Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus."

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. PRESENTASJONER/ORIENTERINGER: Kl Strategisk næringsplan v/orkdalsregionen, Håkon Kibsgaard Jordet Kl Kommunereformen v/ Alf Petter Tenfjord Kl Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Kl Middag Utdeling av miljøfyrtårndiplom TIL BEHANDLING: 62/15: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /15: ORGANISERING SØR-TRØNDELAG 110-SENTRAL. OMDANNING TIL IKS 64/15: OMSORGSTJENESTEN - INVITASJON TIL DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING 65/15: SPILLEMIDLER /15: KLAGE PÅ AVSLAG TIL SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK 67/15: ETABLERING AV VOKSENOPPLÆRING I SKAUN KOMMUNE 68/15: SEKTORPLAN FOR BARNEHAGE I SKAUN KOMMUNE /15: MØTEPLAN /15: VALG AV STYRER, RÅD, NEMNDER OG UTVALG /15: HALLDRIFT I SKAUN KOMMUNE.

2 72/15: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE 73/15: ENDRING AV INVESTERINGSBUDSJETTET /15: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

3 Arkivsaksnr.:15/3121 SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport - delegerte vedtak 2. Rapport - refererte journalposter

4 DELEGERTE VEDTAK Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 15/ DS 15/15 STAB/SE/GLA U63 Gofot'n Danseklubb Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - FOSSVANG / DS 16/15 STAB/SE/GLA U63 Gofot'n Dandseklubb Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - FOSSVANG / DS 18/15 STAB/SE/GLA U63 Viggja Vel Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - VIGGJARHEIM / DS 19/15 STAB/SE/GLA U63 Buvik songlag Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - BØRSA SAMFUNNSHUS / DS 21/15 STAB/SE/GLA U63 Trondos sa Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM GODLKJENNING AV NY STYRER VEDR.BEVILLING SMÅSALG ØL COOP PRIX BUVIKA 15/ DS 22/15 STAB/SE/GLA U63 Ann Jorun Solemsmo Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I SKAUN SAMFUNNSHUS

5 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 15/ STAB/ØP/KMN 233 N /15 Magnar Onsøien SVAR - SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTBYGGING AV BREDBÅND - SKAUN KOMMUNNE 14/ STAB/SE/GLA 033 & /15 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS PROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGET I SKAUN / HE&OP/BF/LAN F /15 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet AMODNING OM BOSETTING AV FLYKNINGER 2016

6 Arkivsaksnr.:15/2032 SAKEN GJELDER: ORGANISERING SØR-TRØNDELAG 110-SENTRAL. OMDANNING TIL IKS RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap. 3. Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110 sentral IKS. &&& Sett inn saksutredningen under &&& SAKSDOKUMENTER: Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS. Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral FELLES SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht kommuneloven 27. Det ble på samme årsmøte også vedtatt at arbeidet med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør-Trøndelag 110-sentral skulle igangsettes. Organiseringen etter kommuneloven 27 skulle gjelde inntil IKS som organisasjonsform av selskapet eventuelt ble vedtatt i de deltagende kommuner. På bakgrunn av vedtakene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som frem mot årsmøtet skulle utarbeide et forslag til selskapsavtale. På årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral ble forslaget fra arbeidsgruppen presentert, protokoll fra årsmøtet følger saken som vedlegg 2. Følgende forslag til vedtak ble presentert og vedtatt av årsmøtet: - Sør-Trøndelag 110-sentral vedtas omdannet til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. - Den enkelte deltakerkommune skal innen vedta IKS-avtalen for Midt_Norge 110-sentral IKS. Historikk og forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta imot og formidle alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, samt å støtte de som er i aksjon. Direktoratet for samfunnsiskkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet om vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre,

7 Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. Frem til var Sør-Trøndelag 100-sentral en del av TBRT IKS. I praksis betydde det at det var TBRT IKS med sine syv deltakerkommuner som kontrollerte Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene i Sør-Trøndelag 110-sentral. Fra ble Sør-Trøndelag 110-sentral organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette var ment å være en midlertidig løsning for å klargjøre eierstruktur frem til omdannelsen til et IKS. DSB anbefaler IKS som organisering av 110-sentraler. En organisering som IKS gir tydelig eierstruktur, regulert etter lov om interkommunale selskaper, samt legger til rette for implementering av nye distrikt av 110-sentraler. Arbeidsgruppens anbefalinger - Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS - Styret skal bestå av 7 medlemmer - Styret representerer selskapet utad - Styret avgir innstilling til representantskapet - Daglig leder er ansvarlig overfor styret - Årlig budsjettprosess - Låneramme på totalt 5 millioner kroner - Hver kommune betaler bidrag etter eierandel Konsekvenser av årsmøtevedtaket Det er hensiktsmessig at Midt-Norge 110-sentral IKS starter opp med virkning fra Det innebærer at den enkelte deltakerkommune innen må vedta fremlagte forslag til selvskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS. Ved overgangen til et IKS vil det bli gjennomført en virksomhetsoverdragelse i amsvar med arbeidsmiljøvernloven kapittel 16. Arbeidet med virksomhetsoverdragelse gjennomføres i samarbeid med TBRT, styret og daglig ledelse i Sør-Trøndelag 110-sentral og tillitsvalgte. Det ble avholdt informasjonsmøte med berørte arbeidstakere den Tilbakemeldingene i forbindelse med informasjonsmøtet viser at berørte ansatte er innstilt på og positive til virksomhetsoverdragelsen. Overgangen til IKS fører ikke til økte kostnader for selskapet i Eierbidraget for budsjettåret 2016 er foreslått å ligge på samme nivå som i Videre prosess i deltakerkommunene Likelydende saksfremlegg vil legges frem for behandling i kommunestyrene i de øvrige deltakerkommunene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslag til selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg 1. Videre anbefaler rådmannen at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap og bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. ØKONOMISK VURDERING:

8 Som det framgår av felles saksframlegg vil ikke eierbidraget øke fra 2015 til 2016.

9 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og eiere Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Agdenes Rådhuset, 7316 Lensvik Bjugn Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Frøya Herredshuset, 7260 Sistranda Hemne Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Hitra Fillan, 7240 Hitra Holtålen Bakkavegen 1, 7380 Ålen Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Malvik Hommelvik Meldal Kvamsveien 2, 7336 Meldal Melhus Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal Rådhuset, 7290 Støren Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Orkdal Allfarveien 5, 7300 Orkanger Os Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Roan Roan, 7180 Roan Røros Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun Rådhuset, 7353 Børsa Snillfjord Krokstadøra, 7257 Snillfjord Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal Ås, 7590 Tydal Ørland Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

10 1.2. Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune Bilag Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens 16 Nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region. Oppgavene er å kunne opprettholde kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene, samt samordning med nødalarmeringssentralene for helse og politi. Dimensjonering av 110-sentralen tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for deltakernes region. Det overordnede målet med en felles nødalarmeringssentral er å utvide tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenester som leveres i hele regionen, med spesiell fokus på bedre felles nytte av spesialressurser, rådgivning og spesialkompetanse som sentralen har. Sentralen er også den rådgivende nødalarmeringssentralen for Farlig Gods nord for Dovre. Samarbeidet skal sikre alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt etter mottak av nødmelding, samt sikre best mulig støtte, informasjon, og samordning til innsatsstyrke, stab og relevant ledelse. Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets hovedfunksjon og leveranse Strategi

11 Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for deltakernes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse for tilknytning til en nødalarmeringssentral gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og kompetanseheving Delegering Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven vedrørende nødalarmeringssentral med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at tjenestenivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere er forpliktet til å delta på samme vilkår som eksisterende deltakere.

12 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Kommune Eierandel 1 Trondheim 58,82 % Melhus 5,06 % Malvik 4,29 % Orkdal 3,73 % Skaun 2,44 % Oppdal 2,18 % Rissa 2,12 % Midtre Gauldal 2,01 % Klæbu 1,91 % Røros 1,78 % Ørland 1,65 % Bjugn 1,50 % Frøya 1,47 % Hitra 1,45 % Hemne 1,35 % Selbu 1,30 % Meldal 1,26 % Leksvik 1,11 % Åfjord 1,03 % Rennebu 0,82 % Holtålen 0,64 % Os 0,63 % Agdenes 0,56 % Snillfjord 0,31 % Roan 0,31 % Tydal 0,27 % Totalt 100,00 % Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet og skal reguleres hvert 4. år, første gang Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Trondheim kommune plikter å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1 1 Tallene er hentet fra SSB og gir befolkning per

13 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er representantskapet styret daglig leder (leder 110-sentral) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representanten fra Trondheim kommune skal være representantskapets leder. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbelstemme. Dersom det tas inn flere eierkommuner skal representantskapet utvides slik at hver kommune har ett medlem Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge representantskapets nestleder Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre og styreleder Velge valgkomité på tre medlemmer blant representantskapets medlemmer Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne

14 selskapsavtalen ikke er til hinder for dette Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et styremedlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Styret sammensettes slik at det innehar relevant kompetanse slik som brannfaglig, jus og økonomi. Det bør tilstrebes en geografisk spredning av styremedlemmene. Trondheim kommune skal ha minst fire styremedlemmer. Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Representantskapet utnevner en valgkomité bestående av en leder og to medlemmer fra representantene i representantskapet. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Valgkomiteen skal innstille kandidater til styret Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

15 Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer hos deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbelstemme. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

16 Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap i samsvar med kommuneloven. 6.2 Budsjettbehandling Det skal være en årlig budsjettprosess, der selskapet legger fram budsjettet for deltakerne, slik at det fastsatte eierbidraget per innbygger for påfølgende år kommer frem. Selskapet oversender årlig til deltakerne forslag til drift- og investeringsramme for de neste fire årene innen 30. april. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Styret forbereder representantskapets behandling av økonomiplan og budsjettrammer og budsjettforutsetninger for påfølgende budsjettår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som representantskapet har fastlagt, og innenfor rammer som følger av deltakernes budsjettvedtak. Endelig vedtak om deltakernes tilskudd til selskapet gjøres av deltakernes kommunestyrer. Dersom deltakernes budsjettvedtak avviker vesentlig fra

17 representantskapets forslag, skal representantskapet vedta nye budsjettrammer og -forutsetninger for styrets detaljerte budsjettvedtak. 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 5 millioner kroner. 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal være medlem av KS eller underliggende tariffområder slik som KS-bedrift, og være medlem av TKP. Overførte ansatte skal minst beholde de rettigheter som de hadde i det selskapet de overførtes fra. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall. Unntatt er endringer av forhold som fremgår av IKS loven 4, 3. ledd. Disse endringene må vedtas av det enkelte kommunestyre. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen ordning. 9. Tvister

18 Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift.

19

20

21

22

23

24

25

26 Arkivsaksnr.:15/2024 SAKEN GJELDER: OMSORGSTJENESTEN - INVITASJON TIL DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret velger ikke å søke om å være prosjektkommune. SAKSDOKUMENTER: 1. Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering SAKSFRAMLEGG: Helsedirektoratet inviterer kommunene til å delta i en 3 årig forsøksordning med oppstart hvor 20 kommuner skal innlemmes for å prøve ut statlige kriterier for tildeling av tjenester og finansiering av omsorgstjenester. Helsedirektoratet har prosjektorganisert arbeidet og kaller det Statlig initierte omsorgstjenester (SIO - prosjektet). Deltager kommuner vil bli fordelt på to ulike modeller av Helsedirektoratet. Overordnet plan for utrullering av prosjektet vil foreligge innen utgangen av oktober, og deltagelse forutsettes vedtatt av kommunestyret. Søknadsfrist er , men eventuelt positivt vedtak fra Kommunestyret kan ettersendes. Modell A Innenfor denne modellen skal tjenestene tildeles etter statlig gitte kriterier. I denne modellen forutsettes det også at det er en egen vedtaksenhet på tjenestene. Finansiering vil skje med en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser dekkes av en statlig overslagsbevilging. Ansvaret for tjenestens omfang og innhold jmf helse- og omsorgslovens 3-1 opprettholdes på samme måte som i dag, og kommunen står ansvarlig for tjenestene. Ansettelsesforhold for ansatte som tildeler tjenester endres heller ikke. Helsedirektoratet vil også utarbeide en avtale med deltagende kommuner som gir direktoratet en mulighet til å gripe inn og kunne instruere i tildelingssaker. Modell B Her skal kommunen tildele tjenester som i dag. Og gjennomføringen finansieres som et øremerket tilskudd og eventuelle budsjettoverskridelser må kommunen dekke selv. Heller ikke i denne modellen vil ansvar for tjenestene endres eller ha konsekvenser for ansettelsesvilkår for ansatte. Det er Helsedirektoratet som avgjør hvilken modell man skal teste ut. Modell A vil kreve at man samler alle arbeidsoppgaver knyttet til tildeling av helse- og omsorgstjenester i en vedtaksenhet. Fagnettverket i Helse- og mestring har diskutert dette, men ser at dette berører også merkantile funksjoner og arbeidsmetodikk ved både Rossvollheimen og Hjemmetjenestene. I tillegg vil det være ressurskrevende med opplæring av ansatte i statlig kriterier

27 og delta i felles samlinger i regi av Helsedirektoratet, samt at kommunen må ha en egen prosjektleder som vil være Helsedirektoratets samarbeidspart og tilrettelegger for gjennomføring i kommunen. ØKONOMISK VURDERING: Finansieringsmodellene skal ikke ha direkte økonomiske konsekvenser.

28 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

29 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

30 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -

31 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386

32 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

33 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2

34 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3

35 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4

36 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5

37 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6

38 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7

39 tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8

40 Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. 9

41 Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen 10

42 o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på 11

43 7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. 12

44 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar

45 Arkivsaksnr.:15/1716 SAKEN GJELDER: SPILLEMIDLER 2016 HELSE, OPPVEKST og KULTURUTVALGETS INNSTILLING: Prioriteringen av spillemiddelsøknader for 2016: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane Buvik stadion Buvik idrettslag 2. Idrettshall, Børsa Skaun kommune 3. Ekstra garderobesett idrettshall i Børsa Skaun kommune 4. O-kart Ramsjøen Børsa IL 5. Miniatyrskytebane, innendørsbane Skaun idrettslag 6. Miniatyrskytebane, utendørsbane Skaun idrettslag Nærmiljøanlegg: 1. Nærmiljøanlegg Børsa skole, flerbruksflate Skaun kommune 2. Nærmiljøanlegg Børsa skole, klatrevegg og klatretårn Skaun kommune 3. Nærmiljøanlegg Børsa skole, diverse småanlegg Skaun kommune 4. Nærmiljøanlegg Buvik skole, klatrevegg Skaun kommune Rullering av Sektorplan kultur: Sektorplan kultur rulleres ved at Handlingsprogrammet (vedlegg 2) vedtas som framlagt. SAKSDOKUMENTER: 1. Sektorplan kultur (Vedtatt i Skaun kommunestyre Ikke utsendt, ligger på Skaun kommune hjemmeside) 2. Spillemidler 2016 orientering om frist for å melde inn søknader (Fra Skaun kommune , ikke utsendt) 3. Søknad fra Buvik IL legging av kunstgress på eksisterende gressbane (Ikke utsendt) 4. Søknad fra Skaun IL innendørs miniatyrskytebane ved Ramsjøen (Ikke utsendt) 5. Søknad fra Skaun IL utendørs miniatyrskytebane ved Ramsjøen (Ikke utsendt) 6. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg grusbane/ aktivitetsanlegg, ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 7. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg klatretårn/ klatrevegg, ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 8. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg diverse småanlegg ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 9. Søknad fra Skaun kommune idrettshall i Børsa (Ikke utsendt) 10. Søknad fra Skaun kommune ekstra garderobesett ved idrettshall i Børsa (Ikke utsendt) 11. Søknad fra Børsa IL O-kart Ramsjøen, (Ikke utsendt) 12. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg klatrevegg, ved Buvik skole. (Under

46 utarbeidelse). 13. Forespørsel til Skaun idrettsråd om uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknader for ( , ikke utsendt) 14. Uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknader, fra Skaun idrettsråd ( ) 15. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 (Det kongelige kulturdepartement) (Ikke utsendt) 16. Oppdatert handlingsprogram for spillemiddelrunden SAKSFRAMLEGG: Det er i år fremmet ti søknader om spillemidler, hvorav seks av søknadene fremmes av Skaun kommune. Av årets søknader gjelder seks ordinære anlegg og fire av søknadene er i kategorien nærmiljøanlegg. En av årets søknader er gjentatt (tidligere innvilget en del av søknadsbeløpet) mens sju av søknadene er innen kategorien fornyet (de var fremmet og godkjent ved søknadsrunden 2015). Kun søknad for klatrevegg Buvik skole er ny. Skaun kommune orienterte idrettslagene, og andre aktuelle søkere i brev av om mulighetene for å søke om spillemidler ved behandlingsrunden for Formalia I henhold til Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 fra Kulturdepartementet (KUD) skal kommunestyret i hver enkelt kommune behandle og prioritere spillemiddelsøknadene, før disse sendes videre til fylkeskommunen. Kommunestyrets behandling er en forutsetning for at kommunens lag, organisasjoner og kommunen sjøl kan søke om tilskudd fra spillemidlene. Ordinære anlegg i forbindelse med spillemiddelbehandling omfatter både nyanlegg, rehabiliteringssøknader og søknader om midler til friluftsliv/ friluftsanlegg. Nærmiljøanlegg i denne forbindelse gjelder områder eller anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknyting til bo- og eller oppholdsområder, inkludert skoleanlegg. Nærmiljøanlegg gjelder kun utendørsanlegg, og er primært rettet mot gruppa 6 19 år. Prioriteringen av spillemiddelsøknader gjøres sammen med vedtak om rullering av sektorplanen, forstått som sektorplanens handlingsprogram for idretts- og friluftsområdet. Innstilling til prioritering av spillemiddelsøknadene gjøres av rådmann. Dette er i tråd med kommunelovens bestemmelser. Skaun idrettsråd fremmer for sin del en uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknadene. De enkelte søknadene Under følger en omtale av de enkelte søknadene. Gjennomgangen skiller mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Anleggene er omtalt i uprioritert rekkefølge. Søknader om midler ordinære anlegg: Buvik stadion kunstgress II, søker Buvik IL, legging av kunstgress på eksisterende gressbane anleggsnummer Anleggets samlede kostnad kr ,-. Tilsagn spillemidler 2015 var kr ,- og søknadssum for behandlinga 2016 er kr

47 ,-. O-kart nærmiljøkart Ramsjøen, anleggsnummer Søker Børsa IL, søknadssum kr ,-, samlet kostnad kr ,-. Kartet er ferdigstilt. Ramsjøen arena miniatyrskytebane innendørsbane, anleggsnummer Søker er Skaun IL, sammen med Skaun skytterlag. Miniatyrskyting er en underavdeling i Skaun IL. Søknad under utarbridelse. Søknadssum om spillemidler for 2015 var kr ,-, samlet kostnad for anlegget kr ,-. Søknadssum vil bli noe redusert da tallene oppgitt her også gjelder utendørsanlegget som nå er skilt ut som egen søknad. Ramsjøen arena miniatyrskytebane utendørsbane, anleggsnummer Søker er Skaun IL, sammen med Skaun skytterlag. Anlegget vil bli plassert i tilknytning til skiskytterstadion. Anleggets totale kostnad og søknadssum under utarbeidelse. Rossvoll flerbrukshall ny hall i Børsa sentrum, inkludert styrkerom, to sett garderober og andel av vestibyle/allrom. Anleggsnummer Totale kostnader kr ,-. Søknadssum kr ,-. Rossvoll flerbrukshall ekstra garderobesett. Anleggsnummer Søknadssum kr ,-. Anslått kostnad kr ,-. Nærmiljøanlegg: Børsa skole nærmiljøanlegg, flerbruksflate. Anleggsnummer Søknadssum kr ,- anslått kostnad kr ,-. Denne søknaden omhandler anleggsflate/ grusbane inkludert ballstativ, minimålbur, lys og vanningsanlegg for bruk til islegging. Børsa skole - nærmiljøanlegg klatrevegg og klatretårn. Anleggsnummer Søknadssum inntil kr ,-, anslått kostnad inntil kr ,-. Det er planlagt en 21 meter lang klatrevegg på baksiden av idrettshallen. Sammen med klatreveggen følger i denne søknaden klatretårnet/spacenettet som er plassert i skolegården. Børsa skole nærmiljøanlegg diverse småanlegg. Anleggsnummer Søknadssum inntil kr ,-, anslått kostnad inntil kr ,-. Inn i søknaden om småanlegg legges bla. a. skateboard/ rullebrettbane, hopp/ turn/ balanse, ballvegg og basketstativ. Buvik skole nærmiljøanlegg, klatrevegg. Endelig søknad under utarbeidelse. Søknadssum kr ,-. Ved Børsa skole deles søknadene om spillemidler til nærmiljøanlegget i fire forskjellige søknader. En av søknadene ble innvilget midler våren 2015, tre omsøkes for Søknadene deles opp på en måte som er tilpasset søknadskriteriene. Ved Buvik skole vil det også bli flere søknader om spillemidler til nærmiljøanleggene ved skolen. For søknadsrunden 2016 er det kun en søknad som fremmes, de resterende søknadene

48 fremmes ved neste års behandling. Bakgrunn for innstilling: Ved prioritering av ordinære anlegg er Buvik ILs søknad om midler til kunstgressbane på Buvik stadion (kunstgress II) prioritert på første plass. Deres søknad er den eneste som er gjentatt (halvparten av spillemiddeltilsagnet ble innvilget våren 2015) og det er et stort og viktig anlegg for å øke brukstida ved Buvik stadion og gjennom det treningstilbudet for alle medlemmene i Buvik IL - fotball. Søknader som tidligere er innvilget deler av samlet beløp (gjentatte søknader) skal prioriteres framfor andre søknader, jamf vedlegg 15. Når rådmann velger å fremme innstilling med Rossvoll flerbrukshall på andre plass på prioriteringslista, og ekstra garderobesett på plass tre begrunnes det med beløpenes størrelse. Rådmann håper med denne prioriteringa at første avdrag for spillemidler til Rossvoll flerbrukshall innvilges av Sør-Trøndelag fylkeskommune våren En rask og framskyndet utbetaling av spillemidler til flerbrukshallen er av betydning for økonomi og gjeldsbelastning i Skaun kommune. En framskynding vil kunne medføre at tildeling til Rossvoll flerbrukshall flyttes ett til to år fram i køen for tildeling. Dette vil tilsvare sparte rentebelastninger på kr , ,-. Rådmann anbefaler at søknad om ekstra garderobesett følger flerbrukshallen på prioriteringslista. Det er også slik i føringen fra departementet at anlegg som favner flere idretter bør prioriteres før anlegg som kun favner en idrett. På fjerde plass følger Børsa ILs søknad om o-kart på Ramsjøen. Dette kartet er ferdigstilt. Det er viktig for o-idretten med oppdaterte kart. At kartet er lagt til området ved Ramsjøen øker bruksmulighetene. På de påfølgende plassene på prioriteringslista følger Skaun IL sine søknader om innendørs og utendørs anlegg for miniatyrskyting, henholdsvis med prioritering 5 og 6. Skaun IL har god framdrift i arbeidet med miniatyrskyting, og etableringen av miniatyrskyteanlegget inngår i en helhetlig utbygging av skytetilbudet ved Ramsjøen. Rådmanns innstilling til prioritering av ordinære anlegg er for søknadsrunden 2016 ikke identisk med anbefaling fra Skaun idrettsråd. Når rådmann velger å løfte Skaun kommunes egne søknader foran søknadene fra Skaun IL og Børsa IL begrunnes det med mulighet for snarligere innvilgelse av et betydelig beløp til Rossvoll flerbrukshall. Ved prioritering av de fire søknadene om midler til nærmiljøanlegg er det ansiennitet som er styrende. Alle anleggene ved Børsa skole er ferdigstilt. Skaun idrettsråds uttalelse Idrettsrådet har i sin prioritering lagt vekt på ansiennitet, på at anlegg på samme anleggssted prioriteres etter hverandre, på behovsvurdering og tidligere utbetalinger. Det bemerkes at idrettsrådets uttalelse til prioritering er enstemmig. Skaun idrettsråd var ikke orientert om de økonomiske forhold vedrørende rentebelastning som rådmann legger til grunn for sin innstilling, når idrettsrådet kom med sin uttalelse.

49 Rullering av handlingsplan utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Skaun kommunes Sektorplan kultur som inkluderer idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gjelder for Vedlagt handlingsprogram er rullert og prioriteringer for 2016 er lagt inn. Av nye anlegg i planen for er det lagt inn aktivitetspark. Da det ikke er avklart om parken plasseres i Buvika eller Børsa er det lagt inn utbygging begge plasser. Vurdering Når rådmann i denne saken prioriterer egne søknader før søknader fra idrettslagene begrunnes det med rentebelastning og nedbetaling av gjeld. Det er mange år siden sist Skaun kommune hadde med større kostnadskrevende anlegg på prioriteringslista, og det er lite sedvane og rutiner på prioritering av kommunale anlegg på bekostning av anleggene til frivillige organisasjoner. Rådmann vurderer ut i fra et overordnet økonomisk utgangspunkt i Skaun kommune at det er gode grunner til å prioritere Rossvoll flerbrukshall høyt på listen. Skaun kommune bør inngå dialog med Skaun IL og Børsa IL vedrørende Skaun kommune jobber kontinuerlig mot Sør-Trøndelag fylkeskommune for at kommunens utfordringer som vekstkommune skal tillegges vekt slik at søknader fra Skaun kommune gis prioritet. Økonomisk vurdering: Prioriteringen av spillemiddelsøknadene kan ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. En framskynding av utbetaling av spillemidler tilsvarende kr ,- med et år utgjør etter kommunens beregninger fra kr ,- til kr ,-. Skaun IL s søknad om kommunal støtte på 15 % av brutto anleggskostnad til miniatyrskytteranlegget ved Ramsjøen har vært behandlet i Skaun formannskap (F-sak 39/14) og vil bli behandlet i sak Budsjett og økonomiplan Saken om prioritering av spillemiddelsøknadene og rullering av handlingsprogram kan behandles uavhengig av om anleggene får kommunalt tilskudd eller ei. Saksprotokoll Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sak: 39/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/1716 Tittel: SAKSPROTOKOLL - SPILLEMIDLER 2016

50 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Prioriteringen av spillemiddelsøknader for 2016: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane Buvik stadion Buvik idrettslag 2. Idrettshall, Børsa Skaun kommune 3. Ekstra garderobesett idrettshall i Børsa Skaun kommune 4. O-kart Ramsjøen Børsa IL 5. Miniatyrskytebane, innendørsbane Skaun idrettslag 6. Miniatyrskytebane, utendørsbane Skaun idrettslag Nærmiljøanlegg: 1. Nærmiljøanlegg Børsa skole, flerbruksflate Skaun kommune 2. Nærmiljøanlegg Børsa skole, klatrevegg og klatretårn Skaun kommune 3. Nærmiljøanlegg Børsa skole, diverse småanlegg Skaun kommune 4. Nærmiljøanlegg Buvik skole, klatrevegg Skaun kommune Rullering av Sektorplan kultur: Sektorplan kultur rulleres ved at Handlingsprogrammet (vedlegg 2) vedtas som framlagt.

51 Skaun Kommune v/ Steinar Haugen Rådhuset, 7353 Børsa Deres ref. 15/1716-3/SHA Dato SKAUN IDRETTSRÅDS UTTALELSE TIL PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FOR 2016 En viser til anmodning fra Skaun kommune til idrettsrådet om å prioritere søknadene om spillemidler for Ved årets søknadsrunde er det 10 søknader om spillemidler, hvorav 4 er søknader om nærmiljøanleggsmidler. Sju av søknadene er såkalte fornyede søknader, og har søkt om midler tidligere. En søknad er såkalt gjentatt, og er gitt halvparten av tilskuddet ved tildelingsrunden våren Dette gjelder søknad om Buvik stadion kunstgress II. De nye søknadene er Skaun ILs søknad om utendørs miniatyrskytebane samt søknad om nærmiljøanlegg Buvik skole. Skaun IR har ved prioriteringen lagt vekt på følgende; o Søker ansinitet. o Føringer fra departementet og Sør-Trøndelag fylkeskommune om at søknader som fremmes på samme anleggssted, prioriteres etter hverandre. o Behovsvurdering. o Tidligere utbetalinger. Skaun Idrettsråds enstemmige prioritering/rangering ordinære anlegg: Ordinære anlegg: 1. Buvik stadion kunstgress II, søker Buvik IL, legging av kunstgress på eksisterende gressbane anleggsnummer Anleggets samlede kostnad kr ,- Tilsagn spillemidler 2015 var kr ,- og søknadssum for 2016 behandlinga vil være kr ,-.

52 2. O-kart nærmiljøkart Ramsjøen, anleggsnummer Søker Børsa IL, søknadssum kr ,-, samlet kostnad kr ,-. Kartet er ferdigstilt. 3. Ramsjøen arena miniatyrskytebane innendørsbane, anleggsnummer Søker er Skaun IL, sammen med Skaun skytterlag. Miniatyrskyting er en underavdeling i Skaun IL. Søknadssum spillemidler ,-, samlet kostnad for anlegget kr ,-. (Søknadssum vil bli noe redusert da utendørsanlegget ble skilt ut som egen søknad våren 2015) 4. Ramsjøen arena miniatyrskytebane utendørsbane, anleggsnummer Søker er Skaun IL, sammen med Skaun skytterlag. Miniatyrskyting blir trolig en underavdeling i Skaun IL. Anlegget gjelder både bane inne og ute. Anleggets totale kostnad og søknadssum ikke klar. 5. Børsahallen ny hall i Børsa sentrum, inkludert styrkerom, to sett garderober og andel av vestibyle/allrom. Anleggsnummer Totale kostnader kr ,-. Søknadssum kr ,-. 6. Børsahallen ekstra garderobesett ny hall i Børsa sentrum. Anleggsnummer Søknadssum kr ,-. Anslått kostnad kr ,-. Nærmiljøanlegg: 1. Børsa skole nærmiljøanlegg, flerbruksflate, anleggsnummer Samlet kostnad kr ,-, søknadssum kr ,-. 2. Børsa skole nærmiljøanlegg, klatrevegg og klatretårn, anleggsnummer Samlet kostnad kr ,-, søknadssum kr ,-. 3. Børsa skole nærmiljøanlegg, diverse småanlegg, anleggsnummer Samlet kostnad kr ,-, søknadssum kr ,-. 4. Buvik skole nærmiljøanlegg, klatrevegg. Endelig søknad under utarbeidelse. Prioriteringen er i tråd med tidligere års anbefalinger. Basert på lave tildelinger de senere år, samt at vi må dekke opp for andre kommuners anlegg (Ulvåsen) og de store investeringene vi står overfor ved bygging av ny hall ber Idrettsrådet kommunen bruke alle mulige midler for å arbeide for en økning av bevilgningen av spillemidler til kommunen. Med hilsen Skaun Idrettsråd v/leder Trond Bakken

53 VEDLEGG 2 SEKTORPLAN KULTUR Vår referanse15/ HANDLINGSPROGRAMMET AV SEKTORPLAN KULTUR, DEL IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET RULLERT I FORBINDELSE MED SPILLEMIDDELBEHANDLINGA FOR UTKAST TIL BEHANDLING I HOKU / SKAUN KOMMUNESTYRE

54 Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Skaun kommune Anlegg Anleggsstart og finansiering Sted Kostnad i kr. K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR Merknader/ Prioritet 2016 Treningsfelt fotball Kunstgress-bane II Buvik stadion? Buvik stadion O - 1 Orienteringskart Ramsjøen O 4 Friluftsområde Innendørs skytebane renovering Utendørs skytebane Ølsholmskjæret Ramsjøen Arena Ramsjøen Arena O O - 6 Klubbhus Buvik stadion Lager i klubbhus Garderobe i klubbhus Rulleskiløype 2 km Buvik stadion Buvik stadion Høybakken

55 Anlegg Anleggsstart og finansiering Sted Kostnad i kr. K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR Merknader/ Prioritet 2016 Rehab lysanlegg Buvik stadion Snøproduksjons utstyr Utvidelse skihytta på Høybakken Rehab. ballbinge Høybakken skianlegg Høybakken Buvik stadion Sanitærbygg Skaun stadion Moto-crossbane Skaun motorsenter ATV/ Snøscooter Skaun motorsenter Gokart Skaun motorsenter Trial Skaun motorsenter Knattebane Skaun motorsenter Modellfly Skaun motorsenter Street Legal Skaun motorsenter RC Bane Skaun

56 Anlegg Anleggsstart og finansiering Klubblokale/ sanitær Garasje og undervisning Depot og miljøanlegg Parkering/ infrastruktur Tribuner og publikumsfas Sted Kostnad i motorsenter Skaun motorsenter Skaun motorsenter Skaun motorsenter Skaun motorsenter Skaun motorsenter 1000 kr. K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR Merknader/ Prioritet Idrettshall Børsa O - 2 Idrettshall, ekstra garderobesett Børsa O - 3 Elihallen fotballhall # O-kart Buvikmarka østrehab Tursti Vigda del 2 - Valsetbekken Eliløkken Skaun ballklubb Buvikmarka (Buvik IL) Vigda Speaker/ Moan 625

57 Anlegg Anleggsstart og finansiering lagerbu Tribuneanlegg Garasje Sikrings-gjerde Sted Kostnad i idrettspark Moan idrettspark Moan idrettspark Moan idrettspark Høytaler-anlegg Moan idrettspark Skileikanlegg Lyng Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg 1000 kr. K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR Merknader/ Prioritet Børsa Børsa skole N 1 Børsa skole N 2 Børsa skole N 3 Nærmiljøanlegg Buvik skole 600 Nærmiljøanlegg Buvik skole 600 Nærmiljøanlegg Buvik skole 600 X X X N

58 Anlegg Anleggsstart og finansiering Sted Kostnad i Nærmiljøanlegg Buvik skole 600 Aktivitetspark Lyng renovering lysløype. Børsa eller Buvika Børsa Idrettslag Lysløype Viggja IL kr. K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR Merknader/ Prioritet 2016 X Vedtatt etablert i k-styremøte juni 15. Oppgradering friluftsanlegg Grønneset Skaun kommune 200 X = eksakte kostnader enda ikke er beregnet, må utredes. Ansvarlig for utredning er den som har fremmet forslag /ønske om anlegget. K = Kommunen SM = Spillemidler PR = Private midler = Skaun motorsenter har fått godkjent sin søknad om forhåndsgodkjenning av KKD, men søknaden er foreldet og må omsøkes. Motorsenteret søker ikke om spillemidler i 2016, og vil tidligst søke i # = Elihallen er ikke berettiget spillemidler. = Mulig lysløype mellom Seljan og Ulvåshytta. Kan være aktuelt som interkommunalt anlegg.

59 Arkivsaksnr.:14/2831 SAKEN GJELDER: KLAGE PÅ AVSLAG TIL SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune opprettholder vedtak i Skaun formannskap av Klagen fra Moan idrettspark imøtekommes ikke. TIDLIGERE BEHANDLINGER : Saksnummer Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Klagenemnda SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om kommunalt tilskudd klubbhus Moan idrettspark. (Fra Moan idrettspark ) 2. Foreløpig svar og anmodning om innsending av regnskapsinformasjon (fra Skaun kommune ) 3. Anmodning om uttalelse søknad om kommunalt tilskudd til klubbhus Moan idrettspark (Fra Skaun kommune til Skaun idrettsråd ) 4. Regnskapssammendrag mv i forb. med søknad om kommunal tilskudd klubbhus Moan idrettspark. Samlet for både klubbhus, garderober og lager/garasje. (Fra Moan idrettspark ) 5. Uttalelse fra Skaun idrettsråd (Sak 2 fra referat fra styremøte Skaun idrettsråd ) 6. Oversikt over andre spillemiddelprosjekt som ikke har fått eller ikke søkt om kommunalt tilskudd. (Notat laget til Skaun formannskaps behandling.) ( ) 7. Samlet saksframstilling søknad om kommunalt tilskudd til Moan idrettspark (fra Formannskapets behandling ). 8. Avslag på søknad om kommunalt tilskudd utsending av vedtak ( ) 9. Klage på avslag til søknad om kommunal støtte til klubbhus Moan idrettspark (MI), sendt Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/ Sektorplan Kultur 12. Retningslinjer for tilskudd til allment kulturarbeid i Skaun kommune 13. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 (Det kongelige Kulturdepartement) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bestemmelser-om-tilskudd-til-anlegg-for-i drett-og-fysisk-aktivitet-2015/id /

60 VEDTAK TIDLIGERE BEHANDLINGER AV SAKEN Vedtak i Skaun formannskap : Saken utsettes. Vedtak i Skaun formannskap : Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. Vedtak i Klagenemnda i Skaun kommune : Saken sendes tilbake til rådmannen. Saken behandles i formannskapet som underinstans. SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Moan idrettspark har i brev klaget på avslag på søknad om kommunalt tilskudd til klubbhuset på Moan idrettspark. Moan idrettspark (MI) søkte om støtte på kr ,-. I søknaden fra MI står det: Søker med dette kommunal støtte til klubbhuset på MI pålydende kr ,- som er 15 % av brutto anleggskostnad. Prosjektet var spillemiddelberettiget og siste utbetaling av spillemidlene var i juli MI mener at søknaden oppfyller alle krav til kommunal støtte. Skaun formannskap behandlet søknaden i møte , vedtak lyder: Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. Moan idrettspark klaget på vedtaket i brev av Klagen er begrunnet med to punkt: 1. Det er ingen kommunale bestemmelser for Skaun kommune, som MI har fått oppgitt, som sier at det ikke kan søkes om kommunal støtte etter at et anlegg er ferdigstilt. MI oppfatter reglementet at dette kan søkes om uavhengig om et anlegg er ferdigstilt, under oppføring eller før oppstart bygging.. 2. Det er ingen kommunale bestemmelser for Skaun kommune, som MI har fått oppgitt, som sier at det ikke kan søkes om kommunal støtte selv om anlegget er finansiert. MI oppfatter at det er ingen regler for kommunal støtte selv om det er finansiert på annen måte. Moan idrettspark mener at søknaden er avslått på feilaktige premisser og klager på vedtak. Det er i klagen fra MI ikke vist til noen lover. MI klager derimot på at vedtaket ikke er gitt paragrafbegrunnelse. Saken var til behandling i Klagenemnda i Skaun kommune saken ble der sendt tilbake til Skaun formannskap, for behandling der i forkant av behandling i Skaun kommunestyre. Saksgang: Skaun kommune fikk søknad fra Moan idrettspark. Idrettsparken søkte om tilskudd på kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad. Skaun kommune besvarte søknaden og anmodet om utfyllende regnskapsinformasjon om anlegget. Utfyllende informasjon fra MI ble ettersendt

61 Skaun kommune ba Skaun idrettsråd om uttalelse i saken i brev av Når Skaun kommune ber om uttalelse fra Skaun idrettsråd (SIR) bygger det på avtale av der idrettsrådet skal høres i alle idrettsrelaterte saker. Skaun idrettsråd sendte uttalelse i saken Skaun formannskap hadde saken til behandling Saken ble da utsatt, den kom til ny behandling Kultur, fritid og frivillighet leverte notat om andre tilsvarende spillemiddelanlegg uten kommunal andel til Formannskapets møte MI ble orientert om vedtak MI klaget , som er innenfor fristen for å sende klage (Forvaltningsloven 29). Vurderinger i saksframlegget Sammenlignbare søknader Et av hovedpunktene i saksframlegget til Formannskapets behandling var sammenligning med andre søknader om spillemidler og om kommunal andel. Rådmann viser i saksframlegget til at det gjennom de siste 8 10 år er slik at alle søknader om kommunal støtte til spillemiddelanlegg er innvilget støtte, en støtte på 15 % av brutto anleggskostnad. Det sies i søknaden fra Moan idrettspark at det søkes om midler til et anlegg som er/som er i nærheten av å være fullfinansiert, og at tilskuddet skal brukes til andre tiltak, nye anlegg (trappeheis) og at en kommunal støtte vil bidra til at idrettsparken vil ha et bredt tilbud til sine medlemmer i mange år. Uttalelse fra Skaun idrettsråd Skaun idrettsråds uttalelse til søknaden lyder: Skaun idrettsråd støtter Moan Idrettspark sin søknad om kommunal støtte på 15 % til klubbhuset. Det er innarbeidet praksis at kommunen ikke betaler ut før en får tilsagn til spillemidler, men det burde derimot ikke ha noen betydning at en søker i ettertid. SIR mener at alle idrettsanlegg i kommunen bør behandles likt, og at det ikke har betydning at søknaden kommer inn i ettertid så lenge utbygger velger å gjøre det slik. SIR mener at mange av målene og tiltakene i sektorplanen underbygger en slik tildeling, for eksempel; tiltaket om å styrke vilkårene for idrettslagenes anleggsdrift, tiltaket for kommunal støtte på 15 % av anleggskostnadene til idrettsanlegg som er berettiget tilskudd fra spillemidlene. Selv om støtten går til å dekke utbyggingskostnadene (lån), vil den indirekte redusere utgiftene til lagene som eier klubbhuset og derved gjøre det mulig å sette i gang andre tiltak som legger til rette for økt aktivitet. Her er for eksempel handikapheis til andre etasje i klubbhuset nevnt. Rådmann har i saksframlegget lagt vekt på at Skaun idrettsråd støtter MI sin søknad. Skaun idrettsråd anbefaler Skaun kommune å innvilge tilskudd på tross av at søknaden er fremmet i ettertid. Vurderinger i henhold til Sektorplan kultur

62 Det er flere tiltak i Sektorplan kultur ( ) som støtter opp under MI sin søknad. Dette er forståelig all den tid Moan idrettspark er kommunens største idrettsanlegg, og fire av kommunens idrettslag er eiere av anlegget. Under punktet Idrett (5.10) i Sektorplan kultur er det er tiltak som er utformet slik: Kommunal støtte på 15 % til idrettsanlegg som er berettiget tilskudd fra spillemidlene. Dette var en formalisering av en tradisjon for kommunal andel til spillemiddelanlegg som hadde vært gjeldende siden 2005/2006. Det er ingen deler i Sektorplan kultur, ei heller i Retningslinjene for tilskudd til allment kulturformål som sier noe om frister for denne type tilskudd. Søknad innsendt i etterkant av ferdigstillelse Moan idrettspark fikk siste overføring av spillemidler til sitt klubbhus våren 2013 ( ). Dette er et punkt som blir omtalt i saksframlegget, og som MI trekker fram som punkt 1 i sin klage. Moan idrettspark hevder at siste utbetaling av spillemidler var i juli Denne utbetalingen gjaldt rehabiliteringen av gressbanen. I saksframlegget er det orientert om at en innvilgelse av søknaden fra MI kan medføre fremtidige utgifter ved at andre søkere også kan fremme søknad om kommunalt tilskudd. En oversikt over mulige aktuelle søkere ble lagt frem i Formannskapsmøte (vedlegg 6). Økonomisituasjon for bygging av klubbhuset på Moan idrettspark, inkl garderober og lager/ garasje. Denne delen av saksframlegget avsluttes med at Sum spillemidler, momskompenasjon, forsikringsoppgjør (som utgjør størstedelen av idrettsparkens egenandel), dugnad og gaver/ rabatter ved Moan idrettspark utgjør til sammen kr ,- av brutto anleggssum på kr ,-. Dette punktet er vektlagt i Formannskapets vedtak. Punkt 2 i klagen fra MI omhandler dette. For nærmere om dette, se under punkt Klagen. Oppsummering I rådmanns oppsummering i saksframlegget til Formannskapets behandling avsluttes det med følgende: Praksis og saksgang i lignende saker forutsetter at søknad om kommunal støtte sendes inn før prosjektstart. Klagen: Moan idrettspark har i skriv av klaget på avslag om tilskudd på kr ,-. Ved siden av punkt 1 og 2 i klagen trekker Moan idrettspark frem at: MI er også det eneste anlegget i Skaun der representanter for administrasjonen har kommet med informasjon at søknad, om kommunal støtte, ikke var rådelig å søke om knyttet til daværende kommunes økonomi. Dette er det i saksfremlegget ikke tatt hensyn til, bare at kommunens saksbehandler ikke kjenner seg igjen i påstandene. Hvorfor er ikke MI spurt om det samme i sakens anledning, da dette synes i vedtaket er avgjørende for avslaget knyttet til søknadens tidsmessige innsendelse. MI hevder at det ikke er tatt hensyn til dette i saksframlegget. Fra rådmanns side blir dette punktet kun omtalt med at saksbehandler ikke kjenner seg igjen i en slik beskrivelse. Så langt det ikke finnes dokumentasjon for en slik uttalelse, finner rådmann det vanskelig å begynne med en drøfting av dette punktet. Avslutningsvis i sin klage viser MI til notatet som ble lagt frem i Formannskapets møte MI ser at dette notatet omhandler dels andre anlegg, og dels at det omhandler anlegg som ikke er sammenlignbare med klubbhus, lager og garderobe ved MI.

63 Rådmann valgte i forkant av møte å lage en oversikt over spillemiddelanlegg der det ikke var søkt om kommunal andel. Et slikt notat ble etterspurt fra politisk hold, og kom som et resultat av andre avsnitt i saksframlegget, der det heter: Det er i samme periode bygd flere andre spillemiddelanlegg der det heller ikke er søkt om kommunalt tilskudd. Når MI hevder at det er anlegg som ikke kan sammenlignes med deres anlegg/søknad kan det skyldes at flere av anleggene i rådmanns oversikt er nærmiljøanlegg. Moan idrettspark klager ikke på noen deler av den formelle behandlinga, og viser ei heller til brudd på lovbestemmelser i forbindelse med avslaget. Skaun kommune og Moan idrettsparks vurdering av ungdomsklubb på Moan Verken i søknad eller klagen fra MI er det trukket inn at MI og Skaun kommune hadde en lang prosess i forkant av byggestart for klubbhuset der det ble vurdert å innlemme Skaun kommunes kommunal ungdomsklubb Klubb1 inn i nybygget på Moan. En etablering av ungdomsklubb i Moan idrettsparks klubbhus strandet grunnet økonomi. Skaun kommune så at en slik løsning ble for kostbar, og fordi Skaun kommune og MI så at det var krevende å nå hver enkelt parts egne mål under et felles tak. Fram til det ble bestemt at det ble for krevende å inkludere ungdomsklubben i klubbhuset på Moan hadde utbygger og kommune en god og konstruktiv prosess, med stor grad av åpenhet. Formelle krav for behandling i Klagenemda: Klager har fremmet klagen innen klagefristen og klager har rettslig klageinteresse jfr. forvaltningslovens (fvl) 28 og 29. Formannskapet i Skaun kommune er første klageinstans på saker hvor klagen først skal behandles av utvalget som fattet vedtaket, før den så skal behandles av overordnet organ, i denne sammenheng Skaun kommunestyre. Skaun kommunestyre er siste instans i denne klagebehandlinga. Klagen skal i lys av informasjonen over ikke til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for behandling. Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for klageinstansens behandling og kompetanse. Klageinstansen, her Skaun formannskap før behandling i Skaun kommunestyre, kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstans skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Klageinstans kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Rettslig utgangspunkt Moan idrettsparks klage viser ikke til brudd på noen lover, verken i utformingen av saksframlegg eller i utforming av vedtak. Det MI derimot gjør er å vise til manglende paragrafbegrunnelser både i saksframlegg og i vedtak. Det er ingen føringer i de kommunale Retningslinjene for kulturtilskudd til allment kulturarbeid i Skaun kommune eller i Sektorplan kultur som sier noe om når søknader skal fremmes, om de skal fremmes i oppstart av arbeidet, når arbeidet er ferdigstilt eller om det kan fremmes i ettertid. Fvl 24 og 25 omhandler begrunnelser av vedtak, og begrunnelsens innhold. MI skriver i sin klage

64 at søknaden er avslått på feilaktig begrunnelse som ikke er oppgitt verken overfor søker eller har paragraf-begrunnelse oppgitt i saksframlegget. Fvl 24 første ledd lyder: Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Slik rådmann vurderer vedtaket i Formannskapet er dette tilfredsstillende begrunnet. De vurderinger som er presentert i saksframlegget tilfredsstiller gode saksbehandlingsrutiner selv om det ikke er vist til paragraf-begrunnelser. Fvl 25 omhandler begrunnelsens innhold. Hele 25 lyder: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. Saksframlegget og formannskapets vedtak av må vurderes ut fra fvl 25s siste avsnitt. Her er det et forvaltningsmessig skjønn som er gjort gjeldende. Det er også relevant å vise til Kulturdepartementets rundskriv om spillemidler. Dette rundskrivet - Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet oppdateres årlig. Siste versjon ble sendt fra departementet Det har fra departementet aldri vært krav om at anleggene skal motta kommunal andel. Vurdering: Klager viser i søknad av at anlegget er et stort og viktig anlegg for idrettsaktivitet i Skaun kommune, og at byggingen av klubbhus med lager og garderober var en betydelig utgift. Fra klagers side ligger det både i søknad og i klage inn en forventning og en forståelse om likebehandling. Klager ser et kommunalt tilskudd som en rettighet, og forventer at det kommunale tilskuddet vil bli overført i etterkant av innsendt søknad. Rådmann har drøftet Moan idrettsparks søknad i saksframlegget, og Skaun formannskap vurderte søknaden. Klager viser til at det ikke er noen føringer i Skaun kommunes retningslinjer som hindrer frivillige organisasjoner å søke om tilskudd etter at anlegget er ferdigstilt. På dette området har klager rett. Klager viser videre til at det ikke er noe i kommunens bestemmelser som tilsier at det ikke kan søkes kommunalt tilskudd selv om anlegget er finansiert. Også på dette andre hovedpunktet i begrunnelsen har klager rett. Søker står fritt til å søke om tilskudd uavhengig av om anlegget er fullfinansiert eller om det er store økonomiske utfordringer i gjennomføringen av tiltaket. Klager viser i sin søknad til at et tilskudd også vil brukes til andre drift- og investeringsområder ved Moan idrettspark. I søknaden skrives det og en kommunal støtte vil bidra til at MI vil ha et bredt tilbud til sine medlemmer i mange år. Videre sies det at Mi planlegger en heis opp til andre etasje

65 som vil gjøre klubbhuset mer tilgjengelig for alle, og deler av bidraget fra den kommunale støtten vil øremerkes til dette formålet. Rådmann vurderer i lys av merknadene over at saksframlegg og Formannskapets skjønn har god støtte i kommunale retningslinjer for tilskudd til kulturformål og i forvaltningslovens føringer for begrunnelse av vedtak. Rådmann kan ikke se at det er brakt ny vesentlig informasjon til denne saken siden den var til behandling i Formannskapet våren Konklusjon: Skaun kommune kan ikke se at det har fremkommet vesentlig nye moment i saken som gir grunnlag for innvilgelse av klagen. Med bakgrunn i vurderingene som lå til grunn for Formannskapets behandling av og vurderingene som er presentert over anbefales Formannskapet å opprettholde sitt vedtak fra ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant

66 Moan Idrettspark SA Org.nr: Skaun kommune Rådhuset Kultur, fritid og frivillighet 7353 Børsa Vår ref.: Øystein Wiggen Deres ref.: Steinar Haugen Børsa, SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE TIL KLUBBHUSET PÅ MOAN IDRETTSPARK (MI) Søker med dette kommunal støtte til klubbhuset på MI pålydende kr ,- som er 15% av brutto anleggskostnad. Prosjektet var spillemiddelberettiget og siste utbetaling av spillemidlene var i juli MI mener at søknaden oppfyller alle krav til kommunal støtte. MI har fått godkjent regnskapene for klubbhuset av kommunens revisor den 03.april Regnskapene besto av tre prosjektregnskap pålydende: - Anl.nr : Total prosjektkostnad kr ,- - Anl.nr : Total prosjektkostnad kr ,- - Anl.nr : Total prosjektkostnad kr ,- Sum prosjektkostnad på klubbhuset kr ,- MI var i samtaler med administrasjonen om en søknad om kommunal støtte før byggingen startet, men idrettsparken fikk beskjed at det var nytteløst den gangen pga. stram økonomi i kommunen som igjen førte til at MI ikke sendte en formell søknad på daværende tidspunkt. I den senere tid har MI registrert at alle som har fått godkjent sitt prosjekt for spillemidler i Skaun kommune har fått kommunal støtte og MI tillater seg til å søke om samme prosentandel som de andre søknadene på 15% av brutto prosjektkostnad. MI er eid av Skaun BK, Børsa IL, Skaun IL og Viggja IL med totalt ca medlemmer, og en kommunal støtte vil bidra til at MI vil ha et bredt tilbud til sine medlemmer i mange år. Eierne har som mål at klubbhuset på MI skal være et sted å være for medlemmer og andre i alle aldre året rundt. Tillater oss å nevne at i tillegg til medlemmenes bruk av klubbhuset, har skolen vært en bruker av huset, seniordanserne for de over 65 bruker klubbhuset ukentlig, møter i idrettsrådet, fotballkretsen med samlinger m.m. Moan Idrettspark SA Org.nr:

67 Moan Idrettspark SA Org.nr: MI planlegger en heis opp til andre etasje som vil gjøre klubbhuset mer tilgjengelig for alle, og deler av bidraget fra den kommunale støtten vil øremerkes til dette formålet, samt at lånebelastningen kan reduseres vesentlig på nåværende annuitetslån. MI håper på positiv tilbakemelding om kommunal støtte til klubbhuset. Med hilsen Øystein Wiggen Øystein Wiggen, sign. Leder Moan Idrettspark SA Moan Idrettspark SA Org.nr:

68 Fra: Øystein Wiggen Sendt: 13. oktober :08 Til: Postmottak Emne: Søknad om kommunal støtte Oversender søknad om kommunal støtte. Med hilsen Øystein Wiggen Moan Idrettspark SA Pb Børsa mobil: e-post: eller Org.nr: Kto:

69 Kultur, fritid og frivillighet Moan Idrettspark SA 7358 BØRSA Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 14/2831-2/SHA 223 D FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK Vi bekrefter å ha mottatt deres henvendelse der dere søker om kommunal støtte til klubbhuset på Moan idrettspark pålydende kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad. Skaun kommune vil før søknaden behandles politisk be Skaun idrettsråd om uttalelse. Idrettsrådets hørings- og uttalerett på denne type saker er tradisjon i Skaun kommune, og en slik høringsrett er formalisert i Skaun kommunes samarbeidsavtale med Skaun idrettsråd av Samarbeidsavtalen er vedlagt. Skaun kommune ønsker at Moan idrettspark ettersender et samlet regnskap for byggingen av klubbhuset, inkludert garderobe og lager ved Moan idrettspark. Hvis Moan idrettspark har mottatt momskompenasjon i ettertid ber vi om at dette inkluderes i det totale regnskapet. Deres søknad vil bli behandlet politisk i løpet av vinteren Har dere utfyllende opplysninger i saken ber vi om at disse sendes inn sammen med det samlede regnskapet. Hvis dere skulle ha spørsmål vedrørende saksbehandlingen ber vi om at dere ta kontakt med undertegnede. Med hilsen Edvin Langmo leder Steinar Haugen kulturkonsulent Kopi: Skaun formannskap S k a u n k o m m u n e K u l t u r, f r i t i d o g f r i v i l l i g h e t P o s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: Bankgiro: skatt

70 Kultur, fritid og frivillighet Skaun idrettsråd v/ leder Trond Bakken Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 14/2831-3/SHA 223 D ANMODNING OM UTTALELSE VERØRENDE SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK Skaun kommune mottok 13. oktober 2014 søknad fra Moan idrettspark v/ leder Øystein Wiggen. Moan idrettspark søker om kr ,- i kommunal støtte til klubbhuset ved Moan idrettspark. Vi ber med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom Skaun idrettsråd og Skaun kommune om en uttalelse fra Skaun idrettsråd til vedlagt søknad fra Moan idrettspark. Vi viser både til punkt om høringsrett, punkt om behandlingsprosedyrer og punkt om medvirkningssaker når vi ber idrettsrådet om uttalelse. Vi ber spesielt Skaun idrettsråd i sin uttalelse vurdere: 1. Hvordan bør søknaden fra Moan idrettspark vurderes i sammenheng med nylig vedtatte Sektorplan kultur , og i hvilken grad bør vedtatte Sektorplan kultur gis tilbakevirkende kraft? 2. Bør søknader om kommunalt tilskudd sendt i etterkant av ferdigstilt prosjekt likestilles med andre søknader? Skaun kommune ønsker å orientere Skaun idrettsråd om to områder som vil kunne være av betydning for idrettsrådets uttalelse: 1. I søknad fra Moan idrettspark gis det som begrunnelse for at søknaden først fremmes i 2014 at administrasjon i Skaun kommune anbefalte Moan idrettspark og ikke sende søknad da bygget ble oppført. Moan idrettspark viser til at Skaun kommune hevdet det var nytteløst den gangen pga. stram økonomi i kommunen. Skaun kommune ved Kultur, fritid og frivillighet kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse av virkeligheten der Moan idrettspark blir frarådet fra å søke. 2. Under følger en oversikt over andre idrettsanlegg i Skaun kommune bygget i den perioden klubbhuset på Moan ble realisert. De tre anleggene som presenteres under har alle søkt om kommunal støtte på 15 % av brutto anleggskostnad, og fått innvilget omsøkt beløp: Lysløype på Høybakken i Buvika ble tildelt spillemidler i 2007 (kr ,-). Kommunal tilskudd på kr ,- (15 % av brutto anleggskostnad), overført januar S k a u n k o m m u n e K u l t u r, f r i t i d o g f r i v i l l i g h e t P o s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: Bankgiro: skatt

71 Friidrettsanlegget i regi av Moan idrettspark hadde et totalbudsjett på kr ,-. Søknadssum om spillemidler var kr ,- (utbetalt kr ,-, i 2008 og 2009). Kommunal andel på kr ,-. (tall hentet fra spillemiddelsøknad 2008) Buvik stadion kunstgrasbane i regi av Buvik IL. Total kostnad på anlegget kr ,-, søknadssum kr ,-. Kommunal andel på kr ,-. Oversikten er ikke uttømmende, men har med tre eksempler fra perioden da klubbhus ved Moan idrettspark ble realisert. Oversikten er tatt med for å vise at det i perioden ble innvilget 15 % støtte til bygging av idrettsanlegg. (For Buvik stadion kunstgress og Moan idrettspark kunstgress var ikke stønadsbeløpet fullt ut 15 %, men ca. 14 %.) Skulle Skaun idrettsråd ønske ytterligere informasjon ber vi om at dere tar kontakt. Vi erfarer at Skaun idrettsråd nylig har hatt styremøte, og gir Skaun idrettsråd en romslig frist for tilbakemelding. Vi anmoder om tilbakemelding innen Søknad fra Moan idrettspark ligger vedlagt. Med hilsen Edvin Langmo leder Steinar Haugen kulturkonsulent Direkte innvalg:

72 Fra: Haugen Steinar Sendt: 8. desember :55 Til: Postmottak Emne: VS: Foreløpig svar - søknad Moan idrettspark Føres på søknad fra Moan idrettspark Med hilsen Steinar Haugen, kulturkonsulent Skaun kommune, Rådhuset, 7353 Børsa Tlf.: Dir.: Faks: E-post: Besøk oss gjerne på Fra: Øystein Wiggen Sendt: 8. desember :59 Til: Haugen Steinar Emne: RE: Foreløpig svar - søknad Moan idrettspark Oversender: - Signerte regnskapssammendrag for de tre søknadene på klubbhuset på Moan - Samlet regnskap med regnskap over mva. Om du ønsker dette mer formelt oversendt, må du gi tilbakemelding på dette. Med hilsen Øystein Wiggen Moan Idrettspark SA Pb Børsa mobil: e-post: eller Org.nr: Kto: From: Haugen Steinar Sent: 25. november :08 To: Øystein Wiggen Subject: Foreløpig svar - søknad Moan idrettspark Hei Øystein

73 Svarerne under følger punktene dine: Regnskap: Jeg har ikke sjekka hva vi har av samlede regnskap for klubbhuset i våre arkiv. Vet ikke om det er delregnskap for hver spillemiddeldel vi har (klubbhus, lager, garderobe), eller om vi har et felles samlet regnskap. Men synes ikke det er unaturlig at samlet regnskap følger søknaden framfor at vi skal overføre mellom saker, alternativt at vi som søknadsmottaker skal sette sammen til et felles regnskap. Så ja vi ønsker innsendt et felles regnskap. Angående momskomp: Vi ønsker i størst mulig grad å belyse de sakene som skal behandles best mulig. Og som gir politisk nivå relevant informasjon før politisk behandling. Om momskompensasjon eller ikke har med kommunalt tilskudd å gjøre, ønsker ikke vi å ta stilling til. Men vi ønsker å ha en bredest mulig faglig forankring av alle saker vi presenterer til politisk behandling. Hva som da er gitt i offentlige tilskudd til et anlegg mener vi er relevant. Vi i administrasjon i Skaun kommune ser det i hvert fall slik. Idrettsrådet: Når det gjelder idrettsrådet og deres vurdering, så ser vi at vi skulle sendt saken til dem for uttalelse noe tidligere. De har nå fått en frist som er 7. januar Når de ikke fikk fristen presentert over bordet så har det med behandlingsrutiner det er ikke rådgiver Kultur, fritid og frivillighet som alene presenterer slik frister. Håper dette var greit og avklarende. Ring gjerne på hvis du lurer på noe mer. Med hilsen Steinar Haugen, kulturkonsulent Skaun kommune, Rådhuset, 7353 Børsa Tlf.: Dir.: Faks: E-post: Besøk oss gjerne på Fra: Øystein Wiggen Sendt: 21. november :38 Til: Haugen Steinar Kopi: Langmo Edvin Emne: RE: Foreløpig svar - søknad Moan idrettspark Takk for tilbakemeldingen, noen kommentarer: - Moan har tidligere oversendt et samlet regnskap for byggingen av klubbhuset. - Hva har momskompensasjonen med et tippemiddelregnskap å gjøre, det fins ingen regler for at dette skal trekkes ut av det totale regnskapet, som alle tidligere søknader o.l. viser. Dette har ikke noe med grunnlaget for kommunalt tilskudd å gjøre.

74 - Jeg ble fortalt av idrettsrådets representanter, da de hadde møte, at de hadde blitt informert om saken, hvorfor ble de da ikke informert om evt. en høringsfrist. Ønsker dere et formelt svar?, så skal dere få dette i denne saken, men ønsker en ytring i forhold til ovennevnte punkter, før jeg formelt svarer. Med hilsen Øystein Wiggen Moan Idrettspark SA Pb Børsa mobil: e-post: eller Org.nr: Kto: From: Haugen Steinar Sent: 19. november :33 To: Øystein Wiggen Subject: Foreløpig svar - søknad Moan idrettspark Hei Øystein Se vedlegg som orienterer om at søknaden fra Moan idrettspark er sendt til Skaun idrettsråd for uttalelse. Har dere spørsmål må dere gjerne ta kontakt. God dag til deg Med hilsen Steinar Haugen, kulturkonsulent Skaun kommune, Rådhuset, 7353 Børsa Tlf.: Dir.: Faks: E-post: Besøk oss gjerne på Fra: Sendt: 19. november :17 Til: Haugen Steinar Emne: Skannet dokument

75

76

77

78

79

80

81 Tippemiddelregnskap klubbhus Moan Idrettspark SA Finansiering av anlegget Anleggsnummer Anleggsnummer Anleggsnummer Sum Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Tilskudd av spillemidler Egenkapital Kommunale tilskudd Fylkeskommunale tilskudd Private tilskudd Andre tilskudd Lån Sum kontantinntekter Gaver, rabatt Dugnad Sum samlet finansiering Ikke utbetalte spillemidler Andre utestående fordringer Sum samlet finansiering i regnskapet Mva. Betalt mva Refundert mva. selskap Refundert mva. refusjonsordning Børsa Øystein Wiggen Leder Moan Idrettspark SA

82 Fra: Haugen Steinar Sendt: 27. januar :03 Til: Postmottak Emne: VS: Referat styremøte SIR Inn på sak: 14/2831 Og på ny sak: Samarbeid Skaun idrettsråd og Skaun kommune 2015 Med hilsen Steinar Haugen, kulturkonsulent Skaun kommune, Rådhuset, 7353 Børsa Tlf.: Dir.: Faks: E-post: Besøk oss gjerne på Fra: Trond Bakken Sendt: 26. januar :26 Til: Haugen Steinar Emne: Referat styremøte SIR Hei Steinar du finner svar på alle dine spørsmål i referatet. Si i fra om du vil at jeg oppretter egen sak på noe av det. Hilsen Trond

83 Trond Bakken Viggja Møtereferat Styremøte Moan 21 januar 2015 kl 1900 INNKALT AV Trond Bakken DELTAKERE Leif Jørgen Bakløkk Warren Caine Håkon Adde Trond Bakken Odd Ivar Pedersen Roar Sæther Magne Rognes X X X X X Agenda 1. Økonomisk status i SIR a. Kontingent 2. Søknad fra Moan om støtte 3. Trimaktiviteter Hva skal vi foreslå som tiltak? 4. Status saker med kommunen og HOKU 5. Planlegging årsmøte 6. Evt Styremøte 21 januar av 3

84 1. Økonomisk status i SIR Samme status som sist, minus 1200,- til hederskvelden. a. Kontingent Kontingent for 2015 iht vedtak på årsmøtet sendes ut. Kontingent for 2014 ble ikke krevd inn, grunnet usikkerhet rundt tidligere vedtak. Trond sender medlemstall til Leif, og Leif beregner kontingent og sender ut. 2. Søknad fra Moan om støtte Skaun idrettsråd støtter Moan Idrettspark sin søknad om kommunal støtte på 15 % til klubbhuset. Det er innarbeidet praksis at kommunen ikke betaler ut før en får tilsagn til spillemidler, men det burde derimot ikke har noen betydning at en søker i ettertid. SIR mener at alle idrettsanlegg i kommunen bør behandles likt, og at det ikke har betydning at søknaden kommer inn i ettertid så lenge utbygget velger å gjøre det slik. SIR mener at mange av målene og tiltakene i sektorplanen underbygger en slik tildeling, for eksempel; tiltaket om å styrke vilkårene for idrettslagenes anleggsdrift, tiltaket for kommunal støtte på 15 % av anleggskostnadene til idrettsanlegg som er berettiget tilskudd fra spillemidlene. Selv om støtten går til å dekke utbyggingskostnadene (lån), vil den indirekte redusere utgiftene til lagene som eier klubbhuset og derved gjøre det mulig å sette i gang andre tiltak som legger til rette for økt aktivitet. Her er for eksempel handikapheis til andre etasje i klubbhuset nevnt. 3. Trimaktiviteter Hva skal vi foreslå som tiltak? Trimavdelingen har svært varierende aktivitet. I sammenheng med folkehelseinitiativet oppfordres det fra kommunal side å øke aktiviteten i trimavdelingene. Dette kan i en del tilfeller oppleves som litt utenfor kjerneområdet til idrettslagene, som driver den organiserte idretten. Noe av aktiviteten vi har i dag; Skaun IL har god aktivitet, f eks med trening på Fredly om vinteren Viggja IL har f eks svømming på enkelte lørdag i Husebybadet Børsa IL kjører Boot Camp på fredager for voksne som ønsker å trene Buvik IL har skileik Alle lag har løypekjøring Kjentmannsmerke Med mer Noen av tiltakene som ble diskutert og som det kan ønskes støtte til var satsing på Sportmix (primært for de som ikke driver organisert idrett), økt støtte til løypekjøring (inkludert utstyr), PROSJEKT NR / SAK NR Styremøte 21 januar av 3

85 fellestransport til aktiviteter (kjentmannsmerketur, svømming), leie av svømmehall, etablering av område for skileik og gapahuk, trening på Fredly, turer og marsjer, involvering av frivillighetssentralen, "Sponsing" av dugnadsgjenger evt bruk av Kapto til servering og lignende, åpen hall for aktivitet utenfor lagene. Viktig at kommunen tar ansvar, men lagene er en ressurs som kan stimuleres. SIR foreslår et møte hvor kommunen stimulerer til økt dialog og aktivitet. Deltakere fra lagene bør være leder og leder trimavdelingen. 4. Status saker med kommunen og HOKU Løypekjøring. Fikk mer penger på budsjettet for Det blir også søkt om mer penger fra Friluftsrådet. Det arbeides sammen med Melhus og Orkdal med en ny modell for fordeling av midler. Det må samtidig argumenteres for å øke tildelingen på budsjettet. Befaring fortsatt aktuelt med en runde sammen med HOKU for å se på en del av anleggene. Bør vente til etter valget. Fin oppstart for "nye" HOKU. Trim nevnt over møte mellom idretten og kommunen tidlig i mars. Leder i styrene pluss leder trim bør inviteres. Ny hall drift, halltid og nye idretter. Ber kommunen ta initiativ til en egen komite eller eget samarbeid om dette (utstyr mm). Skaunhallen har kjøreregler for fordeling av halltid. Disse er bestemt av idrettsrådet. Med en ny hall så må en se på disse reglene på nytt. SIR har bedt kommunen om at det utarbeides en komplett oversikt over de forskjellige tilskuddene til idretten i kommunen. Kommunen ser på hvordan dette kan gjøres. Søknad om tilskudd til Hell. SIR er usikker på tilknytningen til NIF og om dette er berettiget midler fra idretten. SIR ser ingen grunn til at dette tiltaket støttes, og i hvert fall at ingen penger tas fra idrettsmidlene. 5. Planlegging årsmøte Årsmøte blir 15/ Valgkomiteen sparkes gang Leif utarbeider regnskap og forslag til budsjett. Behandling på mail. None 6. Evt PROSJEKT NR / SAK NR Styremøte 21 januar av 3

86 Skaun kommune Arkivkode: 223 D11 Arkivsaksnr.: 14/2831 Saksbehandler: Edvin Langmo Saksnummer Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet /15 Formannskapet SAKEN GJELDER: SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om kommunalt tilskudd klubbhus Moan idrettspark. (Fra Moan idrettspark ) 2. Anmodning om uttalelse søknad om kommunalt tilskudd til klubbhus Moan idrettspark (Fra Skaun kommune til Skaun idrettsråd ) (Ikke utsendt) 3. Regnskapssammendrag mv i forb. med søknad om kommunal tilskudd klubbhus Moan idrettspark. Samlet for både klubbhus, garderober og lager/garasje. (Fra Moan idrettspark ) 4. Uttalelse fra Skaun idrettsråd (Sak 2 fra referat fra styremøte Skaun idrettsråd ) SAKSFRAMLEGG: Moan idrettspark har i brev av søkt Skaun kommune om tilskudd på til sammen kr ,- i etterskuddsvis støtte til klubbhus inkludert garderober og lager/ garasje ved Moan idrettspark. Søknaden gjelder et prosjekt som ble sluttført i 2013, og behandlingen av denne søknaden vil kunne få betydning for framtidig praksis ift. andre prosjekter. Sammenlignbare søknader og vurdering av søknad fra Moan idrettspark Gjennom de siste 8 10 år har alle søknader om kommunal støtte til spillemiddelanlegg blitt innvilget støtte. Det er i samme periode bygget mange og gode anlegg i kommunen, og flere anlegg er også blitt betydelig oppgradert. Det er i samme periode også bygd flere andre spillemiddelanlegg der det heller ikke er søkt om kommunalt tilskudd. Skaun kommune har siden byggingen av og kommunalt tilskudd til kunstgressbane og friidrettsanlegg ved Moan idrettspark og kunstgressbanen i Buvika bevilget en kommunal støtte til spillemiddelanlegg på 15 % av brutto anleggskostnad.

87 Moan idrettspark trekker i sin søknad inn at de ble frarådet av administrasjonen i Skaun kommune å søke om kommunal støtte til klubbhuset da bygget ble oppført. Saksbehandler kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse. Søknaden fra Moan idrettspark viser til mange gode formål og flere områder der et eventuelt tilskudd vil bli prioritert brukt, herunder en tiltrengt trappeheis til møterom i andre etasje. Moan idrettspark skriver også at en kommunal støtte vil bidra til at idrettsparken vil ha et bredt tilbud til sine medlemmer i mange år. Så vidt vi forstår søknaden, ser det ut til at det søkes midler ift. et ferdigstilt prosjekt mens søknadssummen er tenkt brukt til nye/andre formål. De nye formålene det vises til i søknaden er ikke spillemiddelberettiget og ville dermed heller ikke utløst kommunal andel. Uttalelse fra Skaun idrettsråd Skaun idrettsråd støtter i sin uttalelse Moan idrettsparks søknad om kommunale midler til klubbhuset. Skaun idrettsråd trekker i sin uttalelse fram de muligheter idrettsparken vil ha for økt aktivitet for sine medlemmer med dette tilskuddet, og hvordan et tilskudd vil bidra til videre utvikling av idrettsparken. Skaun idrettsråd viser også til hvordan mål og tiltak i Sektorplan kultur underbygger en støtte til søknaden. Vurdering i henhold til Sektorplan kultur Sektorplan kultur har flere overordna mål der idrett, lokalsamfunnsutvikling, god folkehelse, idrettsaktiviteter og -opplevelser og styrking av fritidskulturlivet og frivilligheten alle er områder hvor idrettslagene som etablerte Moan idrettspark oppfyller målene. Innenfor sektorplanens punkt om 5.10 om Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er det flere mål og tiltak der Moan idrettspark og de fire involverte idrettslagene til sammen kan oppfylle sektorplanens mål med det omsøkte tilskuddet. Dette gjelder både et mål om at en skal øke andelen innbyggere som er fysisk aktive hver dag. Det gjelder også målet om og Styrke idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser. Også målet om og Sikre aktivitet i og god drift av idrettsanleggene i kommunen gis bedre muligheter for måloppnåelse ved et tilskudd til idrettsparken. Søknaden fra Moan idrettspark en søknad i etterkant av ferdigstillelse Anlegget ved Moan idrettspark ble ferdigstilt, med siste overføring av spillemidler i april Søknad er innsendt flere år etter anleggets byggestart. En innvilgelse av denne søknaden vil kunne åpne opp for flere søknader i etterkant av anleggsutbygging fra andre søkere. Økonomisituasjon for byggingen av Moan klubbhus inkl. garderober og lager/ garasje Sluttrapporten viser at Moan idrettspark har god økonomi og hadde stor egenkapital da bygging av nytt klubbhus ble igangsatt. Moan idrettspark hadde ved start bygging klubbhus en egenkapital fra forsikringsoppgjør på kr ,- (etter brannen ved det gamle klubbhuset). Moan idrettsparks tre spillemiddelsøknader for klubbhuset er innvilget og utbetalt til sammen kr ,- (fordelt med kr ,- for klubbhus, kr ,- for garderober og kr ,- for lager/ garasje). Moan idrettspark søkte om momskompensasjon i 2013 og fikk det året innvilget kr. 1

88 i samlet momskompensasjon, tilsvarende 100 % av søknadssum. Sum spillemidler, momskompenasjon, forsikringsoppgjør (som utgjør størstedelen av idrettsparkens egenandel), dugnad og gaver/ rabatter ved Moan idrettspark utgjør til sammen kr ,- av brutto anleggssum på kr ,-. Oppsummering Det anbefales at søknaden avslås. Dette bygger dels på at Skaun kommune kan gjennom å innføre en ordning med etterskuddsvise tilskudd påføre seg selv framtidige utgifter da et vedtak her vil kunne skape presedens i lignende saker. Praksis og saksgang i lignende saker forutsetter at søknad om kommunal støttes sendes inn før prosjektstart. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant. Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 8/15 Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 14/2831 Tittel: SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK Behandling: Nytt saksdok omdelt: - Notat av : Oversikt over andre spillemiddelprosjekt som ikke har fått eller ikke søkt om kommunalt tilskudd. Repr. Mildrid Wiggen Gimseng ble erklært for inhabil, og fratrådte ved behandlingen av saken. Varaordfører Bjørn Hammer foreslo å utsette saken. Forslaget fikk 3 stemmer og 3 stemmer stemte i mot. Forslaget fra Bjørn Hammer ble likevel vedtatt med bruk av ordførerens dobbeltstemme. De som stemte i mot var Lars Arne Pedersen AP, Siri Grøttjord AP og Erik Fenstad H. Vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll

89 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 11/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2831 Tittel: SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK Behandling: Mildrid Wiggen Gimseng erklærte seg for inhabil og fratrådte ved behandlingen. Innkalt varamedlem Ingrid Bundgård tiltrådte møtet. Ordfører Jon P. Husby foreslo: Søknaden fra Moan idrettspark innvilges. Beløp kr ,-. Ved alternativ avstemning mellom rådmannens innstilling og forslaget framsatt av Jon P. Husby, ble førstnevntes vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak: Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. Børsa, Rett utskrift: Ann Karin Viggen

90 Dato: Vår ref: 14/ /SHA Deres ref: Moan idrettspark v/ leder Øystein Wiggen AVSLAG PÅ SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD - KLUBBHUS PÅ MOAN IDRETTSPARK, SAMT OVERSENDING AV SAMLET SAKSFREMSTILLING Det vises til deres søknad av der dere søkte om kommunal støtte på til sammen kr ,-. Skaun formannskap behandlet denne saken i sitt møte Formannskapets vedtak i saken var: Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. Sammen med orientering om avslag sendes samlet saksframstilling. Klageadgang: Avslag på støtte til klubbhuset på Moan er et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens 28. I henhold til Forvaltningsloven er fylkesmannen klageinstans. Klagen skal sendes Skaun kommune og ikke direkte til fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen denne underretningen kom fram, i henhold til Forvaltningslovens 29. Vi ønsker dere lykke til i den videre drifta av Moan idrettspark Med hilsen Kultur, fritid og frivillighet Steinar Haugen kulturkonsulent Direkte innvalg: Telefon: Telefaks: Org.nr.: MVA Skaun kommune Kultur, fritid og frivillighet Postboks Børsa Internett/E-post: Bankgiro: skatt

91 Moan Idrettspark SA Org.nr: Skaun kommune Rådhuset Kultur, fritid og frivillighet 7353 Børsa Vår ref.: Øystein Wiggen Deres ref.: Steinar Haugen Børsa, KLAGE PÅ AVSLAG TIL SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE TIL KLUBBHUSET PÅ MOAN IDRETTSPARK (MI) I.h.t forvaltningsloven paragraf 28 klager MI på vedtak i formannskapet Avslaget ble sendt MI på mail den med klagefrist på 3 uker, siste frist for klage er Vedtak i formannskapet: Søknad fra Moan idrettspark avslås, med begrunnelse i at den er fremmet i etterkant av ferdigstillelse av anlegget, og at anlegget allerede er finansiert. Begrunnelsen for klagen: 1. Det er ingen kommunale bestemmelser for Skaun kommune, som MI har fått oppgitt, som sier at det ikke kan søkes om kommunal støtte etter at et anlegg er ferdigstilt. MI oppfatter reglementet at dette kan søkes om uavhengig om et anlegg er ferdigstilt, under oppføring eller før oppstart bygging.. 2. Det er ingen kommunale bestemmelser for Skaun kommune, som MI har fått oppgitt, som sier at det ikke kan søkes om kommunal støtte selv om anlegget er finansiert. MI oppfatter at det er ingen regler for kommunal støtte selv om det er finansiert på annen måte. I henhold til ovennevnte mener MI at søknaden er avslått på feilaktige begrunnelser som ikke er oppgitt hverken ovenfor søker eller har paragraf-begrunnelse oppgitt i saksframlegget. MI er også det eneste anlegget i Skaun der representanter for administrasjonen har kommet med informasjon at søknad, om kommunal støtte, ikke var rådelig å søke om knyttet til daværende kommunes økonomi. Dette er det i saksfremlegget ikke tatt hensyn til, bare at kommunens saksbehandler ikke kjenner seg igjen i påstandene. Hvorfor er ikke MI spurt om det samme i sakens anledning, da dette synes i vedtaket er avgjørende for avslaget knyttet til søknadens tidsmessige innsendelse. Moan Idrettspark SA Org.nr:

92 Moan Idrettspark SA Org.nr: MI registrerer også at det ble lagt frem et tilleggsnotat i formannskapet som ikke ble utsendt til søker. Dette finner også MI noe uklart, da dette omhandlet andre søkere og ikke MI sin søknad. Minner også om at de anleggene som er nevnt i notatet ikke kan sammenlignes med MI, da disse ikke var underlagt samme søknadsbegrunnelse. MI håper at denne klagen blir tatt til følge og at MI blir behandlet på lik linje med andre søknader om kommunal støtte. Med hilsen Øystein Wiggen Øystein Wiggen, sign. Leder Moan Idrettspark SA Moan Idrettspark SA Org.nr:

93 Fra: Øystein Wiggen Sendt: 3. mai :02 Til: Postmottak Emne: Klage på vedtak om avslag på kommunal støtte til Moan Idrettspark SA Oversender klage på vedtak. Med hilsen Øystein Wiggen Moan Idrettspark SA Pb Børsa mobil: e-post: eller Org.nr: Kto:

94 Arkivsaksnr.:15/2913 SAKEN GJELDER: ETABLERING AV VOKSENOPPLÆRING I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune etablerer voksenopplæring som tilbyr innbyggere tjenester etter Introduksjonsloven og Opplæringslovens kap. 4A SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Kommunen har plikt å tilby introduksjonsprogram til innbyggere som er i målgruppen etter Introduksjonsloven. Det samme gjelder de som omfattes av Opplæringslovens kap 4A Opplæring særskilt organisert for vaksne. Skaun kommune har kjøpt tjenester fra Voksenopplæringen i Orkdal kommune over flere år. Denne avtalen ble sagt opp i mars Bakgrunnen for oppsigelse av avtalen var Orkdal kommunes krav på all refusjon Skaun kommunen mottok fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet, unntatt 15 % til administrasjon og skyssutgifter. Skaun kommune ønsket å betale kun for antall deltakerne på voksenopplæring i Orkdal. Videre endringer medførte at Skaun kommune må betale grunnskolesats jf. KOSTRA for flyktninger som har rett til grunnskoleopplæring, noe som tidligere var en del av summen Skaun kommunen betalte til Orkdal kommune. For skoleåret 2015/2016 medfører dette en økning i kjøp av tjenester på ca kr ,-. Skaun kommune ble i tillegg bedt om å holde deler av introduksjonsprogrammet, tilsvarende en dag i uka, i egen kommune. Senere har Skaun kommune også fått ansvaret for opplæring i ferier (høstferie, vinterferie, sommerferie). Disse endringen var så omfattende at kommune ville se på avtaler med andre kommuner, eventuelt opprette egen voksenopplæring. Dersom Skaun kommune skal opprette egen voksenopplæring vil denne organiseres under ledelse av rektor ved Skaun ungdomsskole. I dag ligger tilbudet under Barn, Familie og Helse. Det er pr deltakere ved Introduksjonsprogrammet og tre deltakere ved grunnskoleopplæringen. Ved opprettelse av voksenopplæring i Skaun kommune vil det være behov for 250 % stilling, hvorav 20 % ressurs settes av til faglig ledelse av avdelingen. Årsverkene vil dekke både introduksjonsprogram og grunnskoleopplæring. Dette vil medføre en lønnsutgift på ca kr ,- i helårsvirkning. Det foreslås at 100 % av stillingene tiltrer fra 1.mai 2016 for å planlegge og etablere tjenesten i Skaun kommune. Det foreslås videre at resterende 150 % stilling tiltrer fra Forventet refusjon fra staten for 2016 er på ca kr ,-. Situasjonen rundt bosetting av flyktninger er som kjent noe uforutsigbar. Tjenesten vil tilpasses refusjoner fra staten og driftes innenfor budsjett ut i fra dette. I tillegg er det lagt inn tiltak på kr ,- i helårsvirkning i drift (vedlikehold/rengjøring) av tjenestenes lokaler. Lokalisering er foreslått i Hjemmetjenestens tidligere lokaler i Rådhusets underetasje. Det vil også påløpe kostnader knyttet til etablering av tjenesten. Det er lagt inn

95 tiltak for 2016 på kr ,- Det er utarbeid tiltak for dette i Arena. ØKONOMISK VURDERING: Drift av tjenesten (renhold/vedlikehold) kr ,- pr år. Etablering av tjenesten i Rådhusets underetasje tiltak 2016 kr ,-

96 Arkivsaksnr.:15/2285 SAKEN GJELDER: SEKTORPLAN FOR BARNEHAGE I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Den framlagte sektorplan for barnehagene i Skaun kommune Kvalitet i barnehagene i Skaun lek og læring hand i hand vedtas. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1 Sektorplan for barnehagene i Skaun Vedlegg 2 Høringsuttalelse fra Hammerdalen barnehage Vedlegg 3 Høringsuttalelse fra FAU, Børsa barnehage Vedlegg 4 Høringsuttalelse fra SU, Oterhaugen barnehage Vedlegg 5 Høringsuttalelse fra SU, Viggja barnehage Vedlegg 6 Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet i Skaun kommune (Vedlegg 1 er utsendt) SAKSFRAMLEGG: HOKU vedtok at det skulle utarbeides en sektorplan for barnehagene i Skaun. Planen skulle utarbeides med utgangspunkt i Samfunnsplan for Skaun kommune , samt i tråd med nasjonale og lokale føringer ble sektorplanen sendt på høring til SU/FAU ved alle barnehagene i Skaun kommune, Utdanningsforbundet i Skaun kommune og kommunens politiske partier. Det er mottatt fem høringsuttalelser. Første del av sektorplanen peker på hvilke nasjonale styringssignaler planen er en strategi for å imøtekomme. Videre beskrives status og utfordringer i forhold til lokal demografisk utvikling, fødselstall, ressurser og læringsmiljø. Ut i fra utfordringsbilde er det beskrevet fire fokusområder som skal prege alle barnehagene i Skaun kommune. Disse er: 1. Barn med spesielle behov og tidlig innsats. 2. Læringsmiljø - danning og kulturelt mangfold. 3. Pedagogisk ledelse, barnehagen som lærende organisasjon. 4. Et godt språkmiljø for alle barn. Fokusområdene bygger på tidligere planer for utvikling av barnehagene i Skaun, brukerundersøkelser og på sentrale områder i rammeplan og stortingsmeldinger. Planen er bygd opp slik at hvert fokusområde har en kort teoridel. I tillegg presenteres målsettinger, suksessfaktorer og hvordan resultatoppnåelse vurderes. Sektorplanen skal være et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder, og danner grunnlaget for utarbeidelse av barnehagenes egne utviklings- og aktivitetsplaner.

97 Sektorplanen er revidert etter høringsutkastet. Framlagte plan har integrert innspill fra høringsinstansene som har sendt høringssvar. Høringsinstansene har stilt spørsmål ved noen av punktene i planen. Disse blir det gjort rede for under. I høringsuttalelsen fra Hammerdalen barnehage påpekes det at de pedagogiske lederne kunne vært mer involvert. Kommentar: Styrerne i alle barnehagene skulle gjennomgå første utkast sammen med sine ansatte, så de skal ha fått muligheten til å komme med innspill. FAU i Børsa barnehage har fått planen til gjennomlesing og har ingen kommentarer. SU i Oterhaugen barnehage gir generelt meget gode tilbakemeldinger på sektorplanen og at det er gjort et godt stykke arbeid for å sikre kvaliteten i barnehagene i Skaun, men påpeker at punktet Utfordringer i forhold til endringer i familiestruktur (s. 18) kan være misvisende og oppleves som uaktuelt i denne sammenhengen. Kommentar: Punktet i sektorplanen er veldig aktuelt. Endringer i familiestrukturen gir utfordringer, og det er derfor viktig at sektorplanen har med et punkt om dette. Det blir utarbeidet en egen plan for håndtering av denne problematikken. SU i Oterhaugen mener også at det bør komme fram hvordan sektorplanen tenkes iverksatt ut på enhetene for å sikre at den ikke blir liggende i en skuff. Kommentar: Nest siste avsnitt (s. 3) er endret til Styrerne i samarbeid med pedagogiske ledere får et ansvar for at sektorplanen blir godt implementert i barnehagene. Med utgangspunkt i sektorplanen skal barnehagene utforme en årsplan etter felles mal. Der vil de også ha muligheter til å ta inn lokale utviklingsmål tilpasset den enkelte barnehage. SU, personanalgruppa og foreldregruppa i Viggja barnehage stiller spørsmål om hvorfor ikke fagarbeider er nevnt som en ressurs i tabellen (s. 16). Kommentar: Tabellen er tatt inn som den står i Kostraoversikten for 2015, der andelen fagarbeidere ikke var tatt inn. SU v/viggja stiller videre spørsmål med bruken av ordet Terrortrussel og hvorfor det står i sammenheng med familiestruktur under utfordringer (s. 17). Kommentar: Det er tenkt at konflikter kan føre til trusler, men punktet er kanskje ikke så relevant og tas ut. SU v/viggja ønsker også å ha med sang som en aktivitet i andre avsnitt der det formidles hvordan språkmiljø skapes. (s. 26). Kommentar: Sang settes inn i planen.

98 Til slutt ønsker SU v/viggja endring i kulepunkt 6 (s. 27). Kommentar: Punktet omformuleres fra Vise forståelse for betydningen av barns morsmål til Vise forståelse for, og ha kunnskap om betydningen av barns morsmål. Utdanningsforbundet i Skaun ønsker å understreke det positive ved at det gjennom sektorplanen settes fokus på barnehagene, men har en del bemerkninger. De påpeker kort høringsfrist og ønske om involvering i forkant av høringen. Merknad: Prosessen i arbeidet med sektorplanen for barnehage ble ikke helt den samme som for skole, men høringsbrevet ble sendt ut , noe som i utgangspunktet ble ansett som tilstrekkelig. tid. Utdanningsforbundet savner også et tydelig skille mellom barnehagelærer og fagarbeiders rolle. Merknad: Det skillet er ikke så stort i barnehagene i dag. Personalet arbeider i team med ped.leder som fagansvarlig og nå med sektorplanen som et felles mål. I regi av Orkdal- Øyregionen er det startet et 2-årig lederutviklingsprogram for ped.ledere, Ledelse i framtidens barnehage. Dette vil gi pedagogene en økt kompetanse for å bli bevisst sin lederrolle. I høringsuttalelsen vises det videre til Utdanningsforbundet sentralt sin barnehageoffensiv. Her er målet 50 % pedagogtetthet. Merknad: Til noe annet er politisk vedtatt i Skaun, eller at departementet kommer med en ny forskrift, vil Skaun kommune forholde seg til Kunnskapsdepartementet sin forskrift om pedagogisk bemanning. Minimumskravene i denne forskriften er 1 pedagog for 18 storbarn, og 1 pedagog for 9 småbarn. Departementet har et mål om å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på en voksen per tre småbarnsplasser og en voksen per seks storbarnsplasser innen 2020 (s.7). Utdanningsforbundet har også et spørsmål om hvilken kompetanse som ønskes i en kompetanseplan. Merknad: Kompetansen må bygges opp i forhold til satsingsområdene i sektorplanen og den kompetansen som mangler i de enkelte barnehagene. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett.

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127 Arkivsaksnr.:15/3094 SAKEN GJELDER: MØTEPLAN 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Møteplanen for 2016 vedtas. SAKSDOKUMENTER: 1. Forslag til møteplan for 2016 SAKSFRAMLEGG: Forslag til møteplan for 2016, som vist i saksdokument 1, er utarbeidet ut fra Skaun kommunes årshjul. Forslaget til møteplan tar også hensyn til møteplanen for Trondheimsregionen, møter i regi av KS og til skolens ferier.

128 Møteplan 2016 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember KST FSK ons ons HOKU PMU ADMIN AMU SER RFF KU Ferier/helligdager vinterferie uke 8: Kr.himmelfart påskeferie uke 12: pinsedag høstferie uke Grunnlovsdag Utvalg Kommunestyret (KST) torsdag kl Heldagsmøter: og (strategikonferanser) Formannskapet (FSK) torsdag kl Andre møter: 14. og Trøndelagsmøtet Plan- og miljøutvalg (PMU) tirsdag kl (KS Strategikonferanse for Sør-Trøndelag) Helse, oppvekst og kulturutvalg (HOKU) tirsdag kl Administrasjonsutvalg (ADMIN) torsdag i forkant av FSK Arbeidsmiljøutvalg (AMU) tirsdag kl Skaun eldreråd (SER) fredag kl Råd for funksjonshemmede (RFF) fredag kl Kontrollutvalget (KU) kl

129 Arkivsaksnr.:15/2432 SAKEN GJELDER: VALG AV STYRER, RÅD, NEMNDER OG UTVALG RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Oversikt over Skaun kommunes organer, oppnevning og sammensetning. SAKSFRAMLEGG: Valgnemndas innstilling til gjenværende valg av styrer, råd og utvalg legges fram i møtet.

130 Arkivsaksnr.:15/2915 SAKEN GJELDER: HALLDRIFT I SKAUN KOMMUNE. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaunhallen SA avvikles og drift av Skaunhallen overføres til kommunal drift. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre avvikling av selskapet og overføring til kommunen. 2. Det innføres fri halleie i Skaunhallen og Rossvoll flerbrukshall fra SAKSDOKUMENTER: 1. K-sak nr. 20/15, møte : Organisering av driften for ny flerbrukshall i Børsa. 2. E-post fra Skaunhallen v/erling Mellingsæther, dat SAKSFRAMLEGG: Skaun formannskap vedtok på møte , under sak 37/15: Tilsynsordning Rossvoll flerbrukshall, følgende: Saken utsettes. Rossvoll flerbrukshall og Skaunhallen skal ha de samme økonomiske vilkår til drift slik at brukerne kan oppnå lavest mulig og lik leie. Rådmannen bes redegjøre for dette i neste møte. Bakgrunn. Skaun kommunestyre behandlet på møte , sak 20/15 organisering av driften for ny flerbrukshall i Børsa, og følgende vedtak ble gjort: Skaun kommune drifter og administrerer utleie av flerbrukshallen i Børsa. Dette løses innen for bevilget ramme. I sak nr. 20/15 ble drift og utleie av flerbruksarealene i Rossvoll flerbrukshall utredet, og vurdert i sammenheng med organisering av drifta av Skaunhallen. I saksframlegget ble det gjort en vurdering av driftskostnader, valg av driftsform og forholdet til momskompensasjon, og en gjennomgang av ulike forutsetninger for valg av driftsform for Rossvoll flerbrukshall. Hovedkonklusjoner i saksframlegget ved kommunal drift: - Det kan forventes at nivået på driftskostnadene for flerbrukshallen vil ligge på samme nivå som for Skaunhallen, om lag kr Regnestykket vedr. momskompensasjon, viser at kommunal drift, og med et driftsopplegg som ikke avkorter momskompensasjonen, ble estimert til om lag kr lavere enn der Skaunhallen drifter flerbrukshallen. - I vurderingen om kommunal driftsform i saksframlegget, ble bemanningsøkningen estimert med 0,9 årsverk vaktmester, og 0,2 stilling for administrasjon av utleie. - Med utgangspunkt i kommunal drift av flerbrukshallen i Børsa, og forutsatt lik drift av flerbrukshallene i kommunen, ble kommunal overtakelse av Skaunhallen vurdert som mest fornuftig. I budsjettet for 2015 ble det lagt inn ei budsjettøkning på kr ,- til drift av flerbrukshallen, årsvirkning kr ,-. Utgangpunktet for denne budsjettøkningen var den kommunale overføringen til Skaunhallen, som også er på om lag 1 mill. kr.

131 Flerbruksarealet i Rossvoll flerbrukshall som det er lagt til rette for bruk utenom ordinær skoletid, omfatter idrettshall/garderober/vestibyle, kjøkken, musikkrom/øvingsrom/studio og auditorium. Utleie til lag og organisasjoner vil begynne Utleietid fra , og lagene tar tilsynsvakt etter en turnus. Det er gratis utleie av flerbrukshallen inntil videre. Det er presisert at vilkårene for leie foreløpig gjelder til I e-post fra Skaunhallen AS, v/daglig leder Harald Mellingsæter har Skaunhallen framsatt ønske om å sitte med timefordelinga, slik at Skaunhallen har begge kalenderne, for å få all utleie ved de 2 hallene best mulig samordna. Vurdering: Byggeprosjektet nye Børsa skole var primært bygd for skoleformål, men samtidig ble det i prosjektet lagt til rette for flerbruk av areal utenom ordinær skoletid, for aktiviteter innen idrett, kultur, foreningsliv og arrangementer av ulikt slag. Med bygginga av Børsa skole har kommunen fått ytterligere en idrettshall, som sammen med Skaunhallen, potensielt kan doble tilbudet for hallidrettene. De politiske vedtakene som er gjort så langt har lagt premissene for hvordan halldrifta skal være i Skaun kommune: 1. Drift og utleie av Rossvoll flerbrukshall skal ligge hos kommunen. 2. Det skal legges opp en driftsform som ikke fører til avkorting av momskompensasjonen. 3. Rossvoll flerbrukshall og Skaunhallen skal ha samme økonomiske driftsvilkår. 4. Leia i hallene skal være like, og ligge på et lavest mulig nivå. Det skal svært lite betalt utleie til før avkorting av momskompensasjonen begynner å inntreffe. Grensa ligger på om lag 5% utleietid, med utgangspunkt i ei utleietid 24 timer/døgn, dvs. litt over 1 time i betalt utleietid i døgnet. Hovedreglene for momskompensasjonen er ellers gjennomgått i K-sak 20/15, og det vise til saksdok. 1. Momsreglene er relativt kompliserte og uoversiktlige, men samtidig veldig enkle hvis kommunen ikke krever betaling for utleia, da er det full momskompensasjon og ukomplisert momsoppgjør. Når Rossvoll flerbrukshall skal driftes kommunalt, og utleie skal være gratis, og begge hallene skal ha lik leie, finns det egentlig to alternativ: 1. Kommunen overtar Skaunhallen, slik at den også blir kommunal drevet. 2. Uendret eierskap, men Skaunhallen kompenseres for tapte leieinntekter/evt. rasjonaliserer drifta. Leieinntektene fra lag og organisasjoner utgjør om lag kr ,-. Skaunhallen er et samvirkeforetak, og samvirkeloven har klare bestemmelser om hvordan ei oppløsning skal skje. En slik virksomhetsoverdragelse innebærer også at kommunen blir arbeidsgiver for de ansatte her. Et vedtak i saken om halldrift bør avklare om Skaunhallen skal kommunaliseres. Samordning av utleie og drift blir enklere når det er en eier, noe som har veid tyngst når rådmannen foreslår at det legges rette for en prosess med sikte på kommunal overtakelse av Skaunhallen. Det er allerede avklart gjennom vedtaket i K-sak 20/15 at utleia av Rossvoll flerbrukshall ikke skal settes bort.

132 Gratis leie av hallene vil skape en lettere økonomisk situasjon for lag og organisasjoner. Rådmannen legger til grunn at lag og organisasjoner ivaretar tilsynet ved hallene på dugnadsbasis, uten godtgjørelse, som motytelse for at halleia blir gratis. ØKONOMISK VURDERING: Driftsbudsjettet for Børsa skole inkl. flerbrukshall er på kr ,- for 2016, som er en økning fra budsjett 2015 med kr ,-. Regnskapene 2013 og 2014 viser ei utgift på om lag kr ,- for Børsa skole. Økningene har vært størst på reinholdsutgiftene og oppvarming, som naturligvis skyldes det økte arealet. I budsjett/økonomiplan er det utarbeidet et tiltak om økt overføring til Skaunhallen med kr ,-, som er en kompensasjon for tapte leieinntekter ved at leia blir gratis.

133 Fra: Skaunhallen Sendt: 2. november :09 Til: Postmottak Kopi: 'Reidar Krogseth' Emne: Skaunhallen SA og Rossvoll flerbrukshall Til Rådmann i Skaun Kommune Hei Skaunhallen SA ønsker å sitte med timefordelingen i begge hallene. Vi ser at det er en fordel at det er en som har ansvaret for dette. Skaunhallen SA har mange års erfaring med dette. Vi henter inn timer for dem som skal trene å leid hallen. Det er også en del arbeid med å samordne dette opp i mot håndballkretsen med sperredato osv. Skaunhallen SA har begge kalendere, mens Skaun Kommune drifter og har vedlikeholdet på Rossvoll flerbrukshall. VI håper på et snarlig svar. Med vennilg hilsen Harald Mellingsæter Daglig leder Skaunhallen SA

134 Skaun kommune Arkivkode: 614 Arkivsaksnr.: 15/927 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 18/15 Helse, oppvekst og kulturutvalget /15 Formannskapet /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: ORGANISERING AV DRIFTEN FOR NY FLERBRUKSHALL I BØRSA RÅDMANNENS INNSTILLING: Flerbrukshallen i Børsa inklusivt fellesarealene (se definisjon nedenfor) for hall og skole driftes etter samme modell som Skaunhallen. Rådmannen får fullmakt til snarest å gjennomføre forhandlinger med Skaunhallen SA om overtagelse av driften. SAKSDOKUMENTER: Utredningen Organisering av drift ved ny flerbrukshall i Børsa datert Vedlegg 1 SAKSFRAMLEGG: Før en tar i bruk den nye flerbrukshalen med tilliggende utleiearealer i Børsa må kommunen vurdere og ta stilling til hvordan en organiserer driften inklusivt administrering av utleie. Med organisering av driften menes her om driften skal organiseres som kommunal drift eller om driften skal settes bort til eksterne aktører s.f.eks. Skaunhallen SA. Nåværende drift av kommunens bygninger er ikke organisert og bemannet for drift inklusivt utleie av flerbrukshall utenom ordinær arbeidstid. Organiseringen av driften for flerbrukshallen i Børsa bør ses i sammenheng med driftsorganisering av flerbrukshallen Skaunhallen i Buvika. På denne bakgrunn ba formannskapet rådmann utrede organisering av driften for flerbrukshallen i Børsa. I slutten av august er det planlagt å starte prøvedrift av anleggene i flerbrukshallen og barneskolen i Børsa. I god tid før dette bør det være avklart hvem som skal ha driftsansvaret inklusivt bemanning. Vedlegg 1 viser en utredning om Organisering av drift ved ny flerbrukshall i Børsa datert Utredningen omfatter en del innhentede opplysninger om drift ved andre haller, synspunkter fra relevante interessenter, økonomiske momenter og til slutt en vurdering og konklusjon. Her i saksdokumentet er utredningens behandling av økonomi, vurderinger og konklusjon gjengitt. Ny flerbrukshall og barneskole i Børsa er under oppføring som en sammenhengende bygning. I tillegg til hallen med blant annet garderober skal en del arealer i skolefløyen brukes utenom ordinær skoletid. Utredningens vedlegg 1 og 2 viser arealer for bruk utenom ordinær skoletid som omfatter hall / garderober / vestibyle, kjøkken, musikkrom / øvingsrom / studio og auditorium. I utredningen og dette sakdokumentet benevnes disse arealene som flerbrukshall. Vestibylen, musikkrom / øvingsrom / studio og auditorium benevnes som fellesrommene.

135 Driftskostnader Årlige kostnader ved drift av idrettshaller er avhengige av mange ulike faktorer, som blant annet areal, alder, valg av materialer, brukshyppighet og type, vedlikeholdsnivå, samt hvordan driftstjenestene (vaktmester og renhold) er organisert. Tall som er innhentet fra andre kommuner, viser blant annet at årlige driftskostnader varierer mellom 0,5 mill. kr og opp til 2,7 mill. kr for ulike haller innenfor samme kommune. Kultur- og kirkedepartementet ga i 2005 ut en veileder, Flerbrukshaller planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Her har departementet brukt et eksempel på driftskostnader for en flerbrukshall, basert på regnskapstall for noen forholdsvis nye haller i en bykommune. Sum driftskostnader er her oppgitt til kr Prisjustert til dagens priser (kommunal deflator i perioden er ca 40 %) gir dette en gjennomsnittlig driftskostnad i dag på om lag 1,9 mill. kr. Dette samsvarer relativt godt med en presentasjon som Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner gjorde i I denne presentasjonen varierer årlige driftskostnader (prisjustert til 2014-priser) mellom 1,3 og 1,9 mill. kr for noen utvalgte haller. Det er i dag en flerbrukshall i Skaun kommune, Skaunhallen. Skaunhallen er i dag organisert som et eget selskap, Skaunhallen SA, hvor Skaun kommune eier i all hovedsak nesten alle andelene. Korrigert for noe salg av tjenester, hadde Skaunhallen totale driftskostnader på kr i Budsjettet for 2015 ligger på omtrent samme nivå. Ut fra disse tallene er det ikke noe grunnlag for å hevde at Skaunhallen driver verken spesielt billig eller dyrt sammenlignet med andre haller i andre kommuner. Når ny hall åpner i Børsa i høst, må vi forvente at nivået på driftskostnadene vil ligge på omtrent samme nivå som for Skaunhallen, uavhengig av valg av driftsform. Det er så langt, i vårt regnestykke, ikke tatt høyde for eventuelle rasjonaliseringsgevinster i form av samordnet drift mellom Skaunhallen og den nye hallen. Valg av driftsform og forholdet til momskompensasjon Valg av driftsform av den nye hallen i Børsa, vil ha betydning for hvor mye momskompensasjon kommunen vil være berettiget til å få. Kommunen har i utgangspunktet rett til full momskompensasjon ved bygging og drift av en idrettshall. Imidlertid vil denne retten bli redusert, i det øyeblikket det blir vedtatt at hallen skal leies ut mot betaling, eventuelt at driften av hallen settes bort til f.eks Skaunhallen SA. Dette får betydning for både allerede krevd momskompensasjon i forbindelse med byggingen (investeringsmoms), samt framtidig driftsmoms. Hvis Skaun kommune driver hallen i egen regi, blir momskompensasjonen redusert tilsvarende den andelen hvor brukerne betaler halleie. Eksempelvis hvis hallen leies ut til lag og foreninger i tidsrommet på hverdager, samt på helgedager, fører dette til en reduksjon i momskompensasjonen på ca 30 %. Hvis hallen lånes ut gratis får kommunen beholde all momskompensasjon. Hvis driften av hallen settes bort til f.eks Skaunhallen, får selskapet kun momskompensasjon for den delen av tida som kommunen selv disponerer hallen til eget bruk. Dette utgjør anslagsvis rundt 24 % av disponibel tid. Forutsetningen for at selskapet skal få momskompensasjon er at selskapet blir frivillig registrert i mva-registeret for utleie til kommunen. Tabellen under viser den økonomiske effekten av momskompensasjonen avhengig av valg av driftsform. Alternativ 1 er drift i egen regi, mens i alternativ 2 settes driften bort til Skaunhallen SA. Det forutsettes ellers at nivået på driftskostnadene vil være tilnærmet like uavhengig av driftsform.

136 I tabellen er det forutsatt at dagens ordning med halleie videreføres. Spørsmålet om halleie eller fri halleie drøftes ikke her, men vil eventuelt være et tema som må tas i forbindelse med budsjettbehandlingen. For å drifte ny hall i Børsa, har Skaunhallen sagt at de har behov for ett nytt årsverk. Kommunens driftskontor har sagt at de har behov for 0,9 årsverk eksklusivt utleieadministrasjon. Komuneenheten Kultur, fritid og frivillighet antok at utleieadministrasjon tilsvarte 0,2 årsverk, - dvs kommunen antar at kommunal drift betinger 1,1 årsverk i økning for å drifte og administrere utleie av flerbrukshallen i Børsa. Kostnaden for 0,1 årsverk (differansen Skaunhallen SA og kommunal drift) er lagt inn i regnestykket nedenfor. Videre er det i regnestykket forutsatt at redusert momskompensasjon knyttet til investeringen, må finansieres ved økt låneopptak (lån over 30 år med 3 % rente). Denne merkostnaden framkommer som alternativ lånekostnad i tabellen. Følgende forutsetninger er ellers lagt til grunn i tabellen: Byggekostnad ny hall herav mva Kommunens bruk av hallen (skoletida) 24 % Utleie til lag og foreninger 30 % Udisponert (natt og ferie) 46 % Årlige driftskostn. (nivå lik dagens drift i Skaunhallen) ekskl. bemann herav mva Alternativ 1 Alternativ 2 Drift i egen regi Skaunhallen SA Tapt momskompensasjon investering Differanse økning årsverk Alternativ lånekostnad Tapt momskompensasjon drift Sum merkostnad driftsform Som tabellen over viser, vil det fra et utelukkende økonomisk utgangspunkt være mest fordelaktig med drift av den nye hallen i kommunal regi. Dette må imidlertid veies opp mot eventuelle ulemper/fordeler ved å sette bort driften til Skaunhallen SA. Vurdering Forutsetninger som bør legges til grunn ved vurdering og valg av driftsopplegg for flerbrukshallen i Børsa: - Kvalitetsnivået for drift inklusivt renhold, vedlikehold, etablering og praktisering av driftsregler, skal være likt for begge hallene i kommunen. - Kvalitetsnivået for driften ved flerbruksshallene i kommunen skal være på samme nivå som for Skaunhallen i dag. Skaunhallen fremstår i dag som en meget godt vedlikeholdt bygning, - både utvendig og innvendig. Dette skyldes et jevnlig vedlikehold med umiddelbare reparasjoner der det oppstår skader og sist men ikke minst et meget godt renhold. I tillegg legges stor vekt på å bruke hallen i samsvar med fastsatte retningslinjer

137 bruksreglement. Et lavere kvalitetsnivå for driften ved hallen i Børsa vil klart gi en raskere nedslitt bygning. - Retningslinjer for bruk skal i hovedsak være lik for begge flerbrukshallene i kommunen. Dette gjelder blant annet spørsmålet om prising av utleien. - Administrering av utleie bør legges til de som har ansvar for driften. Det er en nær sammenheng mellom å avtale utleie, legge praktisk til rette for utleien og ta etterarbeidet. - Organisering av driften for en flerbrukshall er i utgangspunktet uavhengig av priser for utleie, vaktholdsordning ved bruk av hallen utenom ordinær arbeidstid, fastsettelse av total brukstid og fordeling til ulike aktuelle brukere. Kommunens eventuelle avgjørelser i denne type spørsmål kan gis som premisser for ulike organiseringer av driften. - Styringen av driften og utleien av hallen i Buvika ledes av styret i Skaunhallen SA. I alternativene der lik drift og utleie for flerbrukshallene tillegges stor vekt må en forutsette at flerbrukshallen (hall og fellesarealer) innlemmes i Skaunhallen på lik linje med flerbrukshallen i Buvika. Dersom styringsansvaret for hallen i Børsa tillegges kommunen og for hallen i Buvika til styret for Skaunhallen SA vil vi lett få ulikt driftopplegg. - I dag forutsettes at kommunen skal ha ansvar for styring og drift av kommunale bygg og anlegg inklusivt skoler. Hva angår drift av flerbrukshall har kommunen så langt lagt dette til et eget styre organisert som SA. I samsvar med gjeldende praksis skal skolen i Børsa driftes av kommunen og tilhørende flerbrukshall av et SA. Delt driftsansvar for flerbrukshall og barneskole kan være en kilde til konflikt, men i Buvika har dette gått bra. - Rasjonaliseringsgevinster ved samordnet drift av to haller er ikke inkludert i denne utredningen, - vi nøyer oss med å konstatere at slike gevinster bør være mulig. Med utgangspunkt i ovennevnte forutsetninger er det mange ulike måter å organisere driften av flerbrukshallen i Børsa, - for eksempel etablere et nytt SA for drift av begge hallene, etablere interkommunalt driftsselskap, etter anbudskonkurranse kjøpe driftstjenestene osv. Vi har spesielt vurdert et alternativt driftsopplegg der Skaunhallen SA drifter både flerbrukshall og barneskole i Børsa. Dette vil ikke være i samsvar med kommunens praksis med å drifte kommunal eiendom selv med unntak for flerbrukshall. De mest aktuelle alternativene for organiseringen av driften for flerbrukshallen i Børsa er: Alt. 1 Kommunens Driftskontor drifter og administrer utleie av flerbrukshallen i Børsa. - Bemanningsøkning ved Driftskontoret med 0,9 årsverk. I tillegg 0,2 stilling for administrasjon av utleie. - Dersom dette alternativet velges og en forutsetter lik drift av flerbrukshallene må Skaunhallen SA oppløses og kommunen overta driften av flerbrukshallen i Buvika. Det vil være vanskelig å oppnå like retningslinjer for bruken av hallene og kvalitetsnivå for driften. Politiske prioriteringer over tid vil lett være annerledes enn det styret for Skaunhallen legger vekt på. - Unngår eventuelle samarbeidsutfordringer ved en samlet drift for skole og hall. - Alternativet følger ikke kommunens praksis for organisering av driften for skoler og flerbrukshaller. - Dette alternativet er knappe rimeligere pr år enn alternativ 2. Dette skyldes reglene om momskompensasjon.

138 Alt. 2 Skaunhallen SA drifter og administrerer utleie av flerbrukshallen i Børsa. Kommunen drifter Børsa skole. - Bemanningsøkning ved Skaunhallen SA 1 årsverk. Dette inkluderer administrasjon av utleie. - Lett å oppnå like retningslinjer for bruk og likt kvalitetsnivå for driften av begge flerbrukshallene i kommunen. - Delt driftsansvar for flerbrukshall og barneskole i Børsa kan være en samarbeidsutfordring. Dette har gått bra i Buvika. - Felles drift av hallene gir muligheter for en rasjonell drift. - Alternativet følger kommunens praksis for organisering av driften for skoler og flerbrukshaller. - Dette alternativet er knappe kroner dyrere pr år enn alternativ 1. Dette skyldes reglene om momskompensasjon. Konklusjon Ved en sammenstilling av vurderingene for de tre mest aktuelle løsningen fremstår alt. 2 som det mest fordelaktige alternativet. Valget begrunnes spesielt med at et eget styre for drift av flerbrukshaller her ved Skaunhallen SA er den sikreste garantien for lik drift av flerbrukshallene, effektiv halldrift, opprettholde god kvalitet på driften og barneskolen i Børsa driftes som øvrige barneskoler i kommunen. ØKONOMISK VURDERING: Se ovenfor. Saksprotokoll Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sak: 18/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/927 Tittel: SAKSPROTOKOLL - ORGANISERING AV DRIFTEN FOR NY FLERBRUKSHALL I BØRSA Behandling: Reidar Krogseth (SP) ba utvalget behandle sin habilitet i saken på bakgrunn av hans styrelederverv i Skaunhallens SA. Krogseth ble av utvalget enstemmig funnet inhabil og representant Oddrun Husby (SP) møtte i Krogseths sted under behandling av saken. Forslag fra Astrid Gimseng (SP):

139 Alt 1 velges som driftsform. Dette i en prøveperiode på to år. Driftsavdelingen får ansvar for drift av skole og hall i Børsa. Utleieansvaret avklares mellom Børsa skole og kulturkontoret og/eller servicekonteret. Prioriteringer gjøres som gjeldende vedtak i avtale mellom Skaun Idrettsråd og Skaunhallen SA. Skaun kommune innleder forhandlinger med Børsa samfunnshus for leie av gymsal/kulturstue for øving og lager for Viggja og Børsa skolekorps. I løpet av 2015 skal HOKU ta opp felles driftsform for begge hallene. Forslag fra Espen Lien Pedersen (AP): Flerbrukshall i Børsa inklusivt fellesarealene (se definisjon nedenfor) for hall og skole driftes etter samme modell som Skaunhallen for en periode på 2 år. I løpet av denne perioden skal framtidig driftsform for hallene utredes og sak legges fram for kommunestyret. Vedtektene må endres slik at Børsa skole sikres representasjon. Rådmannen får fullmakt til snarest å gjennomføre forhandlinger med Skaunhallen SA om overtakelse av driften. Rådmannens forslag ble stemt mot forslagene om midlertidig driftsform: Rådmannens forslag fikk en stemme, Ingrid Bundgård (SP), og falt. Det ble stemt over forslagene fremmet av Astrid Gimseng (SP) og Espen Lien Pedersen (AP): Gimsengs forlag fikk tre stemmer; Stueland (H), Ludvigsen (AP) og Gimseng (SP). Lien Pedersens forslag fikk fire stemmer; Husby (SP), Bundgård (SP), Hovtun (KrF) og Lien Pedersen (AP), og ble innstilt. Vedtak: Flerbrukshall i Børsa inklusivt fellesarealene (se definisjon nedenfor) for hall og skole driftes etter samme modell som Skaunhallen for en periode på 2 år. I løpet av denne perioden skal framtidig driftsform for hallene utredes og sak legges fram for kommunestyret. Vedtektene må endres slik at Børsa skole sikres representasjon. Rådmannen får fullmakt til snarest å gjennomføre framhandlinger med Skaunhallen SA om overtakelse av driften. Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 17/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/927 Tittel: SAKSPROTOKOLL - ORGANISERING AV DRIFTEN FOR NY FLERBRUKSHALL I BØRSA Behandling: Repr. Lars Arne Pedersen (AP) foreslo:

140 Flerbrukshall i Børsa inklusivt fellesarealene (se definisjon nedenfor) for hall og skole driftes etter samme modell som Skaunhallen ut I løpet av denne perioden skal framtidig driftsform for hallene utredes og sak legges fram for kommunestyret. Vedtektene må endres slik at Børsa skole sikres representasjon. Rådmannen får fullmakt til snarest å gjennomføre forhandlinger med Skaunhallen SA om driften. Repr. Mildrid Wiggen Gimseng (partiløs) foreslo: Alt 1 velges som driftsform. Dette i en prøveperiode på to år. Driftsavdelingen får ansvar for drift av skole og hall i Børsa. Utleieansvaret avklares mellom Børsa skole og kulturkontoret og/eller servicekonteret. Prioriteringer gjøres som gjeldende vedtak i avtale mellom Skaun Idrettsråd og Skaunhallen SA. Skaun kommune innleder forhandlinger med Børsa samfunnshus for leie av gymsal/kulturstue for øving og lager for Viggja og Børsa skolekorps. I løpet av 2015 skal HOKU ta opp felles driftsform for begge hallene. Rådmannens forslag fikk ingen stemmer. Ved alt. avstemning mellom forslagene framsatt av Lars Arne Pedersen og Mildrid Wiggen Gimseng ble førstnevntes vedtatt med 5 mot 2 stemmer. De som stemte i mot var Siri Grøttjord (AP)og Mildrid Wiggen Gimseng (partiløs). Vedtak: Flerbrukshall i Børsa inklusivt fellesarealene (se definisjon nedenfor) for hall og skole driftes etter samme modell som Skaunhallen ut I løpet av denne perioden skal framtidig driftsform for hallene utredes og sak legges fram for kommunestyret. Vedtektene må endres slik at Børsa skole sikres representasjon. Rådmannen får fullmakt til snarest å gjennomføre forhandlinger med Skaunhallen SA om driften. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 20/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/927 Tittel: SAKSPROTOKOLL - ORGANISERING AV DRIFTEN FOR NY FLERBRUKSHALL I BØRSA Behandling: Birgit Frengstad, Ap og Reidar Krogseth, Sp var begge inhabile og fratrådte møtet. Knut Rimol, Ap og Oddrun Helene Husby, Sp tiltrådte som vararepresentanter. Siri Grøttjord (Ap) fremmet følgende forslag på vegne av Mildrid W. Gimseng (partiløs), Marit Rosvold Ness (Ap), Astrid Gimseng (Sp), Anita Gilde (FrP) og Johanne Hammer (H): Skaun kommune drifter og administrerer utleie av flerbrukshallen i Børsa. Det forutsetter en bemanningsøkning ved driftskontoret med 0,9 årsverk. I tillegg foreslås en økning med 0,2 stilling

141 for administrasjon av utleie, administrert av Kultur, fritid og frivillighet. Til sammen en bemanningsøkning på 1,1 stilling. Det ble innvilget gruppemøte. Forslaget fra Siri Grøttjord (Ap), Mildrid W. Gimseng (partiløs), Marit Rosvold Ness (Ap), Astrid Gimseng (Sp), Anita Gilde (FrP) og Johanne Hammer (H) ble deretter endret til: Skaun kommune drifter og administrerer utleie av flerbrukshallen i Børsa. Dette løses innenfor bevilget ramme. Det ble votert alternativt mellom formannskapets innstilling og forslaget fra Siri Grøttjord (Ap), Mildrid W. Gimseng (partiløs), Marit Rosvold Ness (Ap), Astrid Gimseng (Sp), Anita Gilde (FrP) og Johanne Hammer (H). Forslaget fra Siri Grøttjord (Ap), Mildrid W. Gimseng (partiløs), Marit Rosvold Ness (Ap), Astrid Gimseng (Sp), Anita Gilde (FrP) og Johanne Hammer (H) fikk 17 stemmer og dermed flertall. Det var Lars Arne Pedersen, Espen Lien Pedersen, begge Ap, Jan Ole Sund, FrP og Erik Fenstad, H som stemte for formannskapets innstilling. Vedtak: Skaun kommune drifter og administrerer utleie av flerbrukshallen i Børsa. Dette løses innenfor bevilget ramme. Børsa, Rett utskrift: Ann Karin Viggen

142 Arkivsaksnr.:14/2647 SAKEN GJELDER: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE. STATUSRAPPORT PR. NOVEMBER RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Rapporten om kommunedelsdemokrati tas til orientering. 2. Beskrivelsen av status for arbeidet med Orkdalsalternativet og Melhusalternativet tas til orientering. 3. Det videre arbeid med kommunereformen legges opp slik det er beskrevet under punktet videre arbeid. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide en mer detaljert prosessplan. 4. Trondheimsalternativet utredes ikke videre. SAKSDOKUMENTER: 1. Felles utredning kommunestruktur, kommunene Skaun, Orkdal, Meldal, Rindal, Agdenes og Snillfjord. (Ettersendes). 2. Intensjonsavtale mellom Klæbu, Midtre Gauldal, Skaun og Melhus kommune, dat Tilbudsforespørsel om utredningsbistand, dat Rapport fra felles utredningsarbeid fra kommunene Skaun, Klæbu, Malvik og Trondheim, dat om kommunedelsdemokrati. 5. Brev fra Fylkesmannen av : Kommunereformen-staus og videre arbeid fram til våren 2016, samt invitasjon til felles formannskapssamling i januar SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunestyre vedtok på møte , sak 34/15 følgende: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede 0-alternativet, ref. beskrivelse av arbeidet i fylkesmannens skriv , framlagt som saksdok. 2. Frist: uke Sammenslåingsalternativene Orkdalsalternativet og Melhusalternativet utredes videre, sammen med de kommunene som inngår i alternativene. Mandat for arbeidet framgår av fylkesmannens skriv av , og bør munne ut i en intensjonsavtale. Frist: uke Trondheimsalternativet kan vurderes etter at lokaldemokrati-utredninga med Trondheim med fler er klar. Status for utredningsarbeidene: Tidsfristene for ferdigstilling i uke 45 for pkt. 1 og 2 var satt ut i fra å få behandlet 0-alternativet og sammenslåingsalternativene i formannskap/styringsgruppa for kommunereformen den og kommunestyret Dette har det ikke vært mulig å få til. Status for utredningene er det nærmere redegjort for under. Orkdalsalternativet: Alternativet omfatter kommunene Skaun, Orkdal, Meldal, Rindal, Agdenes og Snillfjord. Fellesutredninga fra rådmennene i de aktuelle kommunene vil etter planen bli ferdigstilt og klar for utsending fredag Utredninga vil bli ettersendt så snart den foreligger.

143 Utredningen har hatt som siktemål å gi et kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen og for videre involvering av innbyggerne. Det er planlagt å drøfte utredninga på et felles ordførermøte, der også varaordfører og opposisjonsleder vil bli invitert. Dette møtet er planlagt til den Det er gitt beskjed om at denne datoen ikke passer for Skaun kommune, siden den kolliderer med opplæring for kommunestyre og formannskapsmøte. Det er uheldig at en slik presentasjon ikke kan skje samtidig for alle involverte kommuner. Men det skal legges opp til en særskilt presentasjon for Skaun kommune. Det er også lagt opp til drøfting i felles formannskapsmøte, som er berammet til Melhusalternativet. Utredningsarbeidet med Melhusalternativet har ennå ikke kommet i gang, da Melhus kommunestyre ville vente til etter kommunestyrevalget med å klargjøre sin holdning til utredningsarbeidet. I vedtaket i Melhus kommunestyre ble det bl.a vedtatt at Melhus kommune er åpen for å gå inn i utredning med Klæbu, Midtre-Gauldal og Skaun kommune om en evt. kommunesammenslåing. Det heter videre at utredningene kan basere seg på enkelt kommuner og flere sammen, noe som må avklares med de enkelte kommuner. I forbindelse med dette utredningsarbeidet har kommunene utarbeidet en kravsspesifikasjon om utredningsbistand. Det er sendt forespørsel til 3 firma med frist Det er bedt om 5 delleveranser, og en sluttrapport, som er en sammenstilling av de 5 delleveransene. Utgangspunktet for leveransene er de ulike alternativene som er med i utredninga: - Melhus, Skaun, Midtre-Gauldal kommuner. - Melhus og Skaun kommuner - Melhus og Midtre-Gauldal kommuner. - 0-alternativet for alle tre kommuner Det er ført samtaler om utredning med Klæbu kommune. Her er ikke endelig beslutning fattet om deltakelse, slik at det i tilbudsforespørselen også er ønsket særskilt pris på at Klæbu kommune med sine innbyggere innlemmes i utredningen. Leveranse 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, frist Leveranse 2: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, frist Leveranse 3: Gode og likeverdige tjenester, frist Leveranse 4: Styrket lokaldemokrati, frist Leveranse 5: O-alternativet for kommunene, dvs. fortsatt bestå som egne kommuner Leveranse 6: Sluttrapport, frist Lokaldemokratiutredninga. I kommunestyrets vedtak skulle Trondheimsalternativet vurderes etter at utredninga om kommunedelsdemokrati er klar. Utredninga er framlagt som saksdok. 4, og det vises til denne. I vedlegg til rapporten foreligger en rapport fra studiebesøk til Oslo kommune, bydelene Alna og

144 Vestre aker. Et viktig mål for arbeidet har vært å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om hvilke lokaldemokratiske ordninger som kan være mulig ved en evt. kommunesammenslåing. Rapporten gjennomgår de ulike typene av lokaldemokrati, hvilken myndighet kan delegeres politisk, lokaldemokratiske erfaringer fra storbyene, og gjennomgang av alternative løsninger. Drøftinga til slutt i rapporten munner ut i en del spørsmål som vil være viktig i den videre vurdering av løsninger: De modellene vi har sett på, har både sterke og svake sider. Det er, dersom det skal etableres lokale politiske organer mye å hente fra de modellene vi har sett, men det er også mulig å forbedre sider som ikke fungerer så godt. Valget av hovedmodell har stor betydning. Skal kommunens tjenester bydelsorganiseres og ha tilhørende politiske organer? Skal politiske bydelsutvalg etableres uten slik inndeling av tjenestene? Eller skal lokale lag og organisasjoner stimuleres til samarbeid og innsats for et bestemt geografisk område? Fylkesmannen har i skriv av oppsummert status med arbeidet så langt, med hovedkonklusjon at kommunene pr. 1.juli 2015, har kommet dit prosjektplanen forutsatte, og er også i rute til å holde den overordna framdriftsplanen i reformen. I det videre arbeid anbefales at de nye kommunestyrene raskt tar tak i reformen og klargjør videre prosessen i egen kommune og med nabokommunene. Endelige vedtak skal fattes før 1.juli Fylkesmannen har innkalt til felles formannskapsmøte , med temaene kommunereform og prosessene i egen kommune, inntektssystemet, Trøndelagsutredningen, Fylkemannens fylkesbilde mv. Videre arbeid. Skaun kommune deltar i 2 utredninger som følger forskjellige tidsløp. Utredninga i Ordalsregionen vil være klar for behandling medio januar, men sluttrapporten for uterdningsarbeidet i Melhusalternativet vil være klar i april. Etter at alt utredningsarbeid er sluttført vil dette danne grunnlaget for en ny innbyggerundersøkelse/innbyggerinvolvering. Om kommunereformen skal være gjenstand for folkeavstemning må avklares. Det legges fram sak for kommunestyret i junimøtet, der kommunestyret treffer endelig vedtak på kommunereformarbeidet. Det foreslås at rapporten om kommedelsdemokrati tas til orientering. Det foretas ikke andre utredninger knytta til Trondheimsalternativet. ØKONOMISK VURDERING: På visse vilkår har Fylkesmannen stilt til rådighet kr ,- for hver kommune i forbindelse med arbeidet med kommunereformen. Skaun kommune har oppfylt disse vilkårene, og midlene er utbetalt kommunen. For 2016 vil det stilles ytterligere kr til rådighet.

145 Bevilgningene for 2015 og 2016 vil dekke utgiftene til utredningsarbeidene.

146

147

148

149 1 I rapporten gjennomgår ulike12.oktober 2015 Kommunedelsdemokrati Rapport fra felles utredningsarbeid fra kommunene Skaun, Klæbu, Malvik og Trondheim Innhold 1) Bakgrunn a. Vedtak i de deltakende kommunene. b. Beslutning om felles utredning 2) Definisjoner ulike typer kommunedelsdemokrati a. Lokalkunnskap og demokrati b. Politisk valgte / oppnevnte utvalg c. Offentlig tilrettelagt lokalutvalgsmodell d. Områdeløft Saupstad-Kolstad 3) Delegert politisk myndighet: Hva er interessant å påvirke og hva er mulig? a. Kommuneloven og plan - og bygningsloven b. Oppvekstsektoren, helse - og velferdssektoren c. Kultur - og fritidssektoren 4) Storbyenes erfaringer a. Oslo b. Bergen c. Stavanger d. Trondheim 5) Alternative løsninger a. Oslomodellen b. Stavangermodellen c. Fredrikstadmodellen d. Drøfting Vedlegg: RAPPORT FRA STUDIEBESØK TIL OSLO KOMMUNE; BYDEL ALNA OG BYDEL VESTRE AKER

150 2 Kapittel 1 Bakgrunn a. Vedtak i kommunene Formannskapet ga rådmannen i Trondheim kommune mandat for arbeidet med kommunereformen i vedtak av En av oppgavene i mandatet var å utrede kommunedelsdemokrati i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger. Politisk myndighet på bydelsnivå er derfor omtalt både i saksframlegget og rapporten til bystyret , og bystyret tok til orientering at alternative former for kommunedelsdemokrati skulle utredes videre. I sak til formannskapet i Trondheim blir det orientert om arbeidet med kommunedelsdemokrati. Her sies det bl a at det kan bli aktuelt med egen sak om emnet, høsten Klæbu kommunestyre behandlet arbeidet med kommunereformen i møte Kommunestyret mente at det var for tidlig å gjøre vedtak om retningsvalg, og viste til de pågående utredninger med Trondheim. Malvik kommunestyre behandlet sak om kommunereformen I vedtaket blir forstudien forlenget til Dersom kommunestyret etter ønsker å gå videre med et forprosjekt med forhandlinger, er det ønskelig å begrense forhandlingene til ett geografisk alternativ (Trondheim eller Stjørdal) og 0-alternativet. Skaun behandlet sak om arbeidet med reformen i kommunestyret Det ble vedtatt å utrede Orkdal-alternativet og Melhus-alternativet videre, sammen med de aktuelle kommunene innen uke 45. I tillegg vedtok kommunestyret at Trondheimsalternativet kan vurderes etter at lokaldemokratiutredningen med Trondheim og flere er klar. b. Beslutning om felles utredning Trondheims ordfører inviterte ordførerne i Trondheimsregionen til et møte om kommunedelsdemokrati Her deltok ordførerne fra Malvik, Skaun, Melhus, Midtre Gauldal, Stjørdal. Klæbus ordfører var forhindret fra å delta. Ordførerne uttrykte at det var sterkt ønskelig at Trondheim utredet dette temaet videre i samarbeid med nabokommunene. Etter Trondheim bystyres vedtak , er det holdt flere møter mellom administrasjonene i kommunene Klæbu, Malvik, Skaun og Trondheim. Melhus kommune vedtok allerede at kommunen ikke vil slå seg sammen med eller gjøre felles utredninger sammen med Trondheim kommune. Et viktig mål for arbeidet har vært å komme fram til et kunnskapsgrunnlag som gir mulighet for å opprette kommunedelsdemokratiske organ ved en kommunesammenslåing, og til å velge hva slags organ som eventuelt skal opprettes.

151 3 Kapittel 2 Definisjoner av ulike typer kommunedelsdemokrati a. Lokalkunnskap og demokrati. Kommunedelsdemokrati er også kalt bydelsdemokrati eller nærdemokrati og innebærer at kommunene deles inn i geografiske områder som får nærmere spesifiserte oppgaver og ansvarsområder. Nærdemokratiske ordninger er først og fremst begrunnet med politiske argumenter som lokal innflytelse, lokal identitet og lokal mobilisering, men også at kommunen skal kunne bruke lokalkunnskap i beslutningsprosessene. En rapport fra NIBR, Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden (2013:4) beskriver de ulike ordningene og hva som kjennetegner disse. NIBR omtaler tre hovedkategorier: * en modell med noe delegert politisk myndighet og evt tjenesteansvar for kommunens tjenester *en offentlig tilrettelagt foreningsbasert lokalutvalgsmodell som er diskusjonsforum, informasjons- og initiativtakere, og *en modell med frivillige organisasjoner slik vi alt har i dag, med velforeninger, beboerforeninger eller andre organisasjoner i et avgrenset geografisk område, der disse kan bruke mulighetene for å bringe fram sine synspunkter på linje med alle andre. I dette dokumentet omtaler vi tre ulike modeller, der to av dem hører hjemme kategorien med politisk delegert myndighet. NIBRs tredje modell anser vi det unødvendig å omtale, den representerer de ordningene vi alt har i dag, en åpen adgang for lokale organisasjoner og personer til å ta kontakt og la seg høre før det treffes politiske beslutninger som angår dem. Hovedmodeller i dette dokumentet: *Kommunedelsutvalg / bydelsutvalg som er valgt eller oppnevnt og som kommunestyret har gitt politisk ansvar og myndighet, og der det i tillegg er en bydelsadministrasjon som gir desentraliserte tjenester. *Kommunedelsutvalg / bydelsutvalg som er valgt eller oppnevnt og har begrenset politisk myndighet, uten bydelsadministrasjon. *Grendeutvalg, lokalutvalg eller nærmiljøutvalg som er rådgivende og basert på sivilsamfunnets, foreningslivets og ildsjelers ressurser. Kommunedelsutvalg er hjemlet i kommunelovens 12, der det heter at kommunestyret selv kan vedta å opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. Kommunedelsutvalg som opprettes etter denne paragrafen kan likne små kommunestyrer som møtes regelmessig og følger formelle møte- og saksbehandlingsregler. Medlemmene kan være valgt i bydelen,

152 4 eller utpekt av kommunestyret. Sammensetningen kan ved utpeking være basert på valgresultatet i bydelen, eller være likt for alle bydeler, basert på valgresultatet i kommunestyret. Lokalutvalg eller grendeutvalg fungerer mer som paraplyorganisasjoner for frivillige lag og organisasjoner i området. Utvalgene holder årsmøter, velger ledelse og organiserer arbeidet selv, med eller uten hjelp fra kommunen. Nærdemokratiske organ eller bydelsutvalg fungerer som kontakt- og medvirkningsorganer mellom kommunen og det geografisk avgrensede området. Hensikten er å gi lokalbefolkningen mulighet til å uttale seg og medvirke i storsamfunnets politiske beslutninger, men også mulighet for å arbeide sammen om lokalsamfunnsutvikling. I de langt fleste tilfellene er det kommunene som selv har tatt initiativ til opprettelsen. Kommunesammenslåing har vært bakgrunnen for flere av disse. I NIBR-rapporten oppsummeres erfaringer fra flere nordiske land. De viktigste suksesskriteriene som trekkes fram er lokal identitet, formell kobling mellom nærdemokratiorganet og kommunen, deltakernes opplevelse av at arbeidet har konkret effekt, og klare forventninger og roller. b. Politisk valgte / oppnevnte utvalg Kommunestyret kan i tråd med kommuneloven delegere ansvar og oppgaver til kommunedelspolitiske organer. Lengst i så måte har Oslo kommune gått, der dagens 15 bydeler har lokalt valgte politikere med egen administrasjon og ansvaret for mer enn 40 prosent av kommunens budsjettmidler. Ordningen i Oslo har eksistert i mer enn 25 år. Også Stavanger kommune har en ordning med politiske organer på bydelsnivå. De sju bydelene har hvert sitt bydelsutvalg som oppnevnes av bystyret, politisk sammensatt i tråd med det samlede valgresultatet for kommunen, og dermed likt for alle bydeler. Representantene må være bosatt i bydelen. Ordningen har i ulike former eksistert siden Den store forskjellen mellom disse to er at i Oslo har bydelsutvalgene stor delegert myndighet og ansvar for bydelsfordelte tjenester med egen administrasjon, mens Stavanger har bydelsutvalg uten slik administrasjon og med lite delegert myndighet. Mens Oslos bydelsutvalg har ansvar for budsjettbalansen i sin bydel, skal bydelsutvalgene i Stavanger eksplisitt ikke uttale seg om bydekkende tjenester, enkeltpersoner eller budsjett. En egen variant finnes i Bodø kommune ( innbyggere). Der ble det opprettet lokale utvalg i de fire bydelene som i utgangspunktet har tilhørt kommuner som ble slått sammen med Bodø, en prosess som har hatt i flere omganger, seines i I dag har Bodø kommune fire kommunedelsutvalg, men ingen slike utvalg innenfor det som opprinnelig var Bodø kommune. Medlemmene velges for fire år, på egne lister, samtidig med kommunevalget.

153 5 Det er ingen delegert beslutningsmyndighet lagt til utvalgene. Utvalgenes oppgave er å ta initiativ og gi råd. Utvalgene får hjelp av nærmiljøledere, om lag 50 % stillingsressurs for hvert utvalg. Det er kommunestyret som må beslutte hvordan dette skal gjøres. Det må vedta reglement som sier noe om hvor mange utvalg som skal opprettes, og hvordan de skal settes sammen: Direkte valg eller utpeking, hvem som kan være medlem (kan medlemmet også sitte i kommunestyret?), om utpeking skjer i samsvar med kommunestyrets flertall eller er basert på det politiske flertallet i bydelen, etc. Videre må reglementet vise hva som er organets ansvar: Hva kan de beslutte selv, hva er de forpliktet til å behandle, hva skal de uttale seg om, og hva skal utvalgene ikke uttale seg om. Reglementet må gi regler for innkalling, forfall, generelle møteregler og protokoller, avstemminger og eventuelle ankemuligheter. Det er en fordel om reglementet også tar for seg hvordan forholdet mellom kommunedelsutvalget og kommunens øvrige politiske organer skal være. Skal det avholdes faste møter? Hvem skal møte? Også kommunestyrets partier må beslutte hvordan de skal se på lokalutvalgenes representanter fra eget parti. Skal lokalutvalgenes medlemmer delta i partienes gruppemøter for kommunestyregruppen? Skal de gis talerett og / eller stemmerett der? Den delegerte myndigheten begrenses av reglementet fastsatt i kommunestyret. Den største begrensningen ligger likevel i lovverket, spesielt de særlovene som handler om de ulike tjenestene i kommunesektoren. Her finnes det ofte formuleringer som..kommunestyret selv.., o l. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3. c. Offentlig tilrettelagt nærmiljøarbeid Med lokalutvalg mener vi her en geografisk avgrenset paraplyorganisasjon som samler lokale foreninger og ildsjeler og lar disse velge sine styrer. Områdeinndelingen kan være alt fra skolekretser til større bydeler, og utvalgene har en rådgivende funksjon for kommunestyrene. Det finnes en rekke nærmiljøbaserte lokalutvalg i Norge. NIBR har sett nærmere på noen av disse, bl a i kommunene Fredrikstad, Tromsø og Nedre Eiker. Alle disse lokalutvalgene er initiert av kommunen, men de er ikke kommunale, de er uavhengige paraplyorganisasjoner eller møteplasser i sivilsamfunnet. Utvalgene har ingen delegert myndighet fra kommunen, de disponerer oftest en symbolsk pengesum til sitt arbeid, og kan dra veksler på kommunalt ansatte som tilrettelegger og oppmuntrer deltakelsen. Formålet er oftest å sikre noen faste rammer for samarbeidet mellom lokalbefolkning og organisasjonsliv, og kommunen.

154 6 Mye av aktiviteten skjer som dugnad, men det er også vanlig med kommunal støtte til driften eller til videreutdeling til gode formål i bydelen. Da Fredrikstad kommune i 1994 slo seg sammen med fire andre kommuner, ønsket den nye kommunen å legge til rette for lokaldemokrati. Kommunen var sterkt inspirert av Lokal Agenda 21, og laget sin egen Fredrikstaderklæring. Ordningen består nå av 21 lokalsamfunnsutvalg, som tilsvarer skolekretsene. Utvalgene har årsmøte en gang i året og velger sine representanter. De som kommer inn, representerer ofte foreningsliv, idrett, skole eller kirke. Det var opprinnelig politiske representanter i utvalgene, men dette har man gått bort fra. Kommunen var initiativtaker og er fortsatt støttespiller. Kommunens rolle har utviklet seg over tid, og antallet kommunale støttemedarbeidere er redusert fra 8,7 til to årsverk, utført av tre medarbeidere. De kommunale medhjelperne arbeider for å videreutvikle medvirkningsordninger. Kommunen har deltatt i Interreg-prosjektet Engasjer mer, der temaene har vært folkehelse, levekår, kommuneplanlegging og frivillighet. Utvalgene i Fredrikstad benyttes systematisk av kommunen som høringspart, og kan selv melde inn saker til kommunen. Lokalutvalgene i Fredrikstad har vært mest opptatt av arbeid for de fysiske omgivelsene. Fredrikstad kommune tilrettelegger for møter mellom lokalutvalgene og politikerne fra alle partier noen ganger i året. Referatene fra lokalutvalgsmøtene distribueres også til kommunens politikere, og utvalget får en mindre pengesum av kommunen, til egen drift. Det er og har vært stor variasjon i hvordan de 21 utvalgene fungerer. NIBR sier i sin rapport at kommunale aktører mener utvalgene bidrar med nyttig lokalkunnskap. d. Områdeløft Saupstad-Kolstad Trondheim kommune har i likhet med flere andre kommuner vedtatt å arbeide innenfor det statlige programmet for områdeløft. Områdeløft Saupstad-Kolstad har en velferdspolitisk begrunnelse. Formålet er derfor ikke først og fremst å arbeide med politikk og demokrati, men deltakelse og medvirkning er vesentlige mål for programmet. Programmet består av en rekke prosjekter, disse er lokalt forankret. Flere handler om hvordan bydelen utformes fysisk. Arbeidsmåter og prosesser i områdeløftprogrammene handler om å løfte et område gjennom ulike forbedringer, men også om å legge til rette for egeninnsats, ansvar, deltakelse og medvirkning. Dette har områdeløftprogrammene felles med andre tilrettelagte ordninger i lokalsamfunnene. Områdeløft og lokaldemokratiske ordninger har samlet stor kunnskap om forankring og deltakelse, og om arbeidsprosesser og tema som fenger lokalt.

155 7 Kapittel 3 Politisk delegert myndighet: Hva er interessant å påvirke og hva er mulig? Flere store kommuner har prøvd ulike kommunedelsdemokratiske ordninger. Trondheim kommune har prøvd hele tre forskjellige, disse er det redegjort for både i sak 1/15 Kommunestrukturreformen retningsvalg og oppgaver og sak 160/15 Kommunereformen statusrapport. En viktig lærdom var at bydelsorganet må ha oppgaver og arbeidsområder som gir mening for deltakerne. Dette tar også NIBR opp som suksesskriterium i sin rapport: De som deltar må oppleve at det de gjør har konkret effekt. (side 9) Det mangler ikke på saker som lokal- og områdepolitisk kan være interessante. Problemet er bare at en betydelig del av de mest interessante avgjørelsene nettopp ikke kan delegeres til slike lokale politiske utvalg. Kommuneloven setter ikke så mange begrensninger på hva som kan delegeres, begrensningene ligger i særlovene (lovverk som angår skole, barnehage, helse, barnevern med mer). Delegasjon av myndighet til et lokalutvalg uten egen administrasjon er en spesiell utfordring. Går det an å tenke seg at rådmannens sentrale administrasjon produserer saksframlegg for områdebaserte lokale beslutningsorgan som ikke selv har noen administrasjon? Dette skjer for saker som sendes på høring, men vil det fungere like godt for saker som også skal avgjøres lokalt? a. Kommuneloven og plan - og bygningsloven Kommunelovens 12 sier at det er fritt opp til kommunen å opprette eller nedlegge utvalg og komiteer. Unntaket er hvis disse er valgt, slik bydelspolitikerne i Oslo er, da har de rett til å sitte ut valgperioden. Hva som kan delegeres bestemmes ikke i først og fremst i kommuneloven, men i særlovene. Plan og bygningsloven Innenfor plan- og bygningsloven finnes det oppgaver som kan delegeres til bydelsutvalg, og ikke må behandles av kommunestyret. PBL handler om å sende planforslag ut på høring / legge ut til offentlig ettersyn. I Trondheim kommune blir om lag 60 pst av disse sakene behandlet politisk av bygningsrådet i dag, resten tas administrativt. Slike saker kan tenkes lagt til et bydelsutvalg.

156 8 PBL handler om vedtak av reguleringsplan. Det er i utgangspunktet kommunestyret selv som vedtar reguleringsplaner, men mindre reguleringsplaner kan delegeres til et utvalg og må ikke vedtas i kommunestyret. Forutsetningen er at de er i tråd med arealplan eller kommunedelplan og at denne ikke er mer enn fire år gammel. Denne typen planer er ofte en konkretisering av mer overordna planvedtak, og kan egne seg for bydelsutvalg. Ulempen er at det kan føre til ulik praksis i bydelene. Dersom en forslagsstiller får avslag, har forslagsstilleren rett til å kreve at avslaget fremmes for kommunestyret, så sant planforslaget var i overensstemmelse med overordna plangrunnlag. Gjennom klagebehandlingen kan eventuell ulik praksis mellom bydelsutvalg korrigeres. I dag er det få mindre reguleringsplaner som behandles av bygningsrådet i Trondheim kommune, og enda færre som sluttbehandles der. I teorien kan også vedtak om å sende planprogram på høring og vedtak som fastsetter planprogram delegeres. Men slike program utarbeides først og fremst for større plansaker, noe som gjør det mindre aktuelt å delegere dem. Myndigheten til å vedta midlertidig forbud er delegert både til bygningsrådet og byplansjefen. Selv om det er teoretisk mulig å delegere dette til et bydelsutvalg, ser vi det som lite aktuelt. I Trondheim kommune er myndigheten til å treffe avgjørelser i enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell betydning på byggesakområdet delegert til bygningssjefen. En rekke saker på dette området er av teknisk, juridisk karakter, og er lite egnet for bydelsutvalg. Det er klagesaker som utgjør den største andelen saker som fremmes for bygningsrådet. Slike saker kan delegeres til bydelsutvalg, men det ville bli en stor utfordring å påse at klagene behandles noenlunde likt. Å finne oppgaver innen plan- og bygningsloven som kan delegeres er altså mulig, men det som kan delegeres er små saker og ikke de som bydelspolitikere helst ville vært med på å avgjøre. De større sakene som gjelder arealdisponering for hele kommunen og for områder (kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner), ordinære planbeslutninger (reguleringsplaner) og øvrig byggesaksbehandling kan ikke delegeres. De store plansakene hører også med til selve begrunnelsen for å slå sammen kommuner, slik som mer samordnet areal og transportplanlegging. Det er på det fysiske planområdet de lokale interessene erfaringsmessig er størst: Hvordan benytter vi dette området, hvor plasserer vi skolen, hvordan skal den se ut Slike viktige beslutninger for et geografisk område vil, for å følge lovgivingen, bare kunne bli gjenstand

157 9 for høringsuttalelser fra et lokalt organ. Det er heller ikke sikkert at de mindre beslutningene som faktisk kan delegeres vil gi tilstrekkelig opplevelse av mening for utvalgsmedlemmene. b. Barnehager, barnevern, helse - og omsorgssektoren, skole Erfaringene fra de samarbeidende kommunene selv, tyder at dette er områder der det er få politiske saker som bare angår et bestemt geografisk område, og blant disse igjen er det få som kan delegeres. Sakene på områdene er få og store, de handler gjerne om hele feltet eller hele kommunen på en gang, eks (oppvekst) barnehage- eller skolestruktur, arbeidet mot mobbing, byggesaker, vedlikehold, eller (helse- og omsorg) eldreplan, plan for psykisk helse, yngreplan, folkehelse, bygging av sykehjem, bemanning i hjemmetjenesten osv. Tjenestene er rettighetsbaserte og bygger på faglige vurderinger av behov. Investeringer og reguleringsplaner for disse formålene knytter seg til områder, men kan ikke delegeres. Lokale utvalg kan ha en rolle i å spre informasjon og arbeide med forebygging og folkehelse, men det betyr ikke delegert myndighet. I kommunene Skaun, Malvik og Klæbu som er organisert med politiske hovedutvalg, har utvalgene som behandler oppvekst- eller helsesaker få saker i løpet av året. De har dessuten sjelden avgjørelsesmyndighet i de sakene de behandler. Oslo kommune har delegert politisk og administrativt ansvar til bydelene innen barnehager, barnevern, kommunale kultur- og ungdomstiltak og helse- og sosialomsorg, mens skolesektoren er sentralt styrt. Det siste begrunnes med arbeid for helhetlig skoleløp og at Oslo også er fylkeskommune med ansvar for videregående opplæring. De bydelsbaserte tjenesteområdene er samtidig både sterkt regulert gjennom lovverk og har kriteriefordelte budsjetter. Ved merforbruk på ett område, må bydelen se om den kan finne dekning på de andre områdene. Det meste er bundet gjennom bystyrets budsjett og kriteriesystemet. Erfaringen fra Oslo, er at det mulig å delegere myndighet og ansvar for sektorene som er nevnt over. Samtidig fikk vi inntrykk av at den delegerte myndigheten ikke innebar noe stort handlingsrom. Handlingsrommet knyttet seg til budsjettbalansen, gjennom den lokale prioriteringen og kunnskapen om hvor det er mulig å redusere budsjettet. Dette politiske handlingsrommet gir ingen mening dersom det ikke også finnes en bydelsinndelt tjenesteyting, med egen administrasjon. Modeller med politiske bydelsutvalg som ikke samtidig innebærer administrativ desentralisering av tjenester, begrenser hvilke saker som kan delegeres innen disse områdene, som i utgangspunktet ikke har mange delegerbare beslutninger. Det er på bakgrunn av lokale erfaringer og erfaringene fra Oslo derfor ikke lett å se for seg

158 10 meningsfulle lokale politiske oppgaver på disse områdene, med administrasjonsløse bydelsutvalg. Dette vil være tilfelle også om en inkluderte skolesektoren. c. Kultur - og fritidssektoren Det er flere eksempler på at bydelsutvalg eller lokalutvalg får tildelt en sum som skal brukes til lokale kultur-, ungdoms- eller fritidstiltak. Det er f eks på dette området bydelsutvalgene i Stavanger har flest delegerte oppgaver. En rekke slike tiltak i nærmiljøet har stor betydning for beboerne, og frivillige organisasjoner som bydelens utvalg skal arbeide sammen med, beskrives ofte som limet i lokalsamfunnet. Den delegerte myndigheten kan ha stor betydning for de som skal forvalte midlene, men dugnadsinnsatsen og samarbeidet som utløses lokalt har også stor betydning for bydelen. På dette området trengs det ingen stor administrativ støttefunksjon. Kap 4 Status og erfaringer i storbyene a. Oslo Oslo kommune har hatt både bydelspolitikere og bydelsadministrasjoner siden Nå er Oslo inndelt i 15 bydeler. Bydelene varierer i størrelse fra Frogner, som er den mest folkerike, med ca innbyggere til Grorud og Bjerke med henholdsvis ca og innbyggere. I hver bydel er det et bydelsutvalg som er et folkevalg organ, og en bydelsadministrasjon, ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren er tilsatt av byrådet. Bydelsutvalgene består av 15 medlemmer som velges direkte. De skal føre tilsyn med bydelenes virksomhet og fatte avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret. Bydelene administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kulturog ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Bydelene kan kjøpe og selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. Fra 1. januar 2004 fikk bydelene en rekke nye oppgaver som forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen (transport for funksjonshemmede). I 2014 hadde bydelene et brutto driftsbudsjett på ca. 23 mrd kroner. Dette utgjorde 42,8 prosent av kommunens totale budsjett. Budsjettet fordeles mellom bydelene etter demografiske kjennetegn og sosioøkonomiske kriterier. Bydelene opplever å ha knappe rammer. De kan foreta omdisponeringer innen rammen, men det meste er bundet opp.

159 11 I august 2015 var representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kommunene Klæbu, Malvik, Skaun og Trondheim på studiebesøk i Bydel Alna og Bydel Vestre Aker. Rapport følger vedlagt. Begge bydelene har ca innbyggere. Bakgrunnen for turen var å skaffe kunnskap om erfaringene man har gjort i Oslo kommune, som kan ha relevans for en eventuell kommunesammenslåing. Og rent konkret prøve å få svar på spørsmålet: Hvilke oppgaver bør eventuelt politiske bydelsstyrer i en eventuell storkommune i Trondheimsregionen ha? Både politisk og administrativt: I Bydel Alna mente de at en storkommune uten bydeler ville være risikabelt. Det sentrale nivået vil mangle lokalkunnskap, og lokale instanser vil mangle påvirkningskanaler. Lag og organisasjoner er limet i bydelene. De vet hva som rører seg. Det kan være viktig for dem å ha et lokalt politisk organ og en lokal administrasjon å forholde seg til. Lokalkunnskapen er også viktig ved budsjettnedskjæringer. Bydelspolitikerne har ingen innflytelse på bydelens budsjettramme, men det er deres ansvar, sammen med administrasjonen, å finne fram til de beste løsningene innenfor tildelt budsjett. Administrativt: Begge bydelsdirektørene mente at administrativt kunne bydelene ha vært større. Men det hadde ikke blitt like lett politisk hvis bydelsutvalgenes myndighet fortsatt skulle være som nå. Større bydeler bør bety større myndighet. Begge bydelsadministrasjonene hadde en bemanning på seks til sju administrative stillinger. De enkelte tjenestenes administrasjon / ansatte kommer i tillegg. Politisk: I Oslo er det en diskusjon om bydeler skal slås sammen, men representantene for de to bydelene ville ikke anbefale større bydeler enn det man har i dag. Argumentet for politisk desentralisering var nærhet og lokalkunnskap, og dette argumentet vil falle bort hvis bydelene blir større. Bydelspolitikerne er mest opptatt av lokale forhold. Bydelene avgir høringsuttalelser til Plan- og bygningsetaten som gir faglig råd til byråden, og som videre innstiller til bystyret. Bydelspolitikere prøver å følge opp sakene, men det er ikke alltid de blir hørt. Bydelsutvalgenes ledere har ikke frikjøpt tid. Det bør vurderes om dette er gunstig. Kontakten mellom bydelsutvalgene og bystyret/byrådet er fraværende. Innbyggerne: Mange innbyggere vet ikke hvilken bydel de tilhører, eller hvor bydelsadministrasjonen er. Det er lite oppmøte fra publikum/brukere i bydelsadministrasjonen. Leder av bydelsutvalget

160 12 er imidlertid en viktig person i lokalmiljøet (lokal borgermester), og en som mange innbyggere kjenner. Hvilke saker bør ikke delegeres til bydelspolitikere? Plan- og reguleringssaker er krevende. Det var derfor en viss skepsis mot å delegere disse til bydelens politikere, selv om det er stor interesse blant dem for slike saker. Da må enten bydelsadministrasjonene tilføres kompetanse, eller sentral enhet saksbehandle på vegne av dem, slik at man ikke risikerer avgjørelser som fører til store erstatningssaker. Samtidig er det begrensninger i lovverket for slik delegering. Og en effektiv infrastrukturutvikling, både av areal og transport, blir vanskelig hvis deler av plan- og bygningsloven delegeres til bydelene. Ofte må det gjøres grep på tvers av både kommune- og bydelsgrenser. Reguleringsplaner bør derfor ligge sentralt, men det er viktig å ta hensyn til den lokale kunnskapen. Bydelsstyrene må ikke bare være en av flere uttaleinstanser, ble det sagt. Tildeling av helse-, sosial- og hjemmetjenester er lite egnet for lokale politiske beslutninger. Tjenestene er rettighetsorientert og bygger på faglige vurderinger av behov. Beslutninger om forvaltning/drift av uteområder m.m. bør kunne skje lokalt. b. Bergen: Skole og barnehage er bydelsinndelt, ingen politiske organer på bydelsnivå Bergen kommune har tidligere hatt politiske bydelsutvalg. Bergen kommune er nå delt i åtte administrative bydeler. Befolkningsmengden varierer. Fem bydeler har fra til innbyggere. To bydeler har fra ca til i underkant av innbyggere. En bydel har ca innbyggere. Bergen kommune har verken bydelspolitikere eller lokale bydelsadministrasjoner, men Byrådsavdeling for barnehage og skole har egne områdeledere. De åtte områdelederne har ansvaret for barnehager og skoler i sin bydel. c. Stavanger: Politiske bydelsutvalg Stavanger kommune har en ordning med politiske organer på bydelsnivå. De sju bydelene har hvert sitt bydelsutvalg som oppnevnes av bystyret, og er politisk sammensatt i tråd med det samlede valgresultatet for kommunen (likt for alle bydeler). Representantene må være bosatt i bydelen. Oppgaven er å være bindeledd mellom bydelen og kommunestyret. De skal selv ta initiativ, og de skal behandle saker de får tilsendt. De har uttalerett i alle saker som angår bydelen, og

161 13 de skal oppnevne representanter i driftsstyrer for skoler. I tillegg har de eget økonomisk ansvar for den årlige TV-aksjonen, disponering av eventuelt bydelshus, bydelsrelaterte tilskuddsordninger, samarbeid med frivillighetssentralene, regelmessige ryddeaksjoner, og de skal være pådrivere for og kan gi økonomisk støtte til drift av bydelsavis. De skal legge til rette for at enkeltpersoner eller organisasjoner skal få presentere aktuelle saker, og at bydelens befolkning får framføre sine synspunkter. Det skal være jevnlige møter mellom kommunens politiske ledelse og bydelsutvalgenes ledere. Stavanger kommune har vedtatt at bydelsutvalgene skal ha innkallings- og saksbehandlingsprosedyrer med høy grad av skriftlighet, og at dokumentene skal være i samsvar med arkivlov og lokalt arkiveringsreglement. Protokollen sendes til ordfører, rådmann og politikere som er bosatt i bydelen. Utvalgene har administrativ støtte fra bystyresekretariatet for sine månedlige møter. Møtene er åpne. d. Trondheim: NAV og noen tjenester er bydelsinndelt, ingen politiske organer på bydelsnivå Trondheim kommune har tidligere hatt ordninger med politiske organ på bydelsnivå. Dette er omtalt i sak 1/15 Kommunestrukturreformen. I forbindelse med NAV-reformen ble Trondheim inndelt i fire bydeler. Disse er sammenfallende for NAV og bydelsbaserte kommunale tjenester; barne- og familietjenesten og sosiale tjenester. Per april 2015 var det ca innbyggere i Trondheim kommune. Midtbyen har om lag innbyggere, Østbyen har om lag , Lerkendal om lag og Heimdal innbyggere. Barnehager og skoler har ingen bydelsadministrasjon med bydelssjef, men er fordelt på bydelene. Den administrative oppfølgingen av enheter fra rådmannens fagstab, følger disse bydelsinndelingene innen oppvekst- og utdanningsområdet. Både barnehager og skoler har ledernettverk. Disse følger bydelsgrensene, slik at det er fire barnehagenettverk og fire skolenettverk. Helse og velferd har heller ingen bydelsadministrasjon med bydelssjef, men har fordelt noen av sine enheter på bydelene; helse- og velferdssenter og helsehus (ett i hver bydel) og etter tjeneste, for eksempel hjemmetjenestene. De andre tjenesteområdene har ikke inndeling av tjenester i bydeler.

162 14 Kapittel 5 Alternative løsninger Fellesrapporten avsluttes her med noen alternative modeller for lokaldemokrati. Eksemplene vi refererer til er beskrevet over, og handler om Oslo, Stavanger og Fredrikstad kommuners erfaringer. Hva er sterke og svake sider ved de ordningene de har valgt?? a. Oslomodellen: Vesentlig politisk delegert myndighet i bydelsutvalg, i bydeler med desentraliserte tjenester og egen administrasjon Oslo kommune ( innbyggere) har 15 bydelsutvalg for bydeler med fra innbyggere. Stikkord er: Bydelsadministrasjon, 15 direktevalgte politikere, stor delegert myndighet, bydelen tildeler tjenester. Oslo-modellen er nærmere beskrevet i kapittel 4 over, basert på rapport fra en studietur og skriftlig materiale. Bydelsutvalgene i Oslo har bestått i 25 år. Bydelsutvalgene i Oslo forvalter betydelige midler, men budsjettet er kriteriefordelt og utvalgene har derfor et begrenset politisk handlingsrom. Styrken med modellen sett fra et styringssynspunkt, er bydelsutvalgenes lokalkunnskap. Dette framheves både av politikerne selv og av administrasjonen. Saker som angår bydelen direkte, engasjerer mest. Den viktigste erfaringen fra Oslo er sammenhengen mellom den politiske og den administrative organiseringen. Uten den tjenestefordelte og administrative inndelingen, ville ikke bydelsutvalgene hatt samme ansvar for budsjettet i bydelen. Øvrige oppgaver utgjør ikke veldig mange politiske avgjørelser. Bydelspolitikere og administrasjonen er samstemte om hva som har størst interesse: Lokale byutviklingssaker og fysisk utforming av bydelen. På dette området har bydelspolitikerne liten avgjørelsesmyndighet, ut over fordeling av midler til lokalsamfunnsutvikling. Høringer oppleves som viktige. b. Stavangermodellen: Bydelsutvalg med begrenset politisk myndighet, med administrativ støtte, men uten desentraliserte tjenester eller bydelsadministrasjon Stavanger kommune ( innbyggere) har 7 bydelsutvalg med 11 representanter i hvert utvalg. Stikkord er: Oppnevnt av bystyret, lik partifordeling i alle bydelsutvalg, administrativ støtte, ingen myndighet over kommunale tjenester, noe egne midler til kultur/nærmiljøtiltak, høringsuttalelser, bydelsavis, frivillighetssentraler og TVaksjonen og ryddeaksjoner. Stavangers bydelsutvalg har klare oppgavebeskrivelser i reglementet, og selvstendig ansvar, også økonomisk, for en rekke tiltak som skal foregå i bydelene, i samarbeid med andre. Det gis administrativ støtte til møtene. Det er reglementsfestet at det skal være jevnlige møter

163 15 mellom kommunens politiske ledelse og bydelsutvalgenes ledelse. Det er også reglementsfestet at bydelsutvalgenes synspunkter skal innhentes så tidlig som mulig i beslutningsprosessene, og at synspunktene skal dokumenteres på en synlig måte i saksframlegg mv. Stavanger kommune har gjennom det vedtatte reglementet lagt godt til rette for prosesser med tidlig medvirkning og faste, jevnlige møter mellom bydelen og bystyrets representanter. Listen over oppgaver handler mye om saker der utvalget skal høres, men også om oppgaver som utfyller lag og organisasjoners nærmiljøarbeid, og derfor er mer organiserende enn politiske. c. Fredrikstadmodellen: Nærmiljøarbeid med offentlig støtte og organiserte metoder for påvirkning Fredrikstad kommune ( innbyggere) opprettet sine lokalsamfunnsutvalg som følge av to samtidige prosesser: Arbeidet med Lokal Agenda 21, og sammenslåing med Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy kommuner i Stikkordet er: Stedsanalyser, deltakelse, selvstyrt, beboervalgt styre, driftspenger fra kommunen og lokalsamfunnskoordinatorer. Det er 21 områder som i dag har lokalsamfunnsutvalg. Utvalgene tilsvarer skolekretser. De har ingen avgjørelsesmyndighet ut over fordeling av driftsstøtten, men avgir høringsuttalelser og arbeider med innspill i lokale saker. Kommunen tar også utvalgene med inn i sitt planarbeid. Lederne møter lederne for alle partigruppene i kommunestyret en eller to ganger hvert år. Referatene fra utvalgenes møter distribueres til politikerne. Denne ordningen har eksistert lenge, og selv om noen utvalg fungerer bedre enn andre, er dette frivillige arbeidet et godt eksempel på at ildsjeler og lokale lag og foreninger også kan organisere sin innsats i et samarbeid. Etableringen av lokalsamfunnsutvalgene skjedde som følge av kommunesammenslåing og hadde en Lokal Agenda 21-støtte i ryggen. Hvor lett det vil være å etablere noe liknende i dag, er uvisst. d. Drøfting Vår gjennomgang viser at det er flere ulike modeller å velge mellom dersom den nye kommunen velger å opprette lokale utvalg i bydelene. Disse kan samsvare med administrative inndelinger av tjenestene og egen bydelsadministrasjon, men flertallet av modellene vi har sett på, har ikke noen slik administrativ inndeling. Vi har også eksempler på at kommunale tjenester er bydelsinndelt, uten at det av den grunn har blitt opprettet noe politisk organ. Det formelle demokratiske innslaget er svært forskjellig i de modellene vi har sett, og det kan virke som et paradoks at Fredrikstad, der lokalutvalget er beboervalgt og ikke består av

164 16 politikere, har en av de tydeligste ordningene for regelmessig kontakt mellom lokalutvalget og kommunepolitikere fra alle partiene. I Oslo, der bydelspolitikerne er valgte og dessuten gjør en stor jobb for den store kommunen og har budsjettansvar i sin bydel, fikk vi høre at utvalgslederen etter mange år ennå ikke hadde møtt en eneste representant for de sentrale politiske organene i sin funksjon som utvalgsleder. Dersom det opprettes lokalutvalg, er det nødvendig å avklare hvordan slik kontakt skal skje, gjennom et reglement som beskriver prosess og prosedyrer. Kommunene som står bak denne utredningen har lagt seg i selen for å finne tilstrekkelig tunge, vesentlige oppgaver, som vil kunne gjøre deltakelsen i lokale politiske organer interessant og meningsfylt. Trondheim kommune har tidligere opplevd at bydelsrådene mot slutten av perioden ikke fungerte, fordi interessen for å delta ble svært lav. Arbeidet ga ikke mening nok. Vi har undersøkt lovgiving og sett på andres arbeid, men listen over politisk delegerbare beslutninger er ikke spesielt lang, og oppgavene kan ikke beskrives som vesentlige. Samtidig fikk vi sterkt inntrykk av at Oslos bydelsutvalg arbeider godt, både med de delegerte beslutningene og med lokalsamfunnsutvikling i sine bydeler. Det kan virke som Oslos suksess ligger i budsjettansvaret for de bydelsfordelte tjenestene og et tillitsfullt og godt samarbeid med egen administrasjon. Både politiske bydelsutvalg og lokalsamfunnsutvalg inviteres til å uttale seg om saker som sendes på høring. Høringer kan være viktige, men flere mener nok at bydelsutvalgenes høringsuttalelser burde tillegges mer vekt enn hvilken som helst annen avsenders uttalelse. Stavanger kommune har formuleringer i reglementet om tidlig involvering av sine bydelsutvalg, og om synliggjøring av bydelsutvalgets uttalelser i de politiske saksdokumentene. De modellene vi har sett på, har både sterke og svake sider. Det er, dersom det skal etableres lokale politiske organer mye å hente fra de modellene vi har sett, men det er også mulig å forbedre sider som ikke fungerer så godt. Valget av hovedmodell har stor betydning. Skal kommunens tjenester bydelsorganiseres og ha tilhørende politiske organer? Skal politiske bydelsutvalg etableres uten slik inndeling av tjenestene? Eller skal lokale lag og organisasjoner stimuleres til samarbeid og innsats for et bestemt geografisk område?

165 17 Vedlegg RAPPORT FRA STUDIEBESØK TIL OSLO KOMMUNE; BYDEL ALNA OG BYDEL VESTRE AKER AUGUST 2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klæbu kommune Malvik kommune Skaun kommune Trondheim kommune

166 18 OSLO KOMMUNE BYDELENE Befolkning: Per hadde Oslo kommune en folkemengde på personer. Styreform: Oslo innførte en parlamentarisk styringsmodell i 1986, d.v.s. at de har et byråd ( regjering ) og bystyre ( storting ). Bystyret har 59 representanter. Bydeler: Kommunen er inndelt i 15 bydeler. Hver bydel har bydelsutvalg som er hjemlet i kommuneloven 12 om kommunedelsutvalg. Bydelsadministrasjonen ledes av en bydelsdirektør. Bydelenes størrelse varierer fra under innbyggere til nærmere En mulig sammenslåing av bydeler utredes nå. Bydelsutvalgene: Det er direkte valg til bydelsutvalgene, slik at de settes sammen etter den politiske fordelingen i bydelene. Den politiske sammensetningen av bydelsutvalgene kan dermed avvike fra det politiske flertallet i byrådet. Leder av bydelsutvalgene velges etter flertallet. Bydelsutvalgene rapporterer til bystyret. Bydelsutvalgene står fritt til å oppnevne de komiteene de ser behov for. Utvalgene kan delegere ansvar og oppgaver til komiteene. Grad av delegering varierer mellom bydelene. Bydelsdirektør: Bydelsdirektøren ( minirådmann ) er ansatt av byrådet. Pt er bydelene administrativt underlagt Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Direktøren rapporterer både til bydelsutvalget og byrådet. Bydelsdirektøren kan anke bydelsutvalgets vedtak inn for bystyret. Bydelsdirektørene i bydelene Alna og Vestre Aker har gjort dette en gang hver. Økonomi: I 2014 hadde bydelene et brutto driftsbudsjett på ca 23 mrd kroner. Dette utgjorde 42,8 prosent av kommunens totale budsjett. Budsjettet fordeles mellom bydelene etter demografiske kjennetegn og sosioøkonomiske kriterier. Bydelene opplever å ha knappe rammer. De kan foreta omdisponeringer innen rammen, men det meste er bundet opp. Oppgaver: Bydelene har ansvaret for følgende oppgaver: Barnehager. Faglig innhold/utvikling styres fra byrådet Barnevern Hjemmebasert omsorg, forebygging og rehabilitering Boliger og dagsenter Rus, sosiale tjenester og psykisk helse NAV Helsestasjon og skolehelsetjenester Høringsinstans i plan- og byggesaker Gatenavn i egen bydel Ulike lokale satsinger; områdeløft o.a. Tildeling av midler til frivillige lag og organisasjoner (arrangementer, ikke drift)

167 19 Bydelene har ingen oppgaver innen byplanområdet. All investering vedtas sentralt. Bydelene kjøper sykehjemsplasser fra en sentral sykehjemsetat. Skolene styres av byrådsavdelingen sentralt. Organisering: Bydelene har valgt ulik organisering. Utfordringene er forskjellig ut fra demografi og sosioøkonomiske forhold. BYDEL ALNA Bydelsutvalgsleder: Knut Røli, AP Bydelsdirektør: Tore Olsen Pran Bydel Alna omfatter en del av Groruddalen; nord-øst i Oslo. Bydelen har vel innbyggere. Innvandrerandelen er ca 49 prosent. Bydelsadministrasjonen er lokalisert på Furuset. Bydelen deles i to av landets mest trafikkerte vei; E6 med ca kjøretøyer daglig og Jernbaneterminalen på Alnabru. Dette påfører bydelen flere ulemper. Det oppleves som problematisk for staten å forholde seg til en bydel, slik at det blir vanskelig å nå fram for å få til utbedringer, løsninger etc. Helse og oppvekststjenester er lovregulert. Bydelen opplever at det er asymmetri mellom lokale behov og sentral styring. Bydelsutvalget er mest engasjement i saker som bydelen ikke har ansvar for. Lovpålagte oppgaver øker, og det lokale handlingsrommet blir mindre. Det er størst lokalt engasjement om areal, transport, skoler, barnehager. Områdeløft kan være en felles arena for de ulike tjenestene/behovene. Det kan være en utfordring å få til samhandling mellom en dyktig sentral fagetat og et lokalt styre. Økonomien oppleves som vanskelig. Spørsmålet om hvordan få mest mulig ut av pengene samtidig som de lokale politikerne får bestemme, er vanskelig å besvare. Det er bundet opp i drift. Bydelene opplever at kuttene kommer lokalt, og at det er bydelspolitikerne som får kritikken fra innbyggerne. Bydel Alna opplever nå at det er utfordringer i en av nabobydelene (Bydel Stovner med ca innbyggere). Den er for liten til å kunne yte spesialiserte tjenester. Bl.a. åpner ny teknologi for andre løsninger, men da kan dagens bydeler bli for små. Et samarbeid mellom flere bydeler kan da bli løsningen. BYDEL VESTRE AKER Bydelsutvalgsleder: Elin Horn Galtung, Høyre (ikke til stede i møtet) Bydelsdirektør: Jan O. Nytveit Bydel Vestre Aker ligger vest for Oslo sentrum. Bydelen har ca innbyggere. Bydel Vestre Aker og Bydel Ullern har de beste levekårene i kommunen. Det er mange eldre og funksjonshemmede i bydelen. Bydelsadministrasjonen er lokalisert på Hovseter. Vestre Aker er den bydelen hvor flest benytter seg av kjøp av private tjenester. Ca 90 brukere i hjemmetjenesten velger private leverandører. Bydelen har full barnehagedekning, men få

168 20 kommunale barnehager. Kommunale barnehager må legges ned etter hvert som det private tilbudet øker. Regnskap og rapporter utgjør mange av sakene til bydelsutvalget. Bydelens budsjett er redusert med 700 mill de siste 10 årene. Bydelsutvalget er mest interessert i byutviklingssaker. I en periode hadde de myndighet i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Prøveordningen medførte flere vedtak som fylkesmannen kjente ugyldige; med påfølgende erstatningssaker. Skriftlige henvendelser/spørsmål blir lagt fram til orientering. Det samme blir statusrapporter og tilbakemeldinger. Bydelen har valgt et tilsynsutvalg som har tilsyn med sykehjem (inkl. de private), tre andre institusjoner, ett dagsenter og hjemmetjenestene. Deres rolle kunne synes noe uklar. SYNSPUNKTER FRA BYDELSDIREKTØRER/LEDER AV BYDELSUTVALGET Relevans for kommunesammenslåing. Hvilke oppgaver bør evt. politisk bydelsstyre i en eventuell storkommune i Trondheimsregionen ha? Både politisk og administrativt: I Bydel Alna var de tydelig på at en storkommune uten bydeler vil være risikabelt. Det sentrale nivået vil mangle lokalkunnskap, og lokale instanser vil mangle påvirkningskanaler. Områdesatsing, d.v.s. strategisk satsing i kommunedeler som man kan si er kjernen i lokalsamfunnsutviklingen, må derfor inn i diskusjon om sammenslåing av kommuner. Lag og organisasjoner er limet i bydelene. De vet hva som rører seg. Det kan være viktig for dem å ha et lokalt politisk organ og en lokal administrasjon å forholde seg til. Administrativt: Begge bydelsdirektørene mente at administrativt kunne bydelene ha vært større. Men det hadde ikke blitt like lett politisk hvis bydelsutvalgenes myndighet ble som nå. Større bydeler bør bety større myndighet. Politisk: Hvis bydelsutvalgene skal beholdes, anbefales ikke større bydeler enn i dag. Argumentet for politisk desentralisering var nærhet og lokalkunnskap, og dette argumentet vil falle bort hvis bydelene blir større. Bydelspolitikerne er mest opptatt av lokale forhold. Bydelene avgir høringsuttalelser til Plan- og bygningsetaten som gir faglig råd til byråden, og som videre innstiller til bystyret. Bydelspolitikere prøver å følge opp sakene, men det er ikke alltid at de blir hørt. Bydelsutvalgenes ledere har ikke frikjøpt tid. Det bør vurderes om dette er gunstig. Kontakten mellom bydelsutvalgene og bystyret er fraværende. Bør det reglementfestes at bydelsutvalgets leder skal møte sentrale politikerne med jevne mellomrom? Innbyggerne:

169 21 Mange innbyggere vet ikke hvilken bydel de tilhører, eller hvor bydelsadministrasjonen er. Det er lite oppmøte fra publikum/brukere i bydelsadministrasjonen. Leder av bydelsutvalget er imidlertid en viktig person i lokalmiljøet (lokal borgermester), og en som mange innbyggere kjenner. Hvilke saker bør ikke delegeres til bydelspolitikere? Plan- og reguleringssaker er krevende. Det var derfor en viss skepsis mot å delegere disse til bydelens politikere, selv om det er stor interesse blant dem for disse. Da må enten bydelsadministrasjonene tilføres kompetanse, eller sentral enhet saksbehandle på vegne av dem, slik at man ikke risikerer store erstatningssaker. Effektiv infrastrukturutvikling, både av areal og transport, blir vanskelig hvis deler av plan- og bygningsloven delegeres til bydelene. Ofte må det gjøres grep på tvers av både kommune- og bydelsgrenser. Reguleringsplaner bør ligge sentralt, men det er viktig å ta hensyn til den lokale kunnskapen. Beslutninger om forvaltning/drift av uteområder m.m. bør kunne skje lokalt. Helse-, sosial- og hjemmetjenester er også lite egnet for lokale politiske beslutninger. Tjenestene er rettighetsorientert og bygger på faglige vurderinger av behov. Deltakere: Frode Rabben, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bjørg Løkken, Malvik kommune Knut Nygård, Skaun kommune Steinar Lianes, Klæbu kommune Ragnhild Setsaas, Sigmund Knutsen og Ellen Edvardsen, Trondheim kommune

170 Intensjonsavtale mellom Klæbu, Midtre Gauldal, Skaun og Melhus Kommune Vi viser til våre kommuners rapportering pr. 1. februar, som bl.a. viser hvordan prosessene er gjennomført så langt og kommunenes retningsvalg for mulige sammenslåingsalternativer. Vi har dermed gjennomført fase 1 og fase 2 i Fylkesmannens fremdriftsplan. Og er inne i fase 3: utredning og utvikling: Felles utredninger av realistiske alternativer. Oppstart av felles prosjekt med tydelig prosess, innhold og framdriftsplan. Der fylkesmannen også skisserer: - Innbyggerdialog - Intensjonsavtale mellom kommuner som vurderer å slå seg sammen. - Saker i kommunestyrene om status og videre prosess. - Folkevalgt-opplæring og reorganisering av nye kommunestyremedlemmer etter kommunevalget. For å få et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningsfasen, anbefaler Fylkesmannen at så mye som mulig av kommunenes beslutningsgrunnlag er klarlagt til fram til september Konkret anbefaler Fylkesmannen: a) til 1. juli at kommunene gjennom dialog/sonderinger har avklart hvilke sammenslåingsalternativer som er realistiske og som skal utredes. Fylkesmannen anbefaler at dersom det ikke kan særlig begrunnes, bør maks 2 alternativer utredes. Dette utfra kapasitets- og tidshensyn, samt behovet for tillit og tett samhandling i prosessene. - at kommunene lager felles prosjekt med tydelig beskrivelse av prosess, innhold og framdriftsplan for de alternativer som skal utredes. Ingen kommuner bør utrede alene alternativer der andre kommuner inngår. - at hver enkelt kommune avklarer for egen del om det er særskilte tema/problemstillinger som berører sin kommunes interesser, som de trenger å få utredet. Noen problemstillinger berører flere, og kan være naturlig å se på i et fylkesperspektiv. Det ble gjennomført et møte fredag 19. juni mellom kommunene der ordfører og opposisjonsleder i alle fire kommuner deltok. Det ble enighet i følgende intensjon: Intensjonsavtale 1. Klæbu, Melhus, Skaun og Midtre Gauldal ønsker å ha en felles utredning om mulighetene for å gå sammen som en kommune. Viktige momenter i utredningen skal minst inneholde: - Ivaretakelse av demokratiperspektivet - Ivaretakelse og styrking av tjenestetilbudet, herunder lokalisering, avstander - Andre samarbeidsformer - IKS, har vi mer å hente her? - Organisasjonsstruktur og kultur - Økonomi

171 2. Utredningen skal gi svar på hvilke kommuner som peker seg ut som best å gå sammen i videre prosesser- alternativt alle. Her vil det være åpent for vurderinger underveis. Utredningen skal vise fordeler/ulemper en ev kommune-sammenslåing kan gi. Utredningen bør bygge på et utfordringsbilde for dagens kommuner og beskrive mulighetsbildet for en ny kommune. 3. Alle kommuner utreder i tillegg 0- alternativet, og det er også muligheter for at enkelte kommuner utreder andre alternativer. (Midtre- Gauldal med søralternativ, Skaun med Orkdalsalternativ og Klæbu med Trondheimsalternativ) 4. Utredningens styringsgruppe skal bestå av ordfører og opposisjonsleder fra hver enkelt kommune. 5. De kommunevise styringsgruppene for kommunereformen blir viktige i denne prosessen som høringsutvalg, og må også ha felles samlinger og rapporteringer til FSK/KST. 6. Tillitsvalgte skal være med i utredningsarbeidet. 7. Det innleies en ekstern konsulent for å gjennomføre utredningen. Målsettingen er at utredningen skal være grundig og gi gode svar, men ikke være altfor omfattende og beslaglegge for mye administrativ og politiske ressurser. 8. Kommunene forutsetter at hele utredningen dekkes fullstendig økonomisk av fylkesmannens skjønnsmidler, basert på følgende kriterier: - støtten skal brukes til evt interne frikjøpte ressurser til reformarbeidet og innleie av ekstern konsulent - støtten kan brukes til innbyggerinvolvering og deltakelse på samlinger, felles møter i regi av utredningen og møter i regi av KS/Fylkesmannen 9. utredningen skal være ferdig til 31/ Skaun 19. juni 2015 Klæbu Kommune Jarle Martin Gundersen Ordfører Kai Nordseth Opposisjonsleder Skaun Kommune Jon P. Husby Ordfører Lars Arne Pedersen Opposisjonsleder Midtre- Gauldal Kommune Erling Lenvik Ordfører Harald Rognes Opposisjonsleder Melhus Kommune Jorid Oliv Jagtøyen Ordfører Gunnar Krogstad Opposisjonsleder

172 Utredning samfunnskonsekvenser av kommunestruktur i regi kommunene Melhus, Skaun og Midtre-Gauldal Navn på anskaffelsen gitt av oppdragsgiver: Utredning samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur Melhus, Skaun og Midtre- Gauldal. Type anskaffelse og utførelses- eller leveringssted Kort beskrivelse Kommunene Melhus, Skaun og Midtre-Gauldal er nabokommuner sør for Trondheim. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen har kommunestyrene i de ulike kommunene vedtatt å utrede fordeler og ulemper ved en evt. sammenslåing. Både Melhus og Skaun kommuner har gjennomført innbyggerundersøkelser knyttet til spørsmål rundt reformen. Forprosjektet er behandlet politisk i de ulike kommunene og hovedprosjekt med ulike utredninger videreføres nå ut fra vedtak i forprosjektet. Kommunene legger opp til et hovedprosjekt der en av leveransene er å analysere og vurdere samfunnskonsekvenser av ulike kommunestrukturendringer for våre kommuner. Totalleveransens mengde eller omfang Oppdraget er delt inn i fem delleveranser, der siste leveranse er en sammenstilling av de fem delleveransene. Leveransene tar utgangpunkt i ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur: Alt. Melhus, Skaun, Midtre-Gauldal kommuner. Alt. Melhus og Skaun kommuner Alt. Melhus og Midtre-Gauldal kommuner. 0-alternativet for alle tre kommuner Leveranse 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, frist Leveranse 2: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, frist Leveranse 3: Gode og likeverdige tjenester, frist

173 Leveranse 4: Styrket lokaldemokrati, frist Leveranse 5: O-alternativet for kommunene, dvs. fortsatt bestå som egne kommuner Leveranse 6: Sluttrapport, frist Følgende premisser skal svares ut i hver delutredning: Utredningen skal være egnet som fakta- og prosessdokument for lokale beslutninger i de enkelte kommuner Utredningen skal i størst mulig grad bruke det statistikkgrunnlag m.m. som lages sentralt av KMD og Sør-Trøndelag fylkeskommune Utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Ekspertutvalget og KMD Leverandør vil rapportere til rådmann i Melhus kommune, som er prosjektleder for dette prosjektet. Innenfor hver leveranse inkluderes presentasjon av resultater i de enkelte kommuners styringsgrupper, samt de enkelte kommuners kommunestyrer. Verdi på leveransene: Vi ber om å få oppgitt pris på hele leveransen, ekskl. mva. Kriterier som vektlegges ved valg: Erfaring med kommunestrukturarbeid Leveranse innen tidsfristen Totalkostnad for prosjektet Forståelse av prosjektets art og metode Erfaring med formidling til beslutningstakere Krav til besvarelse: Fremdriftsplan Konkretisering av tilbydd personell med cv Totalkostnad med spesifisering av underposter. Tilleggsfakturering under prosjektet eller i etterkant vil ikke bli akseptert av oppdragsgiver, totalkostnad skal inkludere alle tjenester i prosjektet. Svarfrist: Det er ført samtaler om utredning med Klæbu kommune. Her er ikke endelig beslutning fattet om deltakelse, slik at vi ønsker særskilt pris på at Klæbu kommune med sine innbyggere innlemmes i utredningen. Spørsmål kan rettes til: Rådmannen i Melhus kommune, Katrine Lereggen, e-post

174

175 Felles utredning kommunestruktur Utkast Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord etter tredje kvartal 2014

176 Innhold: 1 Innhold: Innhold:... 1 Forord Innledning Om de aktuelle kommunene Næring og stedsutvikling Oppvekst/utdanning Helse og omsorg Kultur og fritid Tekniske tjenester Forvaltningstjenester Stabstjenester og overordnet ledelse Kommuneøkonomi Personal arbeidsgiveransvar Demokrati Aktuelle områder for felles mål og intensjoner Fellesutredning kommunereformen

177 Forord 2 Forord Denne utredningen er laget i et samarbeid mellom rådmennene i de aktuelle kommunene, og ledere på kommunalsjefnivå har vært aktive og positive bidragsytere i felles samlinger. Vi har fokus på en kommunestruktur for framtida i forhold til de utfordringene kommunene står overfor. Det er vanskelig å spå inn i de kommende tiåra, men vi har tatt utgangspunkt i sterke utviklingstrender som med all sannsynlighet vil prege utviklinga framover. Viktige moment er sentralisering til byer og tettsteder, teknologiutvikling, sterkere mobilitet og internasjonalisering. Framfor alt vil endringer i befolkningssammensetning med et stort antall eldre være en felles utfordring. Den store tilstrømningen av flyktninger vil også utfordre kommunene. Vi har valgt å vurdere hvordan en kan møte disse utfordringene på en bedre måte i en evt. sammenslått og større kommune. Likedan har vi sett på hvordan en kan redusere ulemper knyttet til størrelse og avstander. Kommunene har et godt utgangspunkt i og med at det er et stort vekstpotensial i regionen. Det er viktig å gripe mulighetene til å skape varig vekst og verdiskaping ut fra denne situasjonen. Det er også gunstig at samtlige kommuner ser på Orkanger er som et klart regionsenter og dermed et naturlig kommunesenter i en evt. ny og større kommune. Det er også en felles erkjennelse at det er et gjensidig vekstpotensial mellom regionen og regionsenteret. Det vil si at utvikling av flere tilbud og attraksjoner i Orkanger vil øke bolysten i omlandet samtidig som vekst og utvikling i omlandet vil øke muligheten for vekst i Orkanger som by. Kommunene har også tradisjoner for samarbeid, og kommunene har i varierende grad etablert samarbeid om deler av tjenesteproduksjonen. Samtlige kommuner inngår i en større samarbeidskoalisjon gjennom Orkdalsregionen som først og fremst har vært et interessepolitisk fellesskap. Utredningen er ment å gi et kunnskapsgrunnlag og en bakgrunn for den politiske prosessen og for involvering av innbyggerne. I løpet av våren 2016 vil politiske beslutninger avgjøre om vi får en sammenslåing av samtlige eller noen av de kommunene som har valgt å gjennomføre en felles utredning. Fellesutredning kommunereformen

178 Innledning 3 1 I nnledning 1.1 Bakgrunn/mandat Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene våren Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen : Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Tidsperspektiv K ommunestyrene skal vedta evt. sammenslåing våren 2016, og Stortinget vil ta stilling til ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene i juni Evt. nye oppgaver er ikke berørt i denne utredningen bortsette fra forventninger om at kommunene vil få et enda større ansvar på helsesida Vedtak i enkeltkommunene Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide om en utredning med Meldal, Skaun, Agdenes og Snillfjord men også med andre kommune r som har Orkdal som en tydelig prioritet. Meldal og Agdenes har gjort klare vedtak om at de anser Orkanger som et naturlig senter for en ny kommune mens både Snillfjord, Skaun og Rindal utreder flere alternativ parallelt. Fellesutredning kommunereformen

179 Om de aktuellekommunene 4 2 Om de aktuelle kommunene 2.1 Beliggenhet Kommuneneligger i sør-vestdelenav Trøndelagmed unntak av Rindalsom ligger i Nord-Møre. Kommuneneligger langssamferdselsårer der Orkangerer knutepunkt på veien mot Trondheim.Orkangerer ogsåknutepunkt når det gjelder handelog servicefor en stor region. Områdethar store og mangfoldige naturressursermed variert landskapfra kystområdenei Agdenesog Snillfjordog opp til store fjellområdermot Trollheimen i Meldal og Rindal. 2.2 Innb yggere og pendlermønster Pendlermønsterhar stor betydningfor vurderingav ny kommunestrukturettersom det sier mye om hva som er felles bo- og arbeidsmarkedog hva innbyggerneoppfatter som en «hverdagsregion». Kommune Innbyggere Arb.takere Pendlere Pendlermønster Orkdal Meldal Rindal Agdenes Skaun Snillfjord (30%) UtenomTrondheimpendlerflest til Meldal Storinnpendlingfra Meldalog Agdenes 780(42%) Flesttil Orkdalog et fåtalltil Rindal Storinnpendlingfra Orkdal,få fra Rindal 332(31%) I hovedsaktil Surnadal,noentil Orkdalog Meldal. Størstinnpendlingfra Surnadal, noenfra Meldalog Orkdal 310(36%) Flesttil Orkdal(dernestTrondheim) Storinnpendlingfra Orkdal 2754(72%) Deallerflestependlertil Trondheim, dernestorkdal 224(43%) Flesttil Hemne,dernestOrkdal Storinnpendlingfra Orkdal,noenfra Meldal Det er betydeligarbeidspendlingmellom kommunene med unntak av Rindalsom har størst bådeinnog utpendlingmot Surnadal. Fellesutredningkommunereformen

180 Om de aktuelle kommunene Avstander og samferdsel For samtlige av kommunene oppfattes Orkanger som regionsenter og et sentrum i en evt. ny kommune. Avstander til kommunesenteret vil også være sentralt i vurderingen av en hensiktsmessig ny kommunestruktur. Orkanger er et trafikk-knutepunkt for samtlige kommuner, og det arbeides med flere prosjekter for å heve veistandarden i området. Strekningen Snillfjord Orkanger er under arbeid, og det forventes en stor satsing fra Agdenes til Orkanger. For samtlige har utbedringen av E39 stor betydning. Følgende tabell viser avstand mellom dagens kommunesentra og Orkanger: Kommune Meldal Rindal Agdenes Snillfjord Skaun Avstand 35 km 57 km 35 km 38 km 15 km Beregnet 35 min 54 min 34 min 36 min 15 min kjøretid 2.4 Interkommunalt samarbeid Det er allerede etablert flere ordninger med tjenestesamarbeid dere flere av kommunene deltar. Flest tjenestesamarbeid er etablert mellom Orkdal og Meldal og deretter Agdenes. Tabellen viser en oversikt over noen av de største tjenesteområdene for interkommunale samarbeidsordninger: Tjenesteområde Orkdal Meldal Agdenes Skaun Snillfjord Rindal Kemner - saktteoppkreving X X X X X Renovasjon (HAMOS) X X X X X X SiO (øveblikkelig hjelp og X X X X X X legevakt) Barnevern X X X X PPT X X Landbruk/Miljø X X Kart X X NAV X X IKT X X Når det gjelder HAMOS og SiO, er det et stort antall kommuner som deltar, hhv 11 og 12. Fra NIVI-analyse har kartlagt det interkommunale samarbeidet i Sør-Trøndelag (Rapport ). De har analysert samarbeidstrendene og viser at Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun til en viss grad ser ut til å være en «subregion» for interkommunalt samarbeid og at Snillfjord og Rindal har flere samarbeidsretninger. Kartleggingen viser at kommunene har fra samarbeidsordninger. Erfaringen viser at det er en del utfordringer knyttet til interkommunalt samarbeid. Først og fremst gir det utfordringer styringsmessig når enkelte deler av virksomheten organiseres på siden av det ordinære administrative og politiske systemet. Når enkelte deltjenester plasseres utenfor kommunen, vanskeliggjør det også en koordinering av tjenestene overfor for eksempel barn og familier med store hjelpebehov. Det er også krevende for vertskommunen å forholde seg til flere oppdragsgivere både politisk og administrativt. SiO-samarbeidet er et eksempel på dette i og med at vertskommunen og Fellesutredning kommunereformen

181 Om de aktuelle kommunene 6 leder fro en relativt liten enhet må forholde seg til administrasjonen i 11 andre kommuner samt en politisk nemnd på 27 medlemmer. 2.5 Befolkningsutvikling og bærekraft Norge har siden 1970 hatt en sterk befolkningsvekst på hele 32 %. Vår region har derimot hatt en relativt svak vekst. Siden 1972 er befolkningsøkningen for hele området unntatt Skaun på bare 2,7 %. Med Skaun, som har hatt nesten 70 % vekst, er veksten i snitt ca.15 % Mens Orkdal har hatt en vekst på ca. 24 %, er det til dels betydelig befolkningsnedgang i de andre kommunene. I samme periode har Trondheim hatt en befolkningsøkning på ca. 41 % og Stjørdal, Malvik og Melhus i gjennomsnitt ca. 67 %. Dette er ikke spesielt for vår region men en nasjonal trend. Gjennom lang tid har det vært en sentralisering de største byene og til regionsentrene men de minste kommunene har hatt befolkningsnedgang. Fellesutredning kommunereformen

182 Om de aktuelle kommunene 7 Befolkningsutvikling Serie1 Serie2 Serie3 Serie Samlet Ork dal Skaun Meldal Agdenes Snillfjord Rindal En felles utfordring blir en stor endring i befolkningssammensetning med mange eldre og få i yrkesaktiv alder. Økning i arbeidsplasser og innbyggere vil være avgjørende for en bærekraftig utvikling for hele området. Prognoser for utvikling Samlet befolkning i 2015 er på Ut fra dagens befolkningstall er det beregnet prognoser med et lavt, middels og høyt alternativ. Prognose Lav Middels Høy Befolkningssammensetning (demografi) Ut fra en middels prognose vil forholdet mellom antall innbyggere i yrkesaktiv befolkning (20-66 år) og antallet over 67 år bli dramatisk endret de neste tiårene. I dag er det i snitt 3,7 i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år. I 2020 er forholdstallet 3,5 og i ,7. I Orkdal vil endringen bli størst: fra 3,9 i dag til 3,5 i 2020 og 2,4 i En stor kommune i Midt-Norge et regionalt tyngdepunkt Med en sammenslåing av disse kommunene vil den nye kommune være blant de største i Midt- Norge utenom Trondheim og den eneste relativt store bykommunen utenom Trondheim i Sør- Trøndelag. Dette vil bety større slagkraft oi forhold til de store bykommunene i Nord-Trøndelag. Det er rimelig å tro at dette vil ha betydning for mulighetene for vekst i regionen og også en bedre mulighet for å nå fram interessepolitisk. Med en regionalisering av statlige oppgaver vil en kommune av en slik størrelse ha en styrket posisjon for å få tildelt disse. I en utredning om regionale tyngdepunkt i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune (NIBR ) framgår det at Orkanger allerede framstår som det største regionale tyngdepunktet i fylket utenom Trondheim. Fellesutredning kommunereformen

183 Om de aktuelle kommunene Oppsummering De seks aktuelle kommunene framstår i stor grad som en «hverdagsregion». De er plassert langs viktige samferdselsårer med Orkanger som et knutepunkt. Det er moderate avstander mellom kommunesentrene og det er stor grad av arbeidspendling mellom kommunene. Unntaket er Rindal som har noe større avstand og lite arbeidspendling til og fra de andre kommunene. Orkanger er handelssentrum for innbyggerne og kommunene har også felles legevakt her. I tillegg er idrett og kultur områder som knytter innbyggerne sammen. De aktuelle kommunene har i snitt hatt relativt svak vekst de siste tiårene, og i likhet med den generelle sentraliseringa i landet er det en befolkningsnedgang i de minste kommunene med størst avstand til storbyen Trondheim. Orkdal som en relativt stor kommune med kort avstand til Trondheim har heller ikke hatt veldig sterk vekst sett opp mot andre kommuner i Trondheimsregionen. Alle kommuner vil få en sterk økning av eldre innbyggere framover, og dette vil være enda mer utfordrende for områder med befolkningsnedgang. Et sentralt spørsmål vil derfor være om kommunene vil ha et bedre grunnlag for å opprettholde befolkningsgrunnlaget og skape vekst i en sammenslått og større kommune. En ny kommune basert på disse seks kommunene vil ha en samlet befolkning på bortimot og dermed være en av de største kommunene i Midt-Norge utenom Trondheim. Det er rimelig å tro at en større kommune vil kunne spille en rolle som en vekstkraft i området mellom Trondheim og Kristiansund også på grunn av den aktiviteten og det vekstpotensialet som finnes i området. I forbindelse med kommunereformen har det vært stort fokus på storbyenes mulighet for vekst og utvikling, og i vårt fylke har enkelte skissert en utvidelse av Trondheim til å omfatte flere kommuner inkludert Stjørdal og Orkdal. Det er ingen tegn til at sentraliseringen mot byer og større tettsteder vil stoppe opp eller reverseres, og det blir da et spørsmål om en større kommune utenom Trondheim i vestdelen av fylket vil være et bedre alternativ med tanke på vekst og utvikling i hele regionen. Fellesutredning kommunereformen

184 Næring og stedsutvikling 9 3 Næring og stedsutvikling 3.1 Næringsliv og tettsteder Befolkningsutvikling henger tett sammen med nærin gsutvikling og tilgang på arbeidsplasser. Stedsutvikling er også viktig for å gjøre regionen attraktiv, og tilbudet i de ulike tettstedene og i Orkanger som regionsenter er vesentlig for å gjøre området attraktivt for bosetting. Kommunene som deltar i fellesutredningen har det siste året deltatt i arbeidet med en strategisk næringsplan i regi av Orkdalsregionen. Det er naturlig å vise til dette arbeidet når det gjelder både videre kunnskapsgrunnlag og strategier Næringsstruktur Kommunene har ulik nær ingsstruktur, og størst forskjell er det på andelen som er sysselsatt innen primærnæringen, d.v.s. i hovedsak landbruk PRIMÆRNÆRI NG SEKUNDÆRNÆRI NG TERTIÆRNÆRING Det er også variasjoner når det gjelder sysselsetting innen offentlig og privat sektor. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % OFFENTLI G PRIVAT Fellesutredning kommunereformen

185 Næring og stedsutvikling 10 Det er sterke og tradisjonsrike industrimiljø i området, og da særlig i Orkdal og Meldal. Det er store aktører innen prosessindustri og leverandørindustri til olje - og gass - sektoren samt underleverandører til d enne industrien. Det er også mekanisk industri og noe treindustri. Det er også en del bygg - og anleggsbedrifter i området samt transportbedrifter. Orkanger havn er utpekt som regionhavn, noe som er særlig viktig for industribedriftene, og det forventes økt sysselsetting innen transport knyttet til videreutvikling av havna. Hand el og service sysselsetter mange, og Orkanger er handelssenter for en stor region. Innenfor offentlig virksomhet er kommunene en stor arbeidsgiver og i tillegg er det videregående skoler i Orkdal og Meldal samt sykehus på Orkanger. Offentlige etater som li gningskontor, politi og NAV har også region enheter på Orkanger. I Orkdal har det vært nedgang i sysselsettinga i landbruket, men for kommunene samlet er landbruket fortsatt viktig, og i Meldal er det en satsing på utvikling av denne næringa. Det er også en sterk havbruksnæring i regionen, og for disse kommunene gjelder det særlig Snillfjord Næringsliv og sysselsetting i framtida Tilgangen til arbeidsplasser er vesentlig for en bærekraftig utvikling, og det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til norske a rbeidsplasser både når det gjelder konkurranseevne internasjonalt og oljenæringas rolle. Tilgang til arbeidskraft og kompetanse er også viktige faktorer. Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen, målt ved å kombinere tre indikatorer : hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkeds - integrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. (Telemarksforskning,basert på tall) SÅRBAR H E TS - I N DI KATOR SÅRBARH ETS-INDIKATOR Med utgangspunkt i Telemarksforskning sin modell har næringsstrukturen i Rindal, Snillfjord og Agdenes en stor grad av sårbarheter mens Orkdal, Meldal og Skaun framstår som mer robust. For Skaun må det tas i betraktning at e n høy andel pendler ut av kommunen og at den relative andelen som arbeider i offentlig sektor er høyere enn i de andre kom munene. Over 70% av innbyggerne er arbeidspendlere mens andelen for de andre kommunene ligger på fra 30 43%. (kap.2.2.) Fellesutredning kommunereformen

186 Næring og stedsutvikling Oversikt tettsteder Tettsted er definert slik: et minimum av offentlig tjenestetilbud, samt handel/ service og et innbyggertall på min. 200 innbyggere. Kommune Tettsteder og innbyggere *kommunesenter Agdenes Lensvik 1000* Vassbygda/Selva 400 Meldal Grefstad 621* Løkken 1333 Storås 301 Å 280 Orkdal Orkanger*/Fannrem 7865 Svorkmo 258 Skaun Børsa* 1445 Buvika 2538 Viggja 361Venn?, Eggkleiva 250 Snillfjord Krokstadøra* Rindal Rindal sentrum 670* Handel og service i kommunene Handelstilbudet har gjennom flere år blitt sentralisert, og distriktene har mistet mange forretninger samtidig som Orkanger stadig får nye etableringer, og gjennom utvidelsen av Amfi-senteret har en nå fått et stort kjøpesenter med de aller fleste kjedebutikkene representert. I tillegg er det interesse fra handelsaktører å etablere flere tilbud i regionsenteret. Det er enda dagligvarebutikker i mindre tettsteder samt enkelte andre tilbud, men innbyggerne må i stor grad reise ut av kommunen for å kjøpe andre varer og tjenester. Dette er et tap for distriktene, men samtidig er det viktig at det er et tilstrekkelig tilbud innen regionen slik at innbyggerne i distriktet ikke tvinges til å kjøre til Trondheim eller evt. Kristiansund for de som bor lengst vest i regionen. 3.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune En region med stor aktivitet og stort potensial Hitra, Frøya og Snillfjord har betydelig havbruksnæring, og den store veksten her har ringvirkninger for hele regionen. I samme område arbeides det også med utbygging av vindkraft, noe som vil gi betydelige ringvirkninger både i anleggsfasen og seinere. Videre arbeides det med å realisere smelteverk på Tjeldbergodden basert på bærekraftig utnytting av Co2 i produksjonen. Utbygging av kampflybasen på Ørlandet er også viktig for hele regionen. Det robuste industrimiljøet, som særlig er lokalisert på Orkanger, jobber kontinuerlig med utvikling for fortsatt å være konkurransedyktig i internasjonal sammenheng. Verdifulle naturområder og kulturhistorie bør gi muligheter for verdiskaping i langt større skala enn det vi ser i dag. Det pekes også på landbruk som et viktig område for utvidet verdiskaping, ikke minst når det gjelder mulighet for tilleggsnæringer innen kultur- og naturbasert næringsutvikling. I tillegg arbeides det med en tresatsing, bl.a. med bruk av massivtre, noe som kan være en mulighet til en ny utvikling innen skog- og trenæring. Handel og service er et betydelig næringsområde med mange arbeidsplasser, og her er det også et potensial for videreutvikling av et enda større tilbud i regionen. Dette vil redusere handelslekkasjen til Trondheim ytterligere og gi flere arbeidsplasser og mer verdiskaping lokalt. Infrastruktur i form av veier, havn og bredbånd er viktig for å bevare og utvikle arbeidsplassene i regionen, og her er det både planlagt og pågående utbygging. Nærheten til FoU-miljøene i Trondheim bør gi gode muligheter til utvikling av konkurransedyktige bedrifter. Fellesutredning kommunereformen

187 Næring og stedsutvikling Strategisk næringsplan Med strategisk næringsplan for hele Orkdalsregionen har kommunene et godt grunnlag for videreutvikling, og den skisserer følgende strategiområder: Matproduksjon o Blå mat o Grønn mat og naturbruk Kulturbaserte næringer, opplevelsesnæring og reiseliv Samferdsel Utdanning, rekruttering og kompetanse Utvikling av rammevilkår for industrien Disse områdene er aktuelle for de seks kommunene som utredningen omfatter Et sterkere felles næringsapparat Etter flere år med sterk økonomisk vekst i Norge, er det nå større usikkerhet for framtida. Evne til omstilling og nyskaping blir viktig, og vi må forholde oss til økt konkurranse mellom regioner og nasjoner. I en slik situasjon må kommunene være mer aktive for å skape aktivitet og verdiskaping, og det krever også et aktivt næringsapparat for å realisere strategiene i den nye næringsplanen. Det må vurderes om en er bedre tjent med felles og sterkere næringsressurser som kan jobbe offensivt inn not FoU-miljø og regionale og statlige næringsaktører. I dag er det i varierende grad egne ressurser som jobber med næring i kommunene, og i de minste kommunene blir dette ivaretatt av ordfører og rådmann. Samtlige kommuner er medlemmer i Næringshagen på Orkanger, og Orkladal næringsforening har medlemmer i Orkdal, Meldal, Snillfjord og Agdenes. For Skaun sitt vedkommende er den lokale foreninga en avdeling under Trondheim næringsforening. Kommunene tilhører ulike soner når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, men her har regjeringen klarlagt at dagens grenser for støtte videreføres inntil ordningen skal revideres i Strategier for vekst i Orkanger og i tettstedene/regionen I en sammenslått kommune vil det være viktig å arbeide med strategier for vekst og utvikling i hele kommunen ettersom det er en sterk gjensidig sammenheng mellom senteret og i omlandet. Dette gjelder både næringsliv/arbeidsplasser, lokalisering av tjenestetilbud og stedsutvikling. Etter hvert vil det sannsynligvis bli ledige areal i tidligere rådhus, og dette bør også sees på som en mulighet til nyskaping. I tillegg til servicekontor og andre lokale kontor kan en vurdere muligheter for andre funksjoner som kan skape vekst og aktivitet. Utvikling av attraktive tettsteder er viktige for bolyst, og dette er også et område der det er viktig med lokalt engasjement og muligheter for fellesprosjekt mellom kommune og lag og organisasjoner. Dette er også viktig i et lokaldemokratiperspektiv, og enkelte kommuner har allerede prøvd ut slike samarbeidsmodeller. 3.3 Oppsummering I et framtidsperspektiv er det større usikkerhet enn på lenge når det gjelder utviklinga i norsk næringsliv og økonomi, men kommunene har et godt utgangspunkt i og med at det allerede er et sterkt og i stor grad robust næringsliv. I tillegg er det planlagt store investeringer i regionen og sterk utvikling i enkelte næringer som får ringvirkninger i hele området. Med et samlet næringsapparat vil en ha større styrke til å sikre gevinst ut av de mulighetene som finnes og til å bidra til vekst og nyskaping generelt gjennom en sterkere rolle opp mot FoU-miljø og regionale og sentrale Fellesutredning kommunereformen

188 Næring og stedsutvikling 13 næringsinstanser. Et tett samarbeid med næringsmiljøene i Trondheim og Kristiansund er også en naturlig strategi. For en samlet kommune vil framtidig vekst og bærekraft være et resultat av både vekst og utvikling i byen Orkanger og i tettstedene og hele omlandet. Dette bør være en felles intensjon som det arbeides målbevisst mot. Fellesutredning kommunereformen

189 Oppvekst/utdanning 14 4 Oppvekst/utdanning 4.1 Status for tjenesteproduksjonen Barnehage Kommune barn i barnehage dekningsgrad barnehager Agdenes % Mølnbukt: 16 plasser Lensvik: 67 plasser Meldal ,1% Løkken: 90 plasser. Grefstad: 59 plasser Storås: 65 plasser Å: 41 plasser Orkdal ,4% Evjen: 157 Gjølme: 72 plasser Grøtte: 160 plasser. Orkanger: 97 plasser. Rianmyra: 120 plasser Årlivoll: 73 plasser Liavoll:. 40 plasser* Rindal ,1% Bolme: 74 plasser. Øvre Rindal:36 plasser. Rindal: 24 plasser Skaun ,1% Oterhaugen: 146 plasser Hammerdalen: 125 plasser Ilhaugen: 51 plasser Viggja: 22 plasser Børsa: 144 plasser *Fredly: 40 plasser Venn: 38 plasser Jåren/Råbygda: 31 plasser Snillfjord 33 85% Krokstadøra : Ven: Hemnskjela: *privat barnehage Tabellen viser at de aller fleste barn går i barnehage, jfr. en dekningsgrad på fra 84,1% og opp til 100. Kommunene har en desentralisert barnehagestruktur, og særlig i de minste kommunene er det oppvekstsentra der barnehagene i stor grad er samlokalisert med skoler og SFO Grunnskole Kommune Skolebarn Skoler Agdenes 175 Lensvik: 1 10 / 147 elever. Lysheim: 1-7 / 28 elever Meldal 433 Meldal: 1 10 / 317 elever Montesorriskole 1 10 / 116 elever.* (Løkken) Orkdal 1489 Evjen: 1 7 / 145 elever. Gjølme: 1 7 / 130 elever. Grøtte: 1 10 / 475 elever Orkanger barneskole: 1 7 / 300 elever Fellesutredning kommunereformen

190 Oppvekst/utdanning 15 Orkanger ungdomsskole: 8-10 / 245 elever Årlivoll: 1-10 / 210 elever Rindal 263 Rindal: 1-10 / 220 elever. Øvre Rindal: 1-7 tredelt / 30 elever. Fra 2016: 1-10 skole i Rindal (Øvre Rindal skole legges ned) Skaun 1071 Buvik Børsa Jåren-Råbygda Skaun ungdomsskole Venn Viggja Snillfjord 111 Hemnskjela: 1 4 skole / 11 elever Krokstadøra: 1 10 skole / 79 elever. Ven: 1 7 / 21 elever *Privat skole Tabellen viser tydelig at også skolestrukturen i de seks kommunene for det meste er desentralisert. Vi ser at Meldal har kun en kommunal skole men i tillegg har en privat skole på Løkken. Både i Agdenes, Snillfjord, Skaun og Rindal er det barneskoler med for få elever til ordinær klassedeling Voksenopplæring Kommunene har plikt til å gi voksenopplæring både etter lov om introduksjonsordning for flyktninger og opplæringsloven. I tillegg gis også tilbud til betalingselever, det vil si elever som ikke har rettighet til opplæring men som ønsker norskopplæring, ofte arbeidsinnvandrere. Kommune Antall elever (2014) Organisering Vedtak ang. Mottak flyktninger Agdenes 1 Kjøper tjenester av Orkdal og Ørland Vedtak om mottak Meldal 14 Kjøper tjenester av Orkdal Vedtak om mottak Orkdal 73 Se under Vedtak om mottak av 40 i 2015 og 40 i Rindal 0 (2015: 12) Egen tjeneste fra 2015 Kjøpt tjeneste av Surnadal Vedtak om mottak av 30 i perioden Skaun Kjøper tjenester av Orkdal. Avtale varer til Snillfjord 3 Kjøper tjenester av Hitra, Orkdal og STFK Vedtak om mottak 12 i 2015, og 6 i Ikke mottaksvedtak Tabellen viser at foruten Rindal, som startet opp voksenopplæring i egen regi fra 2015, er det bare Orkdal som driver voksenopplæring i egen regi og gir tjenester etter både lov om introduksjonsordning og opplæringsloven. Tilbudet er lokalisert i Kvalifiseringsbygget på Follo. Voksenopplæringa bemannes med 10 ansatte (8,7 årsverk) Alle deltagere har fremmedkulturell bakgrunn, og hovedvekten av deltakerne er fra Orkdal, men kommunen har og avtale om opplæring med Agdenes, Meldal, Midtre Gauldal, Skaun og Snillfjord. I 2014 var det 122 deltagere; 73 fra Orkdal, 20 fra Skaun, 2 fra Agdenes, 11 fra Meldal, 1 fra Snillfjord, 3 fra Midtre Gauldal, 2 fra Melhus og 10 såkalte betalingselever. Fellesutredning kommunereformen

191 Oppvekst/utdanning PP-tjeneste (Pedagogisk, psykologisk tjeneste) Kommune Årsverk Organisering Meldal 1,8 Egen tjeneste Orkdal/Agdenes 7,16 Får tjeneste fra Orkdal som vertskommune Rindal (1,4) Inngår i samarb. Halsa/Surnadal Skaun 1,88 Egen tjeneste Snillfjord (1) Inngår i samarb. Hitra, Frøya, Sør-Fosen eget lokalkontor Vi ser at PP-tjenesten er et av de områdene der de minste kommunene har utfordringer. Utenom Orkdal er det bare Meldal og Skaun som har egen tjeneste, men Meldal har også vurdert kjøp av tjenesten fra Orkdal. PPT skal dekke fagområder der det er krevende å rekruttere. Foruten spesialpedagoger gjelder dette også logopeder og psykologer. 4.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune Generelt utfordringsbilde for oppvekstsektoren Den generelle utfordringen for oppvekstsektoren er å utvikle det pedagogiske tilbudet i forhold til dagens utfordringsbilde. Det store frafallet fra videregående skole er et stort samfunnsproblem, og det er erkjent at det pedagogiske tilbudet i barnehage og grunnskole er et viktig fundament for videre skoleløp. Det er også bekymringsfullt at mange barn og unge sliter med psykiske problemer. Generelt har samtlige kommuner utfordringer mht læringsresultater, noe som kommer til uttrykk i sammenligninger med andre land. Det er derfor stort fokus på å utvikle kompetanse og en kunnskapsbasert pedagogisk praksis både i barnehage og skole Fremmedspråklige Fremmedspråklige utgjør etter hvert en stor gruppe både når det gjelder barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Det er variasjoner mellom kommunene, og det er særlig Orkdal og Meldal som har bosatt flykninger. Orkdal sitt mottaksvedtak fører i seg selv til behov for kapasitetsøkning ved voksenopplæringa, men med den store flyktningestrømmen fra høsten 2015 blir det sannsynligvis en forventing til samtlige kommuner om økt mottak, og mye tyder på at dette vil bli en stor oppgave for kommunene framover. Integrering er en oppgave for hele samfunnet men i særlig grad oppvekst og utdanning. Norskopplæring for fremmedspråklige krever særskilt kompetanse, og i tillegg kreves morsmålslærere og tolketjeneste Skolestruktur Enkelte av kommunene har utfordringer når det gjelder skolestruktur., d.v.s. de har grendaskoler som er under vurdering. Slike vurderinger bør ikke knyttes til en evt. sammenslåing av kommuner men må til enhver tid være en vurdering av kostnader opp mot det faglige og sosiale tilbudet til elevene. En sammenslåing av kommuner skal i utgangspunkt gi et økonomisk handlingsrom mens det er forventet at de minste kommunene vil få mindre overføringer fra staten ved endring av inntektssystemet. Det er derfor ikke sannsynlig at en sammenslåing i seg selv vil tvinge fram skolenedleggelser av økonomiske grunner Fleksibilitet for familiene Skoler og barnehager bør uansett lokaliseres nært der folk bor. Og i noen grad vil en sammenslått kommune kunne gi større fleksibilitet til å velge for familiene. I noen tilfeller vil skolekretsene kunne endres på en måte som gir mindre avstand for enkelte med bortfall av tidligere kommunegrenser. Foreldrene vil også i større grad kunne velge barnehage i forhold til hva som er tjenlig mht bosted og Fellesutredning kommunereformen

192 Oppvekst/utdanning 17 arbeidsplass. En større kommune vil også ha flere mulighet for å tilby temabarnehage -/grupper; friluftsliv, idrett, musikk/drama osv Økt samlet kompetanse i tjenestene Den største gevinsten ved en sammenslåing vurderes å ligge i kompetanse innen tjenesteområdene. En felles PP-tjeneste vil ha større mulighet til å tilby spisskompetanse til å bistå enkeltbarn og familier, og en vil også ha mulighet for å utvikle fagavdeling for barn med spesielle behov. En større kommune vil også ha mulighet til å drive kompetanseheving og etter- og videreutdanning for egne ansatte både i skole og barnehage, og det kan organiseres fagnettverk blant grupper av ansatte slik at en kan utvikle større fagmiljø. Ikke minst vil en ha en sterkere posisjon når det gjelder både utdanningsdirektør og FoU-miljø slik at en kan ta del i ny kunnskap og utviklingsarbeid for å fremme kvalitet i tjenestene. En egen utviklings- og forvaltningsavdeling for grunnskole, barnehage og PPT kan være en drivkraft for dette Stordriftsfordeler Samtlige kommuner har per i dag ressurser til overordnet ledelse og administrasjon på oppvekstsida, og på mange områder utføres de samme oppgavene parallelt i kommunene. Dette gjelder også planverk, som det brukes store ressurser til. Uten å redusere bemanning som jobber dirkete med barna i barnehage og skole ligger det både et innsparingspotensial her og en mulighet til økt satsing på kvalitet. Det vil også være stordriftsfordeler når det gjelder innkjøp. Ikke minst vil det være gevinster i å samordne fagsystem, et område som kommunene arbeider parallelt med per i dag. Dette gjelder også datasystem som foreldrene har tilgang til En mer uavhengig tilsynsrolle Kommunene har generelt en plikt til å ha kontroll med at tjenestene drives i samsvar med lov og forskrift, og på barnehageområdet har kommunene en direkte tilsynsrolle overfor egne barnehager. En større kommune vil ha et bedre utgangspunkt for å mestre denne oppgaven både når det gjelder tilgang til kompetanse og når det gjelder avstand mellom den som skal føre tilsynet og den enkelte barnehage som skal vurderes. 4.3 Oppsummering For oppvekstområdet må tilbudet innen barnehage og grunnskole være desentralisert, og en kommunesammenslåing bør ikke i seg selv aktualisere en sentralisering. Strukturen og tilbudet vil derfor i stor grad bli likt dagens tjenestetilbud. Gevinsten ved en sammenslåing vil være å få samlet overordnet ledelse og stabsressurser og samordne fagsystem slik at en kan oppnå stordriftsfordeler og styrke fagkompetanse og utviklingskraft. Avhengig av hvor stor en ny kommune blir i utstrekning vil økte avstander være en negativ faktor. Dette må imidlertid også sees opp mot den fordelen at en i større grad vil ha tilgang til fagkompetanse innen egen kommune og dermed være mindre avhengig av andre instanser. Teknologi gir også stadig bedre muligheter for kommunikasjon, noe som også i en viss grad oppveier ulempen ved geografiske avstander. Fellesutredning kommunereformen

193 Helse og omsorg 18 5 Helse og omsorg 5.1 Status for tjenestene Pleie- og omsorgstjenester Tjenestetilbud Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Antall langtidsplasser Antall korttidsplasser Dekningsgrad 33% 17,1% 24% 19% 27,4% 27,7 langtidsplasser 80+ Plasser boliger med (38) heldøgns omsorg Dekningsgrad omsorgsbolig med heldøgns omsorg 33% (totalt) 25,8% 24% totalt 36% 27,4 % totalt 2,3 Samtlige kommuner har samlet institusjonsplassene ved en enhet sentralt i kommunen. Her er det langtidsplasser, korttidsplasser/rehabilitering samt egne avdelinger for demente. Disse institusjonene har også egne kjøkken, og de fleste har tilbud om matombringing til hjemmeboende herfra. Kommunene har også dagsentertilbud knyttet til institusjonene. I tillegg har kommunene omsorgsboliger med heldøgns omsorg som er lokalisert på forskjellige steder i kommunen. Disse betjenes av Hjemmebaserte tjenester som har døgnvakt. Agdenes har passiv vakt og fra 22 til 07:30 og Rindal fra Brukerne tildeles tjenester etter en faglig vurdering av behov, og det fattes enkeltvedtak om tildeling av tjenester. Andre tjenester som kan tildeles er brukerstyrt personlig assistent ( BPA), omsorgslønn og støttekontakt. Mange har også trygghetsalarm som er knyttet opp mot vakttelefon hos Hjemmetjenesten Legetjeneste Årsverk Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal* Kommunelege 0,1 0,94 2,5 0,14 0,2 0,8 Helsestasjonslege 0,1 0,27 0,2 0,3 Tilsynslege 0,1 0,27 2,1 0,49 Kommuneoverlege 0,1 0,40 0,2 0,5 Fastlege 0, ,2 Turnuskandidat Almennlegetjeneste utøves gjennom fastlegene, og det er legekontor i Lensvik, Meldal, Orkanger(2), Fannrem, Krokstadøra, Skaun og Rindal. Kommunene har organisert felles beredskap/legevakt gjennom SiO, som er lokalisert ved Orkdal sykehus. I tillegg kommer offentlig legearbeid (tilsynslegearbeid, skolehelsetjeneste, miljøretta helsearbeid og samfunnsmedisin) som ivaretas gjennom avtaler om deltidsstilling med den enkelte lege SiO Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen ble opprettet ved Orkdal sykehus i forbindelse med helsereformen og inneholder tilbud om øyeblikkelig-hjelp senger som for definerte grupper skal hindre unødige sykehusinnleggelser. Felles legevakttjeneste er også organisert under SiO. Det er til sammen 12 kommuner som inngår i dette samarbeidet, og en ser behov for å utvikle enheten for å få Fellesutredning kommunereformen

194 Helse og omsorg 19 bedre kapasitetsutnyttelse. Det er imidlertid naturlig å vurdere dette ut fra evt. endringer i kommunestrukturen Fysio- og ergoterapi Årsverk Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Kommunale stillinger 1,6 4,2 6,9 2,5 1 1 Tilskuddshjemler 0,5 1,4 5,5 1,8 0,75 Fysio 0,6 2,2 4 1,4 0,6 Turnus fysio 1 1 Ergo 1,0 1,5 2 0,7 Frisklivsveileder 0,6 0,2 Fysak-koordinator 0,3 0,4 0,2 Folkehelsekoordinator 0,5 0,5 Dette er et fagområde med relativt få ansatte per kommune. Det er både kommunale fysioterapeuter og privatpraktiserende med kommunale tilskudd. De siste årene har det vært en satsing på forebyggende folkehelsearbeid, noe som har ført til stillinger som frisklivsveiledere, Fysakkoordinatorer og Folkehelsekoordinatorer. Vi ser imidlertid at dette er små deltidsstillinger i kommunene Helsesøstertjeneste Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Helsesøstre, årsverk 1 2,2 7, Jordmødre, årsverk 0,2 0,4 0,7 0,4 0,25 0,2 Helsesøstertjenesten har vært politisk prioritert fra sentralt hold de siste årene ettersom en ser dette som viktig i forhold til bl.a. psykiske problemer og dropout-problematikk Psykisk helse og rusarbeid Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Antall årsverk 2 3, ,4 1 2,5 Psykologer, årsverk Orkdal er det også opprettet egen barnebolig for barn og unge som trenger heldøgns omsorg. Dette har også vært et statlig satsingsområde, og det er forventet at kommunene vil få et enda større ansvar for psykisk helsearbeid de kommende årene Barnevern Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Årsverk 1,1 3,3 7,3 5,55 1,35 2,3 Barn under omsorg Fosterhjem Orkdal er vertskommune for interkommunal tjeneste for Meldal, Agdenes og Skaun. Tjenesten har til sammen 17,25 årsverk og er stor nok for en teamorganisering og spesialisering av oppgaver: Mottaksteam; mottak av meldinger og undersøkelsene. Omsorgsteam: fosterhjemsoppfølging samt oppfølging av barn i institusjon. Tiltaksteam: hjemmebaserte hjelpetiltak. Fellesutredning kommunereformen

195 Helse og omsorg 20 Snillfjord har interkommunal tjeneste sammen med Hemne mens Rindal inngår i interkommunal tjeneste med Surnadal og Halsa NAV Årsverk fagstillinger Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Kommunale 0,6 3 9,2 3,5 0,85 1,1 Statlige 1, ,1 2 Orkdal er vertskommune for Agdenes men kommunene har to ulike partnerskapsavtaler med NAV Sør-Trøndelag. Også her har Snillfjord interkommunalt samarbeid med Hemne og Rindal med Surnadal og Halsa Krisesenter Kommunene har også et samarbeid om felles krisesenter i Orkdal og omegn krisesenter. 5.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune Demografi og økte pleie- og omsorgsoppgaver Den antatt største utfordringen for kommunene de neste 10 årene er en omlegging av pleie- og omsorgstjenestene for å kunne ivareta bortimot dobbelt så mange eldre som i dag. Det arbeides mot en større satsing på hjelp i hjemmet og hverdagsrehabilitering, og det erkjennes at vi må ta i bruk omsorgsteknologi som et supplement til tjenestene. Det må også etableres andre boformer slik at flest mulig kan mestre egen livssituasjon. På dette området er det mer enn på noe annet område et stort behov for innovasjon, og her må frivilligheten og lokalsamfunnene også trekkes inn i prosesser for å kunne ivareta morgendagens eldre på en god måte. Dette er en enorm utfordring for kommunene da det ikke bare dreier seg om å anskaffe nytt utstyr og ny kompetanse, men både tjenestene og samfunnet rundt må endres for å møte denne utfordringen. Dette krever innovasjon, og en sammenslått kommune vil ha sterkere utviklingskraft for å drive utviklingsarbeid i samarbeid med FoU-miljøene. Det er behov for et grundig planarbeid for å se ressurser i sammenheng og lage en totalplan i forhold til framtidige behov. Både Orkdal og Skaun får en dobling av antall eldre over 80 år. Meldal får en 50% økning, mens Agdenes, Snillfjord og Rindal har noe mindre. Flere av kommunene har eldre bygningsmasse som bør skiftes ut. En må få på plass kompetanse til planlegging av tjenesteomfang, teknologi og bygningsmessige løsninger for framtida. Ikke minst vil denne situasjonen kreve flere ansatte innen alle kategorier helsepersonell, og bl.a. rekruttering og organisering av legetjenester blir et viktig område Helsereformen og overføring av oppgaver til kommunene Helsereformen har også medført at kommunene har fått økte og mer faglig krevende oppgaver samtidig som liggetid i sykehus reduseres. Dette har ført til økt press på kommunene både når det gjelder kapasitet og kompetanse, og flere kommuner opplever å måtte betale betydelige beløp til helseforetaket når en ikke er i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Et tydelig utviklingstrekk er at flere alvorlig syke bor hjemme mens de mottar avansert medisinsk behandling av hjemmetjenestene. Det er i tillegg signalisert en utvidelse av helsereformen til å gjelde også psykiatri og rus. Det innebærer å ta i mor utskrivningsklare og å opprette akutt-tilbud også for disse gruppene. Fellesutredning kommunereformen

196 Helse og omsorg Felles og fleksibel utnytting av tjenestetilbud. Oversikten viser at kommunene samlet har relativt god institusjonsdekning ut fra dagens befolkning. Behovene vil imidlertid variere i den enkelte kommune, særlig for ressurskrevende brukere med særlige behov. En kommunesammenslåing vil muliggjøre en bedre samlet utnyttelse av tilgjengelig kapasitet når det gjelder sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene har også behov for mer spesialiserte tilbud til enkelte grupper, noe som er vanskelig å realisere i hver kommune. Dette gjelder f.eks.områder som yngre institusjonsboende og forsterka enhet for demente. Tilfeller med særlig ressurskrevende brukere oppstår med ujevne mellomrom, og kommunene har store utfordringer med å gi et godt tilbud til disse brukerne som har store hjelpebehov. En større kommune vil ha et bedre utgangspunkt for å gi et godt tilbud til slike brukere både når det gjelder kompetanse og kapasitet samt at det vil gi stordriftsfordeler Økt ansvar for tekniske hjelpemidler Kommunene ser også ut til å få et utvidet ansvar for tekniske hjelpemidler, og dette er et område som med fordel kan drives felles. Det vil stilles krav om at kommunen skal anskaffe tekniske hjelpemidler, og det vil kreve innkjøpsoppgaver og forvaltning av anbud. Kommunene må bringe og hente hjelpemidler, og det krever et apparat for distribusjon. Det vil også kreve økt personalinnsats for å kartlegge behov og identifisere riktig løsning. I tillegg vil det bety at kommunen skal ha et større ansvar for tilpasning, service og reparasjon av tekniske hjelpemidler, og DSB stiller krav om formell kompetanse innenfor elektronikk på området. Samtidig må kommunen ha kompetent teknisk personale innenfor velferdsteknologi, og i en evt. sammenslått og større kommune kan en sammen bygge et godt kompetansemiljø Felles Kommunelege- og samfunnsmedisinressurs Legetjenesten er en viktig del av det kommunale helsetilbudet både i sykehjem og helsestasjon. I tillegg har kommunene fått økt ansvar for forebyggende folkehelsearbeid med bl.a. pålegg om kontinuerlig overvåking av folkehelse og ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Dette er et område som krever spesialkompetanse som kommunene vil ha vansker med å rekruttere hver for seg. I en større kommune vil dette være enklere, og en vil også ha mulighet for å opprette egne stillinger som kommuneleger for å få større helsekompetanse inn i den kommunale organisasjonen Felles folkehelsesatsing Som tabellen viser er det små stillingsandeler i hver enkelt kommune til systematisk arbeid med folkehelse og fysisk aktivitet. I tillegg til eldrebølgen er folkehelse en svært stor utfordring i vårt samfunn, og mange trenger bistand for å legge om til en sunnere livsstil. Dette arbeidet må skje i samarbeid med idrettslag og andre frivillige organisasjoner, og mye av aktiviteten må skje desentralisert. Det bør imidlertid være en styrke med en felles fagenhet og evt. en selles frisklivssentral med mer samlet kompetanse som kan være pådrivere i arbeidet. Oversikten over fagressurser viser også her at ressursene i hver kommune er små. En god del tilbud kan også med fordel drives for kommunene samlet. Fysio- og ergoterapeuter vil utgjøre viktige faggrupper, og med en felles enhet vil en ha rom for spesialisering og skape et fagmiljø som kan være attraktivt i forhold til rekruttering Felles hjelpetjenester for barn og familier Som det er vist til overfor har Orkdal, Skaun, Meldal og Skaun felles barnevernstjeneste. Orkdal og Agdenes har felles PPT og felles NAV-kontor. Dette betyr mer robuste tjenester med mer samlet kompetanse. Ulempen er at mens noen av hjelpetjenestene inngår i interkommunale enheter, er Fellesutredning kommunereformen

197 Helse og omsorg 22 andre organisert i den enkelte kommune. Dette gjelder både skolehelsetjeneste, psykisk helsearbeid/rus. Helhet og sammenheng er viktige for barn og familier som har behov for ekstra bistand, og det er derfor viktig at tjenestene har godt samarbeid seg imellom. Erfaring viser at fysisk nærhet/samlokalisering skaper nært samarbeid i det daglige, og det bør derfor vurderes om en kan etablere en felles enhet med et helhetlig tilbud av hjelpetjenester. En vil kunne oppnå et sterkt fagmiljø til beste for barn og familier og også et attraktivt fagmiljø som kan være en interessant samarbeidspartner for FoU-miljøene. Oversiktene over dagens ressurser viser at det til dels er ansatte i deltidsstillinger som skal ivareta viktige funksjoner i de minste kommunene. NAV er også et fagområde som kan vurderes i denne sammenhengen. Utsatte familier kan ha sammensatte problemer som kan omfatte både økonomi, sysselsetting, psykisk helse og utfordringer i forhold til forelde/barn-relasjoner. Vi ser en tendens til at flere barn og unge får mer omfattende hjelpebehov, og Orkdal har i løpet av det siste året etablert en egen barnebolig for å gi et heldøgnstilbud lokalt. Dette kan være interessant å videreutvikle i en større kommune, og lokale tiltak kan gi gevinster både når det gjelder kvaliteten på tilbudet og ressursbruk Økt mottak av flyktninger I løpet av noen måneder har tilstrømningen av flyktninger økt dramatisk, og mottak og integrering vil bli en stor oppgave for kommunene framover. Det er avgjørende at kommunene lykkes med integreringsarbeidet slik at flyktningene kommer ut i arbeidslivet og bidrar til verdiskapningen i samfunnet. Ut fra den demografiske utviklinga vi ser framover, kan denne gruppen bli viktig som en ressurs i arbeidslivet. I motsatt fall er sjansene store for at det oppstår sosiale problemer som også medfører store kostnader. Det er rimelig å tro at en større kommune samlet sett vil ha større kompetanse og styrke til å drive et godt mottaks- og integreringsarbeid Kompetanse og kompetanseutvikling Kommunene har fått overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og det forventes en ytterligere overføring. Det er derfor avgjørende med tiltak for å øke andelen med 3- årig høyskoleutdanning i sektoren. En større kommune kan ha muligheter for å iverksette slike tiltak og også drive med kompetanseutvikling generelt på en mer effektiv måte enn om hver kommune hver for seg fortsatt skal utvikle egne kompetanseplaner og tiltak Felles IKT-satsing Ikke minst på dette området er det fortsatt mye å hente på å ta i bruk IKT. Det er ulike fagsystem for de ulike deltjenestene og kommunene i mellom som må samordnes. Det gjenstår også mye når det gjelder å ta ut gevinster av datasystemene. Det gjelder både interne arbeidsprosesser men også kommunikasjon med brukere og pårørende. Den største utfordringen ligger imidlertid i utviklingen i omsorgsteknologi som blir en helt nødvendig strategi for å møte eldrebølgen. Erfaringene så langt viser at kommunene har store utfordringer med å ta ut gevinstene som ligger i IKT, og det er all grunn til å tro at et fellesprosjekt vil kunne gi kommunene et mye bedre utgangspunkt for å lykkes. Noe av tilskuddsmidlene til en sammenslåing vil også kunne benyttes på dette området Felles forvaltnings- og serviceenhet Det vil også være ønskelig å samle forvaltningen, slik at all kartlegging, tildeling av tjenester og saksbehandling knyttet til dette samles i ett søknadskontor. Effekten av dette vil være lik tilgang på Fellesutredning kommunereformen

198 Helse og omsorg 23 tjenester til befolkningen og økt kompetanse i saksbehandlingen. Kommunene er pålagt å ha en Koordinerende instans/enhet, og den bør også være en del av søknadskontoret slik at brukere med sammensatte behov i størst mulig grad får et helhetlig og samordnet tilbud og kan forholde seg til en saksbehandler. 5.3 Oppsummering Innen helse og omsorg må tjenestene i stor grad utføres desentralisert der brukerne er, og for de aller fleste vil det være ønskelig med botilbud på institusjon eller i omsorgsboliger i det lokalmiljøet der en har tilhørighet. For brukere med særlige behov vil imidlertid tilgangen til spesialisert kompetanse være det viktigste. For enkelte av disse gruppene er det også behov for å utvikle felles tilbud, f.eks. forsterka enhet for demente. For enkelte tjenester vil det sannsynligvis også være en fordel for brukerne med større avstand til hjelpeapparatet. Gevinsten i en sammenslått kommune vil være en samling av ledelse og stabsfunksjoner. Større fagmiljø vil være avgjørende for å kunne gi brukerne gode tjenester i tråd med sentrale føringer og lovgivning. Slik status er i dag vil de mindre kommunene ha vanskeligheter med å rekruttere ansatte til stillinger med spesialkompetanse. Den største gevinsten ligger i at en samlet vil ha større styrke til å møte framtidas behov for pleie- og omsorgstjenester. Ved vedtak om sammenslåing bør en derfor prioritere å sette i gang et fellesprosjekt med tanke på disse utfordringene og definere felles ressurser til dette arbeidet. Organisering og lederstruktur må utvikles med tanke på å finne en god balanse mellom desentraliserte basistjenester og samling av ledelse, stabstjenester og utviklingsprosjekter. Samtidig må en finne gode løsninger for lokalisering, og en samling av overordna funksjoner betyr ikke at arbeidet til daglig må gjøres i kommunesenteret. Nye arbeidsmåter og kommunikasjonsløsninger samt arbeidstakernes individuelle behov gjør at dette må vurderes fortløpende samtidig som hovedfokus må være tjenestetilbudet til innbyggerne. Fellesutredning kommunereformen

199 Kultur og fritid 24 6 Kultur og fritid Området omfatter flere deltjenester og oppgaver: Kulturadministrasjon Kulturhus/kino Bibliotek Idrettsanlegg/samfunnshus Kulturskole (skolekorps) Museumsdrift Fritidsklubb/fritidsleder Frivillighetssentral Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner Dette er et område som i mindre grad er lovregulert slik at det er forskjellig omfang og ressursnivå ut fra politiske prioriteringer i kommunene. Området er også preget av stor frivillig aktivitet, og samspill mellom lag og organisasjoner og kommunene er viktig. 6.1 Status for området Ressurser/tjenesteomfang Agdenes Meldal Orkdal Rindal Skaun Snillfjord Årsverk bibliotek 0,5 1,1 2,5 0,6 2 0,2 Årsverk kultur 0,5 2,5 3,5 1 1,45 0,2 Årsverk Kulturskole 0,9 2,2 6,5 1,5* 6,45 0,4 Antall elever ,5 % Andel grunnskoleelever i komm. kulturskole 17,9 % 20,1 % 16,4 % 22,5 % 22,1 % * del av interkommunal kulturskole med Surnadal og Halsa (8,6 årsverk) Tabellen viser at det er få ansatte i hver kommune på dette området, men også her er det spesialiserte oppgaver som krever innsikt og kompetanse. Den største oppgaven i omfang er kulturskole, og en betydelig andel av grunnskoleelevene er også elever i kulturskolen. Samtlige har også bibliotektilbud, som er et lovregulert område, og noen har museer der kommunene til dels er engasjert. Kommunene har også i ulik grad et engasjement med hensyn til idrettsanlegg av ulike slag og til dels samfunnshus. Kulturadministrasjonene spiller her bl.a. en viktig rolle når det gjelder søknadsprosesser om tippemidler o.l. i samarbeid med idrettsråd og idrettslag. Fellesutredning kommunereformen

200 Kultur og fritid 25 Mye av det lokale kulturlivet er i regi av frivillige lag og organisasjoner som kor, revygrupper, historielag og idrettsorganisasjoner, og her har kommunene en rolle både når det gjelder tilskuddsmidler og samarbeid. 6.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune Felles kulturskole Kulturskole må gi tilbud mest mulig lokalt, men en felles administrasjon vil kunne gi effektiviseringsgevinster og muligheter for økt kompetanse. Per i dag er det mange småstillinger innen kulturskolen for å dekke opp flere ulike tilbud innen kulturområdet. I en større kommune vil en i større grad kunne tilby høyere stillingsandeler og te sterkere fagmiljø Kulturhus med regional status En større kommune har mulighet for et bredere tilbud med regional status. En vil i større grad ha mulighet for å tilsette personale med spesialkompetanse i bla sceneteknikk, lyd, lys, IT etc.. Kinotilbud vil også være en del av dette samt at det kan tilbys fasiliteter for enkelte aktiviteter i kulturskolen. Et bedre tilbud i regionen vil være et supplement men også et alternativ til å oppsøke tilbud i Trondheim En styrket bibliotektjeneste I en større kommune er det mulig å etablere et hovedbibliotek som har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å bli et kraftsenter for kunnskapsformidling, arena for samfunnsdebatt og en sosial møteplass. Samtidig må biblioteket være tilgjengelig der folk bor, jmf bibliotekloven. Eksisterende bibliotek bør videreføres, mens noen funksjoner legges til sentralt hovedbibliotek. En større enhet har muligheter for å utvikle digitale løsninger, bl.a. selvbetjeningsløsninger for bibliotekfilialer slik at de kan være åpne og tilgjengelige for publikum i de tidsperioder biblioteket ikke er bemannet. Det kan også gi mulighet for en egen skolebibliotekar som kan bidra til økt kvalitet på skolebibliotekene og tjenesten til elevene Museumsdrift kulturbasert næring Kommunene har i varierende grad avsatt ressurser til museumsdrift, men for hele området er det verdifulle historiske minner og tradisjoner som bør ivaretas. I strategisk næringsplan er kulturbaserte næringer, opplevelsesnæring og reiseliv et prioritert område. Ved å samle ressursene og også se næringsmulighetene innenfor dette området, bør kommunene samlet ha en større mulighet til å ta vare på historiske verdier for å styrke identitet og verdiskaping Idrett og idrettsanlegg Tilgang til idrettsanlegg og tilrettelagte turløyper er med å gjøre regionen attraktiv for bosetting, og det er allerede mange tilbud i kommunene. Det er imidlertid planer om enda bedre tilbud, bl..a planlegges det et stort folkebad/badeland på Orkanger som vil være attraktivt for et stort omland. En større kommune vil ha enda bedre mulighet for å utvikle tilbudene, og det er viktig at kommunene har god kompetanse på finansieringsmuligheter innen idrettsanlegg. Det vil være ønskelig med en felles idrettsadministrativ ressurs som kan ha et tett samarbeid med idrettsråd og idrettslag som utgjør store ressurser i samfunnet, ikke minst sett i forhold til utfordringene innen folkehelse En styrket kulturadministrasjon Også innenfor dette området er mange deloppgaver fordelt på få personer, og en samling vil gi muligheter for spesialisering, mindre ressursbruk til rutinearbeid som bla rapportering, og Fellesutredning kommunereformen

201 Kultur og fritid 26 utviklingskapasiteten vil kunne øke i organisasjonen. Ved å samle ressursene til helstillinger vil organisasjonen også bli mer robust og attraktiv for rekruttering. Digital kompetanseutvikling og helhetsløsninger for sektoren 6.3 Oppsummering Kultur og frivillighet er viktige element i lokalsamfunn og dermed også politisk viktige områder. En ny kommune må derfor utvikle sin egen kulturpolitikk. Samarbeidet med frivilligheten vil også være avgjørende i en større kommune, og det kan være aktuelt å vurdere dette området når det gjelder lokaldemokrati i en sammenslått kommune. Mye av aktiviteten må fortsatt skje desentralisert, men gevinstene ligger stor sett i styrking av fagmiljø, tilgang på relevant kompetanse og en mer robust organisasjon som igjen kan styrke også frivillig sektor. Samlet sett bør en kunne utvikle bedre tilbud til innbyggerne både når det gjelder bredde og kvalitet på områder som generelle kulturtilbud, kulturskole, bibliotek og idrettsanlegg. I tillegg bør det ligge muligheter i å bidra til kulturbasert næringsutvikling gjennom en felles satsing. Fellesutredning kommunereformen

202 Tekniske tjenester 27 7 Tekniske tjenester 7.1 Status for tjenestene Tekniske tjenester er et stort tjenesteområde i kommunene og omfatter følgende: Eiendomsdrift Vann og avløp Kommunale veier Brann/feiing/redning Tjenesteomfang: Boligenhter uten heldøgns bemanning Kommunale bygg, area*l Vannverk Renseanlegg Kommunale veier/ km Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal (1+4) 8 (2+6) 30 *kommunale bygg alle kommunale bygg som eies og drives av kommunen unntak utleieboliger *) i tillegg kommer 3 renseinnretninger, dvs. store slamavskillere med infiltrasjon på Å, Storås og Bjørnli. **) anlegg uten behandling (kun slamavskiller), men med dykka utløp i sjø. Tabellen viser at tekniske tjenester er et stort arbeidsområde for kommunene. Vi ser at kommunene arbeider parallelt med de samme oppgavene, og oppgavene er store i omfang. Til sammen er det f.eks. ca 500 utleieboliger som skal administreres og driftes. Det er også store areal inne kommunal bygningsmasse som skal driftes og vedlikeholdes. I tillegg kommer rehabilitering, planlegging og prosjektering av nye bygg og anlegg Årsverk og organisering innen tjenesteområdet: Ingeniør VA Fagarb VA Ingeniører Eiendomsf Vaktmestre Renhold Komm vei Brann* Ledelse Feiing tilsyn Agdenes 0,9 1,95 0,5 3,55 7,22 0,25 0,5 0,75 Meldal 1,5 3,4 1,5 5,63 12,5 1,6 1 1 Orkdal ? Skaun 1 5,7 0 10,75 20,3 1,3 2 Snillfjord 0,5 1 0, Rindal 0,6 2,4 1,4 3 8,69 1 0,3 0,6 SUM *Samtlige kommuner har i tillegg deltids brannkorps med fra 3-5 befal og mannskap. Snillfjord og Skaun har avtale med Orkdal kommune om felles brannsjef, forebyggende og tilsyn og utrykningsavtale med Hemne kommune i områdene nærmest Hemne Fellesutredning kommunereformen

203 Tekniske tjenester 28 Organisering av tekniske tjenester er ulik mellom kommunene, og mens Orkdal har en oppdeling i flere avdelinger, har de minste kommunene en organisering der det arbeides mer på tvers av fagområdene. 7.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune Kompetanse og gjennomføringskraft Oversikten viser at særlig de minste kommunene har liten ingeniør-ressurs på de ulikefagområdene. Ingeniører er generelt vanskelig å rekruttere og det er relativt få fagarbeidere i hver kommune. Dette gjør at dette er et av de mest sårbare områdene for kommunene. Kommunene er også mer sårbare på grunn av økende utfordringer når det gjelder beredskap og handtering av hendelser knyttet til klimaendringene. Med en sammenslåing vil en ha større samlet kompetanse og gjennomføringskraft innen dette fagområdet der kravene til kvalitet og kompetanse stadig øker. Det vil gi større styrke i planlegging, gjennomføring, forhandlinger og innkjøp på prosjekter. Kommunene har også behov for kompetanse i egne rekker overfor konsulenter og leverandører for å ivareta kommunens interesser i forbindelse med til dels store investeringer. En vil også ha mulighet til en større spesialisering og utvikle et fagmiljø som vil gjøre det lettere å rekruttere nye medarbeidere. Det vil og være rom for spisskompetanse i egne rekker som gjør kommunen mindre avhengig av konsulenttjenester. Også når det gjelder eiendomsforvaltning, vil en få gevinster ved å ha et sterkere fagmiljø i egne rekker. Dette gjelder også forvaltningen av utleieboliger som i tillegg til ordinær driftsproblematikk kan være krevende i forhold til enkeltbeboere Teknologi og utstyr, stordriftsfordeler Også på dette området vil det ligge store gevinster i felles anskaffelse og drift av IT-systemer, ikke minst gjelder dette system for overvåking av vann- og avløpsanlegg. En større kommune vil videre ha større mulighet for å anskaffe ny teknologi som både kan gi effektiviseringsgevinst og bedre kvalitet i tjenestene. Eksempler på nye muligheter som finnes er droner som muliggjør styrt boring og laserskanning. En større kommune vil bety mer effektiv utnytting av kostbart utstyr og mulighet for kjøp av spesialutstyr. Også i innkjøpsprosesser vil en ha stordriftsfordeler. Det vil ligge gevinster i felles driftsovervåking og teknisk vakt, og ikke minst vil en bli mer robust i en større enhet overfor uforutsette hendelser som f.eks. flom og ras. Når det gjelder brann og redning, er dimensjonering av mannskapsstyrker fastlagt gjennom dimensjoneringsforskriften, men det ligger gevinster i samordning av ledelse, stab, kompetanseutvikling og tilsynsfunksjonen. Behovet for større enheter har allerede resultert i flere samarbeidsordninger kommunene imellom. 7.3 Oppsummering Tradisjonelt har lokal kjennskap til de tekniske anleggene vært viktig innenfor det tekniske området. Mye av kunnskapen er i dag registrert i datasystem, men likevel er dette et område som i stor grad må være organisert desentralisert. Dette gjelder først og fremst vaktmestertjenester og renhold, men her kan det ligge gevinster i utnytting av felles kompetanse og ressurser i en større organisasjon. Fellesutredning kommunereformen

204 Tekniske tjenester 29 Også når det gjelder veivedlikehold, må en finne en organisering som gjør at arbeid utføres av folk som har lokalkunnskap, men her har kommunene tradisjonelt i stor grad kjøpt tjenester av private. For de øvrige områdene er det åpenbare stordriftsfordeler når det gjelder kompetanse, felles drift og vaktordninger, felles datasystemer og felles bruk av utstyr. En større enhet vil også være sterkere og mer robust både når det gjelder indre forhold som sykdom og vakanser men ikke minst når det gjelder utforutsette hendelser som vi må forvente skjer stadig oftere som en konsekvens av klimaendringene. I en overgangsfase må flere områder samordnes. Det gjelder fagsystem men også gebyrer, regelverk, standardisering av anlegg, styringssystemer og ledningskart. Kommunene har også ulike avtaler som må reforhandles. Etter hvert vil det være muligheter til å ta ut gevinster ved økt effektivitet og stordriftsfordeler, og ved en rasjonell drift kan det frigjøres ressurser til å gjennomføre utviklingsprosjekter, f.eks. stedsutvikling i de ulike tettstedene. Fellesutredning kommunereformen

205 Forvaltningstjenester 30 8 Forvaltningstjenester 8.1 Status for tjenestene Byggesak/plansak Kart og oppmåling Landbruk naturforvaltning Årsverk og organisering innen tjenesteområdet: Byggesak/plan Kart/oppmåling Landbruk, naturforvaltning Agdenes 2 0,8 1,7 Meldal 1,8 1,2 4,8 Orkdal 6 2 * Skaun 4,5 2 1,8 Snillfjord 2,5 1 2 Rindal** 1 1,5 1,5 SUM *Meldal er vertskommune for Orkdal på området **Rindal er med i felles plankontor på Berkåk. Orkdal og Meldal kommuner har felles landbruks- og naturforvaltning med til sammen 4,8 årsverk. Kontoret er plasser på Landbrukssenteret Midt sammen med private rådgivningstjenester i landbruket. 8.2 Utfordringer og muligheter i ny kommune Styrket felles kompetanse og kapasitet Også på dette området er kommunene sårbare når det gjelder kompetanse og kapasitet. Det kreves spesialisert kompetanse, og i perioder med stor aktivitet har kommunene utfordringer med saksbehandlingstid og få utført prosjekter til rett tid. En større kommune vil ha samlet økt kompetanse, mulighet for spesialisering og være mer attraktiv for nyrekruttering. En vil også ha bedre kapasitet i en større enhet og være mindre sårbar. Disse tjenestene er i stor grad basert på selvkost ved gebyrer, og bemanninga bør derfor være tilpasset aktiviteten. Etterspørselen er imidlertid varierende, f.eks. behandling av private planer, og en stor kommune vil kunne tilpasse bemanning bedre. Faglederne mener en større enhet bl.a. vil ha større kompetanse og kapasitet på områder som tilsyn etter plan- og bygningslov, ulovlighetsoppfølging og ajourhold av kart-og planbaser. En vil også ha mulighet for å etablere et eget plankontor med spesialkompetanse på område, og bedre og oppdaterte planer gir større forutsigbarhet og reduserer behovet for dispensasjoner Digitalisering/ny teknologi Også på disse områdene er oppdaterte fagsystem avgjørende for effektivitet og kvalitet i tjenestene, og ved en sammenslåing må programvare og rutiner samordnes. Nye digitale løsninger er tilgjengelige, men kommunene hver for seg har begrenset mulighet til å anskaffe og ta i bruk løsningene. Et viktig område er såkalt sømløs forvaltning din side. Dette innebærer at brukere kan søke på nett og følge sine saker gjennom saksbehandlingsprosessen. Fellesutredning kommunereformen

206 Forvaltningstjenester 31 GIS-kartløsning gir store muligheter for bedre og mer effektiv saksbehandling, og dette må utvikles og integreres med andre fagsystem. Digitalisering av arkiv er også en felles utfordring Tilgjengelighet og service Brukere av disse tjenestene er både private og næringslivsaktører, f.eks. utbyggere. Disse forholder seg ofte til flere kommuner i en region, og felles regelverk, rutiner og saksbehandling vil være enklere å forholde seg til for profesjonelle aktører i plan- og byggesaker. På dette området vil avstander være en utfordring i en større kommune, og en mulighet er å utvikle lokale servicekontor som både kan veilede brukere og legge til rette for videokonferanse direkte med saksbehandler med riktig kompetanse. I en større enhet kan en også gi ilbud om avtaler ute på servicekontor eller direkte hos kunde. Kart, planskisser og nødvendige data vil uansett være tilgjengelig på PC, og en saksbehandlerbuss bør kunne bli et enda bedre tilbud enn dagens ordning med saksbehandlere på det enkelte rådhus. 8.3 Oppsummering Forvaltningstjenester er spesialiserte tjenester som krever god kompetanse både innen jus og innen de aktuelle fagområdene. En større kommune vil ha bedre samlet kompetanse og kapasitet til å utføre oppgavene, og en vil ha mulighet til et løft når det gjelder digitale løsninger som både gir større effektivitet og bedre service overfor brukerne. Utfordringer med lengre avstander kan møtes med lokale servicekontor, videokonferanser og en ordning der saksbehandlere drar ut til den aktuelle brukeren og går gjennom de aktuelle problemstillingene. Fellesutredning kommunereformen

207 Stabstjenester og overordnet ledelse 32 9 Stabstjenester og overordnet ledelse 9.1 Dagens organisering Stabstjenester Tabellen gir en oversikt over stabstjenester i kommunene. I tillegg kommer lederfunksjoner som personalsjef og økonomisjef, men dette er delvis funksjoner som er lagt til kombinasjonsstillinger, evt. inngår i stilling som ass. rådmann. Stabsområde Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal SUM IKT 2 8 3, ,5 Lønn/personal 2 1,8 7,6 3, ,9 Post/arkiv 1 1,5 1,7 2, ,8 Økonomi 1,6 3,4 6,9 4,5 1,3 1,8 19,5 Informasjon/service 2 2,5 5 2,8 1 1,8 14,1 Sum 8,6 9,2 31,2 17,1 5,3 5, Overordnet ledelse Utenom Skaun har samtlige kommuner såkalt trenivåløsninger. Det vil si ta det er et nivå med kommunalsjefer mellom rådmannsnivå og den enkelte enhets- eller virksomhetsleder. Kommune Rådmannsnivå Kommunalsjefnivå Agdenes Rådmann 3 kommuneledere Ass.rådmann/økonomi Meldal Rådmann 3 kommunalsjefer Økonomisjef/Ass.rådmann Personalsjef Orkdal Rådmann 3 kommunalsjefer Ass.rådmenn/økonomi Ass.rådmann næring og samfunn Skaun Økonomisjef/stedfortreder Rådgivere skole, helse, barnehage og plan Snillfjord Rådmann 3kommunalsjefer og økonomisjef Rindal Rådmann Økonomisjef/ass.rådmann Plan- og utviklingssjef Kontorsjef Det er vanskelig å gi et enhetlig bilde av administrativ organisering i kommunene ettersom de har ulik størrelse og organiseringen under rådmanns og kommunalsjefsnivå er forskjellig. I Orkdal som er størst er det 21 administrative enheter under kommunalsjefsnivå og flere av enhetene er så store at det i realiteten er et fjerde nivå med avdelingsledere. Fellesutredning kommunereformen

208 Stabstjenester og overordnet ledelse Utfordringer og muligheter i ny kommune Kompleksitet og sårbarhet Innen hvert av stabsområdene er det mange ulike arbeidsoppgaver og økende krav til kompetanse. Kommunene er derfor sårbare innen disse områdene med kanskje bare en person med nødvendig kompetanse. Dette gjelder særlig de minste kommunene. Områdene er komplekse med til dels store konsekvenser dersom en ikke har den nødvendige kompetansen. Dette gjelder både personalområdet, økonomi/regnskap og post/arkiv. Ikke minst er IKT et krevende område ettersom alle tjenester baserer seg på fagsystem, og kommunikasjon internt og eksternt går også mer og mer via data. Både driftsstans og svikt når det gjelder datasikkerhet kan få svært uheldige konsekvenser, og også på dette området øker kompetansekravene. Stordriftsfordeler Etter hvert er mange rutineoppgaver automatisert gjennom datasystem, og det betyr en overgang fra rutineoppgaver til oppgaver som krever mer kompetanse, ikke minst når det gjelder data. Det brukes mye ressurser til å sette seg inn i nye ordninger og systemer og til å kvalitetssikre rutiner i egen organisasjon. Dette er oppgaver det jobbes parallelt med i kommunene, og det betyr at det er betydelige stordriftsfordeler på dette området. Det vil gi muligheter for å bruke mer ressurser på nye oppgaver, og her har fagfolkene pekt på behovet for å arbeide mer forebyggende i forhold til arbeidsmiljø og nærvær. En ser også muligheter for å bruke mer ressurser på utviklingsarbeid. Lederstruktur I en sammenslått kommune vil en også oppnå stordriftsfordeler gjennom lederstruktur. I en sammenslåingsfase vil det være mange oppgaver som skal løses og dermed behov for ressurser og kompetanse, men etter hvert bør en kunne redusere ressurser til ledelse og stab og styrke førstelinjen. Det er først og fremst på dette området samt for folkevalgte at det er åpenbare økonomiske gevinster ved en sammenslåing. Felles IKT-løsninger Også på IKT-området vil det være åpenbare stordriftsfordeler ved å samordne datasystem, driftsoppgaver og utvikling. Tidligere forsøk på samordning og etablere en felles tjeneste har mislykkes på grunn av merkostnader ved oppstarten av tjenesten. Med engangstilskudd til sammenslåing vil en kunne ha økonomi til å etablere en felles plattform som vil gi en mer rasjonell og robust IT-løsning for kommunene. Lokalisering og arbeidsplasser På dette området vil det naturlig nok bli reist spørsmål omkring lokalisering av arbeidsplasser. Det er eksempler på kommunesamarbeid der en har valgt å fordele ulike stabsområder mellom kommunene for å opprettholde arbeidsplasser. En vesentlig ulempe ved dette er at stabsområdene mister nærhet som er viktig for effektiv oppgaveløsning på tvers av fag. For eksempel er det viktig med tett dialog mellom områder som personal, lønn og økonomi/regnskap. En slik løsning vil også medføre at svært mange må bytte arbeidssted. Med utviklingen innen IKT anbefales det heller at alle organiseres inn i felles enheter som er lokalisert ved Orkdal rådhus men at de til daglig kan utføre arbeidet der det er mest hensiktsmessig. Det vil også være en styrke for skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester som må organiseres desentralisert at det er nærhet til stabsressurser. Fellesutredning kommunereformen

209 Stabstjenester og overordnet ledelse Oppsummering Både når det gjelder stabsområdene og overordnet ledelse er det åpenbare stordriftsfordeler, noe som gir mulighet til å frigjøre mer ressurser til andre områder men også til å styrke kommunens fagkompetanse og utviklingskraft. Mens selve sammenslåingsprosessen vil kreve både ressurser og kompetanse, vil en etter hvert kunne ta ut store gevinster. Ikke minst viktig er det at engangstilskudd til en sammenslåing gir mulighet for å etablere en felles framtidsretta IKT-plattform og felles tjeneste. Det anbefales at ledelse og stab har felles lokalisering i kommunesenteret for å legge til rette for både helhetsperspektiv og effektiv kommunikasjon og problemløsning. Samtidig bør det legges til rette for at det daglige arbeidet kan utføres desentralisert nært de tjenestene som må organiseres der folk bor. Fellesutredning kommunereformen

210 Kommuneøkonomi Kommuneøkonomi 10.1 Status for kommunene Nøkkeltall (KOSTRA) Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Årsregnskap (mill) Gjeld per innbygger (tusen) Eiendomsskatt, Ikke innført Fra 2016 Ikke innført Ikke innført Fra 2016 bolig (mill) Eiendomsskatt, Ikke innført Ikke innført næring (mill) Rammoverf/ innbygger (1000) Skatt/innbygger* (1000) Arbeidsgiveravgift 10,6% 6,4% 14,1% 14,1% 6,4% 6,4% * I skatt per innbygger er ikke inntektsutjevningen tatt med. Dette vil i stor grad medføre at det totale skattetallet per innbygger jevnes ut om dette inkluderes. Kommunene har relativt god økonomisk styring, og ingen av kommunene er ROBEK-kommuner. Det er variasjoner når det gjelder eiendomsskatt, og Meldal og Rindal innfører eiendomsskatt på bolig fra Et nytt kommunestyre må ta stilling til eiendomsskatt innenfor de rammene som kommuneloven angir. Tabellen viser at det er store forskjeller når det gjelder rammeoverføring, og det er de minste kommunene som får størst overføring per innbygger. Det er forventet at det vil bli endringer i et nytt inntektssystem, og sannsynligvis vil dette medføre mindre gunstige ordninger for småkommunene. Kommunene har også forskjellige satser for arbeidsgiveravgift, og ulike satser videreføres innenfor en sammenslått kommune ved at satsen blir knyttet til lokalisering og ikke kommunetilhørighet. Dette gjelder også overføringer og klassifisering innenfor landbruket Eierskap (av betydning for kommuneøkonomien) Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Obligasjonslån Tr.Energi 8 mill 37 mill 90 mill 19 mill 9 mill Ansvarlig lån Svorka 6,8 mill Utviklingslån nær.liv 3,8 mill Aksjer Tr.Energi 1,18% 4,94% 11,99% 2,18% 1,32% Aksjer Orkdal Energi 100% Aksjer Trondheim Havn 4,25% Svorka energi 17% Garantiforpliktelser totalt (mill) (inkl. Hamos) 2,3 7,7 59,8 23,4 l 1,5 5,4 Fellesutredning kommunereformen

211 Kommuneøkonomi 36 Eierandeler i energiverk har gjennom mange år gitt kommunene betydelige inntekter, men med dårligere lønnsomhet i bransjen er ikke inntektene like store. Eierskapet betyr likevel at kommunene har store verdier, og en sammenslått kommune vil til sammen ha en eierandel i Trønderenergi på bortimot 25% Utfordringer og muligheter i ny kommune Engangstilskudd, kommunereformen Dette tilskuddet skal dekke engangskostnader og beregnes slik: For opptil innbyggereytes gis tilskudd på 40 mill for 4 kommuner og 50 mill for 5 (6) kommuner. For innbyggere er tilsvarende tall 50 og 55 mill. Reformstøtte tilsvarer 20 mill for innbyggere. Totalt innebærer dette en støtte på 75 mill med en sammenslåing av alle 5 kommuner, evt. 6. Med 4 kommuner tilsvarer støtten 60 mill. Dette er et betydelig tilskudd og gir bl.a. en unik mulighet til en felles og framtidsrettet IKT-plattform. Forsøk på samarbeid og samordning på ulike fagområder har i stor grad vist seg vanskelig pga ulike systemer og at kostnadene ved en samordning har vært for store. En samordning vil være avgjørende for å ta ut effektiviseringsgevinst innen både stabstjenester og på andre fagområder. Tilskuddet gir også muligheter for å etablere desentraliserte servicekontor med muligheter for datakommunikasjon mellom publikum og saksbehandlere. Samtlige kommuner har fortsatt utfordringer når det gjelder å etablere såkalt døgnåpen forvaltning, d.v.s. etablere muligheter for selvbetjening på nett på områder det er hensiktsmessig. En felles IKT-løsning vil også gi mulighet for å komme på et nytt nivå på dette området Konsekvenser for rammeoverføring (inndelingstilskudd) Det arbeides med endringer i det kommunale inntektssystemet, og det er knyttet usikkerhet til hvilke konsekvenser dette vil få for de ulike kommunene. Det regnes imidlertid som sannsynlig at dagens gunstige ordninger for småkommunene ikke vil bli opprettholdt. I forbindelse med kommunereformen vil kommuner som slår seg sammen beholde dagens rammeoverføringer i 15 år med nedtrapping over de neste 5 år. Sammenlignet med en kommune som har tilsvarende befolkning vil våre kommuner ved en sammenslåing få ca 71 mill i årlig merinntekt i 2014-kroner. Dersom den nye kommunen drives rasjonelt og tar ut effektiviseringspotensialet vil dette være en betydelig merinntekt som gir rom for både investeringer og økte ressurser til tjenester. Det er imidlertid helt avgjørende at det utarbeides en klar strategi for gevinstrealisering ved vedtak om sammenslåing slik at både administrasjon og kommunestyre forpliktes på gjennomføring. På enkelte områder vil innsparingene være åpenbare. En ny kommune vil ha langt mindre kostander til folkevalgte enn 6 kommuner. Det er også åpenbare innsparinger når det gjelder overordnet ledelse og stab. Det vises her til neste kapittel som gir en oversikt over disse gruppene samt andelen av disse som er 58 år eller mer i dag. Fellesutredning kommunereformen

212 Personal arbeidsgiveransvar Personal arbeidsgiveransvar Arbeidsgiverpolitikk vil være sentralt i en sammenslåingsprosess. Det er viktig å vise konsekvenser og muligheter ved et evt. sammenslåingsvedtak og sørge for åpne, gode prosesser i samarbeid med tillitsvalgte Status Aktuelle Nøkkeltall Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal SUM Antall ansatte totalt Antall årsverk totalt Årsverk i stab 5,6 12,2 42, Årsverk overordnet ledelse 3, , Ansatte over 58 år (i 2015) I stab og overordnet ledelse En ny kommune vil være en stor arbeidsgiver. Med de 6 kommunene som utredningen omfatter vil ny kommune bli på om lag samme størrelse som f.eks. Steinkjer. Det er viktig å erkjenne at tilgang til arbeidskraft og kompetanse forventes til å bli en hovedutfordring for kommunene framover, og dette har først og fremst sammenheng med den demografiske utviklinga med få i yrkesaktiv i forhold til antallet eldre Utfordringer og muligheter i ny kommune Overtallighet i overordna ledelse og stab De aller fleste medarbeiderne er ansatt på områder som må ha samme bemanning uavhengig av sammenslåing eller ikke. Det gjelder skoler, barnehager, pleie og omsorg og en stor andel av de som jobber innenfor teknisk sektor, og det er viktig å vise at de ikke vil bli direkte berørt. Sannsynligvis vil dette også gjelde ren stor andel av lederstillingene, men det er ansatte i overordnete lederstillinger og stabs som må regne med endringer ved en sammenslåing. Det er imidlertid alltid en viss avgang, og det er også mange i de aktuelle gruppene som vil nå pensjoneringsalder i løpet av årene fram til en ny kommune skal etableres. I følge personalsjefene er det av de som i dag har overordna lederstillinger på rådmanns- eller kommunalsjefsnivå som er over 58 år og 28 til sammen i stab og overordna ledelse. Over tid vil det være å ta ut betydelig økonomiske gevinster her. Det er imidlertid klart at for enkelte av stillingene må det skje en intern rekruttering blant de som er aktuelle i kommunene. Det er viktig at dette gjøres på en god måte i tråd med lov- og avtaleverk og i samarbeid med tillitsvalgte. Samtidig må en vurdere en jobbgaranti for alle som blir berørt, d.v.s. at de får beholde et ansettelsesforhold, og det blir da viktig å finne gode løsninger slik at den enkelte får benyttet sin kompetanse og erfaring. En viktig faktor her er tidsperspektivet. Så snart en ser at det går mot en evt. sammenslåing, bør kommunene gjøre avtale om å samordne rekruttering slik at en ikke rekrutterer utenfra i stillinger der en vil ha tilstrekkelig kompetanse samlet sett. Kommunene bør ha en klar overordna målsetting Fellesutredning kommunereformen

213 Personal arbeidsgiveransvar 38 om å utvikle en mest mulig effektiv administrasjon og sikre økonomiske gevinster ved en sammenslåing Kapasitet og kompetanse i en sammenslåingsfase En sammenslåingsprosess vil være arbeidskrevende i perioden fra vedtak og til den nye kommunen er formelt etablert. Organisasjon, systemer, interne reglement og arbeidsmåter skal samordnes på alle områder som økonomi, arkiv, sakssystem, lønn og personal samt på tjenesteområdene. Det vil være behov for mer kompetanse i denne fasen enn når den nye kommunen er etablert, og det er derfor svært positivt at en har den kompetansen som kreves i organisasjonen. Det samme gjelder gjennomgang av alle interkommunale samarbeid og andre avtaler i og med at en ny kommune blir en ny juridisk enhet og ikke kan videreføre forpliktelser knyttet til en av kommunene Mulighet for å utvikle en ny og profesjonell organisasjon En ny organisasjon gir muligheter for nyskaping, og det er viktig å benytte denne anledningen til å arbeide med organisasjonskultur og en positiv identitet. Med samlet kompetanse vil en og ha mulighet til mer spesialisering og kompetanseheving for den enkelte. Med behov for mindre ressurser til rutineoppgaver vil en og ha rom for å løse flere oppgaver enn tidligere og skape en mer profesjonell administrasjon som kan være med å utvikle hele organisasjonen og dermed bedre tjenester og samfunnsutvikling Oppsummering Ved en sammenslåing vil de fleste arbeidstakerne beholde både arbeidsoppgaver og arbeidsplass. Det vil bli en overtallighet i overordnet ledelse og stab, men noe av dette løses ved naturlig avgang. Videre må det iverksettes prosesser med tanke på intern rekruttering til lederstillinger og andre nøkkelstillinger blant de med relevant kompetanse. Det vil være ønskelig å gi en jobbgaranti i forbindelse med sammenslåingen, og dette bør kommuniseres tidlig for å hindre at kompetente medarbeidere søker seg bort ved usikkerhet om framtidig jobbsituasjon. Det vil være en fordel med en viss overtallighet for å løse de mange arbeidsoppgavene som må gjøres i prosessen fra vedtak om sammenslåing. Tilgangen til kompetanse og ressurser vil også gi mulighet for å etablere en robust og profesjonell organisasjon. Så snart vedtak om sammenslåing fattes så bør det etableres en prosjektorganisasjon som kan handtere utviklingen av den nye organisasjonen. Fellesutredning kommunereformen

214 Demokrati Demokrati Konsekvenser for lokaldemokratiet har vært et sentralt område i debatten omkring kommunereformen, og en evt. kommunesammenslåing vil føre til store endringer her. Det er viktig at dette området vies stor oppmerksomhet i tida fram mot vedtak, og det må vurderes hvordan deltagelse og medvirkning kan sikres best mulig i en ny kommune Dagens politiske organisering og valgdeltagelse Politiske utvalg i kommunene Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal Medlemmer K.styre Medlemmer F.skap Utvalg/ Komiteer Budsjett folkevalgte* Årsverk ordfører *Budsjett hovedutv. 2 hovedutv. 3 hovedutv. 2 hovedutv. driftsstyre 2 mill 3,3 mill 4,6 mill 4,6 mill 2,6 mill 2 mill 100% 100% 100% 100% 100% 100% I en kommune med innbyggere skal kommunestyret ha min. 27 medlemmer. Samtlige kommuner har imidlertid valgt å ha flere medlemmer enn lovens minstekrav i forhold til innbyggertallet, og totalt er det i dag 128 kommunestyrerepresentanter i kommunene. Det blir opp til prosessen videre å velge politisk organisering, men dette er også helt klart et område der det er mulig å ta ut en økonomisk gevinst ved en sammenslåing Partier /lister ved kommunevalget 2015 Kommune Ap Sp H V Pp Krf Frp SV MdG Rødt Andre Agdenes X X X X X Felleslista for bygdeutvikl. Tverrpolitisk liste Meldal X X X X X X Bergmannslista Orkdal X X X X X X X X X Orkdalslista Småbylista Skaun X X X X X X X X X Buviklista Fellesliste Krf/V Snillfjord X X X Rindal X X X X Tabellen viser at de nasjonale partiene ikke stiller liste i alle kommuner. Vi ser også at det er et betydelig antall bygdelister som ikke er tilknyttet en sentral partiorganisasjon Valgdeltagelse Agdenes Meldal Orkdal Skaun Snillfjord Rindal 68,1% 68,5% 56,3% 62% 64% 68,9% Valgdeltagelsen har vært synkende gjennom flere år, og i våre kommuner er det variasjoner fra Orkdal som har lavest valgdeltagelse med 56,3% til Agdenes med 68,1%.. Fellesutredning kommunereformen

215 Demokrati Utfordringer og muligheter i ny kommune Lokaldemokratiet er grunnlaget for kommunenes eksistens, og det er derfor viktig å vurdere hvordan en kan sikre engasjement med hensyn til kommunens utvikling, noe som også kan motivere flere til aktiv politisk deltagelse og til å søke politiske verv Modeller for politisk organisering og arbeidsmåter I en sammenslåingsprosess gis det en anledning til å vurdere politisk organisering og arbeidsmåter grundig ut fra dagens situasjon og utfordringer. Det synes klart at det må bli færre kommunestyrerepresentanter i forhold til antallet innbyggere i en ny kommune. Det vil også si at det i mindre grad vil bli representanter fra de enkelte lokalsamfunnene. Ulike modeller for nærdemokrati-ordninger vurderes av kommuner i en sammenslåingsprosess. I en vurdering av den politiske utvalgsstrukturen må en vurdere hvordan lokalt engasjement og tilhørighet kan sikres uten at det går på bekostning av gode og effektive beslutningsprosesser på overordna nivå. Det finnes for eksempel nærdemokrati-modeller der lokale utvalg arbeider med stedsutvikling i nært samarbeid med kommunen og det er avsatt midler til tiltak i kommunebudsjettet Arbeidsmåter som fremmer engasjement og samhandling Det er relativt få som er medlemmer i politiske part og som søker politiske verv. For å utvikle gode lokalsamfunn er det viktig med god samhandling mellom kommune og lokalsamfunn, både næringsliv og frivillige organisasjoner. I dagens samfunn er det mange muligheter for å informere og åpne for dialog og ytring omkring utfordringer og løsninger, bl.a. i forbindelse med planarbeid. I en større kommune kan det avsettes ressurser til aktivt informasjons- og kontaktarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet. Slik kan en skape nærhet mellom kommune og innbyggere på en ny og effektiv måte. Det generelle utfordringsbildet tilsier at kommunene i framtida må spille på lag med frivillig sektor i enda større grad for å løse utfordringene. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet gjennom å være pådrivere og kanaler for interessegrupper og engasjerte innbyggere. Her er det mulighet for kommunen til å inngå samarbeidsavtaler og partnerskap for å løse oppgaver i lokalsamfunnet Oppsummering Demokratiperspektivet blir et viktig område for den videre prosessen, og det bør gjøres en vurdering av styrker og svakheter ved dagens situasjon samtidig som en utformer mål og strategi for demokrati og samhandling i en sammenslått kommune. Det må bl.a. vurderes hvordan nye digitale muligheter kan utnyttes for å skape innsyn og engasjement i beslutninger og problemløsning i hele lokalsamfunnet. Det bør også vurderes lokaldemokratiske ordninger som kan skape dialog og samhandling mellom kommune og lokalsamfunn, for eksempel med fokus på tettstedsutvikling. Det må også drøftes hvordan politiske og administrative ledere kan arbeide for å skape kontakt mellom kommune og lokalsamfunn gjennom fatse forpliktende samarbeidsarenaer. For å utvikle både informasjon, medvirkning og samarbeid i enda større grad er det også nødvendig å sette av ressurser til oppgaven. Fellesutredning kommunereformen

216 Aktuelle områder for felles mål og intensjoner Aktuelle områder for felles mål og intensjoner Utredningen synliggjør utfordringer og muligheter i en sammenslått kommune. På grunnlag av dette må representanter fra de kommunene som ønsker å gå videre med prosessen inngå drøftinger og forhandlinger om hvilke mål og intensjoner som skal legges til grunn for en ny og sammenslått kommune. Her antydes aktuelle områder som utredningen synliggjør Vekst og utvikling Behovet for å sikre bærekraftig vekst synes å være viktig for regionen. Her vil det være viktig å fokusere både på vekst i regionsenteret og i andre tettsted. Særlig blir det viktig å arbeide med fortsatt aktivitet i dages kommunesentra, bl.a. vurdere bruk av etter hvert frigitte areal i rådhusene. Den nye kommunens styrke og posisjon i Midt-Norge er også interessant, og et styrket næringsapparat bør utløse nye muligheter for verdiskaping i et område med stort potensial Gode tjenester Nærhet og kvalitet i tjenestene er viktige faktorer for innbyggerne. Det blir viktig å kommunisere at tilbud innen skole, barnehage samt pleie og omsorg fortsatt skal være desentralisert og at en sammenslåing i seg selv ikke skal utløse skolenedleggelser. Sterkere fagmiljø bør gi bedre kvalitet i tjenestene og sikre en god forvaltningspraksis. Felles IKTløsninger som kan realiseres gjennom engangstilskudd bør også sikre framtidsretta digitale tjenester. Dette gjelder både saksbehandling og kontakt med brukere og pårørende samt generell informasjon og dialog mellom kommune og innbyggere God service og tilgjengelighet For de tjenestene som det vil være naturlig å sentralisere er det viktig å peke på konkrete løsninger som skal sikre at innbyggere og næringsaktører opplever at service og tilgjengelighet er minst like god som tidligere. Gjennom lokale servicekontor og bruk av bl.a. videokonferanser kan en sikre dirkete kontakt mellom aktørene og kompetente saksbehandlere. Ordning med oppsøkende saksbehandlerbuss er også fullt mulig å realisere En effektiv og veldrevet organisasjon Med en felles intensjon om å ta ut åpenbare gevinster ved en sammenslåing bør innbyggerne oppleve at det frigis ressurser både til tjenester og investeringer i den nye kommunen Demokrati og samhandling En ny kommune bør ha intensjoner om å utvikle både en politisk organisering og arbeidsmåter som sikrer engasjement og samhandling mellom kommune, lokalsamfunn og næringsliv. Fellesutredning kommunereformen

217 Oppsummering møte vedr. fellesutredning Orkdal rådhus Følgende deltok i møtet: Agdenes kommune Oddvar Indergård, John Ola Selbekk Meldal kommune: Are Hilstad, Vibeke Mehlum, Ola Bjørkøy, Petter Lindseth Orkdal kommune Oddbjørn Bang, Jørgen Indergård, Finn Hoff, Steinar Gaustad, Morten Wolden Rindal kommune Ola Heggem; Sivert Dombu Skaun kommune Forfall pga folkevalgtopplæring Snillfjord John Lernes,.Bernt Olaf Aune, Nina Mjør Fylkesmannen Alf Petter Tenfjord Distriktssenteret Geir Almlid Prosjektkoordinator Grethe Metliaas Ordfører i Orkdal, Oddbjørn Bang, ledet møtet Presentasjon av utredningen: Utkast til fellesutredning ble lagt fram. Utredningen er utarbeidet på grunnlag av et felles arbeid av kommunenes øverste administrative ledere. Tillitsvalgte fra kommunene har også vært med i prosessen. Dokumentet belyser utviklingstrender, felles utfordringer og muligheter/gevinster ved en evt. kommunesammenslåing. Utredningen ble vurdert som et godt grunnlag for den videre prosessen. Det kom noen innspill til endringer, og disse vil bli innarbeidet i den endelige versjonen som sendes ut til kommunene. Orienteringer fra Distriktssenteret Geir Almlid fra Distriktssenteret i Steinkjer orienterte om ulike aspekt ved demokratiperspektivet i en evt. sammenslåing og mulige modeller for nærdemokratiløsninger. Det ble tatt utgangspunkt i departementets veileder som er utarbeidet av Distriktssenteret. Han orienterte også om erfaringer fra andre kommuner som har arbeidet med kommunesammenslåinger bl.a. med utgangspunkt i forskning på området. Presentasjonen fra Almlid er utsendt til kommunene. Forventninger fra FM ang. videre prosess Alf Petter Tenfjord orienterte om tidsfrister og forventninger fra Fylkesmannen til den videre prosessen i kommunereformen Videre arbeid og beslutningsprosess Møtet konkludert med følgende ang. videre prosess: Samtlige kommuner må sette av tid til informasjon og forankring av arbeidet med kommunereformen i de nye kommunestyrene. Det arbeides videre med en plan for informasjon og innbyggerinvolvering. Utredningen legges til grunn for en høringsprosess og evt. en innbyggerundersøkelse. Det vurderes å utarbeide en kortform av utredningen i brosjyreformat som kan sendes ut til alle innbyggere i kommunene.

218 Ordførere og rådmenn møtes for å forberede felles formannskapsmøte 6.januar. Hovedtema vil være forberedelse av prosessen med å utvikle felles mål og intensjoner for en evt. ny kommune. Ordfører i Orkdal sender ut invitasjon til møtet. Det arrangeres en felles samling for Formannskapene 6.januar Fellesutredningen presenteres i møtet, og ordførerne kommer med innspill ang. det videre arbeidet med intensjonserklæring. Det legges opp til aktiv deltagelse fra formannskapene i møtet. Det utarbeides et felles saksframlegg til de første kommunestyremøtene i Kommunene må da ta stilling til videre deltagelse i en felles prosess og evt. velge forhandlingsutvalg.

219 Arkivsaksnr.:15/2943 SAKEN GJELDER: ENDRING AV INVESTERINGSBUDSJETTET 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar endringer og endelig investeringsbudsjett i tråd med vedlagte budsjettskjema 2A og 2B: Skjema 2A Opprinnelig Revidert Revidert Revidert Budsjett budsjett 2015 budsjett 2015 budsjett ØR1 ØR2 desember Endring Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

220 Skjema 2 B Opprinnelig Revidert Revidert Revidert Budsjett budsjett 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 P.nr Prosjekt 2015 ØR1 ØR2 desember Endring 500 IKT investeringer generelt IKT investeringer skolene Utbygging Buvik skole Utbygging av skole i Børsa (inv.utg.) ENØK tiltak Ny traktorgraver SUS, totalrenovering av elevgarderober gammelbygg Erhverv av grunn Meieribakken/Solbakken Vei 9 - Lensmannsekra (Børsa) Flyktningeboliger Ny 8 avd. barnehage Buvika Sluser bussholdeplass, SUS Grunnarbeid paviljong Venn oppvekstsenter Nye omsorgsboliger Nytt ventilasjonsanlegg Venn skole Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Anleggsbidrag - Eliløkken sjøside Utvidelse Skaun ungdomsskole Klappvinge traktor Parkeringsplass Grønneset Utskift asbest Kleiva-Liaklev Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Opprydding Brekka vann, trinn IV Strøm Solstadåsen/Malmsjøen RA Overtakelse Rossvatnet Kommunens andel VA Eliløkken sjøside Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget Forprosjekt Viggja renseanlegg Kloakkering Naustmælen-søndre byggetrinn Opprydding i Brekka, avløp trinn IV Eggkleiva renseanlegg Renovering vann- og avløpskummer Finnmyrvegen Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Ny overvannsledning Trøvegen Ny hovedadkomst Buvik skole Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Trafikksikkerhetsplan fylkesveger T O T A L T SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I tråd med praksis legger rådmannen fram en sak vedrørende endringer i investeringsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. I behandlingen av ØR2 i oktobermøtet ble det gjort en del endringer i investeringsbudsjettet. Etter den tid har det ikke skjedd store endringer, som medfører noen større endringer i bevilgningene til de ulike prosjektene.

221 Det er kun på ett prosjekt som rådmannen foreslår å endre bevilgningen til: 524: Veg 9 - Lensmannsekra Det foreslås å øke budsjettet for 2015 med kroner. Dette er ubrukte midler fra 2014, som egentlig burde vært korrigert inn i 2015-budsjettet ved behandlingen av regnskapet for Den totale kostnadsramma til prosjektet er som før kroner. Finansiering skjema 2 A Rådmannen foreslår en del endringer internt mellom de ulike finansieringspostene. Dette er i all hovedsak endringer av budsjett-teknisk karakter. Rossvoll flerbrukshall er spillemiddelberettiget. I budsjettet er det forutsatt en inntekt på 10 mill. kr i spillemidler. Dette er midler som vi ikke vil få i Tilsvarende beløp må derfor forskutteres av kommunen, under forutsetning av tilbakeføring av midlene når spillemidlene blir utbetalt. Bruk av lån øker. Dette har sammenheng med årets låneopptak, samt ubrukte lånemidler fra tidligere år som ikke har vært ført opp i budsjettet i Avdrag på lån, mottatte avdrag og avsetninger har sammenheng med startlånsordningen, hvor det tidligere ikke er ført opp budsjettbeløp. Kommunens virksomhet innenfor startlån/videreutlån skal gå i balanse uten kostnader for kommunen. ØKONOMISK VURDERING: Ingen økonomiske konsekvenser ut over det som er beskrevet foran, og som det tidligere er tatt høyde for i budsjettet.

222 Sak 74/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 74/15 Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 15/1177 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet / Formannskapet 74/15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Skaun eldreråd /15 Råd for funksjonshemmede SAKEN GJELDER: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar Skaun kommunes budsjett for 2016, og økonomiplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlagte saksdokumenter (Rådmannens budsjettnotat budsjett/økonomiplan og betalingsregulativ 2016). 2. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 5,5 promille på næringseiendommer, og verk og bruk. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 4 promille på boliger og øvrige eiendommer. Det gis et bunnfradrag på kr per boenhet for boliger og fritidsboliger. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 gis følgende eiendommer fritak for eiendomsskatt i 2016: o Eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten ( 7a) o Bygninger som har historisk verdi ( 7b) o Nyoppført bygning som brukes helt eller delvis som bolig fritas i 1 år ( 7c) 3. Formuesskatt for 2016 utskrives etter den maksimalsats som Stortinget vedtar. Inntektsskatt for 2016 utskrives etter den maksimalsats som Stortinget vedtar. 4. Kommunestyret vedtar betalingssatser i tråd med vedlagte betalingsregulativ for Gebyrområdene vann, avløp, feiing, slam, plansak- og byggesaksbehandling, og kart og oppmåling er basert på selvkostprinsippet. 5. Kommunestyret bevilger følgende netto budsjettramme til de ulike budsjettområdene i 2016:

223 Sak PS 74/15 Budsjettområde 2016 Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl gebyr Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Eiendomsdrift SUM BUDSJETTOMRÅDER Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnsreserve, kr , i Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 i tråd med budsjettskjema 2A og 2B (jfr. side 72 og 73 i budsjettnotatet) 8. Kommunestyret vedtar et låneopptak på kr , inkl. kr i startlån, i 2016 til finansiering av investeringsprosjekter. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptak og godkjenne lånevilkårene. Budsjettmeknad: Formannskapet ber rådmannen om å ta inn i årshjulet at rådmannens budsjettnotat skal være klart første mandag i november, og at det legges opp til en presentasjon av budsjettet påfølgende torsdag for kommunestyrets medlemmer. Side 38 av 38

224 Budsjett 2016 Økonomiplan Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak

225 Innholdsfortegnelse 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Bruk og avsetninger til fond Skaun kirkelig fellesråd Betalingsregulativ Disponible ressurser før og etter tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og helse NAV Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Teknisk kontor Driftskontoret Investeringer Sammenstilling økonomiske oversikter

226 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem notat vedr. budsjett for 2016 / økonomiplan Budsjettet og økonomiplanen er et resultat av arbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere. Det er over flere år lagt ned en betydelig innsats for å få tilpasset aktivitetsnivået til inntektsnivået i Skaun. For 2016 ser vi at driftsnivået øker sett opp mot inntektene. Årene deretter gir større utfordringer som en følge av de store investeringene vi har iverksatt og vil iverksette som ny skole og flerbrukshall i Børsa, ny 8 avdelings barnehage i Buvika, utvidelse av Buvik skole, nye mestrings- og omsorgsboliger og utvidelse av Skaun ungdomsskole for å nevne noen. Det har for kommunestyret de siste 5-6 år vært et sentralt og omforent mål å sikre kommunen en god og sterk økonomi, skape handlingsrom og avsette midler på fond til egenandel til fremtidige investeringer. Børsa skole er i 2015 ferdigstilt og tatt i bruk som en tidsriktig og moderne skole og flerbrukshall. Hammerdalen barnehage er også ferdigstilt. Begge anleggene er til glede for både små og store i mange tiår fremover. Skaun kommune fortsetter i 2016 sitt omfattende investeringsprogram med utbygging av skoler og mestrings-/omsorgsboliger. Derfor blir det også helt nødvendig å opprettholde trykket på endrings- og omstillingsarbeidet fremover. For året 2016 er situasjonen fortsatt preget av et visst handlingsrom selv om økte kapitalkostnader som følge av store investeringer i 2014 og 2015, samt økte driftsutgifter i tjenesteproduksjon som følge av fortsatt stor vekst i folketall, gir økte utfordringer i hele økonomiplanperioden. I 2014 hadde vi høyeste veksttall for Skaun så langt, med 276 nye innbyggere. I forslag til statsbudsjettet ser vi at Skaun kommune fortsatt får god uttelling for folketallsveksten gjennom det statlige veksttilskuddet. Budsjettet for 2016 legger opp til om lag samme tjenestenivå på de fleste områder som i det foregående året. Det er fortsatt et prioritert område å sikre et helhetlig resultatstyringssystem for stabilitet, kvalitet og kontroll i kommunens aktiviteter og ressursbruk. For å analysere kommunens drift, om vi drifter effektivt og har gode eller dårlige tjenester, benytter vi fortsatt ulike typer av styringsdata. Vi ser av sammenligningstall for 2015 at Skaun kommune fortsatt driftes effektivt selv om presset øker. En stadig og sterk vekst gir kommunen nye muligheter for framtida, men også utfordringer med løpende å kunne møte økte behov i tjenesteproduksjon og forvaltning. 3

227 Brukerundersøkelsene vi har gjennomført årlig siden 2010 viser i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Arbeidet med Kommuneplan for Skaun er tilnærmet sluttført i 2015 etter et krevende, men positivt arbeide de siste 2-3 årene. I november 2015 er kommuneplanens arealdel ennå ikke endelig stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arealutfordringene for å møte befolkningsvekst og økte behov for bolig- og næringsarealer, samt inndekning av kostnader for nødvendig infrastruktur for videre utbygging, er betydelige. Arbeidet med framtidig kommunestruktur, er videreført i Alternativer ut over «0- alternativet», er en tilnærming inn mot Trondheim (4 kommuner), mot Orkdal (6 kommuner) eller med etablering en ny kommune sammen med Melhus. Alle alternativer er fortsatt i en utredningsfase. Framdriften er imidlertid noe ulik. Kommunestyret har nedsatt ei prosjektgruppe bestående av formannskapsmedlemmene supplert med KrF s kommunestyrerepresentant for å følge opp arbeidet med kommunereformen. Det er fortsatt viktig å motivere og engasjere kommunens innbyggere, både gjennom undersøkelser og dialoger, til å si noe om hvordan de ser for seg en fremtidig kommunestruktur. Fylkesmennene har fått et særskilt ansvar i å følge opp arbeidet i kommunene. Etter oppsatt plan forutsettes Skaun kommune i løpet av første halvår 2016 å ha bestemt seg for hvilken retning og valg kommunen ønsker å ta for framtidig organisering og samhandling med sine nabokommuner. I 2017 vil det etter planen innføres et nytt inntektssystem for kommunene. Sammen med evt. eventuelle endringer i kommunestruktur, gjør forutsigbarhet i planleggingen fortsatt utfordrende. Men uavhengig av dette må vi til enhver tid skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter. I økonomiplanperioden ser vi at gjennomføringen av større investeringer i forutgående år, gir nye økonomiutfordringer for kommunen. I perioden vil det derfor være behov for økte inntekter og fortsatt omstilling eller reduksjon i driftsnivået. Budsjettprosessen og -dokumentet for 2016 er gjennomført og presentert som foregående år. Politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet sammen for å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull og en viktig faktor i budsjettarbeidet. I tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Det er i budsjettet for 2016 lagt vekt på bl.a. styrking av IKT, helsetjenester, barn familie og 4

228 sosialsektoren og en nærmere kartlegging av kommunens eiendomsmasse med sikte på avklaringer av framtidig vedlikeholdsbehov. Også Skaun kommune må påregne å bli påvirket av flyktningesituasjonen i Europa. Økningen i antallet migranter og asylsøkere til landet er stor utover 2015 og forventes å fortsette i Det må påregnes at også vår kommune vil bli berørt av situasjonen og at det vil kreve ressurser til dette området, men omfanget er svært uklart ennå. Etter hvert kan det også forventes at situasjonen vil medføre ønske og behov for økt bosetting i Skaun kommune. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og formannskapets drøftinger. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2016 / økonomiplan overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler budsjett 2016 / økonomiplan i kommunestyremøte 10. desember Utfordringene for Skaun kommune framover tilsier at det er helt nødvendig fortsatt å søke nye, gode løsninger for omstilling, effektivisering og endring i organisasjon og produksjon. Det er et mål å finne de best mulig løsninger for Skaun-samfunnet med utgangspunkt i de samlede ressursene vi rår over. 5

229 2 Overordna målsettinger og strategier Visjon Skaun kommune aktiv og attraktiv Overordnede mål Samfunn Skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden Skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil Øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur Tjenester Skape og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet Suksessfaktorer og løse prioriterte (delmål) oppgaver tilknyttet de overordnede mål 6

230 I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem, med 2011 som første driftsår. Vi gjør kontinuerlige erfaringer både med hensyn til årshjulet, dialoger og styringsdokumenter. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene samfunn, tjenester, organisasjon og økonomi. I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I mars 2013 vedtok kommunestyret ny samfunnsplan for Skaun kommune, med visjonen aktiv og attraktiv. Også i 2015 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere. 7

231 2.1 Befolkning Folketall 1. januar Netto befolkningsvekst Netto innflytting Fødselsoverskudd Tabellen over viser endringen i enkelte befolkningsvariabler i perioden Fram til 2008 var årsaken til befolkningsveksten jevnt fordelt mellom fødselsoverskudd og innflytting, mens det fra og med 2009 hovedsakelig er netto innflytting til kommunen som er årsak til veksten. 4,0 % Årlig befolkningsvekst i % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge Skaun Grafen over viser den prosentvise befolkningsendringen i perioden Blå strek viser utviklingen i Norge, mens rød strek viser utviklingen i Skaun kommune. Som vi ser av grafen har perioden etter 2004 vært preget av en kraftig befolkningsvekst, og en vekst som er langt høyere enn for gjennomsnittet i landet. I kun ett av årene i perioden har Skaun kommune hatt en befolkningsnedgang (2004). Folketallet i Skaun var i 2001 og i 2015 (tall per 1. januar). Veksten har vært spesielt sterk og vedvarende etter at ny E39 ble åpnet i Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store 8

232 utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten. De siste årene har vært preget av stor byggeaktivitet, noe som tyder på at befolkningsveksten ikke vil avta de nærmeste årene. Som tabellen under viser har Skaun en ung befolkning sammenlignet med tilsvarende tall for hele landet, og en lavere andel eldre enn landet. Befolkningsstruktur Prosent Skaun Norge Andel barn og unge 0-17 år 26,4 21,8 Andel eldre 80 år og over 3,4 4,3 2.2 Økonomiske forutsetninger Kommunens økonomi var under stort press i tiden før Situasjonen var preget av befolkningsvekst, store investeringer, høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjonen, høy lånegjeld, og lave inntekter. Kommunen var i en periode i 2010 innmeldt i ROBEKregisteret, da tidligere regnskapsmessig underskudd ikke var inndekket i henhold til vedtatt plan. En del viktige grep innenfor driften ble tatt for igjen å få balanse mellom inntekter og utgifter. Blant annet ble B-aksjene i Trønderenergi solgt. Inntektene fra salget ble brukt til å redusere lånegjelda. Fortsatt kraftig befolkningsvekst, og store investeringer gjør nå at vi igjen er tilbake på 2009-nivå når det gjelder lånegjeld. Imidlertid er forutsetningene for fortsatt drift en helt annen nå enn i Inntektsgrunnlaget i dag er et helt annet enn i 2009, blant annet har vi opprettholdt skatteinntektene til kommunen, selv om det noen år har vært en sviktende skatteinngang på landsbasis. Selv om vi fremdeles har relativt lave frie inntekter per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet, øker inntekten i takt med at vi blir flere innbyggere. I 2014 ble det innført eiendomsskatt for alle eiendommer i Skaun kommune. Dette er en relativt stabil inntektskilde for kommunen, som igjen bidrar til forutsigbare rammer. 9

233 Videre nyter vi fremdeles godt av et stabilt lavt rentenivå, uten at dette må bli en sovepute for driften. Selv om ingen per i dag spår en snarlig renteoppgang, vil det alltid være en risiko knyttet til stor lånegjeld. Omleggingen av inntektssystemet som ble gjort i 2011 var positiv for vekstkommuner og kommuner med en relativt ung befolkning. Gode regnskapsmessige resultater de siste årene, har gjort oss i stand til å bygge opp disposisjonsfondene, og har gitt kommunen en viss handlefrihet når det gjelder drift av tjenestetilbudet. Fondsreserver gjør oss i stand til å finansiere deler av investeringene med hjelp av egenkapital, framfor at alle investeringer må lånefinansieres. Det er imidlertid veldig viktig å opprettholde trykket på arbeidet med å ha kontroll over den økonomiske situasjonen pr. i dag har vi kontroll - men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Spesielt i kommuner med vekst er dette helt nødvendig, og en forutsetning dersom vi skal skape handlingsrom til å håndtere endrede oppgaver, krav og investeringer. 2.3 Sentrale føringer statsbudsjettet 2016 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år. Budsjett 2016 for Skaun kommune legger til grunn de føringer som er gitt i det framlagte forslaget til statsbudsjett. Det må tas forbehold om eventuelle endringer som kommer i overføringene til kommunesektoren etter Stortingets behandling av statsbudsjettet. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 74 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. I forslaget til statsbudsjett, er det lagt opp til en økning i de frie inntektene på 5,5 mrd kroner. Det er fra regjeringens side lagt vekt på at økningen i de frie inntektene må dekke opp økte kostnader knyttet til befolkningsveksten, økte pensjonskostnader og en generell styrking av tjenestetilbudet. Videre er det lagt inn midler for å styrke blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt å styrke arbeidet innenfor rus og psykisk helse. 10

234 Av større endringer som er lagt inn i rammetilskuddet til kommunesektoren i 2016 nevnes: Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Skaun kommune er trukket med kroner i 2016 (helårseffekt 2017: kroner). Det tidligere øremerkede tilskuddet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er innlemmet i rammetilskuddet fra I 2015 fikk Skaun kommune et øremerket tilskudd på 1,6 mill. kr knyttet til dette. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes ytterligere i I 2016 får Skaun kommune i alt kroner til dette formålet. Dette er en økning på kroner fra Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen forutsetter at en del av veksten i de frie inntektene skal sette kommunene i stand til å styrke innsatsen innenfor dette området. Det foreslås å øke timetallet i naturfag med en uketime fra høsten 2016 på trinn. Halvårseffekten av dette er lagt inn i rammetilskuddet. Rammetilskuddet til kommunene ble økt i 2015 som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven, som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Bevilgningen til formålet økes ytterligere i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Innslagspunktet økes til kroner, noe som er en større økning enn anslått lønnsvekst alene. Kompensasjonen for kommunens utgifter ut over innslagspunktet beholdes uendret på 80 prosent. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Tilskuddet fordeles til samtlige kommuner med likt beløp per innbygger uten søknad. Skaun kommune sin andel av tilskuddet er kroner. Veksttilskuddet styrkes. Terskelen for å motta tilskudd senkes fra 1,6 prosent til 1,5 prosent. For 2016 får Skaun kommune et veksttilskudd på 8,1 mill. kr. 11

235 Som et ledd i arbeidet med å styrke lokal næringsutvikling foreslår regjeringen at en større andel av selskapsskatten skal tilfalle kommunene. Dette innføres fra 2016, men får ikke virkning før i Som tidligere varslet vil regjeringen legge fram et forslag til nytt inntektssystem i Det er per dags dato vanskelig å si noe eksakt om hvilke konsekvenser dette vil få for den enkelte kommune. 3 Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. I skjønnstilskudd for 2016 har Skaun fått til sammen 2,8 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra Fylkesmannens basismodell, og 2,2 mill. kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på 8,1 mill. kr i I perioden er det i budsjettforslaget lagt inn en befolkningsvekst basert på SSB sine beregninger etter en modell med middels vekst. Dette gir en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2,3 % i perioden. Landet for øvrig har en befolkningsvekst på 1,1 %. Dette gir positive utslag både i form av økt veksttilskudd, økt innbyggertilskudd, samt økte skatteinntekter. I statsbudsjettet for 2016 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: 12

236 Innbyggertilskudd Omfordeling: Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd: Veksttilskudd Skjønnstilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslag skatteinntekter Sum frie inntekter Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2016 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Bekymringsfullt fravær blant barn og unge Sum søknadsbeløp Fylkesmannen har ennå ikke ferdigbehandlet søknadene. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune ble innført fra og med For boliger er det formuesgrunnlaget fra ligningen for 2014 (ligningsverdi x 4) som legges til grunn for utskriving av eiendomsskatten. For alle andre eiendommer (landbruksboliger, fritidsboliger, næringseiendommer, verk og bruk, og tomter) er det taksten fra 2007 som danner beregningsgrunnlaget. Det er flere faktorer som bestemmer størrelsen på hva den enkelte boligeier må betale i eiendomsskatt. Eksemplet under viser hvordan eiendomsskatten på en tilfeldig valgt bolig beregnes: 13

237 Formuesgrunnlag 2014 (ligningsverdi x 4) Lovbestemt reduksjonsfaktor 2016 (0,2) (formuesgrunnlaget skrives ned til 80 % av faktisk verdi) Eiendomsskattegrunnlag Bunnfradrag per boenhet (vedtas årlig av kommunestyret) Eiendomsskattetakst Skattesats 2016 (vedtas årlig av kommunestyret) 4 promille Eiendomsskatt 2016 (eiendomsskattetakst x skattesats) I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn et bunnfradrag på kr per boenhet og en skattesats på 4 promille. Dette er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan for , vedtatt av kommunestyret i desember Gjennomsnittlig eiendomsskatt per bolig vil i 2016 bli om lag kr 8 000, noe som er en økning på mellom 30 og 40 % sammenlignet med For andre eiendommer, unntatt næringseiendommer, verk og bruk vil økningen fra 2015 til 2016 være på 15 %. I 2013 var det kun eiendomsskatt på verk og bruk i Skaun kommune. Skattesatsen i 2013 var på 6 promille. Ved innføringen av eiendomsskatt på alle eiendommer i 2014 ble skattesatsen satt til 4 promille, også for verk og bruk. Eiendomsskatteloven gir adgang til å differensiere skattesatsen mellom klart ulike skatteeiendommer. I budsjettet for 2016 foreslås det å øke skattesatsen for næringseiendommer, verk og bruk til 5,5 promille (+ 2 promille fra 2015). Dette vil gi en merinntekt i størrelsesorden 0,7 mill. kr i Økningen i eiendomsskatt for denne type eiendommer vil være på 58 % fra 2015 til Totalt gir dette en inntekt på 17,9 mill. kr i Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på 1,8 mill. kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. For Skaun kommune gjelder dette kompensasjon for skolebygg, sykehjemsutbygging og bygging av omsorgsboliger. Faktisk kompensasjon vil være avhengig av rentenivået gjennom året. I budsjettet for 2016 legges det opp til samme nivå som i

238 Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd SUM Eksterne finansutgifter/-inntekter Gjeldsutviklingen siden 2008 framgår av grafen under Investeringslån Formidlingslån (startlån) Tall for 2015 er foreløpige tall. Tall for er i henhold til forslag investeringsbudsjett. Ved utgangen av 2014 er samlet lånegjeld tilbake på samme nivå som I 2010 ble inntektene fra salget av B-aksjene i Trønderenergi, brukt til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Ved utgangen av økonomiplanperioden (2019) vil lånegjelda knyttet til investeringer være om lag 610 mill. kr, noe som er en økning på rundt 100 mill. kr fra

239 Grafen under viser utviklingen i netto lånegjeld per innbygger i perioden Tall for 2015 er foreløpige tall. Tall for er i henhold til forslag investeringsbudsjett. Tall for perioden er KOSTRA-tall hentet fra Statistisk sentralbyrå. Grafen viser at lånegjelda per innbygger i Skaun øker mye i årene framover til tross for en kraftig befolkningsvekst. I 2014 har hver innbygger i Skaun en andel i kommunens lånegjeld på kr ,-. I 2018 øker denne andelen til nesten kr ,- før den reduseres noe i I 2014 (siste offisielle KOSTRA-tall fra SSB) er gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag nesten kroner per innbygger, mens for hele landet ligger gjennomsnittet på kroner. Grunnlaget for beregning av renteutgiftene for 2016 er en lånegjeld på 512,0 mill. kr ved utgangen av 2015, samt nye låneopptak på 75,0 mill. kr i Ved utgangen av 2015 er alle kommunens lån knyttet til flytende rente. I hele perioden er det lagt til grunn en budsjettrente på 2,5 %. Tidligere år har vi hatt en budsjettrente på 4 %. I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med 1,3 mill. kr, som til sammen gir ei renteutgift i 2016 på 15,0 mill. kr. Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til 20,5 mill. kr. i

240 Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. I 2005 plasserte Skaun kommune 19,6 mill. kr i aksjefond og andre rentebærende papirer. Porteføljen forvaltes av Grieg Investor, og kommunen mottar månedlige statusrapporter om utviklingen. Per i dag er markedsverdien nesten 35,2 mill. kr. Årlig gjennomsnittlig avkastning i perioden har vært 5,9 %. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 4.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva 2. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene 3. Kunne budsjettere med årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse 4. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %-poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Finansreglementet følges opp gjennom at det budsjetteres med en årlig gevinst på kr , og denne gevinsten settes av med en halvpart hver til henholdsvis bufferfondet og inflasjonsjusteringsfondet. Av tidligere års avsetning til bufferfondet, budsjetteres det med et bruk av fondet på kr i driftsbudsjettet. For 2016 budsjetteres det med totalt kr , som fordeler seg slik: Utbytte Trønderenergi Renter Formidlingslån Renter bankinnskudd/ansvarlig lån Trønderenergi Gevinst finansplasseringer Andre renteinntekter Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter

241 3.3 Lønns- og prisstigning Kommunal deflator for 2016 er anslått til 2,7 %, herav en lønnsvekst på 2,7 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er anslått til 2,7 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på 8,0 mill. kr i budsjettet for Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2016 (ekskl. 2% arbeidstakers andel): - Fellesordningen 17,25 % - Sykepleieordningen 18,59 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 11,15 %. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Det årlige premieavviket ble utgiftsført over 15 år fram til 2011, deretter 10 år fram til Fra 2014 utgiftføres de årlige premieavvikene over 7 år. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2016 og utviklinga : 18

242 Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Siden 2012 har kommunens utgifter til pensjon økt kraftig. Det endelige pensjonsregnskapet for 2016, vil først være klart når året er omme. Sentrale elementer i pensjonskostnaden er blant annet den faktiske lønnsutviklingen i 2016, samt hvor mye KLP genererer i overskudd, som i neste omgang tilbakeføres til kundene. 3.5 Bruk og avsetninger til fond Ubundne disposisjonsfond I 2008 var tilnærmet alle disposisjonsfondene til kommunen tomme. I desember 2009 vedtok kommunestyret økonomiplanen for , hvor to viktige forutsetninger var: å bedre den økonomiske handlefriheten, og sikre oss mot underskudd gjennom å gradvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene foreta avsetninger ihht. reglement og vedtak for å bygge opp fondene som ble tømt fram mot 2008 Tabellen under er fra Kostra og viser utviklingen i netto driftsresultat for Skaun og sammenligningsgruppene. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Skaun -6,6-1,8 3,1 9,8 7,0 3,6 6,1 4,7 Kostragruppe 07 1,3-0,5 2,0 2,4 2,2 2,5 2,8 1,1 Sør-Trøndelag 1,6-2,9 4,4 4,2 3,0 4,2 3,8 0,5 Landet uten Oslo 1,9-0,6 2,7 2,2 1,8 2,6 2,4 1,0 Tabellen viser at Skaun kommune har hatt meget gode regnskapsresultater i hele perioden etter Til tross for et lavere netto driftsresultat i 2014 enn i 2013, var resultatet langt bedre enn i sammenligningskommunene. Gode regnskapsresultater i 2009 og 2010 gjorde det mulig å oppfylle de to forutsetningene allerede tidlig i perioden. 19

243 Tabellen under viser utviklingen i disposisjonsfondene i økonomiplanperioden med bakgrunn i det framlagte budsjettforslaget. IB 2015 UB 2015 UB 2016 UB 2017 UB 2018 UB 2019 Driftsfondet Næringsutviklingsfondet Tapsfond fordringer Bufferfond finansforvaltning P-anlegg Børsa Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Inflasjonsjusteringsfond Til fin. av inv. prosj. 327,328,336, Disp.fond Rossvollheimen Skoleutbyggingsfond Disp. fond (premieavvik) Overskuddsfond Disp. fond div. tiltak 2014, K-sak 26/ TOTALT alle tall i 1000 kroner Tabellen viser at driftsfondet vil bli gradvis redusert i takt med gjennomføringen av de store investeringene i perioden. Det er derfor grunn til å se nærmere på fordelingen av finansieringsmåten av de store byggeprosjektene ved hvert års budsjettbehandling. Kostraindikatoren under viser størrelsen på disposisjonsfond uttrykt som % av brutto driftsinntekter. Pga. de gode driftsresultatene etter 2008 har vi hatt en god vekst i disposisjonsfondene. Dette har gitt en bedre handlefrihet og styrket egenkapitalen til kommunen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Skaun 1,9 0,7 1,1 4,9 8,0 13,1 14,0 15,7 Kostragruppe 07 6,5 5,7 5,4 5,7 5,6 5,8 7,2 7,9 Sør-Trøndelag 4,3 2,8 2,6 3,7 3,4 3,9 4,1 4,1 Landet uten Oslo 6,1 5,0 4,6 4,6 4,5 4,8 5,0 5,2 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren bør ligge på 3 prosent av kommunens driftsinntekter. Bakgrunnen for denne anbefalingen var at netto driftsresultat blant annet skal brukes til å opprettholde kommunens formue (verdien av kommunens eiendeler), samt å sikre en viss egenkapitalfinansiering av vedtatte investeringsprosjekter. 20

244 Fra og med 2014 skal all momskompensasjon som kommunen mottar knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som finansiering av de samme prosjektene. Fram til 2014 ble investeringsmomsen helt eller delvis ført som inntekt i driftsregnskapet. Dette har gjort at TBU har gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat. Konklusjonen til TBU er at netto driftsresultat minimum bør ligge på 1,75 % av driftsinntektene til kommunen. Utvalget sier imidlertid at dette er beheftet med betydelig usikkerhet, og at det nye normtallet må sees på som en minimumsregel, som må tilpasses hver enkelt kommunes økonomiske situasjon. Sammenlignet med tidligere praksis gir dette en større grad av handlefrihet når det gjelder framtidig budsjettering av netto driftsresultat og avsetninger til disposisjonsfond. For Skaun kommune utgjør differansen mellom 1,75 % og 3 % rundt 6,4 mill. kr. I budsjettet for 2016 er det foreslått avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 1,75 % av driftsinntektene i Bundne driftsfond Saldo Udekket under- Bruk/avsetning i økonomiplanperioden Saldo (estimat) skudd tidl. år (estimat) Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Vann Avløp Feiing Sum selvkostfond For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene, basert på beregninger utført av Momentum. For områdene plan, byggesak, kart og oppmåling viser tabellen hva som kreves for å opprettholde selvkostprinsippet innenfor områdene. Dette innebærer både en kraftig gebyrøkning, samt at aktiviteten i markedet øker sammenlignet med dagens nivå. 21

245 Tabellen under oppsummerer hovedtallene for bruk og avsetninger av både disposisjonsfond og bundne fond i driftsbudsjettet: Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Avsatt disposisjonsfond Avsatt bundne fond Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Netto avsetninger alle tall i 1000 kroner 3.6 Skaun kirkelig fellesråd. I sitt budsjettforslag søker fellesrådet Skaun kommune om ei bevilgning på kr Søknaden er kr høyere enn overføringen til fellesrådet for I 2015 ble det gitt en engangsbevilgning på kroner knyttet til fellesrådets vedlikeholdsplan. Denne bevilgningen er ikke videreført. For 2016 foreslås det en bevilgning til fellesrådet på kr Dette er en videreføring av 2015-bevilgningen med tillegg av forventet lønns- og prisvekst på 2,7 %. For øvrig følger Skaun kirkelig fellesråds budsjett som vedlegg. 3.7 Betalingsregulativ Den kommunale deflatoren (kommunal lønns- og prisvekst) er anslått til 2,7 % for Hvis ikke annet er bestemt gjennom sentrale føringer, vedtak eller praksis legges denne til grunn for å beregne økningen i de ulike satsene for egenbetalinger og gebyrer fra et år til et annet. Tabellen under viser forslaget til endringer i de viktigste gebyr- og egenbetalingssatser fra 2015 til 2016 (se dokumentet Betalingsregulativ 2016 for detaljerte priser). Alle priser i betalingsregulativet er rundet av til nærmeste 5 kr, noe som for små beløp kan gi noe utslag i % -satsen. 22

246 Type Endring Merknader Hjemmebaserte tjenester + 2,7 % Satsen for de med inntekter under 2G er satt til 190 kr per måned i tråd med forslaget i statsbudsjettet. Salg av mat % Satsene økes mer enn deflatoren begrunnet i kostnadene til tjenesten og ønske om økt kvalitet. Barnehager +2,7 % Maksimalprisen for et heltidstilbud fastsettes av Stortinget, og er i statsbudsjettet foreslått til kr per måned eller maks kr per år. Skolefritidsordning +2,7 % Kulturskolen +2,7 % Husleie kommunale boliger +2,1 % Husleie justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen. Nye priser gjelder fra Gebyr for behandling av startlån 0 Samme priser som for 2015 Gebyr for behandling av +2,1 % utbyggingsavtaler Leie P-anlegget +2,1 % Noe større %-vis økning for leie av fast p-plass Vann tilknytnings-/årsavgifter +4,0 % I tråd med selvkostregnskap Avløp tilknytnings-/årsavgifter +2,0 % I tråd med selvkostregnskap Feieavgift 0 I tråd med selvkostregnskap Slambehandling 0 Fastsettes av Hamos IKS Renovasjonsgebyr 0 Fastsettes av Hamos IKS Byggesaker + 9,0 % I tråd med selvkostregnskap * Plansaker + 6,0 % I tråd med selvkostregnskap * Kart og oppmåling +13,0 % I tråd med selvkostregnskap * Tjenester fra næringskontoret 0 *Områdene byggesak, plansak og kart og oppmåling omfattes av selvkostregnskapet; dvs at vi ikke kan ta mer betalt for tjenestene enn det koster å produsere de. Dette gjelder i hovedsak område for område, og ikke nødvendigvis det enkelte gebyr. For disse tre områdene har det vist seg vanskelig å dekke inn de totale kostnadene til tjenesten, slik at kommunen i praksis har subsidiert tjenesten de siste årene. For at disse områdene skal gå i 0 er vi avhengig av veldig stor aktivitet og etterspørsel etter tjenestene. Per i dag har vi i dag et akkumulert underskudd på disse tjenestene på totalt 4,7 mill. kr (se tabell bundne driftsfond kap. 3.5). Hvis tidligere års underskudd på områdene skal dekkes inn må gebyrene økes med om lag 70 %, samtidig som aktiviteten opprettholdes eller helst økes. Illustrasjonsberegning Eksempelet under viser hvor stor økning en familie med tre barn vil få i eiendomsskatt, gebyrer og brukerbetalinger i 2016 basert på forslaget til betalingsregulativ. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Familien har en bolig med boligverdi på 3,5 mill. kr i Familien har to barn med heltidsplass i barnehage og ett barn med heltidsplass i skolefritidsordning Familien har en elevplass i kulturskolen 23

247 Familien har en vannmåler og et stipulert forbruk på 150 m 3. For renovasjon forutsettes bruk av en beholder på 140 liter Øvrige endringer i betalingsregulativet får ikke konsekvenser for familien Endring kr Endring % Eiendomsskatt % Ett barn i barnehage, full plass % Ett barn i barnehage, 30 % søskenmoderasjon % Ett barn i SFO, full plass % Ett barn i kulturskolen % Årsgebyr vann, avløp, renovasjon og feiing % SUM % 3.8 Disponible ressurser før og etter tiltak Budsjett/økonomiplan Konsekvensjustert budsjett - til fordeling drift Konsekvensjustert budsjett - fordelt til drift Konsekvensjustert budsjett - "underskudd" Valgte driftstiltak - budsjettnotat SUM alle tall i 1000 kroner Tabellen over viser kommunens handlingsfrihet etter at konsekvensjustert budsjett er ferdig. Det vil si hvor mye kommunen har til rådighet etter at drifta for 2015 er videreført på samme nivå kommende år, korrigert for effekt av tiltak og vedtak gjort i er i tilnærmet balanse, mens det for resten av perioden er til dels store underskudd. For å komme i balanse er det foreslått en del tiltak for hvert av årene. De tiltakene med størst effekt i perioden er å redusere budsjettrenta fra 4 til 2,5 %, redusere avsetningen til disposisjonsfond til det nye anbefalte nivået på 1,75 % (fra 3 %), samt å framskrive befolkningsutviklingen i perioden. Videre er det foreslått en rekke større og mindre tiltak som medfører både økte kostnader og økte inntekter. Tabellen under viser budsjettert netto driftsresultat i perioden: Regnskap Budsjett Økonomiplan Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,7 % 3,1 % 1,6 % 2,2 % 1,6 % 1,5 % 24

248 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer 4.1 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer. Målt i skatt per innbygger, genererer hver Skauninnbygger kun 76 % av landsgjennomsnittet. Målt i frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd) ville vi hatt nesten 20 mill. kr mer å rutte med per år dersom vi hadde fått like mye som gjennomsnittet av alle norske kommuner. Kun to kommuner i Sør-Trøndelag har lavere frie inntekter per innbygger enn Skaun. Som en lavinntektskommune, vil det alltid være en utfordring for Skaun kommune å balansere driften mellom økning i aktivitetsnivå og inntektsnivå. Det gir oss utfordringer i å balansere de inntekter vi har opp mot et utgiftsnivå vi er i stand til å håndtere og oversikten over kommunens frie inntekter sammenlignet med øvrige kommuner viser at dette er spesielt viktig og utfordrende for en kommune som Skaun. Mye takket være god budsjettdisiplin, og fokus på riktig tjenestetilbud, har vi i dag relativt bra handlingsfrihet. Kraftig befolkningsvekst er både en styrke og en utfordring. Styrke gjennom tilførsel av ressurser, samt at det blir flere som er med og bidrar til fellesskapets beste. Utfordringen ligger først og fremst i å tilpasse dagens tjenestetilbud, samt ekstra behov for investeringer. Gjennom rammetilskuddet blir vi delvis kompensert for merkostnaden knyttet til befolkningsvekst via veksttilskuddet, som i 2016 utgjør om lag 8,1 mill. kr. I løpet av 2015 er det foretatt revisjonstiltak på om lag 8,5 mill. kr i forbindelse med behandlingen av ØR 1 og ØR 2 i kommunestyret. I tillegg er det budsjettert til nye tiltak ved bruk av overskuddet fra 2014 med ca 4,1 mill. kr til enhetene, og ca 5,1 mill. kr til diverse tiltak. Tilleggsbevilgningene som er foretatt i løpet av året er i all hovedsak finansiert ved økt bruk av driftsfond, økt rammetilskudd, samt reduserte renteutgifter. Det meste av revisjonstiltakene er engangsbevilgninger. Om lag kroner av revisjonstiltakene i 2015, får konsekvenser i form av økte driftsutgifter de kommende årene. Helårsvirkningen av disse tiltakene vil være om lag 1,3 mill. kr i 2016 og framover. Kommunens lånegjeld til investeringsformål er ved utgangen av 2015 rundt 512 mill. kr. Dette er en dobling av lånegjelda på to år (2013: 250 mill. kr). Ved utgangen av økonomiplanperioden (2019) vil lånegjelda være på rundt 610 mill. kr. Til tross for en vedvarende lav rente, vil en stadig større andel av våre driftsinntekter gå med til å betjene 25

249 avdrag og renter på lånegjelda. Hvis rentenivået stiger med 1 % betyr dette økte renteutgifter med 6,1 mill. kr. Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder gir et bilde av hvordan kommunen prioriterer bruken av sine midler. Diagrammet under viser netto driftsutgifter fordelt per tjenesteområde i 2014: Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder ,5 % 8,8 % 27,8 % 21 % Administrasjon/politikk Barnehage Skole Helse og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Vann og avløp Plan, natur og miljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og redning Tre store tjenesteområder; barnehage, skole, helse og omsorg står for rundt 80 % av kommunens totale netto driftsutgifter. Mens barnehage har økt sin andel fra 18,7 % i 2013 til 21 % i 2014, er det kun mindre endringer på de øvrige områdene. Innen de fleste tjenesteområdene ligger vi på snitt eller under i ressursbruk, ut fra dette gjør kommunens medarbeidere en fantastisk flott innsats i lys av de jevnt over gode tilbakemeldingene i brukerundersøkelsene. Det er derfor viktig å definere nivå og bli enige om hvilke resultater som er oppnåelige ved fortsatt stram drift og i tillegg må vi hele tiden se på fordeling/omfordeling mellom enhetene og sektorene ut fra nivå og behov. Det er et krevende arbeide å til enhver tid finne riktig balanse i trykket på det endrings- og omstillingsarbeide vi igangsetter, samtidig som vi også skal ha forståelse for at medarbeidere i det daglige står i utfordrende situasjoner i å møte den enkelte innbyggers behov og ønsker. Her er det vesentlig at vi arbeider samlet, at vi har stor fokus på 26

250 nærværsarbeide og at vi gjennom kompetansehevende tiltak og andre tiltak gjør den enkelte og organisasjonen i stand til å løse disse krevende oppgavene til beste for våre innbyggere. Tabellen under viser hvor stor andel hver kostnadsart utgjør av våre totale driftskostnader. I tabellen er det brukt regnskapstall fra 2014 sammenlignet med forslaget til økonomiplan for Lønn er den klart største utgiftsposten og utgjør i % av de totale kostnadene. Andelen lønn holder seg relativt stabil hele perioden. Renter og avdrag utgjør derimot en stadig større andel av kostnadene, og øker fra 4 % i 2014 til over 10 % i For de andre kostnadsartene er det en nedgang i perioden. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % For å holde lånebelastningen på et nivå vi kan håndtere er det meget viktig at vi er i stand til å finansiere deler av investeringene ved bruk av egenkapital. Det er derfor av stor betydning at vi også framover er i stand til å avsette midler på fond til senere bruk. Fondsavsetninger har i all hovedsak to formål. For det første er det viktig med en reserve slik at vi også er i stand til å håndtere uforutsette hendelser gjennom budsjettåret. For det andre er vi avhengige av å bruke tidligere års fondsavsetninger som egenkapital til investeringer. I forslag til ny økonomiplan for er det foreslått totalt 325,9 mill. kr i investeringer. Av dette finansieres nærmere 202 mill. kr (62 %) ved nye låneopptak. De 27

251 største investeringsprosjektene er utvidelse av Buvik skole (startet i 2015), Skaun ungdomsskole og nye mestrings- og omsorgsboliger. Arbeidet med kommunereformen fortsetter i perioden. Mer eller mindre parallelt arbeides det med både Orkdalsalternativet og Melhusalternativet. I tillegg utredes det såkalte 0- alternativet (å fortsatt bestå som egen kommune). Det fjerde alternativet er Trondheimsalternativet. Målsettingen er at alle kommunene skal foreta sin innstilling innen sommeren Skaun kommune deltar i flere interkommunale samarbeidstiltak, og her er det avsatt midler i budsjettet for medlemsskapene i Trondheimsregionen og Orkdalsregionen. Konsekvensene av flyktningesituasjonen er så langt uavklarte, men Skaun kommune vil på et eller annet tidspunkt bli berørt av dette. Status på dette området er at vi befinner oss i en fase hvor vi arbeider for å skape et kunnskapsgrunnlag for å lage gode prognoser, og det er pr dags dato ikke mulig å fastslå fullt ut hverken økonomiske- eller tjenestekonsekvenser. Flyktningestrømmen de siste månedene medfører en akutt utfordring i forhold til akuttmottak og i neste omgang vil dette generere behov for økt bosetting. Skaun kommune har etter anmodning fra Fylkesmannen foretatt en grovkartlegging av aktuelle akuttmottak innenfor kommunens grenser, og vår kartlegging vil bli oversendt statlige myndigheter for videre saksbehandling. Kartleggingen viser at det er et potensiale for ca akuttmottak plasser. Hvis det blir aktuelt å benytte noen av disse plassene vil UDI inngå avtale med aktuelle eiere, og kommunen vil få et rammetilskudd som er ment å dekke økte kostnader til bla helse, barnevern og tolk. Det er vanskelig å si hva konsekvensene vil bli for helsetjenestene, men det vil bety økt behov for legetjenester, helsestasjonstjenester med vaksinasjon og psykisk helse. Antallet akuttmottatte vil også ha betydning for hvilken kapasitet vi har til å yte de aktuelle tjenestene. Nasjonalt utvalg for bosetting arbeider nå med å fastsette bosettingsbehovet for 2016 og IMDi forbereder også en ny anmodningsrunde til kommunene om bosetting, og dette vil sannsynligvis komme ut i inneværende måned. UDIs prognose er at man vil motta asylsøkere i 2015 og minst i Det forventes også at 75% av asylsøkerne vil bli innvilget oppholdstillatelse. Det betyr at vi må planlegge for å bosette flere enn tidligere vedtatt, og at vi søker å løse utfordringene på en kreativ måte for å få mest mulig bosetting ut av hver eneste krone. 28

252 4.2 Risikovurdering Risikofaktor Skatteinngang Befolkningsutvikling Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. 33 % av inntektsgrunnlaget. Lokale endringer kompenseres mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg opp. Den nasjonale samlede skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter, og vi er sårbare for endringer Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1.juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Veksttilskuddet er en følge av høy befolkningsvekst, over 1,5 % årlig. Lavere befolkningsvekst vil gi lavere veksttilskudd. Inntektssystemet Regjeringens politikk Pris- og lønnsvekst Endringer i inntektssystemet (oppgaveendringer og endringer som får omfordelingsvirkninger) kan få konsekvenser for kommunens inntektsnivå som er vanskelig å forutse. Det er varslet en gjennomgang og framleggelse av nytt inntektssystem i Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Vi har valgt å legge til grunn de politiske signaler dagens regjering kommer med for hele planperioden, men en må være klar over at stortingsvalg kan bety endrede økonomiske rammebetingelser for kommunen Dersom pris- og lønnsvekst endrer takt, kan det slå mye ut på handlingsrommet, og det blir da avgjørende hvorvidt statens overføringer følger med tilsvarende Renterisiko Rentenivået har ligget lavt i hele 2009 og frem til nå i Prognoser om renteøkning har blitt utsatt som følge av økonomiske problemer utenfor Norge. I vår vurdering har vi lagt til grunn en budsjettrente på 2,5% på hele lånemassen, og signaler tyder på at dette skal være tilstrekkelig i alle fall i første del av perioden men vi må ta høyde for at dette kan endre seg gjennom 29

253 bufferfond til rente. Ressurskrevende tjenester BPA (brukerstyrt personlig assistent) Arbeidsledighet Kommunestruktur Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter i hovedsak at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn. Vi har i lang tid hatt lav ledighet, og vi legger til grunn at dette bildet kan videreføres i økonomiplanperioden selv om situasjonen i Europa/ny finanskrise kan få virkning for ledigheten her til lands på sikt. I regjeringsplattformen i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2013, het det at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Det understrekes at større og mer robuste kommuner, vil få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Skaun kommune er nå i gang med utrednings-/vurderingsarbeidet ifbm kommunereformen. Dette arbeidet vil kreve stor innsats og ressurser både i 2015 og Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) I kapitlet under følger en oversikt over hovedmål- og resultater innen rammeområdene, og i tillegg de aktuelle tiltakene som er lagt til grunn for det fremlagte budsjettforslaget. Budsjettskjema 1B viser fordelingen til budsjettområdene, dvs. hva vi bruker på den kommunale tjenesteproduksjonen innen de ulike budsjettområdene/tjenesteområdene i økonomiplanperioden. Denne fordelingen fremkommer under kap. 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) under overskriften Ramme for virksomheten. Rammeområdene bygger på enhetenes budsjettkommentarer, der de i sine budsjettkommentarer har gitt en beskrivelse av enhetens mål og resultater, samt aktuelle tiltak for å nå målene. Beskrivelsene og tiltakene har utgangspunkt i enhetenes arbeid med innføring av resultatstyring, og vil gjenspeile de mål og resultater som etter hvert vil framkomme i Resultatstyringssystemet. I tillegg er tiltaksdelen for den enkelte enhet 30

254 basert på den økonomiske utfordringen Skaun kommune sto overfor før konsekvensene av statsbudsjettet for 2016 var kjent. På grunn av knytningen opp mot resultatstyringssystemet, er rammeområdene her basert på enhetene, og samsvarer derfor ikke fullt ut med budsjettets rammeområder. Framstillingen vil være litt ulik, idet beskrivelsene knyttet til skoler og barnehager vil være på et mer overordnet nivå enn for de øvrige områdene som består av enkeltstående enheter. Brukerundersøkelser. Årlig gjennomfører vi brukerundersøkelser på de fleste tjenesteområder det er utarbeidet undersøkelser på gjennom Bedrekommune.no. Mange norske kommuner benytter dette verktøyet, slik at vi i tillegg til å følge vår egen utvikling over tid også har mulighet til måle oss/speile oss mot andre kommuner. Systematiske gjennomføringer av brukerundersøkelser er ett verktøy vi benytter i resultatstyringssystemet vårt, sammen med økonomi, og formålet er å få mer balansert og objektiv styringsinformasjon som kan legges til grunn for utvikling og prioriteringer i Skaun kommune. I tabellen følger en oversikt over snitt totalt innen hver undersøkelse. Disse viser gjennomgående bra fornøydhet med de kommunale tjenestene, og det er viktig å balansere dette opp mot de samlede ressursene vi har tilgjengelig til enhver tid. Skaun 2015 Norge 2015 Skaun 2014 Skaun 2013 Skaun 2012 Barnehage 5,0 5,1 4,9 4,8 4,8 Bibliotek 5,2 5,0 5,1 5,0 5,1 Byggesaksbehandling 4,4 4,3 3,9 4,7 4,7 Ergo- og fysioterapitjeneste 5,0 5,0 5,3 4,9 5,0 Helsestasjon 5,2 5,1 5,3 5,1 5,1 PLO Hjemmetjeneste 5,5 4,9 4,9 5,1 5,2 PLO Institusjon beboere 5,7 5,1 5,7 5,8 5,5 PLO Institusjon pårørende 4,5 4,6 5,0 5,1 4,7 Psykisk helse 3,4 3,5 3,4 3,7 3,4 SFO 4,7 4,5 4,5 4,5 4,4 Vann og avløp 5,0 4,8 4,8 4,7 4,6 Medarbeiderundersøkelse 4,7 4,7 5,0 Kulturskoleforeldre/foresatte 4,6 5,0 4,8 4,8 4,7 Kulturskole- Fra 8.trinnvoksne 5,3 5,1 4,8 5,3 4,9 31

255 I tillegg til undersøkelsene i tabellen over gjennomføres det årlige undersøkelser innen grunnskoleområdet (nasjonale prøver, elevundersøkelser). I tilknytning til kommunereformarbeidet ble det utført en innbyggerundersøkelse våren Sentraladministrasjonen og fellesutgifter. Mål og resultat. Målene under for enhetene under sentraladministrasjonen, er knytta til de utvalgte indikatorene i bedre styring. Resultatindikatorer for økonomi og personalkontoret: Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,3 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,9 4,4 4,4 4,8 Faglig og personlig utvikling 5,0 5,0 4,8 5,0 Nærvær 91,3 97,4 98,0 98,0 Resultatindikatorer for Servicekontoret: Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Samarbeid og trivsel 5,6 5,7 5,4 5,4 Organisering av arbeidet 5,2 5,0 4,5 5,0 Overordnet ledelse 4,6 4,8 4,6 4,5 Faglig og personlig utvikling 5,2 4,9 5,0 5,0 Nærvær 96,6 95,0 97,4 98,0 Kort beskrivelse av budsjettområdet. Årsverk: Ansvar Enhet/område: Årsverk 140 Formannskap og kommunestyre 1, Rådmann m/rådgivere 3,0 120 Økonomi- og personalkontoret 14, Servicekontoret 6,0 120 Andre fellesutgifter (Hovedvernombud, Hovedtillitsvalgt) 0,9 SUM 25,90 32

256 Nøkkeltall og indikatorer. Netto driftsutgifter til adm. og styring i % av totale netto driftsutgifter* Skaun 9,8 9,2 9,0 8,8 Kostragruppe 7 8,8 8,4 8,5 8,5 Sør-Trøndelag 9,1 8,6 8,3 8,3 Landet (utenom Oslo) 8,4 8,2 7,9 8,1 *Funksjonene 100, 110, 120, 121, 130. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, som omfatter politiske organer (funksjon 100), revisjon og kontroll (funksjon 110), administrasjon (funksjon 120), forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen(funksjon 121) og administrasjonslokaler (funksjon 130), har hatt en nedgang både i Skaun og sammenligningsgruppene fra 2011 til Skaun har ligget over nivået i sammenligningsgruppene alle årene i perioden. Skaun ligger noe høyere på funksjonene 100, 110 og 120. Lønn til administrasjon i % av totale lønnsutgifter* Skaun 5,4 5,5 5,5 5,2 Kostragruppe 7 6,4 6,4 6,3 6,4 Sør-Trøndelag 5,7 5,9 5,5 5,6 Landet, utenom Oslo 6,2 6,3 6,0 6,2 *Funksjonene 120, 121, 130. Lønn til administrasjon og styring i kr. pr. innbygger omfatter administrasjon (funksjon 120) forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen(funksjon 121) og administrasjonslokaler (funksjon 130). Lønna i % har ligget lavere enn sammenligningsgruppene i alle årene. Lønn i Skaun har gått ned fra 2013 til 2014 Ramme for virksomheten. Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Endringene i konsekvensjustert budsjett i 2016 fra 2015 går fram av tabellen under: 33

257 (Netto utgift i 1000 kr.) Bud 2016 Bud 2015 Endring Kommuneledelsen Økonomi-og personalkontor Servicekontor Politiske organer SUM Kommuneledelsen : Budsjettet er på kr , som er en nedgang på kr fra Dette skyldes reduksjon i lønnsutgifter, hovedsakelig overføring av 50% stilling knytta til LEAN arbeid, er overført økonomi - og personalkontoret. Stillingen ble i 2015 utvida til 1/1 stilling, med ansvar sjukefraværsoppfølging o.a. personaloppgaver. Økonomi- og personalkontoret: Budsjettet er på kr , som er en økning på kr fra Innafor budsjettområdet ligger fagoppgavene regnskap, lønn, fakturering og innfordring, personal, IKT, samt rådgiverfunksjonene skole, barnehage. I tillegg ligger budsjettet for fellesutgifter skole- og barnehage, skoleskyss, tilskudd private barnehager og øyeblikkelig hjelp, SiO. Budsjettforslaget fra vertskommunen Orkdal til øyeblikkelig hjelp SiO, ligger på kr Dette er en økning på nær kr fra 2015, samtidig er øremerka tilskudd innlemmet i rammetilskuddet fra Økningen på budsjettet utgjør derfor også kr Lønnsutgiftene har økt med om lag kr , ref. økt stillingsressurs innen LEAN. I tillegg er det budsjettert med hele stillinger på 2 delstillinger på hhv. 75% og 70%, av hensyn til framtidig rekruttering. Økningene for øvrig er serviceavtaler IKT, tilskudd private barnehager, trivselsleder og vurdering for læring på skole, styrket tilbud til førskolebarn. Servicekontoret: Budsjettet er på kr som er en økning på kr fra 2015, som gjelder hovedsakelig telefonutgifter. Politiske organer: Budsjettet gjelder politiske organ, valgutgifter, interkommunalt samarbeid, næringslivsarbeid, ulike mindre tilskudd, utgifter til kontrollutvalg og revisjon. Budsjettet er på kr , som er en nedgang på kr fra 2015, som hovedsakelig skyldes utgiftene til valg, som lå inne i 2015 med kr i Budsjettet til kontrollutvalg og revisjon er på kr , en økning på kr fra

258 Nye tiltak : Tiltak Elevtallsvekst og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Ny stilling IKT Statsbudsjett 2016: Økt timetall naturfag 5-7 trinn Strategisk næringsplan - Orkdalsregionen Svømmeopplæring 4.trinn Sum tiltak Skoler inkl. SFO. Mål Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktige måleparametre for arbeidet som gjøres i grunnskolen. Felles mål for alle skolene er at færrest mulig elever skal være på det laveste mestringsnivå ved nasjonale prøver. Resultatene i 2014 er startpunktet for å måle utvikling over tid. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene fra 2014 med resultater fra tidligere år. 5.trinn Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt Engelsk Lesing Regning trinn Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt Engelsk Lesing Regning trinn Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt Lesing Regning Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet legges sammen og deles på antall karakterer, slik at en får et gjennomsnitt. Elevene i Skaun har et noe lavere snitt i grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet og elever i andre 35

259 kommuner man sammenstilles med i KOSTRA. Målet er at elevene i Skaun har lik eller bedre gjennomsnittlig score i grunnskolepoeng sammenlignet med elever i K07. Grunnskolepoeng (Skoleporten): Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt 40,2 40,4 40,7 40,7 I tillegg til de mål som er konkretisert gjennom måleindikatorene, har skolene i Skaun følgende mål (hentet fra Sektorplan for grunnskolene i Skaun kommune ): Læringsmiljø; Alle elevene i skolene i Skaun skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring Vurdering for utvikling; Elevene i skolene i Skaun skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring, lærelyst og motivasjon. Tilpassa opplæring og tidlig innsats; Elevene i skolene i Skaun skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring ut i fra deres evner og forutsetninger. Skolenes egne satsningsområder er beskrevet av enhetene. Skaun kommune har mål om 100 % overgang av elever fra grunnskole til videregående opplæring. Elever fra Skaun kommune som er i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole (KOSTRA): ,6 % 100 % 100 % 96,6% Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt 96,6 % 98,1 % 98,1 % 98,0 % Kort beskrivelse av området. Elevtall i Skaun kommune pr (Folkeregisteret): 36

260 2015/ / / / / /21 Buvik Børsa J-R Venn Viggja SUS Sum Tall fra GSI /16 Buvik 338 Børsa 209 J-R 42 Venn 137 Viggja 62 SUS 276 SUM Nøkkeltall og indikatorer. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev i kroner (KOSTRA): Skaun kommune K07 Sør-Tr.lag Nasjonalt Skaun kommune har en kostnadseffektiv skole, sammenlignet både med K07 og landet for øvrig. Andel elever som får spesialundervisning i prosent: Skaun 10,4 10,4 11,0 K07 7,4 7,6 9,8 Sør-Trøndelag 8,3 8,6 11,1 Landet 8,6 8,4 10,5 Andel elever som har vedtak om spesialundervisning har over de siste år væt stabil, men for høy i forhold til hva som er forventet. Man ser at andel elever som mottar spesialundervisning øker utover utdanningsløpet. Målet er at andel elever med vedtak om 37

261 spesialundervisning skal reduseres og at prosentandelen går ned på mellom- og ungdomstrinnet. Med økning i antall elever pr. årsverk reduseres muligheten for å gi tilstrekkelig tilpasset undervisning innenfor det ordinære undervisningstilbudet, samt å få ressurser til tidlig innsats. Dette er en av driverne i forhold til høy andel av elever som har behov for spesialundervisning. Vedtak i Kommunestyret fra , sak 33/14 medførte delingstall fra og med 18.elever på 1.trinn fra Dette vil være et bidrag i forhold til å ivareta tidlig innsats og til å forebygge spesialundervisning. Ressurssituasjon for skolene i Skaun kommune (Skoleporten): Buvik Børsa Jåren/Rå Venn Viggja SUS Årsverk for undervisningspersonalet 24,3 17,7 4,8 10,9 5,7 28,2 Antall elever pr årsverk 15,2 12,2 10,2 13,4 11,1 11,6 Antall assistentårsverk i undervisingen Lærertetthet ordinær undervisning 16,7 13,0 11,4 14,2 11,8 18,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 90,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Undervisningstimer totalt per elev Lærertetthet i ordinær undervisning (Skoleporten) Skaun 18,6 17,2 15,4 K07 17,8 17,5 17,2 Sør-Trøndelag 17,1 17,0 16,7 Landet 17,0 17,0 17,0 Ramme for virksomheten Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Veksten for grunnskolen (funksjon 2020) viser følgende utvikling: 38

262 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Netto utgift Vekst i kr fra Vekst i kr fra Vekst i % fra ,7 Nye tiltak for : Under budsjettområde sentraladministrasjonen er det lagt inn tiltak som berører grunnskolen. Midlene er ikke fordelt på den enkelte skole, og er derfor budsjettert sammen med de øvrige fellesutgiftene for grunnskolen. Tiltakene inngår heller ikke inn i rammene for dette budsjettområdet. Tiltak Elevtallsvekst og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Statsbudsjett 2016: Økt timetall naturfag 5-7 trinn Svømmeopplæring 4.trinn Sum tiltak Barnehager. Mål Barnehagene har valgt mål basert på resultatene i Brukerundersøkelsen og i Medarbeiderundersøkelsen. Målene er inndelt i to overordnede kategorier, henholdsvis Tjenestekvalitet og Organisasjon. Indikatorene er valgt for å si noe om utviklingen av tjenestekvalitet og organisasjon i året som kommer. Brukerundersøkelsen danner grunnlaget for måleindikatorer på tjenestekvalitet, hvor barnehagene velger indikatorer som bl.a. barnehagens tilrettelegging for det enkelte barns læring, brukermedvirkning, informasjon og resultat for brukerne. Innen området Organisasjon, hvor indikatorene hentes fra Medarbeiderundersøkelsen, har barnehagene brukt indikatorer som faglig og personlig utvikling, fysiske og psykiske arbeidsforhold, respektfull behandling. Barnehagene har valgt noen ulike mål knyttet til indikatorene, men i hovedsak dreier målene seg enten om å opprettholde samme nivå som undersøkelsen i 2014, eller å gjøre det bedre enn i disse undersøkelsene. 39

263 Kompetansesatsing i barnehagen Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet. Sektorplan for barnehage i Skaun kommune blir lagt fram for politisk behandling i HOKU og i K-styret Sektorplanen inneholder disse fire fokusområder som skal prege alle barnehagene i Skaun kommune. 1. Barn med spesielle behov. 2. Læringsmiljø-danning og kulturelt mangfold. 3. Pedagogisk ledelse, barnehagen som lærende organisasjon. 4. Et godt språkmiljø for alle barn. Fokusområdene bygger på tidligere planer for utvikling av barnehagene i Skaun, brukerundersøkelser og sentrale områder i rammeplan og stortingmeldinger. I etterkant vil det bli utarbeidet en kompetanseplan, som må bygges opp i forhold til satsingsområdene i sektorplanen og kompetansebehov i den enkelte barnehage. Kort beskrivelse av området Skaun kommune har pr , 7 kommunale og 1 privat barnehage. 3 av de kommunale barnehagene er tilknyttet oppvekstsenter. Dette gjelder henholdsvis Venn, Jåren/Råbygda og Viggja. Størrelsen på barnehagene varierer fra 1 til 8 avdelinger. Tabellen nedenfor viser fordelingen av barn og ansatte på de kommunale barnehagene. Når det gjelder antall barn som er angitt, er dette det totale antall som har et tilbud i de kommunale barnehagene. Hovedtyngden av barna har fulltidsplass. Barnehage Antall barn Antall barn Antall årsverk 2015 Børsa ,8 37,4 Oterhaugen ,3 37,6 Ilhaugen ,3 13,5 Hammerdalen ,6 33,6 Viggja ,4 4,4 Venn ,6 7,6 Jåren-Råb ,3 8,1 Sum kommunale barnehager Antall årsverk ,3 142,2 I tillegg går 40 barn i Fredly private barnehage. Den nye Hammerdalen barnehage åpnet 6 av 8 avdelinger I budsjett 2016 er det lagt inn driftsmidler til å åpne den 7. avdelingen Hvis det etter 1. februar 2016, som er søknadsfristen til barnehageplass, er behov for å ta i bruk alle 8 avdelingene fra 40

264 , vil oppstart av den siste avdelingen vurderes i forbindelse med ØR 1. Pundslia barnehage og de to midlertidige paviljongene på Ilhaugen ble avviklet , og barna ble overført til Hammerdalen barnehage. Som tabellen viser vil kapasiteten øke fra plasser i 2016 ved i første omgang å ta i bruk 7 avdelinger i Hammerdalen barnehage. Økning på ei avdeling med 15 småbarnsplasser. I tillegg er det planer om å utvide barnehagen ved Venn oppvekstsenter fra 2 til 3 avdelinger med 13 småbarnsplasser. Den totale kostnaden for renovering av kjelleren i Flerbrukshuset på Venn er beregnet til 4,5 mill. 2 mill. er lagt inn i budsjett 2015, og 2,5 mill. i budsjett Det er ikke lagt inn driftsmidler for Antall årsverk i 2016 øker med 6,9 fra opprinnelig budsjett i Det skyldes i hovedsak utvidelsen i Hammerdalen barnehage. Endring i antall barn i barnehagene Barnehage Antall barn i barnehagene 2011 Antall barn i barnehagene 2012 Antall barn i barnehagene 2013 Antall barn i Barnehagene 2014 Antall barn i Barnehagene Pr Børsa Oterhaugen Ilhaugen Pundslia Viggja Venn Jåren-Råbygda Hammerdalen 125 Sum kommunale barnehager Nedgangen fra 2011 til 2012 skyldes en økt andel av barn under 3 år. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes utvidelse av kapasiteten i Børsa og Oterhaugen barnehage. Utvidelsen fra 2013 til 2014 skyldes utvidelsen ved Ilhaugen barnehage med to midlertidige paviljonger. Utvidelsen fra 2014 til 2015 skyldes ei ekstra avdeling totalt fra ved å ta i bruk Hammerdalen. Variasjon i barnetallene for øvrig skyldes forholdet mellom antall barn over og under 3 år. 41

265 Nøkkeltall og indikatorer Andel barn 1-5 år med barnehageplass Skaun 89,5 89,5 86,2 91,1 Kostragruppe 7 89,6 90,6 89,9 90,5 Sør-Trøndelag 93,1 93,8 93,8 94,0 Landet (utenom Oslo) 90,4 90,8 90,8 90,9 Skaun kommune har en stor andel barn mellom 1 og 5 år i barnehagene, men ligger under Sør-Trøndelag og under landsgjennomsnittet. En årsak kan være at flere barn som er folkeregistrert i Skaun har plass i private barnehager i nabokommuner. Kommunen har p.t. 100 % barnehagedekning, dvs. at alle barn med lovfestet rett, har fått plass i en av kommunens barnehager. Lovfestet rett til plass har de som søker innen fristen for hvert barnehageår, som i Skaun er 1. februar, og som fyller ett år innen 1. september i opptaksåret. Foreldrebetaling i barnehagen 1. mai 2015 ble det innført et nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Fra 1. august 2015 ble det også innført en ordning med 20 timer gratis kjernetid for 4- og 5-åringer. Som en kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene. Brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet (utenom Oslo) Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år, barnehager Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet (utenom Oslo)

266 Netto driftsutgifter barnehagesektor i % av totale netto driftsutgifter Skaun 17,9 19,4 18,7 21,0 Kostragruppe 7 16,4 16,3 16,0 16,5 Sør-Trøndelag 16,1 16,3 15,8 16,2 Landet (utenom Oslo) 14,5 14,6 14,3 14,9 Skaun kommune har en kostnadseffektiv drift av barnehagene sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Utgiftene gikk ned fra 2012 til Dette kan henge sammen med at kommunen har en noe større tetthet av barn pr. årsverk enn i sammenlignbare kommuner. Det bør også påpekes at Skaun som en av få kommuner har en åpningstid i barnehagene på 10 timer pr. dag. Utgiftene gikk merkbart opp fra 2011 til Utvidelsen av 4 småbarnsavdelinger slo ut med helårsvirkning i Andelen små barn i forhold til større barn har økt. Utgifter til bemanning og drift for små og store er de samme, men inntekt av foreldrebetaling blir halvert pr. avdeling og det blir færre barn å dele utgiftene på. Ramme for virksomheten Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Barnehagedelen i oppvekstsentrene inngår under skoler og SFO. Nye tiltak : Ingen nye tiltak i budsjettet i økonomiplanperioden

267 5.4 Barn, familie og helse Mål Barne- og ungdomsplan Alle barn og unge i Skaun skal sikres en oppvekst der omsorg, utvikling og ernæring og fysisk fostring blir ivaretatt Alle barn og unge skal oppleve et godt oppvekstmiljø Alle barn og unge har rett til fokus på alle delene i sin utviklingslinje: motorisk, språklig, sosial, kulturell og intellektuell Alle barn og unge skal bli best mulig kvalifisert for framtida Alle barn og unge skal få kunnskap om et sunt og godt kosthold, muligheten til fysisk aktivitet og å se sammenhengen mellom kost, aktivitet og helse Indikator Resultat 2014 Resultat 2015 Mål 2016 Nærvær 94,0 % 95 % Brukertilfredshet psykisk helsetjeneste Resultat for brukerne 4,4 4,7 5,0 Respektfull behandling 5,7 5,9 5,9 Brukermedvirkning 5,1 5,0 5,3 Tilgjengelighet 5,6 5,4 5,6 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Resultat for brukerne 4,6 4,7 4,9 Respektfull behandling 5,8 5,7 5,8 Brukermedvirkning 5,3 5,7 5,7 Tilgjengelighet 5,2 5,3 5,4 Brukertilfredshet helsestasjons- og skolehelsetjenesten Resultat for brukerne 5,1 5,0 5,1 Respektfull behandling 5,6 5,6 5,6 Brukermedvirkning 4,9 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,0 5,1 5,2 Kort beskrivelse av enheten Barn, familie og helse består av fagkontorene PPT, Flyktningetjenesten, Helsestasjonen, Psykisk helse, Fysio-/ergoterapiavd. og kommunalt legekontor, samt Interkommunalt barnevern. Vi har 24,52 stillinger i BFH, fordelt på 37 personer inkludert vikarer(okt.2015). BFH skal serve alle fra

268 Nøkkeltall og indikatorer PPT Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Enhet : Prosent Tallene under antyder at arbeidet med å starte forebyggende tiltak lenger ned i alder, dvs på barnehage gir resultater. I år har vi hatt prosjektmidler, det har vi trolig ikke til neste år. ÅR Skaun 5,6 7,3 7,7 6,3 Kostragruppe 7 13,7 13,2 Sør-Trøndelag 14,4 12,7 Landet 16,4 15,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Enhet : Prosent ÅR Skaun 4,7 5,2 5,2 4,5 Kostragruppe 7 4,7 4,4 Sør-Trøndelag 5,4 5,2 Landet 5,5 5,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Enhet : Prosent ÅR Skaun 12,9 11,6 13,7 11,3 Kostragruppe 7 9,0 8,5 Sør-Trøndelag 10,1 9,3 Landet 9,7 9,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Enhet : Prosent ÅR Skaun 16,4 17,0 15,4 11,5 Kostragruppe 7 10,0 9,8 Sør-Trøndelag 11,1 11,1 Landet 10,8 10,5 Helsestasjon Helsestasjon og skolehelsetjenesten har under anbefalt minimum bemanning. Tallene viser at vi prioriterer barn 0-5 år foran skolehelsetjenesten. 45

269 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Enhet : Prosent ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Enhet : Prosent ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Enhet : Kroner ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Fysio-/ergoterapiavd. Som tallene viser ligger vi langt under mht bemanning sammenlignet med kommunegr.7 og landet. Fysioterapiårsverk per innbygger, kommunehelsetjenesten ÅR Skaun 6,3 6,2 6,5 6,5 Kostragruppe 7 7,9 8,1 Sør-Trøndelag 8,4 8,4 Landet 8,9 9,0 46

270 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Enhet : Avtalte årsverk ÅR Skaun 1,0 1,1 2,1 1,8 Kostragruppe 7 2,7 2,7 2,9 Sør-Trøndelag 5,4 5,8 5,8 Landet 3,2 3,3 3,5 Psykisk helse Som tallene viser har vi godt kvalifisert personale på Psykisk helse. Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (khelse og plo) Enhet : Personer ÅR Skaun 8,1 8,3 Kostragruppe 7 5,9 6,5 Sør-Trøndelag 7,9 8,2 Landet 8,4 8,1 Legekontoret Vi har ca innbyggere. Sammenlignet med kommunegr-7 og landet ligger vi under, men ser vi på listetak og reservekapasitet vil alle som ønsker det kunne få fastlege i Skaun kommune. Vi følger nøye med, og vil melde tilbake så fort det er behov for en ny legehjemmel. Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten ÅR Skaun 7,8 7,7 7,7 7,4 Kostragruppe 7 9,2 9,1 Sør-Trøndelag 9,4 9,7 Landet 10,2 10,4 Gjennomsnittlig listelengde Enhet : Personer ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Listetak per 100 % stilling ligger på personer 47

271 Reservekapasitet fastlege Enhet : Prosent ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Enhet : Prosent ÅR Skaun 4,0 3,5 2,7 2,6 Kostragruppe 7 4,6 - Sør-Trøndelag 3,6 - Landet 4,1 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år Enhet : Prosent ÅR Skaun 3,5 3,8 3,6 3,2 Kostragruppe 7 3,8 - Sør-Trøndelag 3,2 - Landet 3,7 3,7 Ramme for virksomheten Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *tallene for barn, familie og helse og NAV Skaun ligger i samme rammeområde Nye tiltak : Tiltak Bemanning Helsestasjon 140 % Voksenopplæring (VO) Økt rammetilskudd: 1/1 stilling innen rus og psykiatri Sum tiltak

272 5.5 NAV Mål Resultatindikatorer Resultat hittil i år okt.2015 Mål Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med øk.sosialhjelp som hovedinntekt 2.Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i gj.snitt pr.mnd. 3.Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år 4.Antall personer på gjeldsrådgivning Nærvær 94,8 % 95,0 % 6.Ventetid på søknad om sosialhjelp(antall 12,5 21 dager) 7.Ventetid på søknad om 1 uke 1-2 uker gjeldsrådgivning(antall dager) 8.Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal 53,89 % % være i hht.budsjett 9.Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjettkommunale 63,57 % 100 % driftsmidler Kort beskrivelse av enheten Kommunale årsverk: Sosialstønad/kvalifiseringsstønad/rus: 3,5 årsverk. Statlige årsverk: 4 årsverk f.o.m : 5,1 årsverk. I tillegg kommer leder som er statlig ansatt, men lønnskostnaden fordeles 60 % stat og 40 % kommune. Nøkkeltall og indikatorer: Årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere Skaun 0,46 0,45 0,44 Kostragruppe 7 0,72 0,69 0,71 Sør-Trøndelag 1,09 1,06 1,02 Landet 1,16 1,15 1,17 Antall årsverk pr innbyggere viser at sosialtjenesten driftes på en rimelig måte sett i forhold til de vi sammenligner oss med. Dette innebærer at det er rom for å styrke bemanningen i henhold til foreslått tiltak med 1-ett- årsverk for NAV Skaun. 49

273 Ramme for virksomheten (Netto utgift i 1000 kr.) Bud 2016 Bud 2015 Endring Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Netto driftsutgift er på kr , - som er en økning på kr ,- fra Kvalifiseringsstønad Det har vært lav aktivitet på tiltaket kvalifiseringsstønad i 2015 med et forbruk på totalt kr ut oktober. Fylkesmannen, i samarbeid med NAV, har lagt sterkere fokus på økt aktivitet. Dette innebærer en forventet økning i aktiviteten for 2016 med et totalt forbruk på kr Økonomisk sosialhjelp Det ser ut til at den totale rammen på kr for 2015 vil holde med god margin. Det er for 2016 budsjettert med det samme nivået. Signaler om at det forventes noe høyere ledighet i 2016 enn i 2015 kan resultere i høyere forbruk på økonomisk sosialhjelp. Begrenset antall tiltaksplasser sammen med færre ledige jobber vil kunne virke inn på dette. Gjeldsrådgivning Etter at kontoret styrket bemanningen på gjeldsrådgivning i 2015 er ventetiden redusert betydelig. Nå er ventetiden redusert til maksimalt 1 uke og er et viktig tilbud til kommunens innbyggere. Tiltak / endringer fra 2015 til 2016 (Tiltak nr. 47) For å sikre kvaliteten på vedtakene innenfor tjenestene økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning, er det behov for å rekruttere en fagansvarlig for de kommunale tjenestene i NAV. Det er ingen av de kommunalt ansatte i NAV som kan bekle en slik rolle og det er behov for å rekruttere eksternt. I en periode med høy befolkningsvekst i kommunen er ikke NAV sin andel med kommunale stillinger styrket. Stillingsfordelingsmodellen som benyttes av NAV stat har bidratt til å styrke bemanningen på statlig side. Fra vil kontoret derfor ha 5,1 50

274 årsverk på statlig side. Når enhetsleder tiltrådte i 2013var det 3,8 årsverk på statlig side og 3,5 årsverk på kommunal side (som er det samme som i dag). De fleste henvendelsene i mottak hos NAV Skaun er for å få hjelp til de kommunale tjenestene. Tiltak Det er ikke foreslått nye tiltak i rådmannens budsjettnotat. 5.6 Kultur, fritid og frivillighet Mål Hovedmålsettingen for enheten er å levere best mulig tjenester, innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Ingen brukerundersøkelser for enheten samlet, men det ble i 2014 gjennomført undersøkelser for biblioteket og kulturskolen. Undersøkelsene i kulturskolen oppnådde ikke tilstrekkelig deltakelse, så alternative gjennomføringsmodeller må forsøkes. Mål knyttet til indikatorene i Bedre Styring Resultat Mål Resultat Mål Bibliotekets utlånstilbud 4,7 4,7 4,7 4,7 Bibliotekets lokaler 4,7 4,9 4,7 4,8 Biblioteket, generelt 5,3 5,3 5,6 5,5 Biblioteket, informasjon 4,7 4,7 5,0 4,7 Biblioteket, brukermedvirkning 5,0 5,1 4,9 5,1 Biblioteket, tilgjengelighet 5,2 5,4 5,4 5,4 Biblioteket, service 5,5 5,6 5,6 5,6 Bibliotek, utlånstall (antall utlån) * * Kulturskole, dekningsgrad ** 21,5 % 23 % 26 % 26 % - * Fra bibliotekets utlånssystem, Mikromarc. Resultat pr , med stipulert årsresultat - ** Resultat beregnet ut fra elevtall i grunnskolen og kulturskolen, pr Kort beskrivelse av enheten. Kulturskolen Ca. 6,45 årsverk, inkl. salg av tjenester til fritidskulturlivet Biblioteket 2 årsverk Kulturadministrasjonen Ca. 1 årsverk Fritidsassistenter Timebaserte engasjement Fritidsklubben 0,45 årsverk Frivilligsentralen 1 årsverk 51

275 Nøkkeltall og indikatorer År Andel netto driftsutgift kultur av netto driftsutgift i alt 3,5 2,9 2,5 3,0 Kostragruppe 07 3,4 3,1 3,2 3,2 Fylkessnitt 4,7 4,1 4,1 4,0 Landssnitt 4,4 3,9 3,8 3,8 - Kilde: KOSTRA År Kulturskole, dekningsgrad i % 22,5 19,5 17,5 21,5 - Nasjonal målsetting om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen. Beregningsmodellen = antall unike kulturskoleelever i grunnskolen/antall grunnskoleelever i kommunen. År Kulturskole, elevplasser Musikk Andre uttrykk Totalt Kilde: GSI (= tall pr. 1. oktober) År Kulturskolen, elevplasser Under grunnskolealder I grunnskolealder Over grunnskolealder Totalt Kilde: GSI (= tall pr. 1. oktober) År Utlånstall Ramme for virksomheten Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Nye tiltak : Det er ikke foreslått noen nye tiltak. 52

276 5.7 Institusjonsbaserte tjenester Mål Resultat 2014 Resultat 2015 Mål 2016 Skjermede langtidsplasser 10 stk 10/22 22 Nærvær 91,7 % 82 % 90 % Medarb.samt 5 5,1 5,1 Brukermedvirkn. dagtilbudene 5,7 6,0 6,0 Brukermedvirkn.(brukere inst.) 5,0 5,3 5,3 Informasjon(brukere inst.) 5,7 5,5 5,7 Informasjon(pårørende) 5,1-5,1 Svarprosenten på pårørendeundersøkelsen var på under 30 % De synkende nærværstallene er jeg usikker på om er korrekte. Det er nok en nedgang, og dette har nok sammenheng med omstillingsprosessen og kraftig nedbemaning de siste årene. Flere av langtidsfraværene kan forklares med alvorlig sykdom. Tjenestetilbud Rossvollheimen er kommunens helse- og omsorgsinstitusjon og har følgende tjenester: Tjenestetilbud: Dagplasser Heldøgns plasser Dager pr uke 1. Dagtilbud for hjemmeboende eldre (5) 2. Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens Korttids- og avlastningsopphold i institusjon, inkl observasjonsplass 4. Langtids botilbud i skjermet enhet Langtids botilbud ved somatisk langtidsavdeling 12 7 Sum: Disposisjonen av rom og plasser på Rossvollheimen har blitt endret på bakgrunn av gjeldende helse- og mestringsplan. Skjermede plasser er fordoblet, somatisk langtid er halvert og omsorgshybler er fordoblet. Organisasjon: Rossvollheimen har siden 2012 redusert antall årsverk ,65 63,5 61, ,8 53

277 Årsverkene inkluderer alle helgestillingene og lærlingene. Underveis i reduksjonen av antall årsverk har flere ansatte fått større stillingsprosent på grunn av innsendte krav om større stillinger. Dette har gjort prosessen krevende å komme i mål på. Nøkkeltall og indikatorer Skaun Skaun Skaun Skaun Landet Landet Landet Emne K-gr ST 2014 Landet 2014 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, plo Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo Plasser i institusjon i % av innbyggere + 80 år Andel plasser i skjermet enhet for demente 58, ,4 22,5 20,3 19,1 17,1 19,9 18,7 16, , ,6 16,3 23,8 KOSTRA- tallene viser at Skaun kommune totalt sett bruker mer av andel driftsutgifter til institusjoner enn både kommunegruppen, fylket og landet. Skaun kommune har totalt flere plasser i institusjon i % av innbyggere over 80 år. Tidligere (i fjor) hadde vi færre skjermede plasser for personer med demens enn landssnittet. Dette viste et behov for omgjøring av somatiske plasser til skjermede plasser. Dette er nå endret under omstillingsprosessen. Ramme for virksomheten Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

278 Nye tiltak Tiltak Kompetanseheving, e-læring Lederutdanning Sum tiltak Hjemmebaserte tjenester Mål Indikatorer Resultat i 2014 Resultat i 2015 Mål for Nærvær 89, Resultat for bruker 5.2 5, Respektfull behandling 4.5 4, Tilgjenglighet 5.0 5,5 5.5 Beskrivelse av enheten Hjemmetjenesten er delt i 2 avdelinger, avd for hjemmesykepleie, med 41 ansatte og avdeling for tjenester til funksjonshemmede, med 51 ansatte(antall ansatte endres). Totalt årsverk i 2015 er 62,17. Da er ikke prosjektstillinger tatt med. Enheten drifter 2 omsorgssenter for eldre, med 21 leiligheter på hver. Begge sentrene er bemannet på dagtid, mens ett er kveldsbemannet. Vi har en avdeling med 12 omsorgshybler på Rossvollheimen som har noe bemanning på dag og kveld. Tjenesten for funksjonshemmede drifter to bofellesskap, med totalt 15 beboere, en bolig for en bruker, samt ett aktivitetssenter. Pr i høst 2015 er det prekært boligbehov for to som bor midlertidig i uegnet bolig, men nye omsorgsboliger er under planlegging. Antas være ferdigstilt i Personalressursen presses betydelig. Flere brukere må ha ett personale på seg når de skal ut av boligen. Fortsatt behov for å bygge ny kompetanse til ansatte. Pr i dag er den største utfordringen aktivitetstilbud til den yngre gruppen, da de faller ut fra Kapto. Her må vi pr i dag kjøpe tjenester i andre kommuner. Årsverk for hele enheten: ,6 60, 5 62,1 55

279 Nøkkeltall og indikatorer Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsbudsjett til PLO ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet langtidsplasser i Rossvollheimen er endret til 6 nye omsorgshybler, driftet av hjemmesykepleien. I følge Helse-og mestringsplanen er det da overført 5,24 årsverk fra RVH til hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien må fortsatt styrkes for å kunne løse de store oppgavene som enheten har fått gjennom samhandlingsreformen. Ut fra kostastallene ligger tjenester til hjemmeboende lavt i forbruk av totalt driftsbudsjett i kommunen, sammenlignet med fylke og landet. Andelen pleie- og omsorgstjenestene av totalt netto driftsbudsjett, har økt fra 39% i 2012 til 42% i Mottakere av hjemmetjenester 80 år (pr 1000innb)og over ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Tabellen viser at vi ligger høyt i antall eldre som får tjenester, og det har vært målsettingen med Hverdagsmestring. Det har vært fokus på opplæring til mestring i eget hjem for å utsette bruk av hjemmetjenester. Mottakere av hjemmetjenester 0-66(pr 1000 innb) ÅR Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Tallet virker noe lavt for Skaun, men viser at mottakere av hjemmetjenester i alderen 0-66, viser en synkende tendens. tendens. 56

280 Ramme for virksomheten Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Nye tiltak : Tiltak Faglederutdanning Innkjøp av yttertøy til hjemmesykepleien Kompetansehevingstiltak Møbler Vennatunet Omstilling Aktivitetssentret Stillingsøkning i tjenesten for funksjonshemmede (TFF) Sum tiltak Teknisk kontor Mål Resultat 2015 Mål 2016 Informasjon brukere 4,2 4,6 Tilgjengelighet brukere 4,1 4,6 Medarbeidersamtaler org Sykefravær 11,7 % 4,0 % De to første indikatorene i tabellen ovenfor er fra brukerundersøkelsen angående byggesaksbehandling. Informasjon brukere viser bedre resultat enn foregående år, mens tilgjengelighet brukere ligger på samme nivå som tidligere. Målene for 2016 er uendret fra Sykefraværet for perioden fra november 2014 til oktober 2015 er høyt. Dette skyldes i hovedsak 2 langtidssykmeldinger gjennom nesten hele perioden. Våren/sommeren 2015 ble det ansatt to vikarer for å opprettholde saksbehandlingskapasiteten. Det har i 2015 vært lite behov for kjøp av eksterne tjenester, men i korte perioder har det vært behov for bistand innen kart- oppmåling. Pr. oktober 2015 har vi bare en langtidssykmeldt. 57

281 Kort beskrivelse av enheten. Teknisk kontor hadde 17,6 årsverk pr. januar I tillegg kommer brannkorpset, samt at vi kjøper administrasjon av brann, redning og feiing fra Orkdal kommune. I budsjettet for 2016 og tilhørende økonomiplan forutsettes 18,6 årsverk. Dette skal gi økt kapasitet på arealplanarbeid, byggesaksbehandling og adressering. De største gebyrområdene er plan/byggesak, kart/oppmåling, feiing og vann/avløp. Utenfor gebyrområdene er saksområder som arealplanlegging (herunder områdeplaner), samferdsel, utbyggingsavtaler, eiendomsutvikling, branntilsyn, landbruk, skogbruk og viltforvaltning, bostøtte, startlån, utleie av trygde- og utleieboliger, oppgradering og vedlikehold av kart og gjennomføring av kommunens bygge- og anleggsprosjekter. Nøkkeltall og indikatorer. Antall byggesøknader mottatt siste 3 år ÅR Skaun Ramme for virksomheten Plan eks. gebyr. Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Plan,gebyrbelagte tjenester. Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *Rammeområdet Plan, gebyrbelagte tjenesteområder omfatter både teknisk kontor og driftskontoret 58

282 Nye tiltak : Tiltak FKB-B Innleie skognettverksamarbeid Kompetanseutvikling Teknisk Sum tiltak Driftskontoret Mål Resultat 2014 Mål 2016 Faglig og personlig utvikling Gjennomf. medarbeidersamt. 4, ,6 100 Organisering av arbeidet Samarb. og trivsel m/ kolleg. 4,4 4,6 4,6 5,0 Beskrivelse av enheten Driftskontoret er inndelt i 3 seksjoner Renhold 26 ansatte 20 årsverk Renhold kommunale bygg Vaktmestertje. 11 ansatte 10,75 årsverk Drift og vedlikeh. kom. eiend. Uteseksjonen 7 ansatte 7 årsverk Drift og vedlikeh. veg, vann og avløp. I tillegg er vi 3 i stab enhetsleder, rådgiver med ansvar for kommunale avgifter og ingeniør med ansvar for Uteseksjonen. Totalt 47 ansatte 40,75 årsverk. Ramme for virksomheten Eiendomsdrift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

283 Plan, gebyrbelagte tjenester Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *Rammeområdet Plan, gebyrbelagte tjenesteområder omfatter både teknisk kontor og driftskontoret Nye tiltak Tiltak HMS og off. påbud Leasing vaktmesterbil Buvika og Skaun Ny medarbeider Uteseksjonen Renholdssoner kommunale bygg Utvidelse av veg ved Espåshaugen Venn skole - ny asfalt parkeringplass m.m Viggja skole - Skifte av kledning og vindu på nordfasaden Engangstilskudd rehab skoler/omsorgsbygg: Jåren/Råbygda skole Fugleavvisning Rossvollheimen Meieribakken, brannteknisk oppgradering Nytt dataprogram renhold Renholdsmaskiner Renovering veglys Rådhusområdet Takheiser Rossvollheimen Vedlikehold Morbrua Vedlikeholdsplan kommunale bygg Økt driftstilskudd Skaunhallen Sum tiltak Tiltakene renholdssoner kommunale bygg, skifte av kledning og vindu Viggja skole, takheiser Rossvollheimen, og veglys rådhusområdet, til sammen kr , er finansiert ved bruk av driftsfondet. Tiltaket ved Jåren/Råbygda skole på kr , er finansiert ved bruk av øremerka tilskudd til vedlikehold. 60

284 6 Investeringer Skjema 2 A under viser forslaget til totale investeringsutgifter i økonomiplanperioden. Skjema 2 A Regnskap Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Alle tall i 1000 kroner I 2016 er det foreslått investeringer i anleggsmidler (bygg, transportsmidler, IKT) for 131,8 mill. kr. Disse finansieres ved en blanding mellom egenkapital (momskompensasjon og bruk av fond), tilskudd (omsorgsboliger og trafikksikkerhetstiltak) og låneopptak. Se skjema 2 B for en mer detaljert oversikt over hvilke prosjekter dette er. Nivået på utlån (husbankens startlånsordning) videreføres med 10 mill. kr årlig. Utlånene finansieres ved tilsvarende låneopptak i Husbanken. Kjøp av aksjer og andeler gjelder pliktig egenkapitalinnskudd i KLP, som finansieres ved bruk av fond. Avdrag på lån er avdrag som vi betaler til Husbanken på startlån som tidligere er tatt opp i Husbanken. Over tid vil de avdrag som vi betaler til Husbanken dekkes fullt ut av avdrag som vi selv mottar fra våre låntakere. 61

285 Tabellen under viser totale investeringsutgifter og finansiering i perioden : Investeringer i anleggsmidler Andre investeringsutgifter SUM Finansiering: Låneopptak Tilskudd/mottatte avdrag Egenkapital (momskompensasjon, fond) SUM I overkant av 114 mill. kr av investeringene finansieres ved bruk av egenkapital. Dette tilsvarer en egenfinansieringsgrad på 30 %. Av det totale låneopptaket på 241,8 mill. kr er 40 mill. kr låneopptak som dekkes gjennom egne utlån (startlån). Videre er 35,6 mill kr knyttet til prosjekter innen vann og avløp, som dekkes gjennom egenbetalinger fra innbyggerne via de kommunale avgiftene. Nye omsorgsboliger (46,3 mill. kr) finansieres gjennom tilskudd, momskompensasjon, bruk av fond og lån. Låneandelen, ca 20 mill. kr, skal i utgangspunktet dekkes via husleieinntekter. Korrigert for de låneopptak som er selvfinansierende (se avsnittet foran) vil driftsbudsjettet reelt sett belastes med kapitalutgifter for lån i størrelsesorden 166,2 mill. kr. Bruker vi dette tallet får vi en lånefinansieringsgrad på 43 %. 62

286 Skjema 2 B viser foreslått bevilgning til de ulike investeringsprosjektene i perioden: Skjema 2 B Økonomiplan IKT - investeringer generelt IKT - investeringer skolene Utbygging Buvik skole Utbygging av skole i Børsa Fornying grøntutstyr Utvidelse Skaun ungdomsskole Nye omsorgsboliger Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Ny vaktbil Ny traktorhenger Ombygging brannstasjon Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Opprydding i Brekka, vann, trinn V Strøm Solstadåsen/Malmsjøen RA Overtakelse Rossvatnet Opprydding i Brekka, avløp, trinn V Vassbygda/Hove RA Overføringsledning Eggkleiva - Børsa Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Forlengelse avløpsledn. Viggja - Dållan Ny overvannsledning Trøvegen Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Trafikksikkerhetsplan fylkesveger SUM INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Alle tall i 1000 kroner 500: IKT-investeringer generelt Nivået fra tidligere år, 2,5 mill. kr, videreføres i hele perioden. I 2016 vil bevilgningen i utgangspunktet brukes til følgende tiltak: Tiltak datarom (nye brannmurservere, nye ESX-hoster, oppgradering nettverk og citrix) Utskifting datamaskiner IKT-utstyr barnehagene AV-utstyr møterom Oppgradering telefoni : IKT-investeringer skolene Nivået fra tidligere år, 1,2 mill. kr, videreføres i hele perioden. I 2016 vil bevilgningen i utgangspunktet brukes til følgende tiltak: 63

287 Utskifting/nye datamaskiner til elever og lærere, smartboard + annet datautstyr Utskifting datautstyr på skolekontorene Oppgradering elevservere : Utbygging Buvik skole Vedtak K-sak 43/15 i møte Ferdigstillelse av utbyggingen ved Buvik skole som startet i Total bevilgning er 136,0 mill. kr. 504: Utbygging av skole i Børsa Prosjektet er ferdig i 2015, men det settes av en liten bevilgning i 2016 til oppfølging av garantiarbeider etc. Total bevilgning til prosjektet inkl. idrettshall er 203,5 mill. kr. Det er usikkert når tippemidler, ca 10 mill. kr, til idrettshallen blir utbetalt. Disse er forskuttert av kommunen i Når tippemidlene kommer til utbetaling, skal disse tilbakeføres til disposisjonsfondet. 516: Fornying grøntutstyr Innkjøp av ny stor gressklipper til erstatning for dagens gressklipper som er fra : Utvidelse Skaun ungdomsskole Utvidelse av Skaun ungdomsskole med nytt bygg til undervisningslokaler for 300 nye elever. Foreløpig estimat, basert på erfaringstall, gir en totalramme for prosjektet på 170 mill. kr. Prosjektering gjennomføres i 2016, med bygging i 2017 og : Nye omsorgsboliger Vedtak i K-sak 60/15. Vedtatt forprosjekt for 10 nye omsorgsboliger med totalramme på 46,3 mill. kr. Avsatt 3,0 mill. kr 2015 til planlegging, og bygging i Prosjektet finansieres delvis med tilskudd fra Husbanken. Det er i utgangspunktet forutsatt at prosjektet skal være selvfinansierende ved at husleieinntektene skal dekke kapitalutgiftene. 533: Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Ombygging av de tidligere museumslokalene til barnehage er kostnadsberegnet til 4,0-4,5 mill. kr. Det er budsjettert med 2,0 mill. kr i 2015, og de resterende 2,5 mill. kr i Drift av ny barnehageavdelinger planlagt fra august : Ny vaktbil Det settes av midler til innkjøp av ny vaktbil til erstatning for dagens bil. Kostnadene fordeles mellom vann, avløp og brann. Netto utlegg for kommunen etter innbytte av gammel bil estimeres til kroner. 540: Ny traktorhenger Dagens traktorhenger fra 1970-tallet er ikke ideell til formålet, og moden for utskifting. 64

288 541: Ombygging brannstasjon Dagens brannstasjon oppfyller ikke kravene til å skille mellom skitten og ren sone. Det settes av midler i 2016 til et forprosjekt for å utrede omfanget av ombyggingen. Investeringskostnader til selve ombyggingen kommer i tillegg, og vil bli fulgt opp når forprosjektet er ferdig. 645: Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Tidligere vedtatt prosjekt utsatt fra : Opprydding i Brekka, vann, trinn V Tidligere vedtatt prosjekt, og oppfølging av tidligere gjennomførte prosjekt. 653: Strøm Solstadåsen og Malmsjøen RA Tidligere vedtatt prosjekt utsatt fra : Overtakelse Rossvatnet Vedtak K-sak 54/14. Skaun kommune har vedtatt å starte utarbeidelse av en avtale om overtakelse av Rossvatnet vassverk A/L. Overtakelse skjer ved at kommunen tar over, oppgraderer og driver vassverket som et kommunalt vassverk, men man beholder dagens vannkilder. Total kostnad 6,9 mill. kr, hvor 3,9 mill. kr er bevilget i : Opprydding i Brekka, avløp, trinn V Tidligere vedtatt prosjekt, og oppfølging av tidligere gjennomførte prosjekt. 753: Vassbygda/Hove RA Det settes av midler til forprosjekt i : Overføringsledning Eggkleiva Børsa Tidligere vedtatt prosjekt. Prosjektering i 2015 og 2016 og gjennomføring i Total kostnad er foreløpig satt til 19,0 mill. kr. Opprinnelig tidsplan for prosjektet var ferdigstillelse i 2016, men dette er nå utsatt ett år. 756: Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Tidligere vedtatt prosjekt utsatt fra : Forlengelse avløpsledn. Viggja - Dållan I tråd med sist vedtatte økonomiplan for : Ny overvannsledning Trøvegen Tidligere vedtatt prosjekt utsatt fra

289 840: Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Vedtak K-sak 50/15 Tiltaksplan for trafikksikkerhet. Gjennomføringen av tiltakene forutsetter ekstern finansiering på nesten 1,2 mill. kr, og en kommunal egenandel på 0,8 mill. kr. 841: Trafikksikkerhetsplan fylkesveger Vedtak K-sak 50/15 Tiltaksplan for trafikksikkerhet. Gjennomføringen av tiltakene forutsetter ekstern finansiering i sin helhet. 66

290 7 Sammenstilling økonomiske oversikter Budsjettskjema 1 A og 1 B Driftsbudsjettet Skjema 1 A Regnskap Budsjett Økonomiplan Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført investbudsjett Sum fordelt til drift TIL FORDELING DRIFT Merforbrukmindreforbruk Alle tall i 1000 kroner 67

291 Skjema 1 B Regnskap Budsjett Økonomiplan Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Fellesutgifter-/inntekter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Sentraladministrasjonen Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Skoler inkl SFO Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barnehager Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barn, familie og sosial Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Kultur fritid og frivillighet Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Institusjonsbaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Hjemmebaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan ekskl gebyr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Eiendomsdrift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Alle tall i 1000 kroner 68

292 Hovedoversikt drift Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Alle tall i 1000 kroner 69

293 Samlet oversikt over nye tiltak i driftsbudsjettet/økonomiplanen Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Videreførte tiltak fra siste økonomiplan HMS og off. påbud Leasing vaktmesterbil Buvika og Skaun Ny medarbeider Uteseksjonen Renholdssoner kommunale bygg Utvidelse av veg ved Espåshaugen Venn skole - ny asfalt parkeringplass m.m Viggja skole - Skifte av kledning og vindu på nordfasaden Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Avsetning til disposisjonsfond 1,75 % Befolkningsvekst lik SSB MMMM Budsjettrente 2,5 % Differensiert eiendomsskattesats Saldering budsjett/økonomiplan-avsetning/bruk av driftsfond Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Elevtallsvekst og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Ny stilling IKT Statsbudsjett 2016: Økt timetall naturfag 5-7 trinn Strategisk næringsplan - Orkdalsregionen Svømmeopplæring 4.trinn Barn, familie og sosial Bemanning Helsestasjon 140 % Voksenopplæring (VO) Økt rammetilskudd: 1/1 stilling innen rus og psykiatri Institusjonsbaserte tjenester Kompetanseheving, e-læring Lederutdanning

294 Hjemmebaserte tjenester Faglederutdanning Innkjøp av yttertøy til hjemmesykepleien Kompetansehevingstiltak Møbler Vennatunet Omstilling Aktivitetssentret Stillingsøkning i tjenesten for funksjonshemmede (TFF) Plan ekskl gebyr FKB-B Innleie skognettverksamarbeid Kompetanseutvikling Teknisk Eiendomsdrift Engangstilskudd rehab skoler/omsorgsbygg Fugleavvisning Rossvollheimen Meieribakken, brannteknisk oppgradering Nytt dataprogram renhold Renholdsmaskiner Renovering veglys Rådhusområdet Takheiser Rossvollheimen Vedlikehold Morbrua Vedlikeholdsplan kommunale bygg Økt driftstilskudd Skaunhallen Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Barn, familie og sosial Kultur fritid og frivillighet Eiendomsdrift 71

295 Tabellen over tiltak foran viser forslag til netto bevilgning i budsjettet. Tiltak i 2016 som står med 0 er finansiert enten i form av inntekter eller ved bruk av fond. For å se hva som konkret er bevilget henvises til de ulike områdene under kapittel 5. Budsjettskjema 2 A og 2 B investeringsbudsjettet Skjema 2 A Regnskap Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Alle tall i 1000 kroner 72

296 Skjema 2 B Økonomiplan IKT - investeringer generelt IKT - investeringer skolene Utbygging Buvik skole Utbygging av skole i Børsa Fornying grøntutstyr Utvidelse Skaun ungdomsskole Nye omsorgsboliger Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Ny vaktbil Ny traktorhenger Ombygging brannstasjon Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Opprydding i Brekka, vann, trinn V Strøm Solstadåsen/Malmsjøen RA Overtakelse Rossvatnet Opprydding i Brekka, avløp, trinn V Vassbygda/Hove RA Overføringsledning Eggkleiva - Børsa Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Forlengelse avløpsledn. Viggja - Dållan Ny overvannsledning Trøvegen Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Trafikksikkerhetsplan fylkesveger SUM INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Alle tall i 1000 kroner 73

297 Betalingsregulativ 2016 Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak

298 Innholdsfortegnelse 1 Generelle betingelser Hjemmebaserte tjenester / hjemmehjelp m.v. betalingssatser Salg av mat Barnehagene Skolefritidsordning (SFO) betalingssatser Kulturskolen betalingssatser Trygdeboliger/omsorgsboliger husleiesatser Boliger for funksjonshemmede husleiesatser Gjennomgangsboliger husleiesatser Flyktningeboliger husleiesatser Gebyr for behandling av søknad om startlån Gebyr for behandling av utbyggingsavtaler Gebyr for administrasjon av anleggsbidragsmodellen P-anlegget på tomt 41 i Børsa: bidrag, frikjøp og leiepriser Engangsgebyr for tilknytning av vann og avløp Eiendomsavgifter Feieravgift Slambehandling Renovasjonsgebyr Gebyr for bygge-, plan- og fradelingssaker Byggesaker Plansaker Felles for bygge- og plansaker og VA-anlegg Gebyr for kart- og oppmålingsarbeider Gebyr for tjenester fra næringskontoret Administrasjonsgebyr for salg av tilleggsareal Meglerpakken Priser for kopiering Gebyrer for ambulerende skjenkebevilling og for enkeltanledning Gebyrer for kunnskapsprøver (skjenking-, salgs- og serveringsbevilling) Leie av lokaler i rådhuset Leie av Rossvoll flerbrukshall

299 1 Generelle betingelser Nye satser gjelder fra 1. januar 2016, med unntak av husleiene der de nye satsene gjelder fra 1. mai Husleien ved inngåelse av nye leieavtaler vil bli justert opp til gjengs leie, se egen rubrikk nye leieavtaler. Alle innbetalinger iht. dette regulativet skal skje til Skaun kommune v/økonomikontoret. Ved betaling etter forfall beregnes forsinkelsesrenter med den til enhver tid gjeldende rentesats. Purregebyr og inkassoomkostninger belastes i samsvar med lovens bestemmelser. 2 Hjemmebaserte tjenester / hjemmehjelp m.v. betalingssatser I tråd med statsbudsjettet fastsettes maksimalsatsen for de med inntekter under 2 G til 190 kroner per måned (2015: 180). Selvkostpris Inntekt inntil 2 G Inntekt fra 2 3 G Inntekt mellom 3 og 4 G Inntekt over 4 G Leie trygghetsalarm Pris 255 pr. time 190 pr. mnd. 795 pr. mnd pr. mnd pr. mnd. 185 pr. mnd 3 Salg av mat Satsene øker mer enn den kommunale deflatoren, for gradvis å gjenspeile reell kostpris. Pris Rossvollheimen, frokost 35 Rossvollheimen, lunsj 45 Rossvollheimen, middag 80 Rossvollheimen, kveldsmat 35 Rossvollheimen, grøt 50 Matombringing 85 pr. porsjon 4 Barnehagene Maksimalprisen for et ordinært heltidstilbud fastsettes av Stortinget. For 2016 økes denne fra kr til kr per måned og kr per år. Barnehagekontingenten faktureres i 11 terminer per år. Oppholdstid pr. uke t. (5 dgr.) t. (4dgr.) t. (3 dgr.) t. (2 dgr.) Månedsbetaling Kostpenger Dagsats 310 Overtidssats (pr 205 påbegynt halvtime) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2, og 50 % for barn nr. 3 eller flere. 3

300 5 Skolefritidsordning (SFO) betalingssatser Oppholdstid pr. uke Over 12 timer 7-12 timer 1-6 timer Oppholdsbetaling Betaling for kost Kulturskolen betalingssatser Alle satsene er pr. semester. Instrumental-/vokalopplæring Gruppeundervisning 975 Materiellavgift for Visuelle kunstfag 215 Søskenmoderasjon er 25 % fra elevplass nr. 2. Innmelding i kulturskolen, for elever tom. 1. klasse, er bindende for 1 semester. Innmelding i kulturskolen, for elever fom. 2. klasse, er bindende for 1 skoleår. 7 Trygdeboliger/omsorgsboliger husleiesatser I følge husleielovens 4-2 kan husleia justeres etter konsumprisindeksen (SSB) Prisstigning fra september 2014 til september 2015 er på 2,1 % jf. konsumprisindeksen. Etter husleielovens 4-3 kan husleia justeres til gjengs leie, det vil si tilnærmet lik markedspris, under forutsetning av at dette er inntatt i leieavtalen eller man har et nytt leieforhold. Økning på en del boliger ble tatt inn i gebyrregulativet for 2009 og Disse endringene er tatt inn i rubrikken Nye leieavtaler Antall rom KVM Eldre leieavtaler t.o.m Eldre leieavtaler f.o.m Nye leieavtaler t.o.m Nye leieavtaler f.o.m Eggkleiva Børsa I Børsa II - V Børsa, Svingen Buvika, Pundslia Venn Vennatunet Vennatunet, mindre attr Tangen bokollektiv Rossvollheimen hybler

301 8 Boliger for funksjonshemmede husleiesatser Antall rom KVM Eldre leieavtaler t.o.m Eldre leieavtaler f.o.m Nye leieavtaler t.o.m Nye leieavtaler f.o.m Gullhauglia borettslag: Kjerringdalen Bofellesskap: - Meieribakken bofellesskap - Gullhaugtun bofellesskap Gjennomgangsboliger husleiesatser Antall rom KVM Eldre leieavtaler t.o.m Eldre leieavtaler f.o.m Nye leieavtaler t.o.m Nye leieavtaler f.o.m Pundslibakken Pundslibakken 13,15 og 17 -Hovedleilighet Sokkelleilighet Sandstuveien Prestegården, forpakterboligen Garasjer Pundslibakken Flyktningeboliger husleiesatser Antall rom KVM Leieavtaler t.o.m Leieavtaler f.o.m Svingen 3, Børsa Svingen 4 og 6, Børsa: -Hovedleilighet Sokkelleilighet Tromveien 29, Børsa Sandstuveien 32, Buvika Berghammer borettslag Reina 1B og 3B, Viggja Møllebakken 203 A og C Møllebakken Eliløkken sjøside

302 11 Gebyr for behandling av søknad om startlån For hvert tilsagn om startlån påløper et behandlingsgebyr til lånesøker på kr 2000,-. Husbankrenten på startlånet påplusses 0,25 prosentpoeng av lånebeløpet til dekning av administrative kostnader. 12 Gebyr for behandling av utbyggingsavtaler I henhold til Plan- og bygningslovens pr. boenhet pr. 100 kvm lokaler til forretning/kontor/næring Maksimalt kr pr. utbyggingsavtale. Dette inkluderer inntil 3 stk kunngjøringer under prosessen. 13 Gebyr for administrasjon av anleggsbidragsmodellen Omfang og kompleksitet av planlagt offentlig infrastruktur vil være avgjørende for størrelsen på administrasjonsgebyret. Gebyret fastsettes mellom 2 10 % av fakturabeløp eks. mva. 14 P-anlegget på tomt 41 i Børsa: bidrag, frikjøp og leiepriser Bidrag til parkeringsplasser Frikjøp av parkeringsplasser på ubebygd tomt Frikjøp av parkeringsplasser på tidligere bebygd tomt Leie av fast p-plass med motorvarmer Leie av fast p-plass uten motorvarmer pr. daa ubebygd tomt pr. parkeringsplass pr. parkeringsplass pr. p-plass og år, inkl. mva pr. p-plass og år, inkl. mva. 6

303 15 Engangsgebyr for tilknytning av vann og avløp Tilknytningsgebyr (engangsgebyr) Vann Kloakk Bolighus og borettslag Tilknytningsavgift pr. boenhet Bygninger beregnet til næring/offentlig virksomhet Tilknytningsgebyr etter areal inndelt i følgende satser: m 2 BRA m 2 BRA m 2 BRA 900 m 2 Gårdsbruk Engangsgebyr for tilknytning gjelder for driftsbygningen og en 1 boenhet og beregnes etter arealet for driftsbygningen som næring (pkt 2) i tillegg for hver 300 m 2 økning i BRA i tillegg for hver 300 m 2 økning i BRA I tillegg kommer engangsgebyr pr boenhet og eventuelle flere næringsbygg Fritidsboliger Pr. fritidsboligenhet Engangsgebyr for tilknytning (tilknytningsgebyret) betales som en engangsavgift ved første gangs tilknytning. Satsene er ekskl. mva. 7

304 16 Eiendomsavgifter Årsavgifter Vann Kloakk Årsavgiften består av to deler: - Abonnementsgebyr (Fastledd) - Forbruksgebyr (Variabelt ledd) ABONNEMENTSGEBYR Boliger, fritidsboliger, næring, offentlig virksomhet Pr. enhet FORBRUKSGEBYR Pris pr. m 3 12,85 22,10 Stipulert forbruk (for de som ikke har vannmåler) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3 Forbruksgebyr boliger: Vann: Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) Avløp: Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) Stipulert forbruk (m 3 ) er: Bruksareal BRA (m 2 ) x 1,2 m 3 /m 2 Arealet beregnes som bruksareal BRA (m 2 ) etter NS 3940 Målt forbruk: Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann: Enhetspris (kr/m 3 ) x målt forbruk (m 3 ) Avløp: Enhetspris (kr/m 3 ) x målt forbruk (m 3 ) Forbruket baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Tilleggsgebyr For eiendommer som unnlater å levere selvavlesningskort for vannmåler med påfølgende avlesning av Skaun kommune belastes abonnenten 575 Satsene er ekskl. mva. 8

305 17 Feieravgift For 2 feiinger pr. år inkl. kontroll hvert 4. år For 1 feiing pr. år inkl. kontroll hvert 4. år For feiing hvert 2. år inkl. kontroll hvert 4. år For feiing hvert 4. år inkl. kontroll hvert 4. år Tillegg for ekstra pipeløp pr. stk: For 2 feiinger pr. år For 1 feiing pr. år For feiing hvert 2. år For feiing hvert 4. år Tilsyn fyringsanlegg med gass hvert 4. år pr. år 783 pr. år 472 pr. år 315 pr. år 760 pr. år 381 pr. år 191 pr. år 95 pr. år 57 pr. år Satsene er eksklusive mva. 18 Slambehandling Prisene fastsettes årlig av Hamos IKS. Se for fullstendig prisliste Årlig gebyr ved tømming annet hvert år, basisabonnement. Tømming og behandling Oppmøtegebyr Kommunalt gebyr pr. m 3 tett tank * * = Administrasjonsgebyr gjelder pr. abonnent ikke pr. m³. Fakturering skjer 2. og 3. termin. Satsene er eksklusive mva. 19 Renovasjonsgebyr Prisene fastsettes årlig av Hamos IKS. Se for fullstendig prisliste Renovasjon husholdninger, 140 liters dunk Renovasjon fritidshus 900 Satsene er eksklusive mva. 9

306 20 Gebyr for bygge-, plan- og fradelingssaker Generelle bestemmelser HJEMMEL TIL Å KREVE GEBYR: Plan- og bygningsloven (pbl) 33-1, for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak kommunen krever før saken kan behandles, utføres og betales av tiltakshaver. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2-11 og Jordloven for behandling av grunneiendom. GRUNNLAG: Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 5 %. Tjenestene kommunen yter etter denne lov er i sin helhet gebyrfinansiert. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ, vil det i forbindelse med en søknad blant annet kunne bli innkrevd ett engangsgebyr for tilknytning av vann og/eller kloakk. BETALINGSBETINGELSER, BETALINGSPLIKT OG BETALINGSFRIST: Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Gebyr for behandling av søknad kan innkreves før en søknad tas opp til behandling. Gebyret beregnes etter de satser som gjelder når søknaden er mottatt. Ved ulovlige tiltak faktureres gebyret, også overtredelsesgebyr, etter de satser som gjelder på det tidspunkt forholdet ble oppdaget eller påtalt. Gebyr knyttet til byggesaksbehandling skal være betalt senes 21 dager etter at faktura er utstedt. Det beregnes ikke MVA av byggesaksgebyrene. KLAGEADGANG: Det er ikke klageadgang på gebyrfastsettelsen i den enkelte sak der gebyret er hjemlet i plan- og bygningsloven. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelige av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. 10

307 21 Byggesaker Nr. Innhold kr A1 Tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2, (ett-trinns behandling). a Nybygg bolig og fritidsbolig en boenhet tillegg pr boenhet i flerboligbygg, rekkehus, kjedehus, inkluderer også sokkelleilighet/ bileilighet, begrenset oppad til 10 boenheter Tillegg pr boenhet utover 10 boenheter Nybygg av næringsbygg og kombinertbygg (herunder bygninger for b tjenesteyting), midlertidig bygninger, garasjer og uthus. Tilbygg, påbygg og underbygg inkluderer også bolig og fritidsbolig. Bruksareal inntil 10 m m m m m m m m m m Bruksareal over m I tillegg betales et gebyr pr bruksenhet/boenhet, begrenset oppad til boenheter Tillegg pr boenhet utover 10 boenheter c Driftsbygninger i landbruket 50% av A1b d Bruksendring Se A1 b I tillegg betales et gebyr pr ny boenhet, begrenset oppad til 10 boenheter Tillegg pr boenhet utover 10 boenheter e Sammenføying av bruksenheter/ bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel Riving, fasadeendring, tiltak som krever avfallsplan og f miljøsaneringsbeskrivelse Mindre tiltak i/på eksisterende bygninger, fasadeendring, pipe, skilt, g reklameinnretninger, antennesystem, samt riving som ikke krever avfallsplan h Rehabilitering av skorstein/ pipe Større terrenginngrep, massedeponi, masseuttak, større i forstøtningsmurer, mv j Mindre terrenginngrep og forstøtningsmurer, søknad uten ansvarsrett k Opparbeiding av regulert felt, teknisk infrastruktur 1 10 tomter/boenheter eller flere tomter / boenheter l Midlertidig bygninger (inntil 2 år) 50% av A1 b 11

308 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Oppdeling av søknader i rammetillatelse og igangsettingstillatelser Etter 21-4 (to-trinns behandling) a Søknad om rammetillatelse Se A1 b Søknad om igangsettingstillatelse Endring av søknad om tillatelse 25 % av behandlingsgebyr Endring av ansvarsretter Lokal godkjenning av foretak og ansvarsrett a Foretak med sentral godkjenning 550 b Lokal godkjenning av foretak c Personlig ansvarsrett (selvbygger) Deling av grunneiendommer a Deling i områder hvor tomteinndeling fremgår av vedtatt plan b Deling i område hvor tomtedeling ikke fremgår av vedtatt plan c Deling av tilleggsparsell Behandling etter Jordloven (ihht. forskrift om gebyr for behandling av d konsesjons- og delingssaker) Dispensasjon a Dispensasjon som krever politisk behandling b Dispensasjon etter delegert behandling Utslippssaker a mindre enn 50 pe b mellom 50 pe og 1000 pe c rehabilitering av avløpsanlegg 50 % av a b Trekking av søknad a Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før arbeid med søknaden er påstartet skal det betales 20 % av fullt gebyr (før foreløpig svar). Trekkes saken etter arbeid med søknaden er påstartet skal det betales 50 % av fullt gebyr. Trekkes saken etter vedtak er fattet betales 100 % av gebyrene. b Ved søknader satt som uaktuell grunnet manglende oppfølging fra søker med mer betales 40 % av fullt gebyr. 22 Plansaker For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: LNF- områder, grønnstruktur, herunder friområder som ikke inngår i utbyggingsområde, arealer som unntas fra byggemulighet som følge av regulering til bevaring eller vern, samt områder som kommunen pålegger innsender å ta med i planforslaget og som ikke er en nødvendig del av de utbyggingsområder forslagsstiller ønsker å regulere. 12

309 Nr. Innhold kr B1 Merarbeid Når det kreves merarbeid på grunn av ufullstendig dokumentasjon eller gjentatte bearbeidelser og endringer, belastes timepris. B2 B3 B4 B5 B6 B7 Gebyrsatser for detaljregulering Gebyret er todelt og består av et arealgebyr og et gebyr for BRA. + 10% av totalt gebyr a Arealgebyr For areal under 2000 m 2 betales For arealer fra 2000 m m 2, økes gebyret for hver påbegynte daa med For arealer fra 5000 m m 2, økes gebyret for hver påbegynte daa med For arealer over m 2, økes gebyret for hver påbegynte daa med b Tilleggsgebyr for bebyggelse Tillegg for hver påbegynte 100 m 2 bruksareal (BRA) ny bebyggelse (etter maks BRA i reguleringsplanen). Maks tilleggsgebyr for bebyggelse settes til c Forhåndsvurdering Forhåndsvurdering av detaljplan Planprogram Behandling av planprogram 30 % av B2a Endringer og opphevinger av detaljplaner Mindre endringer og oppheving av detaljreguleringsplan 50 % av B5a Endring av reguleringsbestemmelsene For vesentlige reguleringsendringer betales vanlig sats Avvisning av planforslag 1. gangs behandling 50 % av B2 2. gangs behandling 80 % av B2 Kreves saken fremlagt for kommunestyret og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales. Tekniske planer (veg, vann og avløp) og tiltaksplan Behandling og godkjenning av tekniske planer (veg, vann og avløp) Tiltaksplan forurenset grunn, jf forurensingsforskriften kap Trekking av detaljplan Ved skriftlig tilbakketrekking av en sak, før den legges ut til offentlig ettersyn skal det betales 50 % av fullt gebyr. Trekkes saken etter 1. gangs behandling betales 75 % av fullt gebyr. Trekkes saken etter 2. gangs behandling betales 100 % av gebyrene. B8 For alle planer belastes forslagsstiller annonseutgiftene Medgått utgift B9 Behandling av refusjonssaker (pbl kap. 18) planbehandling og refusjonsvedtak max kostnadskontroll og fastsetting av kostnadsfordelingen max

310 23 Felles for bygge- og plansaker og VA-anlegg Nr. Innhold kr C1 Innhenting av opplysninger Der uttalelse fra andre myndigheter eller parter utenfor kommunen er nødvendig, og dette ikke er innhentet på forhånd av tiltakshaver, betales et gebyr for arbeidet med innhenting av fullstendige opplysninger. Pr innhentet uttalelse/opplysning C2 C3 C4 C5 C6 C Ufullstendige søknader Dersom innsendt søknad er åpenbart ufullstendig betales et gebyr for arbeid med innhenting av fullstendige opplysninger Redusert gebyr Avslag på søknad 90 % av A Minstegebyr Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Utstedelse av ferdigattest på bygg hvor frist gitt i midlertidig brukstillatelse er utløpt Midlertidig brukstillatelse Igangsetting uten tillatelse a Behandling av tiltak som er bygd/igangsatt uten at søknad er innsendt 100% tillegg til fullt gebyr b Behandling av tiltak som er bygd/igangsatt hvor tiltakshaver i ettertid 50% tillegg til uoppfordret har søkt fullt gebyr c Tiltak igangsatt etter at søknad er sendt, men før tillatelse foreligger Sakkyndig bistand Det kan rekvireres sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltak og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid. Gebyret skal Medgått utgift dekke kostnadene. Timepris Hvis et gebyr ikke står på lista fastsettes gebyr etter medgått tid pr. time 14

311 24 Gebyr for kart- og oppmålingsarbeider Tjenestene kommunen yter etter denne lov er i sin helhet gebyrfinansiert. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: Oppretting av matrikkelenhet 1. Oppretting av grunneiendom/festegrunn, samt matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn: Areal i m 2 Pris For areal over 4000 m 2 øker gebyret med kr 1 685,- pr. påbegynt 1000 m 2. Dersom parsellen som deles fra, kommer fra flere eiendommer slik at dette betinger flere delingsforretninger, betales etter totalt areal pluss kr 4 520,- pr. ekstra forretning. 2. Oppretting av uteareal for eierseksjon: Areal i m 2 Pris For areal over 1500 m 2 beregnes gebyret etter punkt Oppretting av anleggseiendom: Areal i m 2 Pris

312 For volum over 5000 m 3 øker gebyret med kr ,- pr. påbegynt 1000 m 3. Dersom parsellen som deles fra, kommer fra flere eiendommer slik at dette betinger flere delingsforretninger, betales etter totalt areal pluss kr ,- pr. ekstra forretning. 4. Registrering av jordsameie: Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer: For oppmålingsforretning over større sammenhengende parseller/eiendommer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales etter anvendt tid. 6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning: Viser til punktene 1, 2 og 3. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. 7. Avbrutt oppmålingsforretning eller matrikulering: Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter punkt 1. Grensejustering 8. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie: Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). For grensejustering til vei- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal i m 2 Pris Anleggseiendom: For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³. Volum i m 3 Pris Arealoverføring/tilleggsareal 10. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie: Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og jernbaneformål. 16

313 Areal i m 2 Pris For areal over 1500 m 2 beregnes gebyret etter punkt Anleggseiendom: For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Areal i m 2 Pris For areal over 1500 m 2 beregnes gebyret etter punkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning: Dersom alle grensene omkring eiendommen skal gås opp, beregnes gebyr etter pkt. 1, 2 eller 3. Ellers beregnes gebyr etter antall grensepunkt: Inntil to grensepunkt Deretter pr. grensepunkt 13. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter: Dersom alle grensene omkring eiendommen skal gåes opp beregnes gebyr etter pkt. 1, 2 eller 3. Ellers beregnes gebyr etter antall grensepunkt: Inntil to grensepunkt Deretter pr. grensepunkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 14. Privat grenseavtale: Gebyret beregnes ut fra medgått tid. 17

314 15. Utstedelse av matrikkelbrev: Inntil 10 sider 200 Over 10 sider 400 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 16. Gebyr beregnet på grunnlagt av anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. Timepris pr. time Minstegebyr Gebyr for utsetting av bygg: Lokal godkjenning/ansvarsrett Beregning/utstikking Innmåling/kontroll Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken: Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 19. Innhenting av informasjon fra grunnbok: Gebyr for utdrag fra grunnbok beregnes ut fra medgått utgift. 20. Seksjonering: Gebyr etter Lov om Eierseksjoner av nr. 31. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering, skal det betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3 ganger rettsgebyr. For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5 ganger rettsgebyr. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i delingsloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegjæring. 21. Betalingsbestemmelser: Alle gebyrer skal betales til kommunekasserer etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Kommunen kan kreve inn gebyret på forhånd. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. 22. Salg av digitale kartdata til eksterne kunder (FKB-data og N5 Rasterdata): Prisen for salg av digitale geodata er bestemt av Geovekst forum sentralt hos Statens kartverk. 18

315 Dette er nærmere beskrevet i Geovekst- veiledningsdokument, kap.15 - Salg av Geovekst- produkter til eksterne kunder. 23. Generelt: Hvis et gebyr ikke står på lista eller det hersker uklarhet om størrelsen på gebyret, kan leder Teknisk kontor / saksbehandler fastsette passende gebyr etter medgått tid, timesats på kr ,- eller etter skjønn. Evt. tilleggskostnader i form av uttalelse fra sakkyndige, o.l. belastes rekvirenten direkte (dette er ikke gebyr). Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ, bare på enkeltvedtak fattet i medhold av regulativet. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. 25 Gebyr for tjenester fra næringskontoret For tjenester i punkt 2 t.o.m. 4 kommer merverdiavgift i tillegg. 1. Gebyr for behandling av konsesjonssaker Enkle kurante saker kr 2.000,-. Andre saker: kr Gebyr for teknisk planlegging 3 % av fullstendig plan(beskrivelse, plan, kostnadsoverslag) 2 % av delplaner. Minimum kr 650,- 3. Gebyr for gjødselplanlegging og jordprøvetaking: Jordprøvetaking Oppmøte 120 pr. bruk Pr. prøve 59 Gjødslingsplan Grunnpris 597 Pr. skifte 59 Gebyret gjelder ved 1. gangs utarbeiding av gjødslingsplan, eller utarbeidelse etter at det er tatt nye jordprøver. Ved årlig revisjon av planer, fastsettes prisen til grunnpris. Det kan også nyttes tidsforbruk og planleggers timelønn, dersom det er planer med forholdsvis mye arbeid. 4. Kommunal fellingsavgift: Elg Hjort voksent dyr 440 kalv 255 voksent dyr 330 kalv

316 26 Administrasjonsgebyr for salg av tilleggsareal For salg av tilleggsareal gjelder et administrasjonsgebyr på kr Gebyret gjelder ikke ved innløsning av festetomter, eller ved salg av boligtomter. 27 Meglerpakken Informasjonsformidling til eiendomsmeglere Merverdiavgift kommer i tillegg. 28 Priser for kopiering Priser er inklusiv merverdiavgift. Ingen rabatt ved bruk av medbrakt papir. 1. Sort/hvit kopi (evt. fargeark) Format Pris Enhet A4 5 pr. side A3 10 pr. side 2. Fargekopi Format A4 Pris Enhet 15 pr. side A3 30 pr. side 3. Laminering Format Pris Enhet A4 20 pr. ark A3 30 pr. ark 4. Kopiering m/attestasjon kr 5,- i tillegg til kopipris pr. ark 5. Faks mottak og sending Format Pris Enhet Første side 10 Påfølgende sider 2 pr. side 6. Plott / utskrift av kart (FKB-data, vektor, raster) Format Pris A4 35 A3 70 A2 110 A1 140 A

317 29 Gebyrer for ambulerende skjenkebevilling og for enkeltanledning Type bevilling Pris Enhet Ambulerende bevillinger (sluttet lag) 300 pr. gang Åpent arrangement/ enkeltanledning, som 500 pr. gang I tillegg betales etter omsatt festivaler, dansegalla, offentlige fester, konserter og vare iht. alkoholforskriftens lignende gebyrsatser. 30 Gebyrer for kunnskapsprøver (skjenking-, salgs- og serveringsbevilling) Type test Pris Enhet Kunnskapsprøve om alkohollovgivningen skjenkebevilling 400 pr. prøve Kunnskapsprøve om alkohollovgivningen salgsbevilling 400 pr. prøve Kunnskapsprøve om serveringsloven etablererprøven 400 pr. prøve 31 Leie av lokaler i rådhuset. Lokale Leiepris man-fre Leiepris lør-søn Møterommene: F-sal, Hjørnet, Velferden 500 Ikke til utleie Kommunestyresal Kantine uten kjøkken Kantine m/kjøkken K-sal/kantine m/kjøkken/vestibyle Leie av Rossvoll flerbrukshall Leie av hall i helg: Leie av hall dansearr. kr ,-, + 10 % av bill.int. Leie av 1/3 hall inkl. kjøkken kr ,- u/garderober Leie av 1/1 hall inkl. kjøkken kr ,- u/garderober Leie av 1/1 hall inkl. kjøkken, garderobe, møterom (cup-er) kr ,- Leie hall for utenbygds lag: 1/1 hall kr. 450,- pr t m/garderobe 1/3 hall kr. 250,- pr t m/garderobe Brudd på leiebestemmelser Bot for brudd på leiebestemmelsene (eks brudd på klisterreglement) kr ,- 21

318 Fra: Nygård Knut Morten Sendt: 2. november :12 Til: Postmottak Emne: VS: Budsjettforslag kemner 2016 Journalpost på Esa 15/1177 Med hilsen Knut Nygård økonomisjef Økonomi- og personalkontoret Postboks 74, 7358 Børsa Tlf.: (sentralbord) Dir.: /Mob.: Fra: Lars Mo Sendt: 30. oktober :45 Til: Nygård Knut Morten Kopi: Sigrun Schei Emne: Budsjettforslag kemner 2016 Hei Vedlagt følger forslag til budsjett for kemnerkontoret i Som det framgår av budsjettforslaget er nettoutgiften til fordeling økt med 2,13 % sammenliknet med inneværende år. Økningen skyldes hovedsakelig virkningen av lønnsoppgjøret i 2015 De siste årene er regnskapet for kemnerkontoret kommet ut med et mindreforbruk. Dette vil også være situasjonen i Som tidligere år er forklaringen fødsels- og sykepengerefusjoner samt redusert stilling i deler av året. I tråd med tidligere praksis foreslås det at mindreforbruket blir avregnet mot første á-kontoinnbetaling i Se gjennom budsjettforslaget og meld tilbake til meg hvis det er spørsmål. Jeg innkaller gjerne til et møte om budsjettforslaget dersom det er et ønske om det. God helg!

319 Mvh Lars Mo Økonomisjef Melhus kommune, Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Økonomiseksjonen Telefon: / Ta miljøhensyn vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten. Melhus kommune miljøsertifisert ISO

320 Budsjett kenmerkontoret 2016 Budsjett Budsjett Beskrivelse Lønn i faste stillinger Seniortillegg Premie KLP Gruppeliv/ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Faglit., abonnement/tidsskr Representasjon/Kommunal bevertning m/mva Matservering v/kurs-opplæring Arbeidstøy og verneutstyr Utgifter til gaver/blomster IKKE ansatte Porto Telefon/telefax Mobiltelefon Datakommunikasjon Opplæring/kurs Reiseutgifter opplæring/kurs Skyss- og kostgodtgjørelse Andre utgifter og godtgjøringer for reiser, diett Inventar og utstyr Leie/leasing av andre maskiner IT - Steria drift av SOFIE Rettsgebyr Sum inntekter Sum utgifter Til fordeling Vekst 2015/ ,13 %

321 Beregning av lønnsutgifter 2016 TOTALT NAVN ART ÅRSLØNN STILLING % Årslønn inkl. feriepenger Hernes Marit Larsen , Johnsen Line , Sigrun Schei , Østerlie Berit M , Trude Aasen Gustad , Åshild Nygård ,

322

323 Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett 2016 Fordelingsmodellen er basert på følgende kriterier: Vedtatte nettobudsjett fordeles med 50 % vekt på fast del og 25 % vekt på hhv. folketall og antall arbeidsgivere. Telletidspunktet for både folketall og antall arbeidsgivere er 1. jan. året før kommende budsjettår. Netto budsjett til fordeling Folketall Antall Arbeidsgivere Antall I % I % Melhus ,2 % ,7 % Skaun ,6 % ,0 % Midtre Gauldal ,2 % ,3 % Sum ,0 % ,0 % Arbeids- Fast Folketall givere Sum Melhus Skaun Midtre Gauldal Sum Skaun og Midtre-Gauldal kommune betaler à-konto pr og hvert år. Skaun Midtre Gauldal Akonto med forfall 1.4 kr kr Akonto med forfall 1.10 kr kr

324 Fra: Sverre Midthjell Sendt: 29. september :59 Til: Postmottak Emne: Forslag til budsjett for kontrollutvalget 2016 og økonomiplan Vedlagt er vedtaksbrev, møtebok og budsjettforslag med økonomiplan fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets budsjettforslag skal i følge kontrollutvalgsforskriften 18 legges fram for formannskapet til budsjettbehandlingen og følge innstillingen til kommunestyret. Mvh, Sverre B. Midthjell rådgiver, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS telefon: epost:

325 Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Vår saksbehandler: Sverre B. Midthjell, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Forslag til budsjett for kontrollutvalget 2016 og økonomiplan Kontrollutvalget i Skaun kommune behandlet i møte sak 25/15 Budsjett for kontrollutvalget 2016 og økonomiplan Utvalget fattet følgende vedtak: Forslag til budsjett 2016, med en total ramme på kr ,00 og økonomiplan vedtas. Forslaget skal følge formannskapets innstilling til budsjett til kommunestyret. I tråd med forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 18 ber vi om at forslaget legges fram for formannskapet og følger formannskapets innstilling til budsjett til kommunestyret. Det bør fremgå av innstillingen hvorvidt kontrollutvalgets forslag til budsjett er tatt til følge. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Sverre B. Midthjell rådgiver Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg Møtebok: Budsjett for kontrollutvalget 2016 og økonomiplan Forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Bank: Org.nr:

326 Budsjett for kontrollutvalget 2016 og økonomiplan Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /15 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE Arkivsaknr 15/97-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Forslag til budsjett 2016, med en total ramme på kr ,00 og økonomiplan vedtas. Forslaget skal følge formannskapets innstilling til budsjett til kommunestyret. Vedlegg Forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Behandling: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til budsjett 2016, med en total ramme på kr ,00 og økonomiplan vedtas. Forslaget skal følge formannskapets innstilling til budsjett til kommunestyret. Saksutredning I henhold til bestemmelsene i forskrift om kontrollutvalg 18 skal kontrollutvalget utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. I forslaget til budsjett er utgifter stort sett holdt på nivå med budsjett for 2015, med oppdaterte tall i tråd med vedtatte budsjett og økonomiplaner for revisjon og sekretariat. For utgifter til drift kontrollutvalg er det i økonomiplanen tatt utgangspunkt i et påslag på 2,5 % årlig for å ta høyde for forventet økte godtgjøringer. Kontrollutvalgene har de siste årene hatt et underforbruk, stort sett grunnet lavt forbruk på kurs og konferanser. Det synes lite hensiktsmessig å redusere dette rett etter valget, da det nye kontrollutvalget kan ha større behov for kompetanseheving. Godtgjøringer Utgifter til godtgjøringer foreslås justert i tråd med satsene som er vedtatt i kommunens reglement for godtgjøring til folkevalgte. Leder får 2,5 promille av ordførers lønn i godtgjøring per møte. Øvrige medlemmer får 1,75 promille av ordførers lønn per møte. Ordførers lønn er 85 % av stortingsrepresentantenes

327 godtgjøring. Med utgangspunkt i 6 møter årlig gir dette følgende regnestykke: Stortingsrepresentantenes godtgjøring: kr ,00 Ordførers godtgjøring - 85 % av kr ,35 stortingsrep: Godgjøring leder - 2,5 av ordf.: kr 1 881,67 Godtgjøring medl. - 1,75 av ordf.: kr 1 317,17 Godtgjøring per møte: kr 7 150,34 Sum Godgjøringer per år: kr ,04 I budsjett for 2015 er det feilaktig budsjettert med en ekstra post for lønn på kr Dette skyldes en periodiseringsfeil i regnskapet, og den er ikke tatt med i budsjett for Kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester I henhold til selskapsavtalen for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS betaler kommunen honorar i tråd med vedtatte retningslinjer i representantskapet. For 2016 er det vedtatt en økning 2,5 %. I økonomiplanperioden er det lagt inn en årlig økning 3 %. I henhold til tilsvarende avtale for Revisjon Midt-Norge IKS fastsettes rammene for honorar også der i representantskapet. Budsjett og økonomiplan er basert på vedtatte tall i økonomiplan , da det enda ikke er vedtatt budsjett for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet foreslår følgende økonomiplan for , samt detaljbudsjett i følge vedlegg: Egen virksomhet , , , ,00 Honorar Revisjon , , , ,00 Honorar , , , ,00 Sekretariat Totalt , , , ,00

328 Budsjettforslag kontrollutvalget Konto Tekst Regnskap 14 Budsj 15 Budsj Lønn innkl. Feriepenger kr , Møtegodtgjørelse kr ,00 kr ,00 kr , Tapt arbeidsfortjeneste kr - kr ,00 kr , Arbeidsgiveravgift kr 3 856,00 kr 8 000,00 kr 9 000, Arbeidsgiveravgift lønn kr - kr 3 000, Abonnement kr 2 000,00 kr 2 000,00 kr 2 000, Bevertning kr 2 972,00 kr 2 000,00 kr 3 000, Opplæring/kurs kr ,00 kr ,00 kr , Km.godtgjørelse/diett kr 2 201,00 kr 7 000,00 kr 7 000, Reiseutgifter kr 4 943,00 kr 9 000,00 kr 9 000, Kontingenter kr 3 900,00 kr 4 000,00 kr 4 200,00 Sum egen virksomhet kr ,00 kr ,00 kr , Honorar Revisjon kr ,00 kr ,00 kr , Honorar Sekretariat kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum kjøp tjenester kr ,00 kr ,00 kr ,00 Totalt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Økonomiplan Egen virksomhet Honorar Revisjon Honorar Sekretariat Totalt kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00

329 Fra: Inger Berg Sendt: 17. september :59 Til: Postmottak Emne: Budsjettsøknad for 2016 Budsjettsøknad fra Skaun kirkelige fellesråd. Med hilsen Inger Berg Kirkeverge Tlf

330

331

Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS

Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og eiere Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om

Detaljer

Rammer for forsøket og søknadsprosess

Rammer for forsøket og søknadsprosess «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket... 2 1.1 Målsetting og rammer for modell A...

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 47/15: OMSORGSTJENESTEN - INVITASJON TIL DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Detaljer

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl.

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl. FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på

Detaljer

Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap,

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 28.10.2015 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.11.2015 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS

Avlastningshjemmet IKS Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv)

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) Vedlegg 1 Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) 1 Selskapet Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel

Detaljer

Indre Østfold Data IKS

Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Data IKS Selskapsavtale Utabeidet av Prosjekt Eierskap v/ Åsmund Kobbevik 26.09.2014 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 24.10.2014 1 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget 10.03.17 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Valdres brannvesen IKS. 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Bystyrekomité for Helse, sosial og omsorg Bystyrekomité for Oppvekst og utdanning 10. november 2015 11.11.2015

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Indre Østfold Renovasjon IKS

Indre Østfold Renovasjon IKS Indre Østfold Renovasjon IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsavtale Vedtatt i representantskapet i IØKR IKS 14.11.2013, og korrigert 24.04.2013 og 27.08.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1. Navn Navnet på selskapet er Follo distriktsrevisjon IKS. 2. Deltakerne i selskapet Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr. 964 949 581, Prestegårdsvn.

Detaljer

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS 12.10.2005 Rev. 23.02.2006 1 av 8 SELSKAPSAVTALE FOR Salten Brann IKS KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Navn og deltakere Selskapets navn er Salten Brann IKS.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg INNKALLING Utvalg: Felles brukerutvalg Møtested NB! Merk sted: Kantinen 3.etg. Rådhuset Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: Kl. 09:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446. Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446. Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015 FORSØKSORDNING MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTER

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - 2015-2019 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 26.11.2015 Tid: 18:30 Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt,tlf.:

Detaljer

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal Selskapsavtale (vedtekter) etter fusjon mellom Valdres kommunerevisjon og Kommunerevisjon IKS 01.01.2010 Godkjent av alle eierkommunenes kommunestyrer vedtatt fra desember 2009 til 6.mai 2010 Kommunerevisjon

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER VEDTEKTER FOR SPAREBANKEN HEDMARK SPAREBANKSTIFTELSE Stiftet 29. oktober 2015 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-2 Firma og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse. Stiftelsens

Detaljer

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle.

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle. VEDTEKTER for Setesdal IKT gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og vedtatt av kommunene Bygland 08.12.10, Bykle 28.10.10, Evje og Hornnes 15.10.10 og Valle 15.12.10. Iveland kommune inn som ny deltaker driftsåret

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Eldrerådet Råd for funksjonshemmede November 2015 25.11.2015 Bakgrunn Bystyret fattet i forbindelse med HSO-planvedtaket

Detaljer

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Org.nr. 987 635 460 Oversikt over endringer i selskapsavtalen foretatt etter registrering av selskapet 2 endret av representantskapet i møte

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap.

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 1 Navn Selskapets navn er. Følgende 29 eiere er deltakere i selskapet: Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal,

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 13:00 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008) I -`) jul 200b Meraker kommune 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksornhet som

Detaljer

Flatanger Kommunestyre

Flatanger Kommunestyre Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 29.10.2015 Tidspunkt: 16:00 20:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS)

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 18.09.15 SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Agder Kommunerevisjon IKS. 2 SELSKAPSFORM / EIERANDEL Selskapet

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS Saksnr: 201207175-29 Saksbehandler: GOMI Delarkiv: ESARK-14 SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Grieghallen IKS 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Aust-Agder Revisjon IKS 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap eid av kommunene Arendal, Birkenes,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 1 SELSKAPETS FIRMA 1.1 Follo Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999

Detaljer

Finansiering av IKS et

Finansiering av IKS et Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til

Detaljer

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF)

SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) 1 Om selskapet 1.1 Selskapets navn og deltakelse Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt selskap med hjemmel i Lov om interkommunale

Detaljer

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF Vedtatt av Rissa kommunestyre 25.mai 2000. ( 9 pkt. 10 endret i kommunestyret 31.05.01.) ( 7 endret i kommunestyret 27.11.03.) ( 2 endret i kommunestyret 27.04.06.) ( 12

Detaljer

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene VEDTEKTER for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, bystyrets vedtak av Hurum, kommunestyrets vedtak av Nedre Eiker, kommunestyrets

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

mellom fylkeskommunene

mellom fylkeskommunene Vedlegg 2 SELSKAPSAVTALE mellom fylkeskommunene Akershus, Aust Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS I medhold av lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. Denne selskapsavtale erstatter selskapsavtale av 26. mai 2003. 1 Selskapet Selskapets

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg INNKALLING Utvalg: Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: 19.10.2015 Tidspunkt: Kl. 12:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 001/15 Spørsmål og orienteringer

Detaljer

SELSKAPSAVTALE VEDTATT

SELSKAPSAVTALE VEDTATT SELSKAPSAVTALE VEDTATT 22.06.2011 INNHOLD 1. OM SELSKAPET... 3 1.1. Selskapets navn og deltakelse... 3 1.2. Rettslig status... 3 1.3. Hovedkontor... 3 2. SELSKAPETS FORMÅL... 3 3. DELTAKERNES EIERANDEL

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev NORD IKS

SELSKAPSAVTALE for KomRev NORD IKS SELSKAPSAVTALE for KomRev NORD IKS 1 Selskapet KomRev NORD IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Selskapsavtalen er

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sentralstaben Likelydende brev sendt til: Egersund SeaService 4370 EGERSUND Næringsforeningen i Stavanger-regionen-Dalane Strandgaten 40 4370 EGERSUND Sentrumsforeningen

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 17.09.2015 kl. 17:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

AVTALE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE

AVTALE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE, SIGDAL KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: Modum kommune, heretter

Detaljer

Vedlegg 4 Selskapsavtale

Vedlegg 4 Selskapsavtale Vedlegg 4 Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR FOSEN RENOVSJON 1 SELSKAPET Fosen Renovasjo n IKS er et interkommunalt selskap i henho ld t il lo v om interkommunale selskaper (IKS- lo ven) av 29.01.1999 nr.

Detaljer

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapsavtale for Opera Rogaland 24.01.2014 1 Navn og deltagere Selskapets navn er Opera Rogaland IKS. Deltagere Org. nr Stavanger kommune Sandnes kommune 964 965 137 Andre kommuner, fylkeskommuner eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR RENOVASJONSSELSKAPET GLØR IKS.

SELSKAPSAVTALE FOR RENOVASJONSSELSKAPET GLØR IKS. Vedlegg 1. SELSKAPSAVTALE FOR RENOVASJONSSELSKAPET GLØR IKS. INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNE. ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Grensesnitt forvaltning/drift og arbeids-/ansvarsdeling.

Detaljer

Selskapsavtale Vedtatt gjeldende fra (siste vedtak fra eierkommunene)

Selskapsavtale Vedtatt gjeldende fra (siste vedtak fra eierkommunene) Selskapsavtale Vedtatt 28.04.2016 gjeldende fra 26.09.2016 (siste vedtak fra eierkommunene) Romerike Avfallsforedling IKS Postadresse: Postboks 98, NO-2021 Skedsmokorset Besøksadresse: Bølerveien 93, Skedsmokorset

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR Vest-Agder-museet IKS

STYREINSTRUKS FOR Vest-Agder-museet IKS STYREINSTRUKS FOR Vest-Agder-museet IKS Styret i Vest-Agder-museet IKS har den 6. februar 2007, innenfor de bestemmelser lov om interkommunale selskaper gir, fastsatt slik styreinstruks for styrets arbeid

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer