INNHALD. Dette er Fjord1 5. Fjord1s visjon og verdiar 6. Organisasjonskart 7. Adm. direktør har ordet 8. Selskapsleiinga 9.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHALD. Dette er Fjord1 5. Fjord1s visjon og verdiar 6. Organisasjonskart 7. Adm. direktør har ordet 8. Selskapsleiinga 9."

Transkript

1 Å r s r a p p o r t

2 INNHALD Dette er Fjord1 5 Fjord1s visjon og verdiar 6 Organisasjonskart 7 Adm. direktør har ordet 8 Selskapsleiinga 9 Året som gjekk 10 Aktiviteten vår 14 Verksemdstyring 20 Årsmelding 23 Årsrekneskap Resultatrekneskap 30 Balanserekneskap 31 Kontantstraumanalyse 33 Rekneskapsprinsipp 34 Notar 39 Revisjonsmelding 54 Fjord1 in brief 56 Fartøyoversikt 57 Adresse

3 DETTE ER FJORD1 Fjord1 er det største ferjeselskapet i Norge, med aktivitet frå Finnmark i nord til Buskerud i sør. Fjord1 AS er morselskapet i Fjord1, er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59 %) og Havilafjord (41 %) og har hovudkontor i Florø. Kjerneverksemd Kjerneverksemda til Fjord1 er sjøtransport gjennom ferjedrift og passasjer- og hurtigbåtdrift. Gjennom selskapet WF Holding AS har selskapet gått inn som medeigar i Widerøe's Flyveselskap AS. Frå 1. oktober 2013 har Fjord1 ein eigardel i WF Holding AS på 34 prosent. Formålsparagraf Fjord1 sitt formål er å sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, drive transport- og reiselivsverksemd. Selskapet kan òg engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrkje hovudformålet, eller når dette fører til ei meir rasjonell utnytting av ressursane i selskapet. Anna verksemd I tillegg driv selskapet reiseliv- og cateringverksemd i forlenging av ruteproduksjonen og har aktivitetar innanfor andre forretningsområde som reisebyrå, verkstaddrift, finans og eigedomsforvaltning. Nøkkeltal for drifta i 2013 Årsverk 1279 Tal på ferjer 65 Tal på hurtigbåtar og andre båtar 10 Tal på transporterte personar 21,5 mill. Tal på køyretøy på ferjene 10,5 mill. Omsetning 2357 mill. kroner Balanse mill. kroner Eigenkapital mill. kroner Resultat før skatt mill. kroner EBITDA 410 mill. kroner Investering 45,4 mill. kroner 4 5

4 Fjord1s visjon og verdiar Organisasjonskart per Visjonen vår Best på miljøvennleg og påliteleg transport Måla og styringsparametrane våre Vi skal vere best på miljøvennleg transport. Vi skal gi eigarane våre stabil, god avkastning på investert kapital. Vi skal halde det vi lovar kundane våre. Vi skal behandle dei tilsette på ein slik måte at dyktige folk har lyst til å arbeide her. Vi skal vere ein føretrekt samarbeidspartnar for oppdragsgivarane våre. Kulturverdiane våre Vi legg vekt på å vere tilgjengelege, profesjonelle, offensive, ærlege og opne i samhandlinga vår med kundar, samarbeidspartar, oppdragsgivarar, eigarar og eigne tilsette. Våre 21,5 millionar reisande utgjer fundamentet i verksemda vår, og vi vil at alle som reiser med oss, skal få ei saumlaus og positiv reiseoppleving. Vi skal leggje til rette for at folk skal kunne planleggje dagen sin, komme fram i tide og kjenne seg trygge og tekne vare på anten dei reiser med ferje eller hurtigbåt. Dette skal vi gjere gjennom god informasjon, presise avgangar, korrekt opptreden og god service i alle ledd. Administrerande direktør Stab HR Tryggleik Økonomi Drift Kommersielt 6 7

5 Administrerande direktør HAR ORDET Selskapsleiinga i Fjord1 Tryggleik i fokus Tryggleik for kundar, eige personell og materiell står i sentrum for alle aktivitetar i konsernet. Målretta arbeid har gitt resultat, og Fjord1 ser vesentlege forbetringar innan tryggleiksområdet. Gode haldningar, ansvar i alle ledd og kontinuerleg vektlegging av risikostyring, førebygging og læring er sentrale moment for sikker drift. Forutan konst. adm. direktør Stig Kristoffersen består selskapsleiinga av desse personane: Stig Kristoffersen konst. adm. direktør Ein flåte på 75 fartøy fraktar 10,5 millionar køyretøy og 21,5 millionar passasjerar, og tryggleiken for kundane har alltid førsteprioritet. Innsatsen på området har gitt gode resultat, men ingen kan kvile på lauvbæra, og vi har framleis eit forbetringspotensial.vektlegginga av dette viktige temaet gav òg gode bidrag til eit betra økonomisk resultat i Fjoråret var første driftsår med ei reindyrka sjøverksemd. Sal av bussverksemda og eigardelen i bybanedrifta i Bergen gjer at kjerneverksemda til Fjord1 framover er drift av ferjer og hurtigbåtar i tillegg til reiselivsverksemd. Kjøp av eigardel i Widerøe's Flyveselskap AS er eit resultat av arbeidet med å finne eit langsiktig satsingsområde innanfor kjerneverksemda til Fjord1, transporttenester og reiseliv. Widerøe er eit solid og framtidsretta selskap, og det vert spennande å vere med på å utvikle dette selskapet i åra som kjem. Utfordrande økonomiske resultat i 2012 førte til etablering av eit forbetringsprogram i Fjord1 skal drive mest mogleg kostnadseffektivt og kundeorientert. Som del av dette programmet vart mellom anna administrative funksjonar flytta til selskapet sitt hovudkontor i Florø. Samla sett har forbetringsprogrammet bidrege til å snu negative resultat til positive trendar. Det økonomiske resultatet for 2013 er ikkje tilfredsstillande, men utviklingstrekka er positive for selskapet. Direktør maritim produksjon (pressekontakt) Deon Mortensen Økonomidirektør Anne-Mari Sundal Bøe Kommersiell direktør Stian Hårklau Direktør tryggleik Erling Kløvning HR-direktør Andre Høyset Vi er særs nøgde med produktet vi leverer til kundane våre. Vi får gode tilbakemeldingar på at vi har god regularitet og er punktlege både frå oppdragsgivarane våre og kundane våre. Dette er vi nøgde med. I eit anbodsregime er det ofte knytt uvisse til framtidige oppdrag. Endring av bedriftskultur som konsekvens av endra rammevilkår har vore utfordrande for eit selskap med lange og stolte tradisjonar. Vi er komne langt i å sikre god forståing for behov for raske endringar som konsekvens av endring av ordremassen. I tida som kjem, er det mange spennande utfordringar å gripe fatt i, men med dyktige medarbeidarar på laget vil selskapet framleis ha ein stødig kurs framover. God reise. 8 9

6 Viktige hendingar i 2013 Året som gjekk Årets samband Våren 2013 kom resultatet av ei undersøking der over passasjerar sa si meining om reiseopplevinga på Fjord1 sine ferjer. Det viser seg at 8 av 10 passasjerar er svært nøgde. Mest nøgde er dei reisande på sambandet Anda Lote i Sogn og Fjordane som stakk av med den gjæve prisen «årets samband 2012», i tillegg til selskapet sin interne pris «HMT-prisen», prisen for helse, miljø og tryggleik i Fjord1. Bakgrunnen for kåringa er ei omfattande kundeundersøking TNS Gallup gjennomførte for oss i desember I løpet av eit år reiser om lag 20 millionar menneske med ferjene våre vi er med andre ord viktige i folk sin kvardag langs kysten. Utrulling av Ferdamat Etter grundig testing og mange gode tilbakemeldingar frå dei reisande, rulla vi ut Ferdamat-konseptet på dei største ferjesambanda våre første halvdelen av Først ut med nytt og betre mattilbod var Arsvågen Mortavika, og som reisande får du no eit større utval med ferskare og meir delikate retter. I tillegg er det vorte betre plass, meir oversiktleg utval, og køen går raskare unna. Fjord1 med på Widerøe kjøp WF Holding AS med eigarane Torghatten (51 %), Fjord1 (34 %) og Nordland fylkeskommune (15 %) kjøpte Widerøe i 2013, og overtakinga skjedde 30. september same året. SAS vert sitjande med 20 % fram til Kjerneverksemda i Fjord1 og Widerøe er den same: å få folk trygt fram i tide i all slags vêr. Vi skal ta det beste Fjord1 har av kompetanse innan miljøvennleg transport, og gi gode reiseopplevingar til luftfarten. New York Fire Department besøkte Norge for å lære om LNG-gassdrivne skip Verdas mest kjende brannvesen, New York Fire Departement (NYFD), kom til Norge og Fjord1 for å lære om tryggleiksarbeid for handtering av framtidige gassdrivne passasjerferjer i farvatn rundt New York. Målet var å dele den unike kompetansen som ligg i norsk maritim næring innanfor miljøvennleg skipsfart og sikker handtering av LNG. Delegasjonen på sju frå NYFD og Staten Island Ferry tok turen over Bjørnefjorden om bord i MF «Bergensfjord». Der fekk dei grundig gjennomgang av maskinrom, teknologiske løysingar og tryggleiksprosedyre rundt bunkring av LNG-gass. 13 års erfaring med drift og bunkring av LNGdrivne ferjer med sterkt søkjelys på risikoførebuing har gjort at vi har unngått LNG-gassrelaterte ulukker i flåten vår, seier produksjonssjef Oscar Bergheim i Fjord1. Og produksjonssjefen i Fjord 1 veit kva han snakkar om. Med 12 LNG-drivne passasjerskip er ferjeselskapet både størst i verda på miljøvennleg skipsfart og ein internasjonalt ettertrakta kunnskapsleverandør på feltet

7 Viktige hendingar i 2013 Sikrar tryggleiken Fjord1 er først ute med kompetanselyft på teamarbeid og sikker navigering når vi sikrar alle sjøoffiserane i selskapet eit kompetanselyft som oppfyller internasjonale krav for betre tryggleik. Det er Fjord1 og Høgskolen i Ålesund saman med Sikkerheitssenteret i Måløy som inngjekk det langsiktige samarbeidet, eit samarbeid som vil sikre alle sjøoffiserane i Fjord1 ei betydeleg etter- og vidareutdanning. Lyftet kjem som eit resultat av at Sjøfartsdirektoratet har stilt nye og sterkare kompetansekrav til styrmenn og maskinistar. I løpet av tre år vil nærmare 700 sjøoffiserar i Fjord1 delta på over 80 kurs der dei vert drilla i samarbeid på brua og mellom brua, dekket og maskinrommet. Dei vil òg verte drilla i å bruke moderne heilelektronisk navigasjonsutstyr. Ferjeslutt på Bruravik Brimnes Då Hardangerbrua opna for trafikk 17. august, gjekk bommen ned for godt for ferjesambandet Bruravik Brimnes. Om lag 50 arbeidsplassar på sjø og land vart historie, og to ferjer vart ledige. I tillegg til fast mannskap sysselsette sambandet ein del vikarar og studentar som ikkje lenger har oppdrag i Hardanger. Det positive er at vi får frigjort mannskap vi har bruk for andre stader i selskapet. Ferjene finn vi òg sysselsetjing for, seier driftssjef Oscar Bergheim i Fjord1. Ros til ferjedetektiv Det er ikkje kvar dag det kjem skryt frå australske turistar til mannskapet i Fjord1, men så er det heller ikkje kvar dag tilsette i kafeteriaen tek på seg spennande detektivarbeid. Då den australske turisten Geoff Batten var reiseleiar for eit følgje som skulle køyre frå Oslo til Tromsø i juli, var han så uheldig eller heldig å hengje kameraet sitt på ein stolrygg om bord i ei av Fjord1 sine ferjer. Verken kameraveska eller kameraet var merkt med namn eller anna som kunne gi oss ein peikepinn om kven som eigde det. Og ein kjapp kikk på bileta gav heller ikkje noko resultat, fortel Reidun Flølo som jobbar i kafeteriaen om bord på MF «Lote». Likevel klarte ho å setje saman små, små leietrådar til eit stort bilete, noko som til slutt gjorde at kameraet og alle ferieminna kom tilbake til Australia. Og det gode resultatet resulterte i stor takk for ein fantastisk service og eit godt detektivarbeid

8 Aktiviteten vår 14 15

9 FERJE- og snøggbåtdrifta Reiselivsrutene 2013 var det første heile driftsåret i eit samla Fjord1. Året har såleis vore prega av samkøyring av rutiner og etablering av felles praksis. Forenkling har vore sentralt i dette arbeidet, noko som bidreg positivt til den daglege drifta. Fjord1 har ikkje hatt oppstart av nye anbodskontraktar i Nokre kontraktar har vorte avslutta, dette grunna ferdigstilte ferjeavløysingsprosjekt. Det første sambandet som vart avslutta, var Smørhamn Kjelkenes. Vegprosjektet Bremanger 2 vart opna i mai, og nokre timar før nasjonaldagen tok til, la MF «Førdefjord» til kai for siste gong ved Kjelkenes og Smørhamn. I august stod den nye Hardangerbrua ferdig. Sambandet Brurarvik Brimnes var derfor det neste sambandet som vart avslutta i Fjord1. Både mannskap og materiell fekk ei særs hektisk avslutning, då stenginga av Gudvangatunnellen førte til ein enorm trafikk dei siste dagane. Det siste sambandet som vart avslutta i 2013, var Dale Eikenes. Dalsfjordbrua vart opna nokra dagar før jul og markerte såleis slutten på ein æra med ferjedrift mellom dei to kaiene på Dale og Eikenes. Snøggbåten MS «Solundir» vart som einaste nybygg i 2013 overlevert i januar månad. Båten var bygd hos Brødrene Aa AS i Hyen og vart døypt i Solund, der båten òg har sitt daglege virke. Tre ferjer vart selde i 2013, MF «Førdefjord», MF «Sekken» og MF «Halsa». Også snøggbåten MF «Fjordtroll» vart seld i løpet av året. Som ein konsekvens av stor trafikk på sambandet Lavik Oppedal vart Fjord1 og Statens Vegvesen einige om at tre ferjer skulle operere sambandet gjennom sommaren og i nokre utvalde periodar i andre delar av året. Dette var eit viktig bidrag for å sikre god og effektiv trafikkflyt på eit tungt trafikkert samband. Gjennom året 2013 har Fjord1 frakta 10,5 millionar køyretøy og 21,5 millionar passasjerer (medrekna sjåførar) på sambanda selskapet opererer. Samla sett er dette ein auke i biltrafikken med 0,42 prosent og ein reduksjon på 1,4 prosent knytt til talet på passasjerar samanlikna med året før. Ruteproduksjonen og trafikkavviklinga vart òg i 2013 gjennomført utan alvorlege personskadar og hendingar. Regulariteten i drifta har òg vore god og enda på 99,75 prosent. Talet på gjenståande bilar utgjorde 0,8 prosent av alle personbileiningar for året. Nokre samband peiker seg likevel ut med ein høg del gjenståande, først og fremst sambandet Halsa Kanestraum på Nordmøre. Også sambandet Molde Vestnes opplever ein trafikk tett opp under kapasitetsgrensa store delar av tida. I 2013 har Fjord1 operert fire reiselivsruter, to ruter på Sognefjorden og Nærøyfjorden og to ruter på Geirangerfjorden. Sommarmånadene juni, juli og august har det høgaste talet på reisande. Det er òg svært gledeleg å sjå at talet på reisande på Nærøyfjorden på haust- og vinterstid er stigande. Samla tal reisande på alle reiselivsrutene var ca gjennom året. Dette er eit betydeleg tal på reisande, og Fjord1 er per i dag den størst tilbydaren av fjordbaserte opplevingar i Norge. Før sesongen i 2013 lanserte Fjord1 ein ny app tilknytt reiselivsrutene. Denne appen kan dei reisande laste ned før dei går om bord i fartøya våre. Gjennom turen vil denne appen komme med tilleggsinformasjon om det som er verdt å sjå, og ulike attraksjonar undervegs. Dette er ei viktig bidrag for å styrkje opplevinga dei reisane har av turen. Catering Utrullinga av Ferdamatkonseptet har vore sentral innan cateringverksemda i Gjennom styrkt satsing på gode råvarer, sunnare mattilbod og lokalt tillaga mat om bord har aktivitetsområdet løfta seg betydeleg i Dei økonomiske resultata er tilfredstillande og representerer eit viktig bidrag for Fjord1. Gjennom 2013 har Fjord1 oppnådd reduserte kostnader og auka sal, noko som i sum har gitt ei positiv økonomisk utvikling gjennom året. Salstrening og oppfølging av dei tilsette har fått mykje merksemd òg i 2013, noko som er eit viktig tiltak for å betre servicen som vert tilbydd dei reisande. Foto:Tor Myklebust 16 17

10 ANDRE FORRETNINGSOMRÅDE Fjord1 AS har i 2013 hatt aktivitetar innanfor desse områda: finansforvaltning bompengeinnkrevjing terminaleigedom reisebyrådrift eigedomsdrift Finansforvaltning og bompengeinnkrevjing Fjord1 AS vart frå og med 1. oktober 2013 medeigar i WF Holding AS med ein eigardel på 33 prosent. Dei andre aksjonærane er Torghatten ASA og Nordland fylkeskommune. WF Holding AS har ein eigardel i Widerøe's Flyveselskap AS på 80 prosent. Utanom denne finansielle investeringa har finansforvaltninga vore innretta mot forvaltning av anleggsaksjar og oppfølging av diverse finansielle engasjement. Fjord1 AS har ansvaret for bompengeinnkrevjing i fleire ferjesamband. Terminaleigedom Fjord1 AS har gjennom året vore eigar i fleire terminaleigendomar. Moateriminalen Holding AS (68%) eig terminal på Moa i Ålesund og leiger terminal i Ålesund sentrum. ÅB Eigedom AS (66%) eig buss og forretningseigedom i Øvre Årdal. Drifta av terminalane til begge selskap er sett bort til bussoperatør. Hareid Trafikkterminal AS (63%) eig og driv trafikkterminal på Hareid. Reisebyrå Måløy Reisebyrå AS er eit selskap som er hundre prosent eigd av Fjord1 AS. Netto omsetning i 2013 i dette selskapet enda på 4,6 MNOK, med eit resultat på 1,1 MNOK

11 VERKSEMDSTYRING Eigarstyring og selskapsleiing Standarden for eigarstyring og selskapsleiing gjeld for børsnoterte selskap. Fjord1-konsernet er ikkje børsnotert, men er stort og omfangsrikt og representerer store interesser både for eigarane og dei lokalsamfunna som verksemda opererer i. Såleis er det ynskjeleg å greie ut om konsernet si verksemdstyring. Utgreiing om eigarstyring og selskapsleiing Ei av dei viktigaste oppgåvene til styret i Fjord1 er å etablere klare linjer og rutinar for fordeling av ansvar og oppgåver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i eigar- og selskapsstrukturen i selskapet. Styret meiner at det er etablert ei formålstenleg eigarstyring og selskapsleiing i selskapet. Verksemd Verksemda til selskapet er presentert i vedtektene 2 på denne måten: «Selskapet sitt formål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan òg engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrkje hovudformålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar.» Innanfor ramma av vedtektene har selskapet òg utarbeidd klare mål og strategiar for verksemda. Styret meiner at vedtektene og strategi-planen speglar aktivitetane til konsernet på ein tilfredsstillande måte. Selskapskapital og utbytte Selskapet har ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil slik dei er i dag, men framtidige investeringsprogram som resultat av vunne anbodskontraktar kan endre dette. Styret har som mål å ha ein klar og føreseieleg utbyttepolitikk som grunnlag for dei utbytteforslaga som vert fremja for generalforsamlinga. Det vert likevel lagt til grunn at utbyttepolitikken må sjåast i samanheng med den eigenkapitalsituasjonen og dei finansielle utfordringane som heile tida rår. Likebehandling av aksjeeigarar og transaksjonar med nærståande Selskapet har éin aksjeklasse. Det er etablert rutinar for handtering av alle vesentlege transaksjonar mellom selskapet og aksjeeigar, styremedlem, leiande tilsette eller nærståande av desse. Det skal vere laga ei verdivurdering frå ein uavhengig tredjepart. Selskapet har retningslinjer som sikrar at styremedlemmer og leiande tilsette melder frå til styret dersom dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av selskapet. Fri omsetning av aksjar Det er inga vedtektsfesta avgrensing av omsetninga av aksjane i selskapet. Generalforsamling I samband med gjennomføring av generalforsamling i selskapet er det innarbeidd rutinar som sikrar at begge eigarane skal vere representerte. Valkomité Selskapet har ingen valkomité, og det er heller ikkje vedtektsfesta at selskapet skal ha ein valkomité. Innstilling til kandidatar til styre er regulert i aksjonæravtale og avtale med tilsette. Val av styre og styreleiing Styret vert valt av generalforsamlinga (eigarrepresentantar) og dei tilsette (tilsetterepresentantar) i samsvar med aksjonæravtalen. Styret vel sjølv styreleiar og nestleiar i samsvar med reglar fastsette i aksjonæravtalen. Arbeidet til styret Styret fastset årleg ein plan for arbeidet sitt med særleg vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legg òg til grunn ei årleg evaluering både av arbeidet sitt og kompetansen sin. Den valde nestleiaren i styret fungerer når styreleiaren ikkje kan eller bør leie styrearbeidet. Risikostyring og intern kontroll Styret har etablert eit formålstenleg system for risikostyring etter omfanget av og verksemda til konsernet. I informasjonsfoldaren «Slik vil vi ha det» har vi klargjort verdigrunnlaget og etiske retningslinjer i konsernet for dei tilsette og tillitsvalde. Styret meiner at det er etablert tilfredsstillande system for risikostyring og intern kontroll. Godtgjersle til styret Generalforsamlinga fastset årleg godtgjersla til styret. Denne godtgjersla reflekterer styreansvaret, kompetansen, tidsbruken og kompleksiteten til verksemda. Godtgjersla er fast og ikkje resultatavhengig. I årsrapporten vert det informert om alle godtgjersler til styret. Dersom det har vore gitt godtgjersle utover vanleg styrehonorar, vert dette spesifisert særskilt. Godtgjersle til leiande tilsette Fastsetjing av lønn og anna godtgjersle til dagleg leiar vert gjort av styret i møte. Administrerande direktør fastset lønn og godtgjersle til andre leiande tilsette. Det er ikkje etablert noko opsjonsprogram eller ordningar om tildeling av aksjar til tilsette i konsernet. Informasjon og kommunikasjon Styret har fastsett retningslinjer for korleis selskapet skal rapportere finansiell og annan informasjon. Det vert kommunisert ope om delårsrapportar. Informasjon til eigarane skjer gjennom generalforsamlingar og gjennom andre møte og fortløpande kommunikasjon på initiativ frå styret og/eller leiande eigarrepresentantar. Revisor Revisor deltek i styremøte som behandlar årsrekneskapen. I desse møta går revisor gjennom eventuelle vesentlege endringar i rekneskapsprinsippa til selskapet, vurdering av vesentlege rekneskapsestimat og alle vesentlege forhold der det måtte ha vore usemje mellom revisor og administrasjonen. I samband med dette møtet er det òg etablert ein praksis der revisor går gjennom internkontrollen i selskapet, for eksempel identifiserte svake sider og forslag til forbetringar. I ordinær generalforsamling orienterer styret om godtgjersla til revisor fordelt på revisjon og andre tenester. I sitt årlege engasjementsbrev gir revisor ei stadfesting på at han har eit uavhengig forhold til selskapet. Engasjementsbrevet gir òg ei oversikt over andre tenester enn revisjon som kan leverast til selskapet. Både revisor og styreleiar stadfester dette skriftleg

12 Årsmelding 2013 Fjord1 Fjord1- konsernet er eitt av dei største transportselskapa i Norge. Konsernet omsette i 2013 for 2,4 milliardar kroner. Fjord1 AS har 1194 årsverk og hadde ein samla trafikkvekst på 2,1 prosent på ferjerutene samanlikna med Selskapet kan vise til ein regularitet for 2013 på 99,75 prosent for fartøya. Fjord1 AS si kjerneverksemd er konsentrert om sjøtransport gjennom ferjedrift og passasjer- og hurtigbåtdrift. I tillegg driv Fjord1 AS reiselivs- og cateringverksemd, reisebyrå, finans- og eigedomsforvaltning. Selskapet har sjøretta verksemd frå Buskerud i sør til Finnmark i nord. Innan sjøtransport utgjer ferjedrift kjerneverksemda for selskapet. Fjord1 AS sitt engasjement på hurtigbåtområdet er konsentrert til lokale hurtigbåtruter i Sogn og Fjordane. I tillegg er Fjord1 AS engasjert i hurtigbåtdrift mellom Kristiansund og Trondheim i samarbeid med Torghatten ASA gjennom selskapet Kystekspressen ANS. Dotterselskapet Fjord1 Service AS vart fusjonert inn i Fjord1 AS med effekt frå 1. januar Med verknad frå april 2013 overtok ein eigarskapen i Fanafjord AS og Fanafjord KS, som eig MF «Fanafjord». Gjennom selskapet WF Holding AS har Fjord1 AS med verknad frå 1. oktober 2013 gått inn som medeigar i Widerøe's Flyveselskap AS. Fjord1 AS har ein eigardel på 34 prosent i WF Holding AS. Ein har med verknad frå 2014 selt aksjane i dotterselskapet Moaterminalen Holding AS. Fjord1 AS eig 49 prosent av aksjane i selskapet Fjord1 Partner AS, der svenske Keolis Nordic AB eig 51 prosent. Fjord1 Partner AS har kontrakt på drift av Bybanen i Bergen. Det er gjennomført sal av aksjeposten i Årsrekneskapen 2013 Konsolidering av rekneskapen Det vert berre utarbeidd konsernrekneskap på Fjord1-nivå. Grunnlaget for vidare drift Den framlagde resultatrekneskapen og balansen per 31. desember 2013 gir etter styret sitt syn eit godt og rettvisande bilete av den reelle statusen for Fjord1 AS ved årsskiftet. Det har ikkje skjedd noko etter avslutninga av rekneskapen i det nye året som har hatt innverknad på denne vurderinga. Grunnlaget for vidare drift er til stades, og rekneskapen for selskapet er sett opp under denne føresetnaden. Til grunn for desse vurderingane ligg resultatprognosar for 2014 og konsernet sine langsiktige prognosar for åra framover. Styret og leiinga vil fortsetje arbeidet sitt med å betre resultatet og likviditeten i selskapet og konsernet. Forbetringsprosessar er i arbeid på fleire område, noko som har medverka til auka lønnsemd i 2013, og som òg vil kunne betre lønnsemd framover. Konsernet har ein eigenkapitalprosent på 24,7 ved utgangen av Stillinga til konsernet er tilfredsstillande både med omsyn til likviditet og soliditet. Hendingar etter årsskiftet og utsiktene framover Det har ikkje oppstått hendingar etter utgangen av rekneskapsåret som påverkar vurderinga av den framlagde rekneskapen, utover dei tilhøva som er nemnde i årsmeldinga. Konsernet viser ei positiv utvikling i resultat og lønnsemd, og styret ventar betre resultat etter kvart som gamle kontraktar vert erstatta av nye. Selskapet vann fram i lagmannsretten i kravet overfor staten om kompensasjon for inntektsbortfall på sambandet Mortavika Arsvågen. Staten har anka avgjerda til Høgsterett. Konsernresultatet Resultatet før skattekostnad viser eit overskot på 24,0 millionar kroner for Vinst ved sal av eigedelar med 19,3 millionar kroner er inkludert i overskotet. Tilsvarande var resultatet i 2012 eit underskot på 99,2 millionar kroner. Betring i resultat frå 2012 til 2013 kjem i stor grad av vektlegging av betre styring av kontraktar i Gjennom fusjon og samling av administrative funksjonar har selskapet lagt grunnlag for å redusere kostnadene. Driftsresultat før avskriving og nedskriving (EBITDA) for 2013 vart 410 millionar kroner, mot 310 millionar kroner i

13 Årsmelding 2013 Fjord1 Styret og leiinga har gjennom året gjort vurderingar knytte til grunnlaget for nedskrivingar på skipsverdiar og avsetjingar for moglege framtidige tap på kontraktar. Ved ny utlysing av kontrakt på enkeltsamband innanfor ein eksisterande anbodspakke gjer ein ei konkret vurdering om sambandet kan vurderast som ein del av den opphavlege kontantgenererande eininga. I årsrekneskapen for 2013 har ein vurdert anbodet Sølsnes Åfarnes som ein del av det opphavlege anbodet Romsdalspakken. Eventuelle opsjonar på framhald av kontraktane er ikkje teke omsyn til i nedskrivingsvurderingane. Desse vurderingane har ført til samla nedskrivingar med ein negativ resultateffekt på 27,4 millionar kroner før skatt. Det er ikkje avsett utbytte for Styret meiner at årsrekneskapen gir eit rettvisande bilete av eigedelar, gjeld, finansiell stilling og resultat for Fjord1 AS. Forsking og utvikling Selskapet har ambisjon om å vere best på miljøvennleg og påliteleg transport. Fjord1 AS har derfor kontinuerleg søkjelys på vidareutvikling av teknologi. Selskapet er i dag verdsleiande på drift av naturgassferjer og har spesielt høg kompetanse på dette området. Det vert òg arbeidd aktivt med andre miljøvennlege løysingar i samarbeid med ulike leverandørar på forskings- og utviklingsområdet. Fjord1 AS har i seinare tid arbeidd med utviklingsprosjekt knytt til framtidas ferjer og spesielt hybridferjer, konkretisert gjennom eit spesifikt prosjekt der ein hadde søkjelys på skrogform, energiøkonomisering og ein kombinert bruk av batteri, vindenergi og gass som energiberarar. I 2013 har merksemda vore retta mot utnytting av denne kunnskapen til hybridombyggingar av eksisterande gass- og dieselelektriske ferjer, som ein vonar snart vil verte realiserte i konkrete ombyggingsprosjekt. Investeringar Konsernet har i 2013 netto investert 45,4 millionar kroner i varige driftsmiddel. Selskapet har selt tre ferjer og ein hurtigbåt i 2013 i tillegg til ein eigedom. Fjord1 AS kjøpte i 2013 hurtigbåten «Solundir» og overtok eigarskapen til ferja MF «Fanafjord». Kontantstraumsoppstillinga viser ein netto auke av likvidar på 74,6 millionar kroner. Frå operasjonell verksemd er det tilført 340,6 millionar kroner. Dette er ein auke på 237 millionar kroner i forhold til Netto likviditetsendring frå investeringar er -210,4 millionar kroner, og netto likviditetsendring frå finansiering er -55,6 millionar kroner. I 2014 vil det verte gjort avgrensa investeringar i driftsmiddel i Fjord1 AS. Selskapet konkurrerer om nye oppdrag på sjø, og framtidig investeringsnivå vil vere avhengig av utfallet av desse konkurransane. Finansiell risiko Marknadsrisiko Marknadsrisiko er definert som konsekvensen av variasjonar i oljepris, rente og valuta. Selskapet er eksponert for marknadsrisiko. Eksponeringa i valuta er direkte gjennom skipsbyggingskontraktar, teikna i EURO, og indirekte gjennom den gassoljen selskapet kjøper, notert i USD. Selskapet gjer, etter nærmare retningslinjer fastsette av styret, sikringsforretningar som reduserer konsekvensane av endringar i oljepris, rente og valuta. Innanfor kjerneverksemda har selskapet tidlegare vore lite risikoeksponert som følgje av langsiktige kontraktforhold med offentlege transportkjøparar. Med vesentleg intensivering gjennom vedtekne og gjennomførte program for anbodsutsetjing, spesielt i ferjedrifta, har marknadsrisikoen auka tilsvarande for Fjord1 AS. Kredittrisiko Risikoen for at kundar og kontraktpartnarar ikkje har økonomisk evne til å gjere opp for seg, er vurdert til å vere låg. Historisk sett har selskapet hatt låge tap på krav. Brutto kredittrisiko per utgjer 94 millionar kroner for konsernet. Det er ikkje inngått avtalar som reduserer denne risikoen. Likviditetsrisiko Styret vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillande basert på budsjett for 2014 og langtidsplan for perioden Selskapet har avtale om bank- og finansieringstenester med Nordea. I tillegg til spesifikk prosjektfinansiering gir avtalen tilgang til ei generell kredittramme på 200 millionar kroner. Fjord1 AS har rammeavtalar med dei største leverandørane sine der mellom anna betalingsvilkår er definerte. Selskapet har, med unntak av offentlege oppdragsgivarar, få store enkeltkundar. Kort om dei ulike forretningsområda For den underliggjande drifta på dei ulike forretningsområda kan driftsåret 2013 oppsummerast slik: Ferjedrift For det største forretningsområdet i kjerneverksemda, ferjedrifta, var dei underliggjande driftsøkonomiske resultata i 2013 betre enn for året før. Bidraga frå dei ulike kontraktområda i ferjedrifta har vore varierande. Ein har lagt vekt på å betre økonomien i enkelte utfordrande kontraktar. Nedskriving av driftsmiddel på fire ferjeanbodskontraktar er gjennomført. Tilbakeføring er gjort på tidlegare nedskriving av driftsmiddel i ein kontrakt. Det har ikkje vore oppstart av nye kontaktar i Fjord1 AS har på fleire av anbodskontraktane fått utbetalt kompensasjon for auka rabattsats på verdikort og auka bruk av verdikort. Selskapet har inntektsført denne kompensasjonen i årsrekneskapen. Utbetalingane frå oppdragsgivar er frå og med 2010 gjorde med atterhald. Atterhaldet gir oppdragsgivar rett til å justere kompensasjonen når det kjem ei sentral avgjerd knytt til kva modell som skal leggjast til grunn for berekninga av kompensasjonen. Bruk av modell vil kunne ha innverknad på den endelege kompensasjonen til Fjord1 AS. Enkelte modellar vil kunne medføre større utbetalingar enn det som er inntektsført, medan andre modellar vil kunne medføre mindre utbetalingar enn det som er lagt til grunn i årsrekneskapen. Det er ikkje gjort avsetjing for eventuelle tilbakebetalingar til oppdragsgivar, då det beste estimatet selskapet har, er at utbetalt rabattkompensasjon kan inntektsførast. I 2014 er det forventa at fleire ferjestrekningar i Norge vert lyste ut på anbod. Fjord1 AS er posisjonert for å delta i nye anbodsrundar. Det er sett i verk ei rekkje førebyggjande tiltak for å redusere risiko for uønskte hendingar og konsekvensar ved uhell gjennom året. Hurtigbåtdrift Fjord1 AS driv hurtigbåtruter i desse kommunane eller regionane: Flora, Bremanger og Vågsøy, Høyanger, Lærdal, Aurland og Balestrand, Gulen, Solund og Askvoll. Resultata for forretningsområdet hurtigbåt var tilfredstillande i Catering Catering er eit viktig forretningsområde, og resultatet for 2013 viser at målretta satsing har gitt positiv økonomisk utvikling. Reiseliv Ca passasjerar reiste med reiselivsrutene i 2013, som er ein auke på 3 prosent samanlikna med Styret er godt nøgd med trafikken og resultatet i 2013-sesongen. Fjord1 AS er i dag den største aktøren innan fjordbaserte opplevingar i Norge. Selskapet har ambisjon om å utvikle reiselivssatsinga i åra som kjem, gjennom samarbeid med andre aktørarar med komplimenterande aktivitet. Andre forretningsområde Det vert drive reisebyråverksemd gjennom Måløy Reisebyrå AS. Dette selskapet har levert eit godt resultat for året. Kvalitet, tryggleik og miljø Kvalitets- og driftsstyringssystem Vektlegging av tryggleik i alle ledd er grunnleggjande i Fjord1 AS. Fjord1 AS har hatt ein reduksjon i driftsavbrot og kontaktskadar (kaikollisjonar og grunnstøytingar) på over 60 prosent frå 2012 til Reiarlaget jobbar med fleire tiltak for ytterlegare å fremje sikker drift. I nært samarbeid med mannskapet arbeider selskapet med å implementere barrierar og utvikle operasjonsprosedyrane om bord. AIS-shiplog-systemet som via satellittovervaking varslar skipsførar om fart og avstand ved anløp til kai, og som automatiserer tryggleiksinformasjonen til passasjerane om bord, har vist seg å vere til god hjelp for skipsførar som ein barriere mot kaistøyt. Systemet vert òg brukt til å registrere talet på passasjerar om bord, til å varsle om skipet går ut av oppsett lei og overvake etterleving av manøverprosedyrane til fartøyet. Fjord1 AS har inngått eit omfattande samarbeid med Høgskulen i Ålesund og Måløy sikkerhetssenter AS for å gjennomføre simulatorkøyring for offiserane. Ruteproduksjonen og trafikkavviklinga i Fjord1 AS vart i 2013 gjennomført på ein trygg og god måte. I 2013 vart det transportert 21,5 millionar passasjerar på ferjene og hurtigbåtane til selskapet. Det vart registrert til saman 13 personskadar (dei fleste mindre kutt-, klem- og fallskadar) mot 17 personskadar i I 2011 var det totalt 20 skadar. Av vel 10,5 millionar transporterte køyretøy var det 60 bilar (57 i 2012) som fekk skadar. Dette omfattar skadar som både Fjord1 AS og trafikantar hadde ansvar for. Arbeidsmiljø og likestilling I 2013 var det 1279 tilsette i konsernet (inkl. underliggjande selskap). Kvinnedelen av dei tilsette i Fjord1 AS var på 19,1 prosent. Tilsvarande tal for 2012 var 17,2 prosent. Arbeidet med å sikre tilgang til tilstrekkeleg og kompetent arbeidskraft krev mykje ressursar. Det langsiktige og målretta rekrutteringsarbeidet for å halde ved like sikker og stabil drift er derfor eit satsingsområde for selskapet. Den låge kvinnedelen må sjåast i samanheng med at kvinner tradisjonelt ikkje har valt å utdanne seg i maritim retning. Det vert framleis arbeidd for å auke rekrutteringa av kvinner til maritime yrke. Dette er eit langsiktig arbeid. I styret sit to kvinner av åtte medlemmer. Fjord1 AS ønskjer å ha fokus på trivsel og arbeidsmiljø gjennom systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid. Verne- og miljøutvalet registrerte i 2013 til saman 19 skadar på eigne tilsette mot 12 skadar i 2012 og 17 skadar i Skadane var i stor grad fall-, skli-, klem- og kuttskadar. Det er ei prioritert oppgåve å få ned fråværet på grunn av skadar. Arbeidsmiljøet i Fjord1 AS er generelt godt, og arbeidsstokken er på dei fleste områda stabil. Sjukefråværet var 7,16 prosent i Tilsvarande tal i 2012 var 7,0 prosent

14 Årsmelding 2013 Fjord1 Diskriminering Formålet til diskrimineringslova er å fremje likestilling, sikre like rettar og hindre diskriminering på grunn av etnisk eller nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Fjord1 AS arbeider aktivt og målretta for å fremje formålet til lova. Fjord1 AS har som mål å vere ein arbeidsplass der det ikkje skjer diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Selskapet arbeider for å utforme og leggje til rette dei fysiske tilhøva slik at dei ulike funksjonane i verksemda kan nyttast av flest mogleg. For arbeidstakarar og arbeidssøkjarar med nedsett funksjonsevne vert det gjort individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgåver. Ytre miljø Transportverksemd medfører ureining av det ytre miljøet. Ureininga er særleg knytt til bruk av fossilt brensel med utslepp av NOx og CO2. Gjennom samarbeid i næringa, med motorleverandørar og forskingsmiljø, søkjer Fjord1 AS å finne tiltak som kan redusere nivået på uheldige utslepp til luft. Utsleppa til selskapet ligg innanfor alle formelle krav som styresmaktene stiller. Fjord1 AS arbeider med desse utfordringane gjennom vidareføring av satsing på gassdrivne ferjer, etter at den første vart sett i drift i Gjennom naturgassdrivne ferjer reduserer vi NOx-utsleppa med 90 prosent og CO2 -utsleppa med prosent samanlikna med konvensjonelle dieselferjer. Ei slik utvida satsing på dette området fordrar at oppdragsgivarane vil fortsetje å stimulere til miljø- og utsleppstiltak gjennom framtidige kontraktutlysingar. Fjord1 AS har i dag tolv store gassdrivne ferjer i drift. I 2013 har selskapet starta ein prosess med skifte ut gamle motorar med nye Tier II-sertifiserte motorar. Dette gir vesentleg reduksjon i NOx-utslepp for desse fartøya, med over 40 prosent reduksjon for fleire av dei. Så langt er seks fartøy ferdigstilte, og fleire tilsvarande prosjekt er starta opp. I 2013 blei ein ny passasjerbåt med plass til 48 passasjerar teken i bruk i Ytre Sogn. Denne vart bygd i karbonfiber-sandwich, som reduserer vekta og dermed drivstofforbruket betydeleg. Saman med neste generasjon motorar gir dette ein reduksjon i NOx-utslepp på meir enn 50 prosent. Selskapet har inngått avtale om levering av miljøfarleg avfall, mellom anna spillolje, til godkjende mottakarar. Disponering av resultatet i morselskapet Fjord1 AS føreset i det strategiske fundamentet at det skal leggjast til rette for ein eigarvennleg, balansert og langsiktig utbyttepolitikk. På grunn av krav til eigenkapital til samband med forventa nyinvesteringar foreslår styret at det ikkje vert utbetalt utbytte for Styret tilrår med dette denne disponeringa av årsresultatet: Overført frå fond for vurderingsforskjellar -0,780 mill. kroner Overført til annan eigenkapital 9,636 mill. kroner Sum disponert 8,856 mill. kroner Selskapet sin totale eigenkapital er etter denne disponeringa 1 106,6 millionar kroner. Styret ser positivt på Fjord1 AS sitt utviklingspotensial framover og vil gi honnør til og takke alle tilsette for god innsats i Det er god grunn for òg å takke pensjonistar og tilsette i drifta som har stilt opp på ekstraordinært vis for å bidra til å handtere bemanningsmessige utfordringar både på sjø og land. Reidar Sandal Florø styreleiar Arnstein Aamås Ellingsøy styremedlem (tilsetterepresentant) Øyvind Oksnes Hafslo observatør (tilsetterepresentant) Vegard Sævik Leinøy nestleiar Atle Olav Trollebø Måløy styremedlem (tilsetterepresentant) Per Sævik Leinøy observatør Eva von Hirsch Bergen styremedlem Florø, 29. april 2014 Nils R. Sandal Byrkjelo styremedlem Egil Kirkebø Florø observatør (tilsetterepresentant) Heidi-Kathrin Osland Sogndal styremedlem Reidar Sandal styreleiar Vegard Sævik nestleiar Nils R. Sandal styremedlem Heidi Kathrin Oslandl styremedlem Per Sævik varamedlem Eva von Hirsch styremedlem Atle Olav Trollebø styremedlem Arnstein Aamås styremedlem Stig Kristoffersen konst. adm.direktør 26 27

15 Årsrekneskap

16 Resultatrekneskap 2013 balanserekneskap 2013 Morselskap (tal i kr) Konsern Notar Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Driftsinntekter Salsinntekter Kontraktsinntekter rutedrift Andre driftsinntekter 1/28/29/30/ Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønn og sosiale kostnader 16/ Avskrivingar Nedskriving av varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar 1/ Andre driftskostnader 9/22/ Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Inntekt/utbytte på investering i dotterselskap 2/ Inntekt på investering i tilknytte selskap Verdiendring av marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar Nedskriving på finansielle anleggsmidlar Anna renteinntekt Anna finansinntekt Renteinntekt frå selskap i same konsern Rentekostnader til selskap i same konsern Anna rentekostnad Anna finanskostnad Netto finanskostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt Årsresultat Morselskap (tal i kr) Konsern 31/12/ /12/2013 Notar 31/12/ /12/2012 EIGEDELAR Anleggsmiddel Immaterielle eigedelar Utsett skattefordel Goodwill Forskings- og utviklingsprosjekt Sum immaterielle eigedelar Varige driftsmiddel Tomter, bygningar og annan fast eigedom 1/ Skip 1/18/ Transportmiddel 1/ Driftslausøyre, inventar, verktøy og liknande 1/ Sum varige driftsmiddel Finansielle anleggsmiddel Investeringar i dotterselskap Lån til tilknytte selskap Investeringar i tilknytte selskap Investeringar i aksjar og eigardelar 4/ Obligasjonar og andre fordringar Langsiktig fordring til konsernselskap 6/ Pensjonsmidlar Sum finansielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel Omløpsmiddel Varer Kundefordringar Kortsiktig fordring på konsernselskap 7/ Marknadsbaserte aksjar og obligasjonar Andre kortsiktige fordringar Bankinnskot, kontantar o.l Sum omløpsmiddel SUM EIGEDELAR Minioriteten sin del av overskotet Årsresultat etter minioriteten sin del Overføringar og disponeringar: Avsetjing til fond for vurderingsskilnader Overført til/frå annan eigenkapital Sum disponert

17 balanserekneskap 2013 Kontantstraumanalyse 2013 Morselskap (tal i kr) Konsern 31/12/ /12/2013 Notar 31/12/ /12/2012 EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Aksjekapital 12/ Eigne aksjar Overkurs Annan innskoten eigenkapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Fond for vurderingsskilnader Annan eigenkapital Annan konsernkapital Sum opptent eigenkapital Minoritetsinteresser Sum eigenkapital Gjeld Avsetjing for forpliktingar Utsett skatt Pensjonsforpliktingar Andre avsetjingar for forpliktingar 17/ Sum avsetjing for forpliktingar Anna langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjonar Anna langsiktig gjeld 19/27/ Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til konsernselskap Skuldige offentlege avgifter Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Florø, 29. april 2014 Morselskap (tal i kr) Konsern Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skatt Betalt skatt Vinst/tap ved sal av eigedelar Vinst ved sal av aksjar og andelar - - Resultat frå investering i tilknytte selskap Ordinære avskrivingar Nedskriving på anleggsmidlar Skilnad mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalingar Endring i vareleverandørgjeld Endring i varer og kundekrav Endring i andre tidsavgrensingspostar Kjøp/sal av kortsiktige verdipapir Netto likviditetsendring frå verksemda Likvidar tilført / brukt på investeringar: Investeringar i varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av aksjar og partar Sal av varige driftsmidlar (salssum) Endring driftsmidlar ved avgang dotterselskap Innbetaling ved sal av aksjar / partar Innbetalingar på lånefordringar (korts./langs.) Utbetaling andre lånefordringar (korts./langs.) Endring i andre investeringar Netto likviditetsendring frå investeringar Likvidar tilført / brukt på finansiering: - - Netto utbetaling kassakreditt Opptak av ny langsiktig gjeld Utbetaling gjeld konsernselskap Nedbetaling av gammal gjeld Utbytte (utbetalt) Netto likviditetsendring frå finansiering Netto endring i likvidar i året Kontantbeholdning Kontantar og bankinnskot pr Tilgang kontantar og bankinnskot ved fusjon Likviditetsbehaldning pr Denne består av: Bankinnskot osv Ubrukt kreditt på konsernkontoen utgjer i tillegg Reidar Sandal styreleiar Vegard Sævik nestleiar Nils R. Sandal styremedlem Heidi Kathrin Oslandl styremedlem Per Sævik varamedlem Eva von Hirsch styremedlem Atle Olav Trollebø styremedlem Arnstein Aamås 32 styremedlem Stig Kristoffersen konst. adm.direktør 33

18 rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk. Bruk av estimat Utarbeiding av rekneskap i samsvar med rekneskapslova krev bruk av estimat. Vidare krev bruk av selskapet sine rekneskapsprinsipp at leiinga må utøve skjønn. Område som i stor grad inneheld slike skjønnsmessige vurderingar, høg grad av kompleksitet, eller område der føresetnader og estimat er vesentlege for årsrekneskapen, er gjort greie for i notane. Rekneskapsprinsipp for aksjar i dotterselskap og tilknytte selskap Dotterselskap er selskap der morselskapet har kontroll og dermed avgjerande innverknad på selskapet sin finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eige meir enn halvparten av den røysteføre kapitalen. Investeringar i selskap der Fjord1 eig prosent av den røysteføre kapitalen og har vesentleg påverknad, vert definerte som tilknytte selskap. For oversikt over selskap som inngår i konsernet 31. desember 2013, sjå note 2. Investeringar i selskap vurderer vi til kjøpskost for aksjane, med mindre nedskriving har vore naudsynt. Konsernbidrag til dotterselskap, med frådrag for skatt, fører vi som auka kostpris for aksjane. Utbytte og konsernbidrag er inntektsført same året som det er avsett i rekneskapen for dotterselskapet / det tilknytte selskapet. Når utbytte/konsernbidrag vesentleg overstig del av resultat som er halde tilbake i selskapet etter kjøpet, vurderer vi den overskytande delen som tilbakebetaling av investert kapital og trekkjer han frå verdien på investeringa i balansen. I konsernrekneskapen bruker vi eigenkapitalmetoden som prinsipp for investeringar i tilknytte selskap. Bruk av metoden fører til at rekneskapsført verdi i balansen tilsvarer delen av eigenkapital i det tilknytte selskapet, korrigert for eventuelle attverande meirverdiar frå kjøpet og urealiserte internvinstar. Resultatdelen i resultatrekneskapen er basert på delen av resultatet etter skatt i det tilknytte selskapet og korrigert for eventuelle avskrivingar på meirverdiar og urealiserte vinstar. I resultatrekneskapen vert resultatdelen vist under finanspostar. Konsolideringsprinsipp Dotterselskap vert konsoliderte frå det tidspunktet kontrollen er overført til konsernet (kjøpstidspunktet). I konsernrekneskapen erstattar vi posten aksjar i dotterselskap med dotterselskapet sine eigedelar og gjeld. Konsernrekneskapen vert utarbeidd som om konsernet var éi økonomisk eining. Interne transaksjonar, urealisert forteneste og andre mellomverande mellom selskapa i konsernet vert eliminerte. Kjøpte dotterselskap rekneskapsfører vi i konsernrekneskapen basert på morselskapet sin kjøpskost. Kjøpskost vert tilordna identifiserbare eigedelar og gjeld i dotterselskapet, som vert oppført i konsernrekneskapen til verkeleg verdi på kjøpstidspunktet. Eventuell meirverdi ut over kva som kan tilførast til identifiserbare eigedelar og gjeld, balansefører vi som goodwill. Goodwill vert behandla som ein residual post og vert balanseført med den delen som er observert i kjøpstransaksjonen. Meirverdiar i konsernrekneskapen vert avskrivne over forventa levetid til dei oppkjøpte eigedelane. Driftsinntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester vert inntektsførte i takt med utføringa. Driftsinntekter, bil-, passasjer- og godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktbetaling frå offentlege oppdragsgivarar er inntektsførte i det året dei gjeld. Kontraktbetalinga er balanseført som fordring dersom ho ikkje fullt ut er innbetalt per årsskiftet. Delar av kontraktbetalinga (ikkje anbodskontraktar) vert periodiserte med utgangspunkt i skilnad mellom nedbetalingstida for driftsmiddel som er lagt til grunn i kontraktar med det offentlege, og dei rekneskapsmessige avskrivingane. Den periodiserte inntekta vert klassifisert som langsiktig gjeld i balansen. Sal av verdikort for passasjerar og køyretøy i ferjerutene vert inntektsført på brukstidspunktet der selskapa har ansvaret for unytta verdiar. Unytta verdiar vert klassifiserte som anna kortsiktig gjeld i balansen. For dei kontraktane der kontraktmotpart har teke ansvaret for ikkje nytta verdiar i selde verdikort, skjer inntektsføring på salstidspunktet. Klassifisering og vurdering av balansepostar Eigedelar meint til varig eige eller bruk, klassifiserer vi som anleggsmiddel. Eigedelar som er knytte til varekretsløpet, klassifiserer vi som omløpsmiddel. Fordringar vert klassifiserte som omløpsmiddel dersom dei skal tilbakebetalast i løpet av eitt år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legg vi analoge kriterium til grunn. Omløpsmiddel vert vurdert til det lågaste av kjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld i norske kroner vert balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmiddel vurderer vi til kjøpskost. I kjøpskost på driftsmiddel med lang tilverkingstid inngår òg lånekostnader knytte til tilverkinga av driftsmiddelet. Varige anleggsmiddel som fell i verdi, vert avskrivne lineært over forventa økonomisk levetid. Anleggsmiddel vert nedskrivne til verkeleg verdi ved verdifall, dersom rekneskapsreglane krev dette. Langsiktig gjeld i norske kroner vert balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetjingar vert neddiskonterte dersom renteelementet er vesentleg. Immaterielle eigedelar og goodwill Goodwill har oppstått i samband med kjøp av dotterselskap. Goodwill vert avskrive over forventa levetid for kjøpsobjektet. Utgifter til forsking og utvikling vert balanseført i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte. Det betyr at forskings- og utviklingskostnader vert balanseførte når vi vurderer det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har komme fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen. Balanseført forsking og utvikling vert avskrive lineært over forventa levetid. Utgifter til andre immaterielle eigedelar vert balanseførte i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte. Dette inneber at utgifter til andre immaterielle eigedelar vert balanseførte når ein ser det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har komme fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen. Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel vert balanseførte og avskrivne lineært over den forventa levetida til driftsmidla dersom dei har ei forventa levetid på meir enn 3 år og har ein kostpris som overstig kroner. Når det gjeld avskrivingstid på investeringar / påkostingar / større utskiftingar, følgjer desse avtalt avskrivingsplan i kontraktar med oppdragsgivar. Forskjellen mellom dei kontraktsmessige verdiane for selskapet sine skip i kontraktane med offentlege oppdragsgivarar og dei rekneskapsmessige verdiane er avsette som langsiktig gjeld i balansen. Den årlege skilnaden mellom nedbetaling av selskapet sine skip i kontraktane med offentlege oppdragsgivarar og rekneskapsmessige avskrivingar vert ført som kontraktsinntekt. Denne rekneskapsføringa skaper samanstilling mellom kostnader (avskrivingar) og inntekter (klassifisert som kontraktinntekter dersom dei er mottekne i løpet av året, og under andre driftsinntekter dersom rein periodisering). Vedlikehald av driftsmiddel vert kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkostingar eller forbetringar vert tillagt driftsmiddelet sin kostpris og vert avskrive i takt med driftsmiddelet. Skilnaden mellom vedlikehald og påkosting/forbetring reknar vi i høve til den tekniske standen til driftsmiddelet ved kjøp. Alle skip inngår i eit årleg vedlikehaldsprogram. Klassifikasjonskostnader og vedlikehaldskostnader vert utgiftsførte i samband med det årlege vedlikehaldsprogrammet med unntak av thrustarar og tilhøyrande utstyr. Kostnader til dette vert balanseførte og avskrivne over perioden fram til neste periodiske vedlikehald, normalt kvart femte år. Kostnadene vert balanseførte i balansen under skip og er spesifiserte i note 1. Ved levering av nybygg balansefører vi del av kostpris som periodisk vedlikehald, og det vert avskrive fram til neste periodiske vedlikehald. Leasing Ein leigeavtale vert klassifisert som finansiell eller operasjonell i samsvar med det reelle innhaldet i den enkelte avtalen. Dersom det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll knytt til det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar, vert avtalen klassifisert som finansiell. Andre leigeavtalar vert klassifiserte som operasjonelle. Driftsmiddel knytt til leigeavtalar vurderte som finansiell leasing, vert aktiverte i balansen til verdien av vederlaget i leigeavtalen og vert avskrivne som varige driftsmiddel. Avdragsdelen av leigevederlaget vert vist som langsiktig gjeld. Det samla vederlaget vert redusert med betalt leige etter frådrag for berekna rentekostnad. For avtalar som vert klassifiserte som operasjonell leasing, vert leigebetalingane handsama som ein driftskostnad som vert fordelt systematisk over heile leigeperioden. Andre langsiktige aksjeinvesteringar Kostmetoden vert brukt som prinsipp for investeringar i andre aksjar mv. Utdelingar vert rekneskapsførte i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelinga er vedteken. Dersom utdelingane vesentleg overstig del av opptent eigenkapital etter kjøpet, vert det overskytande ført til reduksjon av kostprisen. Felleskontrollert verksemd For felleskontrollert verksemd nyttar vi bruttometoden i selskapsrekneskapen og konsernrekneskapen. Selskapet og konsernet summerer sin del av dei felles kontrollerte verksemdene sine resultat-, balanse- og kontantstraumpostar med tilsvarande postar i selskaps- og konsernrekneskapen. Del av mellomverande og interne transaksjonar vert eliminerte. Nedskriving av anleggsmidlar Ved indikasjon på at balanseført verdi av eit anleggsmiddel er høgare enn verkeleg verdi, gjennomfører vi test for verdifall. Vi vurderer om gjenvinningsbeløpet på anleggsmidla relatert til den tilhøyrande vurderingseininga overstig balanseført verdi. Testen vert gjennomført for det lågaste nivået av anleggsmiddel som har sjølvstendige kontantstraumar

19 rekneskapsprinsipp Attvinningsbeløp vert utrekna som det høgaste av vurderingseininga sin bruksverdi og netto salsverdi. Med bruksverdi meiner vi noverdien av framtidige kontantstraumar som er forventa å oppstå frå vurderingseininga, medan netto salsverdi vert definert som skilnaden mellom marknadsverdi på balansedagen og estimerte salskostnader. I dei tilfella anleggsmidla i vurderingseininga er bundne opp i kontraktar og ikkje kan realiserast utan at kontraktbrot vert hevda av avtaleparten, bruker ein berre bruksverdi som eit alternativ for attvinningsbeløp. Framtidige kontantstraumar omfattar vurderingseininga sine kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar og tilhøyrande anleggsmiddel sin terminalverdi ved utgang av dei kontraktane som eventuelt er grunnlaget for vurderingseininga. Dersom balanseført verdi er høgare enn både salsverdi og attvinningsbeløp, vert det gjennomført nedskriving til høgaste av salsverdi og attvinningsbeløp. Tidlegare nedskrivingar vert reverserte dersom føresetnadene for nedskrivinga ikkje lenger er til stades (med unnatak for nedskriving av goodwill). Sikring Konsernet har ikkje nytta verdisikring. Kontantstraumsikring Terminkontraktar som sikrar framtidige inn- og utbetalingar, vert rekneskapsførte ved realisasjon av terminkontraktane. Verdiendring på sikringsinstrumentet vert ikkje rekneskapsført. Sikringsobjektet vert rekneskapsført på transaksjonstidspunktet. Med basis i vedteken sikringsstrategi nyttar konsernet ulike sikringsinstrument og fastprisavtalar for å sikre kontantstraumane, då særleg innan olje, LNG, renter og valuta. Bruk av sikringsinstrument vurderer konsernet opp mot reguleringsklausulane i dei aktuelle kontraktane. Om aktuelle reguleringsklausular for ein kontrakt ikkje vert vurderte til å gi tilfredsstillande dekning for prisutviklinga på aktuell innsatsfaktor, vil konsernet i samsvar med sikringsstrategien kunne bruke tilgjengelege sikringsinstrument for å redusere eller eliminere prisutviklingsrisikoen. Olje og LNG Konsernet bruker terminkontraktar der vi avtalar marknadspris per tonn i NOK eller USD med levering kvar månad for avtalt periode. I månader der aktuell marknadspris ligg over sikringsprisen, vil konsernet få utbetalt skilnaden frå motparten. I månader der aktuell marknadspris ligg under sikringsprisen, vil konsernet betale skilnaden til motparten. For aktuelt avtalt volum, vil konsernet ha ein fastpris i NOK eller USD for avtalt periode. Renter Konsernet bruker rentebyteavtalar der vi avtaler renter og nedbetalingstid med ein motpart. I månader der aktuell marknadsrente ligg over nivået som vi har gjort sikringsavtale for, vil konsernet få utbetalt skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol frå motparten. I månader der aktuell marknadsrente ligg under nivået vi har gjort sikringsavtale for, vil konsernet betale skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol til motparten. For avtalt beløp og periode vil konsernet ha fast rente gjennom slike avtalar. Konsernet har i mindre grad gjort seg bruk av avtalar der vi er sikra ein pris- eller rentekorridor. Målet med slike avtalar er å sikre seg mot konsekvensar ved ekstreme utslag på underliggjande prisutvikling. Varer Lager av innkjøpte varer vert vurdert til det lågaste av kjøpskost etter FIFO-prinsippet og verkeleg verdi. Det vert gjennomført nedskriving for pårekneleg ukurans. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar vert førte opp i balansen til pålydande etter frådrag for avsetjing til forventa tap. Avsetjing til tap vert gjennomført på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane. I tillegg gjennomfører vi ei uspesifisert avsetjing for å dekkje forventa tap på andre fordringar. Andre fordringar, både omløpsfordringar og anleggsfordringar, vert førte opp til det lågaste av pålydande og verkeleg verdi. Verkeleg verdi er noverdien av forventa framtidige innbetalingar. Det vert likevel ikkje gjennomført neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentleg for rekneskapen. Avsetjing til tap vert vurdert på same måten som for kundefordringar. Kortsiktige plasseringar Kortsiktige plasseringar (aksjar og partar som er omløpsmiddel) vert vurderte til det lågaste av gjennomsnittleg kjøpskost og verkeleg verdi på balansedagen. Motteke utbytte og andre utdelingar vert inntektsførte som anna finansinntekt. Garantiansvar Venta utgifter til framtidig garantiarbeid knytt til sal / avslutta prosjekt er kostnadsført og ført som avsetjing i balansen. Avsetjing vert basert på historiske erfaringstal for garantiar. Tapskontraktar / nedskriving av anleggsmidlar Konsernet si verksemd inneber mellom anna at det vert inngått kontraktar med det offentlege om levering av kollektivtenester. For fleire av desse kontraktane har selskapet ein stor del av risikoen for utviklinga i fleire kostnadsartar (t.d. lønn, rente og drivstoff), utan at inntektene vert endra tilsvarande. Dette kan resultere i at kontraktane vert ulønnsame dersom kostnadene aukar i større omfang enn inntektene. Selskapet måler derfor noverdien av framtidige forventa kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar i den enkelte kontrakten, der estimerte utbetalingar omfattar alle uunngåelege framtidige betalbare driftskostnader. Av- og nedskrivingar og finanskostnader er ikkje inkluderte. I den grad den enkelte kontrakten vert rekna som ei kontantgenererande eining, vert kontantstraumen definert på same måten som den som vert lagt til grunn i nedskrivningstestar for anleggsmidla, med unnatak av at terminalverdien til anleggsmidla ved utgangen av kontraktane ikkje vert teken med. Dersom utrekningane viser ein negativ noverdi, balansefører vi dette beløpet som ei avsetjing. Før det eventuelt vert føreteke avsetjing for tapskontraktar, vert behovet for å gjere nedskriving av anleggsmidlane vurdert. Dette betyr at vi først gjer nedskriving på anleggsmidlane, før vi eventuelt gjer avsetjing for tapskontraktar. Avsetjing for tapskontraktar vert balanseført under avsetjing for forpliktingar (langsiktig gjeld). Avsetjing for tapskontraktar knytt til varekretsløpet eller som har forventa oppgjerstidspunkt innan eit år frå balansedagen, vert klassifisert som anna kortsiktig gjeld. Avsetjinga/nedskrivinga vert reversert i takt med eventuell reduksjon av negativ noverdi i seinare periodar. Ved ny utlysing av kontrakt på enkeltsamband innan ein eksisterande anbodspakke gjer ein ei konkret vurdering om dette/desse sambanda kan vurderast som ein del av den opphavlege kontantgenererande eininga. I årsrekneskapen for 2013 har ein vurdert anbodet Sølsnes Åfarnes som ein del av det opphavlege anbodet Romsdalspakken. På fleire av anbodskontraktane har oppdragsgivar opsjon på framhald av kontraktane. Det vert gjort ei sannsynlegheitsvurdering om opsjonen vil verte utøvd og dermed skal inngå i kontantstraumane knytt til den kontantgenererande eininga. Valuta Pengepostar i utanlandsk valuta vert vurderte etter kursen ved slutten av rekneskapsåret. Terminkontraktar Konsernet bruker i større grad terminkontraktar på utanlandsk valuta for å sikre ventelege framtidige inn-/utbetalingar i framand valuta (kontantstraumsikring). Vinst eller tap på sikring av transaksjonar som fører til balanseføring av t.d. ferjer, vert inkludert i kostpris. Terminkontraktar som sikrar framtidige inn-/utbetalingar, vert ikkje rekneskapsførte. Pensjonar Konsernet har ulike pensjonsordningar. Pensjonsordningane er finansierte gjennom innbetalingar til offentleg eller privat administrerte forsikringsplanar/-selskap, med unnatak av AFP-ordningar og nokre ordningar som er dekte over drift. Selskapet har både innskotsplanar og ytingsplanar. Innskotsplanar Ved innskotsplanar betaler konsernet innskot til offentlege eller privat administrerte forsikringsplanar/-selskap. Konsernet har inga ytterlegare betalingsplikt etter at innskota er betalte. Innskota vert rekneskapsførte som personalkostnad. Eventuelle forskotsbetalte innskot vert balanseførte som eigedel (pensjonsmidlar) i den grad innskotet kan refunderast eller redusere framtidige innbetalingar. Ytingsplanar Ein ytingsplan er ei pensjonsordning som ikkje er ein innskotsplan. Typisk er ein ytingsplan ei pensjonsordning som definerer ei pensjonsutbetaling som ein tilsett vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalinga er normalt avhengig av fleire faktorar, som alder, talet på år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktinga knytt til ytingsplanar er noverdien av dei definerte ytingane på balansedagen, minus verkeleg verdi av pensjonsmidlane (innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikkje resultatførte estimatavvik og ikkje resultatførte kostnader knytte til pensjonsopptening i tidlegare periodar. Pensjonsforpliktinga vert utrekna årleg av ein uavhengig aktuar ved bruk av ein lineær oppteningsmetode. Planendringar vert amortiserte over forventa attverande oppteningstid. Det same gjeld estimatavvik som kjem av ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadene, i den grad dei overstig 10 prosent av den største av pensjonsforpliktingane og pensjonsmidlane (korridor). Skatt Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både den betalbare skatten i perioden og endring i utsett skatt. Utsett skatt vert rekna med aktuell skattesats 27 prosent for 2013 og 28 prosent for 2012 på grunnlag av dei mellombelse skilnadene som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar og eventuelt likningsmessig underskot til framføring ved utgangen av rekneskapsåret. Skatteaukande og skattereduserande mellombelse skilnader som vert reverserte eller kan reverserast i same perioden, vert utlikna. Oppføring av utsett skattefordel på netto skattereduserande skilnader som ikkje kan utliknast og er underskot til framføring, er grunna ut frå venta framtidig inntening. Utsett skatt og skattefordel som kan balanseførast, er oppført netto i balansen. Ved oppkjøp av selskap vurderer ein om ein skal bruke noverdien av den utsette skatten på dei mellombelse skilnadene

20 rekneskapsprinsipp notar 2013 I 2013 har ein gjort eit oppkjøp av eit kommandittselskap der ein har lagt til grunn ein skattesats på 18 prosent på dei skatteaukande mellombelse skilnadene. Skatt på avgitt konsernbidrag som vert ført som auka kostpris på aksjar i andre selskap, og skatt på motteke konsernbidrag som vert ført direkte mot eigenkapitalen, fører vi direkte mot skatt i balansen (føringa skjer mot betalbar skatt dersom konsernbidraget har verknad på betalbar skatt, og mot utsett skatt om konsernbidraget har verknad på utsett skatt). Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga vert utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalentar omfattar kontantar, bankinnskot og andre kortsiktige, likvide plasseringar som omgåande og med uvesentleg kursrisiko kan konverterast til kjende kontantbeløp og med forfallsdato kortare enn tre månader frå opphavsdato. Ved avgang av dotterselskap er balanseendringane som følgje av salet handsama på lik linje med andre balanseendringar i konsernet (i konsernet si kontantstraumoppstilling). Ein viser dermed ikkje netto kontantinnbetaling ved avgangen. Fusjon Fjord1 AS har med rekneskapsmessig og skattemessig verknad frå 1. januar 2013 fusjonert med dotterselskapet Fjord1 Service AS. Fusjonen er gjennomført til skatte- og rekneskapsmessig kontinuitet ( konsernverdiar). Samanlikningstala i resultatrekneskapen, balanse, notar og kontantstraumoppstilling er fjorårstala til morselskapet. Endring av rekneskapsprinsipp / andre endringar / korrigering av feil Som følgje av endring i selskapsavtalen i Kystekspressen ANS på slutten av 2013 har vi endra klassifisering av dette selskapet frå felleskontrollert verksemd til tilknytt selskap. For Kystekspressen ANS har ein nytta ein bruttometode i selskaps- og konsernrekneskapen. For tilknytt selskap nyttar vi kostmetoden i selskapsrekneskapen og eigenkapitalmetoden i konsernrekneskapen. Endringa har ikkje effekt på eigenkapitalen. Samanlikningstala i balansen, resultatrekneskapen og kontantstraumoppstillinga i morselskapet og konsernrekneskapen er ikkje korrigerte for endring frå bruttometoden til eigenkapitalmetoden kostmetoden/eigenkapitalmetoden til bruttometoden. Selskapet hadde per avsett gjeld i balansen med 11,5 MNOK til framtidig forventa vedlikehald av motorar. Rekneskapsprinsipp for handsaming av periodisk vedlikehald er endra. Beløpet på 11,5 MNOK er med frådrag av utsett skatt korrigert mot inngåande balanse Eigenkapitalen er auka med 8,3 MNOK pr Samanlikningstala i resultatrekneskapen, kontantstraumoppstillinga og skatteoppstillinga er ikkje omarbeidde då dette er mindre beløp. I rekneskapen i 2013 er periodisk vedlikehald balanseført med faktisk kostnad per fartøy. Det balanseførte beløpet vert resultatført over 60 månader og er klassifisert som skip i balansen med 11,8 MNOK per Pensjon Som følgje av endring i tariffavtale i 2012 er grunnlaget for berekning av tilleggspensjon endra tilbake i tid. Ein har i 2013 gjort eit nytt oppdatert estimat på denne effekten ved ei aktuarberekning. Dette utgjer ein auke i pensjonsforpliktingar knytte til tilleggspensjon på 10,9 MNOK per Effekten på eigenkapitalen er 7,9 MNOK per Samanlikningstala i balansen for konsernet og morselskapet er korrigert for dette. I 2012-rekneskapen estimerte ein effekten til 15,8 MNOK. Denne vart balanseført per Note 1 Varige driftsmiddel VARIGE DRIFTSMIDDEL, Mor Bygningar, eigedom og tomt Skip Skip under oppføring Transportmiddel Driftslausøyre, verktøy, inventar med meir Sum varige driftsmiddel Goodwill Fou Sum anleggsmiddel Kostpris og ordinære avskrivingar Kostpris tilgang i år tilgang overført av ferdige driftsmiddel avgang i år Kostpris Akkumulerte ordinære avskrivingar Akkumulert nedskriving Rekneskapsmessig bokført verdi Årets avskrivingar Årets nedskrivingar Ordinære lineære avskrivingar (%) 10 % 3,33-20 % % 20-33,33 % 20-33,33% VARIGE DRIFTSMIDDEL, KONSERN Bygningar, eigedom og tomt Skip Transport- middel Skip under oppføring Driftslausøyre, verktøy, inventar med meir Sum varige driftsmiddel Goodwill Fou Sum anleggsmiddel Kostpris og ordinære avskrivingar Kostpris tilgang i år tilgang kjøpte selskap tilgang ovf. av ferdige driftsmiddel avgang i år Kostpris Akkumulerte ordinære avskrivingar Akkumulerte nedskrivingar * Rekneskapsmessig bokført verdi Årets avskrivingar Årets nedskrivingar Ordinære lineære avskrivingar (%) 3-20 % 3,33-20 % % 13-33,33% ,33 % Sum anleggsmiddel Kolonnen skip inkluderer periodisk vedlikehald med desse tala for morselskap og konsern: Kostpris tilgang i år Kostpris Akkumulerte ordinære avskrivingar Rekneskapsmessig bokført verdi Årets avskrivingar 716 Ordinære lineære avskrivingar (%) 20 % 38 39

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS Årsrekneskap 2013 for Rong Fjellstove Rongastovo AS Org. Nr. 986 549 579 Styret si årsmelding for 2013 Verksemda si art Selskapet driv med overnatting og matservering i Voss kommune. Rettvisande oversikt

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Sogn og Fjordane Energi AS

Sogn og Fjordane Energi AS 2011 2012 2013 (Tal i 1000 kr) Note 2013 2012 2011 Driftsinntekter: 1 146 243 857 615 959 260 Sal av kraft 2,15,22,23 0 0 0 195 673 257 581 373 170 Sal av overføringstenester 3,23 0 0 0 44 462 44 776 43

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011 DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011 Voss, 27. april 2011 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA Postboks 10, 5701 Voss Telefon: 56 52 35 00 fax. 56 51 27 47 www.vekselbanken.no E-post: post@vekselbanken.no DELÅRSRAPPORT

Detaljer

ÅRSRAPPORT KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ. www.fjord1.no

ÅRSRAPPORT KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ. www.fjord1.no ÅRSRAPPORT 2015 KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ www.fjord1.no INNHALD Dette er Fjord1 s. 3 Nøkkeltall for drifta s. 3 Adm. direktør har ordet s. 5 Visjon, verdiar og overordna ambisjonar i Fjord1 s. 6 Selskapsleiinga

Detaljer

Rekneskapsprinsipp Note 1

Rekneskapsprinsipp Note 1 Rekneskapsprinsipp Note 1 Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2005 er sett opp i samsvar med Regnskapsloven av 1998 og god skikk for rekneskap. Årsrekneskapen består av resultatrekneskap, balanse,

Detaljer

Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår---

Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår--- Sandøy Vindkraft AS Årsmelding 213 Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår--- Sandøy Vindkraft AS har sin produksjon og administrasjon på Harøya i Sandøy Kommune, Møre og Romsdal. Sandøy Vindkraft

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2014

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2014 DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2014 Voss, 29. april 2014 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA Postboks 10, 5701 Voss Telefon: 56 52 35 00 fax. 56 51 27 47 www.vekselbanken.no E-post: post@vekselbanken.no Delårsrapport

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort 3. kvartal 2015 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 3. kvartal 2015. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen

Detaljer

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 1. kvartal 2014. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen for 2013. Delårsrekneskap

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL Volda

ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL Volda ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL 6100 Volda INNHALD: Resultatrekneskap Balanse Noteopplysningar Resultatrekneskap 01.01-31.12 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Salsinntekter 1 3 619

Detaljer

Årsregnskap 2015 for Dill AS

Årsregnskap 2015 for Dill AS Årsregnskap 2015 for Dill AS Organisasjonsnr. 994085956 Utarbeidet av: Datahjelp AS Autorisert regnskapsførerselskap Røo 91 5457 HØYLANDSBYGD Årsberetning 2015 Om verksemda og kor denne vert driven Dill

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Årsregnskap VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE. Org.nr

Årsregnskap VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE. Org.nr Årsregnskap 2011 VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE Org.nr. 867 177 922 Resultatrekneskap VELLEDALEN I BALANSE AS Note 2011 2010 Driftsinntekter og driftskostnader Salsinntekter 5 658 208 5 358 370 Andre

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no Delårsrekneskap 1.kvartal 2016 VOSS SPAREBANK vossabanken.no VOSS SPAREBANK MORBANK RESULTATREKNESKAP Budsjett 2016 2015 2015 (Heile tusen kroner og prosent av 31.03.16 1. kvartal 1. kvartal Heile året

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund Delårsrekneskap 1.kvartal 2014 Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Stemningsbilete frå toppen på Horgaletten, 12. Januar

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Organisasjonsnummer = = = =

Organisasjonsnummer = = = = Skatteetaten Næringsoppgåve 4 for for bankar, finansieringsføretak o.a. Sjå rettleiinga (RF-1174) om bruk av forteikn i skjema Vedlegg til sjølvmeldinga Namnet og adressa til føretaket osv.: Rekneskapsperiode

Detaljer

Halvårsrapport pr. 30.06.2010

Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Luster Sparebank, Sentrum, 6868 GAUPNE LUSTER SPAREBANK Normtal RESULTATREKNESKAP 30.06.10 % av 30.06.09 % av 2. kv.10 % av 2. kv.09 % av 2009 % av saml.ba ( 1.000 KR ) GFK

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Dokument 1154347-v2. Eigarstyring og selskapsleiing

Dokument 1154347-v2. Eigarstyring og selskapsleiing Eigarstyring og selskapsleiing Rekneskapspliktige som har utstedt verdipapir notert på regulert marknad i Noreg, skal i årsrapporten eller i dokument det er henvist til i årsrapporten, gjere greie for

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN Konsern (Beløp i 1000 kr.) 2015 2014 Driftsinntekter: Sal av kraft 668 416 791 274 Verdiendringer energikontrakter 7 069 8 381 Sal av overføringstenester

Detaljer

INNHALD. Årsrekneskap 2012 52 Resultatrekneskap 54 Balanserekneskap 55 Kontantstraumanalyse 57 Rekneskapsprinsipp 58 Notar 63 Revisjonsmelding 78

INNHALD. Årsrekneskap 2012 52 Resultatrekneskap 54 Balanserekneskap 55 Kontantstraumanalyse 57 Rekneskapsprinsipp 58 Notar 63 Revisjonsmelding 78 Å r s r a p p o r t 2 0 1 2 INNHALD Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Fjord Norway Dette er Fjord1 5 Fjord1s visjon og verdiar 6 Organisasjonskart 7 Adm. direktør har ordet 8 Selskapsleiinga 9 Året som

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2010

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2010 DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2010 Styret si melding Kvartalsrapport pr. 31.03.2010 Rekneskapen for 1. kvartal 2010 er avgitt etter NGAAP. Det er ikkje føreteke endringar i rekneskapsprinsippa i 2010. Indre

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Fordelt driftsoverskot: (tal i tusen) Kraftomsetjing: kr. 5.741 kr. 5.241 Nett kr. 619 kr. 1.013 Anna kr. 71 kr. 97 Breiband kr. 64 kr. 70 Sum kr. 6.495 kr. 6.422

Detaljer

Rapport 1/2008 Samnanger kommune. Finansplasseringar

Rapport 1/2008 Samnanger kommune. Finansplasseringar Rapport 1/2008 Samnanger kommune Finansplasseringar INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. FINANSREGLEMENTET KORT SKILDRING OG VURDERING... 3 3. PENGEPLASSERINGANE KORT SKILDRING OG VURDERING... 5 3.1 VURDERING

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap -2011 Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter)

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS Aksjonærane i Sogn og Fjordane Energi AS Medlem ene i styret for Sogn og Fjordane Energi AS Val komiteen for styret i Sogn og Fjordane Energi AS Sogn og Fjordane Energi AS- innkalling til generalforsamling

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik.

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Innkalling til Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Sakliste: 1. Opning av møtet, godkjenning av innkalling og sakliste. 2. Val av 2 personar

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Sogn og Fjordane Energi AS Overgang til IFRS. Generelt. Grunnlaget for implementering av IFRS

Sogn og Fjordane Energi AS Overgang til IFRS. Generelt. Grunnlaget for implementering av IFRS Sogn og Fjordane Energi AS Overgang til IFRS Generelt Det er av EU vedtatt at alle børsnoterte selskap innanfor EU området må ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernrekneskapet.

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA.

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. VEDTEKTER FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA 1 Organisasjon Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. 2 Virkeområde og forretningskontor Foretaket

Detaljer

1. halvår / 2.kvartal 2014

1. halvår / 2.kvartal 2014 Delårsrekneskap 1. halvår / 2.kvartal 2014 Nedre Kvålsdalstjørni med Hardingaskardet bak, Juni 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Kiellandbuen med Løkjedalsnuten, Fyksesund og Botnen

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT?

KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT? KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT? Finansiell eigendelar og gjeld - kontantar og bankinnskot - utlån og innlån - sertifikat og obligasjonar - aksjar, eigenkapitalbevis og andelar - verdipapirfond - derivat

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011 Presentasjon av SFE-konsernet Fylkestinget, 7.6.2011 Denne presentasjonen Finansielle nøkkeltal og verdiskaping Rekruttering og investering i kompetanse Medarbeidertilfredsheit og sjukefråvær Kjøpet av

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Årsrekneskap 2010 og oppdatering på viktige driftssaker Fjord1-konsernet. Fylkestinget, Balestrand 7.juni 2011

Årsrekneskap 2010 og oppdatering på viktige driftssaker Fjord1-konsernet. Fylkestinget, Balestrand 7.juni 2011 Årsrekneskap 2010 og oppdatering på viktige driftssaker Fjord1-konsernet Fylkestinget, Balestrand 7.juni 2011 Highlights Fru Walesa, gudmor for MF Korsfjord, Fjord1s 10. gassferje - Gdansk 6. nov. 2010

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2012 IL JOTUN. Innhold: Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter. Utarbeidet av Visma Services Norge AS

ÅRSREGNSKAP 2012 IL JOTUN. Innhold: Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter. Utarbeidet av Visma Services Norge AS ÅRSREGNSKAP 2012 Innhold: Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 2 966 299 3

Detaljer

Eigarmelding. Balestrand kommune

Eigarmelding. Balestrand kommune Eigarmelding Balestrand kommune 1 Innhald: Motiv og mål med offentleg eigarskap.2 Grunnlag for godt offentleg eigarskap 2 Krav mot eigar..2 Krav retta mot selskap 3 Arbeidsformene for politisk og administrativ

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2016

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2016 Voss, 19. april 2016 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA Postboks 10, 5701 Voss Telefon: 56 52 35 00 faks 56 51 27 47 www.vekselbanken.no E-post: post@vekselbanken.no Delårsrapport

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

8. Konsernrekneskap Førde IL 2015 med revisorberetning (årsmøtesaknr. 5)

8. Konsernrekneskap Førde IL 2015 med revisorberetning (årsmøtesaknr. 5) 8. Konsernrekneskap Førde IL 2015 med revisorberetning (årsmøtesaknr. 5) Førde IL Notar til rekneskapen for 2015 Årsrekneskapen Rekneskapsprinsipp er sett opp i samsvar med rekneskapslova og reglane

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Innkalling. til. Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG. Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen.

Innkalling. til. Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG. Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen. Innkalling til Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen. Sakliste: 1. Opning av møtet, godkjenning av innkalling og sakliste. 2. Val av 2 personar

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer