Registrering av naneskjell ved lokalitet Andersdalen, 2013.

Transkript

1 2 8 NOV, I Kv.tni Registrering av naneskjell ved lokalitet Andersdalen, US HGS 051 D5 004 D+0 CA+20 12JUL13 AMS 04C 11:34:09 Akvaplan-nivaAS Rapport:

2 This page is intentio nally left blank

3 Akvaplan-nivaAS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Akvaplan. Rapporttittel / Report title Registrering av haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Forfatter(e) / Author(s) Hans - Petter Mannvik Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Multiconsult Tromsø Oppdragsg. referanse / Client's reference Yngve Paulsen Sammendrag / Summary Det er søkt om tillatelse til å starte oppdrettsanlegg ved Andersdalen i Balsfjorden. I denne forbindelse krever Fylkesmannen i Troms en registrering av haneskjellforekomst ved lokaliteten. Det er brukt ROV for visuell registrering og samlet inn prøver med trekantskrape for beregning av kjønns-, alders- og størrelsesfordeling i bestanden. Denne rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen. Det ble registrert forekomst av haneskjell mellom områder med homogen mudderbunn uten haneskjell på den undersøkte lokaliteten ved Andersdalen. Videotransektene viser at tilstedeværelsen og individtettheten variere mye over området. Størrelsen på haneskjellene er noe mindre ved Andersdalen enn f. eks. ved Berg, noen kilometer nord for lokaliteten og det er ikke kjent at bestanden har vært kommersielt utnyttet. Tilførselen av slam, sannsynligvis fra Andersdalselva, kan være årsaken til at skjellene ikke blir mer enn 7 år på lokaliteten. Prosjektleder / Project managerkvalitetskontroll / Quality control ol"41-./) t(('''''"`"" **--1 z_,_e(,..., Guttorm ChristiansenRune Palerud 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE, FORORD 2 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Tidligere registreringer av haneskjell i området 3 2 MATERIAL OG METODE Feltarbeid Visuell undersøkelse Prøver av haneskjell 7 3 RESULTATER Visuellregistrering av haneskjell ROV transekt ROV transekt ROV transekt ROV transekt Kjønns-, alders- og størrelsesfordeling 9 4 SAMMENFATTENDE VURDERINGER 11 5 REFERANSER 13 6 VEDLEGG 14 Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

5 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra en visuell registrering og kjønns-, alders- og størrelsesfordeling av haneskjellbestanden ved en planlagt oppdrettslokalitet ved Andersdalen i ytre delen av Balsfjorden i Troms. Rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Multiconsult Tromsø. Feltarbeidet ble utført ved bruk av dykkerbåten " Yngve" innleid fra Finnsnes Dykk- og Anleggservice AS innleid av Nor Seafood. Følgende personer har bidratt i prosjektet: Feltarbeid: Bilde- og videoanalyse: Størrelse- og kjønnsbestemmelse Aldersbestemmelse: Rapportering: Kartmateriale: Hans-Petter Mannvik Hans-Petter Mannvik Hans-Petter Mannvik Michael Carroll Hans-Petter Mannvik Multiconsult Tromsø 18. september 2013 Akvaplan-niva AS Guttorm Christiansen Prosjektleder Akvaplan-nivaAS, 9296 Tromsø 2

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Nor Seafood AS har søkt Fylkesmannen i Troms om oppstart av oppdrettsanlegg ved Andersdalen i Balsfjorden i Troms (se oversiktskart i Figur 1). Fylkesmannen avslo soknaden med henvisning til tilstede ærelse av en viktig haneskjellbestand i området. En klage på denne avgjorelsen fra Nor Seafood ble videresendt til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som er klageinstans for endelig avgjørelse. Etter onske fra Klif er det utfort en registrering av forekomsten av haneskjell (Chlainys islandica) på lokaliteten til det planlagte anlegget. En registrering av dominerende habitattyper (blotbunn, steinbunn, fjell) og registrering av megafauna (store bunnlevende dyr) i området er også giort på bakgrunn av video-opptakene. Feltarbeidet ble utført rand on SEAF000 Tme. Owdrettien1egg. piessemg rn/'-- kartiezpng, haneslq~oner.-- Siskart FIFI rrififiu ' - «r: 10~1111 1) , Figur 1: Oversiktskart jor planlagt oppdrettslokalitet ved Andersdalen og HI's haneskjellstasjoner Balsjjorden. 1.2 Tidligere registreringer av haneskjell i området Wiborg (1962) og Wiborg & Bohle (1968) beskriver forekomst av bl.a. haneskjell i Nord Norge inklusiv Balsfjorden. I disse er det angitt forholdsvis store områder med haneskjell ved Berg (på østsiden nord for innløpet til Ramfjorden) og fra Balsnesodden og et stykke sørover på vestsiden av Balsfjorden. I tillegg registrerte de et mindre område med haneskjell utenfor Andersdalen. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

7 Det er også gjort vurderinger av haneskjellbestanden i Troms i forbindelse med regulering av fangst av haneskjell (oppsummert i Sundet & Hjelset, 2007). Kun forekomsten ved Berg var med i disse vurderingene, men er ikke undersøkt siden 1995 ettersom størrelsen på skjellene var små og dermed lite fangstbar. Havforskningsinstituttet har utført kartlegging av haneskjell i Balsfjorden i 2009 og 2010 (stasjoner markert i Figur 1), men området der anlegget er planlagt ble ikke undersøkt (pers. med. Ellen Sofie Grefsrud, H1). Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke publisert, men informasjon er mottatt i forbindelse med foreliggende undersøkelse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

8 2 Material og metode 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på den planlagte oppdrettslokaliteten ved Andersdalen i Balsfiorden ved bruk av dykkerbåten "Yngve" innleid fra Finnsnes Dykk- og Anleggservice av Nor Seafood. Registreringene ble utført ved bruk av ROV (Remote Operated Vehickle) for visuell undersøkelse av forekomst av haneskjell på bunnen på forhåndsbestemte transekter (Figur 2). I tillegg ble det samlet inn prøver av haneskjell med trekantskrape på fire transekter for bestemmelse av kjønns-, alders- og størrelsessammensetning av bestanden erzoørri ø,rea,tor N - 0ø30.024' ø ,341 - øø24.91t 0-411N1øø8V 2\ t4- erzuar e-iresirr 1w-erzama orso,212 21==', 22 NOR 9EAF000 Al AN~I A Tranar hernmun Fcxeslitl transøktforrov-firniog rniofforotsanlogg og fortøyning, PAULT1CONSULT 9729 B 407 A Figur 2: Transekter (rode linjer) brukt ved bunnkartleggingen pa lokaliteten ved Andersdalen. 2.2 Visuell undersøkelse For den visuelle undersøkelsen ble en liten ROV av typen Seal3otix LBV brukt (Figur 3). En teknisk beskrivelse finnes i linken Tre av transektene er 900 m lange og lagt langs land med Transekt 1 nærmest land og Transekt 3 ytterst. ROV ble kjørt i retning NNO SSV på disse tre transektene. Transekt 4 er totalt 1700 m langt og ROV ble kjørt fra ytterpunktet på den lengste, sørlige linjen inn mot land der den ble snudd og kjørt utover langs den kortere. nordlige linjen på transektet. ROV'en ble satt ut på starten av de planlagte transektene og deretter slept etter båten langs linjen til endepunktet. På grunn av stromforholdene oppstod det problemer med å holde den på linjene og ved bunnen under slepet. Det var også problemer med å holde jevn fart og med oppvirvling av mudder slik Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

9 at sikten tidvis ble dårlig. 1starten av Transekt 1 viste det seg å være vanskelig å holde ROV'en nede ved bunnen og den ble derfor tatt opp på dekk og vekt ble satt på kabelen noen meter foren ROV. Denne vekten ble værende på under resten av kjøringen med ROV. Figur 3: ROV av typen SeaBotix LBV200-4 brukt ved registrering av haneskjell på lokalitet ved Andersdalen ROV'en er ikke utstyrt med posisjoneringsutstyr slik at nøyaktig posisjon under trekkene ikke kan dokumenteres. Dette, sammen med varierende hastighet på ROV, medfører at det er vanskelig å bestemme areal på områder med tilstedeværelse av haneskjell. Ut fra videoen ble stillbilder "frosset" og lagret i bildekataloger for hvert transekt. Bildene ble brukt til å dokumentere bunnforholdene på enkelte deler av transektene og til å visualisere tettheten av haneskjell der de var tilstede. På deler av videoene var det ikke mulig å ta ut stillbilder pga for høy hastighet på ROV'en eller for mye oppvirvlet sediment. Videoene er lagt inn i Appendiks på vedlagt DVD sammen med stillbilder. feltnotater og laboratorieregistreringer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

10 2.3 Prøver av haneskjell Trekantskrapen som ble brukt til innsamling av haneskjellene (Figur 4) var innleid fra Universitetet i Tromsø. Bredden på skrapen er 60 cm og maskevidden i nettet 2-3 cm. Skrapen var utstyrt med en gummimatte på en av sidene og flottør på motsatt hjørne av skrapen for å unngå skader på nettet forårsaket av eventuelle skarpe steiner på bunnen. Figur 4: Trekuntskrape brukt til innsamling av haneskjell pa lokaliteten ved Andersdalen. Skrapetrekkene ble prøvd lagt til områder der forekomst av haneskjell var observert under kjøringen med ROV og ble gjort på følgende steder lang ROV-transektene (jfr Figur 2): Trekk 1: ytterenden av transekt 4. sorlige linje Trekk 2: nordenden av transekt 1 Trekk 3: midten av transekt 2 kryssende transekt 4 Trekk 4: midten av transekt 1 kryssende transekt 4 Hvert skraptrekk varte i 1,5 minutt og hastigheten på båten var 0,8 0,9 knop under slepet. Dette tilsvarer en distanse på omtrent 40 m pr trekk. På laboratoriet ble kjønn og skallhøyde for hvert levende haneskjell registrert. For noen få individ var identifisering av kjønn vanskelig og disse ble registrert med "?". Fire skall av forskjellige størrelser ble brukt til å bestemme alder for å se hvordan størrelse/alder fordelte seg. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

11 3 Resultater 3.1 Visuell registrering av haneskjell Alle figurhenvisninger i teksten henviser til figurer i Vedlegg. Disse figurene viser også ROV dybde og klokkeslett og dokumenterer tidspunkt for enkeltobservasjoner (f.eks. start og stopp for områder med haneskjell eller mudderbunn). Stillbildene er tatt ut fra videoene og kvaliteten varierer mye avhengig av hastigheten på ROV under slep. Appendiks inneholder også bilder som ikke er inkludert i vedlegget ROV transekt 1 Transekt 1 er 900 m langt og strekker seg fra 69 30,18 N; 18 59,336 Ø til N; 18 58,850 Ø og har tre video-opptak. Dette skyldes problemer med å holde ROV nede ved bunnen og oppvirvling av mudder under slepet. Opptakene dekker totalt tidsrommet fra 11:33 til 12:44 (ROV klokke) og ROV dybden variere fra 41 m i starten til 66 m på slutten av transektet. Den første videoen (varighet omtrent 10 minutter) viser et område med tomme skjellskall (haneskjell og kuskjell) mer eller mindre dekket av et lag med mudder og spredt forekomst av levende haneskjell (Figur 1 og Figur 2). Den andre videoen (varighet omtrent 20 minutter) viser de første minuttene en homogen mudderbunn med rørbyggende børstemark (Polychaeta; fam. Sabellidae). Deretter øker forekomst av stein med hardbunnsfauna (bl.a sjøanemoner; Figur 3) og svamp. Etterhvert er det økende, men spredt forekomst av levende haneskjell og tomme skall før det igjen endres til homogen mudderbunn med rørbyggende børstemark (Figur 4). Midtveis i trekket fremkommer det et lite område med haneskjell før det igjen blir homogen mudderbunn resten av transektet. Den tredje videoen (varighet omtrent 15 minutter) er ment å dekke bunnområdet mellom første og andre videoopptak og starter med et område med mye tomme skall og spredt forekomst av haneskjell (Figur 5). Innslag av store steiner med påvekst forekommer. Forekomst av sjøstjerner (Asteroidea), mosdyr (Bryozoa), sjøanemoner (Anthozoa), svamp (Porifera) og kappedyr (Tunicata) og tomme skall av haneskjell og kuskjell dekt av mudder (Figur 6). Ett haneskjell som ble tatt opp med armen på ROV'en (Figur 7) målte i underkant av 5 cm ROV transekt 2 Transekt 2 er 900 m langt og strekker seg fra 69 30,228 N; 18 58,977 Ø til 69 29,775 N; 18 58,491 Ø. Opptaket dekker tidsrommet fra 12:54 til 13:38 (ROV klokke) og ROV dybden variere fra 80 m i starten til 70 m på slutten av transektet. Transektet starter med homogen mudderbunn med rørbyggende børstemark (Figur 8 og Figur 9). Børstemarken er identifisert til å være Euehone papillosa (fam Sabellidae). Så vises spredt forekomst av svamp og sjøstjerner (bl.a. Asterias rubens; se Figur 16) og et lite område med mulig forekomst av haneskjell (Figur 10). Deretter fortsetter homogen mudderbunn med børstemark som etterhvert minker i individtetthet (Figur 11). En liten forekomst av svamp og haneskjell i tilnærmet midtre del av transektet vises (Figur 12) for deretter å øke i tetthet på bl.a. stein (Figur 13). Tettheten av haneskjell økte etterhvert, men dokumentasjon på stillbilde er vanskelig pga grumset vann og høy hastighet (Figur 14). En del store steiner forekommer i transektet. Tettheten av haneskjell minket igjen (Figur 15) etterfulgt av mudderbunn (Figur 17) med økende tetthet av rørbyggende børstemark (Figur 18).som vedvarte resten av transektet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

12 3.1.3 ROV transekt 3 Transekt 3 er 900 m langt og strekker seg fra 69 30,276 N; 18 58,618 0 til 69 29,823 N; 18 58,132 Ø. Opptaket dekker tidsrommet 13:50 til 14:33 (ROV klokke) og ROV dybden variere fra 88 m i starten til 68 på slutten av transektet. Transektet starter med homogen mudderbunn med rorbyggende børstemark (Figur 19) og forekomst av pelagiske pilormer (Sagitta sp.; Figur 20). Enkelte sjøstjerner (bl.a. Henricia sp.; Figur 21) og svamp (Figur 22) ble registrert blant børstemarkene. Forekomst av stein med påvekst inklusiv haneskjell (Figur 23) registrert. Individtettheten av børstemark avtar etter hvert (Figur 24) med påfølgende økende, men spredt forekomst av stein. sjoanemoner (se Figur 27), svamp og haneskjell (Figur 25) og sjostjerne (Asterias rubens; Figur 26). Etter de spredte forekomstene av stein med påvekst begynte igjen en homogen mudderbunn (Figur 28) med økende individtetthet av rørbyggende børstemark (Figur 29) og innslag av sjoanemoner, svamp og sjøstjerner (Figur 30) ROV transekt 4 Transekt 4 er 1700 m langt og strekker seg fra 69 30,135 N; til 69 29,917 N; (sørlige linje), snur til 69 29,948 N; 18 59,282 0 (kort linje nærmest land) og snur utover igjen og avsluttes på N: (nordlig linje). Opptaket dekker tidsrommet 14:47 til 16:26 (ROV klokke) og ROV dybden varierer fra 53 m i starten av sørlig linje. til m nærmest land og 76 m på slutten av transektets nordlie linje. Transektets sørlige linje starter med bunn med tomme skjellskall dekket av mudder, stein med haneskjell, sjostjerne (Henricia sp.; Figur 31), forekomst av svamp (Figur 32) og sjøstjernen Pteraster pulvillus (Figur 33). Denne bunntypen vedvarer med stedvis høy individtetthet av haneskjell (Figur 34). Så følger en overgangssone med minkende tetthet av skjell og større andel med ren mudderbunn (Figur 35) før en homogen mudderbunn med rorbyggende børstemark overtar (Figur 36). Tettheten av børstemark avtar igjen etterhvert (Figur 37) og stein med påvekst (Figur 38) og enkelte haneskjell (Figur 39) fremkommer. Tettheten med stein, svamp, sjøanemoner og haneskjell øker videre langs transektet (Figur 40 til Figur 43). Tettheten av haneskjell varierer en del langs denne delen av transektet med forholdsvis høy tetthet enkelte steder (Figur 44). Forekomst av haneskjell vedvarer til innerenden av sørlige linje av transektet der det så dreier mot nord (Figur 45). Også på den korte delen av transektet som går mot nord nærmest land er det tomme skall dekt med mudder og forekomst av haneskjell (Figur 46) selv om det stedvis er større åpne mudderflater (Figur 47). På nordenden av denne korte delen av transektet domineres bunnen av mudder med rørbyggende børstemark (Figur 48). Deretter dreies transektet 90 utover fra land. Indre del av transektets nordlige linje har homogen mudderbunn med rørbyggende børstemark (Figur 49). Denne bunntypen med enkelte forekomster av svamp (Figur 50) fortsatte et stykke utover inntil tettheten av børstemark minker og forekomst av stein med påvekst og haneskjell starter (Figur 51 og Figur 52). Tettheten av haneskjell er ikke stor på denne delen av transektet (Figur 53). Svamp, sjoanemoner, sjostjerner og store steiner med påvekst forekommer også spredt langs transektet (Figur 54 og Figur 55). I ytre del av transektet ble et individ av slangestjernen medusahodet (Gorgonocephalus sp.) registrert (Figur 56). Deretter ble mudderflatene storre (Figur 57) og etterhvert homogen og dominert av rørbyggende børstemark (Figur 58). 3.2 Kjønns-, alders- og størrelsesfordeling Resultatene fra registreringen av kjønns- og størrelsessammensetning hos haneskjell i de fire skraptrekkene ved Andersdalen er vist i excelark i Appendiks ("Haneskjellregistrering.xlsx"). I det første skraptrekket (ytre del av ROV-transekt 4) ble det registrert totalt 57 levende haneskjell. 22 av disse var hunnkjønn og 28 hannkjønn. Skallhøyden varierte fra 3,7 til 7.0 cm med et gjennomsnitt på 5.1 cm. Tre individ hadde hoyde over 6 cm. mens ett individ var mindre enn 4 cm. Det var mye tomme skall tilstede, hovedsakelig av haneskjell. men også en god del kuskjell (Arctica islandica). Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

13 I det andre skraptrekket (nordenden av ROV-transekt 1) ble det registrert totalt 77 levende haneskjel I. 34 av disse var hunnkjønn og 35 hannkjønn (åtte individ ikke kjønnsbestemt). Skallhøyden varierte fra 3,7 til 6,9 cm med et gjennomsnitt på 5,3 cm. Syv individ hadde høyde over 6 cm, mens to individ var mindre enn 4 cm. Også her var det mye tomme skall av haneskjell og kuskjell. I det tredje skraptrekket (midtre del av ROV-transekt 2 kryssende ROV-transekt 4) ble det registrert totalt 10 levende haneskjell. Fire av disse var hunnkjønn og fem hannkjønn (ett individ ikke kjønnsbestemt). Skallhøyden varierte fra 4,1 til 5,5 cm med et gjennomsnitt på 4,9 cm. Det var meget få tomme skall i skrapen. I det f.jerde skraptrekket (midtre del av ROV-transekt 1 kryssende ROV-transekt 4) ble det registrert kun to levende haneskjell. Ett av disse var hunnkjønn og ett individ ble ikke kjønnsbestemt. Skallhøyden på disse var 3,4 og 5,2 cm. Det var ingen tomme skall i denne prøven. Totalt i de fire skraptrekkene ble det registrert 142 levende haneskjell i størrelse 3.4 til 7,0 cm (Figur 5) med et gjennomsnitt på 5,2 cm. Som det fremgår av figuren er det meget få registreringer av haneskjellstørre enn 6,0 cm på lokaliteten. Til sammenligning ble gjennomsnittsstørrelsen på haneskjell ved Berg i 1995 målt til 5,96 cm (Sundet & Hjelset, 2007). I samme publikasjon er også minstestørrelse for fangst på haneskjell oppgitt til 65 mm. Andelen av skjell mindre enn 65 mm ved Berg ble i 1995 beregnet til 62,9 %. mens den samme andelen på lokaliteten ved Andersdalen i 2013 var på hele 97,2 %. I skraptrekk utført av HI ved Berg i 2009 og 2010 var også skallhøyden noen større enn det som ble registrert ved Andersdalen (pers. med. Ellen Sofie Grefsrud, HI) 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 4,4 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 Skallhøyde (cm) Figur 5: Størrelsesfordeling av haneskjell ved Andersdalen, Fire skjell av forskjellige størrelser ble plukket ut for aldersbestemmelse (Tabell 1). De tre skjellene fra 4,8 til 6,7 cm størrelse var fra 5 til 7 år. For det minste skjellet på 3,7 cm var det noe usikkert om det var 5 eller 4 år (usikre skiller mellom årringer). Registreringene kan tyde på at haneskjell eldre enn 7 år ikke er til stede på den undersøkte lokaliteten ved Andersdalen. Tabell 1: Høyde, alder og fødeår for,fire skjell fra Andersdalen, (Skjellnr/Skraptrekknr. i hht registreringer i excelark vist i Appendiks.) Skjellnr./Skraptrekknr. Høyde cm Alder Fødeår 1/1 6, /2 5, /2 4, /2 3,7 5 (42) 2009 (2010?) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

14 4 Sammenfattende vurderinger Det er registrert forekomst av haneskjell mellom områder med homogen mudderbunn uten haneskjell på den undersøkte lokaliteten ved Andersdalen (Figur 6). Videotransektene viser at tilstedeværelsen og individtettheten variere mye over området. Figur 6: Bunn med tomme skjellskall mer eller mindre dekket med mudder (overst) og homogen mudderbunn (nederst) ved Andersdalen, Den lengste utstrekningen med registreringen av levende haneskjell var langs Transekt 4 sørlige linje med forekomst i ytre og indre del av transektet og et forholdsvis lite område med homogen mudderbunn med rørbyggende børstemark mellom disse. Også i nordenden av Transekt 1 ble det registrert en forholdsvis lang strekning med tomme skjellskall med mudder og spredt forekomst av levende skjell. De største registreringene av levende haneskjell i ROV-transekt 2 og 3 antas å være der de krysser Transekt 4 sørlige linje. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

15 Det kan virke som at areal med homogen mudderbunn er noe større enn areal med forekomst av levende haneskjell. I følge Wiborg (1962) lever haneskjell på hardbunn eller sandbunn i strømrike områder fra 10 til 100 m dyp. Ved Berg består bunnen av sand, småstein og fjell (pers. med. Ellen Sofie Grefsrud, HI), mens bunnen på lokaliteten ved Andersdalen består av homogent mudder eller områder med tomme skjellskall dekt med mudder i varierende grad. En sannsynlig kilde til tilført mudder ved Andersdalen kan være Andersdalselven som munner ut like nord for lokaliteten. Størrelsen på haneskjellene ved Andersdalen er mindre enn det som er registrert i de refererte undersøkelsene ved Berg noen kilometer nord for lokaliteten. Om dette skyldes den naturlige nedslammingen på lokaliteten er usikkert, men lokaliteten ved Berg har ikke slamtilførsel og består da av sand og steinbunn. Det er da heller ikke vært registrert kommersiell fangst på forekomsten av haneskjell på den undersøkte lokaliteten. Det kan dermed virke som om de naturlige forholdene på den undersøkte lokaliteten ved Andersdalen ikke er helt ideelle for haneskjell sammenlignet med for eksempel lokaliteten ved Berg. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

16 5 Referanser Sundet, J. & A. M. Hjelset Toktrapport fra haneskjellundersøkelser Havforskningsinstituttet/ISSN /Nr 13_2007, 8 sider. i Ytre Troms juni Wiborg, K. F., Haneskjellet, Chlamys islandica (0.F. Mffiler) og dets utbredelse i noen nordnorske fjorder. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, 7 sider. Wiborg. K. F. & B. Bohle, Forekomster av matnyttige skjell (muslinger) i norske kystfarvann (med et tillegg om sjøsnegler). Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, 20 sider. Pers. med. Ellen Sofie Grefsrud. Havforskningsinstituttet, Bergen. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, Akvaplan-niva AS Rapport

17 6 Vedlegg Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

18 Vedlegg 1 Stillbilder fra ROV videoer Transekt 1 (900 m lengde) Figur I: Uversikt av bunn ved start Iransela 1, torsievideo. Figur 2: Toninzeskall oglevende haneskjell. Transela I. forste video. Akvaplan-niva AS Rapport

19 Figur 3: Sjoanemone og svamp. Transekt 1, andre video. Figur 4: Mudderbunn med rorbyggende borstemark (fam. Sabellidae). Transekt I, andre video. Akvaplan-niva AS Rapport

20 Figur 5: (hnrade med tomme skjellskall og enkeite haneskjell. Transekt I, tredje video. Figur 6: Tomme skjellskall dekket av mudder, sjoaneinone og svamp. Transela 1, tredje video. Akvaplan-niva AS Rapport

21 U5 H419 D5 L5 11 Figur 7: Haneskjell, ca 5 cm, tatt opp.fra bunnen. Transekt 1, tredje video. Akvaplan-niva AS Rapport

22 Transekt 2 (900 m lengde) Figur 8: Mudderhunn med rorhvggende horstemark. Transekt 2. Figur 9: Mudderhunn med den rorhvggende borstemarken Euchone papillosa Sabine Cochrune, Akvaplan-niva AS). Transekt 2.,. Akvaplan-niva AS Rapport

23 Figur 10: MuligiOrekomst av haneskjell. Transekt 2. Figur 11: Mudderhunn med spredt,torekomst av horstemark. Transekt 2. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, 2013, Vedlegg 1 Akvaplan-niva AS Rapport

24 Figur 12: Mulig.1brekomst av svamp og haneskjell. Transekt 2. Figur 13: Stein med hegroing inklusiv haneskjell. Transekt 2. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, 2013, Vedlegg 1 Akvaplan-niva AS Rapport

25 Figur 14: Okende tetthet av haneskjell. Transekt 2. OHID+0 CF1+ 1M9 0 Figur 15: Minkende tetthei av haneskjell. Transeld 2. Akvaplan-niva AS Rapport

26 5 NOB 060ND' LiO 007 Figur 16: Vanlig korstroll (Asterias rubens). Transekt 2. Figur 17: Uniffirm mudderbunn. Transela 2. Akvaplan-niva AS Rapport

27 05011D+0 CA 71.1M9 Figur 18: Okende letthet av rorhyggende borstemark. Transekt 2. Akvaplan-niva AS Rapport

28 Transekt 3 (900 m lengde) Figur 19: UnifOrm mudderhunn med rorhyggende horstemark. Transekt 3. Figur 20: Pilormer (Sagitta Transekt 3. Akvaplan-niva AS Rapport

29 Figur 21: Sjostjerne (Henricia sp.) på mudderhunn. Transekt 3. Figur 22: Svainp pa inudderbunn. Transekt 3. Akvaplan-niva AS Rapport

30 Figur 23: Stein med pavekst. Transekt 3 D+0 CA+1,1 3.8MS 01. Figur 24: Minkende individteithet uv horsteinark pa mudderhunn. Transekt 3. Akvaplan-niva AS Rapport

31 Figur 25: Okende, men sprech jorekomst av stein, svamp og haneskjell. Transekt 3. Figur 26: Sprech forekomst av stein med pavekst inkl. haneskjell, korstroll (Asterias rubens). Transekt 3. Registrering haneskjell vedlokalitet Andersdalen, Vedlegg 1 Akvaplan-niva AS Rapport

32 Figur 2;-: Slounemone. Transekt 3. Figur 28: Start pa homogen mudderbunn. Transeki 3. Registrering haneskjell ved lokalitet Andersdalen, 2013 Vedlegg 1 Akvaplan-niva AS Rapport

33 Figur 29: Okende individtetthel av r rbyggende borstemark (fam. Sabellidae). Transekt 3. Figur 30: Forekomst av sjostjerner (1- lenricia sp.og Pteraster pulvillus). Transekt 3. Akvaplan-niva AS Rapport

34 Transekt 4 (1700 m lengde) Figur 31: Ontrade med tomme skjellskall dekket av mudder og stein med haneskjell og sjogjerne (Henricia spj. Transekt 4 sorlig Figur 32: Omrade med tomme skjellskail dekket av mudder, stein med haneskjell og jorekomst av gul svamp (Porifera). Transekt 4 sorlig linje. Akvaplan-niva AS Rapport

35 Figur 33: Omrade med tomme skjellskall dekket av mudder, haneskjell og sjostjerne (Pteraster pulvillus). Transekt 4 sorlig linje. Figur 34: Omrade med lomme skjellskall dekt av mudder stedvis med stein og.forholdsvis hov individtenhet av haneskjell. Transela 4 sorlig linje Akvaplan-niva AS Rapport

36 Figur 35: Chergangsomrade med mindre slein og skjell. Transekt 4 sorlig linje. )pi Figur 36: Homogen mudderbunn med rorbyggende borstemark. Transekt 4 sorlig linje. Akvaplan-niva AS Rapport

37 (1C Figur 37: Homogen mudderhunn med minkende individietthet av rorbyggende borstemark. Transekt 4 sorlig linje. Figur 38: Mudderbunn med noen steiner med påvekst. Transekt 4 sorlig linje. Akvaplan-niva AS Rapport

38 Figur 39: Aluciderhunn med enkelle haneskjell. Transeki 4 sorlig linje. Figur 40: Mudderhunn med slein og svamp. Transela 4 sorlig linje. Akvaplan-niva AS Rapport

39 Figur 41: ( Wende tetthet av haneskjell. Transela 4 sorlig Figur 42: Tomme skjellskall dela med mudder med forekomst av stein og haneskjell. Transekt 4 sorlig Akvaplan-niva AS Rapport

40 Figur 43: Tomme skall deki med mudder med firekomst av huneskjell og en sjoanemone (Anthozou). Transeki 4 sorlig Figur 44: Forholdsvis hoy lenhei med haneskjell. Transeki 4 sorlig linje. Akvaplan-niva AS Rapport

41 54110+O CA Figur 45: Forekomst av haneskjell pa indre ende av transekt der det dreies mot nord. Transela 4 sorlig Akvaplan-niva AS Rapport

42 Figur 46: Tomme skall dekt med mudder og forekomst av levende haneskjell pa Transekt 4 midtre del. Akvaplan-niva AS Rapport

43 Figur 47: Stedvis åpne mudderfiater på Transekt 4 midtre del. Figur 48: Mudderbunn med rorbyggende borstemark på nordenden av Transekt 4 midlre del. Akvaplan-niva AS Rapport

44 Figur 49: Homogen mudderbunn med rorbyggende borstemark pa den indre delen av Transeld 4, nordlig Figur 50: Homogen mudderbunn med rorhyggende borstemark og enkelte svamp. Transekt 4 nordlige Akvaplan-niva AS Rapport

45 56H0+0 CAf 082.5$ø CR 062.5M8 0 Figur 51: Minkende telthel av rorbyggende borstemark. Transekt 4 nordlige linje. Akvaplan-niva AS Rapport

46 US HG8.1154H0+0CA+05 12JUL13 1ML M9 02C 15:58:31 Figur 52: Okende.fbrekomst av haneskjell. Transekt 4 nordlige del. Registrering haneskjell ved lokalitetandersdalen, Vedlegg 1 Akvaplan-niva AS Rapport

47 Figur 53: Mudderbunn med forholdsvis lav tetthet av haneskjell. Transela 4 nordlige del. Figur 54: Forekomst av stein nzed svaznp, sjoanemoner og haneskjell. Transekt 4 nordlige linje. Akvaplan-niva AS Rapport

48 Figur 55: Svamp og stein med påvekst. Transekt 4 nordlige Figur 56: Slangestjernen medusahodet (Gorgonocephalus sp.) i ytre del av transektel. Transekt 4 nordlige Akvaplan-niva AS Rapport

49 9 056ND+0 C M9 Figur 57: økende.flate med mudderhunn i ytre del av transektet. Transekt 4 nordlige Figur 58: Homogen tnudderbunn med rorbyggende borstemark i ytre del av transektet. Transekt 4 nordlige linje. Akvaplan-niva AS Rapport