RAPPORT 19 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN GNR. 23 BNR. 34 SOLA KOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT 19 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN GNR. 23 BNR. 34 SOLA KOMMUNE

2 Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Gardsnavn: Sola Hellestø Gnr/Bnr: 23/34 Tiltakshaver: Adresse: Prosjektil Areal AS Bjødnebekken 4, 4033 Stavanger Navn på sak: Sola kommune Reguleringsplan for Kvithei, Hålandsmarka plannr Saksnummer: 12/9543 Registrering utført: Ved: Anne Mette Haugen, Sead Pilav, Tim G.S. Schrøder og Kim Thunheim Rapport utført: Ved: Anne Mette Haugen Autom. fredete kulturminner i området: Askeladden ID: Tidligere registrerte: Steinalderlokalitet Påvist ved denne registreringen: Steinalderlokalitet Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Digitale foto. Foto (jf. fotoliste bak i rapport) er tilgjengelige hos kulturavdelingen ved Fylkeskommunen Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: ii

4 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Lokalitet 1- steinalderboplass (Askeladden id ) Konklusjon iii

5 Figurliste Figur 1 Kart som viser plasseringen av det undersøkte området i Rogaland og i Sola... 2 Figur 2 På kartet er lokaliteten, slik den er registrert i Askeladden, markert med stipla linje, mens selve flata som ble undersøkt ved tilleggsregistreringen er markert med rødt... 3 Figur 3 Den undersøkte flata sett mot NNV. Personen i bildet står ved PS T1 (se kap 3.1)... 3 Figur 4 Kartutsnitt fra Askeladden som viser Id og andre registrerte kulturminner i nærområdet... 4 Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15) Figur 6 Flyfoto som viser prøvestikk og sjakter gravd i 2008 og Sjakter markert med gult, negative prøvestikk med blått og positive prøvestikk med rødt. PS 28 og 29 ble gravd i Funn fra sjakting er markert med grønt... 7 Figur 7 Flyfoto med lokalitetsavgrensninga markert med oransje... 8 Figur 8 Profil av positivt prøvestikk A Figur 9 Profiltegninger av positive prøvestikk. Rød klamme på høyre side av hvert stikk viser hvilken dybde funna ble gjort på... 9 Figur 10 Prøvestikkliste Figur 11 Skjermdump fra Askeladden som viser plassering og utstrekning av lokaliteten etter endring av geometrien Vedlegg Fotoliste iv

6 1 Sammendrag Registreringen ble satt i gang som en tilleggsundersøkelse for å få en bedre forståelse og avgrensning av en tidligere registrert steinalderlokalitet, Id Lokaliteten ligger m.o.h, like NNV for det høyeste punktet på Varafjell, og om lag 160 m V for byggefeltet på Hålandsmarka sørvest i Sola kommune. Lokaliteten ligger på en gresskledd, forhøya flate som heller svakt mot N og NNV. Området består av beitemark, med en del blokkstein som ligger i overflata. I bakkant av flata mot S, er det stigende berg opp i dagen, mens ytterkanten av flata i de andre retningene er avgrensa av en markant kant/helling. Tydeligst er dette i N, der det går et søkk i nedkant av flata. Fra lokaliteten er det vidt utsyn mot alle retninger med unntak av S. Lokaliteten ligger åpent uten naturlig skjerming, og plasseringen ellers tilsier at det ikke er snakk om en boplass, men at lokaliteten har sammenheng med aktivitet knyttet til jakt. Ved registrering av lokaliteten i 2008, ble flata undersøkt ved sjakting og prøvestikking (Pape 2008). Funna fra undersøkelsen i 2008 var sparsomme og spredte, og det ble heller ikke prøvestukket på hele flata. Ved tilleggsundersøkelsen, var hensikten derfor å få undersøkt hele flata. Dette omfatta prøvestikking både mellom og utenfor de tidligere gravde sjaktene og prøvestikka for å få en tydeligere avgrensning av lokaliteten, samt få mer kontroll på funntilfanget på lokaliteten. Etter tilleggsundersøkelsen, er lokaliteten avgrensa til å være om lag 1200 m² stor. Lokaliteten avgrenses delvis av funntomme prøvestikk og delvis av topografiske forhold da den ligger på en klart markert forhøya flate. Det ble i alt gravd 19 prøvestikk, hvorav 5 var funnførende og 14 var negative. Totalt ble det gjort 12 funn ved tilleggsundersøkelsen. Materialet besto av 7 avslag, hvorav 5 i flint (1 med coretex), 2 av bergkrystall og 3 av kvarts. Videre ble det funnet en kjerne i vannrulla flint og 1 bit av flint. Ved undersøkelsen i 2008, ble det i det ene prøvestikket gjort funn av to flintavslag, mens det i det andre var 26 funn bestående av avslag og biter av kvarts. Det ble også funnet et flintavslag i en sjakt og et avslag av bergkrystall i en annen. Samlet er funnmengden fra registreringene liten, med i alt 42 funn fordelt på hele lokaliteten. Bortsett fra en flintkjerne, består materialet av avslag og biter, med kvarts som det dominerende råstoffet. Fordelt på råstoff, ble det gjort 29 funn av kvarts, 8 i flint og 3 av bergkrystall. Funna ligger i stor grad spredt på lokaliteten med enkeltfunn fra prøvestikk med noen funntomme stikk imellom. Mest funn ble det gjort nederst i hellinga helt nord på den undersøkte flata, med 33 funn av avslag og biter fra to prøvestikk. Siden det ikke er gjort noen diagnostiske funn, og det heller ikke er snakk om en strandbunden lokalitet, gir resultatene fra registreringen ingen holdepunkter for en nærmere datering av lokaliteten. 1

7 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er en reguleringsplan for Kvithei, Hålandsmarka i Sola kommune, der formålet med planen er å regulere et område for boligbebyggelse, samt å sikre friområder innenfor planområdet. Planområdet ble undersøkt av Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen i 2008, og det ble den gang registrert en rekke automatisk freda kulturminner i form av bosetningsspor fra steinalder. I etterkant ble det avgjort at det var behov for en tilleggsundersøkelse av en av lokalitetene (Askeladden id ), og det var dette som var utgangspunktet for undersøkelsen som ble utført i juli Formålet med undersøkelsen var å få en bedre forståelse av lokalitetens karakter og avgrensning. Figur 1 Kart som viser plasseringen av det undersøkte området i Rogaland og i Sola 2

8 2.2 Området Det undersøkte området ligger på gården Hellestø, gnr. 23, bnr. 34, sørvest i Sola kommune. Området omtales i kart som Varafjell og ligger om lag 160 m vest for eksisterende boligområde på Hålandsmarka. Terrenget i området er gresskledd, kupert beiteområde med en del berg og blokkstein. Lokaliteten som ble registrert i 2008 med id , er i Askeladden lagt inn som et stort område på 1,9 ha. Ved innlegginga i Askeladden, ble lokalitetsgrensa basert på grensa for det undersøkte området, og ikke det faktiske funnområdet. Funna den gang ble gjort på et gresskledd høydedrag, som fremstår som en naturlig avgrensa forhøya flate med vidt utsyn. Flata ligger m.o.h., og strekker seg over et areal på om lag 2250 m². Ved tilleggsundersøkelsen, var formålet å få undersøkt denne flata nærmere for å kunne avgrense og definere lokaliteten. Figur 2 På kartet er lokaliteten, slik den er registrert i Askeladden, markert med stipla linje, mens selve flata som ble undersøkt ved tilleggsregistreringen er markert med rødt Figur 3 Den undersøkte flata sett mot NNV. Personen i bildet står ved PS T1 (se kap 3.1) 3

9 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Figur 4 Kartutsnitt fra Askeladden som viser Id og andre registrerte kulturminner i nærområdet I tillegg til steinalderlokaliteten som skulle undersøkes nærmere (Id ), er det registrert flere lokaliteter fra steinbrukende tid i nærheten (Id , , , ). Det er også registrert et kvartsbrudd (65850), et område med flintfunn fra dyrka mark (14878) og en heller som ble registrert ved undersøkelsene i Her ble det ikke ble gjort noen funn, men påvist et kullag som muligens kan knyttes til forhistorisk aktivitet. Fra senere perioder, finnes det også flere registrerte gravminner (24680, 54305, 54310, 72351) og en hulvei (54306)innenfor en radius på 500 m fra det aktuelle undersøkelsesområdet. Det er også registrert flere nyere tids kulturminner i nærområdet, primært i form av ulike typer krigsminner. Ved registreringen i 2008 ble det blant annet registrert to skytestillinger. 4

10 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 5

11 2.5 Metode Ved registreringa i 2008 ble området undersøkt ved overflateregistrering, sjakting og prøvestikking. Ved tilleggsundersøkelsen var formålet å avklare utstrekninga og omfanget til en allerede registrert steinalderlokalitet, og prøvestikking ble derfor nytta som metode. Prøvestikking Prøvestikking benyttes i områder hvor en anser at det er potensiale for funn fra steinbrukende tid, basert på forhold som topografi, strandlinjekurver og nærhet til allerede kjente lokaliteter. For å teste den horisontale stratigrafien graves hull på ca 40x40 cm med spade til man kommer ned i antatt steril undergrunn eller ned på fjell. Hullene graves skiktvis i bøttelag, slik at en har kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir solda i 4 mm nettingsold, slik at funn av redskaper, rester etter redskapsproduksjon, brente bein, kull og lignende blir liggende igjen lett synlig i soldet. I dette tilfellet var det mulig å vannsolde massene i utkanten av ei myr et stykke SØ for lokaliteten. Alle prøvestikkene ble dokumentert på egne skjema med beskrivelse av masser og lagskiller. Positive prøvestikk ble også tegna i profil. I funnkatalogiseringen er Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter brukt som katalogiseringsnøkkel (Helskog, Indrelid og Mikkelsen 1976). Om innmålinger Alle prøvestikk ble målt inn med en Leica C-pos CS25. Feilmarginen på innmålingene lå på om lag 2 cm. 2.6 Værforhold Været var den første dagen registreringa ble utført fint med sol fra blå himmel, mens den andre dagen var prega av overskya vær og regn. Det var imidlertid ikke snakk om store nedbørsmengder som kunne ha noen innvirkning på gjennomføringen av feltarbeidet. 6

12 3 Undersøkelsen Ved registreringa i 2008, ble flata undersøkt ved sjakting og prøvestikking (Pape 2008). Det ble først gravd to prøvestikk, hvorav begge var funnførende. Det ble også gjort 2 løsfunn ved sjakting. Funna fra undersøkelsen i 2008 var sparsomme og spredte, og det ble heller ikke prøvestukket på hele flata. Ved tilleggsundersøkelsen, var hensikten derfor å få undersøkt hele flata. Dette omfatta prøvestikking både mellom og utenfor de tidligere gravde sjaktene og prøvestikka for å få en tydeligere avgrensning av lokaliteten, samt få mer kontroll på funntilfanget på lokaliteten. Det ble i alt gravd 19 prøvestikk, hvorav 5 var funnførende og 14 var negative. 2.1 Lokalitet 1- steinalderboplass (Askeladden id ) Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger m.o.h, like NNV for det høyeste punktet på Varafjell, og om lag 160 m V for byggefeltet på Hålandsmarka. Lokaliteten ligger på en gresskledd, forhøya flate som heller svakt mot N og NNV. Området består av beitemark, med en del blokkstein som ligger i overflata. I bakkant av flata mot S, er det stigende berg opp i dagen, mens ytterkanten av flata i de andre retningene er avgrensa av en markant kant/helling. Tydeligst er dette i N, der det går et søkk i nedkant av flata. Fra lokaliteten er det vidt utsyn mot alle retninger med unntak av S. Figur 6 Flyfoto som viser prøvestikk og sjakter gravd i 2008 og Sjakter markert med gult, negative prøvestikk med blått og positive prøvestikk med rødt. PS 28 og 29 ble gravd i Funn fra sjakting er markert med grønt 7

13 Avgrensning Mot S avgrenses lokaliteten av to funntomme prøvestikk, S3 og T1, i tillegg til at det er en naturlig avgrensning av flata i form av stigende berg som ligger opp i dagen. Det positive prøvestikket K3 lengst Ø på lokaliteten ligger helt i utkanten av flata som gir en naturlig avgrensning av lokaliteten i denne retningen, mens negative prøvestikk avgrenser den mot SØ og NØ. I N og NV er det også topografien som avgrenser lokaliteten, i tillegg til et negativt prøvestikk (T4). Sjakt 3 som ligger nede i søkket N for flata som ble undersøkt, var også negativ. Mot V og SV er det avgrensning i form av funntomme prøvestikk. Ut fra avgrensinga er lokaliteten om lag 1200 m² stor. Figur 7 Flyfoto med lokalitetsavgrensninga markert med oransje Stratigrafi Prøvestikka varierte i dybde fra cm. Massene besto av cm med torv over et mellombrunt, kompakt, humusholdig sandjordlag med litt grus, varierende i tykkelse fra cm. I en del av stikka var det et cm tykt lag med rødbrun sand utan særlig grus eller stein, før en kom ned på stein eller berg som i stor grad var råttent/forvitra. Funna ble gjort på cm dybde, og lå i det mellombrune sandjordslaget som ble påvist i alle prøvestikka (lag 2), eventuelt helt i øvre del av det rødbrune sandlaget (lag 3). Figur 8 Profil av positivt prøvestikk A3 8

14 Figur 9 Profiltegninger av positive prøvestikk. Rød klamme på høyre side av hvert stikk viser hvilken dybde funna ble gjort på Funn Det ble gjort i alt 12 funn ved tilleggsundersøkelsen, fordelt på 5 positive prøvestikk. Materialet besto av 7 avslag, hvorav 5 i flint (1 med coretex), 2 av bergkrystall og 3 av kvarts. Videre ble det funnet en kjerne i vannrulla flint og 1 bit av flint. Ved undersøkelsen i 2008, ble det i det ene prøvestikket (PS 28) gjort funn av to flintavslag, mens det i det andre (PS 29) var 26 funn bestående av avslag og biter av kvarts. Det ble også funnet et flintavslag i en sjakt (sjakt 1) og et avslag av bergkrystall i en annen (sjakt 2). Samlet er funnmengden fra registreringene liten, med i alt 42 funn fordelt på hele lokaliteten. Bortsett fra en flintkjerne, består materialet av avslag og biter, med kvarts som det dominerende råstoffet. Fordelt på råstoff, ble det gjort 29 funn av kvarts, 8 i flint og 3 av bergkrystall. Funna ligger i stor grad spredt på lokaliteten med enkeltfunn fra prøvestikk med noen funntomme stikk imellom. Mest funn ble det gjort nederst i hellinga helt nord på den undersøkte flata, med 33 funn av avslag og biter fra prøvestikk A3 og 29 (se figur 6). Nr. Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall A1 40x38 cm 28 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt Stor stein i bunnen av PS som dekker nesten hele stikket. Forvitra berg under A2 42x40 cm 39 cm 1) 0-9 cm: Torv 2) 9-27 cm: Mellombrun, kompakt humusholdig sandjord med litt grus. Noen nevestore steiner 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. I bunnen av stikket er det råttent berg cm: 1 flintavslag cm: 2 flintavslag, det ene med coretex, 1 avslag bergkrystall, 3 kvartsavslag cm: 1 avslag i bergkrystall 7 A3 40x42 cm 49 cm 1) 0-10 cm: Torv cm: 1 kjerne i 1 9

15 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. I bunnen av PS er det hardpakka med forvitra/råtten stein A4 38x39 cm 37 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Forvitra berg i bunnen K1 47x48 cm 29 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt Noe naturlig kvarts. Forvitra berg i bunnen. K2 48x51 cm 45 cm 1) 0-15 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. K3 48x47 cm 40 cm 1) 0-14 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Forvitra berg i bunnen av PS K4 45x48 cm 50 cm 1) 0-11 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Kommer ned på porøst, forvitra berg K5 46x45 cm 40 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Kommer ned på større stein, trolig berg K6 42x46 cm 45 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Kommer ned på større stein, mulig berg S1 40x40 cm 35 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt flint, vannrulla cm: 1 flintbit 1 15 cm: 1 flintavslag cm: 1 flintavslag 2 10

16 Forvitra fjell i bunnen av PS S2 40x40 cm 55 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt 3) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. S3 40x40 cm 36 cm 1) 0-12 cm: Torv + Mellombrun, kompakt humusholdig sandjord med litt grus 2) cm: Rødbrun sand uten særlig grus eller stein. Kommer ned på fjell S4 40x40 cm 28 cm 1) 0-10 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt humusholdig sandjord med litt grus Forvitra fjell i bunnen T1 50x50 cm 51 cm Svart masse/torv til ca 22 cm, der det blir lysere, grusholdige masser. Ved 30 cm mye lysere, siltaktige masser cm hardere overflate. Kommer ned på berg på 50 cm T2 50x50 cm 21 cm 1) 0-13 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt Kommer ned på berg i bunnen av PS T3 50x50 cm 28 cm 1) 0-13 cm: Torv 2) cm: Mellombrun, kompakt T4 50x50 cm 52 cm 1) 0-16 cm: Torv 2) cm: Rødbrun sandig jord 3) cm: Lysere masser og med mer småstein T5 45x45 cm 41 cm 1) 0-14 cm: Torv 2) cm: Rødbrun jord, ingen steiner. Figur 10 Prøvestikkliste 11

17 Figur 11 Skjermdump fra Askeladden som viser plassering og utstrekning av lokaliteten etter endring av geometrien Datering Funnmaterialet består hovedsakelig av avslag og biter, og det er ikke gjort noen diagnostiske funn som kan gi noen holdepunkter for en datering av lokaliteten. Siden det heller ikke er snakk om en strandbunden lokalitet, er det ikke mulig å datere ut fra strandlinjekurvene for området. 12

18 4 Konklusjon Formålet med registreringen var å få en bedre forståelse av og avgrensning av den tidligere registrerte steinalderlokaliteten Id , på gnr. 23, bnr. 34 i Sola kommune. Denne lokaliteten er automatisk freda iht. Kulturminneloven 3 og 4. Lokaliteten ligger i et beiteområde på et høydedrag ved Vardafjell ved Hålandsmarka om lag m.o.h, og strekker seg over et areal på 1200 m². Funnmaterialet fra tilleggsregistreringen er sparsommelig, med 12 funn fordelt på fem positive prøvestikk. Med funna fra den tidligere registreringen, gjennomført i 2008, foreligger det i alt 42 funn fra lokaliteten, bestående hovedsakelig av avslag og biter av kvarts, flint og bergkrystall, med kvarts som det dominerende råmaterialet. Funna ble gjort cm under markoverflata, i et lag med mellombrun, kompakt, humusholdig sandjord som varierte i tykkelse fra cm. Siden det ikke er gjort noen diagnostiske funn på lokaliteten og det heller ikke er snakk om en strandbunden lokalitet, er det ikke mulig å datere lokaliteten ut fra resultatene fra registreringene. STAVANGER Feltleder / Saksbehandler 13

19 Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. Helskog,K., Indrelid, S. og Mikkelsen,E. 1976: Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter. Universitetets Oldsaksamling Årbok , Oslo. Pape, N. 2008: Rapport fra kulturhistorisk registrering på Kvithei, Sola kommune 14

20 Fotoliste Nr. Motiv: Retning: Dato: Sign: 1 Oversiktsbilde, vestre del av flata. Tim Schrøder i ferd med å grave PS T1, spaden bak i PS A1 2 Oversiktsbilde, østre del av flata. Tim Schrøder i ferd med å grave PS T1 3 Oversiktsbilde mot den undersøkte flata. Personen i bildet står helt sør på flata, ved PS T1 NNV AMH NNØ AMH NNV AMH 4 Oversiktsbilde av flata som ble undersøkt SSØ AMH 5 PS A1, profil SØ AMH 6 PS A2, profil SØ AMH 7 Arbeidsbilde. Kim Thunheim prøvestikker AMH 8 PS T2, profil NV TS 9 PS S1, profil N SP 10 PS A3, profil SSØ AMH 15