fra beskrivelsene ovenfor skal prosjektet nå detaljplanlegges, og endelig vedtak om kommunalt låneopptak skal i hht milepælsplanen gjøres i juni Utgifter til prosjektering er anslått til kr 2,0 millioner. Det foreslås derfor å redusere vedtatt låneopptak i 2015 med 48 millioner, slik at budsjett og låneopptak for 2015 blir i samsvar med påløpte utgifter. Rådmannens innstilling 1. Pågående prosjekteringsarbeider for ny idrettshall, fram til ferdigstillelse av nødvendige anbudsdokumenter og nødvendige grunnundersøkelser, ferdigstilles innenfor en kostnadsramme på kr 2 millioner. 2. Vedtatt låneopptak på kr 50 millioner i 2015 til finansiering av i hall reduseres til kr 48millioner. 2

72 ØRLAND ARENA Framdriftsplan ifm. dialogkonferanse OKTOBER 2015 NOVEMBER 2015 DESEMBER 2015 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 Uke 48 Uke 49 Uke 50 Uke 51 M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S Merknader Forprosjekt Veiledende kunngjøring dialogkonferanse (Doffin) Møte i forprosjektgruppen Arbeidsmøte ifm. dialogkonferanse. Invitasjon dialogkonferanse (Doffin) Ørland kommune Møte i Trondheim med arkitekt og konsulenter. 09:00-12:00 Møte i Trondheim med arkitekt, konsulenter, SIAT, NHO og Ørland kommune. Ørland kommune Kunngjøring ferdigstilles Info kommunestyret Statusrapport og kostnadsestimat legges fram Planlegging dialogkonferanse Dialogkonferanse En til en møter (dialog) En til en møter uke 49 og 50 Tentativ framdriftsplan byggeprosjekt Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar UKE Forprosjekt Merknader Dialogkonferanse En til en møter (dialog) Detaljprosjektering Anbudsinnhenting (Doffin) Kommunestyret (behandling) Anbudsevaluering Ferie Kontraktsinngåelser Byggeprosjekt Ferie Ferdigstillelse Åpen hall (juletrefest) :-) Åpningscuper hånd og fotball Nyttårsball

73 Ørland kommune Arkiv: /2366 Dato: Saksbehandler: Toril Reitan SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/46 Formannskapet - Ørland kommune Planlegging av ny idrettslag - oppnevning av arbeidsgruppe Sakens bakgrunn og innhold I forbindelse med behandling av budsjett 2015 og økonomiplan for vedtok Ørland kommunestyre i møte følgende: «1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak, KS , med mandat for utredning av ny idrettshall. Kommunestyret mener at det er svært viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet igangsettes på nytt. Det må legges til grunn et realistisk anslag på kostnadsramme. Det må gjøres avklaringer opp mot forsvaret om muligheter for sambruk og med det for drifts- og/eller investeringstilskudd fra andre aktører utover kommunen. Kommunestyret mener at det er viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet revitaliseres i forhold til å få på plass større hallkapasitet som skal dekke økende etterspørsel. 2. Ny idrettshall bør ha minimum to spilleflater for handball/fotball. Det må utarbeides følgende: - kostnadsoverslag for selve byggeprosjektet - den foreslåtte finansieringen (bygging og drift) - de årlige driftskostnader for den nye hallen (kapital- og driftskostnader) 3. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra opposisjon og posisjon, en fra administrasjon, og en representant fra Idrettsrådet. ØHF forespørres om deltakelse i gruppen. 4. Gruppen legger frem utkast til prosjekt innen 1. juni 2015.» Folkehelsevurdering Administrasjonens vurdering Idrettsrådet har oppnevnt Vidar Venes som representant i arbeidsgruppen. Det er rettet en henvendelse til Ørland hovedflystasjon om de ønsker å delta i arbeidsgruppen. Politiske representanter må nå oppnevnes. 1

74 Saken legges fram til behandling uten innstilling. Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Laila Lund fremmet på vegne av posisjonen forslag på Finn Olav Odde med Knut Ring som vara. Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av opposisjonen forslag på Roy Hoøen med Tom Myrvold som vara. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Finn Olav Odde med vara Knut Ring og Roy Hoøen med vara Tom Myrvold velges som politiske representanter i arbeidsgruppen for ny idrettshall. 2

75 Ørland kommune Arkiv: /2797 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/53 Kommunestyret - Ørland kommune Planlegging av ny idrettshall - rapport fra nedsatt arbeidsgruppe Vedlegg: 1 Rapport fra arbeidsgruppen for planlegging av ny idrettshall - dat Innspill fra idrettsrådet - ny idrettshall - signert versjon Sakens bakgrunn og innhold I tilknytning til kommunestyrets behandling av budsjett for 2015 og Økonomiplan for , i møte , ble følgende enstemmig vedtatt: 1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak, KS , med mandat for utredning av ny idrettshall. Kommunestyret mener at det er svært viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet igangsettes på nytt. Det må legges til grunn et realistisk anslag på kostnadsramme. Det må gjøres avklaringer opp mot forsvaret om muligheter for sambruk og med det for drifts- og/eller investeringstilskudd fra andre aktører utover kommunen. Kommunestyret mener at det er viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet revitaliseres i forhold til å få på plass større hallkapasitet som skal dekke økende etterspørsel. 2. Ny idrettshall bør ha minimum to spilleflater for handball/fotball. Det må utarbeides følgende: - kostnadsoverslag for selve byggeprosjektet - den foreslåtte finansieringen (bygging og drift) - de årlige driftskostnader for den nye hallen (kapital- og driftskostnader) 3. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra opposisjon og posisjon, en fra administrasjon, og en representant fra Idrettsrådet. ØHF forespørres om deltakelse i gruppen. 4. Gruppen legger frem utkast til prosjekt innen 1. juni I formannskapsmøte ble det fattet følgende vedtak om oppnevning av politiske representanter i arbeidsgruppen: Finn Olav Odde med vara Knut Ring og Roy Hoøen med vara Tom Myrvold velges som politiske representanter i arbeidsgruppen for ny idrettshall. 1

76 Formannskapet vedtok i møte at Ungdomsrådet også skulle være representert i arbeidsgruppen. Følgende ble vedtatt: Den tidligere oppnevnte arbeidsgruppen for planlegging av ny idrettshall, jfr kommunestyresak 85/14 og formannskapsak 46/14, utvides med en representant fra Ungdomsrådet. Arbeidsgruppen er senere utvidet med representanter for Ørland hovedflystasjon, Forsvarsbygg, Ørland næringsforum, Ørland ungdomsskole, Idrettsrådet og fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I sitt arbeid har arbeidsgruppen hatt bistand fra arkitektfirmaet Sørli arkitekter AS ved Aage Sørli. Arbeidsgruppen legger nå fram en rapport som svar på det oppdraget kommunestyret gav i november Administrasjonens vurdering Det er administrasjonens vurdering at arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid ift det oppdraget den ble tildelt. Den har hatt en offensiv tilnærming til oppgaven og leverer nå et forslag til ny idrettshall Ørland arena - som vil bli et særdeles attraktivt prosjekt, både for den svært store gruppen av idrettstilknyttede innbyggere vi har i kommunen, for skolene våre og som en arena for større arrangement og konserter. Kostnadsoverslaget som følger rapporten viser imidlertid at realiseringen av Ørland arena, økonomisk, vil bli svært krevende for kommunen, - det gjelder både finanskostnadene og driftskostnadene. I rådmannens forslag til økonomiplan for er derfor byggingen av den nye hallen ikke tatt inn. Rådmannens innstilling Den framlagte rapporten fra Arbeidsgruppen for planlegging av ny idrettshall, tas til etterretning. Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling: Forslag fremmet av Tom Myrvold (H) og Finn Olav Odde (SP) på vegne av Arbeidsgruppen for Ørland Arena 1. Arbeidsgruppens framlagte rapport datert , med planløsninger og enkel teknisk beskrivelse for bygging av ny idrettshall, danner grunnlaget for det videre arbeid med prosjektet. 2. Anbudsgrunnlag skal ferdigstilles senest med påfølgende anbudsutlysning/- åpning så snart som praktisk mulig. Det er en målsetning å foreta valg og tildeling av totalentreprise senest Anbudsutlysning-/åpning kan ikke foretas før følgende forutsetninger er oppfylt: a. Skriftlige garantier fra næringsliv, sponsorer o.l tilsvarende kr 15 mill. og bidrag fra Forsvaret og andre tilsvarende kr 3 mill. er på plass, jfr. finansieringsplan for Ørland Arena. b. Ørland kommune selger (les: starter salg av) kommunalt eid eiendomsmasse på Librabygget. Inntektene skal i sin helhet inngå som andel av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.) 2

77 4. Eventuelle differanser mellom stipulert totalentreprise (kr 125 mill.) og valgt anbud skal i sin helhet gå til avkortning av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.). 5. Administrasjonen arbeider videre med kvalitetssikring av driftsutgifter og driftsinntekter. 6. Endelig kostnadsoverslag skal godkjennes av kommunestyret. 7. Alternativ plassering av ny hall vis-a-vis Ørland Ungdomsskole på motsatt side av Fylkesvei ("Kirkegata") skal utredes. Forslag fremmet av Knut Ring (A): 1. Arbeidsgruppas rapport datert 16.juni 2015, med planløsninger og teknisk beskrivelse for bygging av idrettshall tas til orientering. 2. Kommunestyret ber om at det utarbeides planløsninger og teknisk beskrivelse for bygging av idrettshall/spilleflater innenfor en kostnadsramme på kr 50 mill + tillegg av spillemidler. Kommunestyret ber videre om at rådmannen kvalitetssikrer forutsetninger knyttet til finansiering og årlige drifts- og finansutgifter før prosjektet endelig behandles av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for Om det tilknyttes samarbeidspartnere til prosjektet kan kostnadsrammen økes tilsvarende bidrag fra disse. Det må da legges frem forpliktende avtaler med de aktuelle bidragsyterne. 4. Rådmannen bes om å gi en vurdering av det som vil være de økonomiske konsekvensene for tjenesteproduksjonen i kommunen som følge av de økte finans- og driftskostnadene bygging av ny idrettshall medfører og med forslag til hvordan det kan håndteres. Alternativ votering: Rådmannens forslag til vedtak, falt enstemmig Forslag fremmet av Knut Ring (A), falt med 6 mot 18 stemmer. Forslag fremmet av Tom Myrvold (H) og Finn Olav Odde (SP) på vegne av Arbeidsgruppen for Ørland Arena, ble vedtatt med 18 mot 6 stemmer. Endelig vedtak: 1. Arbeidsgruppens framlagte rapport datert , med planløsninger og enkel teknisk beskrivelse for bygging av ny idrettshall, danner grunnlaget for det videre arbeid med prosjektet. 2. Anbudsgrunnlag skal ferdigstilles senest med påfølgende anbudsutlysning/- åpning så snart som praktisk mulig. Det er en målsetning å foreta valg og tildeling av totalentreprise senest Anbudsutlysning-/åpning kan ikke foretas før følgende forutsetninger er oppfylt: a. Skriftlige garantier fra næringsliv, sponsorer o.l tilsvarende kr 15 mill. og bidrag fra Forsvaret og andre tilsvarende kr 3 mill. er på plass, jfr. finansieringsplan for Ørland Arena. b. Ørland kommune selger (les: starter salg av) kommunalt eid eiendomsmasse på Librabygget. Inntektene skal i sin helhet inngå som andel av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.) 4. Eventuelle differanser mellom stipulert totalentreprise (kr 125 mill.) og valgt anbud skal i sin helhet gå til avkortning av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.). 3

78 5. Administrasjonen arbeider videre med kvalitetssikring av driftsutgifter og driftsinntekter. 6. Endelig kostnadsoverslag skal godkjennes av kommunestyret. 7. Alternativ plassering av ny hall vis-a-vis Ørland Ungdomsskole på motsatt side av Fylkesvei ("Kirkegata") skal utredes. 4

79 Ørland kommune Arkiv: /2797 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/60 Formannskapet - Ørland kommune OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK IFM PLANLEGGING AV NY IDRETTSHALL Sakens bakgrunn og innhold Kommunestyret fattet i møte slikt vedtak i saken: 1. Arbeidsgruppens framlagte rapport datert , med planløsninger og enkel teknisk beskrivelse for bygging av ny idrettshall, danner grunnlaget for det videre arbeid med prosjektet. 2. Anbudsgrunnlag skal ferdigstilles senest med påfølgende anbudsutlysning/- åpning så snart som praktisk mulig. Det er en målsetning å foreta valg og tildeling av totalentreprise senest Anbudsutlysning-/åpning kan ikke foretas før følgende forutsetninger er oppfylt: a. Skriftlige garantier fra næringsliv, sponsorer o.l tilsvarende kr 15 mill. og bidrag fra Forsvaret og andre tilsvarende kr 3 mill. er på plass, jfr. finansieringsplan for Ørland Arena. b. Ørland kommune selger (les: starter salg av) kommunalt eid eiendomsmasse på Librabygget. Inntektene skal i sin helhet inngå som andel av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.) 4. Eventuelle differanser mellom stipulert totalentreprise (kr 125 mill.) og valgt anbud skal i sin helhet gå til avkortning av vedtatt kommunal bevilgning til ny idrettshall (kr 50 mill.). 5. Administrasjonen arbeider videre med kvalitetssikring av driftsutgifter og driftsinntekter. 6. Endelig kostnadsoverslag skal godkjennes av kommunestyret. 7. Alternativ plassering av ny hall vis-a-vis Ørland Ungdomsskole på motsatt side av Fylkesvei ("Kirkegata") skal utredes. I formannskapets møte heter det i møteprotokollen fra møtet: Finn Olav Odde (SP) fremmet på vegne av Formannskapet følgende oppdrag til administrasjonen: Formannskapet ber rådmannen utarbeide et forprosjektdokument for bygging av ny idrettshall. Det ble i formannskapsmøtet også orientert om det arbeidet som er gjennomført ift å forberede salg av Toppetasjen. Fra møteprotokollen: Kost/nytte for kommunen i forhold til salg eller ikke må vurderes. Administrasjon innhenter uforpliktende verditakst på toppetasjen. Kunngjøring av salg avventes. 1

80 Vedr kommunestyrets vedtak pkt 2, 3, 6 og 7 I kommunestyrets vedtak pkt 2 er det stilt krav om at anbudsgrunnlaget skal være ferdig senest 1.september og med påfølgende anbudsutlysing. Imidlertid heter det i pkt 3 at anbudsutlysing dog ikke kan foretas før det er gitt skriftlige garantier om økonomisk støtte fra næringsliv/sponsorer/forsvaret på mill kroner og at salg av Toppetasjen på Librabygget skal være igangsatt. o Situasjonen pr i dag er at det ikke er utarbeidet anbudsgrunnlag. Det foreligger heller ikke skriftlige garantier om økonomisk støtte på totalt 18 mill. o Salg av Toppetasjen er påstartet. Det er innhentet pris fra megler på gjennomføring av salget, og det er innhentet verditakst for eiendommen, slik formannskapet har bedt om. o «Endelig kostnadsoverslag» skal, iflg vedtakets pkt 6, godkjennes av kommunestyret. I praksis betyr det at godkjent kostnadsoverslag og en reell finansieringsplan for prosjektet, må være på plass før prosjektet kan lyses ut på anbud. o Pkt 7 er under arbeid og vil bli en del av en alternativvurdering i forprosjektdokumentet. Administrasjonen ser at det kan være nødvendig og hensiktsmessig å avklare og presisere vedtakene som er fattet, slik at det er felles forståelse for det som skal være det videre arbeid med prosjektet. Administrasjonens vurdering Administrasjonen vil anbefale at det videre arbeid med ny idrettshall gjennomføres slik: I regi av administrasjonen utarbeides et forprosjektdokument (jfr formannskapets bestilling ). Hensikten med et forprosjekt er at arkitekturløsning, hovedprinsipper for tekniske løsninger, materialbruk og kostnadsvurderinger fastsettes og danner, sammen med en finansieringsplan, grunnlaget for kommunestyrets endelige beslutning om å bygge eller ikke bygge. Mesteparten av det forprosjektdokumentet skal inneholde, er allerede utviklet gjennom det arbeidet arbeidsgruppen hadde ansvar for. Det som mangler er i hovedsak den tekniske beskrivelsen. Arbeidet med klargjøring av forprosjektet er igangsatt og vil være ferdigstilt i løpet av et par uker. Oppdraget med å skaffe sponsorer og bidragsytere til fullfinansiering av byggingen av den nye hallen blir det viktigste arbeidet vi nå står foran. Administrasjonen vil anbefale at formannskapet oppnevner en liten gruppe bestående av 2-3 politikere som får ansvaret for dette arbeidet. Normalt skulle forprosjektet vært lagt fram og godkjent av kommunestyret, men pga oppholdet i møteaktiviteten ifm kommunevalget, vil administrasjonen anbefale at den arbeidsgruppen som foreslås opprettet for å innhente økonomiske bidrag til finansieringen, kan starte sitt arbeid så snart forprosjektdokumentet er ferdigstilt. 2

81 I første ordinære kommunestyremøte etter valget legges forprosjektdokumentet og en plan for finansiering av prosjektet fram for behandling. Kommunestyrets vedtak vil så danne grunnlaget for innhenting utarbeidelse av anbudsdokumenter. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet slutter seg til administrasjonens forslag til det videre arbeid med planlegging av ny idrettshall slik det framgår av saksframlegget. 2. Det oppnevnes en arbeidsgruppe bestående av som, med grunnlag i ferdig forprosjektdokument, får i oppdrag å framskaffe en kvalitetssikret plan for finansiering av prosjektet. Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Forslag til tilleggspunkt fremmet av Finn Olav Odde (SP): Administrasjonen anmodes om å bli raskt ferdig med anbudsdokumentene etter vedtatt forprosjekt. Votering: Forslag til tilleggspunkt fremmet av Finn Olav Odde (SP) ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med oppnevnt arbeidsgruppe. Endelig vedtak: 3. Formannskapet slutter seg til administrasjonens forslag til det videre arbeid med planlegging av ny idrettshall slik det framgår av saksframlegget. 4. Det oppnevnes en arbeidsgruppe bestående av Medlem: Tom Myrvold vara: Marit Sletten Medlem: Finn Olav Odde vara: Roy Hoøen Medlem: Knut Ring vara: Gunnhild Tettli Medlem: Anders Vik som, med grunnlag i ferdig forprosjektdokument, får i oppdrag å framskaffe en kvalitetssikret plan for finansiering av prosjektet. 5. Administrasjonen anmodes om å bli raskt ferdig med anbudsdokumentene etter vedtatt forprosjekt. 3

82 Ørland kommune Arkiv: /2366 Dato: Saksbehandler: Gaute Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/71 Formannskapet - Ørland kommune /90 Kommunestyret - Ørland kommune Tertialrapport med saldering av driftsbudsjettet Vedlegg: 1 Tertialrapport Sakens bakgrunn og innhold Tertialrapport for 2. tertial 2015 viser prognose for regnskap 2015 pr Tertialrapport 2 legges vanligvis frem for kommunestyret i løpet av september, men på grunn av kommunevalget ble det valgt å utsette behandling av rapporten til det nye kommunestyret var på plass. Økonomisk status innenfor de ulike enhetene vil også være viktig informasjon i forhold til politisk arbeid med budsjett Prognosen pr er i stor grad uendret i forhold til rapportering pr (1. tertial). Følgende poster medfører merforbruk: Reduserte skatteinntekter Økte utgifter til barnevernet Ekstra utgifter til gjennomføring av beredskapsøvelse Økt stilling som varaordfører (fra 01.10) fra 40% til 70% - 70 Totalt økning Dette dekkes inn med følgende poster: Økte renteinntekter Reduserte renteutgifter 800 Redusert avsetning til fond 370 Bruk av disposisjonsfond 500 Totalt inndekking Administrasjonens vurdering Driftsbudsjettet for 2015 er budsjettert stramt, og det er ikke iverksatt ytterligere kutt eller innsparinger for å dekke opp svikt i skatteinntekter og økte utgifter innen barnevern. I henhold til det som er beskrevet ovenfor så forutsettes det at ekstra utgifter dekkes inn med ekstraordinære finansinntekter og bruk av egenkapital. Det foreslås at budsjettet blir vedtatt justert ihht prognose for Rådmannens innstilling 1

83 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Driftsbudsjettet for 2015 justeres på følgende poster: Reduserte skatteinntekter Økte utgifter til barnevernet Ekstra utgifter til gjennomføring av beredskapsøvelse Økt stilling som varaordfører (fra 01.10) fra 40% til 70% - 70 Totalt økning Økte renteinntekter Reduserte renteutgifter 800 Redusert avsetning til disposisjonsfond 370 Bruk av disposisjonsfond 500 Totalt inndekking Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 3. Tertialrapport tas til orientering. 4. Driftsbudsjettet for 2015 justeres på følgende poster: Reduserte skatteinntekter Økte utgifter til barnevernet Ekstra utgifter til gjennomføring av beredskapsøvelse Økt stilling som varaordfører (fra 01.10) fra 40% til 70% - 70 Totalt økning Økte renteinntekter Reduserte renteutgifter 800 Redusert avsetning til disposisjonsfond 370 Bruk av disposisjonsfond 500 Totalt inndekking

84 Ørland kommune TERTIALRAPPORT Til behandling : Formannskapet Kommunestyret Rapporteringsdato: pr

85 Innledning Tertialrapport er administrasjonens aktivitets- og økonomirapportering til kommunestyret pr Rapporten er gruppert på samme måte som vedtatt driftsbudsjettet for Økonomisk prognose for 2015 pr 2. tertial: 1. Frie inntekter Prognoser for totale frie inntekter (rammetilskudd og skatt) er i Rnb nedjustert i forhold til de prognoser som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for Skatteinngangen beregnes i forhold til innbyggertall pr , slik at endelig prognose i forhold til vedtatt statsbudsjett ble klart i februar. Det er videre lagt til grunn en svikt i skatteinntekter i revidert nasjonalbudsjett med kr mrd noe som gir ca 1,3 mill i svikt for Ørland kommune. Det er videre lagt inn en generell økning i overføringer til kommunene på kr 908 mill. Disse ulike prognosene kan vises slik: Pr statsbudsjettet - grønt hefte 245,1 mill Pr endelig med innbyggere pr ,4 mill Pr Rnb 244,0 mill I Ørland kommunes budsjettet for 2015 ble det lagt inn kr 245,1 mill i frie inntekter. Dette er nå redusert med kr 1,1 mill, til kr 244,0. 2. Renteinntekter I budsjettet for 2015 vedtok Kst et låneopptak på kr 131,9 mill. Flere av prosjektene er ikke igangsatt, og det forventes at renter av bankinnskudd på ubrukte lån vil bidra til at finansinntekter blir ca kr 2,0 mill større enn budsjettert. 3. Renteutgifter Rentenivået har vært synkende i 2015, og det prognoseres med at renteutgifter blir ca kr 0,8 mill mindre enn budsjettert. 4. Økt stilling varaordfører Stillingsandel til varaordfører er vedtatt økt fra 40 % til 70 % stilling fra Dette medfører en kostnad på kr Dette er finansiert med å redusere vedtatt avsetning til disposisjonsfondet. 5. Eiendom og teknisk Det er i 2015 gjennomført en større beredskapsøvelse der kommunen har brukt ressurser til planlegging og gjennomføring. Dette medfører en økt utgift på kr 0,5 mill. 6. Barnevern Enhetene rapporterer om drift i henhold til vedtatt budsjett, men barnevernet rapporterer om en prognose for 2015 med et negativt avvik på ca kr 2,0 mill. 7. Bruk av fond For å balansere budsjettet for 2015 foreslås det å bruke kr av avsatt disposisjonsfond i 2014, samt redusere årets budsjetterte avsetning på kr til disposisjonsfondet. Tertialrapport 2/ Ørland kommune Side 2

86 ØKONOMISKE RAMMER TIL FORDELING - Rapportering Pr Driftsregnskapet - skjema 1A (tall i hele tusen) Regulert Prognose budsjett Avvik Rammetilskudd og innt. utjevning Skatt på formue og inntekt Skjønnstilskudd Andre overføringer andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter og utgifter Bruk av tidligere års mindreforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Inndekking av tidligere års merforbruk Netto avsetninger overføring til investeringsregnskapet 0 0 Sum til fordeling drift Sum fordelt til drift i 1B Regnskapsmessig merforbruk Tertialrapport 2/ Ørland kommune Side 3

87 Driftsregnskapet - skjema 1B Regulert (tall i hele tusen) Prognose budsjett Avvik Politisk styring og administrasjon Politisk styring stortings /kommunevalg Administrasjon og tilskudd Rådmannskontor Planleggings- og prosjektressurser Personal og tillitsvalgte Info- og servicetorg IKT tjenesten Økonomitjenesten Tillskudd og næringsutvikling Kirkelig fellesråd Ørland kultursenter KF Eiendom og teknisk Eiendomsforvaltning Plan og oppmåling Landbrukskontor Brann og beredskap Ørland lufthavn Oppvekst Fellesutgifter Skoler Fellesutgifter barnehage Private barnehager Kommunale barnehager Barnevern Helse og velferd Fellesutgifter Familiesenteret Legetjenesten Institusjonstjeneste Hjemmetjenesten Oppfølgingstjenesten Nav og sosialtjenesten SUM netto alle ansvar Finansposter Oppdekking av neg. Var-fond Kalkulatoriske renter VAR Avskrivning VAR Premieavvik og avst pensjon og forsikring Sum til fordeling Tertialrapport 2/ Ørland kommune Side 4

88 Organisasjon og medarbeidere: Fra er personaltjenesten redusert fra 1,5 årsverk til 1. Samarbeidet om felles tjeneste med Bjugn opphørte 1. august Arbeidsgiverpolitikken er kommunens livsfasepolitikk og utgjør kommunens samlede personalpolitikk. Den skal drøftes årlig i ledergrupper, med tillitsvalgte og politisk ledelse (adm.utvalg). Hvilke tema og prosjekt det arbeides med i 2015 ble gjennomgått i administrasjonsutvalget i april og september. Det gamle administrasjonsutvalget har bedt om at nytt administrasjonsutvalg og kommunestyre reviderer arbeidsgiverpolitikken som ble vedtatt høsten Pr. i dag arbeides det med følgende tema: Overordnet kompetanseplan og rekrutteringsstrategi for Ørland kommune. Kompetanseplan ble vedtatt av kommunestyret 10. september Sykefraværsoppfølging temadag 19. januar og workshop 20. mars. Forslag til nye rutiner og metodikk for sykefraværsoppfølging utarbeidet og skal nå drøftes med ledere og tillitsvalgte. Andre personalpolitiske retningslinjer som er under revidering er permisjonsreglement, seniorpolitikk og lønnspolitikken. Kommunen har gjennom 3 år deltatt i det nasjonale utviklingsnettverket "Saman om ein bedre kommune" (SOBK). Gjennom deltakelsen får vi årlig tilsagn på kr fra departementet. Fra og med 2014 har valgt å bruke dette prosjektet til å iverksette tiltak vedtatt i arbeidsgiverpolitikken. Prosjektet avsluttes pr og sluttrapport er utarbeidet. Sykefravær og arbeidsmiljø Det viktige arbeidet med sykefravær/sykefraværsoppfølging skjer ute på enhetene. Personaltjenestens oppgave er på systemnivå og som rådgiver. Etter en nedgang i sykefraværet både i 2013 og spesielt 2014 har vi hatt oppgang i både 1. og 2. kvartal mens 3. kvartal er noe mindre enn tilsvarende periode i til og med 3. kvartal ÅR SAMLET AV DETTE KORTTID ,5 1, ,8 1, ,3 1, ,7 1, ,4 1,4 1. kvartal 2015 var 1,8 % høyere enn kvartal 0,4 % høyere og 3. kvartal 0,3 % lavere. Fortsetter denne positive trenden i 4. kvartal? Uansett utvikling vil nok totalfraværet 2015 bli noe høyere enn Lærlinger Pr hadde vi totalt 4 lærlinger fordelt på; 1 lærling kokk og 3 lærlinger helsefagarbeider. Fra er dette økt til 7 læringer fordelt på følgende fag; 1 lærling kokk, 3 lærlinger helsefagarbeider, 2 læringer barne- og ungdomsarbeiderfaget og 1 lærling i byggdrifterfaget. Det siste faget er et nytt fag for kommunen. Tertialrapport 2/ Ørland kommune Side 5

89 Ørland kommune Arkiv: /2366 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/70 Formannskapet - Ørland kommune /91 Kommunestyret - Ørland kommune Saldering av investeringsbudsjettet videreføring av ubrukte bevilgninger fra 2014 Vedlegg: 1 K-sak /56 Utbygging industriområdet Brekstad vestre Sakens bakgrunn og innhold Investeringsbudsjettet skal i likhet med driftsregnskapet bevilges "årlig". Det vil si at ubrukte bevilgninger fra ett tidligere budsjettår må formelt vedtas på nytt dersom de skal kunne brukes i påfølgende budsjettår. I praksis forutsettes det at prosjektene blir videreført i det påfølgende år. Men for prosjekter som av ulike årsaker ikke er igangsatt, så vil det være en mulighet for å vurdere disse på nytt og evt. omprioritere ubrukte bevilgninger til andre prosjekter. Investeringsregnskapet for 2014 ble avsluttet med flere ubrukte bevilgninger, og ifm gjennomføring og finansiering av disse prosjektene legges det nå frem en samlet sak for videreføring av bevilgningene til budsjett I forslag til vedtak fremgår det hvilke prosjekter som fortsatt ikke er igangsatt. Administrasjonens vurdering Investeringsregnskapet for 2014 er gjennomgått, og oppstillingen nedfor viser hvilke prosjekter som har ubrukte bevilgninger, og som kan videreføres til bruk i Regnsk Reg Avvik Avsluttet Viderebudsjett prosjekt føres Prosj Prosj (T) Vegsamband Kråkvåg-Storfo Kulturhus, prosjektmidler Boligutvikling Lørbern Rusaset (ørem. tilttak-ikke planarb) Gang og sykkelvei Uthaug - Hårberg Grunnkjøp Hovde Sør Planarbeid og tomtetekn. - Hovde Sør (1) Ballbinge Ottersbo Avlastningsbolig for barn Omlegging Vik-grøfta

90 5191 Utvidelse Ørland kirkegård Bygging ny dementavdeling (2) Ny plenklipper Reguleringsplan Uthaug havn Detaljplanl. Rådhuskv. med trafikkterm Ørlandshallen - rehab. Garderober (3) Rehabilitering svømmehall (3) Grunnerverv industriområde Reg.plan Svenskhaugan industripark (4) Reg.plan Brekstad vestre industripark (4) Riving realskoleanlegg Planarbeid Brekstad Sentrum Riving melkemottak Møterom og kafè ØMS Skolegata boligfelt Redskapshus Ørland Kirkegård Adresseprosjektet Reasfaltering kommunale veier Utskifting gatelysarmaturer Ny barnehage Varmepumper Rødbygget Tine-anlegget IKT prosjekter Ørland kultursenter KF Tilpasningsarb. hurtigbåtanlegget Rehabilitering fasade Librasenteret Heis ØMS Teknisk planlegging Ottersbo lll Bypark Salg av tomter/eiendommer Seniorboliger Tyrsv. - Rådhusgata Sum prosjekter VA-anlegg Prosjektering hovedplan VA Sanering private avløpsanlegg Spillvannsledning Hårberg Spillvannsledning Tunga VA-ledninger Vestråt boligfelt Oppgradering pumpestasjoner Vannledning Innstrand Rehabilitering VA-anlegg Brekstad Vannledning Garten VA-anlegg Opphaug sentrum VA-anlegg Batsnes Boligfelt Ny vannledning Austrått havn Ny vannledning Rønne Sum VA-anlegg Sum totalt

91 Kommentarer til ulike prosjekter: Planarbeid og tomtetekn. - Hovde Sør Planarbeid Hovde Sør ble igangsatt i 2014, og er budsjettert i 2015 med kr 5,0 mill. Utført arbeid i 2014 fremkommer derfor som et merforbruk, som dekkes inn ved å redusere bevilgning i budsjett 2015 tilsvarende Bygging ny dementavdeling Bygging ny dementavdeling ble avsluttet med en merforbruk i Det lages egen sak med sluttregnskap Rehabilitering svømmehall Rehabilitering svømmehall ble avsluttet i 2014, og må sees i sammenheng med prosjekt 5208 «Ørlandshallen rehabilitering garderober» Grunnerverv industriområde Budsjettert beløp i 2014 på kr 5,0 mill er i K-sak 15/56 omdisponert til bruk til utbygging på Brekstad Vestre. Disse midlene er gjennom dette disponert i Reguleringsplaner industriområder prosjekt 5213 og 5214 Reguleringsplaner for industriområder sees i sammenheng, slik at netto ubrukte bevilgninger overføres til prosjekt Skolegata boligfelt Av ubrukt budsjettert beløp i 2014 er kr omdisponert til bruk til utbygging på Brekstad Vestre i K-sak 15/ VA-anlegg Investeringer innen VA-anlegg er budsjettert i en ramme. I 2014 oversteg totale prosjekter vedtatt ramme, og det foreslås at ramme for 2015 reduseres tilsvarende. Finansiering: Prosjektene som overføres til 2015 finansieres med tidligere vedtatt finansiering: Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at følgende ubrukte bevilgninger fra 2014 videreføres til investeringsbudsjett 2015: Foreslås videref. Prosj Prosj (T) vegsamband Kråkvåg-Storfo Boligutvikling Lørbern 100 (Ikke startet) 5140 Rusaset (ørem. tilttak-ikke planarb) Planarbeid og tomtetekn. - Hovde Sør Omlegging Vik-grøfta Utvidelse Ørland kirkegård (Ikke startet) 5210 Grunnerverv industriområde Reguleringsplan Svenskhaugan industripark 200 3

92 5214 Reguleringsplan Brekstad vestre industripark 5217 Planarbeid Brekstad Sentrum Riving melkemottak Møterom og kafè ØMS Skolegata boligfelt (Ikke startet) 5224 Redskapshus Ørland Kirkegård (Ikke startet) 5225 Adresseprosjektet Ny barnehage Rehabilitering fasade Librasenteret Teknisk planlegging Ottersbo lll Seniorboliger Tyrsv. - Rådhusgata 180 (Ikke startet) Sum prosjekter VA-anlegg -685 Sum totalt Investeringene finansieres med: i ubrukte lån fra mva-kompensasjon Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 3. Kommunestyret vedtar at følgende ubrukte bevilgninger fra 2014 videreføres til investeringsbudsjett 2015: Foreslås videref. Prosj Prosj (T) vegsamband Kråkvåg-Storfo Boligutvikling Lørbern 100 (Ikke startet) 5140 Rusaset (ørem. tilttak-ikke planarb) Planarbeid og tomtetekn. - Hovde Sør Omlegging Vik-grøfta Utvidelse Ørland kirkegård (Ikke startet) 5210 Grunnerverv industriområde Reguleringsplan Svenskhaugan industripark Reguleringsplan Brekstad vestre industripark 5217 Planarbeid Brekstad Sentrum Riving melkemottak Møterom og kafè ØMS Skolegata boligfelt (Ikke startet) 4

93 5224 Redskapshus Ørland Kirkegård (Ikke startet) 5225 Adresseprosjektet Ny barnehage Rehabilitering fasade Librasenteret Teknisk planlegging Ottersbo lll Seniorboliger Tyrsv. - Rådhusgata 180 (Ikke startet) Sum prosjekter VA-anlegg -685 Sum totalt Investeringene finansieres med: i ubrukte lån fra mva-kompensasjon 5

94 Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstillig enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Utbygging av industriområdet Brekstad vestre gjennomføres innenfor en total kostnadsramme på kr Det delegeres til rådmannen å inngå avtale med Tore Løkke AS om gjennomføring av byggearbeidene knyttet til opparbeidelse av nødvendig infrastruktur for Brekstad vestre. 3. Prosjektet finansieres på følgende måte: Refusjon av mva kr Avsatte midler til opparbeidelse av ind. områder kr Omdisp. av midler fra pro 5210 grunnerverv ind.områder kr Omdisp av midler fra pro 5239 infrastruktur Brekstadområdet kr Omdisp av midler fra pro 5223 Skolegata boligfelt kr Totalt kr

95 Ørland kommune Arkiv: /1007 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/56 Formannskapet - Ørland kommune /61 Formannskapet - Ørland kommune /92 Kommunestyret - Ørland kommune Forvaltning av avsatte midler til samfunnsutviklingsprosjekter på Brekstad, Uthaug og Opphaug - oppnevning av arbeidsgrupper Vedlegg: 1 Svar på søknad om støtte til lekeplass - Uthaug Velforening Sakens bakgrunn og innhold Kommunestyret vedtok ifm behandlingen av «Budsjett 2015 og økonomiplan » (sak 14/85) følgende: Kommunestyret legger opp til at våre tre største tettsteder, Brekstad, Uthaug og Opphaug skal videreutvikles ved å legge til rette for større bo-attraktivitet. Dette skal realiseres gjennom samfunnsutviklingsprosjekter for hvert enkelt område. Investeringsmidlene skal gå til tiltak som understøtter sosiale møteplasser og andre tiltak som er relatert til prosjekter som skal gagne det enkelte lokalsamfunn. Kommunestyret vil ha på plass en finansieringsordning sammen med andre offentlige og private aktører. Det er en målsetning at det skal bli tilført eksterne midler fra næringslivet gjennom utbyggingsavtaler som skal bidra til et ekstra løft for tettstedsutviklingen. Det settes av kr til samfunnsutviklingsprosjekter til hvert av tettstedene Brekstad, Opphaug og Uthaug i investeringsbudsjettet for Til sammen kr Disse midlene er, med unntak av bevilgningen til Uthaug, ennå ikke disponert. For Uthaugs vedkommende er det med grunnlag i et gjennomført «Framtidsverksted» med Uthaug velforening og Ørland kommune som arrangør, kommet søknad fra velforeningen om støtte til tiltak på den kommunale lekeplassen, på oppjustering av området som velforeningen har ansvaret for ved gamle Uthaug skole samt tiltak ved Likskjæret. Administrasjonen har behandlet søknaden og gitt tilsagn på det omsøkte beløpet på kr Behandlingen av denne ene søknaden har imidlertid avstedkommet refleksjoner om at det bør etableres arbeidsgrupper for hver av de 3 områdene som får ansvar for å legge fram forslag til bruken av de bevilgede midlene. Formannskapet må i denne saken ta stilling til om det skal etableres slike arbeidsgrupper, sammensetningen av dem og det mandatet de får å jobbe etter. 1

96 Administrasjonens vurdering Administrasjonen ser det som hensiktsmessig at det etableres en arbeidsgruppe for hver av de 3 bo-områdene. En slik arbeidsgruppe bør ha medlemmer fra velforening eller representanter for beboerne samt politiske representant(er). Det synes naturlig at administrasjonen har sekretærfunksjonen for arbeidsgruppene. Rådmannens innstilling 1. Det etableres arbeidsgrupper med oppdrag å fremme forslag til bruken av midlene stilt til disposisjon for samfunnsutviklingsarbeidet for Brekstad, Uthaug og Opphaug, - kr 3 millioner til hver av stedene. 2. Som medlemmer i arbeidsgruppen for Brekstad velges: 3. Som medlemmer i arbeidsgruppen for Uthaug velges: 4. Som medlemmer i arbeidsgruppen for Opphaug velges: 5. Arbeidsgruppenes forslag til bruk av midlene forelegges formannskapet som skal godkjenne planene før iverksetting. Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Saken utsettes og behandles i formannskapets møte 10. september De som allerede er fordelt, er godkjent. Kriterier lages for nye søknader. Enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken utsettes og behandles i formannskapets møte 10. september Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Saken trekkes fra sakskartet. Enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken ble trukket fra sakskartet. 2

97 3

98 Uthaug Velforening Att. Lillian Drilen og Elin Kjørsvik Deres ref. Vår ref. Dato 7688/2015/223/ARNBRA SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL LEKEPLASS - UTHAUG VELFORENINGTILTAK FOR ØKT TRIVSEL I UTHAUGSAMFUNNET I kommunens investeringsbudsjett for 2015 ble det for hver av de 3 tettstedene Uthaug, Opphaug og Brekstad bevilget 3 millioner kroner til det som er benevnt som lokalsamfunnsutvikling. Med bakgrunn i dette vedtaket, og for å få innspill fra de som bor på Uthaug, ble det 6.mai gjennomført et såkalt «framtidsverksted». Den mottatte søknaden fra dere i Uthaug velforening er et resultat av det arbeidet som én av de 5 arbeidsgruppene som ble etablert ifm framtidsverkstedet har gjennomført. Det oppdraget velforeningen fikk er benevnt som oppgradering og fornyelse av «lekeplasser og turstier». Den mottatte søknaden gjelder midler til: 1. Oppfrisking og fornyelse av kommunal lekeplass kr Oppjustering av området som velforeningen har ansvaret for ved gamle Uthaug skole kr Tiltak ifm stranden ved Likskjæret Ørland kommune vil berømme velforeningen for godt og raskt arbeid og for god dokumentasjon for de tiltak som planlegges gjennomført. Søknaden er levert innenfor den tidsfrist som var satt. Det er kommunens oppfatning at de foreslåtte tiltakene er i tråd med de intensjonene som bevilgningen bygger på, nemlig tiltak som vil bidra til økt trivsel på Uthaug. Velforeningens søknad om kr imøtekommes. For tilsagnet legges til grunn at de nødvendige arbeidene i all hovedsak skal gjennomføres som dugnad slik det framgår av søknaden. Formelt er det slik at denne typen kommunale midler kun kan brukes til tiltak på kommunens egne eiendommer, inkludert infrastruktur. «Lekeplasstiltakene» er derfor klart innenfor disse Postadresse: Postboks 401 Telefon: Brekstad Besøksadresse: Rådhusgata 2 E-post: postmottak@orland.kommune.no Besøk oss på: og

99 rammene, mens det for tiltaket på velforeningens eiendom ved ballbingen, må på plass en avtale som sikrer allmennheten tilgang. Det samme vil gjelde for de foreslåtte tiltakene ved Likskjæret. Dette vil vi komme tilbake til i et samråd med velforeningen. Tilskuddet, kr , vil bli utbetalt til velforeningen som ved utgangen av 2016 og 2017 må legge fram dokumentasjon/regnskap som viser bruken av de tildelte midlene slik søknaden beskriver. Kommunen legger til grunn at tiltakene skal være avsluttet og ferdigstilt i løpet av Ørland kommune ønsker velforeningen lykke til med arbeidet og håper dette kan være et eksempel også for andre velforeninger til å gjøre en innsats i eget bo-område for økt trivsel og bolyst. Med hilsen Arnfinn Brasø kommunalsjef plan,drift og landbruk Dette er et elektronisk godkjent dokument og har derfor ingen underskrift.

100 Ørland kommune Arkiv: K /1906 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/93 Kommunestyret - Ørland kommune Kontrollutvalgets sak 12/15 Prosjekt Rusasetvatnet - merknader Vedlegg: 1 Framsending av sak 12/15 - prosjekt Rusasetvatnet Sakens bakgrunn og innhold Kontrollutvalget har i brev av oversendt kontrollutvalgets sak 12/15 Prosjekt Rusasetvatnet merknader til behandling i kommunestyret. Kontrollutvalget behandlet saken i sitt møte 28. august 2015 og fattet følgende vedtak; «Kommunestyret ber styret i Ørland Kultursenter KF om å få en sak om prosjektet som skal omhandle; Organisering, status for gjennomføring, rolle avklaringer og rapportering. Kommunestyret pålegger rådmannen og styret i KF-et om å få justert budsjettene slik at budsjetterte midler til prosjektet legges inn i Ørland Kultursenter KF sitt budsjett. Brudd på lov om offentlig anskaffelser er registrert. Kommunestyret pålegger Ørland Kultursenter KF om å følge lov om offentlige anskaffelser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet.» Saken sendes fram til kommunestyret med innstilling lik vedtak. Administrasjonens vurdering Administrasjonen har ingen kommentar til kontrollutvalgets forslag til innstilling. Rådmannens innstilling Kommunestyret ber styret i Ørland Kultursenter KF om å få en sak om prosjektet som skal omhandle; Organisering, status for gjennomføring, rolle avklaringer og rapportering. Kommunestyret pålegger rådmannen og styret i KF-et om å få justert budsjettene slik at budsjetterte midler til prosjektet legges inn i Ørland Kultursenter KF sitt budsjett. Brudd på lov om offentlig anskaffelser er registrert. Kommunestyret pålegger Ørland Kultursenter KF om å følge lov om offentlige anskaffelser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. 1

101 2

102 ØRLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/19/15 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Ørland kommune KONTROLLUTVALGET I ØRLAND KOMMUNE, MØTE 28. AUGUST 2015 FREMSENDING AV KONTROLLUTVALGET SIN SAK 12/15 - PROSJEKT RUSASETVATNET MERKNADER Kontrollutvalget i Ørland kommune behandlet sak 12/15 på møte 28. august 2015 PROSJEKT RUSASETVATNET MERKNADER Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven 77 og forskrift for kontrollutvalg. Kontrollutvalget sin behandling og vedtak med innstilling til kommunestyret i sak 12/15; PROSJEKT RUSASETVATNET MERKNADER Saksopplysninger: Innledning: I forbindelse med kontrollutvalget sin behandling av årsmelding og regnskap 2014 for Ørland kommune og Ørland kultursenter KF ville utvalget ha mer informasjon om prosjekt Rusasetvatnet. Sekretær ble gitt i oppdrag å innhente informasjon. Informasjonsinnhenting: Innhenting av dokumentasjon, budsjett, regnskap, årsmeldinger, møteinnkallinger og protokoller. Møte med styreleder og daglig leder i Ørland kultursenter KF. Møte med kommunalsjef for plan, drift og landbruk. Forhold som behandles: o Grunnlag for prosjektet. o Økonomi, budsjett. o Organisering av prosjektet o Kjøp av tjenester offentlig anskaffelser o Styring av prosjektet rapportering. Grunnlag for prosjektet:

103 2 Grunnlaget for prosjektet er en rapport utarbeidet av Bioforsk i Rapporten utarbeidet etter oppdrag fra Ørland kommune. Rapporten Plan for restaurering av vatnet Ørland kommune. Økonomi, budsjett: Prosjektet er gitt en ramme på ,- kr Kommunestyret i Ørland kommune har budsjettert med ,-kr i perioden Eksterne midler til prosjektet; ,- kr fra Miljøverndepartementet og ,- kr fra NVE. Budsjettet som er vedtatt av kommunestyret er lagt til rådmannen. Da kommunestyret har vedtatt bevilgninger til prosjektet ligger det implisitt at de vil at prosjektet skal gjennomføres. Organisering av prosjektet: Styret i Ørland kultursenter KF har organisert og gjennomført prosjektet. Det er ikke funnet noe vedtak eller andre signaler fra kommunestyret hvor KF-et har fått oppgaven med å gjennomføre prosjektet. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet som rapporterer til styret i KF-et. Under styringsgruppen er det etablert en prosjektleder som igjen har en byggeleder underlagt. Denne organiseringen av prosjektet er ikke behandlet i kommunestyret. Da bevilgningene som er gitt/vedtatt i forbindelse med prosjektet er lagt inn i rådmannen sitt budsjett er det ikke naturlig at KF-et har fått oppdraget med å gjennomføre prosjektet. Kjøp av tjenester offentlig anskaffelser: Ørland kultursenter KF er en del av den juridiske enheten Ørland kommune. Prosjektet inneholder ingen elementer som hjemler unntak fra lov om offentlig anskaffelser. Pr 1. juli 2015 er de påløpte kostnadene for prosjektet ,- kr. Kostnad på ,- kr er utbetalt i forbindelse med anbudsrunde. Dette innebærer at det der gjennomført direkte anskaffelser for ,- kr. Prosjektet er i seg selv spesielt, men sannsynligheten for at det er foretatt direkte anskaffelser hvor lov om offentlig anskaffelser er brutt er stor. Har ikke fått avklart om Ørland kommune har rammeavtale med konsulentfirma som er engasjert i prosjektet. Er bekreftet etter møte at kommunen ikke har rammeavtale med konsulentfirma som er benyttet. Styring av prosjektet rapportering: Prosjektet styres i henhold til plan og i den organisasjon som er etablert for prosjektet. Prosjektorganisasjon med mandat er ikke vedtatt av kommunestyret men av styret i Ørland kultursenter KF. Rapporteringen gjennomføres i linjen til prosjektorganisasjon, rapporteringen stopper i styret for KF-et. Protokoller fra møter i styringsgruppen er framlagt. Prosjektet er omtalt i KF-et sin årsmelding for Prosjektregnskap føres og rapporteres til styringsgruppen. Behandling i kontrollutvalget:

104 3 Saksframlegg er grunnlag for behandlingen samt at styreleder og daglig leder for Ørland kultursenter orienterte om prosjektet. Kontrollutvalget fikk en grundig orientering om prosjektet som omhandlet: - Organiseringen av prosjektet. - Roller og myndighet i prosjektet. - Status for prosjektet. Hva er gjennomført og hva som gjenstår. - Økonomi. Total ramme samt status. I forbindelse med orienteringen fikk kontrollutvalget utlevert et skriv av 5. juli 2011, hvor Rådmannen i Ørland kommune har delegert prosjekt Rusasetvatnet til Ørland Kultursenter KF. Denne delegeringen er ikke bekreftet av kommunestyret. Midlene som er bevilget til prosjektet av kommunestyret er gitt til Rådmann i Ørland kommune. Vedtak: o Kommunestyret ber styret i Ørland kultursenter KF om å få en sak om prosjektet som skal omhandle; Organisering, status for gjennomføring, rolle avklaringer og rapportering. o Kommunestyret pålegger Rådmann og styret i KF-et om å få justert budsjettene slik at budsjetterte midler til prosjektet legges inn i Ørland kultursenter KF sitt budsjett. o Brudd på lov om offentlig anskaffelser er registrert. Kommunestyret pålegger Ørland Kultursenter KF om å følge lov om offentlig anskaffelser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. o Saken sendes fram til kommunestyret innstilling lik vedtak Innstilling til kommunestyret: o Kommunestyret ber styret i Ørland kultursenter KF om å få en sak om prosjektet som skal omhandle; Organisering, status for gjennomføring, rolle avklaringer og rapportering. o Kommunestyret pålegger Rådmann og styret i KF-et om å få justert budsjettene slik at budsjetterte midler til prosjektet legges inn i Ørland kultursenter KF sitt budsjett. o Brudd på lov om offentlig anskaffelser er registrert. Kommunestyret pålegger Ørland Kultursenter KF om å følge lov om offentlig anskaffelser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Vedlegg: Referat fra møte i kontrollutvalget 28. august Tor Skogstad (sign) Leder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær

105 Ørland kommune Arkiv: /2451 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/94 Kommunestyret - Ørland kommune Revisjon av kommunens Innkjøps- og avhendingsreglement - krav om lærlinger hos leverandører av tjenester til Ørland kommune Vedlegg: 1 Lærebedrift - rekruttering til bygg og anleggsbransjen 2 Innkjøpsreglement Sakens bakgrunn og innhold På bakgrunn av bl.a innspill fra EBA Trøndelag (Entreprenørforeningen Bygg og anlegg) ønskes det gjort endringer i kommunens innkjøpsreglement der det skal stilles krav til leverandører om at de, for å kunne levere varer og tjenester til Ørland kommune, skal ha etablert lærlingeordninger. I brevet fra EBA heter det mellom annet: Vi håper Ørland kommune vil bidra til å styrke lærlingeordningen og innføre tilsvarende tiltak,. «Tilsvarende tiltak» her henviser til bl.a Statsbygg som nå krever at minimum 40% av arbeid hos dem skal utføres av faglærte håndverkere, og at dette skal kunne dokumenteres. I Statsbygg er det også et krav at det skal være minimum 5% lærlinger fysisk tilstede på byggeplassen. Administrasjonens vurdering Administrasjonen ser positivt på at det innføres krav til bedrifter som skal levere varer og tjenester til kommunen om at de skal ha godkjent lærlingeordning og lærlinger ansatt i sin virksomhet uten at det er satt krav til antall lærlinger. Administrasjonen vurderer at kravet om lærlingeordning må gjelde der det er «naturlig». Med det er ment at kommunen ikke skal kunne ekskludere kjøp av varer fra f.eks enmannsfirma uten lærling eller fra f.eks arkitektkontor eller konsulenter hvor lærlingeordning ikke er vanlig. Administrasjonen vil foreslå at det i «Innkjøps- og avhendingsreglementet for Ørland kommune», vedtatt , tilføyes et nytt pkt 1.7 benevnt Lærlinger, med følgende ordlyd: Ørland kommune som offentlig innkjøper ønsker å motvirke arbeidslivskriminalitet og gi seriøse leverandører et fortrinn. Det skal derfor i alle leveranser, der det er naturlig, stilles krav om at leverandøren har en godkjent lærlingeordning og har lærlinger ansatt hos seg. 1

106 Krav om lærlingeordning skal også stilles som kvalifikasjonskrav for å være med å gi pristilbud på leveranser til Ørland kommune. Rådmannens innstilling Kommunens innkjøps- og avhendingsreglement tilføyes et nytt punkt 1.7 om lærlinger med ordlyd som framgår av saksframlegget. 2

107 EBA V5A%2L Til ordføreren i Ørland Kommune EBA og deres medlemsbedrifter er naturligvis opptatt av rekruttering til Bygg og Anleggsbransjen og anser lærlingeordningen som den viktigste arenaen for å sikre rekruttering og ett høyt fagnivå. For å sikre god fagopplæring er det viktig at en legger til rette for og prioriterer denne ordningen. BådeStatsbyggog Statens Vegvesenhar innført ordninger for å øke andelen av lærlinger på deres byggeplasser. Statsbygg krever nå at minimum 40 % av arbeid utføres av faglærte håndtverkere og det skal dokumenteres at kravet skal oppfylles. Det skal også være minimum 5 % lærlinger fysisk tilstede på byggeplassen. Statens Vegvesen premierer tilstedeværelse av lærlinger på byggeplass med kontantoppgjør. Ordføreren i Ørland v/høyre og andre partier og deres politikere har i valgkampen signalisert sterkt at de mener lærlingeordningen er viktig og vi håper derfor at det nye kommunestyret sammen med administrasjonen i Ørland viser dette med handlinger og følger etter de store statlige foretakene ift å prioritere lærlinger/lærlingeplasser på sine byggeplasserfremover. Vi håper derfor at Ørland Kommune vil bidra til å styrke lærlingeordningen og innføre tilsvarende tiltak, EBAhar kompetanse på dette og står gjerne til disposisjon vedrørende utarbeidelse av slike retningslinjer EBATrøndelag /Byggopp Rædergård Entreprenør AS(medlem EBA/Byggopp) Ww \\ k(,lma«(/r\ l *1'~1kl ;\ d*' ' i W ` 1 k g, j Ingvill Kvernmo Trond Rædergård

108 INNKJØPS- OG AVHENDINGSREGLEMENT FOR ØRLAND KOMMUNE Reglementet er vedtatt av kommunestyret

109 Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 2

110 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formål Målsetting Innkjøpsleder, anbudsnemnd og enhetsleder Innkjøpsmetoder Fylkesavtale Definisjoner Lærlinger Skjematisk oversikt over anskaffelsesprosessen Innkjøpsprosessen på generell basis Fase 1 - Behov oppstår Fase 2 - Har kommunen avtale for denne varen/tjeneste? Fase 3 - Anskaffelsesverdi under kr Fase 4 - Anskaffelsesverdi mellom kr Fase 5 - Anskaffelsesverdi over kr a Kr «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» - Nasjonal utlysning b Over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» over EØS-anbud Fase 6 - Anskaffelsen gjennomføres Anskaffelsesprotokoll Valg av administrativ prosedyre Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Utlysning Evaluering av tilbud og valg av leverandør Sak til anbudsnemnda Informasjon til tilbyderne Klagebehandling Kontraktsinngåelse Fase 7 - Kjøp Fase 8 - Kontroll Kontroll av vare/tjeneste Kontroll av avtalebetingelser Kontroll av faktura Kontroll av betaling Anskaffelser av datautstyr og dataprogrammer Journalføring av innkjøpsprosessen Reglement for kommunens anbudsnemnd: Formål Sammensetning og oppnevning Arbeidsområde Sekretariatsfunksjon Underskrift av protokoll og kontrakt Offentlighet Regelverk for avhending og kassasjon Vedlegg se eget hefte...16 Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 3

111 1. Innledning Reglementet gjelder for alle typer innkjøp til kommunene; anskaffelse av varer og tjenester, herunder konsulenttjenester, samt kontrahering av bygg og anlegg. Ansatte som er involvert i kommunenes innkjøpsvirksomhet, plikter å sette seg grundig inn i anskaffelsesreglementet og utføre innkjøpsarbeidet i henhold til dette. Reglementet er basert på Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). Oppdatert versjon av de til en hver tid gjeldende regelverk, LOA og FOA, finnes enklest på hjemmesidene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Dette reglementet gjelder også avgang av eiendom, utstyr, utrangering, kassasjon og avhending av materiell som tilhører Ørland kommune. 1.1 Formål Formålet med å fastlegge rutiner for kommunens innkjøpsvirksomhet er å sikre at Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og vedtatt innkjøpspolitikk blir fulgt. Rutinene skal sikre at kommunen har en felles opptreden overfor leverandører og at disse behandles på samme måte uavhengig av hvilken enhet som foretar anskaffelsen. Rutinene skal også sikre at kommunen gjennom rammeavtaler utnytter de gunstige betingelsene store kjøp og avtaler gir. Videre skal rutinene sikre at det er reell konkurranse om å oppnå leveranser til kommunen og at prinsippet om konkurranse på like vilkår følges overfor alle interesserte leverandører. 1.2 Målsetting Innkjøpsrutinene skal gi en effektiv utnyttelse av kommunenes ressurser og sikre at: - intern kontroll kan oppdage feil slik at disse kan rettes i tide - det er klare myndighets- og ansvarsforhold - enhver anskaffelse kan dokumenteres - ordningen skaper tillit hos ansatte, leverandører og innbyggere - det tas hensyn til miljøaspekter ved anskaffelser 1.3 Innkjøpsleder, anbudsnemnd og enhetsleder Kommunens innkjøpsleder skal til enhver tid være oppdatert på Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA). Innkjøpsleder skal bistå de enkelte enheter ifm innkjøp og anskaffelser. Ved innkjøp/anskaffelser over LOAs til enhver tids gjeldende terskelverdier skal innkjøpsleder delta aktivt i prosessen. Ved innkjøp/anskaffelser som i verdi overstiger kr , skal valg av leverandør gjøres av en anbudsnemnd, bestående av 3 representanter fra administrasjonen, hvorav den ene er innkjøpslederen. Anbudsnemnda oppnevnes av rådmannen. Det er den enkelte enhetsleder som har ansvar for innkjøp til sin enhet og for at kommunens innkjøpsreglement følges. Enhetsleder kan delegere, der det er hensiktsmessig, ansvaret for innkjøp/anskaffelser til andre i sin enhet. 1.4 Innkjøpsmetoder Ethvert innkjøp skal, så langt det er mulig, baseres på konkurranse. Innkjøp fra omreisende selgere, dørselgere, telefonselgere e.l. som kommunen ikke har avtale med, er ikke tillatt. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 4

112 1.5 Fylkesavtale Ørland kommune kan være med på fylkesavtaler. Ved deltagelse i denne type avtale er det krav om at kommunen er nevnt som avtalebruker i den spesifikke avtalen. Det er ikke tillatt å benytte seg av en fylkesavtale uten at kommunens navn er nevnt som avtalebruker i kontraktsinngåelsen mellom leverandør og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Anbudsnemnda i Ørland kommune avgjør om kommunen skal melde seg på leveranser gjennom fylkesavtaler. 1.6 Definisjoner Innkjøpsleder Innkjøpslederen som oppnevnes av rådmannen: - har overordnet ansvar for alle innkjøp i Ørland kommune. - skal til en hver tid være oppdatert på gjeldende regelverk som har med Lov og forskrift om offentlige anskaffelser å gjøre. - skal bistå de enkelte enheter ifm. innkjøp og anskaffelser. Anbudsnemnd Terskelverdi Doffin database TED database Karenstid Avgang (av eiendom) Prosedyrer Anbudsnemnd er en gruppe på 3 personer, hvorav den ene er innkjøpslederen. Anbudsnemnda skal vurdere alle anbud som har en innkjøpsverdi over kroner ,-. Terskelverdi er begrep som forteller når anbud skal legges ut på den internasjonale databasen TED. Pr. august 2013 er terskelverdien på kroner ,- eks. mva. for vare- og tjenesteanskaffelser mens den er på kroner ,- for bygg- og anleggskontraheringer. er en database der alle innkjøp (anbud) over kroner ,- eks. mva. skal registreres inn. Det er frivillig om en legger inn innkjøp (anbud) under kroner ,- i denne databasen. TED-databasen er en internasjonal database der alle innkjøp (anbud) over terskelverdi skal legges inn. Karenstid er perioden mellom informasjon om tildeling av anbud til oppdragsgiver kan skrive kontrakt. Karenstid for anskaffelser under terskelverdi skal være «rimelig tid», i de fleste tilfeller er dette 7-10 dager. Karenstid for anskaffelser over terskelverdi er minimum 10 dager hvis informasjon om tildeling sendes elektronisk eller med fax. 15 dager hvis informasjon sendes på annen måte. Avgang av eiendom er uttrykk som brukes i forbindelse med salg/avhending av eiendom. 1) direkte kjøp: Anskaffelser kan gjøres ved allerede inngåtte rammeavtaler. Ved anskaffelse under kr må flere leverandører forespørres om pris. 2) åpen anbudskonkurranse: anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserte leverandører å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling, 3) begrenset anbudskonkurranse: anskaffelsesprosedyre som bare tillater de leverandører som er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling, 4) konkurransepreget dialog: anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud, 5) konkurranse med forhandling: anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flere leverandører, 6) elektronisk auksjon: en elektronisk prosess hvor det etter en første fullstendig vurdering av tilbudene, slik at de kan rangeres med metoder for automatisk vurdering, gjennomføres en gjentagende Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 5

113 prosess hvor priser eller nye verdier for visse elementer i tilbudene kan justeres. Visse bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter som omfatter intellektuelle tjenester, som for eksempel prosjektering av arbeid, kan ikke rangeres med metoder for automatisk vurdering, og kan derfor ikke gjøres til gjenstand for elektroniske auksjoner. Rammeavtale Avtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører som har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. FORSLAG TIL NYTT PUNKT 1.7 Lærlinger Bruk av lærlinger hos Ørland kommunes leverandører. Ørland kommune som offentlig innkjøper ønsker å motvirke arbeidslivskriminalitet og gi seriøse leverandører et fortrinn. Det skal derfor i alle leveranser, der det er naturlig, stilles krav til at leverandøren har en godkjent lærlingeordning og har lærlinger ansatt hos seg. Krav om lærlingeordning skal stilles som kvalifikasjonskrav for å få være med å gi pristilbud på leveranser til Ørland kommune. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 6

114 2. Skjematisk oversikt over anskaffelsesprosessen Faser: 1. BEHOV OPPSTÅR 2. Ja Har kommunen avtale for denne varen/tjenesten? Nei 3. Har anskaffelsen en verdi som er lavere enn kr ? Ja Enheten kan selv gjennomføre anskaffelsen. Nei 4. Anskaffelsen koster mellom kr ,- Ja Protokollplikt Enheten kan selv gjennomføre anskaffelsen iht. reglement for anskaffelser mellom kr ,- til kr ,- Nei 5. Har anskaffelsen en verdi som er høyere en kr ,-? Ja Anbudsnemd. Kunngjøringsplikt. Nasjonale og EØS regler gjelder. Innkjøpsleder kontaktes. Karenstid før kontrakt skrives. 6. ANSKAFFELSEN GJENNOMFØRES - Anskaffelsesprotokoll - Valg av administrativ prosedyre - Lage forespørselsgrunnlag - Utlysning - Evaluering av tilbud - Sak til anbudsnemnd som foretar vedtak - Brev til leverandørene - Behandling av eventuelt klager - Kontrakt inngåelse 7. KJØP 8. KONTROLL På de neste sidene er hver av de 8 fasene i anskaffelsesprosessen presentert. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 7

115 3. Innkjøpsprosessen på generell basis 3.1 Fase 1 - Behov oppstår Under fase 1 utarbeides det en kravspesifikasjon. Spesifikasjonen skal være funksjons- eller ytelsesspesifisert. - En anskaffelse kan ikke deles opp i den hensikt å unngå bestemmelsene. - En planlagt anskaffelse av en bestemt ytelse kan ikke deles opp. - Ved ensartede varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeid som kan føre til flere enkeltkontrakter samtidig, skal den samlede anslåtte verdi av disse enkeltkontraktene legges til grunn. - Ved tidsbegrensede kontrakter med en løpetid på 48 mnd eller mindre skal beregningsgrunnlaget være den totale anslåtte verdien i en 4-årsperioden (dvs. for 48 måneder). 3.2 Fase 2 - Har kommunen avtale for denne varen/tjeneste? Har Ørland kommune avtale for denne type vare/tjeneste? - Ved JA Kjøp varen/tjenesten hos avtaleleverandøren! (jfr. punkt 7 i anskaffelsesprosessen). Sjekk kommunens intranettside. Her finner man avtaleoversikt, lover, forskrifter etc. - Ved NEI Gå til punkt 3 i anskaffelsesprosessen. 3.3 Fase 3 - Anskaffelsesverdi under kr Hvis kommunen ikke har avtale med et firma om leveranse av denne aktuelle varen/tjenesten. Anskaffelsen omfatter del I i Forskrift om offentlige anskaffelser dvs. de generelle reglene om lik konkurranse, likebehandling, følge god forretningsskikk. Forespør 2-3 firmaer. Ansvarlig: Enhetsleder eller den som har fullmakt i henhold til delegasjonsreglementet. 3.4 Fase 4 - Anskaffelsesverdi mellom kr Hvis kommunen ikke har avtale med et firma om leveranse av denne aktuelle varen/tjenesten. Anskaffelsen omfatter del I i Forskrift om offentlige anskaffelser dvs. de generelle reglene om lik konkurranse, likebehandling, følge god forretningsskikk. - Lag skriftlig forespørsel. - Det føres en anbudsprotokoll for alle anskaffelser over Se vedlagt eksempel på protokoll (kap. 7.3). - Det skal foreligge attester på at leverandør ikke er skyldig i skatter og avgifter. - Valgt leverandør må forevise HMS-erklæring. - Formell tilbudsåpning. Videre skal følgende gjennomføres: - Kontrakt underskrives av enhetsleder. Karenstid skal være 10 dager etter at varsel om tildeling er sendt ut elektronisk til anbyderne. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 8

116 3.5 Fase 5 - Anskaffelsesverdi over kr a Kr «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» - Nasjonal utlysning Anskaffelsen omfatter del II i Forskrift om offentlige anskaffelser. Anskaffelsene skal foretas ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med forhandling. All utlysning skal skje gjennom Kontakt innkjøpsleder: Innkjøpslederen avtaler med avdelingen om hvordan anskaffelsesprosessen skal organiseres. Det er viktig at innkjøpslederen kontaktes så tidlig som mulig etter at behovet har oppstått, fordi en anskaffelsesprosess er tidkrevende. 3.5.b Over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» over EØS-anbud Anskaffelsen omfatter del III i Forskrift om offentlige anskaffelser.; åpen eller begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling, konkurransepreget dialog All utlysning skal skje gjennom inkl. TED (anbud over hele EU-området) 3.6 Fase 6 - Anskaffelsen gjennomføres Gjennomføringsmatrise v/innkjøp: Nr. Oppgave Kommentar Ansvar Anskaffelsesprotokoll Verdi fra kr til terskelverdi Enhetsleder Over terskelverdi Innkjøpslederen Bestemme administrativ Under terskelverdi Enhetsleder prosedyre Over terskelverdi Innkjøpslederen Utarbeidelse av Under terskelverdi Enhetsleder forespørselsgrunnlag Over terskelverdi Innkjøpslederen Utlysning (Doffin) Frivillig utlysning under kr kan gjøres av enhetsleder. Innkjøpslederen Evaluering av tilbud, valg av leverandør Under kr Enhetsleder/Innkjøpslederen Evaluering av tilbud Over kr Enhetsleder/Innkjøpslederen Sak til anbudsnemnda (under terskelverdi) Sak til anbudsnemnda (over terskelverdi) Enhetsleder forbereder og lager et vektet forslag som legges fram for anbudsnemnda. Innkjøpsleder forbereder og lager et vektet forslag som legges fram for anbudsnemnda. Enhetsleder Innkjøpsleder Valg av leverandør Over kr Anbudsnemnd Informasjon til tilbyderne Klagebehandling Kontraktsinngåelse (Kontrakt signeres etter at karenstid er utløpt) Under terskelverdi Over terskelverdi Innkjøpsleder behandler evt. innkomne klager og legger fram en vurdering av klagen til anbudsnemnda. Under kr Mellom kr og terskelverdi Over terskelverdi Enhetsleder Innkjøpsleder Innkjøpsleder vurderer Anbudsnemnda behandler Enhetsleder Enhetsleder (etter anbudsnemnd) Rådmann Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 9

117 3.6.1 Anskaffelsesprotokoll Det skal føres protokoll for alle kjøp over kr (eks. mva) Valg av administrativ prosedyre Innkjøp skal foregå ved bruk av en av følgende metoder: Åpen anbudskonkurranse Begrenset anbudskonkurranse Konkurranse med forhandling Direkte kjøp Konkurransepreget dialog og elektronisk auksjon Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Etter at administrativ prosedyre er valgt, er neste trinn å lage et konkurransegrunnlag. Denne vil variere avhengig av hvilke anskaffelser og størrelsen på anskaffelsen en skal foreta. Lovverket setter klare premisser til hva forespørselsgrunnlaget skal inneholde (gjelder anskaffelser større enn kr ). Et konkurransegrunnlag kan for eksempel ha følgende oppbygning: 1 Innledning 4 Kvalifikasjonskrav til leverandør 2 Generelt om anbudet 2.1 Avtalens varighet 5 Tildelingskriterier 2.2 Antall leverandører 5.1 Opplisting av valgte kriterier 2.3 Anbudsinnhold 5.2 Vekting av kriterier 2.4 Avklaringsmøter 2.5 Anbudsåpning 6 Leverandøropplysninger 2.6 Konfidensielt 6.1 Firmaregistrering 2.7 Supplerende opplysninger 6.2 Skatteattest/kemnerattest 2.8 Anbudet 6.3 Beskrivelse av bedriften 2.9 Språk 6.4 HMS-erklæring 2.10 Tidsfrister 6.5 Produktblader 2.11 Avvisningsgrunner og forkastning 2.12 Statistikk 7 Svar på anbud og anbudsfrist o.a. 3 Kravspesifikasjon 8 Vedlegg 3.1 Omfang - Innkjøpsvilkår 3.2 Kravspesifikasjon på produkter - Prisskjemaer - HMS-skjema For anskaffelser over kr (eks. mva.) skal man alltid be om skatteattest og HMSerklæring Utlysning Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gir regler for hvordan man skal kunngjøre anskaffelser. Følgende regler gjelder: EØS-kunngjøring Ved kjøp av varer og tjenester over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» for aktuell type anskaffelse skal anbudet kunngjøres i hele EØS-området. Det er utarbeidet standardiserte kunngjøringsskjemaer, som skal sendes til Doffin. Se Anskaffelsen skal også kunngjøres på kommunens nettsider og kan også kunngjøres i lokale medier, dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Ved bygg- og anleggskontraheringer skal anskaffelser over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» kunngjøres i hele EØS-området. (TED-databasen) Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 10

118 Nasjonal kunngjøring Ved kjøp av varer og tjenester over kr , men lavere enn «den til enhver tid gjeldende terskelverdi», skal anskaffelsen kunngjøres i Doffin-databasen. Det er utarbeidet standardiserte kunngjøringsskjemaer, som skal sendes til Doffin. Anskaffelsen skal også kunngjøres på kommunens nettsider og kan også kunngjøres i lokale medier, dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Ved anskaffelser under kr gjelder Ørland kommunes reglement for anskaffelser. Følgende gjelder: o Det skal tas kontakt med minst 3 leverandører o Muntlig eller skriftlig kontakt vurderes ift. anskaffelsens innhold og kompleksitet. o Annonsering vurderes ift. anskaffelsens innhold og kompleksitet o Prosessen skal dokumenteres i ephorte Evaluering av tilbud og valg av leverandør Enhetsleder, innkjøpsleder eventuelt i samarbeid med en brukergruppe, evaluerer anbudet basert på oppgitte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det utarbeides en sak til anbudsnemnda med forslag til vedtak. Enhetsleder/innkjøpsleder skal godkjenne og signere innstillingen Sak til anbudsnemnda Valg av leverandør skal baseres enten på laveste pris eller på det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Tildelingskriteriene skal oppgis i forespørselsgrunnlaget. For anskaffelser mellom kr og «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» skal tildelingskriteriene oppgis hvis de er fastsatt på forhånd. For anskaffelser over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» skal oppdragsgiver angi den relative vektingen til hvert tildelingskriterium Informasjon til tilbyderne Før kontrakt kan inngås med valgte leverandør skal det sendes ut brev til tilbyderne hvor kommunens begrunnelse for valg av leverandør. Videre skal de leverandører som ikke ble valgt gis en frist for å klage/be om nærmere begrunnelse på kommunens leverandørvalg. Det er altså en karenstid fra vedtaket er fattet til kontrakt kan undertegnes. Den til enhver tid gjeldende karenstid er oppgitt i FOA Klagebehandling Etter karenstid behandles klagene som eventuelt er mottatt Kontraktsinngåelse Når leverandør er valgt, skal det lages en kontrakt på anskaffelsen som regulerer avtaleforholdet mellom partene. 3.7 Fase 7 - Kjøp Kjøp eller bestilling skjer etter de rutinene som er avtalt med leverandøren og som er i tråd med innkjøpsrutinene i Ørland Kommune. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 11

119 3.8 Fase 8 - Kontroll Kontroll av vare/tjeneste Den som mottar varen, plikter å kontrollere at varen/tjenesten er mottatt/utført i overenstemmelse med bestillingen. Feil/mangler meldes til ansvarlige, slik at reklamasjonen kan rettes til leverandør skriftlig så snart dette er mulig og utbetalingen eventuelt stanses. Mottatt vare eller tjeneste bekreftes med signatur på følgeseddel (pakkseddel, kjøreseddel, timeseddel el.l.). Dette er en bekreftelse på mengde og kvalitet. Kvittert følgeseddel arkiveres midlertidig i påvente av faktura Kontroll av avtalebetingelser Mottaker er den som best kan kontrollere leverandørens prestasjoner. Kontroll skal foretas når det gjelder kvalitet, leveringsbetingelser, betalingsbetingelser, antall og pris. Ved mistanke om mislighold av avtale, feil betingelser osv. skal det omgående tas kontakt med leverandøren. Her må bestiller og leverandør bli enige om konklusjonen: Evt. mangel i leveransen settes som rest Ved evt. mangel skal det utstedes en kreditnota Bestillingen på det manglende/gale produktet strykes Kontroll av faktura Attestasjonsansvarlige skal påse at den mottatte faktura er i samsvar med avtalen/ bestillingen. Faktura skal priskontrolleres, etterregnes og konteres. Deretter sendes fakturaen til den som har anvisningsmyndighet. Se kommunens bestemmelser og rutiner for attestering og anvisning Kontroll av betaling Normalt skal betaling til Ørland kommune skje 30 dager etter mottatt faktura. Jfr. «Innkjøpsbetingelser for Ørland kommune. 4. Anskaffelser av datautstyr og dataprogrammer For å kvalitetssikre anskaffelser av alt datautstyr, dataprogrammer og telefoniutstyr skal følgende rutiner følges: all bestilling av datautstyr skal skje av it-leder all bestilling angående reparasjoner av datautstyr skal skje gjennom it-leder alt datautstyr skal meldes it-leder for registrering kommunen skal benytte statens standard for kontrakter for kjøp av datautstyr og programvare og inngåelse av vedlikeholdsavtaler og brukerstøtteavtaler alle kontraktene skal inneholde kravspesifikasjon utarbeidet av kommunen kontraktutkastene skal gjennomgås og godkjennes av innkjøpsleder og it-leder. Innkjøpsleder og it-leder skal trekkes inn i det forberedende kontraktarbeidet anskaffelse av programvarer og datautstyr skal følge bestemmelsene i kommunens innkjøpshåndbok kontrakten skal undertegnes av avdelingslederen som har ansvaret for anskaffelsen Det henvises forøvrig til kommunens IT-reglement og IT-avdelingens serviceavtaler med de enkelte enheter. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 12

120 5. Journalføring av innkjøpsprosessen Hele innkjøpsprosessen skal journalføres i ephorte med samme (ett) saksnummer for det enkelte innkjøp. Normalt skal følgende dokumenter forefinnes i ephorte under samme saksnummer: 1. Anbudsinnbydelsen 2. Anbudsprotokoll 3. Referat fra forhandlingsmøter, innkomne nye tilbud fra tilbyder, eller referat fra avklaringsmøter, eller referat fra interne drøftingsmøter 4. Sak til anbudsnemnda (saksframlegg) 5. Vedtatt sak av anbudsnemnda. Protokollen scannes. 6. Skriv til tapende tilbydere 7. Skriv til avtalepartner 8. Underskrevet kontrakt (skannes) inklusiv tilbudet 9. Ferdig utfylt anskaffelsesprotokoll 10. Påfølgende korrespondanse mellom tilbyder og kommunen Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 13

121 6. Reglement for kommunens anbudsnemnd: 6.1 Formål Formålet med en administrativ anbudsnemnd er å kvalitetssikre at kommunens anskaffelser skjer i henhold til gjeldende lov og forskrifter om offentlige anskaffelser og kommunens reglement. 6.2 Sammensetning og oppnevning Rådmannen oppnevner medlemmer til kommunens anbudsnemnd som består av 3 representanter fra administrasjonen hvorav den ene er innkjøpsleder. 6.3 Arbeidsområde Nemnda skal holde seg orientert om regelverket for offentlige anskaffelser. Nemnda fatter vedtak om anskaffelser/kjøp av varer og tjenester på vegne av rådmannen i alle saker over en verdi på kr hvor ikke særskilte bestemmelser er lagt til annet organ. Nemnda skal også fatte vedtak på kommunens vegne, for anskaffelser som omfatter interkommunalt samarbeid for eksempel Bjugn kommune, Fosen Regionråd, m.v. 6.4 Sekretariatsfunksjon Innkjøpslederen ivaretar sekretariatsfunksjonen. Bare innkjøpslederen kan fremme saker for anbudsnemnda. 6.5 Underskrift av protokoll og kontrakt Nemndas leder underskriver møteprotokollen. Enhetsleder, eller den som er bemyndiget, som har budsjettansvar for den enkelte sak, undertegner kontrakt på bakgrunn av anbudsnemndas vedtak. Kontraktinngåelse skjer etter fastsatt prosedyre. Avtaler som ikke er direkte avdelingsspesifikke skal undertegnes av rådmannen. 6.6 Offentlighet For allmennhetens innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll inklusiv sak til anbudsnemnda gjelder Offentlighetsloven. Dokumenter som inneholder enhetspriser unntas offentlighet. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 14

122 7. Regelverk for avhending og kassasjon Denne instruksen gjelder avgang av eiendom, utstyr, utrangering, kassasjon og avhending av materiell som tilhører Ørland kommune. 1. Definisjon: Eiendom/bygning/utstyr vil i fortsettelsen benyttes som begrep for alt utslitt eller utjenlig inventar, utstyr, teknisk og kontorteknisk utstyr. Utstyr som ikke er lønnsomt å reparere skal kasseres. Utrangert utstyr som ikke lenger tjener et bestemt behov kan kasseres eller avhendes (selges). 2. Fullmakter: Kassasjon og avhending av utstyr avgjøres av den som har budsjettansvar for aktuelt utstyr. Gaver og antikviteter, jfr. pkt. 9 og 10 skal godkjennes av rådmannen eller den han bemyndiger. Rivning av eiendom/bygning avgjøres av kommunestyret. 3. Intern overdragelse: For utstyr som overdras internt, til andre budsjettenheter, gjelder ingen formelle prosedyrer. Utstyr kan da overdras med eller uten vederlag. Eventuelt vederlag bestemmes av budsjettenhetene selv, og overdragelsesverdien avregnes med å foreta ordinær ompostering i regnskapet. 4. Eksternt salg: Dersom utstyr tilbys for salg til eksterne kjøpere skal det skje gjennom offentlig annonsering, enten gjennom kommunens hjemmeside eller lokalpressen. Salgsinntektene tilfaller den budsjettenhet som har avhendet utstyret. Det er ikke tillatt med kontant oppgjør. For alle eksterne salg skal det fylles ut et ordregrunnlag som skal sendes til økonomiavdelingen ved regnskapsseksjonen for fakturering. Det skal føres salgsprotokoll som skal dokumentere salgsprosessen. Salgsprotokoll skal oppbevares/arkiveres i saken (ephorte) sammen med eventuelle tilbud. 5. Salg av kommunal eiendom: Det vises til eget reglement vedtatt av kommunestyret. 6. Innbytte: Utstyr som motregnes mot kjøp av nytt utstyr inngår i innkjøpsprosessen. Innbytte godkjennes i tilknytning til innkjøpsbeslutningen av budsjettansvarlig. Innbyttepris skal være basert på et reelt anslag eller takst, og skal normalt konteres som salgsinntekt. 7. Kassasjonsprotokoll: Det skal føres kassasjonsprotokoll for alt utstyr som besluttes kassert, solgt eller byttet inn mot nytt utstyr. Protokollen skal dokumentere beslutningen, og hvordan avgangen er gjennomført. Ved salg skal både salgsprotokoll og kassasjonsprotokoll fylles ut. Kassasjonsprotokoll skal oppbevares/arkiveres i saken (ephorte). 8. Habilitet: Det er ikke anledning å overdra utstyr til ansatte uten vederlag. Ansatte kan kun kjøpe utstyr på lik linje med andre aktører, etter at salget først er offentlig annonsert. Budsjettdisponenter, innkjøpere eller andre som har deltatt i beslutningsprosessen om kassasjon eller salg, har ikke anledning til å delta i budrunder om kjøp av det samme utstyret som beslutningen gjelder. 9. Gaver: Utrangert utstyr som ikke er solgt eller overdratt internt, kan tilbys vederlagsfritt til veldedige organisasjoner, idrettslag, museer eller humanitære organisasjoner. Beslutning om gaver skal tas av rådmannen. 10. Antikviteter: Gjenstander av antikvarisk verdi og kunst kan ikke avhendes uten rådmannens samtykke. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 15

123 8. Vedlegg se eget hefte Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 2.1 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 4.1 Sjekkliste for anskaffelser under kr eks. mva. Sjekkliste for anskaffelser over kr eks. mva. Veiledning til sjekkliste for anskaffelser over kr eks. mva. Anskaffelsesprotokoll for anskaffelser mellom og eks. mva. Anskaffelsesprotokoll for anskaffelser som overstiger kr eks. mva. Veiledning for føring av protokoll for anskaffelser over kr eks. mva. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 16

124 Ørland kommune Arkiv: /433 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/95 Kommunestyret - Ørland kommune Prosjektstilling - kulturminneforvalter Vedlegg: 1 Prosjektstilling - kulturminneforvalter 2 Prosjektstilling utlysningstekst Sakens bakgrunn og innhold Innløsning av et stort antall eiendommer i rød støysone har lenge vært berammet og har blitt synliggjort i konsekvensutredningene gjort i forkant av etableringen av kampflybasen. Forsvarsbygg sin strategi for å håndtere disse byggene vil sannsynligvis bli kontrollert nedbrenning eller rivning. Spørsmålet er derfor om Ørland kommune skal mene noe om denne prosessen, og om kommunen ønsker å bidra til eventuelle alternative løsninger i forhold til bygningsarven. Det vises til vedlegg utarbeidet av Ørland Kultursenter. På grunn av dette ble det høsten 2015 igangsatt et prosjekt med å registrere bevaringsverdige bygninger i rød støysone. Utlysningstekst for denne stillingen ligger vedlagt saken. Ifm igangsettelsen med dette prosjektet ble det tatt kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune om mulighetene for å få tilskudd fra Fylkeskommunen for å finansiere arbeidet. Fylkeskommunen kunne ikke gi noe tilskudd for 2015, slik at dette arbeidet ble finansiert av Ørland kommune. Ifm rådmannens budsjettforslag 2016 er det forutsatt at dette arbeidet blir avsluttet i 2015, og det er ikke lagt inn noen midler i budsjettet for Vi har nå fått en henvendelse fra Sør- Trøndelag fylkeskommune om at de kan bidra med et tilskudd på kr ,- i Dette forutsetter at Ørland kommune også bidrar med samme beløp. Gjennom dette kan det opprettes en prosjektstilling i 100 % som kan arbeide med registrering av bygninger, og videre prosess om mulig flytting eller bevaring. Ifm fylkeskommunens budsjettprosess så må fylkeskommunen ha en rask tilbakemelding fra Ørland kommune om vi ønsker å opprette en slik prosjektstilling, og at kommunen går inn med egne midler på kr for Folkehelsevurdering Administrasjonens vurdering Rådmannen mener at det ifm etableringen av kampflybasen er viktig at kommunen tar en rolle ifm spørsmål om bygningsmassen i rød sone. Ved å opprette en prosjektstilling, så vil 1

125 administrasjonen bli tilført kompetanse og kapasitet for å ivareta disse problemstillingene på en god måte. Det anbefales derfor at denne stillingen opprettes, og at Ørland kommune bidrar med kr i Kommunens andel av en slik stilling ligger ikke inne i rådmannens forslag til budsjett, og dette må da tas inn i forbindelse med politiske behandlingen av budsjettet. Dette vil bety at det må foretas omprioriteringer for å dekke inn dette. Rådmannens innstilling 1. Det opprettes en prosjektstilling for 2016 som kulturminneforvalter for 2016 (100 % stilling). 2. Ørland kommunes andel av stillingen på kr må innarbeides i budsjett for 2016 i forbindelse med den politisk behandlingen av budsjettet. 3. Opprettelse av stillingen forutsetter at Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med kr

126 Ørland Kultursenter Ørland kommune Postboks 7129 BREKSTAD Deres ref. Vår ref. Dato 2933/2015/K00/GUNOER BEHOVET FOR KULTURMINNEFORVALTER I ØRLAND KOMMUNE Hva skal vi gjøre med bygningsarven i rød sone? Ørland kommunes plass i planleggingen av framtiden for historiske bygninger i rød sone. Den nå fraflyttede og innløste Beian-gården på Uthaug. Husene kan være så gamle som fra slutten av tallet. Neste steg nedbrenning? Innløsningen av eiendommer i rød sone er nå i gang. Av de første sju boligene som er innløst er en av dem Beian-gården (nr. 74/9) på Uthaug som kanskje har bebyggelse fra så langt tilbake som 1700-tallet. Det foreligger ingen planer for denne bygningsmassen utover rivning Postadresse Postboks 401 Telefon Brekstad Telefaks Besøksadresse Rådhusgata 6, 7130 Brekstad E-post postmottak@orland.kommune.no Internett Bankgiro

127 eller kontrollert nedbrenning fra Forsvarsbyggs side. Dette tunet er det første av et sted mellom 50 og 80 antikvariske bygninger som kan lide samme skjebne dersom Forsvarsbygg følger den strategien de nå har lagt for håndtering av innløst eiendom. Hele grender er planlagt fjernet og hardest rammet blir Flatneset, Grande, Nesset og deler av Uthaug. Innløsning av et stort antall eiendommer har lenge vært berammet og har blitt synliggjort i konsekvensutredningene gjort i forkant av etableringen av kampflybasen. At kontrollert nedbrenning eller rivning er Forsvarsbyggs eneste strategi for håndtering av innløst eiendom er derimot ikke gammelt nytt. Spørsmålet som snarest må besvares er om Ørland kommune skal mene noe om denne prosessen og om kommunen ønsker å utvikle alternative løsninger for å berge den truede bygningsarven. Situasjonen i dag er at kommunen mener svært lite om saken og overlater utviklingen til den enkelte støyberørte eier og Forsvarsbygg. En fortsettelse av denne linjen vil utvilsomt føre til en ugjenkallelig tap av hele den berørte bygningsarven. Som flere har påpekt er massesanering en alt for lettvint og kortsiktig løsning. Kanskje vil teknologien ha utviklet seg så mye de neste 20 år, at støyen fra F35 i 2045 er en helt annen enn i dag. Man må ikke ende opp i en situasjon hvor en tredjedel av kommunen brennes ned og hvor man etter 20 år finner ut at det var helt unødvendig. Om støyprognosene allikevel skulle vise seg å stemme er tapet av bygningsarv i rød sone så enormt at Ørland kommune må forsøke å finne andre løsninger for forvaltningen av disse bygningene enn sanering. Det må derfor bringes andre strategier for denne bygningsmassen på banen som har som mål å bevare og finne nye bruksformer for Ørlands støyberørte gårder og hus. Rivningstruede gårdsbruk på Uthaug Et første mål må være å skaffe seg oversikt over de antikvariske verdiene i rød sone. I dag finnes kun SEFRAK-registeret som lister opp hus eldre enn Denne registreringen er svært overfladisk. I tillegg til dette ble det foretatt en kulturminnevurdering av Forsvarsbygg i forkant av innløsningsprosessen. Også denne er svært mangelfull og har ingen strategi for bebyggelsen utover det å klassifisere den i høy,- middels-, og lav bevaringsverdi. Rapporten overser også en rekke forhold. I vurderingen av bebyggelsen på Grande unnlater rapporten å vektlegge at bebyggelsen kan ha svært høye aldersverdier da de fleste gamle våningshus og

128 driftsbygninger ble flyttet ut av Grande landsby til sin nåværende plassering fra 1870-årene. Hvor lenge husene hadde stått i landsbyen før det vites ikke, men Gerhard Schønning beskriver i 1770-årene landsbyen som stor, bestående av 18 gårder og med om lag 120 beboere. Store trønderske firkanttun på Grande i innløsningssonen Rapporten behandler heller ikke rekketunet på Flatneset og stransitterhusene på Nesset som særlige kulturmiljøer. Uthaug er det støyberørte området som blir gitt høyest verneverdi, men også her er rapporten for lite dyptgående og tar i liten grad for seg enkeltbygninger og gårder. De truede strandsitterstuene på Nesset. Ørlands mindre kjente Sjøgate? Ørland trenger å produsere en selvstendig vurdering av de antikvariske verdiene i disse områdene hvor all den kunnskapen som Forvarsbygg har utelatt også blir med i undersøkelsen. Dernest må kommunen, på faglig grunnlag, utrede mulighetene for andre måter å forvalte den historiske bebyggelsen på enn massesanering eller brenning. Her kan både tilbakesalg til eiere eller flytting av hus være en mulighet. Trøndertun i rekke på Flatneset Dersom en slik jobb skal gjøres må Ørland kommune snarest ansette en kulturminneforvalter som ledes og administreres av kompetansemiljøet ved Ørland kultursenter. Dette kan defineres som et prosjekt som, i en avgrenset periode, skal følge opp bygningsarven i rød sone før og etter F35s ankomst i Denne personen må omgående starte registreringen av antikvariske verdier og følge opp og utvikle alternative løsninger enn rivning for hver enkelt grend og i mange tilfeller også hver enkelt eier. Kulturminneforvalteren bør være knyttet til dette prosjektet fra nå og i minimum et år etter kampflyenes ankomst da det nye støybildet blir reelt. I tillegg til dette bør kulturminneforvalteren lage en kulturminneplan for kommunen hvor start og hovedprioritet skal være all støyberørt bebyggelse, men hvor resten

129 av kommunen skal registreres. Kommunen må gjennom kulturminneplanen få oversikt over sine verdier og så lage en strategi for hvordan disse verdiene skal bevares og utvikles i tiårene fremover. Oppgaver for kulturminneforvalteren vil blant annet være: 1. Registrere, kartlegge og utrede antikvariske verdier i rød sone og med det gjøre seg kjent med all den truede bygningsmassen. Dette er en hastesak som skal danne grunnlaget for Ørlands selvstendige, antikvariske vurdering av bebyggelsen i rød sone. 2. Samarbeide med statlige beslutningstakere, fagmiljøer og eiere for å utvikle andre strategier for forvaltning av bygningsarven i rød sone enn massesanering. 3. Rådgiving til eierne av innløsningstruet, antikvarisk eiendom. 4. Arbeide aktivt opp mot departementer og riksantikvaren for å synliggjøre de antikvariske verdiene i rød sone. En mulig vei er å arbeide for et eget prosjekt for flytting av antikvarisk bebyggelse ut av støysonen. Ørland er i en helt unik situasjon i et nasjonalt perspektiv. Det finnes ikke en kommune i landet inkludert storbyene som står i fare for å miste så betydelige deler av bygningsarven sin som Ørland. Det ligger et stort potensial i denne ekstremsituasjonen for å utløse statlige midler for enten å bevare husene der de står gjennom tilpassede løsninger eller ved en større flytteaksjon. Mange av de oppgavene som en kulturminneforvalter må utføre disse årene er umulig å forutse. Det viktigste er at Ørland kommune ved kultursenteret knytter til seg en kompetanseressurs som kan utfordre Forsvarsbyggs strategier med alternative og faglig godt funderte løsninger. Dette i tillegg til generell kulturminnefaglig veiledning i kommunen. Tidsramme Det kan ikke understrekes tydelig nok at man henger voldsomt etter i dette arbeidet. Forsvarsbygg har allerede begynt å innløse eiendom og stillingen bør derfor etableres umiddelbart så man kan starte arbeide med å finne en kompetent og egnet person. Prosjektet bør som nevnt foregå frem til ett år etter F35 har ankommet, dvs. ut Jarle O. Krangsås Styreleder Daniel Johansen Leder Historieplattformen Dette er et elektronisk godkjent dokument og har derfor ingen signatur.

130

131 Ørland kommune/ørland Kultursenter søker en kulturminneforvalter for kartlegging av kommunens truede kulturminneverdier i forbindelse med etableringen av nasjonal kampflybase i Ørland. Kulturminneforvalteren skal også utarbeide en kulturminneplan for kommunen. Denne inneholder både en kartlegging av kulturminneverdiene og en utviklingsplan for kommunens historiske ressurser. PROSJEKTSTILLING - Kulturminneforvalter i Ørland 100% stilling i perioden , med mulighet for forlengelse Vi ønsker oss: Utdanning innenfor utdanning innenfor kulturminneforvaltning, arkitektfag eller bygningsvernrettet handverkerutdanning. Erfaring med kulturfaglige forvaltningsoppgaver på et praktisk plan Gode relajons-, samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter Evne til å arbeide målrettet og systematisk Vi kan tilby: En bevarings og forvaltningsutfordring i nasjonal toppklasse En unik erfaring i det å arbeide med kulturminnespørsmål i møtet med statlige forsvarsinteresser Godt arbeidsmiljø Spørsmål om stillingen rettes til fagleder for historie ved Ørland Kultursenter Daniel Johansen, tlf , d.johansen.post@gmail.com Se hele utlysningen på eller Søknad fremmes på elektronisk søknadsskjema innen 20.mai. Søknadsskjema finnes under Ledige stillinger på Ørlands strategiske beliggenhet som porten til Trondheimsfjorden har også vært med på å forme kulturlandskapet. Tyskerne gjorde Ørland til en av de sterkest befestede knutepunktene i den norske delen av Atlanterhavsvollen og bygde flyplass på stedet. I 1952 ble en NATO-base anlagt på tuftene av den tyske flyplassen og denne har siden ekspandert. Boks 401, 7129 Brekstad