Arkeologiske undersøkelser på Mjølstadneset, Herøy k., Møre og Romsdal

Transkript

1 Arkeologiske undersøkelser på Mjølstadneset, Herøy k., Møre og Romsdal David N. Simpson Bergen Museum De kulturhistoriske samlinger Universitetet i Bergen Mars, 2003

2

3 Innhold Bakgrunn og omfang... 1 Områdets topografi og strandlinjenivåer... 2 Andre undersøkelser... 6 Forundersøkelse... 8 Mål og metoder... 8 Resultater... 9 Lok. 5 - B Lok. 6 - B Lok. 9 - B Hovedundersøkelse, lok. 9 - B Mål og metoder Resultater - lok. 9 øst Stratigrafi Antall bruksfaser Funnerialet Datering Oppsummering, lok. 9 øst Resultater - lok. 9 vest Stratigrafi Struktur 1 (ildsted/kokegrop) Funnerialet Datering Oppsummering, lok. 9 vest Oppsummering og perspektiver Litteratur edlegg 1. Kronologiske rammer og radiologiske dateringer edlegg 2. Funnspredningskart edlegg 3. Fotoliste edlegg 4. Kodeforklaringer til funnlister edlegg 5. Funnlister: Lok. 5 - B Lok. 6 - B Lok. 9 - B Figurer Fig. 1. Oversikt over kysten av Møre og Romsdal... 1 Fig. 2. Oversikt over Herøy k. med lokalisering av Mjølstadneset... 2 Fig. 3. Mjølstadneset med oversikt over lokaliteter og funn... 3 Fig. 4. Strandlinjeforskyvningskurve for Mjølstadneset... 4 Fig. 5. Mjølstadneset med løsfunn og lokaliteter i forhold til strandlinjer i ulike perioder... 5 Fig. 6. Lok. 5 - B15746, lokalitetsplan Fig. 7. Lok. 5 - B15746, stratigrafi, representativt prøvestikk Fig. 8. Lok. 6 - B15780, lokalitetsplan Fig. 9. Lok. 6 - B15780, stratigrafi, representativt prøvestikk Fig. 10. Lok. 9 - B15747, lokalitetsplan med forstyrrelser Fig. 11. Lok. 9 - B15747, lokalitetsplan med prøvestikk Fig. 12. Lok. 9 øst og vest - B15747, undersøkte områder Fig. 13. Lok. 9 øst - B15747, siste gravde lag Fig. 14. Lok. 9 øst - B15747, overflatenivå etter avtorving Fig. 15. Lok. 9 øst - B15747, stratigrafiske forhold Fig. 16. Lok. 9 øst - B15747, lag B1 overflate Fig. 17. Lok. 9 øst - B15747, lag B2 overflate Fig. 18. Lok. 9 øst - B15747, vertikal spredning av funn Fig. 19. Lok. 9 øst - B15747, lag med flest funn etter kvadrant Fig. 20. Lok. 9 øst - B14747, horisontal distribusjon av alle funn Fig. 21. Lok. 9 øst - B15747, funn fra de siste gravde mekaniske sjiktene i

4 Fig. 22. Lok. 9 øst - B15747, forslag til aktivitetsområder relatert til redskapsproduksjon Fig. 23. Lok. 9 øst - B15747, forslag til aktivitetsområder relatert til redskapsbruk -reparasjon -kassering Fig. 24. Histogram over flekkebredder Fig. 25. Lok. 9 vest - B14757, undersøkt område Fig. 26. Lok. 9 vest - B14757, str. 1, plan og snitt Fig. 27. Lok. 9 øst - B15747, samtlige funn av flint Fig. 28. Lok. 9 øst - B15747, brent flint Fig. 29. Lok. 9 øst - B15747, ubrent flint Fig. 30. Lok. 9 øst - B15747, hvit kvarts/kvartsitt Fig. 31. Lok. 9 øst - B15747, bergkrystall Fig. 32. Lok. 9 øst - B15747, kvarts/kvartsitt/bergkrystall Fig. 33. Lok. 9 øst - B15747, finkornet kvartsitt og kvarts/kvartsitt Fig. 34. Lok. 9 øst - B15747, mylonitt Fig. 35. Lok. 9 øst - B15747, skifer Fig. 36. Lok. 9 øst - B15747, basaltisk eriale Fig. 37. Lok. 9 øst - B15747, sandstein Fig. 38. Lok. 9 øst - B15747, rhyolitt, chert og pimpstein med slipefure Fig. 39. Lok. 9 øst - B15747, diagnostisk avfall fra sylindriske kjerner Fig. 40. Lok. 9 øst - B15747, bipolare kjerner Fig. 41. Lok. 9 øst - B15747, primære avspaltninger fra bipolare kjerner Fig. 42. Lok. 9 øst - B15747, andre kjerner og kjernefragmenter Fig. 43. Lok. 9 øst - B15747, flekkeerialet Fig. 44. Lok. 9 øst - B15747, pilespisser Fig. 45. Lok. 9 øst - B15747, skrapere Fig. 46. Lok. 9 øst - B15747, flekker med retusj/bruksskader Fig. 47. Lok. 9 øst - B15747, avslag med retusj/bruksskader og borspisser Fig. 48. Lok. 9 øst - B15747, diverse slipte gjenstander Fig. 49. Lok. 9 øst - B15747, knakkesteiner Fig. 50. Lok. 9 øst - B15747, økser og meisler Tabelliste Tabell 1. Lok. 5 - B15746, funnoversikt Tabell 2. Lok. 6 - B15780, funnoversikt Tabell 3. Lok. 9 nord - B15747, funnoversikt Tabell 4. Lok. 9 øst - B15747, funnoversikt Tabell 5. Lok. 9 vest - B15747, funnoversikt ii

5 Arkeologiske undersøkelser på Mjølstadneset, (Hjertnes gnr. 23 og Espeset gnr. 22), Herøy k., Møre og Romsdal, 1999: Forundersøkelse og hovedundersøkelse, lok. 5 (B15746), lok. 6 (B15780), lok. 7 og lok. 9 (B15747). Bakgrunn og omfang I forbindelse med reguleringsplan for industri på gårdene Hjertnes, gnr. 23 og Espeset gnr. 22, i Herøy k., Møre og Romsdal, foretok Møre og Romsdal fylkeskommune en arkeologisk registrering i det aktuelle området (registrert 08/ /09-98, rapport ved Paul Johan Undheim 1998). Det ble registrert 6 lokaliteter, 5 nye og 1 utvidelse av en eksisterende kjent lokalitet (fig. 1, 2 og 3). En nyregistrert lokalitet (lok. 10) og utvidelsen (lok. 8, del av en tidligere kjent fossil åker lok. 4) ble regulert til spesialområde vern. Det ble tilrådd dispensasjon fra Kulturminneloven i forbindelse med utbyggingen for de resterende fire nye lokalitetene, lok. 5, 6, 7 og 9 (brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga datert 26/11-98). Dispensasjonen ble gitt på vilkår av at det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av de fire steinalderlokalitetene, bekostet av tiltakshaver (brev fra Bergen Museum/Arkeologisk institutt datert 14/12-98). Granskningen ble utført som et todelt prosjekt med en forundersøkelse og påfølgende hovedundersøkelse. Forundersøkelsen omfattet partiell granskning av alle de fire lokalitetene og ga grunnlag for å frigi tre av disse uten videre granskning (lok. 5, 6 og 7). Forundersøkelsen ga samtidig grunnlag for planlegging og budsjettering av en hovedundersøkelse på lok. 9. Forundersøkelsen ble utført i tidsrommet 18/ /05-98 med følgende deltagere: Leif Inge Åstveit, Morten Ramstad, Tore Slinning, Asle Bruen Olsen og David N. Simpson. Hovedundersøkelsen ble utført av Trond K. Lødøen, Sigrid Gundersen, Tore Slinning, Magne Samdal, Danuta Bjørndal, Asle Bruen Olsen og David N. Simpson i perioden 27/ / Rapporten omfatter forundersøkelse og hovedundersøkelse. Fig. 1. Oversikt over kysten av Møre og Romsdal 1

6 Fig. 2. Oversikt over Herøy k. med lokalisering av Mjølstadneset. Områdets topografi og strandlinjenivåer Lokalitetene som er rapportert her ligger på Mjølstadneset, sørvest på Leinøy (fig. 2 og 3). De er funnet i varierende topografiske situasjoner, men før disse diskuteres skal områdets topografi og deres forhold til forandring i strandlinjenivå gjennom tid drøftes 1. For å visualisere dette er det utarbeidet en strandlinjeforskyvningskurve for Mjølstadneset (fig. 4) og fire kart som viser strandlinjen i ulike perioder (fig. 5). Å ta høyde for forandringer i strandlinjenivå gjennom tid er viktig fordi steinalderlokaliteter i kystområder oftest var strandbundne, dvs. de var lokalisert innen noen meter fra den samtidige strandlinje. Gitt at strandlinjenivået har endret seg over tid betyr dette at lokaliteter som engang var strandbundet nå kan ligge relativt langt fra dagens strand, enten over den (lengre inne på land) eller under den (på dagens sjøbunn som en gang var tørt land). En vurdering av den enkelt steinalderlokalitets topografiske forhold må da ta hensyn til den samtidige strandlinje, ikke dagens strandlinje. Det gjøres oppmerksom på at boplassene etter steinalder ikke var systeisk strandbundet. Dette innebærer at slike boplasser viser stor variasjon i avstand til den samtidige strandlinje. 1 Årsaken til strandlinjens forandringer er en kombinasjon av eustatisk hevning av havnivå og isostatisk landhevning. Eustatisk hevning er en absolutt forandring av havnivå som et resultat av økte mengder vann i verdenshavene pga. isavsmelting. Isostatisk landhevning er en vertikal bevegelse av jordskorpen som et resultat av redusert trykk fra ismengden på land pga. avsmeltingen. Siden disse prosessene foregikk med ulik og varierende hastighet har dette resultert i tildels komplekse forandringer av det relative strandlinjenivået. Merk at det finnes usikkerhetsmomenter i konstruksjonen av strandlinjeforskyvningskurvene. Det foregår stadig forskning på dette som resulterer i justering av kurvene. Derfor bør kurven som er presentert her, og kartene i fig. 5 som er basert på den, betraktes som provisoriske. 2

7 Fig. 3. Mjølstadneset med oversikt over lokaliteter og funn. I første instans kan en forståelse av endringer i strandlinjenivået brukes som en "tommelfingerregel" for datering av steinalderlokaliteter hvor dateringsgrunnlaget ellers er mangelfullt. Metoden er brukt ved flere anledninger i rapporten herunder. I disse tilfellene er det antatt at den samtidige strandlinje lå i en sone ca. 1 til 3 m under lokaliteten. Kurven er deretter inspisert for å finner hvor den skjærer 1 til 3 m sonen under lokaliteten. De tidsintervaler som defineres mellom disse skjæringspunktene betraktes som mulige dateringsrammer. Strandlinjeforskyvningsdata kan videre brukes til å rekonstruere et forhistorisk landskap. Dette kan igjen bidra til en bedre forståelse av hvorfor forhistoriske mennesker valgte å besøke eller bo på bestemte steder. 3

8 moh C år bp Fig. 4. Strandlinjeforskyvningskurve for Mjølstadneset. Basert på data presentert i Svendsen og Mangerud (1987) og Bondevik, Svendsen og Mangerud (1998). Kurven er utarbeidet i et Excel regnark SeaLevelCurvesSunm-STrondelag_v1.xls (Simpson 2001). På den rekonstruerte lokale strandlinjeforskyvningskurven (fig. 4) kan en se at strandnivået ved Mjølstadneset har vært vesentlig annerledes enn i dag. Omkring 9000 år før nå var eksempelvis strandlinjen omtrent m under dagens nivå. Pga. manglende data på kartgrunnlag brukt til å utarbeide fig. 5 ble det ikke generert en rekonstruksjon for denne perioden. Det kan likevel konstateres at Leinøy, Bergsøy, Nerlandsøy og Remøy var forbundet med hverandre på dette tidspunktet og at Holmefjorden da var en stor lagune med en liten åpning mot sjøen mellom Remøy og Nerlandsøy (Breidsundet). Situasjonen fra 8000 BP til i dag er avbildet i fig. 5. Her ser vi at Mjølstadneset var betydelig mer utsatt mot sjøen omkring 6000 BP, dvs. området var generelt mindre beskyttet mot vind og vær enn det er i dag. Andre undersøkelser I 1991 ble det registrert 3 lokaliteter fra steinbrukende tid (Mjølsteinneset lok. 1-3) i utkanten av en fossil åker (Mjølsteinneset lok. 4) og en kvartsittåre som trolig ble benyttet som råstoffkilde samtidig med lokalitetene (Narmo 1991 og 1994, se fig 3, funnstedene 9-12). De overnevnte fornminnene ble regulert som spesialområde, formål vern, unntatt en mindre del av lok. 1 som ble frigitt og undersøkt arkeologisk i forbindelse med en veiutvidelse (Narmo 1994). I den sammenheng ble det utført pollenanalytiske undersøkelser av åkeren tett inntil lok. 1 (Kvamme 1992). 4

9 5

10 Registreringen ga ingen klare indikasjoner på datering av lokalitetene, men på basis av manglende flekketeknikk og tilstedeværelse av små og uregelmessige avslag ble det foreslått (Narmo 1991) en datering til SN eller yngre (dvs. yngre enn 3800 BP, se kronologisk ramme s. 38). Narmo (1994) har siden datert lok. 1 til tidsrommet BP ut fra strandlinjeforskyvningskurven på Leinøy og en vurdering av de arkeologiske funnene som ble samlet inn under hans utgravning av lok. 1. Denne tolkningen er her betraktet som feilaktig. Narmo rapporterer at lok. 1 ligger 6,6 moh (1994:5), og med utgangspunkt i nye strandlinjeforskyvningsdata er følgende strandlinjedateringsrammer antydet: BP, BP og BP (jfr. diskusjon av metoden s. 3). En revurdering av funnerialet innsamlet av Narmo antyder en ologisk dateringsramme som overlapper med den siste nevnte strandlinjedateringsrammen, og angir dermed en aktuell ramme på BP (TN/MNA) med minst én bruksfase i perioden BP (MNA). I tillegg er det her foreslått muligheten for én bruksfase (evt. flere) omkring 2200 BP når lokaliteten kan ha vært dyrket i forbindelse med aktiviteter på den fossile åkeren (lok. 4) som ligger like ved lok. 1. I og med at det i de senere år har vært registrert og/eller undersøkt flere lignende kontekster i nærheten (dvs. en steinalderlokalitet ved kanten av en fossil åker, jfr. Mjølstadneset 2001 lok. 1, Simpson i prep a, og mulig også "funnområdene". 1-4 på Eggesbønes, Tømmervåg 2002) er det viktig å drøfte problemstillingen nærmere for å forsikre et bedre komparativt grunnlag i framtiden. Bruksfasen innen periode 4600 til 4300 BP (MNA) er begrunnet i en revurdering av daterende elementer i funnerialet. Narmos maksimumsalder angitt til 4000 BP tar utgangspunkt i manglende flekketeknikk (Narmo 1994:5). Han påpeker at forskning utført i Hordaland (Nærøy 1987) har vist at sylindrisk flekketeknikk her mister sin relative betydning i forhold til bipolar teknikk omkring BP. Han slutter at lok. 1 (Sunnmøre) bør være yngre en dette. Koblet med en sammenligning av lok. 1 med lokaliteten Torsteinvik 1, den yngste i Nærøys gruppe C ( BP), mener han at lok. 1 bør være yngre enn 4000 BP. Slik argumentasjon basert på negative data er i seg selv ikke uprobleisk og dessuten tar ikke i betraktning muligheten for vesentlige regionale forskjeller. Resultatene fra senere års granskninger på Sunnmøre tyder på at bruken av sylindrisk teknikk på Sunnmøre i utgangspunktet var mye mer begrenset enn i Hordaland. Dvs. at sylindrisk flekketeknikk ikke var et vanlig "karakteristisk trekk" i den aktuelle perioden ( BP, dvs. TN) på Sunnmøre som det var i Hordaland. Manglende sylindrisk flekketeknikk på en lokalitet på Sunnmøre betyr derfor ikke nødvendigvis at lokaliteten skal dateres til senere enn nedgangen i bruken av sylindrisk flekketeknikk i Hordaland. Narmo bruker også argumentasjon basert på manglende flatretusjeringsteknikk. Med utgangspunkt i Prescott (1986), "er det bakre belegge for denne teknikken ca /- 90 og 3690+/-80 BP" (Narmo 1992:5). Narmo mener derfor at lok. 1 bør være eldre enn omtrent dette. Slike argumenter basert på negative data er her betraktet som for svak og jeg vil heller overse dem. Merk at kritikken av bruken av negative data også gjelder Narmos datering av lok. 2 og 3. 6

11 Det som er igjen av daterende elementer fra lok. 1 er tre skiferpilfragmenter. Disse har triangulært tverrsnitt. To av dem som passer sammen har fure som indikerer hengende agnorer. I motsetning til regionale forskjeller forbundet med bruken av sylindrisk flekkeblokkteknikk, er trendene forbundet med flere aspekter av skiferpilologi i dag forstått som interregionale likheter. Olsen (1992: ) presenterer en skiferspisskronologi basert på eriale fra Hordaland (Kotedalen boplassen) hvor bladsnitt i TN hovedsakelig er spissovalt (56,7-66,7%) men med en viss variasjon som inkluderer eksempler som er rhombiske (20-25%) og triangulære (3,3%). Disse er erstattet i MN av tverrsnitt som hovedsakelig er rhombiske (66,7-68,1%), men her igjen med en viss variasjon. Eksempler med triangulært tverrsnitt mangler på Kotedalen i MN, men noen få er dokumentert i Hordaland i MN av Nærøy (1987:66). Når det gjelder basistildanning beskriver Olsens kronologi skrå eller rette avsatser i TN. I MN er begge disse formene tilstede men den nye og dominerende formen har hengende agnorer/motthak. Mønstrene er i samsvar med forskning utført i Hordaland av Nærøy (1987:62-74). Bergsvik (2002:293) bekrefter kronologien lengre nord i Bremanger i forbindelse med undersøkelsene av Skatestraumen. På Sunnmøre har en undersøkelse på Eika (Hjellvika lok. 11, Simpson i prep b) bidratt med en skiferpil med rhombisk tverrsnitt og små mothakk som er datert til MN (Beta \- 110 BP). Ramstad (1999:86) observerer faktisk at "I hele Fennoskandinavia er rhombiske tangespisser med hengende agnorer vanligst i MN kontekster..." Med dette som bakgrunn er det rimelig å anta at mens skiferpiler med triangulært tverrsnitt kan dateres generelt til TN og MN ( BP), hører de med hengende agnorer/mothakk hjemme i MN ( BP) 2. Gitt strandlinjedateringsrammen drøftet over, kan dateringsrammen av Mjølsteinen lok. 1 snevres inn til BP (TN/MNA) med minst én bruksfase i perioden BP (MNA). En mulig bruksfase datert til 2200 BP ( FRJA) er presentert her på basis av dateringen av toppen av den fossile åkeren, lok. 4, til 2210+/-85 BP (T11897, Ringstad pers. med., cf Narmo 1994). Med andre ord er det foreslått at lok. 1 kan ha vært påvirket av dyrkningsaktiviteter forbundet med lok. 4. Dette foreslås ut fra at lok. 1 og 4 ligger nær hverandre (de har en felles grense) og likheten med situasjonen dokumentert 300 m mot nord (Mjolstadneset 2001 lok. 1). Her ble det påvist en steinalderlokalitet som var påvirket (gjennomdyrket) av senere forhistorisk jordbruksaktivitet (Simpson i prep a). Det er dessverre ikke mulig å avgjøre med sikkerhet om dette er tilfelle med lok. 1 og 4 uten nærmere granskning av det som står igjen av lok. 1. I tillegg til lokalitetene diskutert over har en rekke funn fra området vært innlevert tidligere og i senere år har det vært utført diverse arkeologiske undersøkelser. Disse er oppsummert i fig. 3 (s. 3). 2 Det tas forbehold om at det faktisk kan eksistere regionale forskjeller i skiferologi i yngre perioder. En ny undersøkelse på Eggesbønes (Simpson in prep c) 1 km S for lok. 1 tyder på at rhombiske skiferpiler med små agnorer muligens kan fortsette inn i SN. Bekreftelse (evt. avkreftelse) av dette er forventet om kort tid når radiologiske dateringer fra Eggesbønes foreligger. 7

12 Forundersøkelse Mål og metoder De overordnete målene for forundersøkelsen var å samle inn data som grunnlag for planlegging og budsjettering av videre undersøkelser, eller for frigivelse en eller flere lokaliteter uten videre undersøkelse. Mål for lok. 5 var å kartlegge både dens horisontale utstrekning og de kronologiske fasene som er representert. Granskning av lok. 6 var planlagt med de samme målene. I tillegg skulle forholdet mellom lok. 6 og trekullsjiktene i myren mot nord undersøkes. Granskningene på begge lokalitetene skulle gjennomføres ved manuell graving av prøvestikk. Lok. 7 var vurdert som et potensielt viktig fornminne pga. sin lokalisering ved og i en tykk myr. Mulighetene for bevaring av organiske funn var dermed betraktet som gode. Forundersøkelsen skulle teste og vurdere de tekniske mulighetene for å kunne grave lokaliteten under en hovedundersøkelse. Dette skulle gjennomføres ved graving av en maskinell sjakt gjennom lokaliteten slik at den eksponerte profilveggen kunne dokumenteres og flere prøvestikk kunne graves langs profilveggen. Sjakten skulle i tillegg graves ned til et naturlig bekkeleie slik at den også sørget for drenering av vann fra lokaliteten. Lok. 9 er lokalisert ved en steinvegg bygd i forbindelse med et massedeponi. Deponiet var tatt i bruk før området ble registrert og de funnførende prøvestikkene her var antatt å være i utkanten av et funnområde med en eller flere lokaliteter som kan ha vært dekket av massedeponiet (Undheim 1998: 7 og 10). Det var dermed planlagt en mindre undersøkelse hvor målet var å kartlegge omfang av eventuelle skader samt å samle inn et minimum av informasjon om lokalitetens utstrekning og alder. Dette skulle gjøres ved prøvestikking. Avhengig av resultatet av forundersøkelsen var frigivning av lokaliteten på basis av forundersøkelsen vurdert som en mulighet. Prøvestikking som undersøkelsesmetode var basert på systeisk graving av 50x50cm enheter. ertikal kontroll ble sikret ved graving i en kombinasjon av mekaniske og stratigrafiske lag. De øverste ikke-forhistoriske lagene (torv og evt. nyere tids dyrkning) ble fjernet. Det ble deretter gravd en rekke 5 cm tykke mekaniske sjikt i hvert observerbare stratigrafiske lag. Disse mekaniske sjiktene ble betegnet med fortløpende tall. De stratigrafiske lagene ble definert og beskrevet ut fra farge og sammensetning og betegnet med bokstaver (eks. 1c, 2d, 3d, 4e osv). En profilvegg i hvert prøvestikk ble deretter tegnet. Det ikke ble forsøkt å korrelere lagbetegnelsene mellom prøvestikkene under gravning (dvs at lag c i et prøvestikk er mest sannsynlig annerledes enn lag c i et annet prøvestikk). Massen under torv eller nyere tids dyrkningslag ble vannsåldet gjennom 4 mm netting. Etterarbeidet bestod av vasking, katalogisering og merking av funnene med sikte på å legge tilrette for analyse og magasinering. Samtlige redskaper og potensielt diagnostisk avfall ble påført lokalitetens museumsnummer og et unikt FNR (funneller felt ID nr). Resterende avfall (avslag og biter) ble sortert i poser etter råstoffkategori og gravningsenhet (prst./lag). Det ble gitt et FNR til hver slik gruppe/pose og deretter ble posene og ett funn i hver pose ble merket med museumsnummer og FNR. 8

13 Resultater Forundersøkelsen på lok. 5 og 6 ble fulgt etter planene som er skissert over, og ga grunnlag for frigivning av begge lokalitetene uten videre undersøkelse. Når det gjelder lok. 7, viste det seg å være umulig å kjøre gravemaskinen fram til lokaliteten over myren og forundersøkelsen kunne dermed ikke gjennomføres som planlagt. Det ble imidlertid tatt et prøvestikk i tillegg til prøvestikkene fra registreringen. Prøvestikket ga ingen funn men det ble ikke gravd til bunns. Prøvestikket ble avsluttet etter graving av 94 cm myr og sonderingsbor tydet på ytterligere minst 89 cm myr under dette nivået. ed en nærmere vurdering av registreringserialet ble det sluttet at det eneste funnet som var gjørt ikke var et avslag av flint som opprinnelig definert, men et stykke kvartsitt som mest sannsynlig var naturlig. Kullsjiktene som ble observert i myren kan representere menneskelig aktivitet fra bronse- eller jernalderen men kan med like stor sannsynlighet være resultat av naturlige prosesser (skogsbrann). Ut fra en samlet vurdering har en således ikke data som sikkert kan definere området som et kulturminne. Lok. 7 ble dermed avkreftet som et fornminne. Resultatet fra forundersøkelsen på lok. 9 var vesentlig forskjellig fra hva vi forventet. Funnspredningen var klart avgrenset og isolert fra massedeponi. Lokaliteten var i tillegg vurdert som en vel bevart kontekst som lå svært utsatt for skader forbundet med bruken av massedeponi. Lok. 9 ble dermed valgt som gjenstand for videre granskning i form av en hovedundersøkelse. Lok 5 - B15746 Lokaliteten ligger på en svak skrånende flate, i hovedsak ved 8,5 til 9,5 moh. Den er beskyttet av en fjellrygg (+20 moh) mot nordvest og terrenget faller bratt ned til sjøen ca. 30 m mot sørøst (fig. 3 side 3, fig. 5 side. 5 og fig. 6). Det ble etablert et koordinatsystem med X stigende mot NN og Y stigende mot N. Prøvestikkene fikk betegnelser etter koordinatsystemet. Tjueseks prøvestikk ble gravd i tillegg til de 14 fra registreringen. Av disse var henholdsvis 4 og 3 prøvestikk funnførende. Lokaliteten har veldig lav funnfrekvens. Funnspredningen var avgrenset til et 14x26 m kjerneområde. Utenfor kjerneområdet, over et område på 35x40 m, ble det dokumentert et kullsjikt like under torven og det var også spredt kull i de dypere avsetningene. Det er usikkert om distribusjonen av kull har forbindelse med forhistorisk aktivitet eller om det relateres til naturprosesser (skogsbrann). Det stratigrafiske forholdet innenfor kjerneområdet var forholdsvis homogent (fig. 6), her var sekvensen: - 0 til 20 cm torv/myrtorv - 2 til 3 cm kullsjikt - 10 til 15 cm grå sand m/spredt kull og forvitret stein (funnførende) - grå sand m/forvitret stein (øverst 5 cm funnførende) Med en minimumshøyde på 8,5 moh tillater strandlinjeforskyvningsforløp bosetning her fra ca BP men kurven antyder samtidig to sannsynlige dateringsrammer for strandbunding, og BP. Den eldste er fra før den tidligst 9

14 kjente bosetningen i området, og er dermed foreløpig utelukket. Et slipt pilespissfragment (skiferlignende eriale) tyder på en diffus ologisk dateringsramme fra TN til Bronsealder, dvs BP. Tre avslag slått fra en (eller flere) flatretusjertredskap antyder en tredje dateringsramme i SST (sen steinbrukende tid 3 ), BP. Samlet angi disse rammene minst én bruksfase i SST ( BP) med mulighet for bruk av lokaliteten også i TN ( BP). De lokale havneforhold har vært dårlig i begge disse perioder (svært eksponert). Fig. 6. Lok. 5 - B15946, lokalitetsplan. (bearbeiding av digitalt kartgrunnlag DNS) 3 Begrepet SST tilsvarer Prescotts (1987) LLP (Late Lithic Period). 10

15 Fig. 7. Lok. 5 - B15946, stratigrafi, representative prøvestikk. FL SK SA Total Slipte spisser - andre/ubestembart bladsnitt. 1 1 Flatretusj. avslag 3 3 Avspaltning fra bipolar kjerne 1 1 Avslag m/ retusj 2 2 Avslag/biter/splint Total 18 FL flint SK skifer SA annen skifrig eriale Tabell 1. Lok. 5 - B15946, funnoversikt (registrering og forundersøkelse). 11

16 Lok 6 - B15780 Lok. 6 er lokalisert langs sørøstkanten av et langt bredt myrfylt daldrag ved 12 til 14 moh. Den er beskyttet av en fjellrygg mot S og ligger i et basseng dannet av en lavere fjellrygg. Bassenget har en åpning mot myr i vest (fig. 3 side 3, fig. 5 side 5 og fig. 8). Det er 100 m til sjøen mot S (over fjellryggen og gjennom lok. 5) og 250 m til sjøen ned gjennom daldraget mot S. Det ble ikke etablert et koordinatsystem og prøvestikkene ble betegnet med bokstav. Det ble gravd 8 prøvestikk i tillegg til de 6 fra registreringen. Av disse var kun 1 prøvestikk fra registreringen funnførende (prst. A9, et avslag av flint). Med utgangspunkt i de negative prøvestikkene tatt under forundersøkelsen må det funnførende området omkring prøvestikk A9 være maksimalt 10 m 2. Det utelukkes ikke at det kan være flere funnførende områder i nærheten. Det ble, for eksempel, gjort funn av ett flintavslag og 2 flintknoller i et maskinelt gravd prøvestikk i myren S for lokaliteten. Det er usikkert om disse har direkte tilknytning til lok. 6, men det ble vurdert som hensiktsmessig å inkludere dem i funnoversikten her. Lokaliteten var svært fuktig og stratigrafien kan karakteriseres som svært heterogen. Et generelt trekk var tilstedeværelse av et kullsjikt og/eller spredt trekull i massen. Trekullet var dokumentert over et ca. 800 m 2 område i den indre delen av bassenget. Trekullet kan være et resultat enten av menneskelig aktivitet eller naturlige prosesser. Lokaliteten ligger høyere over havet enn forventet for en steinalderlokalitet. Den mest sannsynlige kronologiske rammen er den yngre delen av sen SST (tilsvarer YBA til tidlig FRJA, dvs BP). Havneforholdene i SST må ha vært mindre gunstig pga. lang avstand til sjøen. Fig. 8. Lok. 6 - B15780, lokalitetsplan. iser også nå avkreftet lok. 7 (prst. A16 og A18) (bearbeiding av digitalt kartgrunnlag DNS). 12

17 Fig. 9. Lok. 6 - B15980, stratigrafi, representative prøvestikk. Flint Avslag/biter/splint 2 Knoller 2 Total 4 Tabell 2. Lok. 6 - B15780, funnoversikt (registrering og forundersøkelse). 13

18 Lok. 9 - B15747 Lok. 9 består av 3 nærliggende funnområder, betegnet som lok. 9 nord, øst og vest. Disse ligger på tre terrasser med høyere terreng mot øst og utsikt over en beskyttet vik 20 til 60 m mot vest. Havneforholdene er vurdert til å være veldig bra (lokaliteten har ligget i en skjermet vik i alle perioder siden 8000 BP, jfr. fig. 5, s. 5). Samlet utgjør de et område på ca. 800 m 2 fordelt på nivåer varierende fra ca. 6 til 11 moh. På grunn av moderne byggeaktiviteter (veier og massedeponi, fig. 10) er det ikke mulig å vurdere om det opprinnelig eksisterte flere funnområder i lokaliteten, eller til hvilken grad funnområdene burde hatt status som atskilte arkeologiske lokaliteter. Funnområdene er her behandlet samlet som en administrativ enhet og gitt ett museumsnummer (B nummer), men de er blitt drøftet hver for seg nedenfor. Det ble ikke etablert et koordinatsystem under forundersøkelsen og prøvestikkene ble betegnet med bokstaver. Fig 10. Lok. 9 - B15747, lokalitetsplan med forstyrrelser (bearbeiding av digitalt kartgrunnlag DNS). Lok. 9 nord ble funnet under registreringen ved graving av ett enkelt prøvestikk nord for veikrysset (fig. 10 og 11). Prøvestikket var funnførende, men 3 prøvestikk gravd under forundersøkelsen var negative. Stratigrafien besto av 30 til 40 cm myrtorv over fin sand og silt. Oppmålingen foretatt i forbindelse med registreringen viser at funnene lå ved ca. 6,80 moh. Strandlinjeforskyvningskurven antyder 3 mulige dateringsrammer: BP, BP og BP. Siden det funnførende nivået lå i den aktive strandsonen omkring Tapestransgresjonens maksimum (6,6 moh ved 6000 BP) er det forventet at eventuelle funn deponert i de to 14

19 FL K Total Avslag/biter/splint Total 6 FL flint K kvarts/kvartsitt Tabell 3. Lok. 9 nord - B15747, funnoversikt. Fig. 11. Lok. 9 - B15747, lokalitetsplan med prøvestikk, registrering og forundersøkelsen (bearbeiding av digitalt kartgrunnlag DNS). tidligste av de nevnte tidsrom skulle inneholde vannrullet artefakter. I og med at funnene ikke er vannrullet er det mest sannsynlig at den yngste strandlinjedateringsrammen er den korrekte (dvs BP, sen SM, TN og MNA). Lok. 9 vest ble funnet under forundersøkelsen ved graving av 2 prøvestikk vest for veien (fig. 11). Prøvestikk J viste seg å være i et ildsted/kokegrop, struktur 1. Prøvestikket ble utvidet til en sjakt for å etablere en profil gjennom strukturen. Struktur 1 er radiologisk datert til sen romertid, 1780+/-80 BP (Beta ). Det ble gjort funn av steinalderkarakter i prøvestikk H (1 flekkelignende avslag av flint, 1 avslag av flint og 2 avslag av hvit kvarts/kvartsitt). Det ble i tillegg gjort funn av steinalderkarakter i veiskjæringen. Lagfølgen var rimelig enhetlig med cm torv over fin brun sand, der steinaldererialet lå i sandlaget. Det ble i tillegg dokumentert et lokalt anrikningssjikt og trekullkonsentrasjoner i sanden i forbindelse med strukturen. Tildels store deler av området var skadet av veien, snuplassen og en 15

20 sprengt fjellknaus, men den resterende delen ble vurdert som rimelig vel bevart (det ble imidlertid gjort funn av nyere tids eriale under steinalderfunnsjiktet i løpet av hovedundersøkelsen). Det henvises til drøfting av hovedundersøkelsen for en mer komplett behandling av lok. 9 vest. Lok. 9 øst ble funnet under registreringen ved graving av 2 prøvestikk (1 funnførende) på flaten øst for veikrysset (fig. 11). Ytterlige 10 prøvestikk ble gravd under forundersøkelsen (4 funnførende). Funnene var av steinalderkarakter og ble funnet i sand/silt under opp til 45 cm myrtorv. I et prøvestikk ble det dokumentert et trekullsjikt/ildsted, struktur 2, som ble radiologisk datert til TN, 4990+/-80 BP (Beta ). Det funnførende området ble avgrenset til en ca. 100 m 2 flate. Hele området ble vurdert å representere en velbevart kontekst. Leseren henvises til drøfting av hovedundersøkelsen for en mer detaljert behandling av lok. 9 øst. Hovedundersøkelse, lok. 9 - B15747 Mål og metoder På grunnlag av resultatene av forundersøkelsen ble det planlagt å fortsette med en hovedundersøkelse på lok. 9 øst og lok. 9 vest. Målet for lok. 9 øst var å foreta en "totalgraving". Dette skulle resultere i innsamling av eriale som skulle gi grunnlag for en detaljert analyse av del-lokalitetens internorganisasjon og struktur samt gi utgangspunkt for å kontrollere dateringsresultater fra forundersøkelsen. Målet for lok. 9 vest var å sikre en mer fullstendig dokumentasjon av ildsted/kokegrop struktur 1, samt å generere et tilstrekkelig stort funn- og trekull eriale for ologisk og 14C basert tidsfesting av steinaldersaktivitetene. Dette skulle gjennomføres ved gravning av utvalgte prøveruter og kvadranter. Det ble etablert to lokale koordinatsystemer, et på hver del-lokalitet. Horisontal kontroll ble opprettholdt ved å grave etter 50x50 cm kvadranter i 1 m 2 ruter. Prinsippet for å opprettholde stratigrafisk kontroll var å grave 5 cm tykke mekaniske sjikt innenfor distinkte stratigrafiske lag. Et unntak i forbindelse med dette var graving av et myr/sandovergangslag etter avtorving (lag B1*) som ble gravd stratigrafisk i et sjikt av opp til 10 cm. All gravd masse ble våtsåldet gjennom netting med 4 mm maskevidde. Etterarbeidet fulgte de samme rutinene som beskrevet for forundersøkelsen (s. 8). Resultater - lok. 9 øst Det funnførende laget lå under opp til 50 cm myrtorv. Et felt på ca.150 m 2 på terrassen og delvis ned langs skråningen ble derfor avtorvet med maskin (fig. 12). Innenfor dette ble et 67,75 m 2 område undersøkt. Hoveddelen av gravningsfeltet (etter avtorving) lå ved 8 til 8,5 moh (fig. 13). Det ble gravd fra 1 til 11 mekaniske sjikt (fig. 14) og området er vurdert som tilnærmet totalgravd (se diskusjon nedenfor). Det ble samlet inn 1646 funn 4. Disse antas å representere noen veldig få eller ett enkelt kort, opphold omkring 5000 BP (TN). 4 Dette ekskluderer 209 pimpstein som er tolket til å være naturlig deponert. 16

21 Fig. 12. Lok. 9 øst og vest - B15747, avtorvede områder (bearbeiding av digitalt kartgrunnlag DNS). Fig. 13. Lok. 9 øst - B15747, overflatenivå etter avtorving. 17

22 Fig. 14. Lok. 9 øst - B15747, siste gravde lag. Stratigrafi Stratigrafien på lok. 9 øst var forholdsvis homogen. Hovedsekvensen var som følger: Lag A - opp til 50 cm myrtorv Lag B* - 0 til 10 cm torv med silt Lag B - gul til brun silt/sand/grus med noe stein (fig. 15) Stedvis i bunnen av lag A ble det dokumentert et lysebrunt sjikt av bevarte planterester. ed bunnen av dette og spredt omkring lengre ned i lag B* og B ble det dokumentert diverse røde linser (5x10 cm til 75x100 cm i flaten og opp til 2 cm tykke). Disse var opprinnelig vurdert som ildpåvirket, men de ble ikke observært i tilknytning til funn av trekull eller brent artefakteriale. Linsene er nå tolket som stedvis minerogen anrikning. I det nordøstlige hjørnet av feltet gikk det gulbrune lag B over til en mørkere silt (fig. 16). Overgangen var gradvis og vanskelig å definere. Denne mørke massen ble derfor ikke skilt ut som eget lag, dvs. den ble betegnet som lag B, men var beskrevet i feltdokumentasjon under gravning. Området er tolket som en forsenkning som ble fylt med mørk silt før steinalderaktiviteten fant sted. I dette området ble det også funnet to moderne nedgravninger fylt med sphagnum. Disse lå i utkanten av funnspredningen og hadde minimal til ingen påvirkning på funnerialet. I den sentrale delen av feltet ble det dokumentert en diffus trekullkonsentrasjon med noe organisk innhold som var mest synlig på overflaten av det andre mekaniske sjiktet i lag B (lag B2, se fig. 17). Dette er tolket som et rester av et ildsted, struktur

23 Fig. 15. Lok. 9 øst - B15747, stratigrafiske forhold. Fig. 16. Lok 9 øst - B15747, lag B1 overflate. 19

24 Fig. 17. Lok. 9 øst - B15747, lag B2 overflate. Kullkonsentrasjonen er tolket som ildstedsrest (str. 2). Antall bruksfaser Lagene B* og B1 - B3 var funnførende. Det ble gjennomført flere analyser for å undersøke om funnene representerte en eller flere bruksfaser. Den mest direkte fremgangsmåten var å undersøke det stratigrafiske skillet mellom lag B* og B. Her ble det utført en sammenligning av råstoffer og funner mellom lag B* og B basert på manuell inspeksjon av funnlisten. Sammenligningen viste ingen merkbare forskjeller og det var derfor vurdert som unødvendig å gå videre med en mer detaljert statistisk analyse. De stratigrafiske distinkte lagene B* og B ble (foreløpig) ikke tolket til å representere separate bruksfaser. I den sammenhengen ble lag B* tolket som et "overgangslag" hvor innholdet (myrtorv, sand/silt og arkeologiske funn) var et resultat av naturlige prosesser (hovedsakelig frost) som hadde blandet massene fra den overliggende rene torven og det underliggende silt/sand /gruslag til et relativt tynt sjikt etter at lokaliteten var forlatt. Den vertikale funndistribusjonen ble også vurdert i flere forsøk for å konstatere om erialet representerer en eller flere bruksfaser. Den vertikale spredningen av alle funn (fig. 18) viser en unimodal (en toppet) distribusjon med høyest funntetthet i lag B1. Dette tyder på én bruksfase, men før dette kunne fastslåes med sikkerhet var det nødvendig å vurdere flere faktorer. I og med at fig. 18 viser et gjennomsnitt av hele gravningsfeltet er det mulig at den skjuler mer avgrensete områder med flere vertikale funnkonsentrasjoner. Lagsekvensen i hver 50x50 cm gravningsenhet ble derfor inspisert med det resultat at samtlige viste lignende unimodale vertikale 20

25 distribusjoner, som igjen tyder på kun én bruksfase. Problemet her er at det er mulig, for eksempel, at flere opprinnelige tettliggende funnsjikt har vært blandet sammen av naturlige prosesser (frost) slik at vi ikke kan skille disse ut 5. Det er dessverre ikke mulig å bekrefte eller avkrefte dette med sikkerhet med det eksisterende datagrunnlaget 6. B1* 329 B1 900 lag B2 252 B3 23 B antall Fig. 18. Lok. 9 øst - B15747, vertikal spredning av funn (eks. funn fra prøvestikk). Et siste forsøk på å belyse spørsmål om antall bruksfaser var å se etter horisontale atskilte konsentrasjoner som lå på forskjellig dybder. Det ble laget et kart som viser det mest funnrike laget i hver enkelt 50x50 cm gravningsenhet (fig. 19). Som forventet var lag B1 det mest funnrike i de fleste gravningsenhetene, men noen enheter hadde flere funn i enten lag B* eller B2. Et plot av horisontal funntetthet som viser hovedfunnkonsentrasjonene (fig. 20) ble deretter lagt oppe på kartet for å se om områder med høyest funntetthet i lagene B* eller B2 korrelerte med noen av de dokumenterte horisontale funnkonsentrasjonene 7. Resultatet viste ingen korrelasjon mellom de enkelte horisontale funnkonsentrasjoner og dybde, men det viste et interessant mønster likevel. Enheter med flest funn i lag B2 lå langs kantene av områder med relativ høy funntetthet. Derimot lå enheter med flest funn i lag B* i områder med lavere funntetthet, hovedsakelig i periferien av det utgravde arealet. Korrelasjonen er slående og tyder på at funnene i de enkelte konsentrasjonene faktisk har med funn fra hver av de tre sjiktene å gjøre. 5 Det er også teknisk mulig at manglende oppløsning er et resultat av gravningsmetoden (dvs. bruk av 5 cm mekaniske sjikt). Erfaring har imidlertid vist at bruken av tynnere mekaniske sjikt er en så fordyrende faktor at den er urealistisk i bruk. Utover dette viser erfaring basert på sammensetting av steinartefakter at i denne e jordsmonn kan artefakter bevege seg opp eller ned 10 til 15 cm slik at veldig tettliggende funnsjikt sannsynligvis er umulig å finne igjen i slike kontekster. 6 Med bruk av sammensetting av artefakterialet som metode er det mulig å kaste lys over dette, men metoden er for tidkrevende å utføre innen rammen av et forvaltningsprosjekt som dette. 7 Alle funndistribusjoner ble forberedt i Surfer v.6.01 (Golden Software) med følgende innstillinger: 1) grid spacing = 0,5 2) gridding method = inverse distance 2 3) search options: e=quadrant, data per sector=1, min. tot. data= 4, max. empty sectors = 0 4) contour smoothing = high 21

26 Fig. 19. Lok. 9 øst - B15747, lag med flest funn etter kvadrant. Merk at lagene med flest funn i profilbenkene ikke er vist siden de mekaniske sjiktene i profilbenkene ikke nødvendigvis har fullstendig dybdesamsvar med sjiktene gravd i flaten. Tolkningen av hvordan den vertikale fordelingen av funn er basert på vertikal forflyttning av funn under og etter bruken av lokaliteten. De to hovedmekanismene som er tenkt å ha bidratt til denne differensielle vertikale forflytningen er nedtråkking av funn i bakken under bruken av lokaliteten, og frost som har flyttet funn oppover etter at lokaliteten var forlatt. Med andre ord funn som opprinnelig ble deponert på en forhistorisk overflate, for eksempel ved overgangen B1/B2 i nivå med overflaten av ildstedsrest struktur 2, ble altså til en viss grad tråkket ned i bakken over hele den sentrale delen av aktivitetsområdet. I tillegg omkring høyt trafikkerte områder eller hvor man satt på en bestemt plass over lengre tid ble funnene tråkket ned enda mer (se tentativ framstilling på forsiden). Etter at lokaliteten var forlatt og naturlig tok til å bygge seg opp forflyttet samtlig funn seg oppover ved frostaktivitet. Det sammensatte resultatet ble en "ring" med funn i et høyere sjikt utenfor det sentrale aktivitetsområdet, et sjikt med hovedfunnmengde i lag B1 og stedvis mer dyptliggende funn i forbindelse med enkelte høytrafikk- eller aktivitetsområder. Tolkningen er presentert som en arbeidshypotese og tar ikke hensyn til andre potensielt relevante faktorer (effekten av artefaktstørrelse på vertikal forflyttning, gravning av groper/ildsteder under bruk av lokaliteten, erosjon av funn og sedimenter ut over skråningskanten osv.). Disse og andre faktorer kan tas opp i forbindelse med mer detaljerte analyser av erialet i en framtidig forskningssammenheng. For å oppsummere diskusjonen omkring antall bruksfaser er det tentativt sluttet at på basis av den vertikale fordelingen av funn, representerer erialet en enkelt 22

27 bruksfase. Dette stemmer intuitivt med den relativt beskjedne funnmengde som ble dokumentert. Det tas imidlertid forbehold om at framtidige spredningsanalyser basert bl.a. på sammensetting av funn, klarer å sannsynliggjøre en opprinnelig finere kronologisk oppdeling enn det som ble skjult i den dokumenterte stratigrafiske oppløsningen. Funnerialet Det ble innsamlet 1646 funn fra lok. 9 øst (tabell 4). Den horisontale funnspredningen viser konsentrasjoner som hentyder til konkrete aktivitetsområder (fig. 20). Det gjøres oppmerksom på at konsentrasjonene ikke skal leses direkte som aktivitetsområder, men funnspredningen må tolkes i forhold til "gjenstandseinnhold". Noen er aktivitetsområder kan for eksempel bestå av noen få redskaper og gir ikke utslag på spredningskart som funnkonsentrasjoner. Før det blir presentert en foreløpig aktivitetsanalyse skal imidlertid erialet vurderes i forhold til hvorvidt det kan beskrives som totalgravd. Totalgravning må anses som et ideal. Dvs. man kan aldri vite om det finnes flere funn i den neste (ikke gravde) ruta eller underliggende lag før den faktisk er utgravd. Til tross for dette, kan man ha som et trolig realistisk mål å oppnå et funntomt belte i randsonen av et utgravningsfelt, samt et funntomt mekanisk sjikt ved bunnen av utgravningsfeltet. Hvorvidt det er praktisk å oppnå dette under feltarbeid er et spørsmål om resursser. Fig. 20 viser at det finnes flere gravningsenheter med funn ved utkanten av feltet. Å grave nok et mekanisk sjikt i hver 50x50 cm kvadrant langs utkanten av feltet hvor det er gjort funn ville innebære gravning av ytterlige 12 m 2. Dette er i seg selv ingen garanti for at man har fått frem Fig. 20. Lok. 9 øst - B15747, horisontal distribusjon av alle funn. 23

28 AN BA BG BK CH FL HA K KBK KT MY PS RH1 SA SK SS Total anlige flekker > 12mm 2 2 Småflekker 8 >< 12mm Hengslete småflekker 8 >< 12mm Mikroflekker <8mm 7 7 Plattformavslag ("disk") Andre/ubest. særlige kjernefrag. 1 1 Avslag av slipt gjenstand Avslag/biter/splint Flekkelignende avslag Avspaltning fra bipolar kjerne Råstoffblokk 1 1 Ensidige kjerner med èn plattform Andre kjerner med èn plattform 1 1 Ensidige kjerner med to plattf. 1 1 Bipolare kjerner (klassisk e) Bipolare kjerner m/ 2 par plattformer ("krysse") 1 1 Bipolare kjerner m/ 1 flat plattf. 3 3 Andre kjerner 1 1 Tilslåtte uslipte meisler/emner (usik.) 1 1 estlands/vespestad økse 1 1 kser av vespestad en Andre tosidige meisler 1 1 Ubestembart fragment av slipte bergarts økser -meisler Platekniver m/slipt egg 1 1 A-piler Avslagsborspisser 1 1 Annen/ubest. borspisser 1 1 Slipte spisser m/rhombiske bladsnitt - ubest. basis 1 1 Slipte spisser - slipte emner 1 1 Slipte spisser - hugde emner 1 1 Slipte spisser - ubest. bladsn. 1 1 Endeskrapere på avslag Flekkeskrapere 1 1 Avslag m/ retusj 6 6 Avslag m/ konkav retusj 1 1 anlige flekker m/ annen retusj (enderetusj m/tanning) 1 1 Retusjerte småflekker 1 1 Småflekker m/ annen retusj 1 1 Retusjerte mikroflekker 1 1 Slipeplater 3 3 Knakkesteiner 2 2 Runde glatte steiner ("kosestein") 1 1 Pimpstein m/ slipespor 1 1 Andre gjenstander (pyritt/glimer) 1 1 Flintknoller 1 1 Totalt Tabell 4. Lok. 9 øst - B15747, funnoversikt 24

29 en funnfri randsone, særlig siden man kan forvente en tynn spredning av funn over et relativt stort område nedover skråningen mot vest hvor funnene kan ha vært redeponert som et resultat av erosjon (jfr. prøvestikk med 3 funn nordvest for utgravningsfeltet). Dvs. at det antagelig måtte graves betydelig mer enn 12 m 2. Når det gjelder funnmengde i det siste gravde laget (fig. 21) er det åpenbart at det kan ligge flere funn igjen i den massen som ikke er gravd. Ugravning av et mekanisk sjikt til i kvadrantene med funn i det siste gravde laget vil innebære gravning av ytterlige ca. 35 m 2. Her igjen er det ingen garanti for at dette skulle resultere i et gjennomgående mekanisk sjikt uten funn på bunnen av utgravningsfeltet. Investeringen for å grave de minimum antall kvadratmetrene nevnt over er vurdert til ca. 15 dagsverk, noe som ikke kunne gjennomføres innenfor det eksisterende budsjettet. På tross av at utgravningen ikke nådde målet av en randsone og bunnsjikt uten funn er den likevel vurdert til å være tilnærmet totalgravd og at det innsamlete erialet gir et godt grunnlag for videre analyse. De 158 funn fra gravningsenhetene i randsonen representerer en gjennomsnittlig funntetthet på 1,77 funn/0,25 m 2 Fig. 21. Lok. 9 øst - B15747, funn fra de siste gravde mekaniske sjikene. Merk at intervallet er 4 (4, 8, 12 osv.) unntatt for den laveste klassen hvor den laveste linje tegnet er 1 i stedet for 0 (intervallet for denne klassen er dermed 3) AN annet råstoff CH chert (Frøya, Bremanger) KBK kvarts/bergkrystall RH1 rhyolitt (Bømlo) BA basaltisk (grønnst./diabas osv) FL flint KT kvartsitt SA annet skifrig. BG grønnstein HA annet slått. MY mylonitt SK skifer BK bergkrystall K kvarts/kvartsitt PS pimpstein SS sandstein Tabell 4. Lok. 9 øst - B15747, funnoversikt (forts.) 25

30 (variasjon 0 til 38) 8. Dette er betydelig mindre enn den gjennomsnittellige funntettheten for hele gravningsfeltet (24,29 funn/0,25 m 2, varisjon 0-152). Det ble gjort 377 funn i de siste gravde mekaniske sjiktene. Dette gir en gjennomsnittsfunntetthet i de siste gravde siktene av kun 1,34 funn/0,25 m 2 (variasjon 0 til 16) 9. Her igjen er verdien betydelig mindre enn gjennomsnittet for hele gravningsfeltet. Materialet er dermed betraktet som langt på vei representativt. Det ble foretatt en foreløpig aktivitetsanalyse av erialet (fig. 22 og 23). Figurene er basert på manuell inspisering av 24 spredningskart av enkelte råstoff- og funner (vedlegg 2, fig , s ). Arbeidet ble gjennomført ved å overføre spredningskartene til transparent folie og sammenligne disse. Resultatet er heller å betrakte som en arbeidshypotese som kan danne grunnlaget for et mer grunnleggende forskningsarbeid enn en ferdig analyse. Materialet er delt i to hovedgrupper, en som relateres til redskapsproduksjon, og en til redskapsbruk, reparasjon og/eller kassering av oppbrukte redskaper (eller evt. tap av redskaper). Merk at det inntil videre ikke er tatt stilling til om tangepilene og skiferpilene bare representerer redskapsproduksjon (som antydet ut fra bearbeiding av sylindriske kjerner og tilstedeværelse av slipeplatefragmenter) eller om de er et resultat av reparasjon/kassering (jfr. område E, fig. 22 og område J, fig. 23). Figurene er stort sett selvforklarende, men det er hensiktsmessig å kommentere noen av de foreslåtte aktivitetsområdene. Områdene B øst og B vest er fremmet på basis av funn av strandflint som ble slått i to og bipolare avspaltninger med mye korteks (vedlegg 2, fig. 41, s. 46). Områdene er tenkt tilknyttet kvalitetstesting av oppsamlet strandflint og primærbearbeiding av disse med bipolar slagteknikk. I område C ble det gjort funn av diagnostisk avfall fra flere sylindriske kjerner og en rekke vanlige flekker og smalflekker slått med sylindrisk flekketeknikk 10 (vedlegg 2, fig. 39, s. 45 og fig 43, s. 47). Flere av disse var av blå, grå eller blå/grå mylonitt og det ble også dokumentert en mindre konsentrasjon av lignende mylonittavslag omtrent midt i området (vedlegg 2, fig. 34, s. 42). Merk at selve kjernene mangler. Disse var enten bearbeidet videre til ugjenkjennelig form eller tatt med av brukerne av lokaliteten da de forlot stedet. Område F skilte seg ikke ut i forhold til funnmengde (jfr. funnkonsentrasjoner, fig. 20) men det ble her funnet en uvanlig høy prosent av redskaper i et meget begrenset område. En mikroflekke av flint og en smalflekke av bergkrystall, begge med sideretusj (evt. bruksskader) ble funnet her i tillegg til en vanlig flekke av chert med tannete enderetusj (råstoffet er antagelig fra Frøya, Bremanger k., vedlegg 2, fig. 46, s. 48). Det er rimelig å anta at flekkene med sideretusj var brukt som kniver mens funksjonen av den med tannete enderetusj foreløpig er ukjent. Generelt kan man si at plassen var brukt til å produsere redskaper som flekker, piler og antagelig også skrapere, borspisser og diverse opportune (expedient) redskaper som avslag med retusj/bruksskader. Disse redskapene, samt et fåtall økser/meisler ble 8 Maksimumsverdien av 38 funn/0.25 m 2 er misvisende høy siden den er fra utkanten av en konsentrasjon ved enden av en profilbenk hvor funntetthet ellers synes å avta draisk. 9 Maksimumsverdien av 18 funn/0.25 m 2 er misvisende høy siden denne gravningsenheten inneholdt 12 fragmenter av skifer med ferske brudd. 10 En ologi for klassifisering av flekkeerialet etter den kjernee de var slått fra, er under utvikling, se diskusjonen under Datering. 26