ÅRSRAPPORT KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2015 KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ

2 INNHALD Dette er Fjord1 s. 3 Nøkkeltall for drifta s. 3 Adm. direktør har ordet s. 5 Visjon, verdiar og overordna ambisjonar i Fjord1 s. 6 Selskapsleiinga I Fjord1 s. 9 Organisasjonskart s. 9 Verksemdstyring s : Året som har gått s. 12 Årsmelding 2015 for Fjord1 AS s. 14 Styret i Fjord1 AS s Årsrekneskap s. 20 Resultatrekneskap s. 22 Balanserekneskap s. 23 Kontantstraumanalyse s. 25 Rekneskapsprinsipp s. 26 Notar s. 31 Revisjonsmelding s. 46 Fjord1 in brief s. 48 Fartøyoversikt s. 49

3 Dette er Fjord1 Fjord1 er eit av dei største transportselskapa i Norge, og er leiande innanfor ferjeverksemd. Selskapet skal vere best på miljøvennleg og påliteleg transport, og jobbar kontinuerleg med utvikling av nybygg i verdsklasse. Selskapet har klare ambisjonar om å ha ein leiande posisjon innanfor det grøne skiftet. Våre 20,7 millionar passasjerar utgjer fundamentet i verksemda vår, og gjennom imøtekommande og profesjonell service, skal Fjord1 sine tilsette gjere reisa på fjorden til ein sikker, komfortabel og saumlaus oppleving. Fjord1 si kjerneverksemd er konsentrert om sjøtransport gjennom ferje- og hurtigbåtdrift, i tillegg til cateringverksemd. Selskapet har også aktivitet gjennom reisebyrå, finans- og eigendomsforvaltning. Gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA, satsar Fjord1 på reiselivsaktivitet på fjordane på Vestlandet. Fjord1 har ein eigardel i WF Holding AS på 34 %, noko som gjer selskapet til medeigar i Widerøe s Flyveselskap AS. Fjord1 er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59 %), og Havilafjord (41 %). Ved vedtak av 23. november 2015 vedtok Sogn og Fjordane fylkeskommune å selje i første omgang 50 % av eigne aksjar i Fjord1 til Torghatten, med opsjon på dei resterande. Salet er for tida til handsaming hos Konkurransetilsynet. Nøkkeltal for drifta 2015 Tilsette Tal på ferjer 61 Tal på hurtigbåtar og andre båtar 7 Tal på transporterte personar på båt og ferje 20,7 mill. Tal på køyretøy på ferjene 10 mill. Omsetnad 2,2 mrd. Balanse ,4 mill.. Eigenkapital ,3 mill. Resultat før skatt 211,6 mill. EBITDA 479 mill. Investering 43,4 mill. 3

4 4

5 Det grøne skiftet Det grøne skiftet er på full fart inn i ferje og lokalbåtmarknaden. Dei globale klimautsleppa tilseier at alle må vere med å ta ansvar for lågare miljøutslepp, og på dette området har Fjord1 klare ambisjonar om å vere leiande i næringa. I ferjenæringa går det mot låg- og nullutsleppsteknologi. Vi i Fjord1 var først ute i 2000 med den første gassdrivne (LNG) ferja MF «Glutra». Seinare har 11 nye LNG-ferjer kome til i selskapet. I 2015 sette vi i drift den første hybridferja som kan gå både på batteri og LNG. I 2016 skal vi konkurrere om nye kontraktar, der også nullutsleppsteknologi gjennom heil-elektriske ferjer skal realiserast. Vi er svært stolte over den leiande posisjonen vi har oppnådd i næringa på miljøteknologi. Denne posisjonen ønskjer vi behalde gjennom det grøne skiftet også dei kommande åra var også året der vi flytta reiselivsaktivteten vår ut i eit eige selskap, «The Fjords», som vi eig saman med Flåm AS. Gjennom The Fjords transporterer vi turistar på verdsarvfjordane; Geiranger-, Nærøy,- og Lysefjorden. Det er særs gledeleg at fjordane er reisemål nummer éin for turistane som vil oppleve Norge. Det grøne skiftet gjer seg også gjeldande i The Fjords. I 2015 har vi arbeidd med eit nytt innovativt passasjerfartøy som står klart til driftstart i juli, kor hybriddrift med batteri inngår som miljøvennleg løysing. er ein visjon som vi tek på høgste alvor, og vi jobbar kvar dag gjennom heile året med å gje våre kundar ei god oppleving. Vi jobbar stadig med å utvikle kundeopplevinga, og lanserer om kort tid ein app for smarttelefon som også inneheld oppdaterte driftsendringar for alle samband. Kompetanseutvikling er kanskje det viktigaste tiltaket for ein kvar organisasjon som skal utvikle seg for å vere ein konkurransedyktig aktør. I Fjord1 har vi siste tida satsa sterkt på leiarutvikling, der alle leiarar til sjøs og lands er med i eit omfattande utviklingsprogram. Målet med programmet er å utvikle leiarkompetansen og gjennom dette auke organisasjonen sin evne til å møte framtida sine krav. Med dette meiner vi forventningar frå tilsette, reisande og kjøparane av våre tenester. Næringa vår er tradisjonelt mannsdominerande, dette gjeld for dei fleste stillingskategoriar. Det er difor gledeleg at vi også i 2015 har rekruttert fleire kvinner i opplæringsstillingane, slik at vi over tid får tilført fleire kvinner inn i næringa. I administrasjonen har vi også medvite satsa på nye kvinnelege leiarar innan fleire fagområde. Vi har stor tru på at ein miks av begge kjønn skapar mangfald, kreativitet og eit godt arbeidsmiljø det beste for både selskapet og våre reisande. 20,7 millionar passasjerar reiste med Fjord1 i 2015, og vel 10 millionar køyretøy vart frakta. Vi er stolte over at med så mange turar på fjorden leverer vi god regularitet for våre reisande. Vi i Fjord1 veit kor viktig det er at våre kundar kan stole på at ferje og lokalbåten går når det er venta. Visjonen vår er at kundane skal oppleve ei trygg, komfortabel og saumlaus reise med oss i Fjord1. Dette Velkommen om bord til oss! André Høyset Konstituert administrerande direktør 5

6 Visjon, verdiar og overordna ambisjonar i Fjord1 VISJONEN VÅR Best på miljøvennleg og påliteleg transport. Fjord1 AS skal vere den sikraste og mest attraktive leverandøren av miljøvennleg ferje- og hurtigbåttransport for sine kundar, oppdragsgivarar og samarbeidspartnarar. Gjennom imøtekommande og profesjonell service, skal Fjord1 sine tilsette gjere reisa på fjorden til ein sikker, komfortabel og saumlaus oppleving. MÅL OG STYRINGSPARAMETER Vi skal vere best på miljøvennleg transport Vi skal gi eigarane våre stabil, god avkastning på investert kapital Vi skal halde det vi lovar kundane våre Vi skal behandle dei tilsette på ein slik måte at dyktige folk har lyst til å arbeide her Vi skal vere ein føretrukken samarbeidspartnar for oppdragsgivarane våre VERDIANE Verdiane er rettleiande for korleis alle tilsette i selskapet opptrer i kvardagen, både ovanfor kollegaer og i møte med reisande. Godt humør Open og ærleg Påliteleg og held lovnadar Lønnsam Samhandling og teamånd Stolt Våre 20,7 millionar reisande utgjer fundamentet i verksemda vår, og vi vil at alle som reiser med oss, skal få ei saumlaus og positiv reiseoppleving. Vi skal leggje til rette for at folk skal kunne planleggje dagen sin, kome fram i tide og kjenne seg trygge og tekne vare på anten dei reiser med ferje eller hurtigbåt. Dette skal vi gjere gjennom god informasjon, presise avgangar, korrekt opptreden og god service i alle ledd. VÅRE OVERORDNA AMBISJONAR Bli det mest attraktive selskapet i næringa Solide økonomiske resultat, sunn forretningsdrift, kvalitet i alle prosessar Vinne anbod med god lønsemd Sikkerheitsfokus og gode kundeopplevingar skal prege vår kvardag Reindyrke Fjord1 identiteten, stolte Fjord1 medarbeidarar i heile organisasjonen Fjord1 skal ha dei beste medarbeidarane i næringa Vere ein moderne organisasjon Styrke/utvikle leiarutøvinga på alle nivå i organisasjonen Skal kontinuerleg utvikle leiarane og medarbeidarane på alle nivå i organisasjonen Fjord1-merkevaren/ identiteten skal kjenneteiknast av modernisering, innovasjon og kvalitet 6

7 våreverdiar godt humør påliteleg og held det vi lovar lønnsam open og ærleg samhandling og teamånd stolt Fjord1 slik gjer vi det A til Å - I Foto: Photoevent 7

8 8

9 Selskapsleiinga i Fjord1 André Høyset * Konstitiuert adm. direktør Deon Mortensen Drifts- og sikkerheitsdirektør Anne-Mari Sundal Bøe Økonomidirektør Arild Austrheim Maritim teknisk direktør Organisasjonskart i Fjord1 Adm. direktør Sekretæriat Prosjekt HR-direktør Økonomidirektør Sikkerhetsdirektør Driftsdirektør Maritim teknisk direktør Utpeika person Rederiets fartøy * André Høyset var HR direktør før han vart konst. adm dir. Ingen er førebels tredd inn i denne rolla på hans vegne. 9

10 Verksemdstyring EIGARSTYRING OG SELSKAPSLEIING Standarden for eigarstyring og selskapsleiing gjeld for børsnoterte selskap. Fjord1 er ikkje børsnotert, men er stort og omfangsrikt og representerar store interesser både for eigarane og dei lokalsamfunna som verksemda opererer i. Såleis er det ønskjeleg å greie ut om selskapet si verksemdstyring. UTGREIING OM EIGARSTYRING OG SELSKAPSLEIING Ei av dei viktigaste oppgåvene til styret i Fjord1 er å etablere klare linjer og rutiner til fordeling av ansvar og oppgåver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i eigar- og selskapsstrukturen i selskapet. Styret meiner at det er etablert ei føremålstenleg eigarstyring og selskapsleiing i selskapet. VERKSEMD Verksemda til selskapet er presentert i vedtektene 2 på denne måten: «Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan òg engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrkje hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar.» Innanfor ramma av vedtektene har selskapet òg utarbeidd klare mål og strategiar for verksemda. Styret meiner at vedtektene og strategiplanen speglar aktivitetane til selskapet på ein tilfredsstillande måte. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Fjord1 har ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil slik dei er i dag, men framtidige investeringsprogram som resultat av vunne anbodskontraktar kan endre dette. Styret har som mål å ha ein klar og føreseieleg utbyttepolitikk som grunnlag for dei utbytteforslaga som vert fremja for generalforsamlinga. Det vert likevel lagt til grunn at utbyttepolitikken må sjåast i samanheng med den eigenkapitalsituasjonen og dei finansielle utfordringane som til ei kvar tid rår. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIGARAR OG TRANSAKSJONAR MED NÆRSTÅANDE Selskapet har éin aksjeklasse. Det er etablert rutiner for handtering av alle vesentlege transaksjonar mellom selskapet og aksjeeigar, styremedlem, leiande tilsette eller nærståande av desse. Det skal vere laga ei verdivurdering frå ein uavhengig tredjepart. Selskapet har retningslinjer som sikrar at styremedlemmer og leiande tilsette melder frå til styret om dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av selskapet. FRI OMSETNING AV AKSJAR Det er inga vedtektsfesta avgrensing av omsetninga av aksjane i selskapet. GENERALFORSAMLING I samband med gjennomføring av generalforsamling i selskapet er det innarbeidd rutinar som sikrar at begge eigarane skal vere representerte. 10

11 VALKOMITÉ Selskapet har ingen valkomité, og det er heller ikkje vedtektsfesta at selskapet skal ha ein valkomité. Innstilling av kandidatar til styre er regulert i aksjonæravtale og avtale med tilsette. VAL AV STYRE OG STYRELEIING Styret vert valt av generalforsamlinga (eigarrepresentantar) og dei tilsette (tilsetterepresentantar) i samsvar med aksjonæravtalen. Styret vel sjølv styreleiar og nestleiar i samsvar med reglar fastsette i aksjonæravtalen. ARBEIDET TIL STYRET Styret fastset årleg ein plan for arbeidet sitt med særleg vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legg òg til grunn ei årleg evaluering både av arbeidet sitt og kompetansen sin. Den valde nestleiaren i styret fungerer når styreleiaren ikkje kan eller bør leie styrearbeidet. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Styret har etablert eit føremålstenleg system for risikostyring etter omfanget av og verksemda til selskapet. Styret meiner at det er etablert tilfredsstillande system for risikostyring og intern kontroll. GODTGJERSLE TIL STYRET Generalforsamlinga fastset årleg godtgjersla til styret. Denne godtgjersla reflekterer styreansvaret, kompetansen, tidsbruken og kompleksiteten til verksemda. Godtgjersla er fast og ikkje resultatavhengig. I årsrapporten vert det informert om alle godtgjersler til styret. Om det har vore gitt godtgjersle utover vanleg styrehonorar, vert dette spesifisert særskilt. GODTGJERSLE TIL LEIANDE TILSETTE Fastsetjing av løn og anna godtgjersle til dagleg leiar vert gjort av styret i møte. Administrerande direktør fastset løn og godtgjersle til andre leiande tilsette. Det er ikkje etablert noko opsjonsprogram eller ordningar om tildeling av aksjar til tilsette i selskapet. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Styret har fastsett retningslinjer for korleis selskapet skal rapportere finansiell og annan informasjon. Det vert kommunisert ope om delårsrapportar. Informasjon til eigarane skjer gjennom generalforsamlingar og gjennom andre møte og fortløpande kommunikasjon etter initiativ frå styret og/eller leiande eigarrepresentantar. REVISOR Revisor deltek i styremøte som behandlar årsrekneskapen. I desse møta går revisor gjennom eventuelle vesentlege endringar i rekneskapsprinsippa til selskapet, vurdering av vesentlege rekneskapsestimat og alle vesentlege forhold der det måtte ha vore usemje mellom revisor og administrasjonen. I samband med dette møtet er det òg etablert ein praksis der revisor går gjennom internkontrollen i selskapet, for eksempel identifiserte svake sider og forslag til forbetringar. I ordinær generalforsamling orienterer styret om godtgjersla til revisor fordelt på revisjon og andre tenester. I sitt årlege engasjementsbrev gir revisor ei stadfesting på at han har eit uavhengig forhold til selskapet. Engasjementsbrevet gir òg ei oversikt over andre tenester enn revisjon som kan leverast til selskapet. Både revisor og styreleiar stadfester dette skriftleg. 11

12 2015: Året som har gått JANUAR FJORD1 KONTRAHERER TO NYE FERJER Fartøya er planlagde for å trafikkere sambanda i ytre Nordfjord og ytre Sogn, med basis i at Fjord1 i 2014 sikra seg drifta for ein ny periode av Fylkesvegsambanda i Sogn og Fjordane. Ferjene som er kontraherte er systerskip og skal trafikkere sambanda Måløy Oldeide, og Krakhella Rutledal Rysjedalsvika. For sambandet i Nordfjord er det start av ny anbodsperiode 1. januar 2017, medan sambandet ytst i Sognefjorden startar eit år seinare. Ein tar likevel sikte på å ta ferjene i bruk etterkvart som dei blir leverte og mannskapet blir utsjekka. MARS FJORD1 PÅ KARRIEREMESSE Det har vore publikumsrekordar på messene i året som har gått, og Fjord1 har vore i dialog med mange spennande ungdommar som kan tenke seg ei framtid i selskapet. I 2015 har Fjord1 også for første gong tilsett ein nyutdanna trainee. Dette skjer via Framtidsfylket Trainee, som er eit fylkesdekkande trainee-program. APRIL LEIARUTVIKLINGSPROGRAM I FJORD1 Alle leiarane i administrasjonen, dei hovudtillitsvalde og 180 kapteinar i flåten starta våren 2015 på eit toårig leiarutviklingsprogram, der fokuset er retta mot felles forståing av korleis ein utøvarleiarrolla; korleis utvikle seg sjølv som leiar, og sine medarbeidarar, til det beste for selskapet. I løpet av 2015 og 2016 skal alle med leiarrolle i selskapet gjennom totalt fire samlingar. I tillegg til å utvikle og motivere til godt leiarskap ønskjer ein at leiarutviklingsprogrammet skal bidra til å forankre Fjord1 sine overordna verdiar og ambisjonar enda sterkare i heile selskapet. MAI THE FJORDS Fjord1 flytta reiselivsaktivteten over i eit eige selskap, «The Fjords», som vi eig saman med Flåm AS. Gjennom The Fjords transporterer vi turistar på verdsarvfjordane. Desse fjordane er reisemål nummer éin for turistar som vil oppleve Norge, og i 2015 starta arbeidet med eit nytt, innovativt fartøy tilpassa både dei reisande og verdsarvparken. Det nye fartøyet, som er tilpassa eit «sightseeing-konsept», står etter planen klart i juni JUNI FJORD1 GÅR MED OVERSKOT Halvårsrekneskapen for Fjord1 viste eit overskot på 31,1 millionar kroner. Med dette halvårsresultatet leverte Fjord1 eit resultat som, korrigert for salsgevinstar i 2014, er 40 millionar kroner betre enn for tilsvarande periode i Resultatframgangen skuldast mellom anna betre styring og inntening i kontraktane. Fjord1 på karrieremesse. Fjord1 starta eit toåring leiarutviklingsprogram i

13 AUGUST STØRSTE OPPLÆRINGSBEDRIFTA I NORGE Fjord1 er det reiarlaget i Norge som tek inn flest lærlingar innan matros- og motormannfaget. I 2015 har selskapet teke inn 36 % meir lærlingar og kadettar enn planlagd. Samstundes som store delar av den maritime næringa er under sterkt press og inne i nedgangstider, ønskjer Fjord1 å ta ansvar. Fjord1 har omlag 80 opplæringsstillingar per i dag, noko som tilseier at godt over 6 % av stillingane i Fjord1 er reine opplæringsstillingar. SEPTEMBER TRYGGLEIK ER FØRSTE PRIORITET Ei undersøking utført av SafeTec, viser at Fjord1 har færre kontaktskadar og grunnstøytingar enn gjennomsnittet. Dei fleste registrerte skipsulykker på ferjer er nettopp grunnstøyting og kontaktskader. Fjord1 har ein lågare del av slike hendingar pr. million turar enn gjennomsnittet for andre selskap som Fjord1 er samanlikna med i rapporten. Tryggleiken til våre reisande og tilsette er alltid første prioritet i Fjord1. OKTOBER DET GRØNE SKIFTET GJER SEG GJELDANE I 2015 sette Fjord1 i drift den første hybridferja som kan operere både på batteri og LNG. Det vart også kjent at Fjord1 blir verdas første ferjeselskap som skal nytte fornybar diesel (biodrivstoff av HVO-typen) til framdrift av ferjer, teknologien nyttast til drift av eit samband i Indre Sogn frå Med bakgrunn i Stortinget sitt krav til låg- og nullutsleppsteknologi i framtidige ferjeanbod er dette svært viktige steg for Fjord1. NOVEMBER VEDTAK OM SAL AV AKSJAR Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok i november å selje 50 % av aksjane i F1 Holding AS til Torghatten. Avtalen opnar for at Torghatten ASA kan overta den resterande aksjeposten seinast innan F1 Holding AS er selskapet som innehar fylkeskommunen sin del av aksjane i Fjord1 AS. I etterkant av denne avgjerda trekte store delar av styret i Fjord1 seg, i tillegg til adm. direktør Dagfinn Neteland. I desember var nytt styre på plass med Pål W. Lorentzen som styreleiar, og André Høyset vart konstituert adm. direktør. Den andre eigaren av Fjord1, Havilafjord AS meiner at ein har forkjøpsrett til aksjane og har varsla at ein vil ha rettsleg vurdering av saka. Konkurransetilsynet vurderer dei marknadsmessige tilhøva ved at Torghatten får kjøpe aksjane til majoritetseigar. Det er forventa av Konkurransetilsynet har eit endeleg vedtak i saka innan 1. juli DESEMBER ÅRETS JULEGÅVE TIL KREFTFOREININGA Kreftforeininga vart tildelt årets julegåve på kroner. Fjord1 har i tildelinga lagt føringar for at gåva utelukkande skal gå til forsking. Mange foreldre, besteforeldre, born, vener og kollegaer har fått oppleve fleire morgondagar, takka vere forsking på kreft og målet er at enda fleire skal overleve kreft. Med denne gåva ønskjer Fjord1 å bidra til å finne betre og meir skånsame behandlingsmetodar. Mange ønskjer seg kadett- og lærlingplass i Fjord1. Årets julegåve til Kreftforeninga. 13

14 Årsmelding 2015 for Fjord1 AS Fjord1-konsernet er eitt av dei største transportselskapa i Norge. Fjord1 AS har årsverk og hadde ein samla trafikkvekst på 2,6 prosent på ferjerutene samanlikna med Fjord1 AS si kjerneverksemd er konsentrert om sjøtransport gjennom ferje- og hurtigbåtdrift, samt cateringverksemd. I tillegg har selskapet aktivitet gjennom reisebyrå, finans- og eigedomsforvaltning. Selskapet har sjøretta verksemd frå Buskerud i sør til Finnmark i nord. Innan sjøtransport utgjer ferjedrift kjerneverksemda for selskapet. Fjord1 AS sitt engasjement på hurtigbåtområdet er konsentrert til lokale hurtigbåtruter i Sogn og Fjordane. I tillegg er Fjord1 AS engasjert i hurtigbåtdrift mellom Kristiansund og Trondheim i samarbeid med Fosen Namsos Sjø AS gjennom selskapet Kystekspressen ANS. Fjord1 satsar gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA på reiselivsaktivitet på fjordane på Vestlandet. Gjennom selskapet WF Holding AS er Fjord1 AS medeigar i Widerøe`s Flyveselskap AS. Fjord1 AS har ein eigardel på 34 prosent i WF Holding AS. Selskapet sitt hovudkontor ligg i Florø. 14

15 Årsrekneskapen 2015 KONSOLIDERING AV REKNESKAPEN Det blir berre utarbeidd konsernrekneskap på Fjord1 nivå. GRUNNLAG FOR VIDARE DRIFT Den framlagde resultatrekneskapen og balansen pr. 31. desember 2015 gir etter styret sitt syn eit godt og rettvisande bilete av den reelle statusen for Fjord1 AS ved årsskiftet. Det har ikkje skjedd noko etter avslutninga av rekneskapen i det nye året som har hatt innverknad på denne vurderinga. Grunnlaget for vidare drift er til stades, og rekneskapen for selskapet er sett opp under denne føresetnaden. Til grunn for desse vurderingane ligg resultatprognosar for 2016 og konsernet sine langsiktige prognosar for åra framover. Styret og leiinga vil fortsetje sitt arbeid med å betre resultatet og likviditet i selskapet og konsernet. Forbetringsprosessar er i arbeid på fleire område, noko som har medverka til auka lønsemd i 2015, og som òg vil kunne betre lønsemda framover. Selskapet har ein eigenkapitalprosent på 29,7 prosent ved utgangen av Stillinga til selskapet er tilfredsstillande både med omsyn til likviditet og soliditet. HENDINGAR ETTER ÅRSSKIFTE OG UTSIKTER FRAMOVER Det har ikkje oppstått hendingar etter rekneskapsåret sin utgang som påverkar vurderinga av den framlagde rekneskapen, utover dei tilhøva som er nemnde i årsmeldinga. Konsernet viser ei positiv utvikling i resultat og lønsemd, og utsiktene for 2016 er tilfredsstillande. KONSERNRESULTATET Resultatet før skattekostnad viser eit overskot på 211,6 millionar kroner for Tilsvarande var resultatet i 2014 eit overskot på 111,4 millionar kroner. Selskapet har hatt ei betring resultatet frå 2014 til 2015 på 100,2 millionar kroner. Fallande oljepris og rentenivå i 2015 har saman med fokus på kostnadskontroll og inntening i kontraktane vore medverkande til resultatet i Driftsresultat før avskriving og nedskriving (EBITDA) for 2015 blei 479 millionar kroner, mot 456 millionar kroner i Styret og leiinga har gjennom året gjort vurderingar knytte til grunnlaget for nedskrivingar på skipsverdiar samt avsetjingar for moglege framtidige tap på kontraktar. Styret meiner at årsrekneskapen gir eit rettvisande bilete av eigedelar, gjeld, finansiell stilling og resultat for Fjord1 AS. KONTANTSTRAUM Resultat før skatt på 212 millionar kroner, medan likvidar tilført frå drifta i 2015 er 386 millionar kroner. Ordinære avskrivingar på 207 millionar kroner utgjer det største avviket. Likvidar brukt til investeringar utgjer 82 millionar kroner. Midlane er gått til lån og investering i tilknytta selskap med 46 millionar kroner, medan brukte likvidar på 36 millionar kroner er gått til investering i driftsmidlar. Det er nedbetalt 230 millionar kroner i avdrag på langsiktig gjeld. Netto tilført likvidar i året med 24 millionar kroner. FORSKING OG UTVIKLING Selskapet har ambisjon om å vere best på miljøvennleg og påliteleg transport. Fjord1 AS har derfor kontinuerleg fokus på vidareutvikling av teknologi. Selskapet er i dag verdsleiande på drift av naturgassferjer og har spesielt høg kompetanse på dette området. Det blir også arbeidd aktivt med andre miljøvennlege løysingar i samarbeid med ulike leverandørar på forskings- og utviklingsområdet. 15

16 Fjord1 AS har i seinare tid arbeidd med utviklingsprosjekt knytt til framtidas ferjer med spesielt fokus på batteri og hybridferjer. Dette arbeidet har mellom anna resultert i verdas fyrste naturgass-batterihybrid fartøy. MF «Fannefjord» vart sett i drift etter ombygging våren 2015, og ein ser no gode resultat av dette tiltaket. Fjord1 AS har og gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA tatt i bruk hybrid- og batteriteknologi på nye områder. Kontrahering av eit nytt opplevings-fartøy for bruk på Nærøyfjorden kombinerer batteri-teknologi og lokal spesialkunnskap innan bygging med karbonfiber til eit heilt nytt unikt konsept for turistopplevingar på fjordane. Selskapet vil framover satse aktivt på utvikling og innføring av ny teknologi, med spesielt fokus på det grøne skiftet sine krav til energieffektivisering og utsleppsreduksjonar. LIKVIDITETSRISIKO Styret vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillande basert på budsjett for 2016 og langtidsplaner som over 3-5 år. Selskapet har avtale om bank- og finansieringstenester med Nordea. Fjord1 AS har rammeavtaler med sine største leverandørar der mellom anna betalingsvilkår er definerte. Selskapet har, med unntak av offentlege oppdragsgivarar, få store enkeltkundar. DEI ULIKE FORRETNINGSOMRÅDA Ferjedrift For ferjedrifta var dei underliggjande driftsresultata i 2015 betre enn for året før. Bidraga frå dei ulike kontraktområda i ferjedrifta har vore varierande. Det er inngått forlik med Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag om oppgjer for bortfall av trafikkinntekter i sambandet Flakk Rørvik. MARKNADSRISIKO Marknadsrisiko definert som konsekvensen av variasjon i marknadsfaktorar som oljepris, rente og valuta kan virke inn på kostnadane til selskapet. Fjord1 AS sin noværande strategi er bruk av finansielle instrument som ledd i sikring av kontantstraumar. Selskapet sine kontraktar med oppdragsgjevar tar i større grad omsyn til svingingar i oljepris og andre kostnadskomponentar gjennom regulering av kontraktane. Fjord1 AS er eksponert direkte for valutavariasjonar gjennom skipsbyggingskontraktar teikna i EUR, og indirekte gjennom innkjøp av olje notert i USD. Fjord1 AS har gjennom nærmare retningslinjer fastsette av styret sikringsforretningar som reduserer konsekvensane av endringar i marknadsfaktorane nemnd ovanfor. KREDITTRISIKO Risikoen for at kundar og kontraktpartnarar ikkje har økonomisk evne til å gjere opp for seg, er vurdert til å vere låg. Historisk sett har selskapet hatt låge tap på krav. Brutto kredittrisiko pr utgjer 71,7 millionar kroner for konsernet. Det er ikkje inngått avtalar som reduserer denne risikoen. Kontraktane selskapet har hatt om drift av sambanda i Balestrand og Mannheller Fodnes gjekk ut Ny kontrakt starta opp på desse sambanda Frå same dato starta også ny kontrakt for Fylkesvegsambanda i Sogn og Fjordane opp som planlagt. Det var utlyst anbodskonkurranse på ferjesambanda Halhjem Sandvikvåg og Arsvågen Mortavika i Fjord1 AS deltok i denne anbodskonkurranse. Tilbodet vart avvist og selskapet er invitert til vidare forhandlingar med oppdragsgivar om drift av sambanda for åra 2017 og Utlyste anbodskonkurransar i 2015 er vesentleg skjerpa med omsyn til utslepp og energieffektivitet. Fjord1 AS har dette året levert tilbod basert på biodrivstoff som energiberar. I 2016 er det forventa at fleire ferjestrekningar i Noreg vert lyste ut på anbod. Fjord1 AS er posisjonert for å delta ved utlysing av nye anbod. Fjord1 AS har rett til kompensasjon for bortfall av trafikkinntekter som følgje av at oppdragsgivar endrar føresetnadene knytte til rabattstruktur og takstsoner utover det som var lagt til grunn i anbodet. Frå og med 16

17 2010 er det for ein del kontraktar ikkje gjennomført endeleg oppgjer frå oppdragsgivar. For desse kontraktane vert det utbetalt ein årleg kompensasjon som blir inntektsført etter same prinsipp som tidlegare år. Styret forventar at dei uavklarte sakene vil kunne løysast gjennom dialog med oppdragsgivar. Hurtigbåtdrift Fjord1 AS driv hurtigbåtruter i Sogn og Fjordane. Resultata for forretningsområdet hurtigbåt var tilfredstillande i Catering Catering er eit viktig område for Fjord1. Gjennom konseptet Ferdamat har Fjord1 satsa på utvikling av eit høgkvalitetstilbod, samt et visuelt uttrykk som gjer at kundane kjenner seg igjen på alle Fjord1-samband. Denne målretta satsing over fleire år har gitt gode resultat. Talet på utsalsstadar er redusert tilsvarande 10 prosent av tidlegare omsetning, men resultata tilfredsstillande i KVALITET, TRYGGLEIK OG MILJØ Kvalitets- og driftsstyringssystem Fokus på tryggleik i alle ledd er grunnleggjande i Fjord1 AS. Frå 2012 til 2015 har Fjord1 AS har hatt reduksjon i driftsavbrot og kontaktskadar (kai-kollisjon og grunnstøyting) på over 65 prosent. Det blir arbeidd med fleire tiltak for å fremje sikker drift ytterlegare. Det gode resultatet innan kontaktskader er eit resultat av eit langsiktig arbeid med å utvikle tryggleiks- og styringssystemet. Selskapet vil i 2016 halde fram med arbeidet knytt til å utvikle tryggleikskulturen i Fjord1 AS. I nært samarbeid med mannskapet arbeider selskapet med å implementere barrierar og utvikle operasjonsprosedyrar om bord. I 2015 blei det transportert 20,7 millionar passasjerar på ferjene og hurtigbåtane til selskapet. Det blei registrert til saman 11 personskadar (dei fleste mindre kutt-, klem- og fallskadar) mot ni personskadar i Ruteproduksjonen og trafikkavviklinga i Fjord1 AS blei i 2015 gjennomført på ein trygg og god måte. Arbeidsmiljø og likestilling I 2015 var det 1235 årsverk i konsernet (inkl. underliggjande selskap). Kvinnedelen av dei tilsette i Fjord1 AS var på 18,2 prosent. Tilsvarande tal for 2014 var 18,6 prosent. Vi har god tilgang på kompetent arbeidskraft og arbeidet med å sikre tilstrekkeleg og kompetent arbeidskraft er ikkje lenger like krevjande som tidlegare. Vi skal likevel halde fram med det langsiktige og målretta rekrutteringsarbeidet slik at vi kan oppretthalde sikker og stabil drift. Den låge kvinnedelen må sjåast i samanheng med at kvinner tradisjonelt ikkje har valt å utdanne seg i maritim retning. Det blir framleis arbeidd for å auke rekrutteringa av kvinner til maritime yrke. Dette er eit langsiktig arbeid. I selskapet sitt styre sit ei kvinne av åtte medlemmer. Fjord1 AS ønskjer å ha fokus på trivsel og arbeidsmiljø gjennom systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid. Verne- og miljøutvalet registrerte i 2015 til saman 16 fråværsskadar på eigne tilsette mot 14 fråværsskadar i 2014 og 19 i To av skadane i 2015 vart melde til Sjøfartsdirektoratet. Skadane var i stor grad fall-, skli-, kutt- og brannskadar. Det er ei prioritert oppgåve å få ned fråværet på grunn av skadar. Arbeidsmiljøet i Fjord1 AS er generelt godt, og arbeidsstokken er på dei fleste områda stabil. Sjukefråværet var 8,25 prosent i Tilsvarande tal i 2014 var 7,92 prosent. Selskapet har sett i verk nye sjukeoppfølgingsrutinar og tettare oppfølging av sjuke for å få dei raskare tilbake i redusert eller heil stilling. Diskriminering Føremålet til Diskrimineringslova er å fremme likestilling, sikre like rettar og hindre diskriminering på grunn av etnisk eller nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Fjord1 AS arbeider aktivt og målretta for å fremme føremålet til lova. 17

18 Fjord1 AS er inkluderande arbeidslivsbedrift (IA) og har utarbeida eigen IA plan. Selskapet har som mål å vere ein arbeidsplass der det ikkje skjer diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Selskapet arbeider for å utforme og leggje til rette dei fysiske tilhøva slik at dei ulike funksjonane i verksemda kan nyttast av flest mogleg. For arbeidstakarar og arbeidssøkjarar med nedsett funksjonsevne blir det gjort individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgåver. YTRE MILJØ Transportverksemd medfører ureining av det ytre miljøet. Ureininga er særleg knytt til bruk av fossilt brensel med utslepp av NOx og CO 2. Gjennom samarbeid i næringa, med motorleverandørar og forskingsmiljø søkjer Fjord1 AS å finne tiltak som kan redusere nivået på uheldige utslepp til luft. Selskapet sine utslepp ligg innanfor alle formelle krav som styresmaktene stiller. I 2015 vart Fjord1 AS det fyrste selskapet i verda som inngjekk avtale om å drive skip på 100 prosent biodiesel. Frå 2016 nyttar to av selskapet sine ferjer fornybart bio-drivstoff som energikjelde i normal rutedrift. Bruken av fornybar energi gjev store reduksjonar i utslepp av CO 2 samanlikna med fossilt brennstoff. Fjord1 AS vil framleis vere dominerande på drift av naturgassdrivne ferjer, som reduserer NOx-utsleppa med 90 prosent og CO 2 -utsleppa med prosent samanlikna med konvensjonelle dieselferjer. Selskapet held fram arbeidet med å skifte ut gamle motorar til nye Tier II-sertifiserte motorar. Dette gir vesentleg reduksjon i NOx-utslepp, med over 40 prosent reduksjon for fleire av fartøya. I perioden er det gjennomført motorbytte for 12 fartøy, og fleire vil kome i Det er og gjennomført tiltak på nokre fartøy ved å bytte ut tradisjonell belysning med LED-lys, som reduserer energiforbruk til lys med prosent. Slike tiltak vil ein held fram med i Fjord1 AS har aktivt nytta, og vil fortsatt nytte NOxfondet for å gjennomføre tiltak for å redusere sine utslepp til luft. Selskapet har inngått avtale om levering av miljøfarleg avfall, mellom anna spillolje, til godkjende mottakarar. DISPONERING AV RESULTAT I MORSELSKAPET Fjord1 AS føreset i det strategiske fundamentet at det skal leggjast til rette for ein eigarvenleg, balansert og langsiktig utbyttepolitikk. Styret har vurdert det slik at det kan delast ut utbytte for Styret tilrår med dette følgjande disponering av årsresultatet: Utbytte Overført til annan eigenkapital Sum disponering 50, 000 millionar kr. 79, 687 millionar kr. 129, 687 millionar kr. 18

19 Pål W. Lorentzen Styreleiar Bergen Vegard Sævik Nestleiar Leinøy Per Sævik Styremedlem Leinøy Arvid Andenæs Styremedlem Førde Bente Nesse Styremedlem Hyllestad Vidar Grønnevik Styremedlem Florø Atle Olav Trollebø Styremedlem (tilsetterepresentant) Måløy Arnstein Åmås Styremedlem (tilsetterepresentant) Ellingsøy Øyvind Oksnes Observatør (tilsetterepresentant) Hafslo Daniel Nedrelid Observatør (tilsetterepresentant) Florø Florø, 17. mars 2016 Pål W. Lorentzen Styreleiar Vegard Sævik Nestleiar Vidar Grønnevik Styremedlem Bente Nesse Styremedlem Arvid Andenæs Styremedlem Per Sævik Styremedlem Arnstein Aamås Styremedlem André Høyset Konst. adm. dir. Atle Olav Trollebø Styremedlem 19

20 ÅRSREKNESKAP

21 21

22 RESULTATREKNESKAP 2015 MORSELSKAP KONSERN Notar DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salsinntekter Kontraktsinntekter rutedrift Andre driftsinntekter 1/26/27/28/ Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Løn og sosiale kostnader 15/ Avskrivingar (11 048) Nedskriving av varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar 1/26 (11 048) Andre driftskostnader 9/20/ Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Inntekt/utbytte på investering i dotterselskap 2/ Inntekt/utbytte på investering i anna føretak i same konsern Inntekt på investering i tilknytte selskap Nedskriving på finansielle anleggsmidlar Anna renteinntekt Anna finansinntekt 11/ Renteinntekt frå selskap i same konsern Anna rentekostnad Anna finanskostnad Netto finanspostar Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt Årsresultat Minoriteten sin del Årsresultat etter minoriteten sin del Overføring og disponering 0 0 Avsetjing til fond for vurderingsskilnader Foreslått utbytte Overført til/frå annan eigenkapital Sum disponert

23 BALANSEREKNESKAP 2015 MORSELSKAP KONSERN Notar EIGEDELAR Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar 0 0 Utsett skattefordel Sum immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigedom 1/ Skip 1/17/ Transportmiddel 1/ Driftslausøyre, inventar, verktøy og liknande 1/ Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Investeringar i dotterselskap Investeringar i tilknytte selskap Investeringar i aksjar og partar 4/ Obligasjonar og andre fordringar Langsiktig fordring til konsernselskap 6/ Pensjonsmidlar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Varer Kundefordringar Kortsiktig fordring på konsernselskap 7/ Andre kortsiktige fordringar Bankinnskot, kontantar o.l Sum omløpsmidlar SUM EIGEDELAR

24 BALANSEREKNESKAP 2015 MORSELSKAP KONSERN EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Aksjekapital 11/ Overkurs Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Annan eigenkapital Annan konsernkapital Sum opptent eigenkapital Minoritetsinteresser 12/ Sum eigenkapital Gjeld Avsetjing for forpliktingar Utsett skatt Pensjonsforpliktingar Andre avsetjingar for forpliktingar 16/ Sum avsetjing for forpliktingar Anna langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld til konsernselskap Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til konsernselskap Skuldige offentlege avgifter Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Anna kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Florø, 17. mars Pål W. Lorentzen styreleiar Vidar Grønnevik styremedlem Vegard Sævik nestleiar Atle Olav Trollebø Styremedlem Per Sævik styremedlem Arnstein Aamås Styremedlem Arvid Andenæs styremedlem André Høyset Konst. adm. dir. Bente Nesse styremedlem

25 KONTANTSTRAUMANALYSE 2015 MORSELSKAP KONSERN Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skatt Betalt skatt Vinst/tap ved sal av eigedelar Vinst ved sal av aksjar og andelar Resultat frå investering i tilknytte selskap Ordinære avskrivingar Nedskriving på anleggsmidlar Skilnad mellom kostnadsført pensjon og inn/utbetalingar Endring i vareleverandørgjeld Endring i varer og kundekrav Endring i andre tidsavgrensingspostar Netto likviditetsendring frå verksemda Likvidar tilført / brukt på investeringar: Investeringar i varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av aksjar og partar Sal av varige driftsmidlar (salssum) Innbetaling ved sal av aksjar / partar Innbetalingar på lånefordringar (korts./langs) Utbetaling andre lånefordringar (korts./langs) Utbetaling lån til tilknytte selskap Netto likviditetsendring frå investeringar Likvidar tilført / brukt på finansiering: Nedbetaling av gammal gjeld Utbyte (utbetalt) Netto likviditetsendring frå finansiering Netto endring i likvidar i året Kontantar og bankinnskot pr Likviditetsbeholdning pr

26 REKNESKAPSPRINSIPP Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med Rekneskapslova og god rekneskapsskikk. BRUK AV ESTIMAT Utarbeiding av rekneskap i samsvar med rekneskapslova krev bruk av estimat. Vidare krev bruk av selskapet sine rekneskapsprinsipp at leiinga må utøve skjønn. Område som i stor grad inneheld slike skjønnsmessige vurderingar, høg grad av kompleksitet, eller område der føresetnader og estimat er vesentlege for årsrekneskapen, er gjort greie for i notane. REKNESKAPSPRINSIPP FOR AKSJAR I DOTTERSELSKAP OG TILKNYTTE SELSKAP Dotterselskap er selskap der morselskapet har kontroll og dermed avgjerande innverknad på selskapet sin finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eige meir enn halvparten av den røysteføre kapitalen. Investeringar i selskap der Fjord1 eig 20 50% av den røysteføre kapitalen og har vesentleg påverknad, blir definerte som tilknytte selskap. For oversikt over selskap som inngår i konsernet 31. desember 2015, sjå note 2 og note 3. Investeringar i selskap vurderer vi til kjøpskost for aksjane, med mindre nedskriving har vore naudsynt. Konsernbidrag til dotterselskap, med frådrag for skatt, fører vi som auka kostpris for aksjane. Utbyte/konsernbidrag er inntektsført same året som det er avsett i rekneskapen for dotterselskapet/ det tilknytte selskapet. Når utbyte/konsernbidrag vesentleg overstig del av resultat som er halde tilbake i selskapet etter kjøpet, vurderer vi den overskytande delen som tilbakebetaling av investert kapital og trekkjer den frå verdien på investeringa i balansen. I konsernrekneskapen brukar vi eigenkapitalmetoden som prinsipp for investeringar i tilknytte selskap. Bruk av metoden fører til at rekneskapsført verdi i balansen tilsvarar delen av eigenkapital i det tilknytte selskapet, korrigert for eventuelle attverande meirverdiar frå kjøpet og urealiserte internvinstar. Resultatdelen i resultatrekneskapen er basert på delen av resultatet etter skatt i det tilknytte selskapet og korrigert for eventuelle avskrivingar på meirverdiar og urealiserte vinstar. I resultatrekneskapen blir resultatdelen vist under finanspostar. KONSOLIDERINGSPRINSIPP Dotterselskap blir konsoliderte frå det tidspunktet kontrollen er overført til konsernet (kjøpstidspunktet). I konsernrekneskapen erstattar vi posten aksjar i dotterselskap med dotterselskapet sine eigedelar og gjeld. Konsernrekneskapen blir utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Interne transaksjonar, urealisert forteneste og andre mellomverande mellom selskapa i konsernet blir eliminerte. Kjøpte dotterselskap rekneskapsfører vi i konsernrekneskapen basert på morselskapet sin kjøpskost. Kjøpskost blir tilordna identifiserbare eigedelar og gjeld i dotterselskapet, som blir oppført i konsernrekneskapen til verkeleg verdi på kjøpstidspunktet. Eventuell meirverdi ut over kva som kan tilførast til identifiserbare eigedelar og gjeld, balansefører vi som goodwill. Goodwill blir behandla som ein residual post og blir balanseført med den delen som er observert i kjøpstransaksjonen. Meirverdiar i konsernrekneskapen blir avskrivne over forventa levetid til dei oppkjøpte eigedelane. DRIFTSINNTEKTER Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester blir inntektsførte i takt med utføringa. Driftsinntekter, bil-, passasjer- og godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktbetaling frå offentlege oppdragsgjevarar er inntektsførte i det året dei gjeld. Kontraktbetalinga er balanseført som fordring dersom den ikkje fullt ut er innbetalt pr. årsskiftet. Sal av verdikort for passasjerar og køyrety i ferjerutene vert inntektsført på brukstidspunktet der selskapa har ansvaret for unytta verdiar. Unytta verdiar blir klassifiserte som anna kortsiktig gjeld i balansen. KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTAR Eigedelar meint til varig eige eller bruk, klassifiserer vi som anleggsmiddel. Eigedelar som er knytt til varekretsløpet, klassifiserer vi som omløpsmiddel. Fordringar blir klassifiserte som omløpsmiddel dersom dei skal tilbakebetalast i løpet av eitt år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legg vi analoge kriterium til grunn. 26

27 REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD Omløpsmiddel blir vurdert til det lågaste av kjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld i norske kroner blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmiddel vurderer vi til kjøpskost. I kjøpskost på driftsmiddel med lang tilverkingstid inngår også lånekostnader knytte til tilverkinga av driftsmiddelet. Varige anleggsmiddel som fell i verdi, blir avskrivne lineært over forventa økonomisk levetid. Anleggsmiddel blir nedskrivne til verkeleg verdi ved verdifall, dersom rekneskapsreglane krev dette. Langsiktig gjeld i norske kroner blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetjingar blir neddiskonterte dersom renteelementet er vesentleg. IMMATERIELLE EIGEDELAR Utgifter til forsking og utvikling blir balanseført i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte. Det betyr at forskings- og utviklingskostnader blir balanseførte når vi vurderer det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har kome fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen. Balanseført forsking og utvikling blir avskrive lineært over forventa levetid. Utgifter til andre immaterielle eigedelar blir balanseført i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte. Dette inneber at utgifter til andre immaterielle eigedelar blir balanseført når ein ser det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har kome fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen. VARIGE DRIFTSMIDDEL Varige driftsmiddel blir balanseført og avskrivne lineært over driftsmidla si forventa levetid dersom dei har ei forventa levetid på meir enn 3 år og har ein kostpris som overstig kr Når det gjeld avskrivingstid på investeringar/ påkostingar/større utskiftingar, vil desse følgje antatt levetid på driftsmiddlet. Vedlikehald av driftsmiddel blir kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkostingar eller forbetringar blir tillagt driftsmiddelet sin kostpris og blir avskrive i takt med driftsmiddelet. Skilnaden mellom vedlikehald og påkosting/ forbetring reknar vi i høve til driftsmiddelet sin tekniske stand ved kjøp av middelet. Alle skip inngår i eit årleg vedlikehaldsprogram. Klassifikasjonskostnader og vedlikehaldskostnader blir utgiftsførte i samband med det årlege vedlikehaldsprogrammet med unntak av thrustarar og tilhøyrande utstyr. Kostnader til dette blir balanseført og avskrive over perioden fram til neste periodiske vedlikehald, normalt kvart 5. år. Kostnadene blir balanseførte i balansen under skip og er spesifisert i note 1. Ved levering av nybygg balansefører ein del av kostpris som periodisk vedlikehald og det blir avskrive ved første periodiske vedlikehald. LEASING Ein leigeavtale blir klassifisert som finansiell eller operasjonell i samsvar med den enkelte avtalen sitt reelle innhald. Dersom det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll knytt til det underliggande leigeobjektet er gått over på leigetakar, blir avtalen klassifisert som finansiell. Andre leigeavtalar blir klassifiserte som operasjonelle. Driftsmiddel knytt til leigeavtalar vurdert som finansiell leasing, blir aktivert i balansen til verdien av vederlaget i leigeavtalen og blir avskrive som varige driftsmiddel. Avdragsdelen av leigevederlaget blir vist som langsiktig gjeld. Det samla vederlaget blir redusert med betalt leige etter frådrag for berekna rentekostnad. For avtalar som blir klassifiserte som operasjonell leasing, blir leigebetalingane handsama som ein driftskostnad som blir fordelt systematisk over heile leigeperioden. ANDRE LANGSIKTIGE AKSJEINVESTERINGAR Kostmetoden blir brukt som prinsipp for investeringar i andre aksjar m.v. Utdelingar blir rekneskapsført i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelinga er vedteken. 27

28 REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD Dersom utdelingane vesentleg overstig ein del av opptent eigenkapital etter kjøpet, blir det overskytande ført til reduksjon av kostprisen. NEDSKRIVING AV ANLEGGSMIDLAR Ved indikasjon på at balanseført verdi av eit anleggsmiddel er høgare enn verkeleg verdi, gjennomfører vi test for verdifall. Vi vurderer om gjenvinningsbeløpet på anleggsmidla relatert til den tilhøyrande vurderingseininga overstig balanseført verdi. Testen blir gjennomført for det lågaste nivået av anleggsmiddel som har sjølvstendige kontantstraumar. Attvinningsbeløp blir utrekna som det høgaste av vurderingseininga sin bruksverdi og netto salsverdi. Med bruksverdi meiner vi noverdien av framtidige kontantstraumar som er forventa å oppstå frå vurderingseininga, medan netto salsverdi blir definert som skilnaden mellom marknadsverdi på balansedagen og estimerte salskostnader. I dei tilfella anleggsmidla i vurderingseininga er bundne opp i kontraktar og ikkje kan realiserast utan at kontraktbrot blir hevda av avtaleparten, brukar ein berre bruksverdi som eit alternativ for attvinningsbeløp. Framtidige kontantstraumar omfattar vurderingseininga sine kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar samt tilhøyrande anleggsmiddel sin terminalverdi ved utgang av dei kontraktane som eventuelt er grunnlaget for vurderingseininga. Dersom balanseført verdi er høgare enn både salsverdi og attvinningsbeløp, blir det gjennomført nedskriving til høgaste av salsverdi og attvinningsbeløp. Tidlegare nedskrivingar blir reverserte dersom føresetnadene for nedskrivinga ikkje lenger er til stades (med unnatak for nedskriving av goodwill). SIKRING Konsernet har ikkje nytta verdisikring. KONTANTSTRAUMSIKRING Terminkontraktar som sikrar framtidige inn- og utbetalingar, blir rekneskapsførte ved realisasjon av terminkontraktane. Verdiendring på sikringsinstrumentet blir ikkje rekneskapsført. Sikringsobjektet blir rekneskapsført på transaksjonstidspunktet. Konsernet nyttar ulike sikringsinstrument og fastprisavtalar for å sikre kontantstraumane, då særleg innan ulike typar drivstoff og renter. Bruk av sikringsinstrument vurderer konsernet opp mot reguleringsklausulane i dei aktuelle kontraktane. Om aktuelle reguleringsklausular for ein kontrakt ikkje blir vurdert til å gje tilfredsstillande dekning for prisutviklinga på aktuell innsatsfaktor, vil konsernet kunne bruke tilgjengelege sikringsinstrument for å redusere eller eliminere prisutviklingsrisikoen. DRIVSTOFF Konsernet brukar terminkontraktar for å redusere prisrisikoen i drivstoffmanknaden for dei kontraktene som ikkje har reguleringsmekanisme for prisendring. I månadar der aktuell marknadspris ligg over sikringsprisen, vil konsernet få utbetalt skilnaden frå motparten. I månader der aktuell marknadspris ligg under sikringsprisen, vil konsernet betale skilnaden til motparten. For aktuelt avtala volum, vil konsernet ha ein fastpris for avtalt periode. RENTER Konsernet brukar rentebyteavtalar der vi avtalar renter og nedbetalingstid med ein motpart. I månader der aktuell marknadsrente ligg over nivået som vi har gjort sikringsavtale for, vil konsernet få utbetalt skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol frå motparten. I månadar der aktuell marknadsrente ligg under nivået vi har gjort sikringsavtale for vil konsernet betale skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol til motparten. For avtalt beløp og periode vil konsernet ha fast rente gjennom slike avtalar. Konsernet har i mindre grad gjort seg bruk av avtalar der vi er sikra ein pris- eller rentekorridor. Målet med slike avtalar er å sikre seg mot konsekvensar ved ekstreme utslag på underliggande prisutvikling. VARER Lager av innkjøpte varer blir vurdert til det lågaste av kjøpskost etter FIFO-prinsippet og verkeleg verdi. Det blir gjennomført nedskriving for pårekneleg ukurans. FORDRINGAR Kundefordringar og andre fordringar blir førte opp i balansen til pålydande etter frådrag for avsetjing til forventa tap. Avsetjing til tap blir gjennomført på grunnlag av individuelle 28