RAPPORT 13 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN. GNR. 1, 2, 5 og 6 BNR. DIV SOLA KOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT 13 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN GNR. 1, 2, 5 og 6 BNR. DIV SOLA KOMMUNE

2 Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylkeskommune. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og evt. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Gardsnavn: Gnr/Bnr: Tiltakshaver: Adresse: Sola Jåsund, Litle Meland, Meling og Haga 1, 2, 5 og 6/Div bnr. Sola kommune Postboks 99, 4097 Sola Navn på sak: Reguleringsplan Turveg Hafrsfjord Trasé Jåsund (Deltrasé 3, 4 og 5) Saksnummer: 10/13170 og 12/17284 Registrering utført: Ved: Anne Mette Haugen, Niall Armstrong Oma, Sead Pilav Maskinfører: Roy Kenneth Byberg Rapport utført: Ved: Anne Mette Haugen Autom. fredete kulturminner i området: Askeladden ID: Tidligere registrerte: Nausttufter 72317, Påvist ved denne registreringen: Steinalderlokalitet , Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Steingjerder, kaianlegg, moloer, naust Digitale foto. Foto (jf. fotoliste bak i rapport) er tilgjengelige hos kulturavdelingen ved Fylkeskommunen Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: Jon Edvard Walstad fra Kvitsøy ungdomsskole deltok to dager i felt (arbeidsuke) ii

4 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Undersøkelsen Lokalitet 1a- steinalderboplass (Askeladden id ) Lokalitet 1b- steinalderboplass (Askeladden id ) Nausttuft (Askeladden id ) Nausttuft (Askeladden id ) Nyere tids kulturminner Nausttuft Konklusjon iii

5 Figurliste Figur 1 Kart som viser plasseringen av planområdet (markert med rødt) i Rogaland og i Sola...2 Figur 2 Flyfoto som viser undersøkelsesområdet, markert med gult, og de ulike delområdene, nummerert fra Figur 3 Oversiktsbilde av den nordlige delen av traséen, sett fra område 9 mot N...4 Figur 4 Kartutsnitt fra Askeladden som viser tidligere registrerte kulturminner i planområdet og nærområdet...5 Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15)....6 Figur 6 Innmåling av sjakter med C-pos på område Figur 7 Flyfoto som viser plasseringen av sjaktene på område 1, 2 og Figur 8 Kart som viser prøvestikk som ble gravd på område 1, 2 og 3. Positive PS er markert med rød firkant, negative med blått. Sjakter markert med rosa Figur 9 Flyfoto som viser sjakter og prøvestikk på område 4 og 5. Nausttufta (72317) lengst sør Figur 10 Oversikt over sjaktene på område 6 og 7. Nausttufta (24645) er her målt inn på nytt, men vernesona er ikke markert på dette bildet Figur 11 Til venstre: rest av steingjerde i sjakt 7.2, sett mot SØ. Til høyre: Sjakt 7.2 i plan med steingjerde markert med grått, og grøfter med beige Figur 12 Flyfoto med plassering av sjakter og prøvestikk på område 8 og Figur 13 Flyfoto med sjakter og prøvestikk på område 10 og Figur 14 Flyfoto over område 12 med planområdet markert med gult Figur 15 Kart som viser avgrensning av lokalitet 1a. Yttergrensa mot SV; NV og N er trekt et stykke ut for å kompensere for avvik mellom plangrense på kart og det faktiske området som vil bli berørt Figur 16 Oversiktsbilde lokalitet 1a mot SØ. Spaden inntil sjaktkanten markerer PS A Figur 17 Oversiktsbilde lokalitet 1a med sjakt 2.3. PS S8 omtrent midt i bildet. Sett mot VSV Figur 18 Til venstre: Profiltegninger av funnførende prøvestikk på Lokalitet 1a. For lagbeskrivelser, se prøvestikkliste i vedlegg. Funnførende lag er markert med blå klamme på høyre side av PS. Til høyre: bilde av profil i PS A1, sett mot SSØ Figur 19 Eksempler på funn fra lokalitet 1a. Øverst: håndtakskjerne og bipolar kjerne fra A1, nederst: to mikroflekkfragmenter fra N9 og en smalflekke funnet ved avdekking av sjakta (F 2.3.2) Figur 20 Strandforskyvningskurve for området (Hentet fra Prøsch-Danielsen 2006) iv

6 Figur 21 Kart som viser avgrensninga av Lokalitet 1b. I likhet med på Lokalitet 1a, er yttergrensa mot V og VSV her trekt noe ut som følge av at plangrensa på tilsendte kartfiler avviker med de faktiske forholda i landskapet. I følge tilsendt kart, strekker anleggsområdet seg opp mot 4 m lenger Ø og ØNØ enn lokalitetsgrensa (som her er parallell med den faktiske yttergrensa for anleggsområdet) Figur 22 Oversiktsbilder av Lokalitet 1b. Øverst: Sett mot SØ, etter gjenfylling av sjakt 3. Nederst: 1 sett mot NNV. Lokalitet 1a ligger i fortsettelse, bak den hvite bilen i bakgrunnen Figur 23 Profiltegninger av funnførende prøvestikk på Lokalitet 1b. For lagbeskrivelser, se prøvestikkliste bak i rapport Figur 24 Sjakt 3.1 i plan med innmålte prøvestikk, samt grøfter og moderne forstyrrelser (beige) og større steiner (grått) Figur 25 Kartutsnitt fra Askeladden med de to lokalitetene Figur 26 Nausttuft sett mot ØSØ. Som det fremgår av bildet er tufta svært prega av aktivitet i nyere tid Figur 27 Nausttuft sett mot Ø Figur 28 Nausttufta sett mot SV. På høyda i bakgrunnen ligger en gravhaug (72326). Turvegen skal gå på framsida av naustet og bak steinen i framgrunnen, noe som betyr at vegen er planlagt helt i kanten av naustet Vedlegg Prøvestikkliste Funnliste Sjaktliste Fotoliste Kart med dreneringsgrøfter på gnr. 1, bnr. 26 Kart som viser avvik mellom tilsendt planområde/sosi-fil og undersøkt område v

7 1 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for turveg Hafrsfjord i Sola kommune, ble det gjennomført arkeologiske registreringer på deler av traséen på Jåsund. Planområdet ble undersøkt ved maskinell sjakting, prøvestikking og overflateregistrering. Det ble gravd i alt 47 sjakter med en total lengde på 843 m. Det ble ikke registrert strukturer i noen av sjaktene. Av 39 gravde prøvestikk, var 12 funnførende og resulterte i to registrerte steinalderlokaliteter. De to lokalitetene tilhører egentlig det samme aktivitetsområdet, men er skilt ut som to lokaliteter på grunn av en gårdsvei som deler området i to. Lokalitet 1a (Askeladden-id ) ligger i dyrka mark på Jåsund, gnr.1, bnr. 21, i et oppløyd område som heller svakt ned mot fjorden i Ø og NØ. Hellinga er kupert med større flater som ligger lenger V og NV for lokaliteten. Lokaliteten strekker seg fra helt ved strandkanten av Hafrsfjord i Ø og NØ og opp til 3 3,5 m.o.h., og er påvist ved 7 positive prøvestikk. Det ble gjort totalt 49 funn i prøvestikka, der alt materialet besto av patinert flint, hvorav mye av materialet var vannrulla. Materialet besto for det meste av avslag og biter, men det ble også funnet blant annet fragmenter av mikroflekker, en håndtakskjerne og to bipolare kjerner. I tillegg ble det også samla inne en del løsfunn fra overflata og funn som ble gjort under sjakting. I området nærmest sjøen avgrenses lokaliteten av negative prøvestikk mot N, mens den mot S og SV avgrenses av steingjerde. Mot SV, V og NV er lokalitetsgrensa uklar da lokaliteten sannsynligvis fortsetter videre utenfor plangrensa. Det var derfor ikke mulig å avgrense med prøvestikk i denne retningen, og det er heller ikke mulig å gjøre en avgrensning på topografiske forhold. Ut fra den lokalitetsgrensa som er satt dekker lokaliteten et areal på ca 1240 m². Ut fra strandlinjekurvene for området, samt at det ble gjort et diagnostisk funn i form av en håndtakskjerne, dateres lokaliteten til seinmesolitikum. Lokalitet 1 b (Askeladden-id ) ligger i utkant av dyrka mark på gnr 1, bnr 26, og bare om lag 4,5 m unna lokalitet 1a. 5 funnførende prøvestikk ble gjort i et tilnærma flatt område om lag 3 3,5 m.o.h. Det ble gjort i alt 39 funn i prøvestikka, i tillegg til løsfunn som ble gjort under sjakting. Materialet besto av patinert flint, også her vannrulla. Det ble blant annet funnet, avslag, biter, flekkefragmenter og mulige kjerner. Mot N og NNV avgrenses lokaliteten av grusvegen som skiller lokaliteten fra Lokalitet 1a. Området som ligger mellom vegen og prøvestikk A3 er trolig prega av moderne forstyrrelser. Mot Ø og NNØ avgrenses lokaliteten av bruksgrense mellom gnr. 1, bnr. 26 og 15. Denne grensa ligger 3 m ut fra oppmuring som tilhører bnr. 94. Mot S og SSØ er lokaliteten avgrensa av endring av masseforhold, ved at det funnførende laget opphører, samtidig som undergrunnsmassene blir mer leirblanda og prega av mye moderne forstyrrelser. Mot V og VSV er det ingen topografiske forhold som kan avgrense lokaliteten da flata lokaliteten ligger på fortsetter i den retningen. Det ble heller ikke gravd noen prøvestikk i denne retningen, da dette ble utenfor det som i felt var definert som planområdet. Det er imidlertid stor grunn til å anta at lokaliteten fortsetter utenfor plangrensa. Ut fra lokalitetsgrensa som her er satt, strekker lokaliteten seg over et område på om lag 520 m². I og med at lokaliteten i realiteten er del av samme aktiviteten som Lokalitet 1a representerer, kan også Lokalitet 1b dateres til seinmesolitikum. 1

8 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Den arkeologiske registreringen utført av Rogaland fylkeskommune ble igangsatt i forbindelse med reguleringsplan for turveg Hafrsfjord i Sola kommune Trasé Jåsund (deltrasé 3, 4 og 5). I forbindelse med planlegging av turveien gjennomførte Rogaland fylkeskommune høsten 2007 en befaring langs Hafrsfjord i Sola kommune for å kartlegge potensielle områder for videre registrering, samt skaffe en oversikt over kjente kuturminner innenfor planområdet (Storvik 2007). Potensialet for tidligere ukjente automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate ble vurdert som stor, basert på befaringen som ble utført, områdets topografi og nærliggende kjente automatisk freda kulturminner. Kulturseksjonen ved Rogaland fylkeskommune fant det derfor nødvendig med ytterligere kulturhistoriske registreringer innenfor planområdet. Figur 1 Kart som viser plasseringen av planområdet (markert med rødt) i Rogaland og i Sola 2

9 Deltrasé 3, 4 og 5 strekker seg fra Pigghella ved Hafrsfjord bru i N, og til Haga i SØ, og berører ulike bruk på gårdene Jåsund (gnr. 1), Litle Meland (gnr. 2), Meling (gnr. 5) og Haga (gnr. 6). Dette utgjør en strekning på i alt om lag 3 km. Av disse utgjør de delene av planområdet som skal undersøkes om lag 2 km. For å gjøre undersøkelsesområdet mer oversiktlig, ble de delene av planområdet som skulle undersøkes delt opp i mindre delområder, nummerert fra 1 til 12 (fra N til S). Figur 2 Flyfoto som viser undersøkelsesområdet, markert med gult, og de ulike delområdene, nummerert fra

10 2.2 Området Traséen skal i all hovedsak gå helt ned mot strandkanten og gjennom dyrka mark. I delområde 5, SØ halvdel av delområde 9 og det meste av delområde 12, går den gjennom blokkfylt urydda kulturbeite. Terrenget i området er småkupert med svak helling ned mot fjorden. Der hvor turveien skal gå, helt ned mot strandkanten, er det for det meste tilnærma flatt. Langs hele traséen finnes landskapselement i form av nyere inngrep som moloer, kaianlegg, naust og nausttufter, steingarder o.l. Siden traséen i stor grad går helt ned mot fjorden, ligger høyda over havet for det meste på 1-2 m. På noen, kortere strekker beveger den seg opp til 5-6 m.o.h. Figur 3 Oversiktsbilde av den nordlige delen av traséen, sett fra område 9 mot N 4

11 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Figur 4 Kartutsnitt fra Askeladden som viser tidligere registrerte kulturminner i planområdet og nærområdet Det var fra før to kjente automatisk freda kulturminner som ligger innenfor planområdet. Begge disse er nausttufter, med id-nr og Det ligger også flere gravminner like i nærheten av planområdet (Askeladden-id 54278, 54283, 54284, 72326, 14843), samt et gardfar (72319) og bautastein (65819). Ellers er det kjent en rekke bosetningsspor fra ulike perioder i nærområdet. På Jåsund, om lag m V og NV for planlagt turveg, hadde blant annet Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger en større utgravning i der det blant ble funnet dyrkingslag og stolpehull fra eldre og yngre bronsealder, i tillegg til spor fra flere bosetningsfaser i perioden mellommesolitikum til tidligneolitikum (Askeladden-id 99912). Området rundt Hafrsfjorden er for øvrig rikt på kulturminner fra ulike tidsperioder. 5

12 Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten(bergsvik 2002:14-15). 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 6

13 2.5 Metode Valg av metode avhenger av topografiske forhold, i tillegg til hvilke typer kulturminner en kan forvente å finne. Under befaringen av området, ble det antatt at en kunne finne spor av kulturminner både over og under markoverflaten. Dette kunne være både i form av strukturer og i form av artefakter fra steinbrukende tid, og det var derfor hensiktsmessig å benytte flere ulike metoder under registreringen. De delene av traséen som går gjennom dyrka mark, ble i all hovedsak undersøkt ved maskinell sjakting, mens områdene som ikke fremstår som rydda i like stor grad, ble undersøkt ved prøvestikking og overflateregistrering. På noen delområder ble metodene nytta i kombinasjon med hverandre, ved at det først ble sjakta og deretter prøvestukket. Bakgrunnen for dette var at det under sjakting ble observert en mengde flint, og det var derfor hensiktsmessig å grave prøvestikk i sjaktene for å avgjøre om det kun var løsfunn fra matjorda, eller om det var spor som kunne knyttes til aktivitet fra steinbrukende tid. Transgresjonsforløpet i Hafrsfjordområdet gjør det mulig å finne steinalderlokaliteter 1 meter over dagens havnivå. Overflatesøk/registreringer Overflateregistrering er en visuell undersøkelse av områder der hensikten er å finne automatisk freda kulturminner som er synlige i terrenget. Ved overflateregistrering finner man blant annet graver, tufter, kullgroper, rydningsrøyser m.m. Metoden nyttes gjerne i utmarks-, skogs- og beiteområder, og kan også kombineres med andre metoder som sjakting og prøvestikking der det er hensiktsmessig. Maskinell sjakting Maskinell sjakting blir først og fremst nytta som metode i dyrka mark, og hensikten med metoden er å undersøke om det finnes spor av automatisk freda kulturminner som ikke er synlige i markoverflata. Maskinell sjakting innebærer at en ved hjelp av gravemaskin graver sjakter i om lag 3 meters bredde, og ved å skave av lag for lag fjerner den moderne matjorda og eventuelle fyllmasser til en kommer ned på spor etter kulturminner eller steril undergrunn. Undergrunnen og eventuelle strukturer blir deretter rensa fram med krafse og graveskei. Formålet med en slik undersøkelse er å avgjøre om det kan finnes spor av forhistorisk aktivitet i form av bosetningsspor, rester av gravminner eller dyrkingsspor under dagens markoverflate. Slike spor vil være synlige i undergrunnen som fyllskifter, og kan representere rester av strukturer som for eksempel stolpehull, veggrøfter og ildsteder. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å snitte strukturer for å undersøke dem i profil, for eksempel i tilfeller hvor det er tvil om strukturen er forhistorisk eller ikke. Dyrkingsspor vil kunne spores i plan under graving, samt i profilen der ulike dyrkingsfaser vil være synlig i form av lagskiller. Dybden på sjaktene vil variere avhengig av tykkelsen på matjorda og eventuelle fossile dyrkingslag eller kulturlag. Alle sjaktene dokumenteres ved foto og beskrives på egne skjema. Eventuelle strukturer fotograferes i plan og beskrives på egne strukturskjema. Strukturer som blir snitta blir dokumentert i profil med foto og tegning. Dyrkingslag og kulturlag som er synlige i sjaktprofilene blir også tegna og fotografert. 7

14 Prøvestikking Prøvestikking benyttes i områder hvor en anser at det er potensiale for funn fra steinbrukende tid, basert på forhold som topografi, strandlinjekurver og nærhet til allerede kjente lokaliteter. For å teste den horisontale stratigrafien graves hull på ca 40x40 med spade til man kommer ned i antatt steril undergrunn eller ned på fjell. Hullene graves skiktvis i bøttelag, slik at en har kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir solda i 4 mm nettingsold, slik at funn av redskaper, rester etter redskapsproduksjon, brente bein, kull og lignende blir liggende igjen lett synlig i soldet. I dette tilfellet var det mulig å vannsolde massene i fjorden nedenfor. Alle prøvestikkene ble dokumentert på egne skjema med beskrivelse av masser og lagskiller. Positive prøvestikk ble også tegna i profil. I funnkatalogiseringen er Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter brukt som katalogiseringsnøkkel (Helskog, Indrelid og Mikkelsen 1976). Om innmålinger Sjakter og prøvestikk på område 1, 2, 3, 7 og 8 ble målt inn med en Leica C-pos CS25. Det samme gjelder for de to tidligere registrerte nausttuftene som ligger i planområdet. Feilmarginen på innmålingene lå på om lag 2. De resterende sjaktene og prøvestikka ble målt inn med en håndholdt GPS av typen Garmin Oregon 450, og feilmarginen her varierte fra 2-3 m. Figur 6 Innmåling av sjakter med C-pos på område Værforhold Været var i perioden feltarbeidet ble gjennomført for det meste stabilt med mildt og fint vær, med unntak av et par dager med regn og regnbyger. Værforholdene hadde dermed ingen innvirkning på det utførte arbeidet. 8

15 3 Undersøkelsen Før oppstart i felt var det avtalt at yttergrensa av planområdet skulle stikkes ut, men dette ble ikke gjort. Prosjektleder fra Sola kommune og gravemaskinfører hadde gått igjennom traséen på forhånd og sett på hvor veien skal gå, og det var dette som var grunnlaget for plassering av sjakter. Det var flere problemer knyttet til at traséen ikke ble stukket ut. For det første var dette knyttet til den nøyaktige plasseringen av veiløpet, men det oppsto også usikkerhet i et par tilfeller der det var flere trasévalg (f.eks i forhold til tidligere registrerte nausttufter). Den største usikkerheten manglende fysisk markering av traséen førte til, var knyttet til bredden på anleggsområdet. Her kom det blanda opplysninger med alt fra 4-5 m og opp til 8-10 m. Resultatet ble at en, særlig i oppstarten, ikke la seg så langt vekk fra fjæresteiner, steingjerder o.l som en gjerne ville gjort om en visste at det var anledning til det. Både like i forkant av og underveis i prosjektet ble det også gjort en rekke mindre endringer knyttet til trasévalg og praktiske løsninger. Endringene som kom underveis i feltarbeidet dreide seg i stor grad om mindre tilpasninger og medførte ikke store forsinkelser i arbeidet. Ved eventuelle tvilstilfeller ble prosjektleder i Sola kommune kontakta, og en fikk en rask oppklaring enten per telefon, eller ved at han kom ut i felt. Det ble ettersendt en sosi-fil til fylkeskommunen med det som skulle være det endelige planområdet. Ved bearbeiding av innmålingsdata fra registreringen, viser det seg at plangrensa flere steder avviker fra det området som ble registrert. Dette har sammenheng med forhold nevnt ovenfor, samt at inntegning av plangrensa i kart ikke er tilpassa de faktiske forholda ute i terrenget. Med en utstikking av traséen på forhånd, og nøyaktige koordinater for den faktiske plangrensa basert på dette, kunne avviket vært unngått. Det blir imidlertid viktig i den videre planlegginga av turvegen at en tar utgangspunkt i det området som faktisk ble registrert, og ikke i plangrensa som vist i kart. Om det er aktuelt å legge turvegen utenfor områder som er blitt registrert, kan det bli nødvendig med ytterligere undersøkelser. Kart som viser forhold/avvik mellom tilsendt plangrense og registrert område, er lagt som vedlegg bakerst i rapporten. For å gjøre anleggsområdet mer oversiktlig, ble det delt opp i mindre delområder (figur 2). Grensene mellom de ulike områdene ble bestemt av faktorer som bruksgrenser, eller strukturer som lager et naturlig skille, slik som for eksempel veier, steingjerder og lignende. Det ble prioritert å starte med gravemaskin helt i N, på område 1, og å jobbe seg sørover. Prøvestikking i områdene hvor en ikke skulle inn med maskin foregikk parallelt. Sjaktene fikk nummer fortløpende og ble nummerert ut ifra hvilket område de befant seg på, samt etter antall gravde sjakter på det aktuelle området. Den første sjakten i delområde 1 heter for eksempel sjakt 1.1, mens den neste sjakten innen det samme området heter sjakt 1.2. Prøvestikk ble navngitt med første bokstav i fornavn etterfulgt av fortløpende nummer (f. eks A1, A2, N1, N2 osv). I alt ble det gravd 47 sjakter med en total lengde på 843 m. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i form av strukturer i noen av sjaktene. Av 39 gravde prøvestikk var 12 funnførende, mens de resterende 27 var negative. Område 1 (gnr. 1, bnr. 23) består av dyrka mark som heller ned mot fjorden, og er avgrensa av steingjerder både mot NNV og SSØ, mot område 2. Det ble gravd to sjakter innenfor område 1. Begge disse ble lagt parallelt med strandkanten. Overdekninga består av med torv og matjord, 9

16 mens det i undergrunnen er lys grålig mot grågul grus med spredte steiner og noe moderne forstyrrelser. Det ble funnet noe slått flint ved sjakting, og det ble derfor gravd prøvestikk i sjaktene for å undersøke om det kunne finnes spor av aktivitet fra steinbrukende tid i uforstyrra masser, eller om den slåtte flinten kunne antas å komme fra matjorda og moderne nedgravninger som grøfter o.l. Det ble gravd i alt fire prøvestikk og ingen av dem var funnførende. Figur 7 Flyfoto som viser plasseringen av sjaktene på område 1, 2 og 3 Område 2 (gnr. 1, bnr. 21) avgrenses av steingjerde mot område 1, samt steingjerde og grusvei/gårdstun som ligger mellom område 2 og 3. Området består av oppløyd jorde med kupert helling ned mot fjorden. Det ble gravd i alt tre sjakter på området. To langsmed strandkanten, og en som strekker seg fra sjøen og oppover, parallelt med steingjerde som går i NNV-SSØ retning. Overdekninga var om lag tykk og undergrunnen besto hovedsakelig av lys grå sand med 10

17 grus helt ned mot fjorden, og mer grusholdig sand opp i hellinga i sjakt 2.3. Feltvis moderne forstyrrelser. Det ble ikke funnet noen strukturer i noen av sjaktene, men det ble funnet en god del Figur 8 Kart som viser prøvestikk som ble gravd på område 1, 2 og 3. Positive PS er markert med rød firkant, negative med blått. Sjakter markert med rosa. 11

18 flint i sjaktene under avdekking. Her må det tas med at det ligger mye flint i matjorda i hele den oppløyde marka. Siden det var usikkert hvor disse funna kom fra, samt at det ble antatt at det kunne komme fra høyereliggende flater, ble det ikke foretatt en systematisk innsamling av funn fra overflata. Funn fra sjakting er tatt med som løsfunn (se funnliste bak i rapport). Det ble gravd 9 prøvestikk i og like utenfor sjaktene. Av disse var 7 funnførende. Seks av de positive stikka lå i og utenfor sjakt 2.3, mens det ble gjort et funn i sjakt 2.2. Prøvestikk og funn vil bli nærmere beskrevet i avsnitt 3.1. Område 3 (gnr. 1, bnr. 26) består av et flatere, oppdyrka område i V, og et mer urydda, hellende område i Ø. På område 3 ble det undersøkt to alternative traséer (se figur 7), og det ble gravd i alt 9 sjakter. Overdekninga i området besto av om lag med torv og matjord. Området er i stor grad prega av mye moderne forstyrrelser med omrota, kompakte leirholdige masser. Det har foregått omfattende grøfting på marka i nyere tid, noe grunneier hadde skissert på kart som er lagt som vedlegg bakerst i rapporten. I sjakt 3.1, skilte undergrunnen seg fra resten av området ved at den besto av grå grovkorna sand med grus og spredte jordfaste steiner, men også her var det omfattende forstyrrelser med grøfter o.l. Ved avdekking av sjakta ble det gjort en del funn av slått flintmateriale, og det ble derfor prøvestukket i undergrunnsmassene i sjakta der hvor massene virket uforstyrra. I alt ble det gravd 5 prøvestikk, og alle disse var positive. Funna ses i sammenheng med det som ble funnet lenger N og NØ, i og rundt sjakt 2.3, og blir nærmere omtalt i avsnitt 3.2. Område 4 (gnr. 1, bnr. 24) er dyrka mark som består av gressvokst helling som flater ut ned mot fjorden. Traséen som ble undersøkt går langsmed steingjerdesom går i Ø- V retning helt N på område 4, og langsmed sjøen fram til steingjerde som danner grense mot område 5. I området lengst ned mot sjøen var det gravd/forstyrra en del, særlig i midtre del av der turvegen skal gå. Det ble gravd i alt 8 sjakter innenfor området. Hele området bar preg av mye forstyrra undergrunnsmasser med grus- og leirholdige masser, grøfter o.l. som lå under med torv og matjord. Figur 9 Flyfoto som viser sjakter og prøvestikk på område 4 og 5. Nausttufta (72317) lengst sør 12 Område 5 (gnr 1, bnr. 24) er et område bestående av beitemark med mye stein og tuer. Det ble gravd i alt 6 prøvestikk i området, alle disse var negative. I den sørlige delen av område 5, er det gjort store inngrep i

19 moderne tid med grusvei, og store hauger med masser som er plassert der. I denne delen av området ligger også en tidligere registrert nausttuft (Askeladden-id 72317). Denne ble dokumentert og målt inn på nytt, og er omtalt i avsnitt 3.3. Figur 10 Oversikt over sjaktene på område 6 og 7. Nausttufta (24645) er her målt inn på nytt, men vernesona er ikke markert på dette bildet. Område 6 (gnr. 1, bnr. 1) består av oppdyrka, gressvokst kupert helling som flater ut ned mot fjorden. Helt i nedre del av jordet, der turvegen skal gå, er det en del større steiner, og det er ikke dyrka i denne delen. Helt i NØ er det fuktig i overflata. Avgrensning mot område 5 og 7 utgjøres av steingjerde. Det ble gravd 5 sjakter på område 6, bestående av overdekning i form av torv og matjord og mye blanda undergrunnsmasser med grus og sand, iblanda siltig, til dels leirholdig masse. Område 7 (gnr. 1, bnr. 7) er dyrka mark som ligger i en kupert helling med større flater. I området lengst ned mot fjorden, flater terrenget ut. I NØ halvdelen av område 7, skal traseen gå i dyrka mark, 13

20 mens det i SV er to alternative trasévalg. Årsaken til dette er en nausttuft (Askeladden-id 24645) helt i SV (Tufta er dokumentert og innmålt på nytt og beskrevet i avsnitt 3.4). Det er derfor utarbeida to forslag til vegløp her, der det ene fortsetter i dyrka mark og går rundt naustet på baksida (V). Det andre alternativet er å gå helt ned mot sjøen og på nedsida (Ø). I det østlige alternativet, skal vegen gå helt i strandkanten og delvis over nyere kaianlegg/molo og det var ikke hensiktsmessig å legge noen sjakter i dette alternative vegløpet. Det ble åpna 4 sjakter på område 7. Overdekning besto av med torv og matjord, men gjennomsnittstykkelsen lå på Helt i NNØ var det blåleire i undergrunnen, mens det ellers var lys grå grus med sand, kompakt og noe siltig, som var dominerende i undergrunnen. Det var også en del moderne forstyrrelser. I den NNØ delen av sjakt 7.2, ble det funnet rester av et gammelt steingjerde, og sjakta ble noe utvida i forbindelse med dette. Gjerdet gikk fra NV-SV og lå under med torv og matjord. Det var bygd opp av steiner på i diameter, i en bredde av Gjerdet ble avdekka i en lengde på om lag 7 m, og om lag midt i skjærer en moderne grøft gjennom strukturen. Steinene var plassert oppå undergrunnen, og det ble ikke funnet spor av kull eller annet daterbart materiale som kunne si noe om alderen på strukturen. Det ble heller ikke funnet noe moderne materiale i massene som kunne knyttes til gjerdet. Sjakt 7.2 ble også utvida lenger SSV på grunn av steinpakning. Denne lå i forlenging av en molo som stikker ut i fjorden nedenfor, og grunneier kunne opplyse om at det her var en bekk som var lagt i rør. Figur 11 Til venstre: rest av steingjerde i sjakt 7.2, sett mot SØ. Til høyre: Sjakt 7.2 i plan med steingjerde markert med grått, og grøfter med beige. 14

21 Figur 12 Flyfoto med plassering av sjakter og prøvestikk på område 8 og 9 Område 8 (gnr. 1, bnr. 8) er dyrka mark som ligger i en kupert helling med flatere partier lengre oppe. Turvegen skal gå helt ned mot sjøen, der terrenget flater ut. Området ble undersøkt med 3 sjakter. Undergrunnen besto i stor grad av grå grus med sand, men også områder med lys beige, mer finkorna sand med mindre grus. Det var også her en del moderne forstyrrelser med steinopptrekk o.l. Overdekninga i området var tykk. Område 9 (gnr. 2, bnr. 2) er beitemark der den NV delen av området fremstår som rydda, mens det i SØ er mye stein og mer vegetasjon med trær og busker. Traséen skal gå litt lenger fra fjorden i dette området, langsmed et steingjerde. I den NV delen av område 9 ble det gravd 4 sjakter. Overdekninga besto av torv og matjord, og undergrunnen var svært forstyrra med blanda grusmasser iblanda leire, steinopptrekk, grøfter o.l. I SØ ble det gravd 11 prøvestikk hvorav alle var negative. Lengst mot sjøen i Ø ble det kun stukket med jordbor, men ikke prøvestukket fordi det var mye forstyrra undergrunnsmasser. Område 10 (gnr. 5, bnr. 5) består av en kupert helling SV-NØ ned mot fjorden. Der hvor turvegen skal gå er det forholdsvis flatt, og mellom traséen og vannkanten ligger det mye stor stein. Det ble åpna 4 sjakter på område 10. overdekninga var tykk, og undergrunnen besto i stor grad av grå 15

22 sandig grus, men med mye forstyrrelser med grøfter o.l. Det ble funnet en del flint ved avdekking av sjakt 10.1 og 10.2, både strandflint og noe slått flint. Noe av denne lå helt klart i moderne masser, men for å avklare om det også kunne finnes slått flint i uforstyrra masser ble det gravd to prøvestikk i hver av sjaktene. Det ble kun funnet strandflint i disse massene, og det er derfor stor sannsynlighet for at den slåtte flinten som ble funnet ved avdekking av sjaktene kommer fra matjorda og grøfter og andre moderne forstyrrelser. Område 11 (gnr. 6, bnr. 1) er gressbevokst, småkupert svak helling mot fjorden. I området mellom dyrka mark og sjøen, ligger det mye stor stein. Området ble undersøkt med 4 sjakter. Overdekninga besto av torv og matjord, mens det i undergrunnen var grå sandig grus, men med mye blanda/omrota masser og moderne forstyrrelser. Helt ØSØ i området ligger en nyere tids nausttuft (se for nærmere beskrivelse), og SV for tufta og den planlagte turvegen ligger en gravhaug (72326) på ei lita høyde, utafor planområdet. Figur 13 Flyfoto med sjakter og prøvestikk på område 10 og 11 Område 12 (gnr. 6, bnr. 6) er det sørøstligste området som ble undersøkt. Traséen går i stor grad i urydda områder, tett ned mot fjæra hvor det er mye stein, samt moderne havneområder. Området ble undersøkt i overflata og det ble stukket med jordbor og spade for å undersøke masse- og grunnforhold. Det ble ikke funnet noen strukturer, og det ble heller ikke vurdert som hensiktsmessig å grave noen prøvestikk innenfor område 12. På et mindre, oppdyrka område ble det gravd en sjakt. 16

23 Her var det forstyrra/blanda grusmasser i undergrunnen som lå under med torv og matjord. Figur 14 Flyfoto over område 12 med planområdet markert med gult 3.1 Lokalitet 1a- steinalderboplass (Askeladden id ) G.NR/B.NR: 1/21 Nøkkeldata for lok. 1a Funn: Totalt 49 funn, alt patinert flint, mye vannrulla materiale. 1 håndtakskjerne, 2 bipolare kjerner, 2 mulige kjerner, 26 avslag, 3 mulige avslag, 2 mikroflekker/fragment, 1 mulig flekkefragment, 12 biter. I tillegg en del materiale fra sjakting og overflate tatt med som løsfunn. Datering: Seinmesolitikum Lokalitetsskildring Lokaliteteten ligger i dyrka mark på Jåsund, gnr.1, bnr. 21, 220 m SSØ for Hafrsfjord bru, om lag m NØ for rv509 og 10 m N for NV hushjørnet på gnr. 1, bnr. 94. Fra den nordligste delen av lokaliteten, er det 35 m til steingjerde som markerer grensa mot gnr. 1, bnr. 23. Lokaliteten strekker seg fra ytterkanten av dyrka mark, helt ned mot kanten av Hafrsfjorden, og opp til 3 3,5 m.o.h. Lokaliteten ligger i et oppløyd område som heller svakt ned mot fjorden i Ø og NØ. Hellinga er kupert med større flater som ligger lenger V og NV for lokaliteten. Lokaliteten er omtalt som, og registrert i Askeladden som en egen lokalitet, men er i realiteten sammenhengende med 17

24 lokalitet 1b og bør ses i sammenheng med denne. Årsaken til at de er definert som to lokaliteter er at det går en grusveg til tunet på 1/94 som deler lokaliteten i to, altså 1a og 1b. Figur 15 Kart som viser avgrensning av lokalitet 1a. Yttergrensa mot SV; NV og N er trekt et stykke ut for å kompensere for avvik mellom plangrense på kart og det faktiske området som vil bli berørt. Avgrensning Lokaliteten avgrenses mot S og SV av et steingjerde som skiller gnr.1, bnr. 23 fra grusveg og tunet på gnr. 1, bnr. 94. Mot Ø og NØ er grensa trekt helt ned til fjorden på grunn av at positivt prøvestikk, N6, som ligger helt i nedre del av den dyrka marka. I området nærmest sjøen, avgrenses lokaliteten mot N av negativt prøvestikk, N5. Alle prøvestikk som ble gravd videre i denne retningen var negative. Mot SV, V og NV er det ingen negative prøvestikk som avgrenser lokaliteten. Årsaken til at det ikke ble gravd prøvestikk her er at en ville kommet utenfor plangrensa. Under feltarbeidet ble det antatt at prøvestikka som ble lagt utenfor sjakt 2.3 (A2, N8 og N9), kunne ligge litt utenfor anleggsområdet, men ifølge tilsendt plangrense og bearbeiding av innmålinger, ligger om lag 1,5 1,8 m innafor. Det er heller ikke mulig å avgrense lokaliteten i disse retningene basert på topografi, da det ikke er noen naturlige avgrensninger i disse retningene, men slak stigning som fortsetter før det flater ut litt høyere i terrenget, om lag 30 m lenger mot V (Se figur 16 og 17). Siden lokaliteten med stor sannsynlighet fortsetter utenfor plangrensa i disse retningene, og fordi en må ta høyde for avvik mellom plangrensa som avtegna i kart og de faktiske forholda i terrenget, er lokalitetsgrensa derfor satt et stykke lenger ut i disse retningene. Basert på avgrensninga som beskrevet ovenfor og vist i kart (figur 15), strekker lokaliteten seg over et areal på 1240 m², med en bredde fra m og lengde på 66 m. 18

25 Figur 17 Oversiktsbilde lokalitet 1a med sjakt 2.3. PS S8 omtrent midt i bildet. Sett mot VSV Figur 16 Oversiktsbilde lokalitet 1a mot SØ. Spaden inntil sjaktkanten markerer PS A1 Stratigrafi Overdekninga i området består av med matjord. Undergrunnen består av lys grå sand med grus, men flere steder i sjakta er undergrunnen forstyrra. Prøvestikka ble gravd i deler av sjakta hvor massene var uforstyrra. Funnførende lag ligger under markoverflata. Funna ble gjort i det lyse sand/gruslaget, og det er noe varierende hvor grov/fin sanda er og hvor mye grus det er i massene. Det er for øvrig ikke gjort noen observasjoner som tyder på at massene er omrota i prøvestikka. Flere av prøvestikka ble avslutta fordi en ikke kom lenger ned på grunn av at det var tettpakka med stein. Ellers ble det flere steder observert mye råtten/forvitra stein mot bunnen, samt kompakt grå sand som framstår som steril. Figur 18 Til venstre: Profiltegninger av funnførende prøvestikk på Lokalitet 1a. For lagbeskrivelser, se prøvestikkliste i vedlegg. Funnførende lag er markert med blå klamme på høyre side av PS. Til høyre: bilde av profil i PS A1, sett mot SSØ. 19

26 Funn På lokalitet 1a ble det gjort i alt 49 funn, fordelt på 7 positive prøvestikk. Alt materialet besto av patinert flint, og det var mye vannrulla materiale. Ved solding av massene ble det observert en del kvarts, men det var ikke noe som med sikkerhet kunne sies å være slått. Funnmaterialet besto for det meste av avslag og biter, men det ble også gjort funn av flekker og flekkefragmenter og kjerner. I alt ble det funnet 26 avslag, og tre mulige avslag, 12 biter, 1 mulig flekkefragment, 2 mikroflekker, eller fragment av mikroflekke, 1 håndtakskjerne, 2 bipolare kjerner og to litt ubestemmelige mulige kjerner. Det er en konsentrasjon av funn i den øvre delen av lokaliteten, med 22 funn i A1 og 14 funn i N9, mens funn mengden ser ut til å være avtagende NV, N, V og VSV for disse to stikka. I N6 som ligger nærmest fjorden, og som var det eneste prøvestikket i sjakt 2.2, ble det kun funnet 1 avslag. Det ble også samla inn noe materiale som løsfunn fra området lokalitet 1a ligger i. En del av dette ble funnet ved avdekking av sjaktene, i tillegg til at noe er samla inn fra overflata. Det ble imidlertid ikke foretatt noen form for systematisert åkervandring, som tidligere nevnt innledningsvis i kapittelet (side 12). Ved V-enden av sjakt 2.3 ble det før sjakting observert 5 funn som lå relativt samla i overflata som ble tatt inn (F 2.3.1). Dette besto av 3 avslag, 1 flekkelignende avslag og 1 mulig flekkefragment. I tillegg ble det ved avdekking av sjakta funnet 1 smalflekke med bruksspor (F 2.3.2). Det ble også samla inn noe funn fra overflata mellom sjakt 2.3 og 2.2, i alt 11 funn (F 2.2.2). Av dette var det 7 avslag, 2 bipolare kjerner, 1 flekke med retusj på begge sider/mulig kniv og 1 mulig uregelmessig kjerne. Fra sjakt 2.2 ble det ved avdekking gjort 3 funn bestående av 1 mulig flekkefragment med bruksspor eller sideskraper, 1 mulig bipolar kjerne og 1 bit. I likhet med materialet som ble funnet i prøvestikka, var alle løsfunna patinert flint, hvorav en del var vannrulla. Figur 19 Eksempler på funn fra lokalitet 1a. Øverst: håndtakskjerne og bipolar kjerne fra A1, nederst: to mikroflekkfragmenter fra N9 og en smalflekke funnet ved avdekking av sjakta (F 2.3.2) 20

27 Datering Basert på strandlinjekurvene for området rundt Hafrsfjorden (figur 20), har lokaliteten vært i bruk under eldre steinalder. Det ble gjort lite diagnostiske funn, men en håndtakskjerne funnet i prøvestikk A1 daterer lokaliteten til seinmesolitikum. Et løsfunn av en smalflekke fra samme del av lokaliteten understøtter denne dateringa. I tillegg ble det gjort flere funn av bipolare kjerner og fragmenter av mikroflekker. Selv om disse kategoriene ikke er diagnostiske for seinmesolitikum, var de vanlige i denne perioden. Figur 20 Strandforskyvningskurve for området (Hentet fra Prøsch-Danielsen 2006) 21

28 3.2 Lokalitet 1b- steinalderboplass (Askeladden id ) G.NR/B.NR: 1/26 Nøkkeldata for lok. 1b Funn: Totalt 39 funn. 1 flekkefragment, 3 flekkelignende fragment, 2 mulige kjerner, 19 avslag, 1 mulig avslag, 13 biter. Foruten 1 avslag av bergkrystall er alt materialet patinert flint. Mye vannrulla materiale. Også gjort noen løsfunn ved avdekking av sjakt. Datering: Seinmesolitikum Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger i utkant av dyrka mark på gnr. 1, bnr. 26, m NØ for rv509 og 17 m V for NV hushjørne på gnr. 1, bnr. 94. Lokaliteten ligger også helt på grensa av gnr. 1, bnr. 26 og det som er skilt ut som gnr. 1, bnr. 15. Funnførende prøvestikk ligger om lag 3 m.o.h, i en del av den dyrka marka hvor det er tilnærma flatt. Lenger mot V og VSV er det langstrakt svak stigning. Som nevnt i kapittel 3.1, er lokalitet 1a og 1b deler av det samme aktivitetsområdet, og er kun skilt ut som to lokaliteter på grunn av en grusveg som skiller dem fra hverandre. Avstanden mellom lokalitet 1a og 1b blir dermed bare ca 4,5 m Figur 21 Kart som viser avgrensninga av Lokalitet 1b. I likhet med på Lokalitet 1a, er yttergrensa mot V og VSV her trekt noe ut som følge av at plangrensa på tilsendte kartfiler avviker med de faktiske forholda i landskapet. I følge tilsendt kart, strekker anleggsområdet seg opp mot 4 m lenger Ø og ØNØ enn lokalitetsgrensa (som her er parallell med den faktiske yttergrensa for anleggsområdet). 22

29 Avgrensning Mot N og NNV avgrenses lokaliteten av grusvegen som skiller lokaliteten fra Lokalitet 1a. Området som ligger mellom vegen og prøvestikk A3 er trolig prega av moderne forstyrrelser. Mot Ø og NNØ avgrenses lokaliteten av bruksgrense mellom gnr. 1, bnr. 26 og 15. Denne grensa ligger 3 m ut fra oppmuring som tilhører bnr. 94. Mot S og SSØ er lokaliteten avgrensa av endring av masseforhold, ved at det funnførende laget opphører, samtidig som undergrunnsmassene blir mer leirblanda og prega av mye moderne forstyrrelser. Mot V og VSV er det ingen topografiske forhold som kan avgrense lokaliteten da flata lokaliteten ligger på fortsetter i den retningen. Det ble heller ikke gravd noen prøvestikk i denne retningen, da dette ble utenfor det som i felt var definert som planområdet. Det er imidlertid stor grunn til å anta at lokaliteten fortsetter utenfor plangrensa. For å kompensere for forskyvning/avvik av plangrensa i kart i forhold til det området som faktisk vil bli berørt, er plangrensa trukket litt ekstra langt ut i denne retningen. Ut fra avgrensninga av lokaliteten, måler den 14x37 m og strekker seg over et areal på 520 m². Figur 22 Oversiktsbilder av Lokalitet 1b. Øverst: Sett mot SØ, etter gjenfylling av sjakt 3. Nederst: 1 sett mot NNV. Lokalitet 1a ligger i fortsettelse, bak den hvite bilen i bakgrunnen. 23

30 Stratigrafi Overdekninga på lokaliteten består av med torv og matjord som ble fjerna med maskin. Funnførende lag befinner seg under markoverflata, og består av grå sandholdig grus og sand med grus. I likhet med på Lokalitet 1a, varierer det hvor mye grus det er i massene og hvor fin- /grovkorna sanda er. Tykkelsen på grus/sandlaget avtar mot S, og i de to prøvestikka lengst S (N18 og N19), er tykkelsen på det funnførende laget bare 13 og 15. I tillegg var massene løsere og inneholdt mer stein på denne delen av lokaliteten enn det som var tilfelle lenger N. ). Lengst N i sjakta kom en ned på hardpakka leire i bunnen av sjakta, mens det i S var leiraktig grus. Figur 23 Profiltegninger av funnførende prøvestikk på Lokalitet 1b. For lagbeskrivelser, se prøvestikkliste bak i rapport. Sør for N19 er det funnførende grus-/sandlaget helt fraværende og en kommer ned på kompakt silt/leirblanda masse med mye forstyrrelser (som er karakteriserende for resten av område 3, jf sjakt ). Innenfor lokaliteten er det mye moderne forstyrrelser, blant annet som følge av omfattende drenering i nyere tid (se kart i vedlegg for skisse som viser grøfter). Prøvestikka ble gravd i områdene mellom disse, i de delene av sjakta der undergrunnen virka uforstyrra. Unntaket er PS J3, som streifer en dreneringsgrøft. På grunn av dette ble et prøvestikk, A3, gravd like ved siden av, i uforstyrra masser. Figur 24 Sjakt 3.1 i plan med innmålte prøvestikk, samt grøfter og moderne forstyrrelser (beige) og større steiner (grått) 24

31 Funn På lokalitet 1b, ble det gjort i alt 39 funn fordelt på 5 prøvestikk. Med unntak av 1 avslag i bergkrystall besto alt materialet av patinert flint, hvorav en stor andel var vannrulla. Ser en nærmere på materialet ble det funnet 19 avslag og 1 mulig avslag, 13 biter, 1 flekkefragment med bruksspor, 3 flekkelignende avslag, der et av dem hadde retusj og bruksspor, og 2 mulige kjerner. 8 funn ble samla inn i forbindelse med avdekkinga av sjakta (F 3.1.1), bestående av 3 avslag (1 varmepåvirka), 1 bit og 4 mulige avslag som alle var vannrulla. Også her var alt materialet patinert flint. Flest funn (18) ble gjort i A3, som også er det prøvestikket som ligger nærmest det mest funnrike området på lokalitet 1a (se avsnitt 3.1). Funnmengden i de øvrige prøvestikkene er noenlunde jevnt fordelt med to prøvestikk med 4 funn i hver og to med 7 funn. Datering Det ble ikke gjort noen diagnostiske funn som kan datere lokaliteten. Høyde over havet, i tillegg til at lokalitet 1b er del av samme lokalitet som 1a, tilsier at lokaliteten kan dateres til seinmesolitikum. Figur 25 Kartutsnitt fra Askeladden med de to lokalitetene 25

32 3.3 Nausttuft (Askeladden id ) Figur 26 Nausttuft sett mot ØSØ. Som det fremgår av bildet er tufta svært prega av aktivitet i nyere tid Nausttufta ligger helt SSØ på område 5 (gnr. 1, bnr. 24) og er tidligere registrert i Askeladden. I forbindelse med registreringen av trasé for turveg, ble tufta dokumentert og beskrevet på nytt og målt inn digitalt med C-pos. Tufta ble i 1991 beskrevet på denne måten (oppføring i Askeladden): «Nausttuft, rektangulær, gresskledd med noe stein i dagen, deriblandt 2 store blokker. Klart markert og tydelig i terrenget. Orientert Ø-V med mulig åpning i Ø. I Ø går tufta over i nyere båtopptrekk. Det er vanskelig å avgjøre hvor mye om noe av lengden er avkuttet. Veggene fremtrer som voller, B:3m. H:opptil 0,4m. L:(nåværende)16m. B:9m. Den ble tidligere målt til 20m. Forsenkningen mellom vollene 0.3-4m dyp.» Ved befaringen i 2007, blir tufta beskrevet som utydelig pga kraftig vegetasjon og bygging av nyere gjerde og båtopptrekk. Ved registreringen i 2013 virker det som tufta er blitt ytterligere forstyrra, og den oppfattes og beskrives derfor ulikt fra den opprinnelige oppføringa i Askeladden. Tufta er orientert NV-SØ, med åpning mot SØ. Utvendig er tufta målt til 9x7,5 m og innvendig til 7,5x2,3 m. Høyden på vollene er og bredden på den NØ vollen er målt til 2 2,3 m. Tufta er utsatt for omfattende skader i nyere tid. I NV-enden skjærer en grusveg gjennom vollen. Vegen svinger og kutter også den NV delen av SV voll. Den SV vollen, som er mindre tydelig enn NØ voll, ender i en stor stein i SØ-enden. SV voll er ellers forstyrra og utflytende, noe som gjør det vanskelig å definere bredde og høyde på vollen. Når det gjelder den NØ vollen, er også denne skada i ytterkant 26

33 pga gravemaskinbelte. En stor stein ligger i vollen, i NV halvdelen. En stein er også synlig på innsida av endeveggen i NV. Tufta er bevokst med gress, og 2 m utenfor SØ -enden vokser det rognetrær. SØ for nausttufta er det to nyere naust/båtopptrekk synlige som dype forsenkninger og kraftige voller, og SØ for disse igjen er det havneområde/moloer som går ut i sjøen. 3.4 Nausttuft (Askeladden id ) Figur 27 Nausttuft sett mot Ø Nausttufta ligger helt SØ på område 7(gnr. 1, bnr. 7) og er tidligere registrert i Askeladden. I forbindelse med registreringen av trasé for turveg, ble tufta dokumentert og beskrevet på nytt og målt inn digitalt med C-pos. Nausttufta er orientert NV-SØ med åpning mot SØ. Veggene i tufta framtrer som jordvoller. Den er bevokst med mose, gress og bregner. Tufta er tydelig markert, men var under tidspunktet for registreringen mindre synlig på grunn av all vegetasjonen. Naustet ser ut til å bestå av to ulike faser, der den NV delen er bredere enn den i SØ. Total lengde for tufta er 17 m. Den NV delen av tufta er 11,5 m lang og 6,5 m bred. Vollene er 2 2, 2 m brede, og innvendig bredde blir dermed om lag 3,2 m. Høyda på vollene er om lag 30-40, og forsenkningen innvendig blir ca 40-60, målt fra toppen av vollene. Når det gjelder vollen i bakkant (NV) er denne mindre markert enn de i sideveggene. I den SØ vollen av den NV fasa, vokser en rogn. 27

34 Den SØ fasa måler 5,5 x 4,5 m utvendig, mens den innvendig er om lag 1,3 m bred. Bredden på vollene i den SØ delen er 1,4 1,5 m og dybden på forsenkninga i tufta er På grunn av vegetasjonen var det vanskelig å avgrense helt nøyaktig hvor langt tufta strekker seg i SØ. 3.5 Nyere tids kulturminner Turvegen skal gå i et kulturlandskap der elementer som steingjerder, moloer, kaianlegg og naust ligger i og tett opptil planområdet. De fleste av disse strukturene er avtegna i kart, og det ble ikke ansett som hensiktsmessig å dokumentere noe av dette. Unntaket er en nausttuft helt ØSØ i område Nausttuft Naustet er orientert S-N, med åpning mot N. Utvendig måler tufta om lag 6,5x4 m, og består av murer som er tørrmurt i ca 1 m bredde og høyde. Oppmuringen er høyere i Ø-vegg enn i V, og det er også brukt større steiner her enn i V. Det er brukt naturstein som ikke er tilhogd og størrelsen på steinene varierer fra i diameter, men de fleste steinene er Et løvtre vokser innvendig i tufta, samt i N-enden av V-veggen. Inne i tufta er det også lagt en del skrot. Turvegen er her planlagt å gå på nedsida av nausttufta, noe som tilsier at vegen kommer veldig tett opptil tufta. Figur 28 Nausttufta sett mot SV. På høyda i bakgrunnen ligger en gravhaug (72326). Turvegen skal gå på framsida av naustet og bak steinen i framgrunnen, noe som betyr at vegen er planlagt helt i kanten av naustet 28