Fakultetets plan for studiekvalitetsarbeid for 2006 og årene framover

Transkript

1 Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: Møtedato: 14. februar 2006 Notatdato: 3. februar 2006 Saksbehandler: ASE Fakultetets plan for studiekvalitetsarbeid for 2006 og årene framover De viktigste problemstilingene: I forbindelse med kvalitetsreformen er det blitt økt fokus på kvalitet og kvalitetssikring i utdanningen. UiO har etablert systemer som kan bidra til et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Fakultetet har et overordnet ansvar for studiekvaliteten på sine emner og studieprogrammer, og videre rapportering av dette til fakultetsog universitetsstyret. Ved implementeringen av kvalitetsreformen har fakultetet en viktig rolle som systemutvikler og pådriver for studiekvalitetsarbeidet ved det enkelte institutt og studieprogram. Ansvaret for kvalitetsarbeidet ligger hos ledere på alle nivåer og hos den enkelte lærer samt studieadministrativt personale. Det er også viktig å involvere studenter i alle faser av kvalitetssikringen og kvalitetsutviklingen gjennom representasjon i styrer og råd, og gjennom evalueringer. Gjennom studieåret 2004/2005 hadde fakultetet hovedsakelig fokus på å få på plass et overordnet system for kvalitetssikring, mens maler og retningslinjer for det praktiske evaluerings- og kvalitetssikringsarbeidet først ble påbegynt i løpet av høsten En av de viktigste arbeidsoppgavene i 2006 vil være å forankre kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetets enheter. I 2006 vil det være spesielt viktig å innarbeide gode rapporteringsrutiner fra den enkelte enhet, via fakultetet til fakultets- og universitetsstyret. Rapportene vil være grunnlaget for et systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på det enkelte emne og studieprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar studiekvalitetsplanen til etterretning. Vedlegg: Vedlegg 1: UiOs studiekvalitetsplan for 2006 Vedlegg 2: Systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet ved MN Vedlegg 3: Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ved UiO Vedlegg 4: Fakultetets mal i Nettskjema for spørreundersøkelser ved studentevaluering (elektronisk vedlegg) Vedlegg 5: Prosedyre for periodisk programevaluering Vedlegg 6: Sentrale rapportmaler fra UiO Vedlegg 7: MNs tidsplan for evaluering av studieprogrammer (elektronisk vedlegg) Vedlegg 8: MNs årshjul for studiekvalitetsarbeid (elektronisk vedlegg) 1

2 Plan for studiekvalitetsarbeid ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (MN) for 2006 og årene framover Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forankring av kvalitetssikringsarbeidet i institusjonen a. Forankring i ledelsen på alle nivåer b. Forankring blant studentene MNs systembeskrivelse for kvalitetssikring Informasjon 4 5. Videreutvikling av rutiner og verktøy for kvalitetssikringsarbeid a. Spørreskjemaer til studentevalueringer b. Nettskjema som evalueringsverktøy.. 7 5c. Tilsynssensorer d. FS-rapporter i forbindelse med studiekvalitetsarbeidet Forutsigbarhet i fakultetets evalueringsarbeid. 9 6a. Periodisk evaluering av studieprogram. 9 6b. Periodisk evaluering av emner Rapportering av studiekvalitetsarbeidet Lagring og publisering av evalueringsresultater Årlig rapportering til fakultets- og universitetsstyret Pedagogisk basiskompetanse hos faglærere Oppsummering.. 13 Vedlegg: Vedlegg 1: UiOs studiekvalitetsplan for 2006 Vedlegg 2: Systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet ved MN Vedlegg 3: Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ved UiO Vedlegg 4: Fakultetets mal i Nettskjema for spørreundersøkelser ved studentevaluering (elektronisk vedlegg) Vedlegg 5: Prosedyre for periodisk programevaluering Vedlegg 6: Sentrale rapportmaler fra UiO Vedlegg 7: MNs tidsplan for evaluering av studieprogrammer (elektronisk vedlegg) Vedlegg 8: MNs årshjul for studiekvalitetsarbeid (elektronisk vedlegg) Vedlegg 1, 2, 3, 5 og 6 er lenket i teksten. 1. Innledning Kvalitetsreformen trådte i kraft ved UiO høsten 2003 som et ledd i en felles europeisk satsing for å styrke det europeiske utdanningsområdet. Det viktigste formålet med UiOs kvalitetssikringssystem er å styrke og videreutvikle studiekvaliteten ved et systematisk og allsidig arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Noen av UiOs hovedprinsipper for systemet er følgende: - Ansvar for kvalitetssikringen og kvalitetsarbeidet tillegges alle nivåer i organisasjonen, med vektlegging av desentralisert ansvar og myndighet. - Systemet skal inneholde rutiner for en aktiv og målrettet oppfølging i de tilfellene kvalitetssvikt avdekkes. - Systemet skal integrere studiekvalitetsarbeidet i ordinær styrings- og ledelsesstruktur og skal, så langt det er mulig, bygge på eksisterende rutiner, ordninger og organ. - Systemet skal være enkelt, oversiktlig og kostnadseffektivt - Systemet skal tilrettelegge for helhet og sammenheng i kvalitetsarbeidet. 2

3 Innføringen av kvalitetsreformen høsten 2003 innebar store omveltninger i studietilbudet ved UiO. Gradene cand.mag, cand.scient. og dr.scient. ble erstattet av bachelor, master og phd. Særlig på bachelornivå er studiet blitt mer strukturert. Studentene følger studieprogrammer hvor krav til obligatoriske emner ofte er mer omfattende enn det var i cand.mag.-studiet, og hvor særlig de tre første semestre følger et fastlagt opplegg mens en i cand.mag.-studiet i stor grad kunne velge selv når en ville ta de enkelte emner. MN vil fra høsten 2006 ha 13 bachelorprogrammer, 18 toårige masterprogrammer, tre femårige masterprogrammer og to årsstudier (hvorav ett er en prøveordning). Tre av MNs bachelor- og masterprogram er tverrfakultære, og flere av våre bachelor- og masterprogram involverer flere institutter. Alle studieprogram har ett vertsinstitutt, og ett institutt kan være vert for flere programmer. Studieprogrammene styres og administres av et programråd, som rapporterer til studiedekanen på fakultetet. Et program består av ulike emner, og programrådet kan løpende foreslå endringer i emnesammensetningen i programmet ut i fra hva de mener gir den beste utdanningen. Instituttene er emneeiere, og MNs institutter og sentre tilbyr omtrent 700 emner. Kvalitetsreformen krever gode systemer og rutiner for formidling av informasjon og utveksling av erfaringer mellom UiO sentralt, fakultetet, institutter og programmer. MN har ulike fora som kan benyttes til dette formål, bl.a. - Studieutvalget der programrådslederne for alle fakultetets programmer møtes. Studieutvalget ledes av fakultetets studiedekan. - Instituttledermøter der instituttlederne fra alle fakultetets institutter møtes. Møtene ledes av dekanen. - Studieadministrativt forum (STUA) der studiekonsulenter fra institutter og programmer møtes. STUA ledes av studiekoordinatoren ved fakultetets administrasjon. Gjennomføringen av kvalitetsreformen har kommet langt selv om retningslinjer og deler av kvalitetssikringsarbeidet ikke var gjennomtenkt og integrert i implementeringen av reformen fra starten. Fakultetets arbeidsplan for 2006 og årene framover er utarbeidet på grunnlag av UiOs studiekvalitetsplan for 2006 (vedlegg 1: samt MNs systembeskrivelse for studiekvalitetsarbeidet (vedlegg 2: kemelding.doc). Fakultetet har av Universitetsdirektøren fått frist til 15. februar 2006 til å utarbeide en studiekvalitetsplan for Studiekvalitetsplanen skal ta utgangspunkt i UiOs studiekvalitetsplan for året, og inkludere videreutvikling og forankring av studiekvalitetssystemet, samt tiltak for å utvikle og kvalitetssikre gode studietilbud og godt læringsmiljø (vedlegg 1). 2. Forankring av kvalitetssikringsarbeidet i organisasjonen Studiekvalitetssikringsarbeid skal på sikt inngå som en naturlig del av den daglige driften av emner og programmer. En betingelse for at dette skal bli en realitet, er at de 3

4 ansvarlige parter på alle nivåer er bevisste sitt ansvar og bidrar i arbeidet på en konstruktiv måte. Ledere må involveres aktivt i arbeidet og studenter må bli klar over både sitt ansvar og innflytelse. 2a. Forankring i ledelsen på alle nivåer For å innarbeide systematisk og målrettet arbeid for å bedre studiekvaliteten, er vi avhengige av at ledelsen på alle nivåer har god forståelse av og føler eierskap til kvalitetssikringsarbeidet. UiOs sentrale studiekvalitetsplan for 2006 setter fokus på å involvere ledere sterkere enn hva som har blitt gjort til nå (vedlegg 1). Vi observerer at det er store variasjoner fra institutt til institutt på hvor aktive og involverte instituttledere og programledere er i kvalitetssikringsarbeidet. Det er viktig at lederne følger opp arbeidet og tar kvalitetssikringsarbeidet alvorlig. Mye av studiekvalitetsarbeidet har tilfalt administrativt ansatte på instituttene, som fra før har en presset arbeidssituasjon. De har også problemer med å få den enkelte lærer til å involvere seg og ta ansvar for egen emneevaluering. Dette bidrar til at kvalitetsarbeidet ikke har kommet så langt som det burde ved en del enheter. Det er her viktig at fakultetet bidrar til å synliggjøre ansvarsforholdene og øke oppmerksomheten rundt kvalitetssikring av studiene. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Øke bevisstheten og forståelsen av studiekvalitetsarbeidet hos institutt- og programledelse. Kontinuerlig. Ta opp kvalitetssikring: - styringsdialoger med instituttene. - erfaringsutveksling på instituttledermøter og studieutvalgsmøter. Fakultetet ved dekanen og studiedekanen. Ledere på alle nivåer skal bidra i studiekvalitetsarbeidet og sørge for at det integreres i virksomhet. Klargjøre ansvarsfordelingen for igangsetting, gjennomføring og oppfølging av studiekvalitetsarbeid. Kontinuerlig. Ledere på fakultets-, instituttprogramnivå. 2b. Forankring blant studentene Studentene deltar i utformingen av opplegg for kvalitetssikring og studentevaluering ved representasjon i ulike styrer og råd. Det må også synliggjøres for dem at de har påvirkningskraft gjennom å delta aktivt i studentevalueringer. Kvalitetsreformen medførte krav om økt vekt på studentevalueringer. Dette gir dessverre også større sannsynlighet for at studentene blir evalueringstrøtte. Det er behov for studentevalueringer både ved underveisevaluering av alle emner, periodisk evaluering av emner og programmer samt ved institusjonsomfattende evalueringer av studiekvalitet og læringsmiljø (jf. UiOs kvalitetssikringssystem, vedlegg 3: Felles%20rammer-jan06/KVALITETSSYSTEM-FOR- UTDANNINGSVIRKSOMHETEN-VED-%20UIOjan06.pdf). Det er derfor viktig at UiO sentralt og MN samordner større evalueringer for slik å minke sannsynligheten for at studentene blir evalueringstrøtte og for å unngå dobbeltarbeid. 4

5 Etter periodiske emneevalueringer høsten 2005 meldte flere institutter at svarprosentene har vært varierende fra 20-70% (70% er spesielt høyt), så det er et stort behov for å øke studentenes bevissthet rundt viktigheten av studentevalueringer. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Informasjon om studiekvalitetstiltak publiseres på relevante nettsider (emne- og / eller programsidene). Kontinuerlig. Øke studentenes bevissthet om deres medvirkning til å forbedre studiekvalitet gjennom studentevalueringer. Resultatene skal være lett tilgjengelig for studentene. Rask tilbakemelding om resultatene fra evalueringer. Kontinuerlig. Institutter ved studiekonsulenter og program ved programrådssekretærer. Fakultetet ved studiedekan, instituttledere og programrådsledere. Evalueringene resulterer i synlige kvalitetshevende justeringer av emner og programmer. Neste gang emnet gis. Programutbedringerer før neste studieår. Instituttleder og programrådsleder. 3. MNs systembeskrivelse for kvalitetssikring Fakultetets systembeskrivelse for kvalitetssikring gir klare retningslinjer for studiekvalitetsarbeidet ved MN-fakultetet. Da systembeskrivelsen ble vedtatt av rektor 30. mars 2005 og av fakultetsstyret 14. april 2005, var studiekvalitetsarbeidet så vidt kommet i gang. Etter at systembeskrivelsen ble vedtatt, har fakultetet opparbeidet en del erfaring med kvalitetssikringsarbeid og i tillegg har det kommet justeringer av UiOs felles kvalitetssystem. Vi ser derfor at det er behov for en justering og videreutvikling av fakultetets systembeskrivelse i løpet av Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Fakultetet videreutvikler systembeskrivelsen for kvalitetssikring som skal være oppdatert i henhold til pålegg sentralt og egne erfaringer med hva som fungerer. Gå gjennom systembeskrivelsen for å spesifisere og komplettere den i dialog med instituttene. Særlig mht. ansvar, tidsfrister, rapporteringsveier og produktkvalitet Fakultetet ved studiedekan, A- L. Hansen og A. Eithun. 4. Informasjon Studentene skal ha tilgang til informasjon om kvalitetssikringssystemet, fakultetets studiekvalitetstiltak og om hvordan de kan påvirke sin studiehverdag gjennom studentevalueringer. Mye informasjon ligger på UiOs sentrale nettsider om studiekvalitet ( men det er også viktig at fakultetet har utviklet gode nettsider om kvalitetssikring ( 5

6 De sentrale retningslinjene for emneevaluering krever at studenter skal ha tilgang til informasjon om hvilke evalueringer de selv skal involveres i samt resultater fra tidligere evalueringer. UiO sentralt, ved STA, har ikke gitt noen føringer for hvordan slik informasjon skal gis til studentene. MN-fakultetet har derfor laget egne rutiner for å gi informasjon til studentene om emne- og programevalueringer. For emner som skal gjennom periodisk emneevaluering, publiserer fakultetet ved semesterstart en generell informasjonstekst om evalueringen på emnets hjemmeside. Instituttet og emneansvarlig står fritt til å publisere ytterligere informasjon om evalueringen. Rutiner for å informere studentene om programmer som skal gjennomgå periodisk programevaluering er under utarbeiding, men er ikke ferdigstilt. Resultater fra evalueringene skal ved MN publiseres på nettsidene til programmet eller emnet i starten av det påfølgende semesteret etter evalueringen. I løpet av 2006 vil det komme en omfattende endring av UiOs emne- og programbeskrivelser på nett, og i etterkant av omleggingen må MN gjennomgå publiseringsrutinene og tilpasse dem til de nye sidene. Fakultetets internettsider om studiekvalitet og kvalitetssikring er hovedkilden til informasjon om studiekvalitet og evalueringsarbeid for enhetene ved fakultetet. I dag har fakultetet en nettside som er uoversiktlig, og vil derfor utarbeide et nytt format på sidene slik at informasjonen blir presentert ryddigere og er lettere å orientere seg i. Fakultetets nettsider om studiekvalitet er også vanskelig å finne, fordi de ligger på fakultetets internsider. Fakultetet er usikker på om dette er hensiktsmessig i forhold til tilgjengelighet for studenter og ansatte på instituttene, og vil vurdere om siden heller bør legges direkte under studier på Enkelte institutter ved fakultetet har laget egne nettsider om studiekvalitet til bruk for instituttets vitenskapelig ansatte, blant annet Matematisk institutt ( Institutt for informatikk ( Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Etablere retningslinjer og mal for lagring og publisering av rapporter. Få på plass et velfungerende system for lagring og publisering av evalueringsrapporter fra emne- og programevalueringer. Etablere retningslinjer for adgang til lagrede data. Våren Fakultetet ved A. Eithun. Våren Fakultetet ved A. Eithun. Gi instituttene klare retningslinjer for publisering av informasjon til studenter og ansatte om studiekvalitetsarbeidet. Lage retningslinjer for informasjon om studiekvalitet og publisering av rapporter fra emneevalueringer. Lage retningslinjer for å informere om studiekvalitet og for publisering av evalueringsrapporter fra programevalueringer Fakultetet ved A-L. Hansen oga. Eithun Fakultetet ved A-L. Hansen A. Eithun. 6

7 Gjøre all informasjon til studenter om studiekvalitet og evalueringer etc. tilgjengelig på internett. Nettsider som er oversiktlige og et godt verktøy for fakultetets enheter. Komplettere informasjonen på fakultetets nettsider om kvalitetssikring. Publisere informasjon om studiekvalitet på emne- og programsider. Ny layout med fokus på at sidene skal være enkle i bruk. Lenke opp nye maler og dokumenter fra sentralt hold. Ferdigstille fakultetets maler for periodisk programevaluering. Oppdatere informasjon om tilsynssensorordningen på fakultetets nettsider. Lenke opp fellesmaler fra UiOs sentrale sider Fakultetet ved A. Eithun og T. Skramstad. Studiekonsulenter på instituttene. Oppstart våren Våren 2006, med kontinuerlig oppfølging. Fakultetet ved A. Eithun, A. Habel og T. Skramstad. Fakultetet ved A. Eithun. Våren Fakultetet ved A. Eithun. 2006, med kontinuerlig oppfølging. Fakultetet ved Ø. Bergkvam. 5. Videreutvikling av rutiner og verktøy for kvalitetssikringsarbeid Kvalitetsreformen har medført nye arbeidsoppgaver for alle nivåer i organisasjonen, og dermed et stort behov for rutinebeskrivelser og verktøy. Seksjon for studieadministrative tjenester, STA, har laget maler for årsrapporter og evalueringer, men hovedsakelig på et overordnet nivå. Det er fremdeles verktøybehov som ikke er dekket, og som STA per januar 2006 ikke har planer om å fylle. Fakultetet har derfor brukt mye ressurser på blant annet å lage spørreskjemaer og egne rutiner, og vil fortsette dette arbeidet i a. Spørreskjemaer til studentevalueringer. Studentevalueringer har en sentral plass i evalueringsarbeidet på emne- og programnivå. UiO har i løpet av 2005 utarbeidet maler til rapportering av studiekvalitetsarbeidet, men malene kom svært seint slik at evalueringsarbeidet kom seint i gang i Som erstatning for manglende maler og retningslinjer hadde fakultetet flere møter om dette problemet med STA. Fakultetet hadde høsten 2005 tett kontakt med STA i forbindelse med evalueringsarbeidet. Grunnet manglende maler fra sentralt hold, har MN utarbeidet egen spørreskjemamal for studentevalueringer på basis av sentrale krav til rapportering om emneevalueringer (vedlegg 4). Instituttene står selv fritt til å endre spørreskjemamalene, under den forutsetning at de fortsatt oppfyller sentrale krav til rapportering om studentenes studiehverdag, som blant annet inkluderer studieinformasjon, læringsmiljø og undervisnings- og vurderingsformer. Fakultetets spørreskjemamaler er laget i Nettskjema, og studiekonsulentene på instituttene har fått tilgang til å kopiere og endre dem etter eget behov. Emneansvarlige og programledere kan også gis tilgang til skjemamalene hvis ønskelig. 7

8 Kvalitetssystemet legger opp til at emneansvarlig faglærer skal ha hovedansvaret for å gjennomføre evaluering av et emne, deriblant studentevaluering. For å gjøre evalueringsarbeidet enklere for faglærere, har fakultetet kontaktet STA angående mulighetene for at de kan lage et kurs om studentevaluering for UiOs lærere. MN ønsker et verktøykurs som tar for seg praktisk bruk av studentevalueringer, spørsmålsstilling osv. STA er positive til et slikt kurs, men har i dag ingen konkrete planer om å avholde et. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Utarbeide spørreskjemaer for periodiske programevalueringer. Ferdigstille spørreskjemamaler til bruk ved bachelor- og Våren Fakultetet ved A. Eithun. Tilrettelegging av spørreskjemaer for internasjonale studenter. masterprogramevaluering. Oversette alle spørreskjemamaler til engelsk. Inkludere spørsmål om språkkvalitet der undervisning gis på engelsk. Våren Fakultetet ved A. Eithun og S. Eftestøl. 5b. Nettskjema som evalueringsverktøy Studentevalueringer på emner med høyt studentantall kan være en tidkrevende jobb for emneansvarlig lærer og studieadministrative. Derfor valgte MN-fakultetet i 2005 Nettskjema som verktøy til bruk i studentevalueringer. Fakultetet vurderte ulike alternativer før valget falt på Nettskjema. Bakgrunnen for valget var at Nettskjema er gratis i bruk, enkelt å betjene og utvikles av Universitetets senter for informasjonsteknologi, USIT, noe som gjør at vi har mulighet til å ha innflytelse på den videre utvikling av programmet og komme med spesifikke bestillinger. Fakultetet har jevnlig kontakt med STAs Nettskjemaansvarlige, Lars Kristian Hasle. MN er tidlig ute i bruk av Nettskjema ved UiO, og er invitert til å holde en presentasjon for STA om fakultetets erfaringer med bruk av Nettskjema i forbindelse med studentevalueringer. Presentasjonen kommer i forkant av USITs kommende videreutvikling og oppgradering av Nettskjema. I forbindelse med presentasjonen vil MN ta en gjennomgang av erfaringer fra høsten og videre utviklingsønsker for Nettskjema. Fakultetet holdt høsten 2005 et Nettskjemakurs for administrative og vitenskapelig ansatte som var involvert i periodiske evalueringer i dette semesteret. Fakultetet ved A. Eithun og A. Habel fungerer som brukerstøtte for enhetene ved spørsmål om Nettskjema. Fakultetet tilbød instituttene Nettskjemakurs også våren 2006, men interessen var så lav at de interesserte fikk en personlig gjennomgang av programvaren i stedet for at kurset ble avholdt. Mål for 2006 Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Øke funksjonaliteten av Nettskjema. Melde inn utviklingsønsker for Nettskjema til USIT. Våren Fakultetet ved A. Eithun og A.Habel. 5c. Tilsynssensorer Etter innføringen av kvalitetsreformen endret UiO sensorordningen. I stedet for eksterne sensorer på alle enkelteksamener skal det for alle emner være oppnevnt 8

9 tilsynssensorer som retter seg mot å utføre overordnede vurderinger, herunder karaktersetting og bruk av karakterskalaen samt vurderingsordninger og standarden på studietilbudet. Bruken av eksterne sensorer i vurdering av enkeltstudenters prestasjoner er redusert, da enkelteksamener nå kan bedømmes av én eller flere sensorer, som i mange tilfeller er faglærerne. Unntak fra dette er vurdering av masteroppgaver og ved sensurklager, hvor det må være to sensorer hvorav minst en ekstern. Formålet med eksternt tilsyn er å sikre at grader oppnådd ved UiO holder god standard sammenlignet med grader oppnådd ved andre norske eller gode utenlandske universiteter. Tilsynssensorer skal ha bred undervisningserfaring, og minimum kompetanse på førsteammanuensisnivå. De skal ikke være ansatt ved UiO og heller ikke ha vært det de siste to år før oppnevning. Det er ønskelig at de arbeider ved et annet universitet eller høgskole, og har god kunnskap og forståelse for bruk av den nye bokstavkarakterskalaen. Tilsynssensors oppgaver inkluderer blant annet vurdering av emnenes eksamensform, forholdet mellom avsluttende eksamen og antall deleksamener i semesteret, fastsetting av vurderingskriterier og standard for karakternivå. Alle emner skal ha en tilsynssensor knyttet til seg, men én tilsynssensor kan også gjerne oppnevnes for en gruppe emner eller en studieretning. Tilsynssensorordningen har i 2005 ikke fått den oppmerksomhet og oppfølging den burde ha grunnet ressursmangel i studieadministrasjonen ved fakultetet. Som følge av dette, har ikke fakultetet full oversikt over de oppnevnte tilsynssensorer og informasjonen på fakultetets nettsider er ikke fullstendig. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Høyere prioritet på administrativ oppfølging og kvalitetssikring av tilsynssensorordningen. Ressursallokering på fakultetet. Systematisk gjennomgang av oppnevnte tilsynssensorer ved hvert Fakultets ledelse. Fakultetet ved Ø. Bergkvam. Komplette og brukervennlige nettsider om UiOs og fakultetets tilsynssensorordning til bruk for institutter og tilsynssensorer. institutt. Oppdatere fakultetsspesifikke informasjonsskriv om ordningen, lenke opp relevante maler og informasjon fra UiOs sentrale nettsider. 2006, med kontinuerlig oppfølging. Fakultetet ved Ø. Bergkvam. 5d. FS-rapporter i forbindelse med studiekvalitetsarbeidet Felles studentsystem (FS) er Universitetet i Oslos system for studieadministrative data, og er base for all informasjon om studenter, undervisning, eksamen med mer. Fakulteter og institutter er avhengige av at det finnes et bredt spekter av rapporter i FS for å kunne hente ut relevant og interessant informasjon fra databasen. Mange evalueringsrapporter i forbindelse med studiekvalitetsarbeidet skal inkludere kvantitative gjennomføringsdata for emnet eller programmet, og i den forbindelse har det kun blitt laget et fåtall nye FS-rapporter. MN vil ta en gjennomgang av hvilke FS-rapporter som er tilgjengelige og hvilket behov instituttene og programmene har, for eventuelt å melde inn ønsker til UiO sentralt. De studieadministrative ved fakultetets enheter vil bli involvert i arbeidet. 9

10 6. Forutsigbarhet i fakultetets evalueringsarbeid UiOs kvalitetssikringssystem krever jevnlige periodiske evalueringer av alle studieprogram og emner. I tillegg skal alle emner underveisevalueres hver gang de gjennomføres. Underveisevaluering av undervisningsaktiviteter og læringsprosess skal skje hver gang et emne gjennomføres for å gi studentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger underveis, og slik gi grunnlag for å foreta forbedringer i løpet av undervisningsperioden. Fakultetet har gitt enhetene frihet til å velge form og innhold på underveisevalueringene forutsatt at de sentrale føringene følges. Disse inkluderer spørsmål til studentene om studieinformasjon, undervisningsopplegg og læringsmiljø samt data om blant annet studentenes programtilhørighet, lærerressursene, avvik fra undervisningsplanen og bruk av ekstern sensor. Den hyppige studentevalueringen innebærer risiko for at studentene blir evalueringstrøtte, slik at svarprosenten på undersøkelser blir gjennomgående lav. For å forsøke å unngå evalueringstrøtthet, har fakultetet startet arbeidet med å lage en evalueringsplan flere år fram i tid for alle fakultetets program og emner. En plan vil blant annet bidra til å spre evalueringene slik at samme studentkull slipper programevaluering på både bachelor- og masternivå. 6a. Periodisk evaluering av studieprogram Det er i UiOs sentrale kvalitetssikringssystem krav om at alle studieprogrammer skal gjennom en periodisk evaluering minimum hvert fjerde år. Fordi masterprogrammene kun er av to års varighet, ønsket fakultetet en hyppigere frekvens på evalueringene, og har fastsatt at de skal evalueres minimum hvert tredje år. For integrerte femårige programmer gjennomføres evaluering så langt som mulig etter retningslinjene for bachelor- og masterprogramevalueringene, og slik at frekvensen sikrer evaluering på høyere og lavere avdeling. Evalueringen inkluderer både en egenevaluering fra programledelsen og en ekstern evaluering. Den eksterne evalueringen gjennomføres av et evalueringspanel som fakultetet oppnevner etter råd fra programledelsen. Panelet skal bestå av universitetsinterne og eksterne representanter. Det er flere krav til representantene i gruppen, blant annet spesialistkompetanse på fagfeltet og undervisningserfaring fra universitets- eller høgskolenivå på feltet. Tre personer anses som tilstrekkelig, og programledelsen skal normalt ikke inngå i panelet. Tilsynssensor, representant fra næringslivet, tidligere eller nåværende student, evt. alumnusmedlemmer kan være aktuelle representanter. En tilsynssensor kan fungere som ekstern representant. STA har laget en prosedyre for gjennomføring av periodisk programevaluering som inkluderer retningslinjer for evalueringspanelets arbeid (vedlegg 5: Evalueringen gjøres på bakgrunn av periodiske emnerapporter fra emner som inngår i programmet, studieprogrammets årsrapporter og tilsynssensorrapporter fra perioden (vedlegg 6: Resultatene fra de periodiske programevalueringene vil bli benyttet i fakultetets vurdering av om programmet skal videreføres, bør endres eller nedlegges. 10

11 For å øke forutsigbarheten for programmene med hensyn til periodisk programevaluering vedtok studiedekanen i januar 2006 en tidsplan for evaluering av alle fakultetets studieprogrammer for perioden (vedlegg 7). Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Et velfungerende system for oppnevning av eksterne panel for periodisk programevaluering. Lage retningslinjer for oppnevning av eksternt panel for periodisk programevaluering Fakultetet ved A-L. Hansen og A. Eithun 6b. Periodisk evaluering av emner Alle fakultetets emner skal evalueres minimum en gang i løpet av en fireårsperiode. Nye emner skal også evalueres etter første og annen gangs gjennomføring. Emner som får unormalt høy strykprosent eller uvanlig resultat, evalueres igjen neste gang det undervises. Evalueringen inkluderer vurderinger fra involverte lærere, teknisk personale involvert i undervisningen, samt studieadministrativt personale og studenter. Det skal skrives en rapport fra den periodiske emneevalueringen, og den skal blant annet inkludere vurderinger fra alle involverte parter, kvantitative gjennomføringsdata for emnet og forslag til tiltak for å forbedre emnet (vedlegg 6). Instituttleder har et særlig ansvar for at instituttets emner holder en høy studiekvalitet og at instituttet har opplegg for kvalitetssikring av emner. Faglærer har ansvar for at kvalitetssikringen av emnet gjennomføres etter det opplegg fakultet og institutt har vedtatt og at eventuelle forbedringsbehov blir fulgt opp. For å øke instituttenes forutsigbarhet med hensyn til periodisk emneevaluering, bør det lages en tidsplan for evaluering av alle fakultetets emner for de neste årene. Institutt for informatikk har som eneste institutt på eget initiativ sendt fakultetet en tidsplan for evaluering av alle sine emner. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Forutsigbarhet i evalueringsarbeidet for institutter og programmer. Lage evalueringsplan for alle fakultetets emner for de neste tre år. Våren Oppfølging av enhetenes evalueringsarbeid. Tettere kontakt med enhetene i løpet av studieåret. Kontinuerlig. Instituttledere og fakultetet. Fakultetet ved A-L. Hansen og A. Eithun. 7. Rapportering av studiekvalitetsarbeidet Det er i UiOs og MNs systembeskrivelser (vedlegg 3 og 2) krav om omfattende rapportering av studiekvalitetsarbeidet for alle nivåer i organisasjonen. Det ble ikke laget rapporter fra programmenes og instituttenes studiekvalitetsarbeid for studieåret 2004/ 2005 fordi dette var et år som var preget av iverksetting av kvalitetsreformen, bl.a. med uferdig eller manglende rutiner og retningslinjer. (se fakultetets rapport om kvalitetssikringsarbeidet fra høsten 2005, fakultetsstyresak 40 i 2005). Fakultetet har i løpet av høsten 2005 kommet godt i gang med implementeringen av kvalitetssikringssystemet, og vil gjøre et betydelig arbeid i løpet av våren

12 Fakultetet vil sørge for at rapporter fra alle enheter blir innhentet for studieåret 2005/2006, slik at fakultetet kan danne seg et helhetlig bilde av kvalitetssikringsarbeidet. Fakultetet er kjent med at en del institutter sliter med kvalitetssikringsarbeidet, og det er derfor viktig at fakultetet følger opp arbeidet og sørger for å fremskaffe retningslinjer og maler, slik at rapporteringsarbeidet blir så enkelt og oversiktlig som mulig. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Lederne på alle nivåer må følge opp evalueringsarbeidet og årene framover. Bevisstgjøre emne- og programansvarlige på deres ansvar i evaluerings- og rapporteringsarbeidet. Fakultetsledelsen ved studiedekan, instituttleder, programrådsleder, emneansvarlig. Fakultetet må følge opp enhetene i evaluerings- og rapporteringsarbeidet. Kontinuerlig. Fakultetet ved A-L. Hansen og A. Eithun. 8. Lagring og publisering av evalueringsresultater Det er i UiOs sentrale kvalitetssikringssystem krav om at alle rapporter fra studiekvalitetsarbeidet skal lagres og publiseres, men UiO sentralt har ikke kommet med noen retningslinjer for hvordan rapportene skal lagres og heller ikke om hvor eller på hvilken form rapportene skal publiseres. MN mener det er hensiktsmessig med felles retningslinjer for lagring og publisering for hele UiO slik at det gjøres på samme måte på alle enheter. Ifølge STA finnes det imidlertid ingen planer om å lage slike retningslinjer i nær fremtid. Dette medfører at MN må utvikle sitt eget system. Studenter har krav på informasjon om resultat fra siste evaluering av et emne og om hvilke forbedringer som er gjort (jf. UiOs kvalitetssikringssystem). MN har valgt programpresentasjoner og emnepresentasjoner på internett som sin informasjonskanal for å informere studentene om evalueringer og evalueringsresultater. I og med at evalueringene på fakultetet først kom i gang høsten 2005, har instituttene fått anledning til å publisere sine resultater tidlig i Generelt bør evalueringene publiseres raskt etter at de er gjennomført. Program- og emnepresentasjonene på internett er laget i Vortex, et program for redigering av websider. MN har opprettet egne mapper for evalueringsresultater på program- og emnepresentasjonene i programmet Vortex, slik at evalueringsresultater og rapporter enkelt kan lagres over tid. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Etablering av felles rutiner for lagring og publisering av fakultetets data og rapporter fra studiekvalitetsarbeidet. Lage skriftlige retningslinjer til fakultetets enheter om lagring og publisering av aktuelle data fra Fakultetet ved A. Eithun. Raskere tilbakemelding til studentene om evalueringsresultater. studiekvalitetsarbeidet. Følge opp instituttene og programmene i evalueringsprosessen. Kontinuerlig. Fakultetet ved A-L. Hansen og A. Eithun. 12

13 9. Årlig rapportering til fakultets- og universitetsstyret UiOs sentrale kvalitetssikringssystem setter klare krav til rapportering av kvalitetssikringsarbeidet. Fakultetets årlige rapport er en sammenstilling av rapporter fra gjennomførte periodiske emne- og programevalueringer, årlig instituttrapporter, årlig programrapporter og årsrapporter fra tilsynssensorer. Resultater fra den årlige studiekvalitetsprosessen ved institutter og programmer er et sentralt tema på det første studieutvalgsmøtet i hvert høstsemester. Her vil kvalitetsarbeid og utvikling diskuteres, og programrådslederne kan ha erfaringsutveksling og få oversikt over utviklingsmuligheter. Basert på innkomne rapporter og dette møtet utarbeides en fakultetsrapport som også inneholder kvalitetshevende tiltak og planlagte endringer for kommende studieår (vedlegg 6). Fakultetsrapporten godkjennes av fakultetsstyret før den sendes til Universitetsstyret. Fakultetets studiekvalitetsarbeid kom ikke skikkelig i gang 2004/2005 delvis på grunn av mangelfull informasjon og retningslinjer, men i løpet av 2005 har STA fått på plass mange nødvendige maler og retningslinjer. I fakultetets årlige analyse fra studiekvalitetsarbeidet 2005 (fakultetsstyresak 40, 2005), ba ikke fakultetet instituttene om å levere detaljerte rapporter fra kvalitetsarbeidet fordi kvalitetssikringssystemet ikke var fullstendig implementert. Instituttene ble oppfordret til å levere innspill på en rekke tema i forbindelse med rapporteringen, men bare et fåtall institutter responderte. For studieåret 2005/2006 vil fakultetet sørge for å innhente rapporter fra studiekvalitetsarbeidet fra alle institutter og programmer. En viktig oppgave for fakultetet framover er å arbeide for å ytterligere tilrettelegge informasjon og verktøy for fakultetets enheter. Fakultetet vil også holde betydelig tettere kontakt med enhetene om evalueringsarbeidet utover våren 2006 enn hva som ble gjort i Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Følge opp enhetene gjennom evaluerings- og rapporteringsarbeidet. Eithun. Analysere fakultetets studiekvalitetsikringssarbeid for 2005/2006 ved innsendte rapporter. Utarbeide rapporter fra institutter og programmer. Vedta og iverksette tiltak for forbedring av studiekvaliteten på fakultetet. Kontinuerlig. Fakultetet ved A- L.Hansen og A. Årlig. Årlig. Institutt- og programledere. Fakultetet ved studiedekanen, instituttleder og programrådsledere. 10. Pedagogisk basiskompetanse hos faglærere Kollegiet vedtok 07. april 1989 krav om pedagogisk basiskompetanse for alle som ansettes i faste vitenskapelige stillinger som er tillagt undervisning. Dersom ikke kravet er oppfylt ved tilsetting, plikter de å dokumentere slik kompetanse innen to år etter tilsetting. Noen grupper er unntatt kravet om pedagogisk kompetanse, blant annet vitenskapelige i korttidsengasjement og vitenskapelig ansatte som har mindre enn 5 år igjen til pensjonsalder. Det tilbys ikke pedagogisk opplæring på engelsk. 13

14 UiOs studiekvalitetsplan for 2006 (vedlegg 1) innehar et punkt om satsing på pedagogisk kompetanseopprustning for vitenskapelig ansatte. Ved MN har det de siste årene vært økning i andel vitenskapelig ansatte som oppfyller kravet om pedagogisk basiskompetanse, men ordningen bør likevel følges opp. Mål Tiltak Tidsperspektiv Ansvar Øke andelen faglærere med Kontinuerlig. pedagogisk kompetanse. Følge opp kravet om at vitenskapelig ansatte skal ha pedagogisk basiskompetanse innen to år etter tilsetting. Fakultetet ved dekanen og instituttleder. 11. Oppsummering Kvalitetssikringssystemet ved UiO vil bli evaluert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) minimum hvert sjette år ( Dersom kvalitetssikringssystemet underkjennes kan UiO på sikt miste akkrediteringen for de studietilbud kvalitetssikringssystemet gjelder for. Det er derfor viktig at studiekvalitetsarbeidet tas på alvor og at opparbeidet erfaring videreføres. Studiekvalitetsarbeidet ved MN har kommet rimelig godt i gang høsten Mye av arbeidet våren 2006 vil bestå i å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre informasjon og verktøy for fakultetets institutter og programmer, men det er også svært viktig å innarbeide studiekvalitetsarbeidet i de daglige gjøremål. Et viktig ledd i dette arbeidet er å forankre studiekvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivåer. Fakultetet vil på sikt få en rolle som koordinator og kontrollinstans for studiekvalitetsarbeidet som gjøres av institutter og programmer, men før systemet er innarbeidet vil fakultetet også ha rolle som systemutvikler og pådriver. Fakultetet hadde høsten 2005 stort utbytte av jevnlig kontakt med STA, og vil opprettholde kontakten i året som kommer. Fakultetets studiekvalitetsarbeid er sårbart fordi det er få personer som driver arbeidet framover. Fakultetet må vurdere om det skal allokeres mer ressurser til arbeidet, eller om oppgavene bør fordeles på flere personer. Det er uansett viktig å lage systemer i fakultetets rutiner og arbeidsoppgaver slik at et minimum av kontinuitet kan opparbeides. I denne forbindelse er årshjul et hjelpemiddel (vedlegg 8). Fastlagte rutiner og retningslinjer er også viktig for studiekvalitetsarbeidet på instituttene, for erfaringsmessig er det jevnlig utskiftning av studiekonsulenter. Kvalitetssikringssystemet har medført mange nye arbeidsoppgaver for studiekonsulentene på instituttene uten at instituttene har fått nok ressurser til dette arbeidet. Dette medfører at flere institutter sliter med å gjennomføre alle de pålagte kvalitetssikringsoppgavene i forbindelse med kvalitetsreformen. 14

15 Vedlegg 4 Fakultetets mal for spørreskjema til bruk ved studentevalueringer 1. Personlige opplysninger 1.1 Jeg er * kvinne mann 1.2 Alder: * > På hvilket studieprogram er du student? Dersom du ikke er på noe studieprogram, gå direkte til spørsmål Velg Hvilket semester av studieprogrammet er du? Hvor mange emner tar du dette semesteret? eller flere 2. Hva synes du om informasjonen emnepresentasjonen gir om: Meget bra Bra Dårlig Meget 2.1 Emnets innhold 2.2 Emnets læringsmål 2.3 Formelle forkunnskaper til emnet 2.4 Anbefalte forkunnskaper tll emnet 2.5 Emnets undervisningsformer 2.6 Emnets vurderingsformer 3. Hvordan har du fått beskjeder fra faglærer(e) og studieadministrasjon? Angi hvilke informasjonskanaler som har vært benyttet og hvordan du synes de har fungert. 3.1 Classfronter Veldig bra bra 3.2 Oppslagstavler Ganske Middels Ganske Veldig Ikke benyttet Veldig Ganske bra bra 3.3 Emnepresentasjonen BIO1000 Middels Ganske Veldig Ikke benyttet 15

16 Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.4 Emnets semesterside Høsten 2005 Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.5 Muntlig på forelesninger eller grupper Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.6 Mine studier Innlogging Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.7 Instituttets hjemmeside Biologisk institutt Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.8 E-post Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.9 Studieadministrasjonen / studieseksjonen Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.10 Medstudenter Veldig Ganske Middels Ganske bra bra 3.11 Annet, spesifiser Veldig Veldig Veldig Veldig Veldig Veldig Veldig Veldig Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet Ikke benyttet 4. Hvordan vurderer du følgende påstander om undervisningen på emnet? 4.1 Jeg synes undervisningen har vært engasjerende 4.2 Jeg synes de anbefalte forkunnskapene passer i forhold til pensum 4.3 Jeg synes undervisningen dekker emnets innhold på en god måte 4.4 Jeg synes undervisningen har vært strukturert 4.5 Jeg synes pensumlitteraturen samsvarer godt med emnets innhold og mål 4.6 Jeg synes antall forelesningstimer er passe 4.7 Jeg synes antall gruppetimer er passe 4.8 Jeg synes antall obligatoriske innleveringer er passe 16

17 Helt enig Litt enig Verken elller Litt uenig Helt uenig 4.9 Jeg synes det har gått greit å løse de obligatoriske oppgavene i forhold til hva jeg har lært 4.10 Øvelsene har økt forståelsen min av emnets innhold 4.11 Jeg synes arbeidsmengden i emet har vært passe 4.12 Annet, Spesifiser 5. Hvor mange timer pr. uke har du brukt i gjennomsnitt på dette emnet? Inkluder undervisningen du har fulgt. 0-5 t. i uka 5-10 t. i uka t. i uka t. i uka Mer enn 20 t. i uka 5.1 Første del av semesteret 5.2 Andre del av semesteret 6. Hvilke arbeidsformer har du brukt på emnet og hvordan vurderer du utbyttet av dem? Dersom du har kommentarer til spørsmålene, kan du skrive dem i det siste kommentarfeltet (spørsmål 11). 6.1 Det var veldig lærerikt å lese pensum 6.2 Jeg synes forelesningene har vært spennende og nyttige 6.3 Jeg synes innleveringsopgavene tok for mye tid 6.4 Jeg synes aktivitetene i Classfronter har vært nyttige 6.5 Jeg har deltatt på seminarene og er fornøyd med utbyttet av dem 6.6 Jeg synes gruppeøvelsene har fungert godt 6.7 Jeg synes kollokviene har fungert godt 6.8 Plenumsregningene har hjulpet meg gjennom studiet 6.9 Jeg har lært mye av laboratorieøvelsene 6.10 Jeg synes feltekskursjonen(e) har vært spennende og lærerik(e) 6.11 Jeg synes arbeidet på terminalstue har vært spennende Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig Ikke benyttet 17

18 7. Hvordan vurderer du følgende påstander om din arbeidsinnsats på emnet? 7.1 Jeg burde ha jobbet mer med dette emnet i begynnelsen av semesteret 7.2 Jeg får mer ut av undervisningstimene som jeg er forberedt til 7.3 Jeg forbereder meg til forelesningene i emnet 7.4 Jeg burde jobbet mer med emnet gjennom hele semesteret 7.5 Jeg jobber med stoffet før undervisningen Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig 7.6 Jeg jobber med stoffet i etterkant av undervisningen 8. Hvordan vurderer du følgede påstander om læringsmiljøet på emnet? 8.1 Forholdene er lagt godt til rette for at studentene skal samarbeide 8.2 Samarbeidet med andre studenter har fungert godt 8.3 Forholdene er lagt til rette for at studentene skal få et godt sosialt miljø 8.4 Det er lett å stille spørsmål til faglærer Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig 8.5 Jeg vet hvem jeg skal spørre dersom jeg lurer på noe annet 8.6 Jeg synes undervisningslokalene har egnet seg til undervisningen 8.7 Eventuell kritikk fra underveisevalueringen av emnet har blitt fulgt opp 9. Hvordan stiller du deg til følgende påstander om emnets vurderingsformer? 9.1 De gir meg mulighet til å vise hva jeg har lært 9.2 Midtveisevalueringen gjør at jeg har jobbet jevnt gjennom hele semesteret 9.3 Det har vært for mye faglig vurdering på dette emnet 9.4 Undervisningsfri uke gir meg tid til å konsentrere meg om midtveisevalueringene 9.5 Det er lett å finne informasjon om eksamen Helt enig Litt enig Verken eller Litt uenig Helt uenig 9.6 Det er lett å finne informasjon om kontinuasjonseksamen 10. Hva er de viktigste grunnene til at du valgte dette emnet? (Sett ett eller flere kryss) 10.1 Det er obligatorisk i studieprogrammet og/ eller graden jeg skal ta 18

19 10.2 Jeg var interessert i emnets innhold 10.3 Emnet passet inn i timeplanen min dette semesteret 10.4 Annet, spesifiser 11. Andre kommentarer 11.1 Dersom du har andre kommentarer til emnet, vennligst spesifiser: [Avslutt forhåndsvisning] Alle innsamlede data håndteres i henhold til personopplysningsloven samt personopplysningsforskriften, og etter de krav som stilles til informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger. Hvis du har spørsmål angående dette, kan du kontakte eieren av spørreundersøkelsen som er Studentevaluering, instituttene <studieadm@matnat.uio.no>. 19

20 Evalueringsplan, periodisk programevaluering Program i kursiv evalueres i inneværende studieår. Vedlegg 7 Bachelorprogrammer Evalueringsår Biologi 2008/2009 Digitale medier 2008/2009 Elektronikk og datateknologi 2008/2009 Fysikk, astronomi og meteorologi 2008/2009 Geofag og naturressurser 2007/2008 Informatikk 2005/2006 IT- språk, logikk og psykologi Fastsettes senere Kjemi 2006/2007 Matematikk, informatikk og teknologi 2008/2009 Matematikk med informatikk Materialer og energi for fremtiden 2007/2008 Molekylærbiologi og biologisk kjemi 2007/2008 Natur og miljø 2006/2007 Teknologi, organisasjon og læring 2006/2007 Profesjonsstudier Evalueringsår Femårig master i farmasi Evalueres av NOKUT- 2005/2006 Femårig master i informatikk 2006/

21 Masterprogrammer Evalueringsår Anvendt matematikk, mekanikk og 2005/2006 numerisk fysikk Astronomi 2006/2007 Biologi 2006/2007 Digitale medier 2007/2008 Elektronikk og datateknologi 2007/2008 Fysikk 2006/2007 Geofag 2005/2006 Geologiske prosessers fysikk (PGP) 2007/2008 Informatikk (2-årig master) 2007/2008 Information Systems 2007/2008 Innovation and Entrepreneurship 2007/2008 IT- språk, logikk og psykologi Fastsettes senere Kjemi 2005/2006 Matematikk 2007/2008 Materialer og energi for fremtiden 2006/2007 Modellering og dataanalyse 2007/2008 Molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi 2005/2006 Teknologi, organisasjon og læring Fastsettes senere 21

22 Dato/ Enhetenes periode frist 1. januar Publisere generell informasjonstekst om periodisk emneevaluering på nettsiden til emner som skal evalueres i vårsemesteret. januar/ februar Vedlegg 8 Hva Ansvar Kommentar Kurs om evalueringsarbeid og bruk av Nettskjema for enhetene 1. februar 1. februar Rapporter fra periodiske emneevalueringer i høstsemesteret skal være ferdig, og oversendes fakultetet. 15. februar 15. februar Tilsynssensors rapport ferdigstilles og sendes til instituttet med kopi til fakultetet. medio februar februar/ mars tidlig i semesteret februar/ mars mai Sammendrag av periodisk emneevaluering publiseres på emnenes hjemmesider. Oppnevne eksternt panel for periodisk programevaluering Underveisevaluering av alle emner. Oppfølgingsmøte for programmene som gjennomgår periodisk programevaluering Gjennomføring av periodisk emneevaluering for emner som evalueres i vårsemesteret. 1. august Publisere generell informasjonstekst om periodisk emneevaluering på nettsiden til emner som skal evalueres i høstsemesteret. slutten av august Oppstartsmøte for programmene som skal ha periodisk programevaluering gjennom studieåret. Fakultetet ved A. Eithun og A. Habel Fakultetet ved A. Eithun og A. Habel Instituttene ved instituttleder og studiekonsulenter Tilsynssensor Instituttene ved faglærer og instituttleder Programrådsleder Faglærere/ instituttene Fakultetet ved studiedekan og A.Eithun Instituttene ved instituttleder og emneansvarlig Fakultetet ved A. Eithun og A. Habel Instituttene/ fakultetet ved studiedekan og A. Eithun Fakultet vil tilby kurs så lenge enhetene har behov for det Møtet vil arrangeres dersom det er ønske om det. 22

23 augustseptember august/ september august/ september tidlig i semesteret 1. september 1. september 15. september medio september Fakultetet lager FSrapporter og analyserer data for bl.a. rekruttering, frafall, studiepoengproduksjon, resultater, bruk av karakterskalaen. - Instituttene gjennomfører årlig kvalitetsprosess og utformer rapport. - Programmene gjennomfører årlig kvalitetsprosess og utformer rapport. Kurs om evalueringsarbeid og bruk av Nettskjema for enhetene Underveisevaluering av alle emner. 1. september Rapporter fra periodiske emneevalueringer i vårsemesteret skal være ferdig, og oversendes fakultetet. 1.september Institutt- og programrapporter ferdigstilles og oversendes fakultetet. I rapporten inngår bl.a. forslag til tiltak for å forbedre studiekvaliteten, rapporter fra emner som har gjennomgått periodisk evaluering i studieåret, tilsynssensors årsrapport. 15. Tilsynssensors rapport september ferdigstilles og sendes til instituttet med kopi til fakultetet. Sammendrag av periodisk emneevaluering publiseres på emnenes hjemmesider. Fakultetet ved studiedekan og A. Eithun Instituttene ved instituttleder, programmene ved programrådsleder Fakultetet ved A. Habel og A. Eithun Faglærere/ instituttene Instituttene ved instituttleder og studiekonsulenter Instituttene ved instituttleder og programmene ved programrådsleder Tilsynssensor Instituttene ved faglærer og instituttleder Det vil bli tilbudt kurs så lenge enhetene har behov for det 23