GNR. BNR. 86/2 og 86/4. Sandnes kommune RAPPORT

Transkript

1 GNR. BNR. 86/2 og 86/4. Sandnes kommune RAPPORT

2 Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Sandnes Gardsnavn: Ims Gnr/Bnr: 86/2 og 86/4 Tiltakshaver: NINA v/ Prosjektil Areal AS Adresse: Bjørnabeen 4, 4031 Stavanger Navn på sak: Detaljregulering av gnr. 86, bnr. 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA - Ims, Sandnes kommune Plan Saksnummer: 15/1238 Registrering utført: og Ved: A. Frækhaug, Y. Flognfeldt, N. Armstrong, K. Thunheim, M. Enoksen og S. Magnell Rapport utført: og Ved: Steinar Magnell Befart av museumsrepresentant: Autom. fredete kulturminner innenfor planområdet: Tidligere registrerte: Askeladden ID: Påvist ved denne registreringen: Lokalitet fra steinalder Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Finnes hos Rogaland fylkeskommune Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader: Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart ii

4 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Undersøkelsen Lokaliteten på område 3 (Askeladden ) 10 5 Konklusjon iii

5 Figurliste Figur 1: Oversiktskart. Blå pil peker på Ims 3 Figur 2: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i området Figur 3: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15) Figur 4: Oversikt over områdeinndeling på Ims Figur 5: Bildet viser område 1 med alle stikkene. Planområdet, markert med blått, er tegnet opp etter tiltaksgrensen som ble oversendt fra tiltakshaver Figur 6: Område 3 med prøvestikk. Plangrensen er tegnet etter den tiltaksgrensen som ble oversendt fra tiltakshaver Figur 7: Mulig lokalitetsavgrensning Figur 8: Tegning av de to mest funnrike stikkene. Rosa klamme markerer området med mest funn. 12 Figur9: Kart sover viser mulig lokalitetsavgrensning og antall funn pr. funnførende prøvestikk Figur 10: Kantavslag fra AMF4 til venstre og KT3 til høyre Figur11: Mulig lansettmikrolitt fra KT Tabelliste Tabell 1: Oversikt over funnførende prøvestikk Vedlegg Fotoliste iv

6 1 Sammendrag Undersøkelsen ble gjennomført over seks dager i juli og august Det ble i alt gravd 31 prøvestikk fordelt på tre områder. Ettersom den plangrensen som var stukket ut for oss i felt ikke var den nyeste plangrensen har noen av prøvestikkene havnet utenfor det som nå er plangrensen for tiltaket. To av de tre områdene som ble undersøkt ved prøvestikking ble avskrevet på bakgrunn av at de var omrotet eller på annen måte ødelagt/forstyrret i nyere tid. På det siste område ble det påvist en lokalitet. Lokaliteten ligger i Sandnes på gården Ims på gnr. 86, bnr. 4. Lokaliteten består av 7 funnførende prøvestikk. Den ligger i en nordvendt gressdekket helning på sørsiden av elven Imsa. Lokaliteten ligger omtrent meter over dagens havnivå, og 8-10 meter over dagens elveløp. Størrelsen er på minst 870 m 2. Det ble i alt gjort 228 funn i prøvestikkene, samt ett løsfunn. De fleste funnene var flint, men det ble også gjort funn av kvartsitt og bergkrystall. Blant funnene var det mye biter, hvorav veldig mange små biter. Det kan tyde på at det har vært redskapsproduksjon på lokaliteten. I tillegg til bitene var det enkelte flekker, flekkefragmenter og avslag, samt et mulig mikroflekkefragment. Det ble også funnet to mulige kantavslag fra produksjon av skiveøks. Blant funnene var også en mulig lansettmikrolitt. Kvaliteten på flinten var varierende, og det var både brent flint og flint med cortex. Ettersom det er veldig mange udefinerbare biter og avslag i funnmaterialet så er det vanskelig å si noe sikkert om dateringen. Likevel er det noen funn som kan gi en pekepinn. Kantavslagene til skiveøks, samt flekkefragmentet som synes å være fra en mikroflekkekjerne og lansettmikrolitten tyder på at lokaliteten kan dateres til mellommesolitikum (perioden f. Kr.). 1

7 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Bakgrunn for undersøkelsen er oppstart av detaljregulering av gnr. 86, bnr. 62 og 63 m.fl. Anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims, Sandnes kommune Plan Planarbeidet legger opp til utvidelse av eksisterende anlegg ved at det reguleres inn ny genbank. Det skal i tillegg anlegges ny vannledning fra Liavatnet til forskningsstasjonen/genbanken, en ca m strekning. Denne skal gå på sørsiden av elven Imsa. Dette tiltaket vil i hovedsak bli utført som renovering av eksisterende ledning. På fylkeskommunens befaring ble det vurdert at deler av området kunne ha potensiale for funn av aktivitet fra steinalder. Det ble derfor bestemt at disse områdene måtte undersøkes nærmere ved prøvestikking. 2

8 2.2 Området Området ligger på sørsiden av elven Imsa, på Ims i Sandnes kommune. Planområdet, som også utgjorde undersøkelsesområdet i denne undersøkelsen, lå delvis i dyrket mark og delvis i ryddet beitemark. Deler av planområdet omfatter et område som allerede er kraftig bearbeidet av NINA, så det inngikk ikke i undersøkelsen. Bredden på planområdet varierte mellom 20 og 30 m, med elveløpet som avgrensning i nord. Undersøkelsen ble delt inn i tre underområder. På alle de tre områdene skrår landskapet ned mot elven i nordvest. Lengst nordøst var det et område med dyrket mark. Topografisk skrådde terrenget svakt ned mot elven, men omtrent der planområdet startet var det et brattere fall i terrenget ned til en liten flate som lå omtrent på nivå med elven. De to andre områdene lå i ryddet beitemark og bestod i hovedsak av mindre flater med en bredde på m. I kanten av disse flatene var det en bratt skråning, delvis dekket av erosjonsmasser, ned mot elven. Området lå på mellom ca. 5 og 20 m.o.h. I tillegg til at NINA allerede har en rørgate gående gjennom undersøkelsesområdet har det også tidligere stått et større rør på pilarer nedover langs elven. Området der inntaket for dette røret var er fortsatt bevart i form av oppbyggede steinmurer, men ellers er det ingen synlige spor etter der søylene har stått. Røret vises på et panoramabilde fra 1921, tatt mot nordvest av gården Ims og området rundt. Figur 2: Oversiktskart. Blå pil peker på Ims. 3

9 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i område t Det eneste som ligger i nærheten av undersøkelse sområdet av tidliger e registrerte kulturminner er to gravrøys er. Den ene røysa (ID 34584) l igger sør for elven og undersøkelsesområdet, mens den andre røysa (ID 61171) ligger nord for elven. I tillegg er det en uavklart gravrøys (ID 44615) som ligger et s tykke sørvest for ID Litt øst og nordøst for ID ligger det to uavklarte funnsteder, en trinnøks (ID 33934) og tre avslag i flint (ID 14259). Begge funnene skal ha blitt gjort ca m.o.h. Figur 3 : Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i området. 4

10 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 4: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 5

11 2.5 Metode Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser, og for å undersøke lagoppbyggelse, er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er 40x40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Stikkene graves etter stratigrafiske sjikt slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir vannsåldet i 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. I dyp myr kan det være aktuelt å bruke gravemaskin for å effektivisere arbeidet. Alle prøvestikkene blir kartfestet og presentert på egnet kartgrunnlag. Funnførende prøvestikk blir tegnet i profil. I funnkatalogiseringen er Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter brukt som katalogiseringsnøkkel (Helskog, Indrelid og Mikkelsen 1976) Innmåling Det ble brukt C-pos på registreringen. Innmålingene har en feilmargin på opp til 2 cm. 2.6 Værforhold Værforholdene skapte ingen problemer for undersøkelsen. Det var vekselvis sol og regn. 6

12 3 Undersøkelsen Undersøkelsenble gjennomførtover seksdagerfordelt på to perioder. Hoveddelenav undersøkelsen ble foretatt fra 6-10 juli 2015 med en ekstradag 6. august2015.bakgrunnenfor den ekstradagenvar behovet for ytterligere avgrensningsamt avklaringav enkeltemulige strukturer. Det ble i alt gravd31 prøvestikkfordelt på tre områder.ettersomden plangrensensom var stukket ut for ossi felt ikke var den nyesteplangrensen, har noen av prøvestikkenehavnet utenfor det som nå er plangrensenfor tiltaket. Det ble påvisten lokalitet ved undersøkelsen. Figur5: Oversikt over områdeinndelingpå Ims. Område 1 På område 1, som lå i dyrket mark lengst mot nordøst ble det i alt gravd 16 prøvestikk.det ble gjort funn av slått flint i form av fragment av flekker, mikroflekker, avslag, biter osv. Alle stikkene inneholdt noe flint, men alle funnenemå regnessom løsfunnettersom de er funnet i dårlig kontekst. Områdetkan delesinn i tre soner. Den ene sonener nede på flaten ned mot elven,den andre ligger i den bratte skråningenopp fra flaten og den tredje ligger oppe der området flater ut igjen, opp mot plangrensen. Nede på flaten var det veldig vått og under matjordslagetbestod masseneav veldig våt torvholdig masse og en del større stein. Det ble bare gjort funn i matjordslaget i stikkene NA4 og YTF3, matjordslagetvar ca. 20 cm tykt. AMF1 og NA1 ligger ogsånede på flaten, men masseneskilte seg noe fra NA4 og YTF3. I beggestikkenevar det mer homogensand- og humusholdigjord ned til rundt 7

13 70-80 cm, og deretter kom det våt torvholdig masse. I begge stikkene (NA4 og YTF3) ble det gjort funn av slått flint jevnt nedover i stikket, men massene var også iblandet glass og tegl. Gjennom området går det allerede et vannrør som er tilknyttet forskningsstasjonen til NINA. Dette røret skal ligge i den bratte skråningen. Traseen for dette røret var forsøkt stukket ut slik at vi kunne unngå å ødelegge det mens vi gravde, samt at vi slapp å grave opp masser som var omrotet. Alle prøvestikkene ble i utgangspunktet gravd med god klaring til røret, men likevel ble røret påtruffet i prøvestikket YTF1. Røret lå dypt og ble først synlig på 105 cm. Det merkverdige var at det ikke var noe med massene som var gravd og såldet som tydet på at det var noen grøft der. I tillegg til YTF1 var stikkene KT1 og AMF3 veldig dype. Det var ikke mulig å komme ned til steril undergrunn i disse stikkene. I AMF3 ble det påtruffet et veldig mørkegrått/svart torvlag på omtrent 95 cm dybde. Dette er trolig en gammel markoverflate. Laget fortsatte ned til 110 cm, hvor det ble vanskelig å grave dypere. Felles for stikkene YTF1, KT1, AMF3 og SM11 er at de var dypere enn 100 cm og at man ikke kom ned på steril undergrunn. I alle stikkene ble det gjort funn av slått flint, men også tegl, glass og annet moderne skrot. Alle funnene ble gjort i et lag med relativt homogene sand- og humusholdig jord. Det var noen marginale endringer i fargen på, og oppbyggingen av, laget, men ikke nok til å klassifisere det som noe eget lag. AMF2 ble aldri fullført ettersom det syntes å ligge på linje med YTF1 og dermed trolig ville ligge over røret. Den siste sonen ligger ovenfor den bratte skråningen der området flater ut igjen. Langs plangrensen her ble det gravd en rekke stikk. I stikkene var det mulig å komme ned til steril undergrunn, til forskjell fra de øvrige stikkene på område 1. Stikkene kom ned i steril undergrunn på rundt cm. Her varierte undergrunnen fra grus og stein til fin sand. Det ble ikke gjort funn i undergrunnen, men det ble gjort funn i laget over. Dette laget bestod av sand- og humusholdig jord. Med tanke på at alle funnene er gjort i masser som også har inneholdt moderne skrot, samt at det ikke var mulig å påvise noen klare kulturlag eller spesielt funnførende lag, kan ikke dette ansees som en lokalitet. Mye tyder på at de tykke homogene laget der funnene ble gjort har blitt tilført. Det er usikkert hvor det kan ha kommet fra. En mulig forklaring er at det har blitt skjøvet nedover fra høyere opp på jordet for å planere ut. En annen er at det er kastet opp masser i forbindelse med anlegningen av vannrøret på pilarer. Område 2 På det området som lå i midten, område 2, ble det bare gjort to prøvestikk. Begge stikkene vitnet om større inngrep i bakken. I tillegg ble det stukket jevnt over flaten med jordbor for å se om det var mulig å finne områder der det ikke var gjort inngrep, men det var ikke mulig å finne det innenfor planområdet. Dermed ble det ikke gravd flere stikk på området. 8

14 Figur 6 : Bildet viser område 1 med alle stikkene. Planområdet, markert med blått, er tegnet opp etter tiltaksgrensen som ble oversendt fra tiltakshaver. Område 3 Område 3 bestod av beitemark. Det ligger delvis på en ryddet flate omtrent m.o.h. Flaten er avgrenset av en bratt s kråning ned mot elven i nord. D enne skråningen er delvis er dekket av utraste/utvaskede masser. I den sørvestre enden er flaten avgrens et av en bratt bergvegg mot sør, mens lenger nordøst på flaten minsker bergveggen, og går over til å være en fla tere, delvis gresskledd helning. Det er gjort enkelte inngrep i området. Nede på selve flaten har det tidligere blitt lagt et vannrør, og på et luftfoto fra tallet er hele området dekket med løvskog. Både nedleggingen av vannrøret og fjerningen av skogen har skapt forstyrrelser i undergrunnen, noe som ble bekreftet under prøvestikkingen. Som tidligere nevnt har noen av prøvestikkene havnet ut enfor plangrensen ettersom det området som var stukket ut for oss i felt var en eldre plangrense. På område 3 ble det funnet en lokalitet som er presentert i kap 4. 9

15 Figur 7 : Område 3 med prøvestikk. Plangrensen er tegnet etter den tiltaksgrensen som ble oversendt fra tiltakshaver. 4 Lokaliteten på område 3 (Askeladden id ) H.O.H.: Nøkkeldata for lokaliteten Størrelse: ca. 870 m 2 Funn: Slått flint, bergkrystall og kvartsitt. Blant annet flekker, avslag og biter. Datering: Mulig mellom mesolitikum Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger i Sandnes på gården Ims på gnr. 86, bnr. 4. Lokaliteten består av 7 funnførende prøvestikk. Den ligger i en nordvendt gressdekket helning på sørsiden av elven Imsa. Lokaliteten ligger omtrent meter over dagens havnivå, og 8-10 meter over dagens elveløp. Størrelsen er på minst 870 m 2. I kanten av lokaliteten, i skråningen ned mot elven, ble det funnet en flekke i erosjonsmassen, LF1. Moderne forstyrrelser: Et vannrør er gravd ned gjennom lokaliteten. 10

16 Figur 8 : Mulig lokalitetsavgrensning. Avgrensning Det ble i alt gjort syv positive prøvestikk, KT3, KT4, KT5, AMF4, NA5, NA7 og SM7. Alle stikkene ligger i hellende terreng bortsett fra KT5 som lå på nord side n av det eksiste rende vannrøret helt på kanten de r det skrår bratt ned mot elven. Bortsett fra KT5 ble det ikke gjort funnførende stikk nede på flaten. Det negative stikket KT2 ligger innenfor lokalitetsavgrensningen, men dette stikket traff nedgravningen til vannrøret og ble derfor avsluttet. Sør for stikkene SM7 og KT3 er lokaliteten avgrenset av en bergvegg, mens det sør for KT4 er stort sett mosedekket berg. I øst ble det stu kket med jordbor for å finne egnete steder å gjøre prøvestikk, men de fleste steder ble det truffet berg eller stein rett under torven. Det ble forsøkt et prøvestikk mot enden av flaten i øst, men det ble ikke gjort funn av flint. Det ble gjort funn av en del stein, samt litt moderne jernskrot. Det ble derfor ikke forsøkt flere stikk mot enden av flaten i øst. I vest er lokaliteten avgrenset av SM7. Nede på flaten var det igjen vanskelig å finne stede r å stikke. Det ble lett etter gunstige områder med jordb or utenfor de områdene som var blitt ødelagt av vannrøret, men det var vanskelig å finne områder uten veldig mye stein i undergrunnen. Prøvestikket SM8 bekreftet dette. I nord avgrenses lokaliteten av det negative prøvestikket NA6. På grunn av mange store trær og moderne skrot var det hverken mulig eller hensiktsmessig å ta ytterligere prøvestikk på linja mellom stikkene NA6 og KT5. 11

17 Stratigrafi Stratigrafien på lokaliteten varierte noe. For det meste bestod stratigrafien av en torvkappe/torvjord som lå over et rødbrunt grus, sand og noe humusholdig lag. Det rødbrune laget fortsetter nedover og etter hvert avtar humusinnholdet og det blir ren steril grus og sand. Ellers var det noe småstein i laget. I stikkene KT4, AMF4 og NA5 var det antydning til et eget lag mellom torvkappen/torvjord og det rødbrune grus, sand og humuslaget under. Dette laget kan være et kulturlag. Dette laget ligger på omtrent 20 cm dybde og var mellom 2 og 5 cm tykt. De fleste stikkene ble stoppet på cm dybde på grunn av at undergrunnen blir så hardpakket at det ikke var lett å grave dypere. På denne dybden var det også ren steril undergrunn. Figur 9: Tegning av de to mest funnrike stikkene. Rosa klamme markerer området med mest funn. 12

18 Funn Figur 10 : Kart sover viser mulig lokalitetsavgrensning og antall funn pr. funnførende prøvestikk. Det ble i alt gjort 228 funn i prøvestikkene, samt ett løsfunn. De fleste funnene var flint, men det ble også gjort funn av kvartsitt og berg krystall. Blant funnene var det mye biter, hvorav veldig mange små biter. Det kan tyde på at det har vært redskapsproduksjon på lokaliteten. I tillegg til bitene var det enkelte flekker, flekkefragmenter og avslag, samt et mulig mikroflekkefragment. Det bl e også funnet to mulige kantavslag fra produksjon av skiveøks. Blant funnene var også en mulig lansettmikrolitt. Kvaliteten på flinten var variere nde, og det var både brent flint og flint med cortex. 13

19 Figur 11: Kantavslag fra AMF4 til venstre og KT3 til høyre. Figur 12: Mulig lansettmikrolitt fra KT4. 14

20 Tabell 1: Oversikt over funnførende prøvestikk Nr. Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall AMF4 50 x 50 cm 63 cm 0-8 cm: Torvkappe 8-20 cm: Rødbrun grus, sand og humus cm: Rødbrun grus og sand med litt humus i toppen. En god del nevestore stein cm: Mørkere rødbrun sand og grus. En del stein. 60->: Hardpakket rødbrun grus. KT3 50 x 50 cm 40 cm A: 0-5 cm: Torvkappe. B: 5-10: Brun humusholdig sand med litt grus. C: cm: Rødbrun grus og sand. En del mer stein. D: cm: Kompakt lag med nevestore stein og grus med jernutfelling. Mye biter. Noe avslag. 1 mulig kantavslag 1 flekkefragment m/bruksspor Mye biter. Noe avslag. Flekker og flekkefragment. 1 Bipolar kjerne 1 Mikroflekke 1 Ryggflekke 1 Kantavslag KT4 50 x 50 cm 50 cm 0-8 cm: Torvkappe cm: Humusholdig jord med sand, grus og stein cm: Mørkere grått trekullholdig lag. Massen lik som den over cm: Mye stein og grovkornet grus. Sterkt innsig av vann. KT5 50 x 50 cm 30 cm 0-5 cm: Torvkappe cm: Mørk brun humusholdig grus og sand. 15->: Rødbrun grus med noe sand. Stadig mer hardpakket nedover. NA5 50 x 50 cm 55 cm A: 0-15 cm: Torv og torvjord. B: cm: Spettet humusholdig rødbrun grus og sand. Antydning til et kulturlag på ca. 3-5 cm i toppen av laget. C: cm: Rødbrun/gulbrun sand og grus. D: cm: Rødbrun grus og sand. Hardpakket mot bunnen. NA7 50 x 50 cm 56 cm 0-12 cm: Torv og torvjord cm: Rødbrun grus og sand med noe humus. Mye stein. Nevestore og mindre cm: Rødbrun grus og sand. Hardpakket mot bunnen. SM7 50 x 50 cm 50 cm 0-6 cm: Torvkappe cm: Lysere gråbrun grus og sand cm: Rødbrun grus og sand. En del nevestore stein. 30->: Rødbrun hardpakket grus. Biter og avslag. 1 mulig lansettmikrolitt Biter og avslag. 18 Mye små biter og avslag. 1 Mikroflekke 1 flekkefragment. Sannsynligvis fra mikroflekkekjerne. Biter og avslag. 1 mikroflekke Biter og avslag. 7 15

21 Datering Ettersom det er veldig mange udefinerbare biter og avslag i funnmaterialet så er det vanskelig å si noe sikkert om dateringen. Likevel er det noen funn som kan gi en pekepinn. Kantavslagene til skiveøks, samt flekkefragmentet som synes å være fra en mikroflekkekjerne og lansettmikrolitten tyder på at lokaliteten kan dateres til mellommesolitikum, f.kr. 5 Konklusjon Det ble funnet en lokalitet (id ), aktivitet/bostedsområde fra steinalder, på registreringen. Denne er fredet iht. Kulturminneloven 3 og 4. STAVANGER Steinar Magnell 16

22 Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. 17

23 Fotoliste Nr. Motiv: Retning: Dato: Sign: 1703 PS AMF1 N 8/7-15 AMF 1704 PS AMF2 N 8/7-15 AMF 1705 PS AMF3 N 8/7-15 AMF 1706 PS AMF3 N 8/7-15 AMF 1707 PS KT1 N 8/7-15 AMF 1708 PS AMF3 N 8/7-15 AMF 1709 PS N2 N 8/7-15 AMF 1710 PS N3 N 8/7-15 AMF 1711 PS N1 N 8/7-15 AMF 1712 PS AMF4 Ø 8/7-15 AMF 1713 Omr. 2. Røys 1 NNV 10/7-15 NOA 1714 Omr. 2. Røys 1 SSØ 10/7-15 NOA 1715 Lokaliteten på område 2. Ø 10/7-15 NOA 1716 Steinar jobber på område 2. V 10/7-15 NOA 1717 PS N7 S 10/7-15 NOA 1718 PS N7 S 10/7-15 NOA 1719 PS N6 S 10/7-15 NOA 1720 PS N5 S 10/7-15 NOA 1721 PS N5 S 10/7-15 NOA 1722 PS N2 S 10/7-15 NOA 1723 PS N1 S 10/7-15 NOA 1724 PS N4 S 10/7-15 NOA 1725 PS N3 S 10/7-15 NOA 1726 Steinsamling på område 3 SØ 10/7-15 SM 1727 Steinsamling på område 3 NV 10/7-15 SM 18

24 1728 PS SM7 VSV 10/7-15 SM 1729 PS KT3 N 10/7-15 KT 1730 PS KT4 V 10/7-15 KT 1731 PS KT2 V 10/7-15 KT 1732 PS KT5 V 10/7-15 KT 1733 Område 3 med lokaliteten NV 10/7-15 SM 1734 Område 3 med lokaliteten NV 10/7-15 SM 1735 Område 3 med lokaliteten NV 10/7-15 SM 1736 Område 3 med lokaliteten V 10/7-15 SM 1737 Område 3 med lokaliteten V 10/7-15 SM 1738 Område 3 med lokaliteten Ø 10/7-15 SM 1739 Område 1 VSV 10/7-15 SM 1740 Område 1 NØ 10/7-15 SM 1741 PS SM1 VSV 10/7-15 SM 1742 PS SM3 VSV 10/7-15 SM 1743 PS SM2 VSV 10/7-15 SM 1744 PS SM4 VSV 10/7-15 SM 1745 PS YTF1 7/7-15 YTF 1746 PS YTF2 7/7-15 YTF 1747 PS YTF3 7/7-15 YTF 1748 PS SM11 6/8-15 SM 1749 PS SM11 6/8-15 SM 19