Arkeologiske undersøkelser av steinalderlokaliteten Bjørkavåg 3 (B16320), Bjørkavåg gbnr. 65/2, Sula kommune, Møre og Romsdal

Transkript

1 Arkeologiske undersøkelser av steinalderlokaliteten Bjørkavåg 3 (B16320), Bjørkavåg gbnr. 65/2, Sula kommune, Møre og Romsdal Morten Tellefsen Universitetet i Bergen Bergen Museum Seksjon for ytre kulturminnevern

2

3 Innhold Bakgrunn Registrering gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune. 2 Hovedundersøkelsen.. 2 Områdebeskrivelse og beliggenhet.. 3 Utgravningsmetode og dokumentasjon... 4 Resultater... 6 Stratigrafi. 7 Funnerialet (B16320). 13 Dateringer 20 Oppsummering og vurdering. 22 Litteraturliste. 24 Vedlegg 1. Kronologiske rammer og radiologiske dateringer.. 25 Vedlegg 2. Fotoliste.. 31 Vedlegg 3. Tegneliste 34 Vedlegg 4. Funnliste med kodeforklaring.. 35 i

4 Figurer Fig. 1. Regionskart Møre og Romsdal med Sula kommune innfelt.. 1 Fig. 2. Sula kommune og nabokommuner med Bjørkavåg 3 avmerket... 2 Fig. 3. Bjørkavåg 1 (A), Bjørkavåg 2 (B), Bjørkavåg 3 (C), funnområde for MT1 og MT2 (D) og område med positive prøvestikk fra registreringen (E).. 3 Fig. 4. Bjørkavåg 3 med markert utgravningsområde (sort felt), positive prøvestikk fra registreringen (sorte prikker) og antatt størrelse på lokaliteten (sirkel)... 4 Fig. 5. Utgravningsfelt med angitt siste som ble gravd... 7 Fig. 6. Plantegning etter gravd C1 og C2. 8 Fig. 7. Profil i sjakt, sett mot vest.. 9 Fig. 8. Plantegning etter gravd C3 og C4 11 Fig. 9. Plantegning etter gravd C og D 11 Fig. 10. Plantegning etter gravd E Fig. 11. Plantegning etter gravd E Fig. 12. Funnspredning, alle funn 16 Fig. 13. Funnspredning vist i tall, alle funn. 16 Fig. 14. Funnspredning, alle funn fra E og F 17 Fig. 15. Funnspredning vist i tall, alle funn fra E og F. 17 Fig. 16. Funnspredning, alle funn fra E 17 Fig. 17. Funnspredning vist i tall, alle funn fra E. 17 Fig. 18. Funnspredning, alle funn fra F. 17 Fig. 19. Funnspredning vist i tall, alle funn fra F. 17 Fig. 20. Funnspredning av sekundært bearbeidet eriale Fig. 21. Funnspredning av retusjert eriale 19 Fig. 22. Funnspredning av mikroflekker og mikroflekkelignende avs.. 19 Fig. 23. Strandforskyvningskurve for Bjørkavåg 20 Fig. 24. Steder omtalt i teksten. Grå linje markerer mulige ferdselsveier.. 23 Tabeller Tabell 1. Kronologisk periodeinndeling.. 5 Tabell 2. Sekundærbearbeidet eriale. 13 Tabell 3. Det øvrige funneriale 14 Tabell 4. Råstoff-fordeling i funnerialet ii

5 Bakgrunn I forbindelse med reguleringsplan av privat boligfelt for Bjørkavågen sør (gbnr.65/ 2, 9, 17), Sula kommune, ble det utført arkeologiske registreringer i 2001 av Kulturavdelinga, Møre og Romsdal fylkeskommune (Aakvik 2001). Det ble påvist en steinalderlokalitet og fylkeskommunen anbefalte at det ble gitt dispensasjon for det berørte kulturminnet på vilkår om arkeologisk gransking. Bergen museum støttet fylkeskommunens tilrådning og ut fra fylkeskommunens registrering av autoiske fredete kulturminner fattet Riksantikvaren vedtak om å iverksette en arkeologisk undersøkelse ved realisering av tiltak etter reguleringsplanen (jf. kml. 10 første ledd). Reguleringsplanen ble godkjent og den arkeologiske frigivningsundersøkelsen ble gjennomført i perioden av Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern. Denne rapporten inneholder resultater fra undersøkelsen på Bjørkavåg gbnr. 65/2, der David N. Simpson fungerte som prosjektleder, Morten Tellefsen var feltleder og Birgitte Bjørkli var feltassistent. Lokaliteten fikk navnet Bjørkavåg 3 (B16320), ettersom to tidligere undersøkte lokaliteter lengre inne i Bjørkavågen hadde fått betegnelsene Bjørkavåg 1 (B15998) og Bjørkavåg 2 (B15999) (jf. fig. 3) (Samdal 2001, Johannessen 2006). se fig km DNS Fig. 1. Regionskart Møre og Romsdal med Sula kommune innfelt. 1

6 Fig. 2. Sula kommune og nabokommuner med Bjørkavåg 3 avmerket. Registrering gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune I november/desember 2001 ble det utført arkeologisk registrering av planområdet som omfatter 23 dekar (Aakvik 2001). Registreringen ble utført av Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det ble tatt i alt 29 prøvestikk innenfor planområdet hvorav ni var funnførende. Lokaliteten ble påvist ved 6 positive prøvestikk som var konsentrert til en høyderygg vest i planområdet på 11 moh og virket delvis uforstyrret. I et prøvestikk ble det dokumentert et svart trekullsjikt som ble tolket som mulig rest av ildsted eller kultur. Lokalitetens høyde over havet på 11 m indikerte imidlertid til en datering til omkring 5200 BP, dvs. siste del av senmesolitikum/tidlig neolitikum. Lokaliteten virket omrotet av moderne dyrkning i toppen. De resterende 3 positive prøvestikkene lå i en usikker (forstyrret) kontekst moh (jf. fig. 3 område E). Det ble totalt samlet inn 82 avs fra prøvestikkene, men erialet inneholdt ingen diagnostiske trekk. Hovedundersøkelsen Ut fra resultatene fra registreringen la Bergen Museum (SFYK) frem en handlingsplan for en arkeologisk undersøkelse. På bakgrunn av lokalitetens beliggenhet i en midtfjordssone og lette adgang til Storfjorden, som er en av regionens hovedkommunikasjonsårer ble det t frem følgende problemstillinger: 2

7 - Hvilken bosetningsform er det snakk om? Kortidsopphold med tanke på jakt og fiske eller mer permanent boplass? - Hva kan lokaliteten si om boplasse og funksjon? - Hvordan kan lokaliteten gi en bedre forståelse av det regionale bosetningsmønsteret? For å tilnærme seg disse problemstillingene ved hovedundersøkelsen ble det t vekt på å få datert lokaliteten (ologisk og/eller radiologisk) ved uttak av 14C-prøver og innsamling av funneriale. Ved hjelp av denne informasjonen, samt lokal standlinjekurve og lokalitetsbeskrivelse (stratigrafiske forhold, lokaltopografi etc.), kunne det være mulig å tolke lokaliteten i forhold til tidligere forskningsresultater. A B C D E 0 50 m ekvidistans = 1 m DNS Fig. 3. Bjørkavåg 1 (A), Bjørkavåg 2 (B), Bjørkavåg 3 (C), funnområde for MT1 og MT2 (D) og område med positive prøvestikk fra registreringen (E). Områdebeskrivelse og beliggenhet Steinalderlokaliteten som ble påvist ligger på sørvestre side av den øst-vest vendte Bjørkavågen, nordøst på Sula. Lokaliteten ligger på omtrent 11 moh på vestre side av en nordsør gående høyderygg i et område bestående av dyrket mark. Terrenget skråner ned mot sjøen i nord, men lokaliteten ligger ved en bakkeknekk hvor terrenget flater noe ut, på østsiden i det som har vært en liten vik vest for høyderyggen (jf. fig. 3). Omtrent 150 m sør for lokaliteten, 3

8 ovenfor Sulavegen, ligger Solavågsfjellet som skjermer for vinder fra sørlig retning. Lokaliteten ligger imidlertid noe åpen mot vind og vær fra nord og nordvest. Om havneforholdene har vært gode ser ut til å ha variert etter hvor vinden kom fra, men har ikke vært spesielt gode. Fra lokaliteten har en sikt mot Rørstad i nordvest. sjakt Felt 2 profil tegnet Felt m ekvidistans = 1 m DNS Fig. 4. Bjørkavåg 3 med markert utgravningsområde (sort felt), positive prøvestikk fra registreringen (sorte prikker) og antatt størrelse på lokaliteten (sirkel). Utgravningsmetode og dokumentasjon I første fase ble det brukt gravemaskin for å e en 1,5-3 m bred og 35 m lang nordvestsørøst gående sjakt gjennom lokalitetens antatte hovedområde (jf. fig. 4). Dette ble gjort for å få en oversikt over stratigrafiske forhold og da spesielt i forhold til omfanget av det mulige kulturet som ble dokumentert ved registreringen. Det ble deretter ved hjelp av maskinell flateavdekning åpnet opp to felt, en på hver side av sjakten. Her ble torv fjernet ned til 4

9 funnførende. Det ble også brukt krafse, spade og graveskje i overgangen mellom torven og det funnførende et for å rense frem og skåne eventuelle forhistoriske funn eller kontekster. Til sammen ble omtrent 246,6 m 2 avtorvet, 41,3 m 2 i felt 1, 117,7 m 2 i felt 2 og 87,6 m 2 ved gravning av sjakten. Det ble opprettet et lokalt koordinatsystem med X-verdiene stigende mot feltets nord (tilnærmet geografisk nordvest) og Y-verdiene stigende mot feltets øst (tilnærmet geografisk nordøst). Gravning, tegning og innmålinger ble utført med referanse til dette koordinatsystemet. Det ble gravd i 50x50 cm kvadranter innenfor 1 m 2 ruter for å ha en horisontal kontroll. Vertikalt ble det gravd i 5 cm tykke mekaniske sjikt innenfor distinkte stratigrafiske. Hvert fikk benevnelse med stor bokstav, mens hvert mekaniske sjikt fikk fortløpende tall (for eksempel C2 betegner stratigrafisk C og mekanisk sjikt 2). Tidsperiode Eldre steinalder Arkeologisk Ukalibrert alder Kalenderår periodebetegnelse Tidligmesolitikum (TM) BP BC Mellommesolitkum (MM) BP BC Senmesolitikum (SM) BP BC Tidligneolitikum (TN) BP BC Yngre steinalder Mellomneolitikum A (MNA) BP BC Mellomneolitikum B (MNB) BP BC Senneolitikum (SN) BP BC Bronsealder Eldre bronsealder (EBA) BP BC Yngre bronsealder (YBA) BP BC Førromersk jernalder (FRJ) BP BC Eldre jernalder Romertid (ROM) BP AD Folkevandringstid (FVT) BP AD Merovingertid (MVT) BP AD Yngre jernalder Vikingtid (VT) BP AD Middelalder (MA) Tabell 1. Kronologisk periodeinndeling BP AD

10 De gravde massene under torven ble såldet med sjøvann gjennom 4 mm netting. Funn fra massene ble samlet i poser merket med lokalitetsnavn, koordinater/kvadrant, stratigrafisk, sjikt, antall liter masse, signatur og dato. Dateringer som fremkommer i rapporten er ofte med referanse til en kronologisk periodeinndeling av forhistorien. Tabell 1 viser en slik inndeling og kun forkortelser av de ulike arkeologiske periodebetegnelsene vil bli brukt videre i rapporten. Etterarbeidet bestod blant annet av behandling av funn og innsamlede dateringsprøver. Funnene ble vasket, katalogisert (sortert etter ulike funnkategorier) og merket med lokalitetens unike museumsnummer (B-nummer) og funn-nummer/feltid-nummer (jf. vedlegg 4). Dateringsprøvene ble vasket og trekull plukket ut og sendt for radiologisk datering ved Beta Analytic Radio Dating Laboratory (USA) (jf. vedlegg 1). Tegninger fra utgravningen ble rentegnet og digitalisert (jf. vedlegg 3) og foto ble merket med film- og bildenummer (jf. vedlegg 2). Resultater På grunn av moderne forstyrrelser i form av dyrkning i store deler av det aktuelle planområdet er det vanskelig å anslå den reelle størrelsen på lokaliteten. Ut fra prøvestikkene fra registreringen ble det anslått at lokaliteten dekker et område på mellom 200 og 600 m 2. Ved hovedundersøkelsen ble to felt og en sjakt på totalt 246,6 m 2 åpnet. Selv om det var funn så å si i hele det avtorvede området ble gravningen konsentrert til et mindre område. Dette området på 14 m 2 lå innenfor felt 1 og ble gravd stratigrafisk-mekanisk (jf. fig. 5). Området ble valgt ut fordi det var mindre forstyrrelser og fordi det i et prøvestikk fra registreringen var dokumentert mulige rester av et forhistorisk kultur. I sjaktprofilen utgjør det mulige kulturet et 105 cm bredt sjikt med en tykkelse på opp mot 22 cm (jf. fig. 7). Kulturet som er bevart ligger i en bakkeknekk og utgjør nok kun en liten del av den opprinnelige utbredelsen. 6

11 110x45y 110x450y gravd t.o.m. F2 gravd t.o.m. C 106x45y 106x50y Fig. 5. Utgravningsfelt med angitt siste som ble gravd. Det ble totalt samlet inn 1219 funn (i tillegg kommer 82 funn fra registreringen) og det ble tatt ut fire VP-prøver til radiologiskdatering. Det var funn i overflaten så å si i hele det avtorvede området, men de fleste funn ble innsamlet fra det 14 m 2 store gravningsområdet i felt 1. Det ble også tatt inn funn som lå i overflaten (MT1 og MT2) fra et område ca. 40 meter sør for lokaliteten på omtrent 15 moh (jf. fig. 3). Stratigrafi Stratigrafien på lokaliteten var delvis forstyrret av moderne dyrkning. Det skrånende terrenget har nok også medført jordsig i større eller mindre grad. Ut fra dokumenteringen av sjaktprofilen og gravningen i plan i felt 1 ble det skilt ut åtte ulike stratigrafiske. Lagene fikk bokstavbetegnelsene A-H. Lag A viser til det øverste et (torv), mens H til det underste (undergrunn). Lagene B og C er noe overlappende, men ligger over ene E, F og G. Lag E ligger over F, mens G synes å ligge på samme nivå som E. Lag D lignet noe på G og var delvis overlappende med dette et, men lå stort sett over G. Lagene hadde ulik konsistens, tykkelse og horisontal utbredelse (jf. fig. 6-11) og kan kort beskrives på følgende måte: 7

12 Lag A Torv. Fra 8 til 24 cm tykt. Lag B Brungrå humusholdig jord med noe sand og grus (moderne dyrkning). Fra 5 til 28 cm tykt. Lag C Grå/brungrå sandgrus med noe humus og enkelte trekullbiter. Opp mot 25 cm tykt. Lag D Rødbrun humusblandet sandjord med spredt trekull. Opp mot 15 cm tykt. Lag E Mørk brun/sort trekullholdig sandgrus med nevestore stein (mulig kultur). Opp mot 22 cm tykt. Lag F Grå/brungrå sandgrus med enkelte trekullbiter i topp. Opp mot 14 cm tykt. Lag G Flekkvis brun og grå humusblandet sandjord (virker forstyrret). Opp mot 29 cm tykt. Lag H Grønngrå silt/leire (undergrunn). Etter hvert som de ulike stratigrafiske sjiktene ble gravd, ble flatene dokumentert ved tegning i plan (jf. fig. 6, 8-11). Tegningene viser den horisontale utstrekningen for de enkelte ene innenfor det gravde området. Også profilen som ble tegnet i sjakten viser enes horisontale utstrekning i retning nordvest-sørøst. Den viser også vertikal utstrekning (tykkelse) og enes innbyrdes forhold til hverandre (jf. fig. 7). Fig. 6. Plantegning etter gravd C1 og C2. 8

13 90x 91x 92x 93x 94x 95x 96x 97x 98x 99x 100x 101x 102x 14,0 m o.h ,5 m o.h. 13,0 m o.h / / ,5 m o.h / / ,0 m o.h. 102x 103x 104x 105x 106x 107x 108x 109x 110x 111x 112x 113x 114x 115x 12,5 m o.h. 12,0 m o.h ,5 m o.h ,0 m o.h ,5 m o.h. 10,0 m o.h. VP4 (2480 +/- 60 BP, Beta ) VP1 (2500 +/- 60 BP, Beta ) VP3 (4480 +/- 50 BP, Beta ) VP2 (4920 +/- 90 BP, Beta ) 14 13/14 14 Veite Lagbeskrivelser: 1 - (A) Torv ( G). Omrotet, flekkvis brun og grå, tildels humusblandet, sandjord. 2 - ( B). Brungrå humusholdig jord med noe sand 11 - ( D). Rødbrun humusblandet sandjord med spredt trekull. og grus ( C). Grå/brungrå sandgrus med noe humus og enkelte 3 - Mørk brun humusholdig jord med noe trekullbiter. grus ( E). Mørk brun, trekullholdig, sandgrus med nevestore stein. 4 - Gråbrun sandgrus. Mulig kultur. 5 - Brungrå sandgrus med små stein ( F). Grå/tildels brungrå sandgrus med enkelte trekullbiter 6 - Grønngrå silt/leire. i topp. 7 - Brun (flekkvis mørkebrun)humusholdig sandjord 15 - Gråbrun humusholdig og grus/småsteinholdig sandjord med noe grus. Virker omrotet. 8 - Brun/mørk brun humusholdig sandjord med noe grus (likner på 3). 9 - Grå sand med noe humus. Symbolbeskrivelser: - stein - utrast stein - mulig kultur - sand - grus - VP-prøver Profil mot vest i sjakt Felttegning nr. 1-4 Tegnet i felt MT Rentegnet MT/DNS Fig. 7. Profil i sjakt, sett mot vest. 9

14

15 Fig. 8. Plantegning etter gravd C3 og C4. Fig. 9. Plantegning etter gravd C og D. 11

16 Fig. 10. Plantegning etter gravd E1. Fig. 11. Plantegning etter gravd E2. 12

17 Lagene A-C er forstyrret av moderne dyrkning. Ved testgravning av B ved 107x50y (i sørog nordvestlige kvadrant) ble det funnet moderne gjenstander som bekreftet dette. Lag B ble derfor fjernet uten sålding. Lag C ble gravd stratigrafisk-mekanisk, men også her ble det funnet moderne gjenstander noe som bekrefter at konteksten er forstyrret. Lag D kan være forstyrret av moderne dyrkning, men dette er noe usikker. Lag G er sannsynligvis forstyrret av jordsig eller muligens av forhistorisk dyrkning. Lag E og F virker uforstyrret og det er i overgangen mellom disse to ene det er registrert flest funn (bunn E, topp F). Funnerialet (B16320) Totalt ble det samlet inn 1219 funn fra lokaliteten (jf. funnliste, vedlegg 4). Disse er katalogisert og skilt ut etter ulike funnkategorier totalt 32. Funnkategoriene tilsvarer tilvekstnumrene (B16320/1-32) og funnene er ordnet og pakket for magasinering etter disse numrene (jf. tilvekst) funn ble innsamlet fra gravningen i felt 1 (herunder 17 funn samlet inn i overflaten etter avtorving), 22 løsfunn fra felt 2 (i overflaten etter avtorving og i jordmasser fjernet fra dette området), 5 funn fra arbeid med sjakten og 3 funn sør for lokaliteten (MT1 og MT2). Hovedkategori Antall Underkategori Antall Råstoff Slipte bergartsøkser 2 Eggfragmenter 2 ikke best. bergart Skrapere 3 Endeskrapere på avs 3 2 flint, 1 kvarts Bor 5 Flekkerbor 1 flint Avssbor 3 flint Ubest. borspiss 1 flint Slipeplater 2 Fragmenterte slipesteiner 2 1 sandstein, 1 ikke best. Retusjerte flekker 7 Retusjerte vanlige flekker 1 flint Retusjerte mikroflekker 6 flint Retusjerte avs 36 Retusjerte avs flint, 2 bergkryst., 1 bergart kvarts(itt). Retusjerte flekkelignende avs 6 Retusjerte flekkelignende avs 6 4 flint, 1 bergkryst., 1 kvartsitt Pimpsteiner med slipespor 2 Pimpsteiner med slipespor 2 pimpstein Keramikk 1 Kvarts/sandmagret keramikkskår 1 Totalt Tabell 2. Sekundærbearbeidet eriale. 13

18 Sekundærbearbeidet eriale Av det totale funnerialet var 64 sekundært bearbeidet (5,3 %). Det vil si funneriale som er blitt bearbeidet for å ha en direkte bruksfunksjon. Retusjerte flekker og avs utgjør største delen med 49 funn. I tillegg ble det funnet 2 eggfragmenter av slipte bergartsøkser, 5 bor, 3 skrapere, 2 slipesteiner, 2 pimpsteiner med slipespor og 1 keramikkskår (jf. tabell 2). Det øvrige funnerialet Det øvrige funnerialet som ikke er sekundært bearbeidet utgjør 1155 funn, eller 94,7 % av det totale funnerialet (jf. tabell 3). Hovedkategori Ant. Underkategori Ant. Råstoff Flekker 53 Mikroflekker flint, 10 bergkrystall, 2 kvartsitt, 1 kvarts Smalflekker 2 1 flint, 1 bergkrystall Vanlige flekker 2 3 flint, 1 bergkrystall Hengslede mikroflekker 2 flint Hengslede smalflekker 1 flint Overløpende mikroflekker 2 ubest. bergart Særlige avs 26 Flekkelignende avs flint, 5 bergkryst., 3 kvarts, 1 kvartsitt, 1 kvarts/bergkryst. Plattformavs 4 2 flint, 1 bergkryst., 1 kvartsitt Kjerner/kjernefragment 143 Koniske kjerner 2 1 flint, 1 kvartsitt Bipolare kjerner/kjernefragment (klassisk e) flint, 12 kvarts, 17 bergkry., 3 kvarts/bergkr., 1 kvarts(itt) Bipolare kjerner slått fra fire sider 8 5 flint, 2 bergkryst., 1 kvarts/bergkryst. Bipolare kjerner med en plattform 8 5 kvarts, 1 bergkryst., 2 kvarts(itt) Ubestemte kjerner med en plattform Ubestemte kjerner med to 6 1 flint, 2 kvarts, 2 kvarts/bergkryst., 1 kvarts(itt) 2 1 bergkryst., 1 kvarts(itt) plattformer Ubestembare kjerner 3 kvarts Ubestembare kjernefragment 2 1 kvarts(itt), 1 kvarts/bergkryst. Avspaltninger fra bipolare kjerner flint, 6 bergkryst., 6 kvarts, 1 kvartsitt, 3 kvarts(itt), 1 kvarts/bergkryst. Avs/biter 929 Avs/biter flint, 63 bergkryst., 213 kvarts, 15 kvartitt, Flintknoller 3 Flintknoller 3 flint Pimpstein uten slipesp. 1 Pimpstein uten slipespor 1 pimpstein Totalt Tabell 3. Det øvrige funneriale. 26 kvarts(itt), 17 kvarts/bergkryst, 1 mylonitt 14

19 Avs og biter (restavfall etter redskapsproduksjon) er den største kategorien med 929 funn. Et stort antall bipolare kjerner/kjernefragmenter og avspaltninger fra bipolare kjerner vitner om utstrakt bruk av bipolar teknikk på lokaliteten. En del uregelmessige flekkelignende avs kan muligens også knyttes til denne teknikken. I flekkeerialet er det en stor overvekt av mikroflekker. En nærmere analyse av disse viste at flekkene er slått fra flere ulike kjerneer, men flere er sannsynligvis slått fra koniske mikroflekkekjerner (se også horisontal og vertikal funnfordeling, s.15). Råstoff Ulike råstoffer er blitt anvendt på lokaliteten (jf. tabell 4). Flint utgjør den største delen med 63 %, mens kvarts (20,2 %) og bergkrystall (9,1 %) også er fremtredende. Kvartsitt utgjør en liten del med 1,9 %, mens andre råstoff kun i mindre grad er representert. 5,1 % av råstoffet var vanskelig å avgjøre om det dreide seg om kvarts/kvartsitt eller kvarts/bergkrystall. Råstoff Flint Kvarts Bergkryst. Kvartsitt Kvarts/ kvartsitt Kvarts/ Bergkryst. Pimpstein Ubest. bergart Sandstein Mylonitt Keramikk Totalt Antall Prosent 63 20,2 9,1 1,9 3,0 2,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 100 Tabell 4. Råstoff-fordeling i funnerialet Horisontal og vertikal funnspredning Det er klart at innenfor selve utgravningsfeltet på 14 m 2 er det begrenset med innformasjon en kan få ut fra en horisontal funnfordeling. Konteksten i ene A-D, samt G, er sannsynligvis forstyrret og en funnfordelingen i disse ene vil være for usikker i forhold til tolkninger og analyser. Lagene E og F er trolig uforstyrrede og er mer egnet til et slikt formål. Det er usikkert om disse to ene er rester etter en eller flere bosetningsfaser. Lag E er tolket som et kultur liggende over F. Lag F består av sand og grus og funn fra dette et kan ha kommet fra kulturet over og således kan ene E og F representere en bosetningsfase (et stratigrafisk ). Det er mulig at kulturet inneholder flere bosetningsfaser, at det har vært flere opphold på lokaliteten, men dette er vanskelig å fastslå. Kun analyser av funnerialet og radiologiske dateringer kan belyse dette forholdet. 15

20 110x45y 110x450y Alle n=1191 interval=5 funn/0,25 kv.m maks. tetthet=68 funn/0,25 kv.m 106x45y 106x50y Fig. 12. Funnspredning 1, alle funn. 110x45y 110x450y Alle 106x45y 106x50y Fig. 13. Funnspredning vist i tall, alle funn. 1 Funnspredningskartene er utarbeidet i Surfer ( Golden Software). Gridding method: kriging (med Surfers standard innstillinger). Grid spacing: 0,5 m. 16

21 110x45y 110x450y 110x45y 110x450y 110x45y 110x450y Lag E og F n=496 interval=2 funn/0,25 kv.m maks. tetthet=55 funn/0,25 kv.m Lag E n=303 interval=2 funn/0,25 kv.m maks. tetthet=28 funn/0,25 kv.m Lag F n=354 interval=2 funn/0,25 kv.m maks. tetthet=48 funn/0,25 kv.m 106x45y 106x50y 106x45y 106x50y 106x45y 106x50y Fig. 14. Funnspredning, alle funn fra E og F. Fig. 16. Funnspredning, alle funn fra E. Fig. 18. Funnspredning, alle funn fra F. 110x45y 110x450y 110x45y 110x450y 110x45y 110x450y Lag E og F Lag E Lag F 106x45y 106x50y 106x45y 106x50y 106x45y 106x50y Fig. 15. Funnspredning vist i tall, alle funn fra E og F. Fig. 17. Funnspredning vist i tall, alle funn fra E. Fig. 19. Funnspredning vist i tall, alle funn fra F. 17

22

23 Den horisontale funnfordelingen av det samlede arkeologiske erialet viser to klare konsentrasjoner i midtre/nordmidtre del av utgravningsfeltet. Dette mønsteret viser seg også i funnfordelingen for E og F samlet. Ser en på funnfordelingen for E og F hver for seg, ser vi imidlertid en endring. Mens det i F er omtrent samme funnfordelingsmønster, ser vi kun en konsentrasjon i E fra midtre mot sørvestre deler av utgravningsfeltet. Dette forholdet mellom E og F gjenspeiler seg også når det gjelder funnspredningen av mikroflekker. Funnkonsentrasjonene indikerer spor etter knakkeplasser/aktivitetsområde hvor bearbeiding av råstoff har foregått. På grunn av dårlige bevaringsforhold er ikke eriale som bein, tre eller skinn blitt bevart, men funn av bor og skrapere viser at bearbeiding av slikt eriale sannsynligvis også har vært gjort på lokaliteten. Fig. 20. Funnspredning av sekundært bearbeidet eriale. Fig. 21. Funnspredning av retusjert eriale. Fig. 22. Funnspredning av mikroflekker og mikroflekkelignende avs. 19

24 En nærmere analyse av mikroflekkene i de to ene viste få forskjeller ene imellom, men det virket som bruk av konisk mikroflekketeknikk (indirekte steknikk med liten, nærmest oval plattformrest i proksimalenden på mikroflekken) var en tanke mer fremtredende i E enn i F. Lag F hadde større inns av mikroflekker et med direkte steknikk (større plattformrester med trimming/knusespor) fra andre plattformkjerner og bipolare kjerner. Dateringer Dateringen av lokaliteten er bestemt ut fra strandforskyvningskurve, ologiske/teknologiske særtrekk ved funnerialet og radiologiske dateringer. Med utgangspunkt i det mulig bevarte kulturet ligger lokaliteten på temmelig nøyaktig 11 moh. Strandforskyvningskurven for området viser at lokalitetsflaten kan ha vært i bruk første gang omtrent (ukal.) 9500 BP. Med utgangspunkt i at lokaliteten har vært strandbundet er det mer sannsynlig at lokaliteten har vært bosatt innenfor perioden BP, noe som tilsvarer SM - TN. Bjørkavåg 60,00 50,00 40,00 30,00 m o.h. 20,00 10, , C år bp Fig. 23. Strandforskyvningskurve for Bjørkavåg. Få funn i det sekundærbearbeidete erialet er ologisk diagnostiske, dvs. at de kan knyttes til enkelte forhistoriske perioder på bakgrunn ologiske og teknologiske kvaliteter. De to eggfragmentene (fra økser eller meisler) kan sannsynligvis plasseres innenfor 20

25 tidsrommet fra slutten av MM til MNA, omtrent 8000 til 4200 BP. Både skrapere og bor er vanlige gjennom hele steinalderen, men er sannsynligvis fra tidsrommet SM - MNA. Slipesteinene og pimpsteinene med slipespor kan omtrent plasseres innenfor samme tidsrommet. Det øvrige funnerialet med en del mikroflekker og en variert råstoffbruk peker mot en datering til slutten av SM eller tidlig TN. Den tilsynelatende varierende mikroflekketeknikken kan tyde på flere faser innenfor dette tidsrommet. Det udekorerte kvarts/sandmagrede keramikkskåret er vanskelig å tidfeste mer nøyaktig enn at det er fra tidsrommet yngre steinalder - eldre jernalder. Det ble sendt inn fire prøver av trekull til radiologisk datering. To av dem var fra E som utgjorde det mulige kulturet, mens de to andre var fra overliggende ( C og D). Kulturet fikk dateringer til henholdsvis midten av TN (4920+/-90 BP, Beta ) og til begynnelsen av MNA (4470+/-50 BP, Beta ), mens de to andre dateringene ble datert til overgangen YBA/FRJ (2500+/-60 BP, Beta og 2480+/-60, Beta ) (jf. vedlegg 1). Strandforskyvningskurve, funnerialet og 14C-dateringene gir et nokså samsvarende resultat. Med utgangspunkt i kulturet ( E) kan det se ut som lokaliteten hovedsakelig har vært i bruk i perioden mellom slutten av SM og begynnelsen av MN, omtrent BP. De radiologiske dateringene antyder at det muligens kan ha vært i hvert fall to bosetninger innefor dette tidsrommet. Ut fra det arkeologiske erialet er det vanskelig å skille ut ulike bosetningsfaser. Det inneholdt få diagnostiske funn og det var heller ikke mulig å skille mange teknologiske eller ologiske trekk ved erialet som kunne belyse dette forholdet nærmere. Det er dermed usikkert om det har vært flere opphold på lokaliteten. Gjenstander funnet i over kulturet antyder også forhistoriske aktiviteter på senere tidspunkt, men moderne dyrkning og bearbeidelse av jorda har vært forstyrret og konteksten er dermed dårlig. Dateringene fra C og D antyder dyrkningsaktivitet fra slutten av YBA. Konteksten er imidlertid usikker og det er usikkert om det dreier seg om rester av reelle dyrknings, eller om det er sammenblanding av ulike dyrknings og muligens stedvis også kulturet. 21

26 Oppsummering og vurdering Innenfor et avtorvet område på 246,6 m 2 ble et mindre felt på 14 m 2 videre gravd stratigrafisk mekanisk innefor et koordinatsystem. Lokaliteten ligger på 11 moh og hovedbruksperioden har sannsynlig vært innenfor sen SM og tidlig MNA. Et mulig bevart kultur i en bakkeknekk ble avdekket. Radiologiske dateringer antyder minst 3 bruksfaser, en fra TN, en fra begynnelsen av MNA og to fra overgangen YBA/FRJ. Det meste av funnerialet synes å være fra sen SM eller tidlig TN. Ingen funn kan med sikkerhet knyttes til MNA, mens et keramikkskår var vanskelig å tidfeste. Flere undersøkte lokaliteter i nærheten av lokaliteten er fra omtrent samme tidsperiode (jf. fig. 24). På Furneset m vest og på Rørstad 1 km nordvest for Bjørkavåg 3 er det registrert bosetninger fra SM/TN (Nissen 2001, Orten Lie 2003a). Flere andre lokaliteter, som for eksempel Solevågseidet, Fiskerstrand, Blindheimneset, har også funn fra denne perioden, men i de fleste tilfellene er funnkonteksten kraftig forstyrret (Stormbringer 1999, Diinhoff 1994 og 1995, Orten Lie 2003b, Nyland 2005, ). På nordsiden av Sula er det funnet konsentrasjoner av funn datert til SM-TN på vestre og østre Nymark, Fyllingen. Litt lenger inne finner vi funn fra TN-MNA ved Vågnes (Nyland 2003:87). Selv om det sannsynligvis kun er en liten del av den forhistoriske lokalitetsflaten igjen på Bjørkavåg 3, er det en av de boplassene med best kontekst fra denne perioden i dette midtfjordområdet. Utgravingen på Bjørkavåg 3 er et viktig bidrag til kunnskap om steinalderbosetninger i perioden SM-TN. Kultursavsetningen kan tyde på at lokaliteten har blitt benyttet som boplass enten i flere omganger, eller at det har vært en eller få lengre opphold. Dette betyr at plassen, til tross for at den er noe værutsatt og har dårlige havneforhold, har vært såpass attraktiv at den må ha vært viktig for en bestemt funksjon. Hvilken funksjon den har hatt er det vanskelig å si noe om, men i et jeger/sankersamfunn med stor grad av mobilitet er det klart at opprettelser av boplasser oftest er i tilknytning til områder med tilgang til naturressurser og/eller råstoff, eller langs viktige kommunikasjonsårer. Det er kort vei til gode fiskeplasser langs kysten og lenger øst for lokaliteten ved Vegsund er det lett tilgang til Storfjorden. For å unngå det værharde området ved Stadt har en hovedkommunikasjonsåre langs kysten gått gjennom Vartdalsfjorden, Storfjorden og videre gjennom Vegsund eller Sulafjorden. Mot nord munner Sulafjorden ut mot nærmest åpent hav ved Breidsundet og må således ha vært en lite attraktiv rute. Ruten gjennom Vegsundet mot 22

27 Åsefjorden og Borgundfjorden ligger godt skjermet og må ha vært det beste alternativet (jf. fig. 24). Borgundfjorden Åsefjorden Sulafjorden Storfjorden Fig. 24. Steder omtalt i teksten. Grå linje markerer mulige ferdselsveier. Ved Kvassnes, som ligger ved inngangen til Vegsund, er det funnet flere gjenstander og mulig kultur som tyder på aktivitet her i SM, TN, MNA og MNB (Nyland 2003:85, Bull 1934; rapport i Top.Ark.). Like vest for lokaliteten finner vi flere ferskvann (Svartevatnet, Raudevatnet og Mauseidvatnet) med flere bekkeløp mot sjøen. Tilgang til ferskvann har vært viktig og det er rimelig å anta at disse vannene også eksisterte den gang lokaliteten var i bruk. Opprettelsen av boplassen på Bjørkavåg må således mest sannsynlig sees i sammenheng med denne kommunikasjonsruten. Boplassen har altså ligget sentralt til, både i forhold til ressursutnyttelse og til kommunikasjon med tanke på kontakt med andre mennesker eller utnyttelse av andre områder. Livssynet til den tids jegere/sankere var nok preget av det landskapet de ferdes i. På bakgrunn av analogier fra jegere/sankere fra nyere tid, vet vi at naturen ofte blir tilt menneskelige krefter og må behandles med respekt. Myter og historier knyttes gjerne til landskapet generelt og til de ulike ressursene, som for eksempel gode fiskeplasser, ferskvann, hellige steder eller ferdselsruter. Gjennom myter og erfaring lærer en landskapet å kjenne. Slik sett er nok opprettelsen av boplassen på Bjørkavåg gjort på bakgrunn av godt kjennskap til landskapet og de mulighetene området gav. I tillegg til det nære forholdet til naturen er det klart at kontakt med andre grupper av mennesker var viktig. 23

28 På slutten av SM vet vi at mennesker på kysten ble mer bofaste og at større grupper søkte sammen på enkelte steder til enkelte tider på året mulig fantes det også helårsbosetninger. Således kan boplassen på Bjørkavåg 3 ha blitt opprettet av en gruppe mennesker som reiste ut fra en større basisboplass for å samle inn ressurser (, råstoff eller andre varer) (Skjelstad 2003:42). Det er også klart at et god sosialt nettverk var viktig med tanke på både partnerskap ( giftemål ) for å føre slekten videre og for handel. Den arkeologiske undersøkelsen av Bjørkavåg 3 er med på å gi oss en bedre forståelse av mindre boplasser i sammenheng med kommunikasjon og ferdsel innenfor et slikt sosialt nettverk. En ytterliggere analyse og flere undersøkelser vil kunne si mer om omfang i tid, rom og funksjonalitet for ulike boplasser i et slikt nettverk. Litteratur Bondevik, S., Svendsen, J. I. og Mangerud, J Distinction between the Storegga Tsunami and the Holocene Marine Transgression in Coastal Basin Deposits of Western Norway. Journal of Quaternary Science 13 (6), Diinhoff, Søren 1994 Utravningsberetning Samlesag. Solevåg Universitetet i Bergen, Arkeologisk institutt Utgravningsberetning Solevåg Lok 2 Sula kommune. Solevågseidet, gnr. 61, bnr.23. Universitetet i Bergen, Arkeologisk institutt. Johannesen, Live 2006 Arkeologiske undersøkelser. Bjørkavåg gbnr. 65/7, Sula kommune, Møre og Romsdal. Universitetet i Bergen, Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern. Nissen, Hans Nicolai 2001 Innberetning om registrering. Privat reguleringsplan for Furneset. Møre og Romsdal fylkeskommune kulturavdelinga. Nyland, Astrid 2003 Å finne noe kjent ved det ukjente. Ytre, nordre Sunnmøre i neolitikum. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Rapport fra den arkeologiske undersøkelsen av to lokaliteter på Blindheimneset, Blindheimneset 1, gnr19/1, Blindheimneset 2, gnr 19/1, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Universitetet i Bergen, Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern. Orton Lie, Ragnar 2003a Rapport fra arkeologisk registrering på Rørstad, gnr. 74 i Sula Kommune, Møre og Romsdal. (reguleringsplan Rørstad). Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga. 2003b Reguleringsendring Plan Blindheimneset, Gnr. 19 i Ålesund kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga. Samdal, Magne 2001 Innberetning om registrering. Reguleringsplan for Bjørkavåg, nytt areal: Gnr. 67 Bnr. 7 i Sula kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga. Simpson, David N. 2003a SeaLevelCurvesSunm-STrond_v2.xls. Spreadsheet for extrapolating sea-level curves in Sunnmøre, Nordmøre and Sør Trønde, 2003b Western Norway. Available from the author. Arkeologisk undersøkelse på Tranvåg lok.1 (B15802) gbnr 78/29, Tranvåg, Sula k., Møre og Romsdal. Universitetet i Bergen, Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern. Skjelstad, Guro 2003 Regionalitet i vestnorsk mesolitikum. Råstoffbruk og sosiale grenser på Vestlanskysten i mellom- og senmesolitkum. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen. Stormbringer, Geir 1999 Rapport for arkeologisk registrering på Sula: Reguleringsendring / regulering ved Fiskerstrand Verft. Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga. Svendsen, J. I. og Mangerud, J Late Weichselian and Holocene Sea-level History for a Cross-section of Western Norway. Journal of Quaternary Science 2, Aakvik, Jan 2001 Innberetning om registrering. Reguleringsplan for Bjørkavågen sør, Sula kommune.. Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga. 24

29 Vedlegg 1. Kronologiske rammer og radiologiske dateringer KRONOLOGISK RAMME Tidsperiode Eldre steinalder Arkeologisk Ukalibrert alder Kalenderår periodebetegnelse Tidligmesolitikum (TM) BP BC Mellommesolitkum (MM) BP BC Senmesolitikum (SM) BP BC Tidligneolitikum (TN) BP BC Yngre steinalder Mellomneolitikum A (MNA) BP BC Mellomneolitikum B (MNB) BP BC Senneolitikum (SN) BP BC Bronsealder Eldre bronsealder (EBA) BP BC Yngre bronsealder (YBA) BP BC Førromersk jernalder (FRJ) BP BC Eldre jernalder Romertid (ROM) BP AD Folkevandringstid (FVT) BP AD Merovingertid (MVT) BP AD Yngre jernalder Vikingtid (VT) BP AD Middelalder (MA) BP AD RADIOLOGISKE DATERINGER FRA BJØRKAVÅG 3 Prøve nr. Kontekst/ Formål BJ VP1 BJ VP2 BJ VP3 BJ VP4 Ant. gram Datering (ukal.) Lab.nr. Ant. Liter Sign./dato 108x50y SV LAG C2 (vestre halvdel av kv.), cm ned fra overflate 14C-Dat. 44, /- 60 BP Beta /DNS 108x50y SV E1 (østre del av kv.), cm ned fra overflate 14C-Dat. 7, /- 90 BP Beta /DNS 108x50y SV E2 (restmasse), cm ned fra overflate 14C-Dat. 1, /- 50 BP (Beta ) Beta /DNS 106x50y NV D1 (østre del av kv.), cm ned fra overflate 14C-Dat. 72, /- 60 BP Beta /DNS 25

30 RESULTATER FRA BETA ANALYTIC RADIOCARBON DATING LABORATORY 26

31 27

32 28

33 29

34 30

35 Vedlegg 2. Fotoliste Film nr. Filme Bilde nr. (arkivnr.) Motiv Retn.mot. Sign./Dato 1 S/H 400 ASA 1 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 2 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 3 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 4 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 5 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 6 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 7 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 8 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 9 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 10 1 S/H 400 ASA (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 11 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 12 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 13 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 14 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 15 (L ) Profil langs 50,5 y, X V /DNS 1 S/H 400 ASA 16 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 17 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 18 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 19 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 20 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 21 (L ) Profil langs 50,5 y, x V /DNS 1 S/H 400 ASA 22 (L ) Oversikt profil langs 50,5 y i sjakt SV /DNS 1 S/H 400 ASA 23 (L ) Oversikt profil langs 50,5 y i sjakt, zoomet inn SV /DNS 1 S/H 400 ASA 24 (L ) Oversikt hele lokaliteten, zoomet inn NØ /DNS 1 S/H 400 ASA 25 (L ) Oversikt hele lokaliteten NØ /DNS 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 1 S/H 400 ASA 26 (L ) 27 (L ) 28 (L ) 29 (L ) 30 (L ) 31 (L ) 32 (L ) Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) S /DNS 2 Dias 200 ASA 1 Profil langs 50,5 y, x V /DNS 2 Dias 200 ASA 2 Profil langs 50,5 y, x V /DNS 2 Dias Profil langs 50,5 y, x V /DNS 31

36 ASA Dias 200 ASA 4 Profil langs 50,5 y, x V /DNS Dias 200 ASA 5 Profil langs 50,5 y, x V /DNS Dias 200 ASA 6 Profil langs 50,5 y, x V /DNS Dias 200 ASA 7 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 8 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 9 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 10 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 11 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 12 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 13 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 14 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 15 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 16 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 17 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 18 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 19 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 20 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 21 Profil langs 50,5 y, X V /DNS Dias 200 ASA 22 Oversikt profil langs 50,5 y i sjakt SV /DNS Dias 200 ASA 23 Oversikt profil langs 50,5 y i sjakt, zoomet inn SV /DNS Dias 200 ASA 24 Oversikt hele lokaliteten NØ /DNS Dias 200 ASA 25 Oversikt hele lokaliteten, zoomet inn NØ /DNS Dias 200 ASA 26 Dias 200 ASA 27 Dias 200 ASA 28 Dias 200 ASA 29 Dias 200 ASA 30 Dias 200 ASA 31 Dias 200 ASA 32 Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) V /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør) Ø /DNS Felt 1, oversikt etter gravd C, viser D og E (D som en tunge over E i sør). Med Morten Tellefsen som tegner feltet i plan. S /DNS 3 Digital 1 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNV /DNS 3 Digital 2 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNV /DNS 3 Digital 3 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNV /DNS 3 Digital 4 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNV /DNS 3 Digital 5 Oversikt over lokaliteten før avtorving VNV /DNS 3 Digital 6 Oversikt over lokaliteten før avtorving VNV /DNS 3 Digital 7 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNØ /DNS 3 Digital 8 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNØ /DNS 3 Digital 9 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNØ /DNS 32

37 3 Digital 10 Oversikt over lokaliteten før avtorving NNØ /DNS 3 Digital 11 Birgitte Bjørkli står ved funnsted for MT1 og MT2 SSV /DNS 3 Digital 12 Birgitte Bjørkli står ved funnsted for MT1 og MT2 SSV /DNS 3 Digital 13 Birgitte Bjørkli står ved funnsted for MT1 og MT2 SSV /DNS 4 Digital 1 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 0-1 m fra sør V /MT 4 Digital 2 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 1-2 m fra sør V /MT 4 Digital 3 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 2-3 m fra sør V /MT 4 Digital 4 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 3-4 m fra sør V /MT 4 Digital 5 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 4-5 m fra sør V /MT 4 Digital 6 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 5-6 m fra sør V /MT 4 Digital 7 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 6-7 m fra sør V /MT 4 Digital 8 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 7-8 m fra sør V /MT 4 Digital 9 Profil i sjakt, profilutsnitt ca. 8-9 m fra sør V /MT 4 Digital 10 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 11 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør ved koordinat 100x50y V /MT 4 Digital 12 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 13 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 14 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 15 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 16 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 17 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 18 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 19 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 20 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 21 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 23 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 24 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 25 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 26 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 27 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 28 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 29 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 30 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 31 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 32 Profil i sjakt, profilutsnitt ca m fra sør V /MT 4 Digital 33 Sjakt, oversikt hele S /MT 4 Digital 34 Sjakt, oversikt midtre og sørlig del S /MT 4 Digital 35 Sjakt, oversikt hele NV /MT 5 Digital 1 5 Digital 2 5 Digital 3 5 Digital 4 5 Digital 5 5 Digital 6 Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. V /DNS Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. V /DNS Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. V /DNS Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. V /DNS Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. Ø /DNS Felt 1 etter gravd C. Lagene D1 og E1 eksponert i plan. Ø /DNS 33

38 Vedlegg 3. Tegneliste Tegn. nr. Beskrivelse Mål.st. Sign./dato Rentegn. dato/sign. 1 Utsnitt fra profil i sjakt 0-8 m fra sørende, sett mot vest 01: /MT /MT 2 Utsnitt fra profil i sjakt 8-15 m fra sørende, sett mot vest 01: /MT /MT 3 Utsnitt fra profil i sjakt m fra sørende, sett mot vest 01: /MT /MT 4 Utsnitt fra profil i sjakt m fra sørende, sett mot vest 01: /MT /MT 5 Etter gravning av C1 og C2 i felt 1, plan 01: /MT /MT 6 Etter gravning av resten av C, felt 1, plan 01: /MT /MT 7 Etter gravning av C og D (topp E1) i felt 1, plan 01: /MT /MT 8 Etter gravning av E1i felt 1, plan 01: /MT /MT 9 Etter gravning av 2 i felt 1, plan 01: /MT /MT 34

39 Vedlegg 4. Funnliste med kodeforklaring KODEFORKLARINGER TIL FUNNLISTE Funnliste heading-forklaringer rutex X koordinat rutey Ykoordinat kvad kvadrant grav gravnings feltid funnnummer/felt ID tilv undernummer til B nummer i Tilvekstfortegnelse e gjenstandse (se nede) del gjenstandsdel (se nede) eriale (se nede) krn erialets kornstørrelse (se nede) erialbestemmelse usikker thermalt antall brente (subtotal) kort antall med korteks (subtotal) vann antall vannrullete (subtotal) pat antall patinerte (subtotal) mul.nat mulige natur ant antall funn liter antall liter p/gravningsenhet kommentar evt. kommentarer * manglende feltid-nr. i funnliste betyr at tilstedeværelse av gjenstand ble notert, men at selve gjenstanden ble kastet (eks.nyere tids funn eller natur). Gjenstandse (e) Vanlige flekker > 12 mm Smalflekker 8 >< 12 mm Mikroflekker < 8 mm Overløpende mikroflekker < 8 mm Hengslede mikroflekker < 8 mm Hengslede smalflekker 8 >< 12 mm Plattformavs Avs Biter Flekkelignende avs Avspaltning fra bipolar kjerne Koniske kjerner/kjernefragment Andre kjerner med en plattform Andre kjerner med to plattformer Bipolare kjerner /kjernefragment (klassisk e) Bipolar kjerne slått fra fire sider Bipolare kjerner med en plattform Andre kjerner Ubestembar kjerne fragment Tilslåtte eggslipte bergartsøkser uten skapfthull Avssbor Flekkebor Andre/ubest. borspisser Endeskraper på avs Avs med retusj Retusjerte vanlige flekker Retusjerte mikroflekker Flekkelignende avs med retusj Slipeplater Pimpstein med slipespor Pimpstein uten slipespor Keramikk uten dekor Flintknoller 35

40 Gjenstandsdel (del) Råstoff () Råstoff kornstørrelse (krn) P proksimal fragment BA Bergart annen (basaltisk) F fin M midtfragment BK bergkrystall M middels D distalfragment FL flint G grov F fragment K kvarts/itt H hel KBK kvarts/bergkrystall KE keramikk KS kvarts KT kvartsitt MY mylonitt PS pimpstein SS sandstein 36

41 Prosjekt Bjørkavåg lokalitet Bjørkavåg 3, B16320 X Y prst kvad grav korr strukt feltid tilv e del e far krn therm Alt kort. vannr. patin. nat. nat. ant. liter kommentar usik SV C FL SV C KS HV M SV C BK SV C FL SV C BK SV C FL mulig bor? SØ C KS HV SØ C KBK NV C FL brukt som skraper? NØ C FL NØ C FL NØ C BK SV C FL SV C KBK SØ C FL SØ C BK NØ C FL NØ C PS med mulige slipespor SØ D Fl

42 X Y prst kvad grav korr strukt feltid tilv e del e far krn therm Alt kort. vannr. patin. nat. nat. ant. liter kommentar usik SØ E FL SØ E K HV M SØ E M FL NØ E FL NØ E K HV M SØ E FL SØ E FL NV E FL NV E P FL NØ E FL NØ E KS HV mulig plattformavs NØ E D FL NØ E FL SV F1/G FL SV F1/G K HV SØ F1/G FL SØ F1/G FL SØ F1/G FL NV F1/G FL NV F1/G BK NV F1/G FL