årsfest 2015 program

Transkript

1 årsfest 2015 program

2 Velkommen til årsfest for Høgskolen i Hedmark. Vi er stolte av høgskolen vår, og ønsker å bruke anledningen til å vise fram noe av det som skjer, og samtidig skape en anledning til å treffes. Programmet inneholder både en seremoni for høgskolens nye doktorer, en faglig del hvor vi får høre hva noen av våre professorer arbeider med, og en sosial del med middag, underholdning og sosialt samvær. Vi er glade for at du blir med på denne markeringen av høgskolen. Rektor Anna Linnea Ottosen Høgskoledirektør Pål Einar Dietrichs Lett bevertning i biblioteket Publikum finner sine plasser Prosesjon og introduksjon Institusjonsledelsen, dekaner og doktorer Musikalsk innslag Love Me Like You Do Ellie Golding Fine China Chris Brown. Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin Rektors tale Rektor Anna Linnea Ottosen Presentasjon av doktorene Svein Barene, Oddgeir Andersen, Camilla Andersen, Live W. Ellefsen, Christina Mølstad, Eva Marie Syversen, Dordy Wilson og Anne Bergljot Øyehaug Musikalsk innslag Love Never Felt So Good Michael Jackson/Gabe Bondoc Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin Professorstafett Bent Sofus Tranøy, Stillian Chroni, Elisabeth Kommisrud og Christina Skarpe Gave- og prisutdeling program Musikalsk innslag No diggity Blackstreet. Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin Aperitif i kantina Til bords Underholdning, markeringer og hyggelig samvær

3 MITT FUNN Svein Barene Soccer and Zumba as health promotion among female hospital employees. Effects of a randomised controlled workplace intervention trial. Disputerte 10. oktober 2014 ved Københavns Universitet, Institut for Idræt og Ernæring Er studieåret studieansvarlig for Bachelor i Folkehelsearbeid Formålet med studien var å evaluere ulike fysiologiske helseeffekter av henholdsvis fotball og Zumba blant 107 kvinnelige sykehusansatte (primært syke- og hjelpepleiere) ved Nordlandssykehuset i Bodø. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse med fokus på grad av muskelsmerte, selvopplevd arbeidsevne, samt fysisk anstrengelse under arbeid. Målinger ble foretatt ved baseline, samt etter 12 og 40 uker. Studien viste at 12-ukers arbeidsplass-initiert fotball og Zumbatrening resulterte i positive helseeffekter som forbedringer i aerob utholdenhet, fettmetabolisme og beinmarkører i blod, samt reduksjon i selvopplevd muskelsmerte i nakke-skulder regionen. Etter 40 uker var forbedringen i fettmetabolisme opprettholdt i begge intervensjonsgruppene, mens kun Zumbagruppen hadde vedlikeholdt fremgangen i aerob utholdenhet. Fotballgruppen viste imidlertid fortsatt en økning av beinmarkører i blod, samt en reduksjonen av muskelsmerte i nakke-skulder regionen etter 40 uker. Oddgeir Andersen Hunter characteristics and preferences for harvest control rules. Disputerte 8. mai 2015 ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad Forsker I ved Norsk institutt for naturforskning, avdeling for naturbruk Andersen har studert jegernes preferanser til ulike reguleringsformer av jakt og hvordan miljøorientering påvirker preferanser for ulike beskatningsreguleringer. Generelt er det slik at aksepten for reguleringer øker med økende grad av miljøorientering og jo yngre jegerne er. De yngre har trolig større aksept og forståelse for behovet for reguleringer, sammenlignet med eldre jegere som vokste opp i en tid da man ikke trodde at jakt påvirket rypebestandene i særlig grad. Blant de yngre jegerne finner han at de rekreasjonsmessige sidene ved jakt tillegges like mye, eller større vekt enn betydningen av god fangst. For å tilrettelegge jakta på en måte som ivaretar både den fangstorienterte jegeren og den mer opplevelsesorienterte jegeren kan for eksempel de mer fangstorienterte rypejegerne ha store kvoter, mot å betale mer for jaktkortet, enn de mer rekreasjonsorienterte jegerne. Dette gjelder også for hjortejegerne, hvor mer fleksible løsninger med tanke på størrelsen på og tidsavgrensningen på kvoten og variable priser gjennom sesongen kan være alternative løsninger for å slippe til flere jegere.

4 Camilla Eline Andersen Mot en mindre profesjonalitet: «Rase», tidlig barndom og Deleuzeoguattariske blivelser Disputerte 28. april 2015 ved Barn- och ungdomsvetenskapliga institutionen, Stockholms Universitet Underviser studieåret på Barnehagelærerutdanningen, Master i tilpasset opplæring, emnet Vitenskapsteori og metode som er felles for tre av høgskolens masterprogrammer, samt Kompetanse for mangfold som er et kompetanseløft på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Studien engasjerer seg med barnehagelæreres muligheter for etisk profesjonsutøvelse i «et flerkulturelt samfunn» i en nordisk kontekst. Hovedproblemet studien utgår fra er at det er stille rundt «rase» i barnehagefeltet, til tross for at «rase» er i arbeid i tidlig barndom og i samfunnet for øvrig. Og videre at det eksisterer få muligheter for barnehagelærere, gjennom dominerende mangfoldsperspektiver, å adressere «rase». Skåret ned til benet kan studien beskrives som en filosofisk-teoretisk-metodologisk eksperimentering med sterke bånd til et virkelig sosialt landskap, der eksperimenteringen henter inspirasjon fra en nymaterialistisk/posthuman strømning. Særlig arbeides det med konsepter fra Gilles Deleuze og Félix Guattaris filosofiske univers. Her er en immanent prosessuell ontologi sentral, og forskning forstås som en kreativ, virkelighetsskapende, etisk og politisk prosess. Posisjonert i denne ontologien utforskes alternativer til hva som tilbys barnehagelærere som verktøy for etisk profesjonsutøvelse i «et flerkulturelt samfunn», noe som kan forstås som transformasjoner mot en mindre profesjonalitet. Live Weider Ellefsen Negotiating musicianship. The constitution of student subjectivities in and through discursive practices of musicianship in Musikklinja (Å forhandle musikerskap om hvordan elevsubjektiviteter konstitueres i diskurser om musikerskap på Musikklinja ) Disputerte ved Norges Musikkhøgskole Underviser studieåret på faglærerutdanningen og årsstudiet i musikk Programområdet musikk i den videregående skolen kalles gjerne Musikklinja av elever, lærere og foreldre. Et vitnemål fra Musikklinja gir generell studiekompetanse, men programmet er også ment å kvalifisere elever spesielt til høyere musikkutdanning og et yrkesliv på musikkfeltet. I sin etnografiske case-studie av et bestemt Musikklinje-miljø utforsker Ellefsen diskurser om musikerskap slik de praktiseres ved skolen. Avhandlingen viser hvordan elevene, ved å plukke opp og sette i spill bestemte forståelser av musikerskap, forhandler seg frem til legitime posisjoner i feltet. Ellefsen finner at musikerskap kan beskrives som en diskursiv formasjon av dedikasjon, entreprenørskap, kjennerskap, håndverk/kompetanse og spesialisering ved Musikklinja, og at aksept av, tilpasning til og spill med disse diskursene er hovedstrategier i elevers oppfatning og utøvelse av seg selv som musikk -elever. På et teoretisk plan bruker Ellefsen musikklinjeelevenes forhandlinger av musikerskap til å utforske dynamikken i konstitueringen av subjektivitet, og forstå forholdet mellom aktørskap og diskursiv struktur som en performativ mestringsprosess.

5 Christina Elde Mølstad State-Based Curriculum-Making A Study of Curriculum in Norway and Finland Disputerte 17. juni 1015 ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskaplig fakultet Underviser på master i tilpasset opplæring, lærerutdanningen, PPU, lektor og barnehagelærerutdanningen Studien som har et kvalitativt komparativt design tar utgangspunkt i beskrivelser av statlig læreplanstyring i de to landene. Dokumenter og intervjudata utgjør grunnlaget for studiens innholdsanalyse. I analysene sammenlignes etablerte strukturer av innhold, komposisjon og språk i tillegg til bruk av dokumenter for styring og kontroll av utdanning. Studien bidrar med å vise to forskjellige tilnærminger til statlig læreplanstyring og studien dokumenterer en norsk styringsstrategi basert på input-kontroll og forventningsstyring gjennom tilføring av stadig nye dokumenter. Studien viser også at det finnes elementer av produktkontroll via læringsutbyttebeskrivelser som kompetansemål i den norske læreplanen. I Finland synes det å være en annen tilnærming til statlig læreplanstyring hvor didaktikk har en strukturerende funksjon. Dette innebærer at styringen først og fremst er læreplansentrert og preget av en ansvarsfordeling basert på det tradisjonelle lisensieringsprinsippet. Den statlige styringen i Norge kan i tillegg karakteriseres som preget av både i soft og hard governing, mens de finske læreplandokumentene, kan karakteriseres som hard governing. For Norge innebærer dette at ansvaret for styringen av grunnskolen blir re-distribuert mellom læreplanadministrasjonen og lærerprofesjonen etter læreplanreformens implementerings start. Eva-Marie Syversen Skogen, hjemmet og veien. Erindringssteder i finnskoglitteraturen Disputerte 21. november 2014 ved Universitetet i Agder Underviser studieåret på Master i kultur- og språkfagenes didaktikk, Årsstudium i norsk, Grunnskolelærerutdanningen og er studieleder på Lektorutdanningen i språkfag Første halvdel av 1900-tallet var en kritisk periode for mange tradisjonelle kulturer, ikke minst finnskogkulturen. Syversen har i sin avhandling undersøkt litteratur fra Finnskogen i denne perioden. Et gjennomgående trekk ved denne litteraturen er følelser av tap og savn etter alt det som er blitt borte. Samtidig rommer finnskoglitteraturen også utkast til mange ulike former for erindring. Et karakteristisk trekk ved finnskoglitteraturen er at erindringen er knyttet til steder, framfor alt skogen som også rommer torp og ferdselsårer. Syversen har spesielt undersøkt hvordan forfatterne Olaf Hofoss ( ), Carl Vestaberg ( ) fra Norge og Fredrik Persson ( ) fra Sverige skriver om nettopp disse stedene. Ved å skrive skjønnlitterært om ulike steder på Finnskogen og alt som hendte der, skaper finnskogforfatterne vitale, varierte og nyanserte former for kulturell erindring som løfter finnskogkulturen inn i framtida.

6 Dordy Wilson Formativ vurdering gjør forskjell! En empirisk studie av lærernes forståelse av formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept. Disputerte ved Universitetet i Trondheim Er instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap, og underviser i Vitenskapsteori og forskningsetikk på ph.d.-programmet for Profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Wilson har undersøkt hvordan to lærere med ulike fagtradisjoner forstår formativ vurdering i undervisningen ettersom det nasjonale vedtaket om resultatstyring har ført til et revidert regelverk for individuell vurdering med en målrettet oppfølgning av elevenes læring. Gjennom avhandlingen viser Wilson til en temporal forskjell mellom formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og regelverket for profesjonsutøvelse av underveisvurdering. Konsekvensene av denne forskjellen er at lærere kan dokumentere sin ansvarlighet ved å følge regler for profesjonsutøvelsen av underveisvurdering, og bruk av reglene øker sannsynligheten for å ekskludere elevene fra bedre læring. Imidlertid vil kvaliteten ved opplæringen bli bedre om lærerne har kjennskap til den forskningsbaserte kunnskapen om formativ vurdering, og paradokset ved et nytt regelverk for individuell vurdering viser seg idet denne profesjonsutøvelsen ikke kan dokumenteres som ansvarlig. Den reviderte forskriften for individuell vurdering gir slik en inkonsistent vurdering som i større grad bidrar til å øke sosiale forskjeller mellom elevene mens intensjonen med vurderingen er å utjevne disse forskjellene. Anne Bergliot Øyehaug Små forskere lærer naturfag. En longitudinell studie av åringers naturfagkompetanse i en utforskende kontekst Disputerte ved Universitetet i Oslo Underviser studieåret på videreutdannings- og etterutdanningskurs for lærere, på grunnskolelærerutdanningen og på praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Avhandlingen er skrevet innenfor det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Den presenterer en studie av hvordan kompetansemålene i den norske læreplanen ivaretar produkt og prosessperspektivene i naturvitenskap, samt en intervensjonsstudie som tok sikte på å utvikle elevens avanserte kompetanse i nettopp disse perspektivene ved hjelp av en langsiktig, utforskende undervisningspraksis. Elevenes læreprosesser knyttet til naturvitenskapens produkt og prosess ble undersøkt i løpet av studien, og det ble stilt spørsmål om hvordan en utforskende og langsiktig undervisningspraksis virket inn på elevenes læreprosesser. Studien retter seg i hovedsak mot fire elever i en klasse gjennom to år (5-7.trinn), og datamaterialet består av videodata fra undervisning, intervjuer og elevarbeider. Resultatene tyder på at elevene oppnådde faglig dybde ved hjelp av utforskende og varierte arbeidsmåter, men også ved at undervisningen var inspirert av såkalte læringsprogresjoner der elever følger bestemte veier for å oppnå dyp forståelse for naturvitenskapelig produkt og prosess.

7 professorstafett Bent Sofus Tranøy Professor i Statsvitenskap/Politisk Økonomi ved avdeling for økonomi og ledelsesfag. Forskningsområde: Makt i markeder og finansiell ustabilitet. Stiliani Ani Chroni Ph.D., CC-AASP Professor of Sport Psychology Dept. of Sports & Physical Education Elisabeth Kommisrud Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Tittel: Bioteknologi ved livets tilblivelse Christina Skarpe Professor Department of Applied Ecology and Agricultural Sciences Title: From open flat to woodland and back what elephants and antelopes can do with the vegetation what nutrient availability can do with plants and animals

8