Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 28. oktober, kl.08:30 på styrerommet i 5. etg., Christiesgate 13.

Transkript

1 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING FAKULTETSSTYREMØTE 28. oktober 2009 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 28. oktober, kl.08:30 på styrerommet i 5. etg., Christiesgate 13. Eventuelle forfall må meldes i god tid til fakultetssekretariatet, tlf Den som melder forfall etter utsending sørger selv for at vararepresentanten får saksdokumentene. SAKSLISTE: I Godkjenning av saksliste II Protokoll fra møter i fakultetsstyret 2. september og 16. oktober Dekana orienterer fra Universitetsstyret/ Nasjonalt profesjonsråd for III psykologutdanning/ Det nasjonale fagråd for utdanningsvitenskap IV Fullmaktssaker V Orienterings- og referatsaker Styresak Saksnr. 40/09 6/437 SAKSBESKRIVELSE Oppnevning av arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til arbeidsdeling og grenseoppgang mellom ulike fakultetsorganer ved gjeninnføring av institutter 41/09 9/5617 Regnskapsrapport 3. kvartal /09 07/16245 Revisjon av profesjonsstudiet i psykologi 43/09 09/2175 Samarbeid om masterprogram i helsefag mellom Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet 44/09 9/3111 Tilsetting: Førsteamanuensis i barnevern 45/09 9/3488 Tilsetting: Førsteamanuensis i pedagogikk 46/09 9/6006 Tilsetting: Førsteamanuensis i pedagogikk 47/09 8/13293 Tilsetting: Førsteamanuensis i helsefremmende arbeid 48/09 07/8894 Tilsetting: Førsteamanuensis i utviklingspsykologi 49/09 9/11472 Utlysning Førsteamanuensis i logopedi EVENTUELT INNKALLING, PROTOKOLLER OG SAKSFORELEGG ER OGSÅ TILGJENGELIG VIA FAKULTETSSTYRETS HJEMMESIDE PÅ INTERNETT: Gerd Kvale Dekana Ragna Valen Fakultetsdirektør P:\FAKSTYRE\2009\Innkalling\0907.doc 1 Ephorte sak nr. 09/2409

2 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 006 Styresak: 40/09 Sak nr.:06/437/rav Møte: Oppnevning av arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til arbeidsdeling og grenseoppgang mellom ulike fakultetsorganer ved gjeninnføring av institutter Bakgrunn Fakultetstyret behandlet sak om gjenopprettelse av institutter i sak 17/09 (styremøte ) etter en bred prosess og omfattende oppsummering til styret fra fokusgruppeanalyse, styringsdialoger med programstyrer og forskningsgrupper, faktagjennomgang av utvikling siste to år og årlige HMS-undersøkelser ved fakultetet. På bakgrunn i oppsummering vedtok fakultetstyret, etter sin toårige prøveperiode som instituttløst fakultet, å gjeninnføre institutter og ba om en videre utredning vedrørende antall institutter. I siste fakultetsstyremøte ble det i sak 39/09 vedtatt å opprette fem institutter, samt å nedsette en arbeidsgruppe med bred representasjon fra bl a instituttledelse ved de fem fremtidige institutter, representanter fra gr B, C og D, forskningsgrupper og programstyreledelse. Arbeidsgruppen vil ut fra rammeforutsetninger beskrevet i eget mandat ha som sentral oppgave å gjennomgå de enkelte organers mandater (vedlegg) og erfaringer og å spesifisere og komme med forslag til hensiktmessige løsninger til funksjonsfordeling og grenseoppgang mellom institutter, programstyrer og forskningsgrupper. Rammeforutsetninger for arbeidet Programstyrene Programstyrene og forskningsgruppene vil etter planen fortsette sine funksjoner tilnærmet som i dag. Programstyrer er etablert ved samtlige fakulteter ved UiB, og i styringsdialogene ved Det psykologiske fakultet i vår ble det gjennomgående gitt tilbakemeldinger om at programstyrene nå har funnet sin form og i hovedsak fungerer etter intensjonene. En sentral oppgave for programstyrene er å ivareta faglig integrering og koordinering på undervisnings/utdanningssiden. Ikke minst er dette en viktig funksjon for profesjonsprogrammet i psykologi, årsenheten og BA i generell psykologi som vil være instituttovergripende. 1

3 Programstyrene har hatt delegert ansvar for gjennomføring av utdanningsprogram, har hatt egne ressurser til programstyredrift og rapportert til visedekan og KUE. Programstyrene har hatt sentrale funksjoner knyttet til vurdering av undervisningsressurser innenfor undervisningsprogrammene og må ved instituttorganisering se på dette i samråd med instituttene/leder. Arbeidsgruppen må se på hensiktmessig grenseoppgang og samhandling mellom programstyrer og institutter. Forskningsgruppene Forskningsgruppene vil i likhet med programstyrene kunne være instituttoverskridende, men ha hovedforankring der forskningsgruppeleder har tilhørighet. Gruppeleder ivaretar forskningsledelse, og forskningsgruppene har egne budsjett basert på annumsmidler og resultattildelinger og ev strategiske tildelinger. De ivaretar PhD-veiledning, inngår i forskerutdanningen ved forskerskolene og har årlig rapportering til prodekan og FFU. Ut fra tidligere oppsummeringer og diskusjoner i fakultetstyret er det ønskelig å videreføre den positive erfaring med organisering i forskergrupper og videreføre dette i en ny instituttstruktur. I styringsdialogene ble det formidlet at noen av de største forskningsgruppene så for seg deling når instituttstrukturen er tilbake. Instituttene UiB vedtok nytt reglement for instituttorganene (vedlagt). Grenseoppganger mellom programstyrer, forskningsgrupper og institutt må forholde seg til dette, og det må bl.a. spesifisere ansvar som delegeres fra institutt til programstyrer og forskningsgrupper. Instituttleder vil naturlig ivareta personalansvar for tilsatte ved instituttet, ha lederansvar for bygg, kontor, laboratorier, utstyr med mer i tråd med retningslinjer for fakultetet. Instituttleder vil ha ansvar for HMS-arbeid, budsjettinnspill og tildeling til instituttet fra fakultetstyret og skal ha oversikt over samlet faglig og administrativ virksomhet samt ansvar for årlige oversikter/rapportering til styret. Arbeidsgruppen må avklare hvordan instituttet/instituttleder skal involveres i innstillingsprosess og eventuell samhandling med sentralt innstillingsutvalg. Budsjettmyndighet Fastlønnsbudsjettet ligger sentral på fakultetet, og fakultetstyret/ledelsen prioriterer allokering både til faste stillinger, utstyr og rammetildelinger til programstyrer og forskningsgrupper samt strategiske satsinger både innenfor og på tvers av fakultetsorganisasjonen. Administrasjon Evalueringsprosessen ga generelt en god vurdering av administrative funksjoner og god utvikling innenfor programstyre- og undervisningsadministrative funksjoner. Generelt har det vært uttrykt ønske om økt forskningsadministrativ støtte, men rammene for omorganisering tilsier ikke at rammene for administrative funksjoner kan øke ved endring til instituttorganisering. Fakultetet har begrensede administrative ressurser til felles sekretariat og instituttadministrative oppgaver slik at arbeidsgruppen må vurdere alternative hensiktmessig modeller for samordning av instituttenes administrative behov. 2

4 Fakultetsledelsen kommentarer: Et viktig punkt vil være å ivareta den positive utviklingen og erfaringene en har gjort de siste to år ved instituttløs organisering. Og med videre organisering med programstyrer og forskningsgrupper vil det være spesielt viktig å unngå uhensiktmessige dobbelfunksjoner i tilknytting til ny instituttorganisering. Arbeidsgruppens arbeid må omfatte beskrivelse av oppgaver som skal ivaretas av instituttleder/instituttnivå, hva som fortsatt ivaretas av programstyrer (undervisning) og forskergrupper (inkl forskerutdanning), innstillings- og tilsettingsprosedyrer og hensiktsmessig arbeidsdeling for budsjett- og økonomistyring/fordeling. Fakultetet foreslår oppnevning av følgende medlemmer: Oddrun Samdal, leder Per E Binder (IKP) Maurice Mittelmark (Hemil) Helge Nordby (IBMP) Ståle Pallesen (ISP) Arild Raaheim (IU) Terje Restad (gr C) Representant fra gr B Studentrepresentant (gr D) foreslås av SU Representant fra programstyreledelsen (profesjon) Representant fra forskningsgruppeledere Geir Høstmark Nielsen Arbeidsgruppens sekretær vil være assisterende fakultetsdirektør Ove Borge. For å sikre nødvendig fremgang i arbeidet, foreslås det at komiteen starter opp med et arbeidsseminar 23.- og 24. november. Utkast til mandat for arbeidsgruppen ettersendes. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Styret oppretter arbeidsgruppe med mandat og medlemmer i henhold til saksfremlegg. Vedlegg: Mandat for arbeidsgruppen (utkast ettersendes) UiBs Regler for fakultetsorganene UiBs Regler for instituttorganene Mandat for FFU Mandat for KUE Programstyremandat 3

5 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 131 Styresak: 41/09 Sak nr.: 09/5617/HAAR Møte: Regnskapsrapport 3. kvartal Innledning Regnskap for 3. kvartal 2009 for Det psykologiske fakultet legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB - midler fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. I korte trekk viser rapporten at forbruket de seks første månedene i 2009 ligger 3,5 millioner lavere enn periodebudsjettet, et mindreforbruk som hovedsakelig er knyttet til øremerkede midler. Siden halvårsrapporten er årsbudsjettet styrket med 3,9 millioner i forbindelse med tilleggsbevilgning til nye studieplasser. I saken omtales budsjettsituasjonen generelt, regnskapet pr 3. tertial med spesiell vekt på kostnadsutviklingen samt vedtatt plan for nedbetaling av det overførte underskuddet fra Nedbetaling av underskuddet ses i sammenheng med nedtrapping av stillingene som var finansiert over handlingsrommet, og er vedtatt redusert med 4 millioner kroner i 2010 og 2,2 millioner i Virksomhet finansiert av grunnbevilgning Budsjett og regnskap pr september 2009 inkludert bevilgningsfinansierte prosjekter Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år % brukt av totalbudsj. Innt. 3 inntekter % Sum Kostn. 4 varek % 5 lønn % 6-7 adk % 8-9 annet % Sum % Sum Overført underskudd Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/ grunnbevilgning (GB) for fakultetet etter tredje kvartal 2009, sammenlignet med årsbudsjett og periodisert budsjett for Avvik er definert som periodebudsjett minus regnskap. Inntekter har negativt fortegn. Avviket mellom periodebudsjett og regnskap kommenteres i teksten.

6 2.1 Budsjettsituasjonen Fra annet halvår er Det psykologiske fakultet innvilget tilleggsbevilgninger på 3,9 millioner kroner, knyttet til økningen av studieplasser. Noe av midlene skal fordeles til andre fakultet. Tilleggsbevilgningene er knyttet til planlagt økning på 40 plasser innen ettårig praktisk pedagogisk utdanning (PPU), ti plasser på profesjonsutdanningen i psykologi og ti nye plasser på masterstudiet i logopedi. Videre er fakultetet innvilget en budsjettstyrking på 0,3 mill kr til dekning av frikjøp i 100% stilling for leder for programstyret for lærerutdanning fra høsten Budsjettøkningen er lagt til desember måned. Budsjettet for øvrig er preget av de siste års rammekutt og bare delvis kompensasjon for kostnads- og lønnsøkning i En økning i pensjonskostnadene fra ca 10 % til ca 12 % av lønnsmassen er heller ikke kompensert. Husleieutgiftene har også økt utover det som har vært budsjettert tidligere år. Generelt er alle poster budsjettert stramt, det eneste området som i størst mulig grad har vært skjermet mot budsjettkutt er forskningsaktiviteten. Budsjettet for 2009 er lavere enn totalforbruket for 2008, noe som innebærer at man på alle nivåer fortsatt må ha fokus på god kostnadskontroll. Fra budsjettsaken i januar 2009 er fakultetsstyret gjort kjent med at det samlede underskuddet på 6,2 millioner kroner fra 2008 er overført til Imidlertid er det ikke framsatt krav om at underskuddet skal nedbetales før Dette innebærer at fakultetets årsbudsjett tilsvarer den tildelte rammen for Ca 4,5 millioner av bevilgningen for 2009 var bundet opp i overføringer av øremerkede prosjektmidler samt overføringer av ubrukte midler til programstyrene og forskningsgruppene. Stillingsbudsjettet for 2009 er realbudsjettert. Det vil si at det er budsjettert med reelle lønnskostnader for den enkelte stilling og at det er tatt høyde for kjent avgang og permisjoner. En ny gjennomgang av permisjoner, endringer i stillingsprosent og avgang viser at lønnsutgiftene er korrekt budsjettert og at det ikke er behov for å endre lønnsbudsjettet inneværende år. Lønnskostnadene er ut fra dette beregnet meget stramt og innebærer flere ubesatte vitenskapelige stillinger og bare delvis oppdekning ved permisjoner og sykefravær. Dette er en vanskelig situasjon for flere fagmiljøer som er sårbare i forhold til drift av studieprogram og forskningsvirksomhet. Utfasing av lønnskostnadene til professor II og post doktor stillingene som er finansiert av det tidligere handlingsrommet, begynner allerede i 2009 og kostnadene vil reduseres ytterligere i Fullstendig utfasing skjer i løpet av Inntekter Fakultetets inntekter ligger ca 1 million under periodebudsjettet for perioden. Dette skyldes at statsinntektene er fordelt noe annerledes enn hva vi har budsjettert. Årsbudsjettet for statsinntekter vil balansere mot faktiske inntekter. Andre inntekter som eksamensavgift fra privatister, refusjon av lønn ved utlån av stillingsressurser etc er noe høyere enn budsjettert, noe som er tilfredsstillende med tanke på at disse inntektene er oppjustert i inneværende budsjettperiode. 2.3 Kostnader Fakultetsstyret vedtok i styremøte i januar et budsjett som var strammere enn hva kostnadsbildet fra 2008 skulle tilsi. Dette innebærer at en allerede i budsjettarbeidet har vedtatt en rekke kostnadsreduserende tiltak i forhold til tidligere budsjettår. Det presiseres at underskuddet fra 2008, til sammen 6,2 millioner kroner er overført til Fakultetsstyret har vedtatt en nedbetalingsplan fra Nedbetaling omtales nærmere i pkt

7 Samlede kostnader etter tredje kvartal ligger på 68 % av totalbudsjettet mot 77 % på samme tidspunkt i fjor. Dette bekrefter at de vedtatte innsparingstiltakene har hatt god effekt, og at fakultetet har god kontroll på økonomien. I tillegg må vi se tallene i sammenheng med ekstrabevilgning knyttet til nye studieplasser. Det viser seg at det har vært vanskelig å rekruttere raskt til nye stillinger, slik at fakultetet i høstsemesteret vil måtte regne med noe økning i bruk av løslønn og vikarmidler knyttet til de nye studieplassene. Tilleggsbevilgningen som er øremerket nye studieplasser vil likevel ikke bli nyttet fullt ut inneværende år, og det forventes derfor at fakultetet vil ha et overskudd knyttet til disse midlene ved årets slutt. Regnskapet for 2008 endte opp med et merforbruk på 5,8 %, mens det i 2009 styres mot budsjettbalanse. Driftskostnadene viser 3 millioner lavere forbruk enn periodisert budsjett. Dette skyldes først og fremst at forbruket i de bevilgningsfinansierte prosjektene (øremerkede midler) er lavere enn budsjettert. Usikkerhet rundt rekruttering til nye stillinger knyttet til ekstratildeling av de nye studieplassene gjør det vanskelig å stipulere endelig resultat for Dersom vi baserer prognosen på erfaringstall fra 2008 og tar høyde for en forsiktig bruk av disse midlene de siste månedene av året, kan vi likevel anslå et forventet resultat på i underkant av 4 millioner. Dette vil således i hovedsak skyldes ubrukte øremerkede midler og liten avsetning på ekstratildelingen. Et slikt resultat forutsetter fortsatt god økonomistyring, fokus på bruk av løslønn og begrensede innkjøp. De fleste aktiviteter er strammere budsjettert enn i fjor, noe som innebærer en særskilt utfordring for kontroll på generelle kostnader knyttet til byggene. Ved gjennomgang av regnskapet ser vi at både forskningsgruppene og programstyrene har et noe lavere forbruk enn hva totalbevilgningene (overførte midler og ny tildeling) skulle tilsi. Det ser likevel ut som om samlede overføringer for forskningsgrupper og programstyrer blir lavere enn i fjor. I budsjettet for 2009 er det avsatt til sammen 4,7 millioner til øremerkede prosjekter, prispenger etc. Svært mye av dette er overførte midler fra tidligere år. Hittil i år er forbruket i disse prosjektene i underkant av ½ million. Det innebærer at vi må forvente at en svært stor sum skal overføres til Disse midlene er ikke tatt med i prognosen, ettersom de likevel skal overføres til Det bemerkes likevel at midlene vil bli medregnet i Universitetets totale årsregnskap og derfor vil bedre regnskapsresultatet ved fakultetet med ytterligere 3-4 millioner kroner. 3

8 Tabellen under viser regnskapstall for den grunnbevilgningsfinansierte aktiviteten, med prognose for resten av året basert på forbruksmønsteret fra Øremerkede prosjektmidler er holdt utenfor, slik at tabellen viser den budsjettaktiviteten som er omtalt i budsjettsaken. Periodisert regnskap pr september, prognose og budsjett 2009 (aggregerte tall) Tilsvarer budsjettsaken (hele tusen) Forbruk og prognose 2009 forbruk 2008 Budsjett 2009 Avvik Merknad jan Budsjettunderskudd feb Budsjettunderskudd mar Budsjettunderskudd apr Budsjettunderskudd mai Budsjettoverskudd jun Budsjettoverskudd jul Budsjettoverskudd aug Budsjettunderskudd sep Budsjettoverskudd okt Prognose 2009 nov Prognose 2009 des Prognose 2009 Faktiske regnskapstall med fet skrift, prognose med kursiv Regnskapet etter september ligger 3,6 millioner lavere enn ved samme tid i fjor. 1,4 millioner av dette skyldes en forsinket faktura i 2008, mens de resterende 2,2 millionene skyldes at de kostnadsreduserende tiltakene som ble vedtatt i budsjettsaken har hatt effekt. Lønnskostnadene pr september er 2,4 millioner lavere enn på samme tid i fjor, noe som har sammenheng med vakante stillinger og utfasing av stillinger som var finansiert over det tidligere handlingsrommet. 2.4 Overføringer I løpet av høsten 2008 og 2009 har det vært flere dialogmøter mellom sentraladministrasjonen og fakultetet for å drøfte økonomiske utfordringer knyttet til driftsunderskuddet på 6,2 mill kr i Denne kontakten er opprettholdt for å drøfte hvordan man fra 2010 skal innarbeide underskuddet. I bevilgningsbrevet for 2009 er det ikke lagt inn noe krav om reduksjon av underskuddet, men fakultetet ble våren 2009 bedt om å legge fram en nedbetalingsplan for de 6,2 millioner i overført underskudd fra

9 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Omsetningen på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er pr 30. september 20,7 millioner kroner, om lag 2,5 millioner over budsjett. 3.1 Forskningsrådsfinansiert virksomhet Inntektene fra forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) er kr 14,6 mill, 5,7 millioner over budsjett. Denne merinntekten skyldes dels forsinkelser i prosjekter som følge av permisjoner, sykefravær og forsinket oppstart og dels at 3 tertialinnbetaling i 2008 i noen prosjekter ble bokført i Inntektsøkningen skyldes også tilsagn på nye prosjekter med oppstart i Kostnadene i samme periode er på 9,8 millioner, 1 million over budsjett og vi antar at vi ved årets slutt vil ha kostnader i NFR-prosjekter på om lag 13 millioner. Dette innebærer at vi forventer å overføre ubrukte inntekter fra NFR på i overkant av 4 millioner kroner til NFR har justert opp satsene i nye stipendiat- og post.doc prosjekter. Dette gir bedre inndekning av indirekte kostnader enn tidligere og bidrar til at fakultetet med større sannsynlighet vil nå budsjettmålet på 2,5 millioner i netto dekningsbidrag. 3.2 Eksternfinansiert virksomhet I årets 3 første kvartal omsatte fakultetet for kr 11 mill innen eksternfinansiert virksomhet (EFV), dette er 1,7 millioner mer enn periodebudsjettet. Annen bidragsaktivitet viser en omsetning 1,7 millioner over periodebudsjett. Vi forventer en samlet omsetning i 2009 på om lag 14,5 millioner, 1,5 millioner over årsbudsjettet. Omsetningsøkningen har sammenheng med at vi satte i gang en god del nye prosjekter sent i 2008 samt at prosjekter som det har vært forsinkelser i tidligere nå har full aktivitet. Det må spesielt nevnes at fakultetet pr i dag er med i 5 EUfinansierte prosjekter. Estimat for årsomsetning i EU-prosjekter er vel en million, en betydelig økning i forhold til Konklusjon Regnskapet etter tredje kvartal 2009 er omtrent som forventet og i overensstemmelse med tidligere prognoser. Det ser ut som om realbudsjetteringen av kostnadsområder der det tidligere var merforbruk, har gitt oss bedre oversikt over forpliktelsene våre. Den økonomiske situasjonen må således sies å være under god kontroll, noe som i stor grad skyldes at vakanser og permisjoner er dekket inn med minimumsbemanning. Fakultetsledelsen gir honnør til de ulike fagmiljøer for lojalitet til vedtatte rammer, rammer som har hatt konsekvenser for den daglige drift både av studiesiden og forskningsvirksomheten. Fra høsten 2009 er budsjettet styrket med 3,9 millioner i forbindelse med nye studieplasser mens hovedtyngden av de økte ugifter til nye stillinger vil komme når stillingene er besatt fra Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: 1. Styret tar tredje kvartalsregnskap i 2009 med kommentarer til orientering. 5

10 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 333 Styresak:42/09 Sak nr.: 07/16245/FRR Møte: Revisjon av profesjonsstudiet i psykologi Bakgrunn Fakultetsledelsen fikk den overlevert rapporten Revisjon av profesjonsstudiet i psykologi forslag til emner og struktur i studieplanen (vedlagt). Fakultetsstyret ønsker å takke komiteen for godt utført arbeid. Rapporten skisserer forslag til ny studieplan for profesjonsutdanningen i psykologi. For å gi det nye fakultetsstyret et bilde av de prosessene som ligger i forkant, vil vi i det følgende oppsummere fakultetstyrets tidligere vedtatte rammebetingelser for arbeidet, samt redegjøre for det videre arbeid mot implementering av ny studieplan. Som orientert på seminaret i Skånevik arbeides det nå videre med analyse av ressursbehov og spesifisering av opplegg i en mindre ressurskomité som skal avslutte sitt arbeid i mars Avslutningsvis blir det skissert en tidsplan som tentativt angir når forslag til ny studieplan kan komme til sluttbehandling i styret med forslag til oppstart, overgangsordninger med mer. Rammebetingelser som ligger til grunn for arbeidet Med bakgrunn i diskusjoner om det internasjonale arbeidet med en europeisk standard; EuroPsy, økning av klinisk praksis integrert i studieløpet og endringer i fakultetets studieportefølje som konsekvens av kvalitetsreformen, ble fakultetsstyret den , (sak 65/06) forelagt et forslag om å gjennomføre en studieplanrevisjon for profesjonsstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB). Det var en forutsetning at studieplanrevisjonen skulle ligge innenfor rammen av standarder for norsk psykologeksamen og de krav til studiet som stilles i henhold til Helsepersonell-lovgivning, autorisasjonskrav og departementets begrunnelse for å gi dispensasjon for å gi en 6-årig integrert klinisk utdanning. Videre skulle revisjonen imøtekomme den da nye forskriften for høyere utdanning og studieplaner vedtatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) Rammer for cand. psychol. -utdanningen Cand.psychol.- utdanningen bygger på ulike lover, regler og standarder, og vedlagte rapport om revisjon av profesjonsutdanningen er gjennomført innen rammen av Standarder for norsk psykologeksamen. Profesjonsstudiet tar utgangspunkt i Standard for Norsk psykologeksamen og skal gi studentene en bred innføring i psykologi, både som akademisk fagfelt og som profesjonelt virkeområde. 1

11 Studentene skal forberedes til å arbeide innenfor et fagområde som er under sterk forandring og utvikling og som stiller krav til kontinuerlig ajourføring av kunnskap. Personer som har gjennomgått Cand. psychol.- utdanningen skal gis autorisasjon som psykolog. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientenes sikkerhet og bidra til kvalitet på helsetjenesten på en slik måte at befolkningen har tillit til helsevesenet. Standardene for norsk psykologieksamen er relativt spesialiserte, ved blant annet å stille krav til studieplaner, ressursallokering, foruten krav til vitenskapelige personale. Utdanningen skal hvile på vitenskapelig psykologi og bygge på en såkalt Scientistpractitioner- modell der klinisk utdanning og forskerutdanning skal gå hånd i hånd. Videre skal grunnutdanningen gi en faglig bredde (spesialisering skal skje etter endt studium); psykologistudiet skal legges opp som en teoretisk og praktisk skolering der psykologens allmennpraktiserende funksjoner står mer sentralt enn spesialisering for begrensede problemtyper og arbeidsområder, samtidig som fagetikk skal være en del av undervisningen. Helsepersonelloven Denne loven fastlegger sentrale rettigheter og plikter for psykologer. Loven innebærer at universitetene forplikter seg, på grunnlag av formulerte minstekrav til grunnutdanningen, til å utvikle studieplaner og evalueringsformer og vurderingsformer som reelt sikrer at norske psykologer er i stand til å oppfylle lovens intensjoner. St.meld, nr. 11( ):Kvalitetsreformen: Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning. Tilrådning fra Utdannings- og forskningsdepartementet Ved innføringen av nytt gradssystem basert på Bolognamodellen i 2001 der alle norske bachelor- og masterutdanninger nå ikke skal overstige to og tre år (totalt fem år), ble det gitt dispensasjon for psykologer, medisinere og veterinærer. I begrunnelsen ble det benyttet begrepet integrert studium som betegnelse på studium som ikke er oppdelt i lavere og høyere grad. Cand. psychol -utdanningen ble innvilget unntak fra den nye gradsstrukturen fordi slike studier krever både omfattende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling. Av hensyn til pasient- /klientbehandlingen må slike utdanninger holde et så høyt faglig nivå at uteksaminerte kandidater har høy funksjonsdyktighet og videre Profesjonsstudiet i psykologi skal gi klinisk kompetanse som grunnlag for autorisasjon som psykolog. Opplæring i praktiske ferdigheter er tidkrevende, også fordi det følger av dette fagets egenart at studentene må følge pasienter og klienter over en lang tidsperiode. Dette er også en klinisk utdanning hvor redusert studietid vil få negative konsekvenser for funksjonsdyktigheten til uteksaminerte kandidater. Samdalutvalget og dens anbefalinger som rammeverk Gitt rammebetingelsene som beskrevet over vedtok fakultetsstyret (sak 65/07) å nedsette en komité (heretter kalt Samdalutvalget ) som i 2007 (sak 104/07) leverte sin innstilling med følgende anbefalinger: 1. Med utgangspunkt i standarder for norsk psykologieksamen har komiteen identifisert fem kompetanseområder for psykologrollen som profesjonsutdanningen i psykologi må 2

12 dekke: terapi/klinisk virksomhet med hjelpesøkende klienter, forskning, ledelse, forebyggende arbeid, andre kompetanser. 2. Det bør sikres større grad av sammenheng mellom årsstudiet i psykologi og undervisningen i basalemnene på profesjonsstudiet. 3. Komiteen foreslår at individets utvikling i et livsløpsperspektiv skal være et gjennomgående tema i profesjonsstudiet. 4. For å sikre økt integrering av praksis i profesjonsutdanningen bør praksiserfaring gis allerede fra tredje semester. 5. Som en følge av at praksiserfaring foreslås integrert tidlig i studiet, anbefaler komitéen at inndelingen i første og andre avdeling i studiet tas bort. Videre anbefaler komiteen at semestrene i studiet benevnes fra 1-12 for å markere at psykologutdanningen er et integrert 6- årig studieløp. 6. For å styrke kompetansen med hensyn til evaluering av egen praksis og systematisering av erfaringer på en måte som kan bidra til klinisk ekspertise, bør det gis opplæring i metoder som er egnet for disse to formålene. 7. Omfanget av praksis foreslås økt fra 48 studiepoeng (stp) til 75 stp for å innfri kravet som er skissert i dagens forslag fra EuroPsy. Praksis er foreslått organisert gjennom tre ulike typer praksis: 1) forpraksis (15sp), 2)intern praksis i klinisk og klinisk nevro (26stp) og 3) ekstern praksis (34 stp) fordelt på førstelinjepraksis (8 stp) og fordypningspraksis (26stp). 8. Komiteen forslår at egenutvikling ivaretas gjennom et eget gruppetilbud og gjennom praksisveiledning. 9. Det foreslås at samfunnspsykologi og skole- og opplæringspsykologi skal være to selvstendige emner. Emnene bør samkjøres i tid og munne ut i en felles praksis i PPT og annen kommunepsykologi (førstelinjepraksis) avgrenset til barne- og ungdomsfeltet og til klienter som søker hjelp. 10. Mandatet forutsetter at dagens fokus på arbeids- og organisasjonspsykologi i profesjonsstudiet i stor grad avgrenser sitt fokus til ledelse. 11. Komiteen anbefaler at krise- og traumepsykologi får en større plass i studiet basert på fagutviklingen som har vært på området de senere årene og det faktum at psykologer forventes å kunne bidra i håndtering av kriser som følge av ulykker og katastrofer. 12. Komiteen anbefaler at studiet tilrettelegges slik at studenter kan reise på utveksling minst ett semester i løpet av studiet. 13 Komiteen anbefaler at studieplanen i størst mulig grad organiserer utdanningstilbudet i emner på 15 studiepoeng og at det avvikles eksamen med gradert karakter for hvert emne. 14. Det psykologiske fakultet har tidligere gjennomført undersøkelser med fokus på hvordan psykologistudiet forbereder studentene til deres profesjonsrolle. Fakultetet 3

13 anbefales å gjennomføre en ny slik undersøkelse blant ferdig utdannede psykologer i arbeid. Rapporten fra Samdalutvalget ble behandlet i fakultetstyret desember 2007 (sak 104/07) Rapportens anbefalinger inngikk som del av rammen for komiteen som skulle utarbeide ny studieplan som ble oppnevnt i mars 2008 (styresak 06/08): Professor Jon Chr. Laberg (leder) Førsteamanuensis Wibecke Brun, senere erstattet av Norman Anderssen Førsteamanuensis Helge Holgersen Førsteamanuensis Åsa Hammar Studentrepresentant Iris Steine Det ble forutsatt at utforming av forslag til ny studieplan er i tråd med det opprinnelige mandatet gitt av fakultetsstyret, og at arbeidet skulle foregå i tett dialog med de aktuelle fagmiljøene. Komiteen ble konstituert i møte der dekana informerte om bakgrunn og mandat for arbeidet, og overleverte fakultetsledelsen forslag til ny studieplan Et sentralt tema i komiteens arbeid har vært integrasjon av praktiske og teoretiske kunnskaper i profesjonsutdanningen. En har ønsket å styrke integreringen av teori og praksis, blant annet ved hjelp av refleksjon individuelt og i grupper, skriving av essays og presentasjoner for kullet. En ønsker også større vekt på ferdighetsopplæring. Ferdige kandidater forutsettes å ha integrerte kunnskaper som gjør dem i stand til å fungere profesjonelt i ulike psykologroller. Dette innebærer ferdigheter blant annet innen diagnostikk, behandling og evaluering. Opplæring i, og vurdering av slike ferdigheter bør i større grad enn nå foregå under realistiske forhold, hvor studentene engasjeres i bearbeiding av caser og får prøve praktiske funksjoner som den ferdige psykolog skal kunne møte på en profesjonell måte. I forbindelse med gjennomgang av slike øvelser inngår drøfting av egen rolle og profesjonell innsats, etiske og faglige problemstillinger, for å oppnå en tilstrekkelig bearbeiding (refleksjon). Studentene skal for godkjenning av emnene kunne demonstrere ferdigheter det er undervist i. Den foreliggende innstilling om revisjon av profesjonsstudiet i psykologi danner utgangspunkt for ressurs- og implementeringskomiteens arbeid. Nedsettelse av ressurs og implementeringskomité knyttet til studieplanrevisjon på profesjonsutdanningen Det har vært en forutsetning for arbeidet med ny studieplan at den skal kunne implementeres innen rammen av eksisterende ressurser. Fakultetstyret anså det imidlertid tjenlig at komiteen som nå har levert forslag til ny studieplan skulle kunne fokusere på de faglige sidene uten selv å måtte gjøre ressursberegningene. Parallelt med utarbeidelsen av emner og struktur i studieplanen ble det etter presentasjon og diskusjon i fakultetsstyret i juni 2009 på dekanas fullmakt satt ned en egen ressurskomité som har fått i oppdrag å sikre at den nye studieplanen forholder seg til eksisterende ressurser samt konkretisere implementeringen av ny studieplan på profesjonsstudiet. Komiteen får med utgangspunkt i forslaget til ny studieplan i oppgave å se på praktiske og ressursmessige konsekvenser ved forslaget bl a: Økt innslag av praksis fordelt igjennom hele studiet. 4

14 Det legges opp til at de fleste emner skal ha vurderingsformer med bruk av karakterer A-F. Å anslå ressursmessige konsekvenser ved opptak en gang per år. Å anslå ressursmessige konsekvenser av ti nye studieplasser. I tillegg er det knyttet en del faglig/administrativt arbeid til innføringen av ny studieplan. Noen slike punkter er: Informasjonsarbeid i forbindelse med innføring av ny studieplan. Overgangsordninger (opptak og overgang for studenter som allerede er i gang med studiet). Implementering av nye emner. Deling av studentmassen i ett A og B kull (aktuelt dersom det blir opptak en gang per år). Komiteen skal på eget initiativ be ulike fagmiljø om nødvendige presiseringer og konkretiseringer som gjør det mulig å beregne ressursbehovet i forbindelse med ny studieplan. Komiteen er sammensatt slik: Førsteamanuensis Helge Holgersen Professor Håkan Sundberg Stipendiat Jøri Gytre Horverak Seksjonssjef Frode Randal Førstekonsulent Hege Sygna I tillegg til komiteen bør det vurderes om fakultet skal søke om en administrativ prosjektstilling som kan sikre god administrativ oppfølging i implementeringsperioden. Dersom det legges opp til at første kull skal starte høsten 2011 bør koordinatoren være på plass i løpet av Komiteen bes levere sin rapport innen For å sikre god kvalitet på arbeidet videre foreslås det følgende: -komiteen jobber ut i fra at en ny vedtatt studieplan starter å gjelde fra august komiteen skal overlevere sin innstilling, i henhold til sitt mandat, til fakultetsstyret innen mars det tas sikte på å vedta ny endelig studieplan med tilhørende overgangsordninger senest september det gis rom for mindre justeringer og utarbeidelse av detaljerte emnebeskrivelser fram mot implementering i Ved å etablere en slik tidsplan vil det være mulig å utarbeide en god studieplan som ivaretar hensynet til faglig høy kvalitet og gjør det mulig å foreta en fornuftig beregning av ressursbehovet. Samtidig bidrar en slik tidsplan til å sikre gode overgangsordninger og forutsigbarhet for ansatte, nåværende og kommende studenter. Oppsummering Cand.psychol. studiet ved UiB har siden opprettelsen i 1968, til tross for flere revisjoner, beholdt sin grunnleggende struktur og innhold. I løpet av de over 40 årene som UiB har hatt dette studiet har fagutviklingen vært formidabel, og fagets stadig større bredde og dets økende kunnskapstilfang medfører at mulighetene for å kunne realisere 5

15 generalistmodellens utfordringer er utfordret. For å sikre gjennomgående høy kvalitet, vil det være nødvendig å fokusere studiet om et noe mindre områder av den profesjonelle psykologien. Mot bakgrunn av vedtatte rammebetingelser og den overleverte rapporten synes det som om vi har forslag til en studieplan som sikrer at kravene fra relevant norsk lovgivning, regler og forskrifter oppfylles. Samtidig fokuseres studiet inn mot den type funksjoner som omfattes og reguleres av Helsepersonelloven. Arbeidet med å revidere studieplanen på profesjonsutdanningen ved UiB har pågått siden Det er dette arbeidet som nå har sin foreløpige sluttstrek i rapporten som ble avlevert fakultet den Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten Revisjon av profesjonsstudiet i psykologi -forslag til emner og struktur i studieplanen til etterretning. Styret takker komiteen for godt utført arbeid. Fakultetsstyret gir sin tilslutning til at den oppnevnte ressurs- og implementeringskomiteen skal levere sin innstilling til fakultetsstyret innen Det tas sikte på å vedta en ny endelig studieplan, med tilhørende overgangsordninger, i Universitetsstyret september Det gis rom for mindre justeringer og utarbeidelse av detaljerte emnebeskrivelser fram mot implementering i Ny studieplan ønskes implementert fra august Vedlegg Revisjon av profesjonsstudiet i psykologi forslag til emner og struktur i studieplanen 6

16 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 331 Styresak:43/09 Sak nr.: 09/2175/FRR Møte: Samarbeid om masterprogram i helsefag mellom Det medisinskodontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet I møte i Programutvalg for helsefag den ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle se på samarbeidet mellom Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Det psykologiske fakultet (PSYK) om Masterprogram i helsefag. Leder av gruppen var Målfrid Råheim (ISF), og i gruppens mandat var det bedt om en vurdering av hva som må til dersom man ønsker å ha tre masterprogrammer framfor ett, med samarbeid om en felles studiedel på 30 studiepoeng ved begge løsninger. Gruppen ble bedt om å se på både økonomiske, administrative og undervisningsmessige konsekvenser ved å gå inn for en slik løsning. Gruppen leverte sin rapport til behandling i Kvalitetsutvalg for undervisning (KUE) sitt møte (rapport vedlagt), der gruppens anbefalinger ble diskutert. KUE sendte så saken på høring til de aktuelle fagmiljøene. Også fagmiljøene gikk inn for den løsningen som arbeidsgruppen konkluderer med; at man deler opp til tre masterprogrammer, men beholder dagens løsning med felles studiedel. Dette innebærer at vårt fakultet får ansvar for våre fagretninger innen Logopedi og Helsefremmende arbeid/ helsepsykologi helt og fullt, mens MOF beholder ansvaret for sine studieretninger slik de har hatt (fysioterapivitenskap, genetisk veiledning, sykepleievitenskap, RAB-fag og Klinisk master i manuell terapi for fysioterapeuter). Det enkelte programutvalg/-styre vil bli mer uavhengige av hverandre og dermed få økt sitt myndighetsområde. Mastertilbudet innen logopedi anbefales opprettholdt inn under helsefag selv om dette vil inngå som et eget studieprogram under Det psykologiske fakultet. Dette var en sentral forutsetning for at programstyret for Logopedi gav sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag. Som videre oppfølging anbefales det at ansvarsfordeling mht undervisning ved felles studiedel blir mer avklart, med en eventuell deling av belønningsmidler for avlagte studiepoeng. Dog bør emneansvaret ligge ved ett fakultet (MOF) slik som i dag. Saken ble på nytt behandlet i Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (sak 12/09, møte ), der utvalget sluttet seg endelig til anbefalingen fra Progamstyrene for logopedi og helsefremmende arbeid/ Health promotion etter at disse programstyrene hadde hatt saken på høring. Også dette endelige vedtaket var i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Dette innebærer: 1) oppdeling til tre masterprogrammer, men opprettholdelse av dagens løsning med felles studiedel. De tre studieprogrammene er Master i helsefag 5 studieretninger (MOF), Master i Logopedi (PSYK) og Master i helsefremmende arbeid/helsepsykologi (PSYK). 1

17 2) ivaretakelse av Masterprogram i logopedi under den helsefaglige profilen også i framtiden. 3) Videre avklaring av ansvarsfordeling mht undervisning og deling av belønningsmidler for avlagte studiepoeng gjøres i samarbeid mellom PSYK og MOF/Programutvalg for helsefag. Det siste punktet her har vært drøftet videre, og hvert fakultet har som tidligere et hovedansvar for de fagspesifikke emnene innen sine studieretninger. Samarbeidet om felles studiedel (HEL310 vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema og HEL320 forskningsmetode og etikk) ivaretas med Institutt for samfunnsmedisin (ISF/MOF) som emne- og undervisningsansvarlig. I den grad Det psykologiske fakultet bidrar i undervisningen vil de to fakultetene i fellesskap finne en modell for uttelling i forhold til ressursinnsatsen. På den administrative siden vil Det psykologiske fakultet fra 2010 overta opptak av sine kandidater i logopedi og helsefremmende arbeid (oppgaver som t.o.m. inneværende år har vært ivaretatt av ISF/MOF). Fakultetsdirektøren legger fram følgende forslag til vedtak: Vedtak: Fakultetsstyret går inn for følgende vilkår for samarbeid mellom Det medisinskodontologiske fakultetet MOF og Det Psykologiske fakultet (PSYK) når det gjelder masterprogram i helsefag: 1) Oppdeling til tre masterprogrammer; Master i helsefag 5 studieretninger (MOF), Master i Logopedi (PSYK) og Master i helsefremmende arbeid/helsepsykologi (PSYK). 2) Opprettholdelse av dagens løsning med felles studiedel (HEL310 og HEL320), der MOF har det primære emne- og undervisningsansvaret. Ved samarbeid om undervisningen foretas en forholdsmessig vurdering av ressursuttelling mellom fakultetene. 3) Masterprogram i logopedi ivaretas under den helsefaglige profilen og vitnemålet etter avsluttet utdanning skrives ut ved Det medisinsk- odontologiske fakultet. Vedlegg: -rapport fra arbeidsgruppen 2

18 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: Sak nr.: 09/11472/EVEN Styresak:49/09 Møte: Utlysning: Førsteamanuensis i logopedi Det vises til fordeling av tilleggsmidler i statsbudsjettet knyttet til oppretting av 10 nye studieplasser til masterprogrammet i logopedi (se vedlegg). Det psykologiske fakultet fikk i den anledning bevilget fullfinansiering av plassene, tilsvarende 1,1 mill. årlig. Av dette vil rundt 0,25 mill. gå til praksisplasser for 10 nye studenter. I henhold til fagmiljøets vurdering, fremlegges det med dette utlysningstekst for én vitenskapelig førstestilling som dekkes inn av den resterende tildelingen. Etter dialog med fagmiljøet ble vedlagte forslag til utlysningstekst og stillingsomtale for stillingen lagt frem for Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger. Innstillingsutvalget har behandlet saken på sirkulasjon 22. oktober og gjort følgende vedtak: Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger godkjenner det fremlagte forslaget til utlysningstekst og stillingsomtale etter at overskriften på betenkningen rettes til Stillingsomtale for førsteamanuensis/midlertidig universitetslektor i logopedi. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner utlysningstekst og stillingsomtale for stilling som førsteamanuensis i logopedi. Vedlegg: 1. Utlysningstekst og stillingsomtale 2. Innstillingsutvalgets protokoll 3. Brev om tilleggsbevilgning 1