Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis

Transkript

1 Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis Revidert kort- og utvidet versjon 2003 Utviklet av professor Alv A. Dahl, overlege Nils Håvard Dahl, avd. overlege Marit Bjartveit Krüger, overlege Eystein Stordal Psykiatrisk Informasjon- og kommunikasjon Produsert og distribuert på lisens av GlaxoSmithKline

2 INNHOLD: side Bruksanvisning 4 Screening kort versjon 6 Depresjon Bipolar lidelse Angstlidelser Panikklidelse Agorafobi Sosial fobi Generalisert angstlidelse (GAD) Tvangslidelse (OCD) Somatoforme lidelser Alkoholproblemer Kognitiv svekkelse Manual kort versjon 11 Depresjon Tilbakevendende depresjon Dystymi Bipolar lidelse Panikklidelse Agorafobi Sosial fobi Generalisert angstlidelse (GAD) Tvangslidelse (OCD) Udifferensiert somatoform lidelse Alkoholmisbruk Alkoholavhengighet Kognitiv svekkelse - Mini Mental Status Screening utvidet versjon 20 Lidelser knyttet til livshendelser Tilpasningslidelse Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Spiseforstyrrelser Suicidalitet Stoff-/Medikamentproblemer Funksjonell psykose Organiske psykiske lidelser Personlighetsforstyrrelser (IOWA Screening) Manual utvidet versjon 24 Tilpasningslidelse Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Anorexia nervosa Bulimia nervosa Stoff-/Medikamentmisbruk Stoff-/Medikamentavhengighet Funksjonelle psykoser Hjerneorganiske lidelser Somatisk betinget psykisk lidelse Global funksjonsvurdering GAF Manual for GAF-S (symptomer) Manual for GAF-F (funksjon)

3 4 BRUKSANVISNING SPIFA skal hjelpe allmennpraktiserende leger til å kartlegge nåværende psykiske lidelser på en rask og systematisk måte. De psykiske lidelsene er definert gjennom diagnosekriterier. SPIFA følger stort sett kriteriene i DSM-IV-klassifikasjonen 1. Noen av kriteriene er obligatoriske, slik at de må være til stede for at pasienten kan få diagnosen. Ved å spørre etter obligatoriske kriterier, kan du raskt vurdere om lidelsene er til stede eller ikke. Dette er grunnlaget for SPIFA screening. Vi har delt SPIFA i en kort og en utvidet versjon. Kortversjonen inneholder de vanligste psykiske lidelsene i allmennpraksis. Vi anbefaler at du gjør kortversjonen først. Dersom klinisk skjønn etter gjennomført kortversjon gir mistanke om annen psykisk lidelse, går du videre i den utvidete versjonen. Den omfatter sjeldnere lidelser, der SPIFA foreløpig er svakere validert. Fargekoding Nøkkelspørsmålene du skal stille for å avklare om de obligatoriske kriteriene er til stede i Screening- og Manual kortversjon angis i orange. Nøkkelspørsmålene i Screening -og Manual utvidet versjon angis i grønn. Viktige instruksjoner angis med fete typer. Grå bakgrunn (Stopp) betyr at diagnosen er uaktuell. Gå videre til neste lidelse/problem. Screening kortversjon: Farget bakgrunn, (Gå videre) betyr at det er mulig at lidelsen foreligger, men du må avklare det med flere spørsmål i screening eller manual. Manual kortversjon: Farget bakgrunn, (Gå videre) betyr at det er mulig at lidelsen foreligger, men du må avklare det med flere spørsmål i manualen. SPIFA-opplegget er tenkt slik at kortversjonen kan gjennomgås med både screening og manual i èn konsultasjon*. Dersom du velger utvidet versjon, avtaler du ny konsultasjon om kort tid for å gå gjennom manualen på de lidelsene som screening ga deg napp på. SPIFA manual brukes både i kort og utvidet versjon til å avklare endelige diagnoser der du fikk napp på screening. I manualen stiller du de øvrige spørsmålene om lidelsen og merker av positive svar og vurderinger på summeringsarket. Hvis tilstrekkelig mange kriterier er positive, oppfyller pasienten kravene til diagnosen. Du må i tillegg bruke ditt kliniske skjønn for å vurdere om diagnosen virker rimelig. Det som er positivt på screening og manual krysses av på summeringsarket, som du hele tiden har foran deg eller på skjermen. Summeringsarket fylles ut for hver pasient og legges til journalen, mens SPIFA screening og manual brukes om igjen. Nye summeringsark kan rekvireres fra GlaxoSmithKline. Tlf kh80092@gsk.com Screening av diagnosen personlighetsforstyrrelse gjøres ved hjelp av Iowa Personality Disorder Screen 2 som gir diagnosen tilstede/ikketilstede. Fordi Verdens Helseorganisasjon regner behandling av personlighetsforstyrrelser som en spesialistoppgave, går vi ikke nærmere inn på spesifikke diagnoser i manualen. Personlighetsforstyrrelser er en vanlig grunn til dårlig effekt av psykiatrisk standardbehandling. Ved napp på slike forstyrrelser, bør du vurdere din egen kompetanse i forhold til henvisning til spesialisthelsetjenesten. * Fullfør screening før du begynner på manualen! Screening er sensitivitet. Manualen representerer spesifisitet. Screening utvidet versjon: Farget bakgrunn, (Gå videre) betyr at det er mulig at lidelsen foreligger, men du må avklare det med flere spørsmål i screening eller manual. Manual utvidet versjon: Farget bakgrunn, (Gå videre) betyr at det er mulig at lidelsen foreligger, men du må avklare det med flere spørsmål i manualen.

4 5 I manualen er det også lagt inn fire måleskalaer til hjelp for diagnostikk og behandling. For depresjon er det MADRS 3 (Montgomery-Åsberg depresjonsskala), for kognitiv svikt MMS 4 (Mini Mental Status), og for global psykisk fungering er det GAF 1 (Global Assessment of Functioning), som er delt i en symptomdel (GAF-S) og en funksjonsdel (GAF-F). «The SADS PERSONS» Scale er en skala for selvmordsrisiko. 5 SPIFA inneholder ikke behandlingsforslag. I så måte vil vi generelt henvise til Norsk legemiddelhåndbok , Helsetilsynets kliniske retningslinjer for utredning og behandling av stemningslidelser 7 og angstlidelser 8 og Dahl & al. Lærebok i psykiatri 9. BAS Behandlingsveileder basert på SPIFA, er et brukervennlig strukturert hjelpemiddel ved valg og oppfølging av behandling. BAS er også utviklet av IDANT. Dersom du har spørsmål om SPIFA, eller forslag til forbedringer, kan du kontakte IDANT-gruppen ved Alv A. Dahl, Rektorhaugen 45, 0876 Oslo, tlf , fax , a.a.dahl@psykiatri.uio.no eller GlaxoSmithKline, Boks 180, 0319 Oslo, tlf , fax kh80092@gsk.com Vær oppmerksom på at SPIFA er et hjelpemiddel som ikke erstatter selvstendig klinisk skjønn. REFERANSER 1. American Psychiatric Association. Diagnostiske kriterier fra DSM-IV. Oslo: Pilgrim Press, Langbehn DR, Pfohl BM, Reynolds S & al. The Iowa Personality Disorder Screen. Development and preliminary validation of a brief screening interview. J Person Dis 1999;13: Montgomery S, Åsberg M. A new depression scale designed to be sensitive to change. Brit J Psychiatry 1979;134: Brækhus A, Laake K, Engedal K. The Mini-Mental State Examination: identifying the most efficient variables for detecting cognitive impairment in the elderly. J Am Geriatr Soc 1992;40: Patterson WM et al. Evaluation of suicidal patients. The SAD PERSONS scale. Psychosomatics 1983;24: Norsk legemiddelhåndbok Oslo: Norsk legemiddelhåndbok I/S Statens helsetilsyn. Stemningslidelser kliniske retningslinjer for utredning og behandling. Oslo, Statens helsetilsyn. Angstlidelser kliniske retningslinjer for utredning og behandling. Oslo, Dahl AA, Malt UF, Retterstøl N. Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.

5 6 SCREENING - KORT VERSJON SPIFA kartlegger psykiske lidelser tilstede siste måned. Gå gjennom hele kortversjonen av screeningen før du fortsetter med manualen for å få en oversikt over pasientens sentrale problemer. DEPRESJON Depresjon vurderes med tre symptomer fra MADRS, men tidsrommet er utvidet til de siste to ukene. Jeg skal først spørre deg om depresjon. MADRS 2. TRISTHET Tar sikte på subjektivt opplevd sinnsstemning, uansett om stemningen gir seg ytre uttrykk eller ikke. Omfatter senket stemningsleie, tristhet, oppgitthet, tungsinn, håpløshet og hjelpeløshet. Har du vært vedvarende deprimert eller nedfor mesteparten av dagen hver dag de siste to ukene?... 1 Gradér i henhold til intensitet, varighet og i hvilken grad sinnsstemningen påvirkes av ytre omstendigheter. 0 Stort sett nøytralt stemningsleie. Leilighetsvis tristhet når omstendighetene tilsier det. 1 2 Overveiende følelse av nedstemthet, men lysere øyeblikk forekommer. 3 4 Gjennomtrengende følelse av tristhet og dysterhet. Sinnsstemningen påvirkes knapt av ytre omstendigheter. 5 6 Konstant opplevelse av sterk tristhet og fortvilelse. MADRS 7. INITIATIVLØSHET Sikter på vansker med å komme igang, treghet med å ta initiativ og utføre dagligdagse aktiviteter. Har du hatt vansker med å komme i gang, ta initiativ eller utføre dagligdagse aktiviteter de siste to ukene? Ingen spesielle vansker med å komme i gang med gjøremål, ingen treghet. 1 2 Visse vansker med å komme i gang med aktiviteter. 3 4 Vanskeligheter med å komme i gang med enkle rutineaktiviteter, som kan utføres bare med betydelig anstrengelse. 5 6 Helt manglende evne til å ta initiativ. Uten evne til å komme i gang med aktiviteter uten hjelp. Spørsmål Viktig Stopp Gå videre

6 7 MADRS 8. SVEKKEDE FØLELSESMESSIGE REAKSJONER Sikter mot den subjektive opplevelsen av svekket interesse for omgivelsene eller for aktiviteter som normalt gir glede. Evnen til å reagere med adekvate følelser på omstendighetene eller andre mennesker er nedsatt. Har du vist mindre interesse for de fleste ting eller vært mindre i stand til å glede deg ved ting som pleide å gi deg glede de siste to ukene? Normal interesse for omgivelsene og andre mennesker. 1 2 Redusert evne til å glede seg over ting som vanligvis gleder. Redusert evne til å føle sinne. 3 4 Tap av interesse for omverdenen. Tap av følelser for venner og bekjente. 5 6 Opplevelse av å være følelsesmessig lammet, uten evne til å føle sinne eller sorg, og til dels smertefull opplevelse av ikke å kunne føle noe for nære slektninger eller venner. BIPOLAR LIDELSE Hvis pasienten skårer positivt på 4, så gå gjennom spørsmålene om mani for å screene om pasienten har Bipolar lidelse. Pasienten kan gi et åpenbart oppstemt inntrykk i konsultasjonen, noe som betyr positiv screening. Har du noen gang i voksen alder hatt en periode hvor du følte deg «veldig gira», full av energi, hadde masse tiltakslyst, lite søvnbehov, tankene raste av gårde, pratet masse eller satte igang mange prosjekter?...6 Har du hatt noen periode i livet der du har vært så irritabel at du skrek til folk, startet krangler eller begynte å slåss med folk utenom familien?...7 Hvis nei på 6 og 7, har ikke pasienten bipolar lidelse Hvis ja på 6 eller 7, fortsett på bipolar lidelse i manualen side 13 Hvis minst to av MADRS 2, 7 eller 8 scorer 2, har ikke pasienten depresjon. Gå videre til angstlidelser Hvis skåren er 2 eller mer på minst to av MADRS 2,7 eller 8, fortsett på depresjon i manualen på side Noter MADRS sumskåre på Summeringsarket...5

7 8 ANGSTLIDELSER Jeg skal nå stille deg noen spørsmål om angst. PANIKKLIDELSE Alle angstlidelser kan ha panikkanfall, men det er bare panikklidelse som har uventede panikkanfall. Har du fått anfall med plutselig sterk angst, frykt eller ubehag i situasjoner der de fleste ikke ville fått det?...8 Nei på 8, har pasienten ikke panikklidelse Ja på 8, fortsett her Kom disse angstanfallene uventet eller uprovosert i situasjoner du ikke var redd for?...9 Nei på 9, har pasienten ikke panikklidelse Ja på 9, fortsett på panikklidelse i manualen side 14 AGORAFOBI Har du følt særlig ubehag på steder eller i situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg unna eller få hjelp? For eksempel å stå i kø, ta buss eller tog, gå i fulle butikker eller gå på kino?...10 Nei på 10, pasienten har ikke agorafobi Ja på 10, fortsett på agorafobi i manualen side 14 SOSIAL FOBI Er du redd for å dumme deg ut, bli gransket eller virke nervøs i situasjoner sammen med andre? For eksempel å ta ordet i grupper, spise med andre eller gå i selskap?...11 Nei på 11, pasienten har ikke sosial fobi Ja på 11, fortsett på sosial fobi i manualen side 15 GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) Bekymrer du deg mye for ting som økonomi, ulykker eller barnas helse? Mer enn folk flest tror du? Er disse bekymringene der mesteparten av dagene? Er bekymringene vanskelig å kontrollere?...12 Nei på 12, pasienten har ikke generalisert angstlidelse Ja på 12, fortsett på generalisert angstlidelse i manualen side 15 TVANGSLIDELSE (OCD) Har du siste måned brukt mer enn en time om dagen på handlinger eller ritualer som håndvask eller sjekking av låser og kokeplater? Synes du dette er overdrevent, urimelig eller plagsomt?...13 Har du brukt mer enn en time om dagen på tanker du ikke kan bli kvitt, som det å smitte eller skade andre? Synes du dette er overdrevent, urimelig eller plagsomt?...14 Nei på 13 og 14, pasienten har ikke tvangslidelse Ja på 13 eller 14, fortsett på tvangslidelse i manualen side 16 Spørsmål Viktig Stopp Gå videre

8 9 SOMATOFORME LIDELSER Om du kjenner pasienten fra før: Har pasienten vært plaget av somatiske symptomer eller smerter?...15 Nei på 15, pasienten har ikke somatoforme lidelser Ja på 15, fortsett på somatoforme lidelser i manualen side 16 Om du ikke kjenner pasienten fra før, så spør: Har du vært plaget med kroppslige symptomer eller smerter i lengre tid?...16 Nei på 16, pasienten har ikke somatoforme lidelser Ja på 16, fortsett på fortsett på somatoforme lidelser i manualen side 16 ALKOHOLPROBLEMER Jeg skal nå spørre deg litt om bruken av alkohol. Hvor ofte drikker du alkohol? Aldri - Av og til - Ofte Strek under på summeringsarket Hvis Aldri, pasienten har ikke alkoholproblemer. Gå til Kognitiv svekkelse side 10 Hvis Av og til eller Ofte, fortsett her Hvor ofte er du beruset flere dager i strekk av alkohol?...17 Aldri 0 Sjeldnere enn månedlig 1 Noen ganger i måneden 2 Noen ganger i uken 3 Daglig eller nesten daglig 4 Hvor ofte hopper du over måltider på grunn av alkohol?...18 Aldri 0 Sjeldnere enn månedlig 1 Noen ganger i måneden 2 Noen ganger i uken 3 Daglig eller nesten daglig 4 Hvor ofte siste år blir du mer vennlig eller omgjengelig når du har drukket?...19 Aldri 0 Sjeldnere enn månedlig 1 Noen ganger i måneden 2 Noen ganger i uken 3 Daglig eller nesten daglig 4 Hvor ofte trenger du en drink om morgenen etter å ha drukket kvelden før?...20 Aldri 0 Sjeldnere enn månedlig 1 Noen ganger i måneden 2 Noen ganger i uken 3 Daglig eller nesten daglig 4

9 10 Sumskår 0-5 på 17 20, pasienten er ikke risikoperson med hensyn på alkoholbruk Sumskår 6+ på 17 20, fortsett på alkoholmisbruk i manualen side 17 Denne screeningen er en kortversjon av AUDIT, som tar sikte på identifisere de som drikker over grenseverdien for menn på 40 gram alkohol pr. dag (Gjerløw Aasland & al. Tidsskr Nor Lægeforen 1990;110:1523-7). KOGNITIV SVEKKELSE Har det hittil i intervjuet vært noen holdepunkter for svekket hukommelse eller oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, apati, desorientering eller svekket ordforståelse hos pasienten?...21 Nei på 21, pasienten har ikke kognitiv svekkelse Ja på 21, fortsett på kognitiv svekkelse i manualen side 18 Gram alkohol i ulike drikker: Drikk ml alkohol (g) 1 fl pils ,2 1 fl lettøl 330 5,9 1 gl hvitvin ,0 1 gl rødvin ,0 1 gl hetvin 60 12,0 En drink (brennevin) 40 13,4 Spørsmål Viktig Stopp Gå videre

10 11 MANUAL KORT VERSJON DEPRESJON Depresjon diagnostiseres med MADRS, men tidsrommet er utvidet til de siste to ukene. Jeg skal nå stille deg noen flere spørsmål om depresjon. MADRS 1. SYNLIG TRISTHET Her tenkes på dysterhet, tungsinn, fortvilelse (mer enn forbigående dårlig humør) slik det avspeiler seg i tale, mimikk og holdning. Gradér på grunnlag av dybde og manglende evne til å lysne opp...22 Basert på legens observasjon. 0 Ingen tristhet. 1 2 Ser trist og humørløs ut, men kan leilighetsvis lysne opp. 3 4 Virker trist og ulykkelig hele tiden. 5 6 Ekstrem og vedvarende tristhet og fortvilelse. MADRS 4. REDUSERT NATTESØVN Sikter på subjektivt opplevd kortere, avbrutt eller mer overfladisk søvn sammenlignet med vanlig. Har du hatt søvnproblemer nesten hver natt de siste to ukene? Sover som vanlig. 1 2 Moderate innsovningsvansker eller moderat redusert, lett eller urolig søvn. 3 4 Søvnen redusert eller avbrutt med minst 2 timer sammenlignet med vanlig. 5 6 Mindre enn 2-3 timers søvn om natten. MADRS 3. INDRE SPENNING Sikter på vag ulystfølelse, ubehagelig indre spenning, uro og angst stigende til panikk. Har du merket noen uro, spenning eller angst de siste to ukene? Rolig eller bare antydning til indre spenning. 1 2 Leilighetsvis følelse av ubehagelig psykisk spenning og vag uro. 3 4 Vedvarende følelse av indre spenning eller panikkepisoder som pasienten bare vanskelig kan mestre. 5 6 Vedvarende frykt og angst. Overveldende panikkfølelse. MADRS 5. SVEKKET APPETITT Sikter på følelse av at appetitten er svekket i forhold til tidligere. Økt apetitt skåres ikke. Hvordan har det vært med matlysten de siste to ukene? Normal eller økt appetitt. 1 2 Moderat redusert appetitt. 3 4 Nesten ingen appetitt, maten smaker ikke, må tvinge seg til å spise. 5 6 Næringsvegrende. Må overtales av andre til å spise.

11 12 MADRS 6. KONSENTRASJONSVANSKER Sikter på vansker med å samle tankene, stigende til invalidiserende mangel på konsentrasjonsevne. Gradér etter intensitet, frekvens og grad av invalidiserende effekt. Har du hatt vansker med å konsentrere deg de siste to ukene? Ingen konsentrasjonsvansker. 1 2 Leilighetsvis vansker med å samle tankene. 3 4 Vansker med konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet som forstyrrer lesing eller samtale. 5 6 Invalidiserende mangel på konsentrasjonsevne. MADRS 9. DEPRESSIVT TANKEINNHOLD Urealistiske tanker om skyld, mindreverd, selvbebreidelser, anger, tanker om økonomisk ruin osv. Har du følt deg verdiløs eller skyldbetynget de siste to ukene? Ingen depressive tanker. 1 2 Fluktuerende tanker om ikke å strekke til, selvbebreidelser og mindreverdsfølelse. 3 4 Vedvarende selvbebreidelser eller klare tanker om skyld eller synd (men fortsatt uten psykotisk innhold). Ser uttalt pessimistisk på fremtiden. 5 6 Vrangforestillinger om økonomisk ruin, utilgivelige synder, eller livsfarlig sykdom (som ikke kan påvises). Absurde selvanklager. MADRS 10. SELVMORDSTANKER Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve lenger, at en naturlig død ville være velkommen, tanker om selvmord eller forberedelse på dette. Har du selvmordstanker eller ønsker du at du var død de siste ukene? Vanlig livslyst, tar det som det kommer. 1 2 Lei av livet, men bare flyktige tanker om selvmord. 3 4 Ville helst være død, selvmordstanker opptrer hyppig. Suicid anses som en mulig løsning uten at det foreligger konkrete planer eller intensjoner. 5 6 Uttalte planer om selvmord dersom anledningen byr seg. Aktiv forberedelse av suicid. Summer (22 28) på summeringsarket...29 Legg til Summen av MADRS fra depresjonsscreening (Emne 5 på summeringsarket). Samlet MADRS 1 10 sumskår for pasienten...30 MADRS 1 10 sumskår: 0-11 = Ingen klinisk depresjon MADRS 1 10: sumskår: sumskår: sumskår: 35+ = Mild depresjon = Moderat depresjon = Alvorlig depresjon MADRS kan også brukes til å måle effekten av depresjonsbehandlingen. Hvis pasienten har en depresjon (MADRS 11+), bør det kartlegges om han har Tilbakevendende depressiv lidelse, Dystymi eller Bipolar lidelse. Det gjøres nedenfor.

12 13 TILBAKEVENDENDE DEPRESSIV LIDELSE Har du vært tilsvarende eller mer alvorlig deprimert i mer enn 2 uker tidligere i livet? I tilfelle, hvor mange ganger? Noter antallet tidligere depressive episoder på summeringsarket (Ingen = 0) DYSTYMI Kriteriene for dystymi er omdiskuterte. Vi følger her NIMH-anbefalingene (Psychopharm Bull 1997;33:3-11). Har du hatt et depressivt stemningsleie mesteparten av dagen et flertall av dagene siste to år?...32 Nei på 32, pasienten har ikke dystymi Ja på 32, fortsett her Mens du var deprimert, har følgende forekommet? Be eventuelt om eksempler. BIPOLAR LIDELSE Følte du at du kunne gjøre ting andre ikke greide eller at du var en spesielt viktig person?...40 Trengte du mindre søvn (var uthvilt etter bare noen få timers søvn)?...41 Pratet for mye uten stans eller så fort at folk ikke greide å følge med?...42 Ble du distrahert av bagateller?...43 Ble du så aktiv eller urolig at andre bekymret seg for deg?...44 Var du så opptatt av lystfylte aktiviteter (penger, sex, impulser) at det skapte problemer for deg eller andre?...45 Nei på 3 eller flere av 40 45, pasienten har ikke bipolar lidelse Ja på 4 eller flere av 40 45, pasienten har bipolar lidelse Lav selvfølelse?...33 Pessimisme, følelse av håpløshet (MADRS 2, side 6)?...34 Tilbaketrekning fra sosial omgang?...35 Irritabilitet, overdrevne sinnereaksjoner?...36 Dårlig konsentrasjon eller vansker med å ta avgjørelser (MADRS 6, side 12)?...37 Initiativløshet, lite energi (MADRS 7, side 6)?...38 Nei på minst 5 av 33 38, pasienten har ikke dystymi Ja på 2 eller flere av 33 38, fortsett her Pasienten har ikke en manisk/hypoman episode (sjekkes under Bipolar lidelse, neste spalte)...39 Ja på 39, pasienten har ikke dystymi Nei på 39, pasienten har dystymi

13 14 PANIKKLIDELSE Alle angstlidelser kan ha panikkanfall, men det er bare panikklidelse som har uventede panikkanfall. Under det verste angstanfallet du kan huske hadde du da: Hjertebank, hurtig eller uregelmessig puls?...46 Svetting?...47 Risting eller skjelvinger?...48 Åndenød eller pustevansker?...49 Kvelningsfølelse eller klump i halsen?...50 Smerter, trykk eller ubehag i brystet?...51 Kvalme eller ubehag i magen?...52 Følte du deg svimmel, ustø, ør eller som om du ville besvime?...53 Følte du deg fjern i forhold til tingene rundt deg eller i forhold til kroppen din?...54 Var du redd for at du holdt på å miste kontrollen eller bli gal?...55 Var du redd for at du kom til å dø?...56 Var du nummen eller prikket det i noen deler av kroppen?...57 Merket du kulde- eller varmefølelse?...58 Ja på minst 4 av 46 58?...59 Har du hatt flere slike uventede anfall i løpet av siste måned?...60 Nei på 60, pasienten har ikke panikklidelse Ja på 60, fortsett her Har minst ett anfall blitt fulgt av en måned eller mer med ett eller flere av følgende: Vedvarende frykt for å få nye anfall? Frykt for følgene av anfallet? Betydelig endret adferd i forbindelse med anfallene?...61 Nei på 61, pasienten har ikke panikklidelse Ja på 61, pasienten har panikklidelse AGORAFOBI Er du så redd for slike situasjoner (stå i kø, ta buss eller tog, gå i fulle butikker, gå på kino) at du unngår dem, lider deg gjennom eller trenger følge for å greie dem?...62 Nei på 62, pasienten har ikke agorafobi Ja på 62, fortsett her Har denne angsten forstyrret vanlig arbeid eller sosiale funksjoner eller gitt markert ubehag?...63 Nei på 63, pasienten har ikke agorafobi Ja på 63, pasienten har agorafobi Nei på 59, pasienten har ikke panikklidelse Ja på 59, fortsett her

14 15 SOSIAL FOBI Synes du denne angsten (for å dumme deg ut eller å virke nervøs når du er i sentrum for oppmerksomheten) er overdreven eller urimelig?...64 Nei på 64, pasienten har ikke sosial fobi Ja på 64, fortsett her Er du så redd for slike situasjoner at du unngår dem, eller lider deg gjennom dem med intens angst eller ubehag?...65 Nei på 65, pasienten har ikke sosial fobi Ja på 65, fortsett her Har denne angsten forstyrret dine vanlige rutiner, sosiale aktiviteter, fungering i arbeid eller ditt forhold til andre i betydelig grad?...66 Nei på 66, pasienten har ikke sosial fobi Ja på 66, pasienten har sosial fobi GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) Synes du det har vært vanskelig å kontrollere bekymringene (for økonomi, barnas helse, ulykker eller annet) de fleste dagene siste halve året?...67 Nei på 67, pasienten har ikke GAD Ja på 67, fortsett her Er angsten og bekymringen forbundet med følgende? Rastløshet eller følelse av å være oppskrudd?...68 Lett trettbar?...69 Konsentrasjonsvansker, følelse av «tomhet i hodet»?...70 Irritabilitet?...71 Muskelspenning?...72 Søvnforstyrrelse?...73 Ja på minst tre av 68 73?...74 Nei på 74, pasienten har ikke GAD Ja på 74, pasienten har GAD

15 16 TVANGSLIDELSE (OCD) Synes du at disse tankene eller handlingene/ ritualene er overdrevne eller urimelige?...75 Nei på 75, pasienten har ikke OCD Ja på 75, fortsett her Gir disse tankene eller handlingene/ritualene markert ubehag eller hemmer dagliglivet, jobb/utdanning, forholdet til andre eller sosiale aktiviteter?...76 Nei på 76, pasienten har ikke OCD Ja på 76, pasienten har OCD UDIFFERENSIERT SOMATOFORM LIDELSE Pasienten har ett eller flere somatiske symptomer?...77 Nei på 77, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Ja på 77, fortsett her Kan symptomene etter rimelige undersøkelser forklares helt ut ved en kjent somatisk lidelse eller effektene av stoff/medikamenter?...78 Ja på 78, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Nei på 78, fortsett her Når det foreligger en relatert somatisk lidelse, er de fysiske plagene eller funksjonssvikten mer uttalt enn forventet?...79 Nei på 79, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Ja på 79, fortsett her Symptomene gir klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt i arbeid, sosialt eller på andre viktige områder?...80 Nei på 80, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Ja på 80, fortsett her Varigheten av symptomene er minst seks måneder?...81 Nei på 81, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Ja på 81, fortsett her Er symptomene fremkalt med vilje eller simulerte?...82 Ja på 82, pasienten har ikke udifferensiert somatoform lidelse Nei på 82, pasienten har udifferensiert somatoform lidelse

16 17 ALKOHOLMISBRUK I de siste 12 månedene: Har du vært full, påvirket eller i bakrus mer enn en gang mens du hadde ansvar for utdanning, jobb eller husarbeid?...83 Har du vært beruset i en situasjon der det var fysisk risiko, for eksempel ved bilkjøring, båtkjøring eller betjening av maskiner?...84 Har du hatt noe å gjøre med politiet på grunn av drikking, for eksempel slagsmål eller promillekjøring?...85 Har du fortsatt å drikke selv om drikkingen har skapt problemer med familien eller jobben?...86 Nei på 83 86, pasienten har ikke alkoholmisbruk Ja på minst 1 av 83 86, pasienten har alkoholmisbruk og fortsett med alkoholavhengighet ALKOHOLAVHENGIGHET I de siste 12 månedene: Trengte du å drikke mer for å få samme rusvirkning som før?...87 Når du reduserte drikkingen, skalv du på hendene, svettet du eller ble du urolig? Drakk du for å unngå disse symptomene eller for å «reparere»?...88 Når du drakk alkohol, endte det med at du drakk mer enn du planla da du startet?...89 Har du prøvd å redusere eller stoppe forbruket av alkohol?...90 På dager da du drakk, brukte du mye tid på å skaffe alkohol eller til å komme deg etter rusen?...91 Brukte du mindre tid på jobb, hobbier eller samvær med andre på grunn av drikkingen?...92 Har du fortsatt å drikke selv om du visste at drikkingen skapte psykiske eller fysiske problemer?...93 Ja på inntil 2 av 87 93, pasienten har ikke alkoholavhengighet Ja på minst 3 av 87 93, pasienten har alkoholavhengighet

17 18 KOGNITIV SVEKKELSE MINI MENTAL STATUS 12 VERSJONEN 12. Gi følgende ordre: Kopier denne tegningen» som fremstiller to femkanter hektet i hverandre Skår 1 poeng for riktig svar og 0 for feil Samlet Skår noteres på summeringsarket Skår 1. Hvilket år er det? Hvilken måned er det? Hvilken dato er det i dag? Hvilken ukedag er det i dag? Hvilken landsdel er vi i? Hva er postnummeret på adressen din? Si følgende tre ord med omtrent ett sekunds mellomrom: OST - SYKKEL - BOK. Be pasienten gjenta ordene etter deg til han har lært dem. Gi ingen poeng her nå. Sumskår Mini Mental Status Sumskår 10 på 106 betyr at pasienten neppe har kognitiv svekkelse Sumskår < 10 på 106 betyr at pasienten har kognitiv svekkelse 7. Be pasienten stave ordet SVERD baklengs. Gi 1 poeng hvis tre eller flere bokstaver blir sagt i riktig rekkefølge Be pasienten gjenta de tre innlærte ordene (OST - SYKKEL - BOK). Gi 1 poeng hvis et eller fler ord huskes riktig Be pasienten gjenta følgende setning: «Aldri annet enn om og men» Legg et ark papir på bordet og be pasienten om å ta papiret med høyre hånd, brette det på midten og legge det på gulvet. Gi 1 poeng hvis alle de tre delfunksjonene gjennomføres Gi følgende ordre muntlig: «Skriv en setning»

18 19 Kopier denne tegningen

19 20 SCREENING - UTVIDET VERSJON INNLEDNING: Har du vært utsatt for noen store påkjenninger i løpet av de tre siste månedene eller tidligere i livet? Når skjedde dette (mnd, år)? TILPASNINGSLIDELSE Er det en påkjenning uten umiddelbar fare for livet (oppsigelse på jobben, separasjon) siste 3 måneder? Nei på 107, pasienten har ikke tilpasningslidelse Ja på 107, fortsett her Tror du at de psykiske plagene du har bare skyldes denne påkjenningen? Nei på 108, pasienten har ikke tilpasningslidelse Ja på 108, fortsett på tilpasningslidelse i manualen side 24 POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) Har pasienten vært utsatt for eller vært vitne til en voldsom påkjenning/belastning forbundet med død eller livsfare (voldtekt, ran, gisseltaking) noen gang i livet? Nei på 109, pasienten har ikke PTSD Ja på 109, fortsett her Tror du at de psykiske plagene dine knytter seg direkte til den livstruende hendelsen du fortalte meg om? Har du skremmende gjenopplevelser av denne hendelsen? Er det som mareritt? Kommer det hvis du ser eller hører noe som ligner? Nei på 110 og 111, pasienten har ikke PTSD Ja på 110 eller 111, fortsett på PTSD i manualen side 24 Vurder om pasienten er så preget av påkjenningen at han må snakke om den nå, eller om du kan komme tilbake til den. Jeg skjønner at dette har vært viktig for deg. Vi skal komme tilbake til det litt senere. Eventuelt: Jeg skjønner at dette har vært så viktig for deg at du trenger å snakke mer om det før vi går videre.

20 21 SPISEFORSTYRRELSER I forhold til alderen, hvordan ser pasienten ut? Undervektig - Normal - Overvektig Strek under på summeringsarket Er du intenst opptatt av vekt og figur? Har noen siste måned sagt til deg at du veide mindre enn du burde? Har du siste måned hatt anfall med overspising? Nei på , pasienten har ikke spiseforstyrrelse Ja på minst 1 av , fortsett på spiseforstyrrelser i manualen side 25 SUICIDALITET Det har ingen spesiell risiko å spørre pasienten om suicidalitet på en taktfull måte. Det har større risiko å utelate temaet. Suicidalitet tas også opp under depresjon (MADRS 10). Risiko for suicid antas å være høyere om det kan påvises et større antall statistiske risikofaktorer for suicid. SAD PERSONS skala bygger på statistiske risikofaktorer og er et akronym som skal gjøre faktorene lette å huske (Sex, Age, Depression, Previous attempt, Ethanol abuse, Rational thinking loss, Social support lacking, Organized plan, No spouse and Sickness). Skalaen er dermed en hjelp ved bedømmelsen av suicidalfare, og den maksimale risiko-skåren er 10 poeng. For vurderingen brukes data du allerede har samlet inn og tilleggsspørsmål. 0 poeng 1 poeng 1. Kjønn Kvinne Mann Alder <19 eller > Depresjon Nei Ja Tidligere suicidalforsøk Nei Ja Alkoholmisbruk Nei Ja Tankeforstyrrelser Nei Ja Mangel på sosialt nettverk Nei Ja Aktive suicidplaner Nei Ja Ugift, bor alene Nei Ja Somatisk sykdom Nei Ja 124 Summer poengene på Notér poengsummen på summeringsarket. Retningslinjer for tiltak basert på sumskåren Sumskår Tiltak 0-2 Send hjem med oppfølging 3-4 Tett oppfølging. Vurder innleggelse 5-6 Vurder innleggelse nøye, avhenger av tiltroen til hva som kan tilbys av oppfølging blant de nærmeste 7-10 Legg inn, frivillig eller med tvang Jamfør skåren på MADRS 10, side 12

21 22 STOFF-/ MEDIKAMENTPROBLEMER Bruker du medikamenter for tiden? Aldri - Av og til - Ofte Strek under på summeringsarket Hvis aldri, pasient har ikke stoff-/ medikamentproblemer Hvis av og til eller ofte, fortsett her Har noen av disse medikamentene gitt deg rus eller følelse av velvære? Bruker du noen narkotiske stoffer? Nei på 126 og 127, pasienten har ikke stoff-/ medikamentproblemer Ja på 126 eller 127, fortsett på stoff-/ medikamentmisbruk i manualen side 26 FUNKSJONELL PSYKOSE INNLEDNING: Jeg skal nå spørre deg litt om opplevelser folk kan ha. Tror du at folk spionerer på deg eller at de rotter seg sammen mot deg eller forsøker å skade deg? Hører du noe som andre sier at de ikke hører, slik som stemmer? Røper pasienten i samtalen usammenhengende tale, løse assosiasjoner eller bisarr atdferd? Nei på , pasienten har ikke funksjonell psykose Ja på , fortsett på funksjonell psykose i manualen side 27

22 23 ORGANISKE PSYKISKE LIDELSER HJERNEN: Har du hatt noen alvorlig hodeskade med bevisstløshet, eller har du hatt noen sykdom i hjernen som betennelse, svulst eller drypp/slag? Nei på 131, pasienten har ikke hjerneorganisk psykisk lidelse Ja på 131, fortsett på hjerneorganisk psykisk lidelse i manualen side 28 SOMATIKK ELLERS: Har du hatt noen legemlig sykdom/medikament som gjorde deg bevisstløs, ga deg kramper eller gjorde deg forvirret? Har pasienten tegn på kreft, infeksjon, anemi, hormonell eller annen somatisk lidelse som kan gi psykiske symptomer? Nei på , pasienten har ikke somatisk betinget psykisk lidelse Ja på 131 eller 133, fortsett på somatisk betinget psykisk lidelse side 28 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Denne siste delen er ikke obligatorisk, siden personlighetsforstyrrelser ikke er med i ICD-10 sin diagnoseliste for allmennpraksis. Problematikken skal være av flere års varighet og typisk for pasienten. Jeg skal stille deg noen spørsmål om dine tanker og følelser. Svarene dine vil hjelpe meg til å forstå hvordan du er til vanlig. Hvis du har vært annerledes enn vanlig de siste ukene eller månedene, så tenk tilbake på den tiden da du var ditt vanlige jeg når du svarer på disse spørsmålene. Noen mennesker opplever at humøret forandrer seg ofte som om de nesten hver dag var på en følelsesmessig berg- og dalbane. For eksempel, kan de svinge fra å føle seg sinte til deprimerte eller engstelige mange ganger om dagen. Passer dette på deg? Og: Har du vært slik mesteparten av livet? Noen folk foretrekker å være i sentrum for oppmerksomheten, mens andre liker å holde seg i bakgrunnen. Hvordan vil du beskrive deg selv? Og: (Hvis liker å være i sentrum): Plager det deg hvis noen andre er i sentrum? Insisterer du ofte på å få det du vil ha med en gang, selv om å vente litt ville gitt deg noe som var mye bedre? Eller: Kommer du ofte opp i vanskeligheter i jobb eller med venner fordi du først er begeistret, men så mister interessen for prosjekter før de er gjennomført? Synes du at folk flest utnytter deg hvis du lar dem få vite for mye om deg? Føler du deg vanligvis nervøs eller engstelig sammen med andre? Eller: Unngår du situasjoner der du må møte nye mennesker? Unngår du å bli kjent med folk fordi du er redd for at de ikke vil like deg? (Hvis Ja): Har dette påvirket hvor mange venner du har? Ja på , betyr at pasienten neppe har personlighetsforstyrrelse 2 eller flere Ja på , betyr at pasienten kan ha personlighetsforstyrrelse

23 24 MANUAL UTVIDET VERSJON SPIFA Manual diagnostiserer psykiske lidelser til stede siste måned. Manualen gjøres for de lidelsene der pasienten er screening positiv. TILPASNINGSLIDELSE Reagerte du sterkere enn folk flest på den påkjenningen/belastningen du fortalte meg om? Ledet din reaksjon til klar svekkelse av sosial eller arbeidsmessig fungering? Nei på 140 eller 141, pasienten har ikke tilpasningslidelse Ja på 140 og 141, pasienten har tilpasningslidelse. Fortsett her. Reagerte du med: Depresjon? Angst? Med risikofylt atferd (råkjøring o.l.) På annen måte? Noter reaksjonsmåte på summeringsarket POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) Har du siste måned gjenopplevd påkjenningen på noen ubehagelig måte (f.eks. mareritt, sterke minner, flashbacks, fysiske reaksjoner)? Nei på 143, pasienten har ikke posttraumatisk stresslidelse Ja på 143, fortsett her Siste måned: Har du bevisst unngått å tenke på påkjenningen eller unngått ting som minner om påkjenningen? Har du hatt vansker med å huske viktige deler av det som hendte? Har du vært lite interessert i hobbyer eller sosiale aktiviteter? Har du følt deg fjern? Har du merket nummenhetsfølelse? Har du følt at livet ditt vil bli kortere på grunn av påkjenningen? Ja på minst 3 av ? Nei på 150, pasienten har ikke posttraumatisk stresslidelse Ja på 150, fortsett her

24 25 Siste måned har du: Hatt søvnvansker? Vært særlig irritabel eller hatt utbrudd av sinne? Har du hatt vansker med å konsentrere deg? Har du vært anspent eller konstant på vakt? Skvetter du lett? Ja på minst 2 av ? Nei på 156, pasienten har ikke posttraumatisk stresslidelse Ja på 156, fortsett her Siste måned: ANOREXIA NERVOSA Er du veldig redd for å gå opp i vekt? På den vekten du har nå, synes du at du er for tykk eller at deler av kroppen din er for fyldige? Nei på 158 og 159, pasienten har ikke anorexia nervosa Ja på 158 og 159, pasienten har anorexia nervosa hvis mann. Hvis kvinne fortsett her. Hvis kvinne: Har du ikke hatt menstruasjon de tre siste gangene du ventet den? Nei på 160, pasienten har ikke anorexia nervosa Ja på 160, kvinnen har anorexia nervosa Har disse problemene i vesentlig grad påvirket ditt arbeid eller sosiale aktiviteter, eller gitt markert ubehag? Nei på 157, pasienten har ikke posttraumatisk stresslidelse Ja på 157, pasienten har posttraumatisk stresslidelse

25 26 BULIMIA NERVOSA Har du siste måned minst to ganger i uken hatt episoder der du mistet kontroll over matinntaket ditt? Nei på 161, pasienten har ikke bulimia nervosa Ja på 161, fortsett her Har du siste måned minst to ganger i uken for å unngå å legge på deg gjort slikt som å fremkalle oppkast, bruke avførings- eller vanndrivende piller, fastet, tatt badstu eller trent mye? Nei på 162, pasienten har ikke bulimia nervosa Ja på 162, pasienten har bulimia nervosa STOFF-/MEDIKAMENTMISBRUK I de siste 12 månedene: Har du vært ruset, påvirket eller i bakrus av stoff/ medikamenter mer enn en gang når du hadde ansvar for utdanning, jobb eller husarbeid? Har du vært påvirket av stoff/medikamenter i en situasjon der det var fysisk risiko, for eksempel ved bilkjøring, båtkjøring eller betjening av maskiner? Har du hatt noe å gjøre med politiet på grunn av stoff/medikamenter, for eksempel slagsmål eller kjøring i påvirket tilstand? Har du fortsatt å bruke stoff/medikament selv om det skapte problemer med familien eller jobben? Nei på , pasienten har ikke stoff-/ medikamentproblemer Ja på minst 1 av , pasienten har stoff-/ medikamentmisbruk. Fortsett på stoff /Medikamentavhengighet

26 27 STOFF-/MEDIKAMENT- AVHENGIGHET I de siste 12 månedene: Trengte du å ta mer av stoff/medikamenter for å få den samme rusvirkningen som før? Når du reduserte inntaket av stoff/medikamenter, skalv du på hendene, svettet du eller fikk du abstinens? (Verk, skjelving, feber, svakhet, diaré, kvalme, hjertebank, søvnvansker, eller følelse av angst, uro, depresjon eller irritabilitet?) Brukte du noen stoff/medikamenter for å unngå abstinens eller for å kjenne deg bedre? Når du tok stoff/medikamenter, endte det med at du tok mer enn du planla? Har du prøvd å redusere eller stoppe forbruket av stoff/medikamenter? På dager da du tok stoff/medikamenter, brukte du mye tid på å skaffe, bruke mer eller til å komme deg etter rusen? Brukte du mindre tid på jobb, hobbyer eller samvær med andre på grunn av stoff/medikament? FUNKSJONELL PSYKOSE Be om eksempler på hvert spørsmål som blir besvart positivt. Har dine slektninger eller venner siste måned sagt at dine overbevisninger er rare eller uvanlige? Gi meg et eksempel Har du siste måned trodd at noen kunne lese eller høre tankene dine? Har du siste måned trodd at en person eller en kraft utenfor deg selv, satte tanker som ikke var dine egne, inn i hodet ditt, eller at de fikk deg til å være på en måte som ikke var ditt vanlige selv? Har du noen gang trodd at det ble sendt spesielle budskap til deg gjennom radio, fjernsyn eller aviser? Har du trodd at en person som du ikke kjente, var spesielt opptatt av deg? Nei på , vurder også om pasienten har en funksjonell psykose ut fra svarene på i screeningen Ja på minst 1 av , pasienten har en funksjonell psykose Har du fortsatt å bruke stoff/medikamenter selv om du visste at det skapte psykiske eller fysiske problemer? Ja på inntil 2 av , pasienten har ikke stoff-/medikamentavhengighet Ja på minst 3 av , pasienten har stoff-/medikamentavhengighet

27 28 HJERNEORGANISK PSYKISK LIDELSE Når var den sykdommen/skaden som du fortalte meg om? Hvor lang tid gikk det fra sykdommen/skaden til du fikk psykiske problemer? Hva var de psykiske problemene du fikk? Hvordan har de psykiske problemene senere utviklet seg? Vurderer du at det er årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden og de psykiske problemene til pasienten? Nei på 178, pasienten har ikke en hjerneorganisk psykisk lidelse Ja på 178, pasienten har en hjerneorganisk psykisk lidelse Notér diagnosen på Summeringsarket. SOMATISK BETINGET PSYKISK LIDELSE Når var den sykdommen/skaden som du fortalte meg om? Hvor lang tid gikk det fra sykdommen/skaden til du fikk psykiske problemer? Hva var de psykiske problemene du fikk? Hvordan har de psykiske problemene senere utviklet seg? Vurderer du at det er årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden og de psykiske problemene til pasienten Nei på 179, pasienten har ikke en somatisk betinget psykisk lidelse Ja på 179, pasienten har en somatisk betinget psykisk lidelse Notér diagnosen på Summeringsarket.

28 29 MANUAL FOR GAF-S (symptomer) Vurder psykisk symptombelastning på en hypotetisk kontinuerlig skala for mental helse/sykdom. Ta ikke i betraktning symptomer som skyldes somatiske (eller miljømessige) begrensninger. Skriv det tallet som er passende skår for funksjonsnivået siste uke. Bruk mellomliggende tall når det er passende, f.eks 45, 68, Ingen symptomer. Utfyllende stikkord*: Glede, kreativitet, livsgnist Ingen eller minimale symptomer (f.eks. lett angst foran eksamen). Hvis symptomer foreligger er de forbigående og forskjellige reaksjoner på psykososiale påkjenninger (f.eks. konsentrasjonsvansker etter en krangel i familien). Noen lette symptomer (f.eks. deprimert sinnstemning og lettere søvnløshet). Moderate symptomer (f.eks. avflatede følelser og omstendelig språk, sporadiske panikkanfall). Alvorlige symptomer (f.eks. selvmordstanker, alvorlige tvangsritualer, hyppige butikktyveri). Endel forstyrrelse i realitetstesting, kommunikasjon, dømmekraft, tankevirksomhet eller stemningsleie (f.eks. talen er i blant ulogisk, uklar eller irrelevant). Atferden er betydelig påvirket av vrangforestillinger eller hallusinasjoner, eller alvorlig svikt i kommunikasjon eller dømmekraft (f.eks. av og til usammenhengende tale, svært upassende adferd, stadige selvmordstanker). Se også GAF-F (funksjoner) En viss fare for å kunne skade seg selv eller andre (f.eks. selvmordsforsøk uten klar forventning om å dø; ofte voldelig; manisk oppstemthet), eller grov svikt i kommunikasjon (f.eks. stort sett usammenhengende eller stum). Se også GAF-F (funksjoner) Vedvarende fare for å skade seg selv eller andre alvorlig (f.eks. gjentatte voldshandlinger), eller alvorlige selvmordshandling med klar forventning om å dø. Se også GAF-F (funksjoner) *) De utfyllende stikkord står ikke i den opprinnelige GAF-manual. Jevnt og godt humør. Lettere stressymptomer. Moderate stressymptomer. Her begynner mer avgrensede symptomer av lengre varighet. Symptomene begynner nå å bli tydelig for andre. Alvorsgraden tiltar. Klart behandlingstrengende. Psykosegrense, men rommer også andre svært alvorlige symptomer. Psykotiske adferdsforstyrrelser og beslektede tilstander. Utilregnelighet og utageringsfare. Skadebegrensende tiltak er nødvendig. Alvorlige psykopatologiske tilstander. Trenger konstant hjelp, tilsyn og beskyttelse over tid. GAF-S Skår (noteres på summeringsarket)

29 30 MANUAL FOR GAF-F (funksjoner) Vurder sosial og yrkesmessig fungering på en hypotetisk kontinuerlig skala for mental helse/sykdom. Ta ikke i betraktning funksjonssvikt som skyldes somatiske (eller miljømessige) begrensninger. Skriv det tallet som er passende skår for funksjonsnivået siste uke. Bruk mellomliggende tall når det er passende, f.eks 45, 68, Førsteklasses fungering innen et vidt spekter av aktiviteter, livsproblemer blir aldri uhåndterlige, andre søker seg til personen på grunn av hans eller hennes mange positive kvaliteter. Utfyllende stikkord*: Usedvanlige kvaliteter God fungering på alle områder, interessert i og engasjert i et bredt spekter av aktiviteter, sosialt velfungerende, generelt sett tilfreds med livet, kun dagligdagse problemer og bekymringer (f.eks. en gang i blant en krangel med noen i familien). Ikke mer enn lett reduksjon i sosial, yrkesmessig eller skolemessig fungering (f.eks. midlertidig komme på etterskudd med skolearbeid). Noen vansker med å fungere sosialt, yrkesmessig eller utdanning (f.eks. sporadisk skulking, tyveri innenfor hjemmet). Moderate vansker sosialt, i yrke eller utdanning (f.eks få venner, konflikter med arbeidskolleger). Alvorlige vansker med å fungere sosialt, i yrke eller utdanning (f.eks. ingen venner, klarer ikke å holde på en jobb). Større funksjonssvikt inne flere områder, så som i arbeid, utdanning og familieforhold (f.eks. deprimert mann som unngår venner, forsømmer familien, og er ute av stand til å arbeide; barn som ofte juler opp yngre barn, er trassig hjemme, og mislykkes på skolen). Ute av stand til å fungere på nesten alle områder (f.eks. holder sengen hele dagen; ingen jobb, venner eller hjem). Av og til svikt i å sørge for et minimum av personlig hygiene (f.eks. griser med avføring). Se også GAF-S (symptomer) Se også GAF-S (symptomer) Vedvarende ute av stand til å skjøtte et minimum av personlig hygiene *) De utfyllende stikkord står ikke i den opprinnelige GAF-manual. Se også GAF-S (symptomer) Svært godt fungerende. Fortsatt godt fungerende. Her begynner funksjonssvikt som er mer enn normalt situasjonsbetinget. Økende vanskeligheter med å følge opp jobb/skolegang. Sporadiske sykemeldinger. Klarer ikke å oppfylle vanlige krav fra jobb eller skole. Hyppige sykemeldinger. Svikter på flere områder. Er bl.a. sykemeldt. Med adferdsfortyrrelser går symptomer og funksjoner over i hverandre. Trenger en del hjelp, beskyttelse og tilsyn for å opprettholde et minimum av funksjoner. Trenger stadig og vedvarende hjelp, tilsyn og pleie. GAF-F Skår (noteres på summeringsarket)