Kaldblodsføllets første tid

Transkript

1 Kaldblodsføllets første tid Det friske føllet og de vanligste sjukdommer og skader Vi står nok en gang foran vårens vakreste eventyr; føllene kommer. Hvem kan ikke la være å smile når føllet tar sine første ustødige hopp og sprett ute i hagen? Det er LYKKE! I Veikle Balders Vårnummer i fjor hadde vi en artikkel om siste delen av drektigheten, føllingen og føllets første timer, den ligger nå på hjemmesiden I år vil jeg gå igjennom kaldblodsføllets første tid, fra fødsel og fram til avvenning. Hovedsakelig det normale, men også litt sjukdommer og skader vil bli belyst. Noe overlapping fra fjorårets artikkel vil det bli. Dette er ikke en fullstendig artikkel, der alt omkring dette tema tas opp, men artikkelen er ment som en gjennomgang med små tips og råd for føllets første tid, og som en oppfrisking av leserens kunnskap nå når de små kaldblodsføllene ser dagens lys. Veikle Balder vil jo at så mange som mulig av dem skal vokse opp og få gode forutsetninger for et langt liv og en god travkarriere. Tabell 1 Et normalt nyfødt føll 1. Navlestrengen går normalt av etter ca 10 minutter 2. Føllets temperatur er ca 37,5 direkte etter fødsel og stiger til 38,0-38,5 etter en times tid. 3. Normal hjertefrekvens direkte er slag/min som stiger til slag/min etter en time. 4. Føllet har rettningsrefleks umiddelbart etter fødselen 5. Sugrefleks etter ca 5 minutter 6. Føllet står vanligvis innen 2 timer 7. Føllet dier vanligvis innen 3 timer (Råmelk livsviktig!) 8. Tarmbecket (mekonium) avgår vanligvis innen timer. Tekst og bilder av veterinær Målfrid Vatne Føllets første dager Et etterlengtet lite føll har nettopp kommet til verden, og oppdretteren drar et lettelsens sukk for at alt har gått bra og føllet har kommet ut. Man skal dog være meget observant på føllet den første tiden. Man bør se til hoppe og føll flere ganger pr. dag og undersøke om føllet har drukket normalt ved å sjekke hoppas jur. Føll er meget mottagelige for smitte og har ikke så mye reservekapasitet å gå på. Så om et føll blir sykt, skal man ikke vente og se det an, for det kan fort bli mye dårligere. Da må man heller kontakte veterinær og få hjelp til å undersøke og evt. behandle det. Derfor er det viktig at du som oppdretter eller 27 andre i stallen er godt kjent med hvordan et normalt føll er etter fødselen. Se tabell 1 for tips. Det er også viktig å overvåke føllingen, slik at det ikke tar for lang tid. Gjør den det kan skader inntreffe hos føllet, for eksempel hjerneskade. Det neste man må gjøre er å forsikre seg om er at føllet får i seg den livsviktige råmelken raskt. Føllet bør få i seg så mye råmelk som mulig. Helst 15 % av kroppsvekten det første døgnet. Et føll fødes uten beskyttende antistoffer i blodet og det tar 3-4 uker før føllets egen produksjon av antistoffer kommer ordentlig i gang. Derfor må føllet få i seg råmelk! Ved fødselen er det spesielle porer i tarmen hos føllet som er åpne, slik at antistoffer kan tas opp direkte gjennom tarmen til blodet. Evnen til å ta opp antistoffene halveres allerede etter timer

2 a b Figur 1. Melk ut ca. 5 dl melk, her med brystpumpe (a) og gi føllet 3-4 dl med en tåteflaske (b) min etter fødselen. og er nesten borte etter timer. Etter det har dog antistoffene beskyttende effekt lokalt i tarmen. For å sikre seg at føllet raskt får i seg råmelk og også får at det skal få i seg energi, så er et bra å melke ca. 5dl fra hoppa og gi 3-4 dl til føllet med flaske allerede etter ca. 30 minutter. Det enkleste er å bruke en enkel brystpumpe (figur 1a+b), ellers kan man melke i en skål og sile melken gjennom 4-5 lag med gasbind. Deretter gir man melken til føllet med ren tåteflaske for barn eller lamm. Det er viktig at føllet da ligger på brystet eller står. Om føllet får i seg råmelken raskt så kommer også tarmen i gang raskere og risikoen for tarmbekforstoppelse minsker. Når føllet har fått litt næring, så blir det også sterkere og ivrigere på å lete etter juret hos hoppa. De fleste føll klarer dette helt fint selv. Etter å ha gitt noen dl råmelk, kan man gjerne å la hoppe og føll være alene noen timer. Da har de fleste føll løst oppgaven selv med å finne juret. For å kontrollere dette er det viktig er at man hører etter at føllet også svelger melk, ikke bare suger på spenen. Man hører da en liten klukkelyd i halsen når føllet svelger. Noen få ganger må man hjelpe til med å få føllet til å die mora. Man kan da få noen til å holde hoppa rolig, bruke ei lita tåteflaske som man gradvis nærmer seg juret med. Man holder den så mellom spenene og bytter ut smukken med spenen. Det går ikke å trykke føllets hode mot juret. Da stritter de bare i mot. Har man litt tålmodighet, så bruker det løse seg. Gi mer melk via flaske så føllet ikke går tom på næring. Om hoppa derimot er sint på føllet og slår etter det, må man hjelpe til mer. Da kan det 28 hjelpe og skjerme hoppe og føll fra andre hester, siden en del hopper blir stresset og vil overbeskytte sitt føll. Man kan binde fast hoppa og evt. sette en planke langs siden, så hun ikke får til å slå føllet. Behandling med melkenedgivende hormon (oxytocin) kan også hjelpe, samt å melke hoppa så ikke juret blir så spent og ømt. Noen få ganger må hoppa gis beroligende midler av veterinær. Figur 2. Føllet har funnet spenen og drikker råmelken. Lykke :) Hoppe og føll bør allerede første dagen være ute. Bruk helst egne, godt rengjorte hager den første tiden. Føllet behøver mosjon for at tarmen skal komme i gang og for å strekke ut og styrke muskler, sener, ligament og ledd. De første dagene er det en fordel om hoppe og føll får gå for seg selv, så de får til å skape den viktige kontakten mellom mor og barn. Hvor lenge føllet er ute den første tiden beror jo på

3 meget raskt. Drar men bare i hodet, bruker de bare kjempe i mot. De første gangene kan man få noen annen til å ta hoppa, men raskt lærer føllet dette og du kan enkelt leie både føll og hoppe ut i hagen alene. Det finns også andre måter å gjøre dette på med for eksempel en voksengrime rundt bogen. Figur 3. Godt for føllet å ligge i halmen, som både gir god isoleringsevne og et mykt og sikkert underlag. hvilken årstid det er og vær/temperatur. Det er dog ikke så bra om små føll legger seg ned ute så lenge marken er frossen, kald eller våt. Ta de inn om føllet vil legge seg, og ha de ute flere ganger pr. dag i stedet. Da kan føllet sove inne i boksen i mellom slagene ute i hagen, gjerne på en halmseng. Halm anser jeg er det beste underlaget til nyfødde føll, det isolerer godt og beskytter mot gnag og liggesår. Et tjukt lag med flis eller torv går jo også bra, men det er viktig at ikke føllet klarer å gnu seg ned på golvet. Da blir det fort sår og sprekker, spesielt ved hasene. Det kan bli stygge sår som kan bli innfartsport for bakterier som kan gi føllsyke. Derfor er det bedre å forebygge med en god halmseng som rengjøres ofte og holdes tørr på toppen. Det er også bra å bruke turen ut og inn fra hagen til å leie føllet i grime, så har man gjort endel av temminga allerede. Bruk da for eksempel føllgrime og en lang leietom som legges bak føllets rumpe og fram igjen. Når føllet skal gå framover drar man i leietommen bak rumpa og føllet presses da framover med et trykk bakfra. Det bruker de å forstå Under sommeren Under sommeren er det viktig å gi ditt føll og hoppe tilgang til gode og næringsrike beiter med tilgang til friskt, rent vann. Ei hoppe som melker behøver mye vann, så det må de ha lett tilgjengelig. Viktig også å gi mineraler og vitaminer (om hoppa ikke får kraftfôr, og det behøver ikke våre kaldblodshopper om de har et bra beite), samt salt. Det finnes minaralbøtter å kjøpe i handelen som er tilpasset til hest, disse er enkle å bruke som tilskudd på beitet. En bør bruke så «parasittrene» beiter som mulig til føllhoppegruppa, dette for å minske smittetrykket for føllene, spesielt med tanke på spolorm. Slipp ikke hopper med føll på beiter som ble beitet sent på høsten, helst helt nye beiter. Hopper med føll bør ses til minst to ganger pr dag, for tidlig å oppdage skader eller sjukdommer. Det beste er om flere hopper med føll kan gå sammen, for da begynner føllene etter en stund å leke sammen. Tidlig lek og mosjon er viktig for god utvikling av muskulatur, sener og skjelett. Dermed er grunnlaget for en sterk og holdbar hest lagt. Beitene må ses etter, både mht. gjerdekvalitet, så ikke noen skader seg på dårlige gjerder, og kvaliteten på beitet. Best er det å ha 3-5 beiter gruppen med hopper og føll på. Når det ene beitet er beitet omtrent ned, så flyttes hestene til neste beite og det første beitet pusses og gjødsles ved behov. På denne måten får de friske og fine beiter hele sesongen. Beitene vil også rekke lengre. Føllene vil få en jevn tilvekst gjen- Figur 4. Kaldblodshopper med føll på frodig sommerbeite. Friske beiter hele sesongen er viktig for å produsere mye melk og gi føllet godt, næringsrikt fôr i starten av livet. 29

4 nom hele beitesesongen. Utover høsten kan det bli nødvendig og tilleggsfôre på beitet, enten med grovfôr eller kraftfôr. Fra august synker næringsverdien i gresset, så derfor er det viktig å tenke på om hoppene med føll får nok næring. Hoppa di er jo også kanskje drektig igjen og bør ikke gå ned i hold. En fordel til med å begynne å gi ekstra grovfôr på beitet er at føllene lærer av mor å spise mye grovfôr. En diet på hovedsakelig grovfôr, komplettert med kraftfôr etter behov utfra fôranalyse, vil også gi en jevn og fin vekst av unghesten utover høsten og den første vinteren. Bruk dyreøyet. som er viktig er at føllet spiser godt med grovfôr og evt. kraftfôr før avvenningen. Et føll kan avvennes fra ca. 5 mnd. alder, men har bare godt av å gå ved morens side lengre. Om hoppa er i godt hold og fôret er næringsrikt, kan føllet godt gå med mor fram til 7-9 mnd. I det frie vil ei hoppe som er drektig avvenne føllet ca. 2 mnd. før neste følling, mens ei som ikke er drektig vil som oftest la føllet gå med over neste sommer. Skal man begynne å temme føllet er det dog en fordel at det er avvendt moren eller vant med å være borte fra henne. Det er også viktig at ei drektig hoppe får minst to mnd. friperiode før neste føll. Figur 5. Steine Koso 22 år m føll er sluppet tilbake på friskt beite som tidligere er beitet en gang under sommeren. Parasittbekjempelse er viktig å tenke på. Her bør man ordne et system i hver besetning etter kontakt med sin veterinær, og gjerne basert på parasittanalyse av avføringen. Det som er det største problemet for føll er spolorm, og en må tenke på resistensproblem også. Hovstell i form av rasping og evt. spikking av føllets hover er en viktig allerede på sommeren som føll. Små skeivheter kan rettes tidlig med litt rasping, og du vil få en mer korrekt unghest. Denne vil ha bedre forutsetninger i sin løpskarriere og vil også kunne gi en bedre pris, for eksempel på auksjon. Ta hjelp av en utdannet hovslager om det er noen spesielle problemer. Det finns også sko med utlegg som kan rette på større skeivheter. Ikke vent for lenge. Tilvekstsonene i leddene slutter seg til ulike tider og en bør korrigere benet før det har skjedd. Avvenning Tidspunkt for avvenning bør man selv tilpasse til sitt driftsopplegg så det fungerer best for en selv. Det 30 Avvenningen kan gjøres gradvis eller direkte, eller alternativt at hoppa ordner det selv. Ved gradvis avvenning setter man gjerne hoppe og føll hver for seg gjennom natten mens de er sammen under dagen i en periode. Om man har flere hopper med føll, fungerer nok direkte avvenning best. Da kan man gjerne plukke ut en eller to hopper av flokken av gangen, og la føllene gå i sin trygge gruppe gjerne sammen med en hoppe eller en annen voksen hest en stund. Hoppene som tas bort bør plasseres så lagt unna at de ikke kan høre føllene. Dette gir lite stress. Uansett metode er det viktig å gå ned på kraftfôr mengden/ gi mindre næringsrikt grovfôr til hoppa slik at melkeproduksjonen stopper, samt å sjekke hoppas jur daglig. Hun kan få jurbetennelse etter avvenning. Da får de gjerne feber, hovner opp i juret og kan faktisk bli halte. Sjukdommer hos føll Her bare gis en kort oversikt over hvilke sjukdommer som er vanligst hos våre små kaldblodsføll, ikke for at dere som oppdrettere skal stille diagnosen, men for at dere skal være litt observante og se etter de riktige symptomene, slik at skader og sykdommer kan oppdages tidlig. Da er det større sjanse for en lykkelig utgang. Heldigvis er de fleste føll friske. Sykdommer direkte etter følling Om et føll fødes før tiden (normal drektighetstid er dager) kalles det prematurt. Det er da vanligvis født mellom dag 300 og dag 320 i drektigheten. Føllet er da oftest allment svakt, har tynn og silkeaktig pels, svake/mjuke bein og har problemer med å reise seg og kan bli liggende i flere dager. Det har ofte ingen eller dårlig sugerefleks og er ikke interessert i sin mor. Fødselsvekten er lav og de her et umodent immunsystem slik at de lett får infeksjoner. Pre-

5 mature føll har dårlig prognose, og skal de overleve må de oftest behandles på klinikk. Et dysmaturt føll er et føll som er født til normal tid, men som viser samme tegn som et prematurt føll. Disse kan ha vært utsatt for infeksjoner i livmoren eller bare ha fått dårlig med næring gjennom placenta. Et nyfødt føll som har vanskelig for å reise seg eller fort blir svakt, kan lide av selen-e-vitamin mangel. Da er almenntilstanden ok, men musklene fungerer ikke som de skal, såkalt muskeldystrofi. Dette kan forebygges ved å gi de drektige hoppene balansert vitamineralstatus og evt. ekstra tilskudd av selen/e-vitamin, for eksempel via Selenevitt. Noen nyfødte føll kan også ha problem med kraftige feilaktige beinstillinger, som gjør det vanskelig for dem å stå og få til å die ordentlig. Heldigvis er kaldblodstraveren sjelden utsatt for dette i slik alvorlig grad, men også små skeivheter er viktig å følge. De fleste retter seg mye ved mosjon på hardt underlag evt. kombinert med litt rasping av hoven. Er det alvorligere problem, så la en utdannet hovslager eller en veterinær se på det. Myke koder er noe som oftest retter seg ved mosjon på hardt underlag og litt tid, men man skal bare huske på å beskytte huden på kodene om føllet tramper helt gjennom, så det ikke får stygge sår. Et annet problem som ses i blant er «Snyltefot», der føllet koder over i varierende grad pga. hyperfleksjon av bøyesenene, altså for stramme sener. Dette kan være medfødt eller komme spontant ved 2-3 mnd. alder. Det kan ramme et eller flere ben, vanligvis frambein. Noen retter seg av seg selv, evt med hjelp av hovbeslag, men det er også viktig å strekke ut benet ved å tøye og bøye. En kan også behøve å bandasjere benet for å strekke det ut. Man kan være obs på at det finnes en medikamentell behandling som veterinær kan gi; 3g tetracyklin (et antibiotikum) kan gis i blodet til føllet en eller to ganger. Det har ofte en overaskende god effekt. Det er ikke antibiotikaen i seg selv som gjør det, men noe i medisinen som tøyer senene. Prognosen er avhengig av graden av skade. Noen føll kan, om de får hjelp, klare seg og bli helt normale, men det krever ofte behandling på klinikk eller veldig tett oppfølging av veterinær hjemme. Sykdommer noen dager etter følling Mekoniumforstoppelse (tarmbekkforstoppelse) er en vanlig sjukdom hos et 1-4 dagers gammelt føll. Mekoniet avgår normalt timer etter fødselen. Det er rester av tarmceller og fostervann i føllets tarm og har en svart til grønnaktig farge og en seig til hard konsistens. Det kan være mye, så man skal ikke slutte å følge med bare for at noe har kommet ut. Når føllet derimot får en gul, seig avføring har melken passert og tarmbeket er gått. De første symptomene er at føllet ikke får av seg avføringen, de står ofte og flagger med halen og blir etter hvert litt utilpass. Får de ikke hjelp kan de fort bli sløve og vil ikke drikke melk. Tilslutt får de riktige kolikksymptom og ligger ned og ruller seg. Det er derfor viktig å komme inn med behandling tidlig, da løser de fleste tilfellene seg enkelt. Tidlig råmelk og mosjon er den beste måten å forebygge mekoniumforstoppelse. Skulle føllet likevel ha problem, så kan et lavemang som Microlax eller Klyx (reseptfritt på Apotek) gis i endetarmen. Om det ikke løser seg, så tilkall veterinær. For da behøver føllet hjelp til å få ut mekoniet og evt. smertestillende mm. «Dummies» eller Neonatal Maladjustment Syndrome er en neurologisk skade pga. oksygenmangel i forbindelse med fødselen, for eksempel pga. av at fødselen har tatt for lang tid eller at etterbyrden har løsnet for tidlig. Symptomer ses vanligvis direkte eller innen 48 timer etter fødselen. Føllene er da svake, kan virke desorienterte, presse hodet mot veggen eller ikke kunne stå. De har også ofte en spesiell «bjeffende» lyd ved vrinsking. De har oftest bare svak eller ingen sugerefleks. Visse føll kan også få kramper. 31 Figur 6. Føllet flagger med halen ved forstoppelse.

6 Føllbrunstdiarrè/9-dagersdiarrè er vanlig hos føll. Det er litt usikkert hva som forårsaker denne diaréen, som oftest er av en lettere karakter. Føllets allmenntilstand er vanligvis upåvirket. Det er diskutert om det er noe i melka i forbindelse med hoppas første brunst som gir diaréen, men mest trolig er det bare en osmotisk diaré årsaket av at føllet begynner å spise annen mat, men at tarmen ikke er moden for å fordøye dette fôret og dermed blir liggende ufordøyd i tarmen. Dette drar til seg vann og avføringen blir løs, men av normal farge. Om føllet kan komme til hoppas kraftfôr, så heng krybba høyere så føllet ikke kan nå denne. Mye kraftfôr blir nemlig for sterkt for følltarmen. Gulrotpuré blandet med saltbalanse eller Diakur/ Diaprof vil oftest stoppe diaréen etter en dag eller to. Husk å vaske føllets rumpe og smøre den inn med vaselin eller annen feit salve, så føllet ikke får sår. Føllsyke (=sepsis/blodforgiftning) er en fryktet sjukdom hos unge føll. Den forårsakes av bakterier som har kommet inn i kroppen, for eksempel via navlen (bruk derfor navlespray) eller sår, alternativt via tarmen. Disse bakteriene er av en slik type at de forøker seg og sprer seg via blodet. Derfor kan føllet få infeksjoner i flere ulike organer, som for eksempel lunger, lever og ledd. Det viktigeste forebyggende mot føllsyke er å få i føllet rikelig med råmelk av god kvalitet, samt minske smitterisikoen ved å ha reine bokser og rikelig med strø. Føllsyke kan variere i styrke og alvorlighetsgrad, men det er viktig at alle behandles av veterinær raskt. Hos unge føll vil man oftest bare se et svakt føll som ikke vil die. Det behøver ikke ha feber. Når føllet blir noen uker ytrer føllsyke seg oftest med en organmanifestasjon, for eksempel lungebetennelse, leddbetennelse eller infeksjon i benet mm. Andre sykdommer hos føll i denne tiden er ruptur av urinblæren (skjer ved følling, spesielt hos hingstføll som fødes med full blære, men symptomer ses ikke før 2-4 dager etter fødsel), neonatal isoerythrolyse(rødeblodlegemer hos føllet angripes av antistoff fra mora), traume, navleinfeksjon/navlebyll og virusdiarre (for eksempel pga. rotavirus, lukter ille og har en gråaktig farge). Noen føll kan også tisse gjennom navlen etter fødselen, de har da en urakusfistel. Den bør brennes eller etses, slik at urinen bare passerer 32 ut via blæra. Hingsteføll kan ha pungbrokk og alle føll kan få navlebrokk. Visse misdannelser finnes også, men er heldigvis uvanlig. En å tenke på er gomspalte. Da vil det renne melk ut av nesen når føllet dier. Hvis du ønsker å lese litt mer inngående litteratur om emnet anbefales boka «Føll bedekning, drektighet og følling» av Magnusson Falk, Petterson Brodda og Holmstedt, Landbruksforlaget eller «Hästavel» av Peter Rossdale, Spekta Sverige. Ved å følge opp ditt kaldblodsføll på beste måte, med godt stell og god næringsrik mat samt å forebygge mot sykdommer, vil du gi det en god start på dets videre karriere. Du vil også få et velvokst og mer korrekt føll som vil tåle belastningene ved trening og løp bedre, samt at det vil gi deg bedre pris ved salg. Derfor er det veldig viktig, som oppdretter, å se til at føllet får en så bra start som mulig. Kos dere med årets føll og nyt de vakre øyeblikkene! Husk at alle nyfødte føll er en potensiell Derbyvinner! Lykke til!