M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 6.0 Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk. (DSM-IV kriterier) Pasient:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 6.0 Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk. (DSM-IV kriterier) Pasient:"

Transkript

1 M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 6.0 Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk (DSM-IV kriterier) Pasient: Utreder: Dato for intervju: USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K.Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANCE: Y. Lecrubier, E. Weiller, T. Heguerta, P. Amorim, L.I. Bonora, J.P. Lépine, Hôpital de la Salpétrière - Paris Copyright , Sheehan DV & Lecrubier Y All rights reserved. No part of this document may be reproduced or transmitted in any form, or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, or by any information storage or retrieval system, without permission in writing from Dr. Sheehan or Dr. Lecrubier. Researchers and clinicians working in nonprofit or publicly owned settings (including universities, nonprofit hospitals, and government institutions) may make copies of a M.I.N.I. instrument for their own clinical and research use. Norsk utgave: Leiknes, Leganger, Malt & Malt. 1999, 2000, Mapi Research Institute, Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk: Urnes Ø, Pedersen G. Avdeling for Personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus, 2012.

2 Innholdsfortegnelse M.I.N.I. Skåringsark... 3 Generell informasjon og retningslinjer... 5 A. Alvorlig depressiv episode... 6 B. Dystymi... 8 C. Suicidalitet... 9 D. Manisk (Hypoman) episode E. Panikklidelse F. Agorafobi G. Sosial fobi H. Obsessiv-Kompulsiv lidelse (Tvangslidelse) I. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) J. Generalisert angstlidelse (GAD) K. Alkoholmisbruk og avhengighet L. Substansmisbruk og avhengighet M. Psykotiske lidelser N. Anorexia nervosa O. Bulimia nervosa P. Somatoforme lidelser (Screening) Q. Dissosiative lidelser (Screening) R. AD/HD (Screening) S. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (Screening) Referanser M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -2-

3 Pasient: M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Intervjudato: Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo Alvorlig depressiv lidelse (Se manualen side for x): Enkelt episode (Pågående; siste 2 uker, delvis eller full remisjon; siste 2 mnd) x = _ Tilbakevendende episoder (2 eller flere) x = _ Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Diagnose gitt Dystymi Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Kan ikke starte som alvorlig depressiv episode som senere er i delvis remisjon. Bipolar I lidelse xx = _ _ Minst en manisk episode og pågående eller tidligere alvorlige depressive episoder. (Se manualen side for x) Maniske episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Bipolar II lidelse (Hypoman episode og minst en alvorlig depressiv episode) Hypomane episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Cyclothymi (Dystymi og flere hypomane episoder i minst 2 år) Panikklidelse uten agorafobi Panikklidelse med agorafobi Agorafobi uten historie på panikklidelse Sosial fobi (Sosial angstlidelse) Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Generalisert angstlidelse (GAD) Alkoholavhengighet Alkoholmisbruk (Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt alkoholavhengighet) Stoff/medikamentavhengighet (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Stoff/medikamentmisbruk (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt stoff/medikamentavhengighet. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -3-

4 Forts. M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo Psykotiske lidelser (Se side 18 i manualen) Schizofreni xx = _ _ Schizofreniform lidelse Schizoaffektiv lidelse Vrangforestillingslidelse Kortvarig psykotisk lidelse Substansbetinget psykotisk lidelse (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Psykotisk lidelse INA Diagnose gitt Anorexia nervosa (BMI = vekt / (høyde x høyde) mindre enn 17.5) (Spesifiser form: Restriktiv eller bulimisk. Se manualen s. 195) Bulimia nervosa Spiseforstyrrelse - INA (Inkluderer tvangsspising og patologisk overspising) Somatoforme lidelser (Se side 169 og utover i manualen, samt tilleggsmodul) Somatiseringslidelse Udifferensiert somatoform lidelse Konversjonslidelse Somatoform smertelidelse xx = _ _ Hypokondri Dysmorfofobi Somatoform lidelse INA Dissosiative lidelser (Se tilleggsmodul) Dissosiativ amnesi Dissosiativ fugue Dissosiativ identitetslidelse Depersonalisasjonslidelse Dissosiativ lidelse - INA Oppmerksomhetssvikt/Hyperaktivitet xx = _ _ (Se manualen side og tilleggsmoduler) Gjennomgripende utviklingslidelser (Se manualen side 43-47og tilleggsmoduler) Aspergers syndrom Ingen diagnose eller tilstand på akse I M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -4-

5 GENERELL INFORMASJON OG RETNINGSLINJER M.I.N.I. er et strukturert intervju for Akse I Psykiatriske lidelser i DSM-IV med tillegg av tilnærmede ICD-10 koder. Validitets- og reliabilitetsstudier har sammenlignet M.I.N.I. mot SCID-P (DSM-III-R) og CIDI (ICD-10). Studiene viser akseptabel høy validitets- og reliabilitetsskår. Intervjuet kan utføres på gjennomsnittlig minutter. Intervjuet kan anvendes av klinikere etter en kort opplæring. Ikke-klinikere trenger mer omfattende opplæring. INTERVJU: For å gjøre intervjuet så kort som mulig, bør pasienten få informasjon om at du vil gjennomføre et strukturert intervju med presise spørsmål om psykologiske problemstillinger. Svarene skal være JA eller NEI. MODULER: M.I.N.I. er delt opp i moduler identifisert av bokstaver. Hver bokstav representerer en diagnostisk kategori. I begynnelsen av hver modul (bortsett fra psykotiske lidelser) er det screeningspørsmål knyttet til hovedkriteriene for lidelsen. Disse spørsmålene er markert med grå boks. Ved avslutning av hver modul er det diagnostiske bokser der intervjueren kan angi om de diagnostiske kriteriene er oppfylt. RETNINGSLINJER: Setninger skrevet med normal font bør leses opp for pasienten slik de er skrevet for å standardisere den diagnostiske vurderingen. Setninger skrevet med STORE BOKSTAVER skal IKKE leses til pasienten. Dette er instruksjoner til intervjueren. Setninger skrevet med fet skrift angir tidsrommet som undersøkes. Intervjueren bør lese disse. Bare symptomer som er til stede i det angitte tidsrommet tas med. Svar med pil over () angir at et kriterium som er nødvendig for diagnosen ikke er til stede. Gå til slutten av modulen, sett ring rundt NEI i diagnoseboksen(e) og gå til neste modul. Når en term er delt med skråstrek (/), skal intervjueren lese det symptomet som er tilstede hos pasienten (for eksempel spørsmål M20-M23). Tekst i (parentes) er kliniske eksempler vedrørende et symptom. Disse kan leses til pasienten for å klargjøre spørsmålet. INSTRUKSJONER FOR SKÅRING: Spørsmålene skåres ved å sette ring rundt JA eller NEI på høyre side av hvert spørsmål. Intervjueren bør bruke klinisk skjønn når responsen kodes. Om nødvendig bør intervjueren be om eksempler for å kunne sikre riktig koding. Intervjueren må forsikre seg om at alle aspekter ved spørsmålet er tatt i betraktning, som tidsrom, hyppighet, alvorlighetsgrad osv. Symptomer som best kan forklares som utrykk for en fysisk (somatisk) lidelse, eller ved bruk av alkohol eller stoff, skal ikke kodes positivt. For informasjon kontakt: Norsk versjon: David Sheehan, M.D., M.B.A. Yves Lecrubier, M.D./Thierry Hergueta, M.S. Kari Ann Leiknes University of South Florida INSERM U302 Psykosomatisk poliklinikk Institute for Research in Psychiatry Hôpital de la Salpétrière Rikshospitalet 3515 East Fletcher Avenue 47, boulevard de l Hôpital 0027 Oslo Tampa, FL USA F PARIS Norge Tlf : FRANCE Faks : Tlf : +33 (0) Tlf: E-post : dsheehan@com1.med.usf.edu Faks : +33 (0) Faks: E-post : hergueta@ext.jussieu.fr E-post: k.a.leiknes@klinmed.uio.no M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -5-

6 A. ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) A1 a Har du noen gang vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten NEI JA 1 hver dag i minst 2 uker? HVIS A1a = JA: b Har du vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten hver dag NEI JA 2 i løpet av de siste 2 ukene? A2 a Har du noen gang over en periode på minst 2 uker, vært mindre interessert i de fleste NEI JA 3 ting eller mindre i stand til å glede deg over ting enn vanlig? HVIS A2a = JA: b Har du i løpet av de siste 2 ukene hatt mindre interesse for ting enn før eller vært mindre NEI JA 4 i stand til å glede deg over ting enn tidligere. ER A1a ELLER A2a KODET JA? NEI JA DERSOM FOR TIDEN DEPRIMERT (A1b ELLER A2b = JA): UNDERSØK BARE EPISODE. HVIS NEI: UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. A3 I løpet av den 2 ukers perioden da du følte deg deprimert eller uinteressert: Pågående episode Tidligere episode a Var matlysten din økt eller nedsatt nesten hver dag? Gikk du opp NEI JA NEI JA 5 eller ned i vekt ufrivillig? ( MED ±5% AV KROPPSVEKTEN ELLER ±3.5 KG FOR EN 70 KG PERSON I LØPET AV EN MÅNED)? HVIS JA TIL ETT AV DE TO SPØRSMÅLENE, KODES JA. b Hadde du søvnproblemer nesten hver natt (problemer med innsovning, avbrutt NEI JA NEI JA 6 nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort behov for søvn)? c Snakket eller beveget du deg saktere enn normalt, var du urolig eller rastløs, NEI JA NEI JA 7 eller hadde du problemer med å sitte stille nesten hver dag? d Følte du deg trett eller tom for energi nesten hver dag? NEI JA NEI JA 8 e Følte du deg verdiløs eller skyldbetynget nesten hver dag? NEI JA NEI JA 9 HVIS A3e = JA: SPØR ETTER ET EKSEMPEL. ER EKSEMPELET I OVERENSSTEMMELSE MED EN VRANGFORESTILLING? NEI JA f Hadde du vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser nesten hver dag? NEI JA NEI JA 10 g Tenkte du flere ganger på å skade deg selv, ta livet ditt, eller ønsket du at NEI JA NEI JA 11 du var død? A4 ER MINST 3 A3 SVAR KODET JA (MINST 4 A3 SVAR, DERSOM A1a NEI JA NEI JA ELLER A2a ER KODET NEI FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER DERSOM A1b ELLER A2b ER KODET NEI FOR EPISODE)? KONTROLLER AT SYMPTOMENE VAR TILSTEDE I SAMME TIDSPERIODE. HVIS A4 ER KODET NEI FOR EPISODE, UNDERSØK A3a - A3g FOR DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -6-

7 A5 Forårsaket symptomene på depresjon betydelige problemer for deg, eller fikk du NEI JA 12 nedsatt evne til å fungere i arbeid, sosialt eller på annet viktig område? A6 ER SYMPTOMENE I SIN HELHET KNYTTET TIL TAP AV NÆR PERSON (SORG)? ER ALVORLIGHETSGRADEN, FUNKSJONSSVIKTEN OG VARIGHETEN SLIK DE FLESTE VILLE HA OPPLEVD DET UNDER LIGNENDE OMSTENDIGHETER? HVIS JA, DA ER DETTE UKOMPLISERT SORGREAKSJON. ER DETTE EN UKOMPLISERT SORGREAKSJON? NEI JA 13 A7 a Tok du medisiner eller narkotiske stoffer like før disse symptomene begynte? Nei Ja b Hadde du en fysisk (somatisk) sykdom like før disse symptomene begynte? Nei Ja INTERVJUERENS VURDERING: ER EN AV DISSE (ENTEN a ELLER b ) DEN MEST SANNSYNLIGE ÅRSAK TIL PASIENTENS DEPRESJON? SPØR EVENTUELT TILLEGGSSPØRSMÅL. A7 (OPPSUMMERING): ER EN ORGANISK ÅRSAK UTELUKKET? NEI JA USIKKERT 14 NEI JA A8 KODE JA DERSOM A7 (OPPSUMMERING) = JA ELLER USIKKERT. Alvorlig depressiv episode SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere A9 KODE JA DERSOM A7b = JA OG A7 (OPPSUMMERING) = NEI. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. NEI JA Affektiv lidelse pga generell somatisk tilstand Pågående Tidligere NEI JA A10 KODE JA DERSOM A7a = JA OG A7 (OPPSUMMERING) = NEI. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Substansbetinget stemningslidelse Pågående Tidligere KRONOLOGI A11 Hvor gammel var du første gang du fikk symptomer på depresjon? alder 15 A12 Hvor mange ganger i løpet av ditt liv har du opplevd disse symptomene på depresjon 16 (sammenhengende i minst 2 uker)? M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -7-

8 B. DYSTYMI ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) B1 Har du følt deg trist, nedfor eller deprimert mesteparten av tiden i løpet av de siste 2 årene? NEI JA 1 B2 Følte du deg bra i 2 måneder eller mer i løpet av denne perioden? NEI JA 2 B3 I løpet av denne perioden hvor du følte deg deprimert mesteparten av tiden: a Merket du noen vesentlig forandring av matlysten din? NEI JA 3 b Hadde du søvnproblemer eller sov du veldig mye? NEI JA 4 c Følte du deg trett eller energifattig? NEI JA 5 d Mistet du selvtilliten? NEI JA 6 e Hadde du vanskeligheter med å konsentrere deg eller ta avgjørelser? NEI JA 7 f Hadde du en følelse av håpløshet? NEI JA 8 ER 2 ELLER FLERE B3 SPØRSMÅL KODET JA? NEI JA B4 Har denne følelsen av å være deprimert bekymret deg mye eller redusert din evne til å fungere tilfredsstillende sosialt, i arbeid, eller på andre viktige områder? NEI JA 9 DYSTYMI M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -8-

9 C. SUICIDALITET Har du i løpet av den siste måneden: Poeng C1 Tenkt at det ville være bedre om du var død eller har du ønsket deg selv død? NEI JA 1 1 C2 Ønsket å skade deg selv? NEI JA 2 2 C3 Tenkt på å ta ditt eget liv? NEI JA 6 3 C4 Hatt en plan for å ta ditt eget liv? NEI JA 10 4 C5 Forsøkt å ta ditt eget liv? NEI JA 10 5 Har du i løpet av ditt liv: C6 Noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? NEI JA 4 6 ER MINST ET AV SPØRSMÅLENE OVENFOR KODET JA? NEI JA HVIS JA, FØY TIL TOTAL POENGSUM FOR SVARENE (C1-C6) SOM ER SVART JA OG SPESIFISER NIVÅET AV SUICIDRISIKO, SOM FØLGER: SUICIDRISIKO 1-5 poeng: Lav 6-9 poeng: Moderat > 10 poeng: Høy M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -9-

10 D. MANISK (HYPOMAN) EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) D1 a Har du noen gang hatt en periode på minst 4 dager hvor du har følt deg høyt oppe eller ovenpå eller så full av energi at du kom i vanskeligheter, eller hvor andre har ment at du ikke helt var deg selv? (Ta ikke med de periodene hvor du var påvirket av alkohol eller narkotika.) NEI JA 1 DERSOM PASIENTEN IKKE FORSTÅR ELLER ER USIKKER PÅ HVA DU MENER MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ, KLARGJØR SOM FØLGER: MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ MENES Å HA ET HEVET STEMNINGSLEIE, UNORMALT ØKT ENERGI, BEHOV FOR LITE SØVN, RASKE TANKER, FULL AV IDEER, ØKT PRODUKTIVITET, ØKT KREATIVITET, MER IMPULSIV ADFERD. HVIS JA: b Føler du deg for tiden høyt oppe eller full av energi? NEI JA 2 D2 a Har du noen gang vært irritabel over lengre tid, slik at du kranglet eller slåss eller skreket til personer utenfor din familie? Har du eller andre lagt merke til at du har vært mer irritabel eller overreagert mer enn andre, selv i situasjoner hvor du har følt at din reaksjon var berettiget? NEI JA 3 HVIS JA: b Føler du deg stadig irritabel for tiden? NEI JA 4 ER D1a ELLER D2a KODET JA? NEI JA D3 HVIS D1b ELLER D2b = JA: UNDERSØK BARE EPISODE HVIS D1b OG D2b = NEI: UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODEN I løpet av den tiden du følte deg høyt oppe, full av energi eller irritabel: a Følte du at du kunne gjøre ting som andre ikke kunne, eller at du var en spesielt viktig person? NEI JA 5 HVIS JA, BE OM EKSEMPLER. ER EKSEMPLENE FORENELIGE MED EN VRANGFORESTILLING? b Hadde du mindre behov for søvn (f.eks. følte du deg uthvilt etter bare få timers søvn? NEI JA 6 c Snakket du uten stans eller så hurtig at andre hadde vanskeligheter med å forstå deg? NEI JA 7 d Hadde du mange ulike tanker som raste fort gjennom hodet? NEI JA 8 e Ble du lett distrahert og forstyrret av den minste ting? NEI JA 9 f Hadde du betydelig økning i aktivitet eller energi, eller ble du fysisk eller mentalt rastløs? NEI JA 10 g Ble du så engasjert i lystbetonte aktiviteter at du ignorerte farene eller konsekvensene NEI JA 11 (f.eks. stort pengeforbruk, råkjøring eller seksuelle utskeielser)? OPPSUMMERING: ER MINST 3 D3 SVAR KODET JA (MINST 4 DERSOM D1a ER NEI NEI JA FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER D1b ER NEI FOR EPISODE)? REGEL: OPPSTEMTHET/UTFOLDELSE TRENGER BARE TRE D3 SYMPTOMER, MENS IRRITABEL SINNSSTEMNING TRENGER FIRE AV D3 SYMPTOMENE. KONTROLLER AT SYMPTOMENE VAR TIL STEDE I SAMME TIDSPERIODE. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -10-

11 D4 Varte symptomene minst en uke og forårsaket problemer hjemme, NEI JA 12 i arbeid eller på skole, eller var du innlagt på sykehus pga problemene? EPISODEN UNDERSØKT VAR: HYPOMAN MANISK EPISODE EPISODE DERSOM D4 ER KODET NEI (DVS. HYPOMAN EPISODE) HYPOMAN EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere DERSOM D4 ER KODET JA (DVS. MANISK EPISODE) MANISK EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -11-

12 E. PANIKKLIDELSE ( BETYR : SETT RUNDT NEI I E5, OG GÅ TIL F1) E1 Har du mer enn en gang hatt plutselige anfall der du følte deg engstelig, redd, ille til mote NEI JA 1 eller urolig i en situasjon der de fleste andre personer ikke ville følt det på denne måten? Utviklet anfallene seg til et toppnivå i løpet av 10 minutter? NEI JA 2 E2 Har noen av disse anfallene, en eller annen gang, oppstått spontant, uventet eller uprovosert NEI JA 3 og forløpt på en uforutsigbar måte? E3 Har du noen gang hatt et slikt anfall der du i en måned eller mer etterpå gikk med stadig NEI JA 4 redsel for å få et nytt anfall, eller bekymret du deg for konsekvensene av anfallet? E4 Tenk på det verste anfallet du kan huske: a Hadde du uregelmessig hjerteslag, hjertebank eller økt hjertefrekvens? NEI JA 5 b Hadde du svette eller klamme hender? NEI JA 6 c Hadde du skjelvinger eller risting i kroppen? NEI JA 7 d Hadde du åndenød eller pustevansker? NEI JA 8 e Hadde du en kvelningsfornemmelse eller en slags klump i halsen? NEI JA 9 f Hadde du smerter, trykkfølelse eller annet ubehag i brystet? NEI JA 10 g Følte du deg kvalm, hadde du mageproblemer eller plutselig diaré? NEI JA 11 h Følte du deg svimmel, ustø, ør i hodet eller holdt du på å besvime? NEI JA 12 i Følte du at ting rundt deg var rare, uvirkelige, fremmede eller ukjente, eller følte NEI JA 13 du deg kroppslig sett helt eller delvis utenfor deg selv? j Var du redd for at du ville miste kontrollen eller forstanden? NEI JA 14 k Var du redd for at du kom til å dø? NEI JA 15 l Hadde du prikkinger, nummenhet eller vissenhetsfølelse i noen del av kroppen? NEI JA 16 m Hadde du hete- eller kuldetokter? NEI JA 17 E7 E5 ER BÅDE E3 OG 4 ELLER FLERE E4 SPØRSMÅL ER KODET JA? NEI JA Panikklidelse livstid E6 Hvis E5=NEI, er noen av E4 kodet JA? NEI JA Begrensede panikkangst- Hvis JA til E6, gå til F1 symptomer, livstid E7 I løpet av den siste måneden, Har du gjentatte ganger hatt slike anfall (2 eller flere) etterfulgt av en vedvarende redsel for å få et nytt anfall? NEI JA 18 Panikklidelse pågående M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -12-

13 F. AGORAFOBI F1 Føler du deg engstelig eller urolig på steder eller i situasjoner der du muligens kan få panikkanfall eller de panikklignende symptomer vi nettopp har snakket om, eller hvor det å få hjelp eller å kunne trekke seg unna er vanskelig, for eksempel i en stor menneskemengde, i en kø, alene borte fra hjemmet, på en bro, på reise med buss, tog eller bil? NEI JA 19 DERSOM F1 = NEI, SETT RING RUNDT NEI I F2. F2 Frykter du disse situasjonene så mye at du enten unngår dem, lider deg gjennom dem, eller trenger en ledsager for å kunne utsette deg for dem? NEI AGORAFOBI JA 20 ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET NEI, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET JA? NEI JA Panikklidelse uten AGORAFOBI ER BÅDE F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET JA? NEI JA Panikklidelse, med AGORAFOBI ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET NEI? NEI JA AGORAFOBI, uten anamnese på panikklidelse ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET NEI, OG E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET JA? NEI JA AGORAFOBI, uten pågående Panikklidelse, men med tidligere anamnese på Panikklidelse M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -13-

14 G. SOSIAL FOBI ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) G1 I løpet av den siste måneden, har du vært redd eller engstelig for å være iakttatt, i sentrum av NEI JA 1 oppmerksomheten, eller for å bli ydmyket eller komme i forlegenhet? Dette inkluderer ting som for eksempel å snakke i en offentlig sammenheng, å spise ute eller sammen med andre, eller å skrive mens noen ser på, eller å være i sosiale situasjoner. G2 Er denne redselen overdreven eller urimelig? NEI JA 2 G3 Er du så redd for disse situasjonene at du unngår dem eller lider deg gjennom dem? NEI JA 3 G4 Forstyrrer denne redselen deg i ditt arbeid, i sosiale aktiviteter eller forårsaker den betydelige plager for deg? NEI JA 4 SOSIAL FOBI M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -14-

15 H. OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (Tvangslidelse) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) H1 Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av tilbakevendende tanker, innfall, eller NEI JA 1 fantasier som er uønskede, upassende, påtrengende eller plagsomme? (For eksempel, tanker til H4 som kom om og om igjen om at du var skitten eller engstelse for å smitte andre eller engstelse for at du skulle skade noen andre selv om du ikke ønsket dette, eller frykt for at du skulle handle etter en impuls, eller en gnagende uro for at du skulle bli ansvarlig for ting som gikk galt, eller overopptatthet av seksuelle tanker, fantasier eller impulser, eller religiøse tanker, eller samlemani.) (UTELUKKE OVERDREVNE BEKYMRINGER OM REELLE LIVSPROBLEMER, TVANGSTANKER RELATERT DIREKTE TIL SPISEFORSTYRRELSER, SEKSUELL ADFERD, SPILLEMANI ELLER ALKOHOL- ELLER STOFFMISBRUK DER PASIENTEN KAN HA GLEDE AV AKTIVITETEN OG KUN ØNSKER Å AVSTÅ FRA DEN AV HENSYN TIL DE NEGATIVE KONSEKVENSENE.) H2 Kom disse tankene tilbake igjen og igjen, selv om du forsøkte å la være å tenke på dem NEI JA 2 eller bli kvitt dem? til H4 H3 Tror du at disse ubehagelige tankene bare oppstår i ditt eget hode og ikke kommer utenfra NEI JA 3 på noe vis? obsesjoner/ tvangstanker H4 Har du i løpet av den siste måneden gjort noe om og om igjen uten å kunne la det være? NEI JA 4 F.eks. overdreven rengjøring og vasking, telle eller kontrollere ting igjen og igjen, ordne ting i en bestemt form, rekkefølge eller mønster, eller andre ritualer? kompulsjoner/ tvangshandlinger ER H3 ELLER H4 KODET JA? NEI JA H5 Hadde du forståelse for at disse tankene og handlingene var overdrevne eller urimelige? NEI JA 5 H6 I løpet av den siste måneden, skapte disse tankene og/eller handlingene alvorlige problemer for deg i forhold til daglige rutineaktiviteter, fungering i arbeid eller på skolen, vanlige sosiale aktiviteter eller i forhold til andre mennesker, eller varte de mer enn én time om dagen? NEI JA 6 Obsessiv-kompulsiv lidelse (Tvangslidelse - OCD) M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -15-

16 I. POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) I1 Har du noen gang opplevd, vært vitne til eller selv vært involvert i en dramatisk og skremmende NEI JA 1 hendelse, som for eksempel drap, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade mot deg selv eller noen andre? EKSEMPLER PÅ TRAUMATISKE HENDELSER: ALVORLIGE ULYKKER, SEKSUELLE OVERGREP ELLER OVERFALL, TERRORISTANGREP, HOLDT SOM GISSEL, KIDNAPPING, BRANN, OPPDAGET EN DØD PERSON, PLUTSELIG DØD AV NÆR PERSON, KRIG ELLER NATURKATASTROFER. I2 Reagerte du med intens frykt, hjelpeløshet eller forferdelse? NEI JA 2 I3 Har du i løpet av den siste måneden gjenopplevd hendelsen på en urovekkende måte? NEI JA 3 (F. eks. i drømmer, mareritt, intense erindringer, flashbacks eller hatt fysiske reaksjoner) I4 Har du i løpet av den siste måneden: a Unngått å tenke på hendelsen, unngått å snakke om den, eller unngått ting som ville minne NEI JA 4 deg om hendelsen? b Hatt problemer med å huske viktige deler av det som skjedde? NEI JA 5 c Merket en betydelig mindre interesse for fritidssysler eller sosiale aktiviteter? NEI JA 6 d Følt deg fjern eller distansert fra andre? NEI JA 7 e Merket en redusert evne til å oppleve eller vise følelser? NEI JA 8 f Følt at du ikke lenger har noen fremtid? (eks. karriere, ekteskap, barn, livsløp) NEI JA 9 ER 3 ELLER FLERE I4 SVAR KODET JA? NEI JA I5 Har du i løpet av den siste måneden: a Hatt problemer med å sove? NEI JA 10 b Vært spesielt irritabel eller hatt raseriutbrudd? NEI JA 11 c Hatt problemer med å konsentrere deg? NEI JA 12 d Vært engstelig eller stadig på vakt? NEI JA 13 e Vært mer skvetten eller lettskremt? NEI JA 14 ER 2 ELLER FLERE I5 SVAR KODET JA? NEI JA I6 Har disse problemene i betydelig grad forstyrret ditt arbeid, sosiale aktiviteter eller medført betydelig ubehag i løpet av den siste måneden? NEI JA 15 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -16-

17 J. GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) J1 a Har du i løpet av de siste 6 månedene vært overdrevent bekymret eller engstelig omkring en NEI JA 1 rekke hendelser og aktiviteter (slik som fungering i yrke eller utdanning)? b Er bekymringene eller angsten tilstede nesten hver dag? NEI JA 2 ER PASIENTENS ANGST TYDELIG KNYTTET TIL ELLER BEDRE FORKLART VED EN ANNEN NEI JA 3 AKSE I LIDELSE UNDERSØKT TIDLIGERE? J2 Er det vanskelig for deg å skyve disse bekymringene unna eller skaper de problemer NEI JA 4 for deg slik at du ikke får konsentrert deg om det du holder på med? J3 HVIS SYMPTOMENE ER TYDELIG KNYTTET TIL AKSE I LIDELSER UNDERSØKT TIDLIGERE, KODES NEI FOR FØLGENDE: Når du var engstelig i løpet av de siste 6 månedene, har du ofte: a Følt deg rastløs, oppskrudd eller overspent? NEI JA 5 b Følt deg anspent (hatt muskelspenninger)? NEI JA 6 c Følt deg utslitt, svak eller trettbar og utmattet? NEI JA 7 d Hatt konsentrasjonsvansker eller følt deg tom i hodet? NEI JA 8 e Følt deg irritabel NEI JA 9 f Hatt søvnvansker (problemer med innsovning, avbrutt nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort søvnbehov)? NEI JA 10 ER 3 ELLER FLERE J3 SVAR KODET JA? NEI JA J4 Forstyrrer disse engstelsene og bekymringene ditt vanlige arbeid, skolearbeid eller sosiale fungering, eller fører de til betydelige plager for deg? NEI JA Generalisert angstlidelse M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -17-

18 K. ALKOHOLMISBRUK OG AVHENGIGHET ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) K1 Har du i løpet av de siste 12 månedene inntatt 3 eller flere alkoholholdige drinker NEI JA 1 over et tidsrom på 3 timer ved tre eller flere anledninger? K2 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Hatt behov for å drikke mer for å oppnå samme virkning som du fikk da du først begynte NEI JA 2 å drikke alkohol? b Dersom du forsøkte å redusere alkoholinntaket, ble du da skjelven, skvetten eller urolig? NEI JA 3 Har du drukket for å unngå disse symptomene eller for å unngå å få hangover, svette eller uro? Hvis JA ved et av spørsmålene, kodes JA. c Har det ofte hendt at du drakk mer alkohol enn det du først hadde tenkt? NEI JA 4 d Har du prøvd å kutte ned på eller slutte å drikke alkohol uten å lykkes? NEI JA 5 e De dagene du har drukket, har du brukt mye tid på å få tak i alkohol, på drikking, NEI JA 6 eller på å komme deg igjen etter alkoholpåvirkningen? f Har du brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler eller samvær med andre på grunn NEI JA 7 av drikkingen? g Har du fortsatt å drikke selv om du er klar over at dette gir deg fysiske eller psykiske problemer? NEI JA 8 DERSOM 3 ELLER FLERE K2 SPØRSMÅL ER KODET JA, KODES JA. NEI JA Misbrukslidelse ALKOHOLAVHENGIGHET K3 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Vært påvirket, beruset eller i bakrus mer enn en gang mens du hadde oppgaver NEI JA 9 på skolen, i arbeidet, eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE JA BARE HVIS DET FØRTE TIL PROBLEMER.) b Vært påvirket i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel NEI J A 10 ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? c Kommet på kant med loven på grunn av drikkingen, for eksempel blitt arrestert NEI JA 11 eller fått bot? d Fortsatt å drikke selv om dette førte til familieproblemer eller problemer i forhold NEI JA 12 til andre mennesker? DERSOM 1 ELLER FLERE K3 SVAR ER KODET JA, KODES JA. NEI JA Misbrukslidelse ALKOHOLMISBRUK M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -18-

19 L. SUBSTANSMISBRUK OG AVHENGIGHET (Ikke alkoholrelaterte) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) L1 Jeg vil nå vise deg/lese for deg en liste med navn på noen stoffer og legemidler. a Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt noen av disse stoffene eller medikamentene mer enn én gang for å ruse deg, føle deg bedre eller endre humøret? NEI JA SETT RING RUNDT HVERT STOFF/LEGEMIDDEL SOM HAR VÆRT BRUKT: Psykostimulantia: amfetamin ( speed ), Metamfetamin (crystal meth), Dexedrin, Ritalin, Dexamin, slankepiller. Kokain: Kokain, snortin, IV, freebase, crack, speedball. Opiater: Heroin, Opium, Morfin, Metadon, Dolcontin, Aporex, Petidin, Ketogan, Fortralin, Temgesic, Codalgin forte, Paralgin forte, Paralgin major, Kodein, OcyContin. Anxiolytika: Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Alopam, Serepax, Xanor, Atarax Hypnotika og sedativa: Apodorm, Mogadon, Flunipam, Rohypnol, Dormicum, Imovane, Heminevrin. Hallusinogener: LSD, ecstasy, PCP ( englestøv ), meskalin, o.l. Flyktige stoffer: Lim, løsemidler, lystgass, o.l. Kannabis: Marihuana, hasj, THC, o.l. Kokain: Kokain, crack, IV o.l. Diverse: Steroider, boler, annen sovemedisin eller slankepiller. Andre:? Anfør de MEST BRUKT substanser: KRYSS AV EN BOKS KUN ETT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE HAR VÆRT BRUKT KUN DEN MEST BRUKTE STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE ER UNDERSØKT HVERT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE BRUKT ER UNDERSØKT HVER FOR SEG (TA EVT. FOTOKOPI AV L2 OG L3) b SPESIFISER NEDENFOR HVILKE STOFFER/MEDIKAMENTER SOM VIL BLI UNDERSØKT I INTERVJUET DERSOM SAMTIDIG BRUK AV FLERE STOFFER/MEDIKAMENTER (POLYSUBSTANSBRUK): L2 Vedrørende bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) har du i løpet av de siste 12 månedene: a Merket at du måtte bruke mer av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) NEI JA 1 for å oppnå samme virkning som da du først begynte å ta det? b Fått abstinenssymptomer (skjelving, feber, smerter, svakhetsfølelse, diaré, kvalme, svette, hjertebank, søvnproblemer, eller urofølelse, angst, irritabilitet eller depresjon) om du sluttet å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe brukt)? Har du tatt noe(n) stoff(er)/medikamenter for å forhindre at du ble syk (abstinenssymptomer) eller for at du skulle føle deg bedre? NEI JA 2 DERSOM JA TIL ET AV SPØRSMÅLENE, KODES JA. c Merket at du ofte tok mer av (stoff /med.gruppe som undersøkes) enn det du hadde tenkt? NEI JA 3 d Prøvd å redusere eller å slutte med å ta (stoff /med.gruppe som undersøkes), uten å lykkes? NEI JA 4 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -19-

20 Forts. L2: Har du i løpet av de siste 12 månedene: e Brukt mye tid (mer enn 2 timer) på å få tak i (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) eller mye tid på å tenke på det eller på komme deg igjen etterpå? NEI JA 5 f Brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler, eller samvær med familie eller andre NEI JA 6 på grunn av stoff/medikament inntak? g Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) NEI JA 7 selv om det har gitt deg fysiske eller psykiske plager? DERSOM 3 ELLER FLERE L2 SVAR ER KODET JA, KODES JA SPESIFISER STOFF(ENE): NEI JA Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- AVHENGIGHET Vedrørende din bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes), har du i løpet av de siste 12 månedene: L3 a Vært påvirket, beruset eller i bakrus av... (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) mer enn en gang mens du hadde andre ansvarsoppgaver på skolen, i arbeid eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE JA BARE HVIS DETTE HAR FØRT TIL PROBLEMER.) NEI JA 8 b Vært påvirket av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? NEI JA 9 c Kommet på kant med loven på grunn av stoff/medikamentbruk, for eksempel NEI JA 10 blitt arrestert eller fått bot? d Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) selv om dette førte NEI JA 11 til familieproblemer eller problemer i forhold til andre personer? DERSOM 1 ELLER FLERE L3 SVAR ER KODET JA, KODES JA. SPESIFISER STOFF(ENE)/MEDIKAMENTENE: NEI JA Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- MISBRUK M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -20-

21 M. PSYKOTISKE LIDELSER BE OM ET EKSEMPEL FOR HVERT SPØRSMÅL DER PASIENTEN SVARER POSITIVT. JA KODES KUN DERSOM EKSEMPLENE KLART VISER EN FORVRENGNING AV TANKEGANGEN ELLER OPPLEVELSEN (PERSEPSJONEN) ELLER HVIS DE ER KULTURELT AVVIKENDE. FØR KODING VURDER HVORVIDT VRANGFORESTILLINGENE KVALIFISERER SOM "BISARRE". EN VRANGFORESTILLING ER "BISARR" HVIS: ÅPENBART USANNSYNLIG, ABSURD, UFORSTÅELIG, ELLER IKKE KAN HA UTSPRING I VANLIGE LIVSERFARINGER. EN HALLUSINASJON ER "BISARR" HVIS: EN STEMME KOMMENTERER PÅ PERSONENS TANKER ELLER ATFERD, ELLER, NÅR TO ELLER FLERE STEMMER SAMTALER MED HVERANDRE. Jeg skal nå spørre deg om en del uvanlige opplevelser som noen personer kan ha. M1 a Har du noen gang trodd at noen spionerte på deg, eller NEI JA JA BISARR 1 at noen var ute etter deg eller prøvde å skade deg? MERK: SPØR ETTER EKSEMPLER FOR Å UTELUKKE REELLE FORHOLD. b HVIS JA: Tror du dette fortsatt? NEI JA JA BISARR 2 M6 M2 a Har du noen gang trodd at noen kunne lese eller høre tankene dine eller at du kunne lese en annens tanker eller høre hva en annen person tenkte? NEI JA JA BISARR 3 b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 4 M6 M3 a Har du noen gang trodd at en person eller en kraft utenfor NEI JA JA BISARR 5 deg selv plasserte tanker i hodet ditt som ikke var dine egne eller fikk deg til å oppføre deg på en måte som ikke var ditt vanlige jeg? Har du noen gang følt at du var besatt? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 6 M6 M4 a Har du noen gang trodd at det ble sendt spesielle beskjeder til deg gjennom TV, radio, avisen eller at en person som du ikke kjente personlig var spesielt interessert i deg? NEI JA JA BISARR 7 b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 8 M6 M5 a Har dine slektninger eller venner noen gang betraktet dine synspunkter som merkelige eller uvanlige? NEI JA JA BISARR 9 INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. KOD JA KUN HVIS EKSEMPLENE ER KLARE VRANGFORESTILLINGER SOM IKKE ER UNDERSØKT I PUNKTENE M1 TIL M4. FOR EKSEMPEL, SOMATISKE ELLER RELIGIØSE VRANGFORESTILLINGER ELLER VRANGFORESTILLINGER OM GRANDIOSITET, HYPOKONDRI, ØKONOMISK RUIN ELLER FATTIGDOM, SKYLDFØLELSE, SJALUSI OSV. b HVIS JA ELLER JA BISARR: Synes dine slektninger eller venner at dine oppfatninger er underlige for tiden? NEI JA JA BISARR 10 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -21-

22 M6 a Har du noen gang hørt ting som andre ikke kunne høre, som for eksempel stemmer? NEI JA 11 HVIS JA TIL STEMMEHALUSINASJON: Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? NEI JA BISARR 12 b HVIS JA ELLER JA BISARR PÅ M6a: Har du hørt dette i løpet av den siste måneden? NEI JA 13 HVIS JA TIL STEMMEHALUSINASJON: Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? NEI JA BISARR 14 M8 M7 a Har du noen gang hatt synsopplevelser i våken tilstand eller sett ting som andre personer ikke kunne se? NEI JA 15 INTERVJUER: ER OPPLEVELSENE KULTURELT AVVIKENDE? b HVIS JA: Har du sett disse tingene den siste måneden? NEI JA 16 M8 KLINISK VURDERING: HAR PASIENTEN FOR TIDEN USAMMENHENGENDE ELLER UORGANISERT TALE, ELLER HAR PASIENTEN MERKBART SPRINGENDE ASSOSIASJONER? NEI JA 17 M9 HAR PASIENTEN FOR TIDEN UORGANISERT ELLER KATATON ATFERD? NEI JA 18 M10 ER NEGATIVE SYMPTOMER PÅ SCHIZOFRENI FREMTREDENDE I LØPET AV INTERVJUET? FOR EKSEMPEL: BETYDELIG AFFEKTAVFLATNING, ORDKNAPPHET (ALOGI), INITIATIVLØSHET, LITEN EVNE TIL UTHOLDENHET ELLER GJENNOMFØRING AV MÅLRETTEDE AKTIVITETER (AVOLISJON)? NEI JA 19 M11 a ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M7a KODET JA ELLER JA BISARR, OG ER ENTEN: ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE (, TILBAKEVENDENDE ELLER TIDLIGERE) ELLER MANISK ELLER HYPOMAN EPISODE ( ELLER TIDLIGERE) KODET JA? NEI JA 20 M13 HVIS NEI TIL M11a, SETT RING RUNDT NEI I BEGGE DIAGNOSEBOKSENE STEMNINGSLIDELSE MED PSYKOTISKE TREKK OG GÅ TIL M13 b Du fortalte meg tidligere at du har hatt perioder hvor du har følt deg deprimert / høyt oppe / vedvarende irritabel. Oppfatningene dine og opplevelsene som du nettopp har beskrevet (SYMPTOMER KODET JA FRA M1a TIL M7a), var de utelukkende begrenset til de gangene du følte deg deprimert/høyt oppe/irritabel? HVIS PASIENTEN NOENSINNE HAR HATT EN EPISODE MED MINST 2 UKER MED DISSE OPPFATNINGENE ELLER OPPLEVELSENE (PSYKOTISKE SYMPTOMER) NÅR HAN/HUN IKKE VAR DEPRIMERT / HØYT OPPE / IRRITABEL, KOD NEI TIL DENNE LIDELSEN. HVIS SVARET ER NEI TIL DENNE LIDELSEN, SETT OGSÅEN RING RUNDT NEI PÅ M12 OG GÅ TIL M13. NEI JA 21 STEMNINGSLIDELSE med PSYKOTISKE TREKK LIVSTID M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -22-

23 M12 a ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M7b KODET JA ELLER JA BISARR? OG ER ENTEN: ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE () ELLER MANISK ELLER HYPOMAN EPISODE () KODET JA? HVIS SVARET ER JA TIL DENNE LIDELSEN (LIVSTID ELLER ), SETT EN RING RUNDT NEI I M13 OG M14, OG GÅ VIDERE TIL NESTE MODUL. NEI JA 22 STEMNINGSLIDELSE med PSYKOTISKE TREKK M13 ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M6b KODET JA BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M6b KODET JA (SNARERE ENN JA BISARR)? OG VAR MINST TO AV DE PSYKOTISKE SYMPTOMENE TIL STEDE I LØPET AV DEN SAMME MÅNEDSPERIODEN? NEI JA 23 PSYKOTISK LIDELSE M14 Er M13 KODET JA ELLER ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M6a KODET JA BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M6a KODET JA, SNARERE ENN JA BISARR? OG VAR MINST TO AV DE PSYKOTISKE SYMPTOMENE TIL STEDE I LØPET AV DEN SAMME MÅNEDSPERIODEN? NEI JA 24 PSYKOTISK LIDELSE LIVSTID M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -23-

24 N. ANOREXIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) N1 a Hvor høy er du? cm. b Hva var din laveste vekt i løpet av de siste 3 månedene? kg. ER PASIENTENS VEKT LAVERE ENN GRENSEN TILSVARENDE HENNES/HANS HØYDE? NEI JA (SE TABELL NEDENFOR) Har du i løpet av de siste 3 månedene: N2 Forsøkt å unngå å gå opp i vekt, til tross for den lave vekten? NEI JA 1 N3 Vært redd for å legge på deg eller bli tykk, selv om du var undervektig? NEI JA 2 N4 a Har du sett på deg selv som tykk eller følt at enkelte deler av kroppen var for tykk? NEI JA 3 b Har din kroppsvekt eller kroppsform stor betydning for din selvfølelse? NEI JA 4 c Har du tenkt at din lave kroppsvekt for tiden var normal eller for høy? NEI JA 5 N5 ER 1 ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA N4 KODET JA? NEI JA N6 FOR KVINNER: Har menstruasjonen uteblitt i løpet av de siste 3 månedene NEI JA 6 (uten at du var gravid)? FOR KVINNER: ER N5 OG N6 KODET JA? FOR MENN: ER N5 KODET JA? NEI ANOREXIA NERVOSA JA TABELL OVER GRENSEVERDIER FOR HØYDE/VEKT (høyde uten sko og vekt uten klær) Høyde/Vekt cm kg ft/in 4'9 4'10 4'11 5'0 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 5'11 6'0 6'1 6'2 6'2 lbs Tallverdiene i tabellen er beregnet ut fra en kroppsmasseindeks (KMI) lik eller lavere enn 17,5 kg/m 2 gitt pasientens kroppshøyde. Dette er den veiledende terskelverdien som brukes for å avgjøre undervektighet ut fra diagnostiske kriterier for forskning på Anorexia Nervosa i DSM-IV og ICD-10. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -24-

25 O. BULIMIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, VURDER USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (NEDERST PÅ SIDEN) OG GÅ TIL NESTE MODUL) O1 I løpet av de siste 3 månedene, har du hatt spiseorgier eller hatt episoder NEI JA 7 hvor du har spist svært mye mat i løpet av en periode på 2-timer? O2 Har du i løpet av de siste 3 månedene hatt spiseorgier så ofte somt 2 ganger i uken? NEI JA 8 O3 Følte du at ditt matinntak var ute av kontroll under disse spiseorgiene? NEI JA 9 O4 Gjorde du noe for å kompensere eller forhindre at du la på deg av disse spiseorgiene, NEI JA 10 som for eksempel å fremkalle brekninger, faste, mosjonere, bruk av klystér eller inntak av avføringsmidler, vanndrivende eller andre medisiner? O5 Har din kroppsvekt eller figur stor betydning for selvfølelsen din? NEI JA 11 O6 FYLLER PASIENTENS SYMPTOMER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA? NEI JA O8 O7 Oppstår disse spiseorgiene kun når du er under ( kg.)? NEI JA 12 INTERVJUER: SKRIV GRENSEVERDIEN FOR DENNE PASIENTENS HØYDE FRA HØYDE- OG VEKTTABELLEN I ANOREXIA NERVOSA-MODULEN INN I PARENTESEN OVER. O8 ER O5 KODET JA OG ER ENTEN O6 ELLER O7 KODET NEI (ELLER HOPPET OVER FORDI PASIENTENS SYMPTOMER IKKE OPPFYLLER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA)? NEI JA 13 BULIMIA NERVOSA ER O7 KODET JA? NEI JA 14 ANOREXIA NERVOSA Bulimisk form TILLEGG: SPISEFORSTYRRELSE INA O9 ANTAS DET AT PASIENTEN HAR EN SPISEFORSTYRRELSE, DET VIL SI AT MANGE AV KRITERIENE FOR ANOREKSI OG/ELLER BULIMI ER KODET JA, MEN LIKEVEL IKKE HELT OPPFYLLER KRITERIER FOR ANOREKSI ELLER BULIMI? SE EVT. DSM-IV MANUALEN FOR USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (SIDE 197). NEI JA 15 USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE. (DSM-IV: ) Eksempler: FOR KVINNER:ETT ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA N4 ER KODET JA, MEN MENSTRUASJON HAR IKKE UTEBLITT. FLERE KRITERIER FOR ANOREKSI ER TIL STEDE MEN VEKTEN ER I NORMALOMRÅDET. FLERE KRITERIER FOR BULIMI ER TIL STEDE, BORTSETT FRA AT SPISEORGIER IKKE HAR VÆRT SÅ HYPPIG SOM 2 GANGER I UKEN SISTE TRE MÅNEDER. TANKER OM MAT, VEKT OG FIGUR FORSTYRRER VEDKOMMENDES ARBEID, SOSIALE AKTIVITETER ELLER FORÅRSAKER BETYDELIGE PLAGER. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -25-

26 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -26-

27 P. SOMATOFORME LIDELSER (SCREENING) Har du den siste måneden vært plaget av noe av det følgende: P1 P2 P3 Langvarige og betydelige plager fra forskjellige organ-systemer, siden 20-årsalderen, uten at man har funnet noen spesiell kroppslig årsak? NEI JA HVIS JA, SE SOMATISERINGSLIDELSE, SIDE 169 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Lammelser, kramper eller sanseforstyrrelser der psykiske mekanismer har spilt en antatt rolle? NEI JA HVIS JA, SE KONVERSJONSLIDELSE, SIDE 171 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Smertelidelse av betydelig omfang der stress og psykologiske faktorer har spilt en antatt rolle? NEI JA HVIS JA, SE SMERTELIDELSE, SIDE 172 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P4 Sterkt uttalt frykt for å lide av en alvorlig sykdom? NEI JA HVIS JA, SE HYPOKONDRI, SIDE 173 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P5 Somatoforme symptomer som ikke oppfyller kriteriene for noen av de spesifikke somatoforme lidelsene? NEI JA HVIS JA, SE SIDE 174 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Q. DISSOSIATIVE LIDELSER (SCREENING) Q1 FORELIGGER DET TEGN PÅ BRUDD I DE VANLIGVIS INTEGRERTE FUNKSJONENE NÅR DET GJELDER BEVISSTHET, HUKOMMELSE, IDENTITET ELLER OPPLEVELSE AV OMVERDENEN? NEI JA HVIS JA, SE TILLEGGSMODUL FOR FOR DISSOSIATIVE LIDELSER. R. AD/HD (SCREENING) R1 FORELIGGER DET TEGN PÅ OPPMERKSOMHETSPROBLEMER OG ELLER HYPERAKTIVITET / IMPULSIVITET? NEI JA HVIS JA, SE TILLEGGSMODUL FOR ADHD. S. GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE (SCREENING) S1 FORELIGGER DET TEGN PÅ ALVORLIGE OG GJENNOMTRENGENDE PROBLEMER MED FERDIGHETER I SOSIAL KOMMUNIKASJON, I STEREOTYPE INTERESSER ELLER ATFERD OG AKTIVITETER? NEI JA HVIS JA, SE GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE I DSM-IV MANUALEN. INTERVJU SLUTT M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -27-

28 REFERENCES Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Janavs J, Weiller E, Bonara LI, Keskiner A, Schinka J, Knapp E, Sheehan MF, Dunbar GC. Reliability and Validity of the MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): According to the SCID-P. European Psychiatry. 1997; 12: Lecrubier Y, Sheehan D, Weiller E, Amorim P, Bonora I, Sheehan K, Janavs J, Dunbar G. The MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.) A Short Diagnostic Structured Interview: Reliability and Validity According to the CIDI. European Psychiatry. 1997; 12: Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Amorim P, Janavs J, Weiller E, Hergueta T, Baker R, Dunbar G: The Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): The Development and Validation of a Structured Diagnostic Psychiatric Interview. J Clin Psychiatry 1998;59(suppl 20): Amorim P, Lecrubier Y, Weiller E, Hergueta T, Sheehan D: DSM-III-R Psychotic Disorders: procedural validity of the Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.). Concordance and causes for discordance with the CIDI. European Psychiatry. 1998: 13: M.I.N.I. 4.6/5.0, M.I.N.I. Plus 4.6/5.0 Translations M.I.N.I. 4.4 or earlier versions and M.I.N.I. Screen 5.0: Afrikaans In preparation Arabic O. Osman, E. Al-Radi Basque In preparation Bengali H. Banerjee, A. Banerjee Brazilian Portuguese P. Amorim P. Amorim Catalan In preparation Chinese L. Carroll Czech P. Zvlosky Danish P. Bech P. Bech, T. Schütze Dutch/Flemish E. Griez, K. Shruers, T. Overbeek, K. Demyttenaere I. Van Vliet, H. Leroy, H. van Megen English D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, D. Sheehan, R. Baker, J. Janavs, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan M. Sheehan Farsi/Persian K. Khooshabi, A. Zomorodi Finnish M. Heikkinen, M. Lijeström, O. Tuominen In preparation French Y. Lecrubier, E. Weiller, L. Bonora, P. Amorim, J.P. Lepine Y. Lecrubier, E. Weiller, P. Amorim, T. Hergueta German I. v. Denffer, M. Ackenheil, R. Dietz-Bauer G. Stotz, R. Dietz-Bauer, M. Ackenheil Greek S. Beratis T. Calligas, S. Beratis Gujarati M. Patel, B. Patel Hebrew J. Zohar, Y. Sasson R. Barda, I. Levinson Hindi K. Batra, S. Gambhir Hungarian I. Bitter, J. Balazs I. Bitter, J. Balazs Italian P. Donda, E. Weiller, M. Tansella, G. Cassano, Y. Lecrubier L. Conti, P. Donda, A. Rossi L. Bonora, M. Piccinelli Japanese H. Watanabe Latvian V. Janavs, J. Janavs, I. Nagobads V. Janavs, J. Janavs Norwegian G. Pedersen, S. Blomhoff K.A. Leiknes, S. Leganger, E.A. Malt, U.F. Malt Polish M. Masiak, E. Jasiak M. Masiak, E. Jasiak Portuguese P. Amorim P. Amorim, T. Guterres Punjabi A. Gahunia, S. Gambhir Romanian O. Driga Russian A. Bystritsky, E. Selivra, M. Bystritsky Serbian I. Timotijevic I. Timotijevic Setswana K. Ketlogetswe Slovenian M.Kocmur M. Kocmur Spanish L. Ferrando, J. Bobes-Garcia, J. Gilbert-Rahola, Y. Lecrubier L. Ferrando, L. Franco-Alfonso, M. Soto, J. Bobes-Garcia, O. Soto, L. Franco Swedish M. Waern,, S. Andersch, M. Humble C. Allgulander, M. Waern, A. Brimse, M. Humble, Turkish T. Örnek, A. Keskiner, I. Vahip T. Örnek, A. Keskiner Urdu A. Taj, S. Gambhir Welsh In preparation Validation studies on the M.I.N.I. were made possible, in part, by grants from SmithKline Beecham and the European Commission. The authors are grateful to: Dr. Pauline Powers for her advice on the modules on Anorexia Nervosa and Bulimia Dr. Humberto Nagera for his advice on the modules on ADHD (both for children and adults) Drs. Jonathan Cohen and Donald Klein for their suggestions in the Panic Disorder module of the M.I.N.I. Plus Prof. Istvan Bitter and Dr. Judit Balazs for contributing the module on Mixed Anxiety-Depressive Disorder M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -28-

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier)

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier) M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 5.0.0 (DSM-IV kriterier) USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K.Harnett-Sheehan, E.

Detaljer

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 5.0.0. (DSM-IV kriterier) Navn:

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 5.0.0. (DSM-IV kriterier) Navn: M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 5.0.0 (DSM-IV kriterier) Navn: ID-nr: Dagbehandling Viderebehandling Begynt behandling

Detaljer

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANKRIKE:

Detaljer

M.I.N.I. PLUS MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV

M.I.N.I. PLUS MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV M.I.N.I. PLUS MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K.Harnett-Sheehan, E. Knapp,

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEVROPSYKIATRISK INTERVJU. Norwegian Translation Version 6.0.0 DSM-IV

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEVROPSYKIATRISK INTERVJU. Norwegian Translation Version 6.0.0 DSM-IV M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEVROPSYKIATRISK INTERVJU Norwegian Translation Version 6.0.0 DSM-IV USA: D. Sheehan 1, J. Janavs, K. Harnett-Sheehan, M. Sheehan, C. Gray. 1 University of South Florida College

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon DSM-IV

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon DSM-IV M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANKRIKE:

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Kartlegging av rus og psykiske lidelser

Kartlegging av rus og psykiske lidelser Kartlegging av rus og psykiske lidelser LAR-nettverk november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat Den mentale modellkroppen Det er blitt stadig vanskeligere å være normal etter hvert som

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Tilleggsintervju: ANGSTLIDELSER KIDDIE-SADS-PL 2009

Tilleggsintervju: ANGSTLIDELSER KIDDIE-SADS-PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 3 Tilleggsintervju: ANGSTLIDELSER KIDDIE-SADS-PL 2009 Kiddie SADS (PL)- 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School Aged Children

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems Her er en liste med problemer som folk har i omgang med andre mennesker. Vennligst les hvert av disse og vurder om dette problemet har vært et problem

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis

Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis Revidert kort- og utvidet versjon 2003 Utviklet av professor Alv A. Dahl, overlege Nils Håvard Dahl, avd. overlege Marit Bjartveit Krüger, overlege Eystein

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer : Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory Utviklet av Roz Shafran, Ian Frampton, Isobel Heyman, Martina Reynolds, Bethany Teachman og S. Rachman. Oversatt til norsk av Maria Øverås, Deborah Reas og

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

ENDRINGER I SPØRRESKJEMA 8 ÅR Når barnet er 8 år

ENDRINGER I SPØRRESKJEMA 8 ÅR Når barnet er 8 år ENDRINGER I SPØRRESKJEMA 8 ÅR Når barnet er 8 år A 00007801 8 år Lang 01.11 B 0037400 8 år B 06.11 Slipp med kontaktinformasjon og kommentarfelt på baksiden S 3 Sp 11 1. Blir lett grepet av panikk 2. Vil

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid. Skap Gode Dager 1. november 2016

Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid. Skap Gode Dager 1. november 2016 Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid Skap Gode Dager 1. november 2016 Liv Elisabeth Havnerås fagrådgiver Virksomhet for Psykiske Helsetjenester Begrepsavklaring 1 Psykisk helse: En tilstand av velvære

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE Angst i eldre år Definisjon Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse, og som aktiverer det autonome nervesystemet. Angst en normal reaksjon i situasjoner

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer