Utdanningsorganisasjonene c/o Norges Dykkeforbund Ullevål Stadion 0840 OSLO Oslo, 14. juni 2013

Transkript

1 Utdanningsorganisasjonene c/o Norges Dykkeforbund Ullevål Stadion 0840 OSLO Oslo, 14. juni 2013 Direktoratet for Arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Kopi: Arbeidsdepartementet Kulturdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges idrettsforbund Vedr. endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav - sikkerhet og helse ved arbeid under vann (Kapittel 26) Deres ref.: Journalnr: Norges Dykkeforbund (NDF), PADI Nordic (PADI), IANTD Nordic, Global Underwater Explorers (GUE) og Norges Grottedykkerforbund (heretter omtalt som utdanningsorganisasjonene) viser til ny forskrift som ble bekjentgjort og trådde i kraft Disse organisasjonene står for den vesentlige delen av all utdanning av fritidsdykkere i Norge og har totalt sertifiseringer pr. år av fritidsdykkere herunder også såkalt teknisk dykking. Dette er en betydelig næring, og bidrar til en trygg opplæring i fritidsdykking. Utdanningsorganisasjonene gjennomfører hvert år over instruksjonsdykk. Disse dykk foretas som et ledd i opplæring av fritidsdykkere, av våre dykkeinstruktører Det er blant våre organisasjoner ikke rapportert alvorlige ulykker eller helseskader for våre instruktører under utøvelse av denne virksomheten. Det er i motsetning til andre yrkesdykkere heller ikke dokumentert noen dødsulykker de 40 år som vi har data for, og bruker vi et forsiktig gjennomsnittlig estimat på instruksjonsdykk de siste 40 år så får vi nærmere dykk uten dødsulykker. Dette viser at vi driver en ansvarlig og sikkerhetsmessig forsvarlig virksomhet. Dykkevirksomheten som utøves er i hovedsak regulert av våre egne sikkerhetskrav og rammeplaner for opplæring, standarder og rammer som er i tråd med internasjonale standarder. Det primære formålet for vår virksomhet er sikkerhetsopplæring av deltakerne, slik at de trygt kan utøve sin hobby/idrett. Hvert eneste dykk innehar øvelser på tiltak som har til hensikt å forebygge at farlige situasjoner skal oppstå, samt å iverksette nødprosedyrer dersom en uønsket hendelse skulle oppstå. Det er således med et solid statistisk grunnlag vi gjør gjeldene at forebygging av skader under vann, og risikoreduserende tiltak for våre instruktører er noe som vi har god faglig tyngde og erfaring med. Arbeidet med ny forskrift ble påbegynt og både NDF og PADI deltok i referansegruppen for forskriften, samt at vi hadde et møte med tilsynet den 21. april 2010 på Idrettens hus, Ullevål stadion. I innledningen til dette revisjonsarbeidet påpekte vi utfordringen med å lage en felles 1

2 forskrift for så vidt forskjellige virksomheter som f.eks. yrkesdykking der en skal bygge undervannskonstruksjoner og dykkeinstruktører som driver opplæring av sports- / fritidsdykkere. Til tross for deltakelse i referansegruppen er den forliggende forskriften, etter vårt syn, svært utfordrende å kunne oppfylle. Vi tror ikke at intensjonen til Arbeidstilsynet har vært å sette internasjonalt aksepterte standarder tilside, og effektivt sette en stopper for all normert sportsdykker- / fritidsdykkerutdanning. Som vi tidligere også har påpekt så har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap også en tilsynsmyndighet på samme område. Vi mener at arbeidstilsynets forskrift på flere områder er i direkte konflikt med forskrift om tryggleiken ved sportsdykking (sportsdykkerforskriften) av 10. november 1994 nr Det er derfor svært utfordrende for oss som å forholde seg til offentlige forskrifter som er i direkte motstrid med hverandre. På den bakgrunn ber vi om et møte hvor det søkes felles avklaringer og plattform for å sikre fortsatt utdanningsvirksomhet innen dette feltet i Norge. Med vennlig hilsen Sølve Stubberud Norges Dykkeforbund Trond Skaare (sign) PADI EMEA Michael Hansson (sign) IANTD Nordic Gunnar Midtgaard (sign) Global Underwater Explorers Morten Dyrstad (sign) Norges Grottedykkerforbund Vedlegg: Våre merknader til forskriften 2

3 26-1.Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner Andre ledd sier at «Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp». Dette betyr i praksis at alle tekniske kurs med dekompresjonsstopp blir forbudt. Kommentarer til forskriften bekrefter dette; «Tredje ledd presiserer at selvforsynt dykking (SCUBA) ikke må planlegges med Dekompresjonsstopp». Spørsmål: Hva ligger til grunn for beslutningen i å praksis forby teknisk dykking? Er det statistikk som tilsier at dette er en farlig aktivitet for instruktørene? Arbeidsinstruks Det finnes et par (etter norske forhold) store dykkesenter igjen i Norge, men flertallet av instruktørene fungerer i det vesentlige knyttet til enkeltmannsforetak eller i et lite miljø basert på vennskap og kjennskap. Byråkratiet omkring opplæringa er gjort så liten som praktisk mulig. Her innføres et krav om skriftlig instruks for hvert eneste dykk. Spørsmål: Betyr dette at dykkeklubben eller dykkesenteret må innføre instruks for hver eneste gang en instruktør skal i vannet, gjerne med fokus på hva nettopp disse elevene trenger av særskilt opplæring? Alternativet blir at det utarbeides forhåndsdefinerte instrukser for dykk 1, dykk 2 osv. for de dykkestedene som benyttes, og hvor man kun fyller ut dato og klokkeslett. En vil da ha innført en rutine som ser bra ut på papiret, men som i praksis ikke har noen betydning for instruktørens sikkerhet. Godt HMS-arbeid må aldri vurderes ut fra antall hyllemeter med manualer. Det er viktig å merke seg at det ikke er noe objekt eller annet som er styrende for hvor det dykkes, slik det er ved regulær arbeidsdykking. I forbindelse med undervisningsdykking er dykkestedet plukket ut og sikkerhetsevaluert på forhånd Krav til meldingen I forbindelse med kurs i teknisk dykking vil det i henhold til denne forskriften ikke være tillatt å gjennomføre kurs med dekompresjonsstopp. Spørsmål: Er det meningen at alle instruktører som skal gjennomføre kurs i teknisk dykking (gitt at slike kurs i det hele tatt kan gjennomføres) skal meldes inn på forhånd til Arbeidstilsynet? Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis og være kvalifisert for den aktuelle dybden. OK dersom det med beredskapsdykker kan menes redningssvømmer med ABC-utstyr. Det er ikke realistisk å forlange beredskapsdykker med komplett SCUBA-utstyr. 3

4 Spørsmål: Kan det med beredskapsdykker menes redningssvømmer med ABC-utstyr? Dokumentert sikkerhetsopplæring dykkerbevis klasse A Trolig ikke relevant, gitt unntaket i Dersom likevel blir relevant er formuleringen om «luft som pustegass» svært uheldig. I tillegg blir punktet om «innføring i bruk av trykkammer» vanskelig å gjennomføre. Dersom vi er fritatt fra kravene i denne paragrafen, kan det vel tolkes dithen at vi kan dykke til 39 meter, og i tillegg bruke nitrox, slik våre egne regler legger opp til. Spørsmål: Er vi helt fritatt fra kravene i denne paragrafen, slik at våre egne begrensninger for eksempelvis dybde og pustegass gjelder? Spørsmål: Hva skjer med de som har klasse S fra før? Kan de se vekk fra begrensningene som lå der? Forsvarlig bemanning Tolker det slik at vi i utgangspunktet kan vurdere selv hva som er forsvarlig bemanning. Positivt så langt. Fjerde ledd sier dog at det må være to instruktører til stede. Det utelukker assistanse fra personer som kun har for eksempel dykkelederkurs. I situasjoner med én instruktør i vannet er det vanskelig å se hvorfor dykkeleder på land må være instruktør. Krav om to instruktører til stede vil på mange undervisningssteder ikke la seg gjennomføre. Siste setningen er uklar; skal én av instruktørene i vannet fungere som dykkende dykkeleder, eller skal det være en dykkeleder i tillegg på land? I tillegg sier kommentarer til forskriften at «Unntaket er særlig beregnet på bassengtrening, hvor man oppholder seg på dybder hvor man kan stå på bunnen og samtidig ha hodet over vann». Det vil si et basseng som det ikke er mulig å gjennomføre opplæring i. Vi er såleis i en situasjon hvor en instruktør som benytter basseng for opplæring til en elev må ha med to medhjelpere. Det sier seg selv at dette ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre. Spørsmål: Det må avklares hva som gjelder her. Hvorfor må det være to fullverdige instruktører til stede? Det finnes ingen relevant statistikk som viser at dette må kreves av sikkerhetsmessige hensyn. Spørsmål: Kan unntaket i fjerde ledd brukes ved all form for kursdykking, også i skjermet åpent vann? Dykkerleders og beredskapsdykkers oppgaver Er vi unntatt fra denne gitt unntaket i 26-25? Krav om kommunikasjon med dykker og ledelse av overflatedekompresjon vil ellers ikke la seg gjennomføre i undervisningsdykking for sports- 4

5 /fritidsdykkere. I tillegg til at hele konseptet med beredskapsdykker blir vanskelig, dersom ikke redningssvømmer kan brukes. Kommentarer til forskriften sier at: «Dykkerlederen skal oppholde seg over vann og lede dykkeoperasjonen. For fritidsdykkerinstruktører er det gjort et unntak i siste punktum». «Dykkerleder må imidlertid kunne bruke trykkammer, jf. også kravene til sikkerhetsopplæring i » «innebærer at det normalt ikke anses forsvarlig at beredskapsrykkeren settes til arbeid under vann samtidig som dykkeren. Det kan aksepteres at dykker og beredskapsdykker er i vannet samtidig dersom dette gir bedre sikkerhet for dykkeren.» Totalt sett svært uklart hva som gjelder for oss. I undervisning av sports- /fritidsdykkere er demonstrasjon av hvordan utstyret skal betjenes selvfølgelig helt sentralt. Slik utstyrsdemonstrasjon blir nærmest umuliggjort dersom instruktøren skal benyttes utstyr som i vesentlig og betydelig grad avviker fra elevens utstyr. Tydelig talekommunikasjon betinger at dykkeren må benytte helmaske. Det kan ikke sies å være vanlig blant sports- / fritidsdykkere Overvåking av dykkeoperasjoner Kommentarer til forskriften sier at: «Overvåkningen skal primært være kontinuerlig telefonkontakt med dykkeren. Eventuelt kan det nyttes annet utstyr som gjør det mulig å høre og kommunisere med hverandre, slik at dykkerlederen eller lineholderen hele tiden hører dykkerens pustemønster, og at lineholderen har kontinuerlig kontakt med dykkeren via livline. Overvåkningen skal inkludere kontroll med at dykke- og behandlingstabeller overholdes.» Vi kjenner ikke til at det noe annet sted i verden kreves at instruktører på sports- /fritids-dykkerkurs pålegges å bruke slikt utstyr. Det finnes heller ingen relevant statistikk som viser at dette må kreves av sikkerhetsmessige hensyn. Spørsmål: Hva er det som tilsier at vi i Norge må ha talekommunikasjon mellom dykkeleder og instruktør, når resten av verden ikke har slike krav? Det vises for øvrig til kommentarer til Bruk av dykke- og behandlingstabeller Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking. 5

6 I henhold til forskriften kan ikke instruktører benytte computer til å beregne dykking uten dekompresjonsstopp. Vi mener dette representerer en holdning som er utdatert ifm. SCUBA-dykking Trykkammer Ikke mulig å gjennomføre ved teknisk dykking Kommunikasjon og kommunikasjonssystemer Kommentarer til forskriften sier at: «Kravet om talekommunikasjon gjelder uavhengig av om dykket ledes fra overflaten eller under vann. Kravet om «talekommunikasjon» medfører at håndsignaler eller rykk i line ikke er tilstrekkelig. Talekommunikasjon innebærer at dykkerleder og dykker skal kunne snakke sammen, også under vann. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det også legges opp til talekommunikasjon mellom flere enn dykker og dykkerleder.» «Fritidsdykkerinstruktører skal ha talekommunikasjon med hverandre.» «Det forutsettes en risikovurdering som viser at det kan være forsvarlig ikke å ha line fra dykkeren til overflaten. Aktuelle kompenserende tiltak når det ikke brukes line, er beredskapsdykker i vann sammen med dykkeren (parvis dykking) eller trådløs talekommunikasjon mellom de parvise dykkerne og til overflaten.» Dette er helt urimelige krav som i praksis er umulige å gjennomføre. Vi var unntatt i forrige versjon av forskrift 511 og kan ikke forstå hvilke erfaringer som ligger bak for at dette kravet skal «tas inn igjen»? Line til instruktøren vil i hovedsak redusere sikkerheten til instruktøren da elevene vil kunne ta tak i lina onder oppstigning, bruke lina til å dra seg ned. osv. Spørsmål: Hva er det som tilsier at vi i Norge må ha talekommunikasjon og line til overflaten når resten av verden ikke har slike krav? Det vises for øvrig til kommentarer til og Reservepustegass Kommentarer til forskriften sier: «Ved selvforsynt dykking er det av sikkerhetsmessige grunner nødvendig at dykkeutstyret har en mekanisme som varsler dykkeren i god tid før pustegassforrådet er oppbrukt, slik at dykkeren kan komme seg kontrollert til overflaten. Det er også nødvendig å ha et system for nødoppstigning dersom primærgassforsyningen svikter. Systemet må sikre positiv oppdrift og gunstig flytestilling i overflaten.» I markedet for dagens sportsdykkerutstyr er reserveluftmekanisme og vest med separat gasskilde knapt å oppdrive. Det er faktum man må forholde seg til. 6

7 Spørsmål: Anses paragrafen som innfridd når instruktøren har manometer, droppvekter og alle dykkere i vannet (inkl. elevene) har pusteventil med ekstra annet-trinn? Krav til kommunikasjonsutstyr Det vises til kommentarer gitt under 26-26, og Krav til trykkammer Det vises til kommentarer gitt under Helsekrav Spørsmål: Hva er begrunnelsen for å gå ned til ett år? 7