INNKALLING FAKULTETSSTYREMØTE

Transkript

1 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING FAKULTETSSTYREMØTE Det innkalles med dette til møte i Fakultetsstyret på onsdag , kl på styrerommet i 5. etg., Christiesgt. 13. Eventuelle forfall må meldes i god tid til fakultetssekretariatet, tlf Den som melder forfall etter utsending sørger selv for at vararepresentanten får saksdokumentene. SAKSLISTE: I Godkjenning av saksliste II Protokoll fra møte i fakultetsstyret Dekana orienterer fra Universitetsstyret/ Nasjonalt profesjonsråd for III psykologutdanning/ Det nasjonale fagråd for utdanningsvitenskap IV Fullmaktssaker V Orienterings- og referatsaker Styresak Saksnr. SAKSBESKRIVELSE 17/09 06/437 Organisering av fakultetet 18/09 09/5617 Regnskapsrapport 1. kvartal /09 08/12574 Tilsetting: førsteamanuensis i pedagogikk 20/09 08/11958 Høring handlingsplan for forholdet mellom UiB og omverden EVENTUELT INNKALLING, PROTOKOLLER OG SAKSFORELEGG ER OGSÅ TILGJENGELIG VIA FAKULTETSSTYRETS HJEMMESIDE PÅ INTERNETT: Gerd Kvale dekana Ragna Valen fakultetsdirektør P:\FAKSTYRE\2009\Innkalling\0903.doc Ephorte sak nr. 09/2409

2 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Sak nr.: 09/223/NIFA Møte: IV: Fullmaktssaker 1. PhD grad Innstilling oppnevning av opponenter Silje Wangberg. Sak 07/ PhD grad- Innstilling oppnevning av opponenter Eugene Guribye. Sak 08/ Oppnevning av bedømmelseskomité Hjalmar Lothe. Sak 09/ PhD grad Innstilling - Oppnevning av opponenter Morten B. Nielsen. Sak 08/ PhD grad Innstilling - Oppnevning av opponenter Anca Larisa Sandu. Sak 08/ PhD grad Innstilling Oppnevning av opponenter Eike I. Wehling. Sak 08 / Oppnevning av komité, professor II Kathryn Mearns. Sak 9/ Godkjenning av utlysningstekst og stillingsomtale: førsteamanuensis i barnevern. Sak 9/ Godkjenning av utlysningstekst: førsteamanuensis i pedagogikk. Sak 9/ Oppnevning av sakkyndig komité førsteamanuensis i pedagogikk. Sak 9/ Godkjenning av utlysningstekst: 3 årig postdoktor i folkehelse og helsefremmede arbeid (PAPA) tilknyttet Forskningsgruppen HEMIL v/ Bente Wold. Sak 9/ Oppnevning av sakkyndig komité 3- årig postdoktor i folkehelse og helsefremmede arbeid (PAPA) tilknyttet Forskningsgruppen HEMIL v/ Bente Wold. Sak 9/ Oppnevning av sakkyndig komité 3- årig postdoktor i trygdepsykologi og psykosomatisk epidemiologi tilknyttet Forskningsgruppen HEMIL v/ Arnestein Mykletun. Sak 9/ Oppnevning av sakkyndig komité, 3- årig NFR - stipendiat i arbeids- og organisasjonspsykologi (autentisk ledelse), tilknyttet Forskningsgruppen operativ psykologi v/ Jarle Eid. Sak 9/ Tilsetting på dekana fullmakt: Heidi Kristina Westli tilsatt som NFR stipendiat i 3 år ved Forskningsgruppen operativ psykologi fra Sak 9/2444 P:\FAKSTYRE\2009\saker\FULLM0309.doc

3 Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til etterretning. Vedlegg: 15

4 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Sak nr.: 09/222/NIFA Møte: V: Orienterings- og referatsaker 1. Referat fra møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 9. og 10. februar Referat fra FFU Forskningsmelding 4. Forskerutdanningsmelding 5. Høring om etablering av et Nasjonalt hjerte- og karregister. Sak 09/ Programstyret for lærerutdanning Utdanningsmelding 2007/ Utdanningsmelding for Det psykologiske fakultet studieåret 2007/ Referat fra KUE Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Fakultetsstyret tar den vedlagte saken til orientering. Vedlegg: 8 P:\FAKSTYRE\2009\saker\ORIEN0309.doc

5 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 006 Styresak: 17/09 Sak nr.: 06/437OVB Møte: Organisering av fakultetet Fakultetsstyret vil i denne saken få forelagt forslag til prinsippvedtak vedrørende fremtidig organisering, samt forslag til prosess for spesifisering/presisering av organisasjonsmodell. Forslagene er basert på oppsummering av flere separate prosesser for erfaringsinnhenting. Den siste prosessen munnet ut i rapport fra NIFUSTEP og denne legges også med dette frem for styret. Bakgrunn I september 2006 fattet fakultetsstyret på grunnlag av fakultetsledelsens anbefaling, mot tre stemmer, følgende vedtak (sak 98/06): Fakultetsstyret vedtar innføring av instituttløs modell ved fakultetet som en prøveordning med virkning i perioden 1. august august Fakultetsstyret oppnevner Iverksettingskomité i tråd med intensjonene i saksframlegget. U-styret fattet videre i sak 2006/437 følgende vedtak: 1. De fire instituttene under Det psykologiske fakultet legges som en prøveordning ned med virkning fra Det psykologiske fakultet organiseres uten institutter. 3. Ordningen med et fakultet uten institutter evalueres etter to år. Vedrørende evaluering: Saksfremlegget til fakultetstyrevedtaket viste til at rektoratet ønsket å foreta en bred gjennomgang av styrings- og ledelsesformer ved UiB innen utgangen av gjeldende styringsperiode, og at denne også ville omfatte Det psykologiske fakultet. Det ble også vedtatt å gjennomføre HMS-undersøkelse for hele fakultetet både før endringen og ett år etter innføring (sak 36/07). I fakultetstyremøtet i januar (sak 02/09) ble det vedtatt å hente inn erfaringer og synspunkter i forhold til gjeldende organisasjonsmodell ved å engasjere ekstern 1

6 kompetanse til å gjennomføre fokusgruppeintervjuer med et bredt utvalg av fakultetets ansatte. Følgende ble oppsummert i denne saken: Hensikten med de organisatoriske endringene som ble vedtatt av U-styret var å skape faglig sterke enheter som var slagkraftige og konkurransedyktige mht ekstern finansiering, studenter og kvalifisert personale. Når erfaringene med ny organisasjonsmodell ved Det psykologiske fakultet skal oppsummeres, vil det derfor være sentralt å vurdere den faglige utviklingen ved fakultetet (ekstern finansiering, vitenskapelig publisering, doktorgradskandidater, forskerskoler, samarbeidsrelasjoner, formidling osv), resultatene fra HMS undersøkelsen, tilbakemeldinger i styringsdialogene så vel som synspunktene som har fremkommet i forbindelse med den sentralt initierte oppsummeringen av erfaringer med ulike styrings- og ledelsesformer. Til tross for at dette i seg selv utgjør et relativt bredt informasjonsgrunnlag, er det fakultetsledelsens oppfatning at det også vil være viktig å systematisk oppsummere erfaringene med organiseringen i en åpen, dialogbasert tilnærming med ansatte fra ulike deler av organisasjonen. HMS undersøkelsene Sommeren 2007 (før innføring av ny modell) og 2008 ble det sendt ut identiske HMSundersøkelser med etablerte spørrebatterier knyttet til variabler som trivsel, jobbengasjement, vitalitet, tidsbruk, dedikasjon, kontroll og organisasjonstilhørighet. Det spesifikke batteriet ble valgt fordi det foreligger referansedata fra ulike private- og offentlige organisasjoner med basis i dette. Det bemerkes at standardiseringen også kan innebære en svakhet da spørsmålene i varierende grad fanger opp karakteristika ved fakultetets organisasjonsmodell, noe som kan vanskeliggjøre fortolkning av resultatene. Svarprosenten var begge ganger rett under 70 %. Fakultetet skåret gjennomgående bedre enn referansepopulasjoner ved begge måletidspunkt. Det ble videre funnet at vitenskapelig tilsatte opplevde i gjennomsnitt signifikant høyere beslutningskrav i den nye modellen. Sett i lys av at instituttnivået var nedlagt og beslutningsmyndighet i så stor utstrekning som mulig var ført ut til programstyrer og forskningsgrupper, ansees dette å være en rimelig endring. Den sentrale evalueringen Høsten 2008 har det sentralt ved UiB foregått flere undersøkelser og evalueringer i forbindelse med beslutningsprosess vedrørende styrings- og ledelsesformer ved institusjonen. Undersøkelsene og evalueringene utgjorde et bakteppe da U-styret i februar 2009 vedtok fremtidige styrings- og ledelsesformer ved UiB. Fakultetene var involvert i prosessen, og høringsuttalelse fra Det psykologiske fakultet ble behandlet i sak 01/09. Der fremgikk det at Det psykologiske fakultet er generelt positiv til dagens modell med valgte dekaner og besluttende fakultetsstyrer. Videre ønsket hovedtyngden av de vitenskapelige ansatte valgte instituttledere ved UiB, sekundært tilsatte instituttledere, og i hovedsak besluttende styrer og delt ledelse. Hovedtyngden av de administrative ansatte var positive til tilsatte instituttledere og enhetlig ledelse ved institusjonen, mens det ikke fremtrådte et like klart bilde mht mandat (rådgivende eller besluttende) for de kollegiale organene på instituttnivå. Universitetsstyret åpnet i sitt vedtak ( ) for ulike alternativer til dagens styringsform (Sak nr. 2008/9438 Styrings- og ledelsesformer på fakultets- og 2

7 instituttnivå). Det ble vedtatt at det som normalordning skal være valgt dekan med utvidet mandat på fakultetsnivå. Fakultetene ble gitt anledning til søke om å innføre en prøveordning med enhetlig ledelse og eventuelt ansatt dekan. På instituttnivå ble det åpnet for valgt eller ansatt instituttleder. Alle institutter ved et fakultet skal ha samme ordning. Universitetsdirektøren uttalte i saksforelegget: Det psykologiske fakultet er i en særstilling. Fakultetet skal evaluere sin instituttløse struktur i Universitetsdirektøren anbefaler at fakultetet kommer tilbake med egen sak til universitetsstyret om organisering, styring og ledelse når evalueringen er ferdig. Styringsdialoger og resultater Styringsdialoger Oppsummering fra styringsdialogene i 2008 ble presentert på fjorårets styreseminar: På utdanningssiden ble det meldt om en generell opplevelse av mestring og trivsel rundt utdanningsvirksomhet miljøene fremsto som utviklings- og løsningsorienterte. Noen av programmene meldte om en trang og lite tilfredsstillende ressurssituasjon, særlig knyttet til bemanning. Det ble også pekt på uklare linjer i forbindelse med personalspørsmål. På forskningssiden ble det oppsummert meget høy aktivitet mht søknader om ekstern finansiering, publikasjoner, dr.grads veiledning, internasjonale- og andre samarbeidsrelasjoner samt forskningsformidling. Det ble fremhevet behov for å justere noe i forhold til gruppesammensetning, og det ble nevnt problemer knyttet til å finne riktig adresse i personalspørsmål. Forsknings- og utdanningsmeldinger Resultatene på utdanningssiden viser at gjennomføringsgraden har økt (studiepoeng pr student), produksjon av poeng totalt har vært stabilt selv om det er nedgang av antall studenter totalt, og søkertallene har vært stabilt gode på de fleste program. Også resultater med hensyn til internasjonalisering er godt innenfor målene som er satt. Publiseringsaktiviteten har økt betraktelig, også andelen i nivå-2 tidsskrift. Fakultetet har etablert to nye forskerskoler og Scientific Advisory Committees for forskergruppene i perioden. Det har vært en klar økning av kandidater i dr.gradsprogrammet, og de fleste fast vitenskapelig tilsatte er nå enten hoved- eller biveiledere. Det er også en god økning i inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (inkludert EU og NFR), selv om denne er vanskeligere å måle direkte pga omorganisering av randsonen. Det har videre vært en klar kompetanseheving av fast vitenskapelig tilsatte i den aktuelle perioden. Fakultetet har svært gode resultater mht kjønnsbalanse i toppstillinger og i forskningsgruppeledelse. Videre utmerker fakultetet seg når det gjelder formidling av forskningsresultater. Oppsummeringsvis er resultatoppnåelse gjennomgående meget god, både på utdannings- og forskningssiden. Totalbildet når det gjelder arbeidet i forskningsgrupper og programstyrer viser at de stort sett fungerer godt med de reviderte mandater og virkemiddel de i dag har. Det som er bemerket som 3

8 problemområder er uavklart personalledelse og vanskelige ressursfordelingsspørsmål. Allmøtene 3. april og 22. april: Fokusgruppene og rapporten Det ble arrangert allmøter i Egget, ledet av dekana, der funnene fra fokusgruppeprosessen ble fremlagt (3.april) og den endelige rapporten ble diskutert (22. april). Det møtte ca 90 personer på møtet 3. april og rundt 60 på møtet 22. april. NIFUSTEP fremholdt i sin oppsummering fra gruppeintervjuene på første fellesmøte metodiske utfordringer knyttet til problemene med å skille effekter av ny organisasjonsmodell fra andre endringer like før eller i løpet av perioden som skulle evalueres. I oppsummeringen vedrørende undervisning og organisering i programstyrer var det fremholdt flere positive sider ved den nåværende organisering: Mer helhetlig tenkning Strukturen gjør det mer synlig og lettere å utføre kvalitetssikringsarbeid Klarere ledelse (der det fungerer) Undervisningsregnskap kan bidra til mer rettferdighet og transparens Men det ble også presentert utfordringer som uklar operasjonalisering (mandater), ledelsesansvar (personalleder vs arbeidslederrolle), linje til emneansvarlige og påpekt at noen programstyrer kanskje er for små/sårbare. Oppsummeringen viste til generell positiv respons på spørsmål knyttet til forskningsgruppeorganisering der det ble fremhevet høy aktivitet og god tilhørighet. Generelt var gruppene omtalt som velfungerende, selv om noen ikke følte at alle passet like godt inn litt tvunget fellesskap. Også forskerskolene og forskerutdanningen fikk positiv omtale som velfungerende. Tidligere fagfellesskap og tilhørighet til institutt ble fremhevet som et savn, også muligheten for at instituttleder var interessekoordinator for et større fagområde/fellesskap. Økonomistyringssystemet ble ikke oppfattet som velfungerende, og en del vitenskapelig ansatte uttrykte savn av større nærhet til administrativt personale/funksjoner som i de tidligere institutter. De administrative er omtalt som meget dyktige enkeltpersoner, men med dels vanskelige rammebetingelser. Generelt ble det fremhevet fra oppsummeringene at om instituttstruktur skulle bli gjeninnført, så måtte dette ikke føre til dublering av funksjoner. Tilbakemeldingene på fokusgruppeprosessene, og sammenfatningen av de synspunktene som derigjennom kom frem, var meget gode. Forsamlingen fremhevet at arbeidet i gruppene, sammen med de andre prosessene for erfaringsinnhenting, dannet et godt grunnlag for å fatte beslutninger om videre organisering. Det ble tatt konkret til orde for en gjeninnføring av institutter som den beste måten å ta grep om de mangler ved organisasjonen som fremkom i erfaringsinnhentingen. Dette ståsted 4

9 ble støttet i flere omganger, og det ble ikke tatt til orde for en organisering uten institutter. Fakultetsledelsens kommentarer Vedtaket i universitetsstyret gir oss stort handlingsrom: Vi kan selv fremme forslag til hvilken organisasjonsstruktur og ledelsesform som vi mener er mest tjenlig for å løse faglige oppgaver og utfordringer inklusive institutter med valgt ledelse. Ikke minst er dette interessant da fakultetet primært søkte dispensasjon fra tidligere U-styrevedtak om å innføre institutter med tilsatte styrere. Fakultetsledelsen har, med bakgrunn både i fokusgruppeanalysen, oppsummering fra styringsdialoger, årlige HMS-undersøkelser og den generelle tilslutning i de to fellesmøtene, funnet det naturlig å foreslå for styret at fakultetet gjeninnfører institutter. Det foreslås å gjøre dette som et prinsippvedtak i dagens møte. Gitt at forslaget får tilslutning, foreslås det å nedsette et arbeidsutvalg som får i oppgave å utarbeide forslag til en instituttstruktur som kan legges frem i junimøtet. Det foreslås at arbeidsgruppen sammensettes av representanter fra OK-2 utvalget og Iverksettingskomiteen og at den ledes av visedekan Oddrun Samdal. Gruppen vil da bestå av personer som er godt innsatt i saken og i de tidligere utredningene av ulike instituttstrukturer. Mot bakgrunn av at et fakultet med to, tre og fire institutter allerede er gjennomgått i de forrige utredningene, bes gruppen særlig å fokusere på en mulig instituttmodell som består av fem enheter, der fagmiljøene som ble samlet i det tidligere instituttet for Utdanning og helse gis mulighet til å utgjøre to enheter. Tidsrammen er stram, og for å sikre at fagmiljø som ikke umiddelbart er klar til å velge instituttilknytning skal ha muligheter til en grundig diskusjon og forankring, vil det være åpent for detaljspesifisering av instituttsammensetning i løpet av høsten. Dersom fakultetstyret vedtar å gjeninnføre instituttstrukturen i dagens møte, og styret kan enes om en overordnet modell for antall institutter i juni, vil det i augustmøtet nedsettes en komité bestående av bl.a. de nye styrerne som vil få i oppgave å gjennomgå og spesifisere oppgaver, mandater og nødvendige grenseoppganger mellom institutter, programstyrer og forskningsgrupper. Tentativ milepælsplan Onsdag Fakultetstyre Prinsipp vedtak om gjeninnføring av institutter Hvis ja - nedsetting av arbeidsutvalg som foreslår antall/ struktur for behandling i juni Uke Mandag Styringsdialoger forskningsgrupper og programstyrer Arbeidsgruppen utarbeider forslag til struktur som behandles i junimøtet Fakultetstyre Mulige vedtak om: instituttstruktur (gitt prinsippvedtak mai) videre fremdriftsplan 5

10 September 3.09 Oppnevning av komité for videre spesifisering av mandater og grenseoppganger Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: 1. Fakultetstyret gir sin tilslutning å gjeninnføre institutter 2. Fakultetsstyret oppnevner følgende arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til instituttsammensetning på fakultetet som legges frem for styret i møtet 17. juni: Geir Høstmark Nielsen Sølvi Lillejord Terje Manger Kenneth Hugdahl Ove Borge Ev. representanter fra gruppe B og D 6

11 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 131 Styresak: 18/09 Sak nr.: 09/5617 HAAR Møte: Regnskapsrapport 1. kvartal Innledning Regnskap for 1. kvartal 2009 for Det psykologiske fakultet legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB - midler fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. I korte trekk viser rapporten at forbruket de tre første månedene i 2009 er omtrent som budsjettert, 25% av totalbudsjettet. Dette innebærer at det ikke er rom for økning av forbruket, eller at eventuell kostnadsvekst må dekkes av innsparinger på andre områder. 2. Virksomhet finansiert av grunnbevilgning Budsjett og regnskap inkludert bevilgningsfinansierte prosjekter Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år % brukt av totalbudsj. Innt. 3 inntekter % Sum Kostn. 4 varek % 5 lønn % 6-7 adk % 8-9 annet % Sum % Sum Overført underskudd fra 2008 Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/ grunnbevilgning (GB) for fakultetet etter første kvartal 2009, sammenlignet med årsbudsjett og

12 periodisert budsjett for Alle tall er i kr Avvik er definert som periodebudsjett minus regnskap. Inntekter har negativt fortegn. Avviket mellom periodebudsjett og regnskap kommenteres i teksten. 2.1 Budsjettsituasjonen Budsjettet for 2009 er preget av de siste års rammekutt og bare delvis kompensasjon for kostnads- og lønnsøkning i En økning i pensjonskostnadene fra ca 10 % til ca 12% av lønnsmassen er heller ikke kompensert. Husleieutgiftene har også økt utover det som har vært budsjettert tidligere år. Generelt er alle poster budsjettert stramt, det eneste området som i størst mulig grad har vært skjermet mot budsjettkutt er forskningsaktiviteten. Budsjettet for 2009 er lavere enn totalforbruket for 2008, noe som innebærer at man på alle nivåer må ha fokus på god kostnadskontroll. Fra budsjettsaken er Fakultetetstyret også gjort kjent med at 4,5 millioner av bevilgningen for 2009 var bundet opp i overføringer av øremerkede prosjektmidler samt overføringer av ubrukte midler til programstyrene og forskningsgruppene. 2.2 Inntekter Fakultetets inntekter ligger noe over periodebudsjettet for perioden. Privatistinntektene ligger omtrent på budsjettert nivå, noe som må karakteriseres som tilfredsstillende ettersom disse inntektene er oppjustert i inneværende budsjettperiode. Foreløpig er det ikke grunnlag for anta at inntektene vil overstige budsjett. 2.3 Kostnader Fakultetsstyret vedtok i styremøte i januar et budsjett som var strammere enn hva kostnadsbildet fra 2008 skulle tilsi. Dette innebærer at en allerede i budsjettarbeidet har vedtatt en rekke kostnadsreduserende tiltak i forhold til tidligere budsjettår. Det presiseres at underskuddet fra 2008, til sammen 6,2 millioner kroner er overført til Det er ikke framsatt krav om at fakultetet skal begynne nedbetalingen av underskuddet i 2009, men vi må ta høyde for at et slikt krav kan få virkning fra Samlede kostnader etter første kvartal ligger på 25 % av totalbudsjettet. Dette vurderes å være noe høyt, ettersom vi erfaringsmessig bruker noe mer på slutten av året. Det er ingen områder som skiller seg ut med et høyt forbruk i forhold til budsjett. Dette skyldes nok at blant annet praksis, sensur og løslønn er realbudsjettert med bakgrunn i erfaringstall fra de siste regnskapsårene. Lønnskostnader og interne kostnader (post 8) ligger omtrent på budsjett, mens driftskostnadene viser et lavere forbruk enn periodisert budsjett. Dette skyldes at forbruket i forskningsgruppene, programstyrene og i de grunnbevilgningsfinansierte prosjektene normalt øker gjennom året. En prognose nå basert på erfaringstall fra 2008 tilsier at fakultetet kan få et merforbruk i forhold til budsjett på ca en million ved årets slutt. Det må imidlertid bemerkes at de fleste aktiviteter er strammere budsjettert enn i fjor, slik at en bør kunne forutsette at dette vil ha en kostnadsreduserende effekt. Dette innebærer at dersom vi klarer å overholde budsjettet, vil kostnadene samlet kunne bli lavere enn prognosen indikerer. 2

13 Tabellen under viser regnskapstall for den grunnbevilgningsfinansierte aktiviteten, med prognose for resten av året basert på forbruksmønsteret fra Øremerkede prosjektmidler er holdt utenfor, slik at tabellen viser den budsjettaktiviteten som er omtalt i budsjettsaken. Periodisert regnskap, prognose og budsjett 2009 (aggregerte tall) Tilsvarer budsjettsaken (hele tusen) Forbruk og prognose 2009 Budsjett 2009 Avvik Merknad jan Driftsunderskudd feb Driftsunderskudd mar Budsjettbalanse apr Prognose 2009 mai Prognose 2009 jun Prognose 2009 jul Prognose 2009 aug Prognose 2009 sep Prognose 2009 okt Prognose 2009 nov Prognose 2009 des Prognose 2008 Faktiske regnskapstall med fet skrift, prognose med kursiv Regnskapet etter mars ligger på omtrent likt nivå som på samme tid i fjor. Dette er en god indikator på at regnskapet vil følge noenlunde samme forløp. Prognosen viser at vi risikerer et merforbruk på vel en million dersom kostnadsforløpet fortsetter på samme måte som i Det er fortsatt noe tidlig å slå fast om det er behov for kostnadsreduserende tiltak for å tilpasse forbruk til budsjett, men noe justering må påregnes i løpet av året. Når regnskapstallene for april/mai foreligger, vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere behovet for slike tiltak, og fakultetsledelsen kommer tilbake til dette punktet i regnskapsrapport for første tertial i Fakultetsstyrets møte i juni. 2.4 Overføringer Regnskapsresultatet for Det psykologiske fakultet for 2008 viste et driftsunderskudd på 6,2 millioner kroner. I løpet av annet halvår 2008 var det flere dialogmøter mellom sentraladministrasjonen og fakultetet for å drøfte økonomiske utfordringer. Denne kontakten opprettholdes for å drøfte hvordan man fra 2010 skal innarbeide underskuddet. I bevilgningsbrevet for 2009 er det ikke lagt inn noe krav om reduksjon av underskuddet. Som tidligere nevnt, må en forutsette at nedbetalingen må begynne i Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Omsetningen på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er pr 31. mars vel 8,8 millioner kroner, nesten 2,4 millioner over budsjett.. 3

14 3.1 Forskningsrådsfinansiert virksomhet Inntektene fra forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) er kr 2,8 mill, omtrent som budsjettert. NFR har justert opp satsene i nye stipendiat- og post.doc prosjekter. Dette gir bedre inndekning av indirekte kostnader enn tidligere og bidrar til at fakultetet med større sannsynlighet vil nå budsjettmålet på 2,5 millioner i netto dekningsbidrag 3.2 Eksternfinansiert virksomhet I samme periode omsatte fakultetet for kr 4,6 mill innen eksternfinansiert virksomhet (EFV), dette er vel 1 million mer enn periodebudsjettet. Det må spesielt nevnes at fakultetet pr i dag er med i 5 EU-finansierte prosjekter. Estimat for årsomsetning i EUprosjekter er vel en million, en betydelig økning i forhold til Konklusjon Regnskapet etter første kvartal 2009 er omtrent som forventet. Det ser ut som om realbudsjetteringen av kostnadsområder der det tidligere var merforbruk, har gitt oss bedre oversikt over forpliktelsene våre. Den økonomiske situasjonen må således sies å være under god kontroll. Utfordringene framover blir å fortsatt holde forbruket på budsjett. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Styret tar første kvartalsregnskap i 2009 med kommentarer til orientering 4

15 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak:19/09 Sak nr.: 08/12574 Møte: Tilsettingssak: førsteamanuensis i pedagogikk Det har vært utlyst en stilling som førsteamanuensis i pedagogikk med søknadsfrist 15. november Stillingen ble opprettet i forbindelse med kvalitetsreformen og opprettelsen av bachelorprogrammet i pedagogikk. Ved søknadsfristens utløp var det registrert tre søkere: Margareth Eilifsen (master pedagogikk) dr. art. Gry Heggli cand. polit. Kariane Westrheim Etter forslag fra Innstillingsutvalget ble følgende sakkyndige komité oppnevnt på dekana fullmakt: Professor Jorun Phil, Høgskolen i Oslo Professor Finn Daniel Raaen, Høgskolen i Oslo Professor Anton Havnes, Det psykologiske fakultet Professor Anton Havnes ble oppnevnt som leder av komiteen. Bedømmelseskomiteen avga sin sakkyndige vurdering av søkerne i brev mottatt 21. april Komiteen fant på bakgrunn av utlysningstekst og stillingsomtale to søkere kvalifisert for stillingen og innstilte som følger: 1. Kariane Westrheim 2. Gry Heggli Den sakkyndige komiteens vurdering, som var enstemmig, ble sendt søkerne. Det foreligger ikke merknader. 1

16 Det er ikke gjennomført prøveforelesning og intervju da begge søkerne nylig har gjennomført dette i tilknytning til stilling som førsteamanuensis i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet. Begge har også vært tilsatt ved fakultetet over tid og er godt kjent av fagmiljøet. Innstillingsutvalget har behandlet saken på sirkulasjon og gjort følgende vedtak: Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger innstiller Kariane Westrheim i stillingen som førsteamanuensis i pedagogikk i samsvar med komiteens forslag til innstilling. Dersom nr.1 takker nei, går tilbudet videre til nr.2. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag til Vedtak: Fakultetsstyret tilsetter i samsvar med innstilling fra Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger Kariane Westrheim som førsteamanuensis i pedagogikk. Vedlegg: 1. Utlysningstekst og stillingsomtale 2. Sakkyndig vurdering 3. Protokoll fra Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger 2

17 Fakultetsstyret Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Arkivkode: 021 Styresak: 20/09 Sak nr.: 08/11958/RAV Møte: Høring Handlingsplan for forholdet mellom UiB og omverden Bakgrunn Universitetsstyret drøftet i sitt møte et utkast til handlingsplan for forholdet mellom UiB og omverdenen og har nå invitert fakultetene til høringsinnspill til planutkastet. Frist for innspill sentralt er I tillegg er det invitert til åpen høringskonferanse 19.mai, der en også inviteres til å komme med innspill. Høringsutkastet er sendt til fakultetets forskningsgruppe- og programstyreledere med invitasjon til konkrete innspill til forslagene i planen. Vi har spesielt bedt professor Jarle Eid om å utarbeide et utkast til fakultetets høringsuttalelse til diskusjon i fakultetstyret bl.a. basert på inviterte innspill (ettersendes). Fakultetsdirektøren legger frem forslag til vedtak: Dekana gis fullmakt til å utarbeide endelig høringsuttalelse med bakgrunn i utsendt forslag til uttalelse og diskusjoner i styret. Vedlegg: Høringsbrev av Ustyresak 21/09 - Handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen (utkast)