M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier) Navn:

Transkript

1 M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier) Navn: ID-nr: Dagbehandling Viderebehandling Begynt behandling Intervjuers navn: Dato for intervju: USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K.Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANCE: Y. Lecrubier, E. Weiller, T. Heguerta, P. Amorim, L.I. Bonora, J.P. Lépine, Hôpital de la Salpétrière - Paris Copyright 1994, 1998, 2000, 2001, Sheehan DV & Lecrubier Y All rights reserved. No part of this document may be reproduced or transmitted in any form, or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, or by any information storage or retrieval system, without permission in writing from Dr. Sheehan or Dr. Lecrubier. Researchers and clinicians working in nonprofit or publicly owned settings (including universities, nonprofit hospitals, and government institutions) may make copies of a M.I.N.I. instrument for their own clinical and research use. M.I.N.I (July 1, 2001) Norsk utgave: Leiknes KA, Leganger S, Malt EA & Malt U. Psykosomatisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo 1999, 2000, Utgave tilpasset DagavdelingsNettverk: Urnes Ø, Pedersen G. Avdeling for Personlighetspsykiatri, Ullevål universitetssykehus, Oslo 2004.

2 Innholdsfortegnelse M.I.N.I. Skåringsark... 3 Generell informasjon og retningslinjer... 5 A. Alvorlig depressiv episode... 6 B. Dystymi... 8 C. Suicidalitet... 9 D. Manisk (Hypoman) episode E. Panikklidelse F. Agorafobi G. Sosial fobi H. Obsessiv-Kompulsiv lidelse (Tvangslidelse) I. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (valgfritt) J. Generalisert angstlidelse (GAD) K. Alkoholmisbruk og avhengighet L. Substansmisbruk og avhengighet M. Psykotiske lidelser N. Anorexia nervosa O. Bulimia nervosa P. Somatoforme lidelser (Screening) Q. Dissosiative lidelser (Screening) R. AD/HD (Screening) S. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (Screening) Referanser M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -2-

3 M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Dato: ID-nummer: Dagbehandling Viderebehandling Begynt: Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo Alvorlig depressiv lidelse (Se manualen side for x): Enkelt episode (Pågående; siste 2 uker, delvis eller full remisjon; siste 2 mnd) x = _ Tilbakevendende episoder (2 eller flere) x = _ Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Diagnose gitt Dystymi Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Kan ikke starte som alvorlig depressiv episode som senere er i delvis remisjon. Bipolar I lidelse xx = _ _ Minst en manisk episode og pågående eller tidligere alvorlige depressive episoder. (Se manualen side for x) Maniske episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Bipolar II lidelse (Hypoman episode og minst en alvorlig depressiv episode) Hypomane episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Cyclothymi (Dystymi og flere hypomane episoder i minst 2 år) Panikklidelse uten agorafobi Panikklidelse med agorafobi Agorafobi uten historie på panikklidelse Sosial fobi Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Generalisert angstlidelse (GAD) Alkoholavhengighet Pas kan tas inn i UPP selv om de får denne diagnosen. Men da skal de ha tidlig full remisjon, dvs. minst 1 måned uten misbruk, helst 6 måneder i tidlig full remisjon utenfor institusjon. Alkoholmisbruk (Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt alkoholavhengighet) Stoff/medikamentavhengighet (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Stoff/medikamentmisbruk (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt stoff/medikamentavhengighet. M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -3-

4 Forts. M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo Psykotiske lidelser (Se side 18 i manualen) Schizofreni xx = _ _ Schizofreniform lidelse Schizoaffektiv lidelse Vrangforestillingslidelse Kortvarig psykotisk lidelse Substansbetinget psykotisk lidelse (Se side i manualen)... _ _ _. _ _ Psykotisk lidelse INA Diagnose gitt Anorexia nervosa (BMI = vekt / (høyde x høyde) mindre enn 17.5) (Spesifiser form: Restriktiv eller bulimisk. Se manualen s. 195) Bulimia nervosa Spiseforstyrrelse - INA (Inkluderer tvangsspising og patologisk overspising) Somatoforme lidelser (Se side 169 og utover i manualen, samt tilleggsmodul) Somatiseringslidelse Udifferensiert somatoform lidelse Konversjonslidelse Somatoform smertelidelse xx = _ _ Hypokondri Dysmorfofobi Somatoform lidelse INA Dissosiative lidelser (Se tilleggsmodul) Dissosiativ amnesi Dissosiativ fugue Dissosiativ identitetslidelse Depersonalisasjonslidelse Dissosiativ lidelse - INA Oppmerksomhetssvikt/Hyperaktivitet xx = _ _ (Se manualen side og tilleggsmoduler) Gjennomgripende utviklingslidelser (Se manualen side 43-47og tilleggsmoduler) Aspergers syndrom Ingen diagnose eller tilstand på akse I... V79.01 M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -4-

5 GENERELL INFORMASJON OG RETNINGSLINJER M.I.N.I. er et strukturert intervju for Akse I Psykiatriske lidelser i DSM-IV med tillegg av tilnærmede ICD-10 koder. Validitets- og reliabilitetsstudier har sammenlignet M.I.N.I. mot SCID-P (DSM-III-R) og CIDI (ICD-10). Studiene viser akseptabel høy validitets- og reliabilitetsskår. Intervjuet kan utføres på gjennomsnittlig minutter. Intervjuet kan anvendes av klinikere etter en kort opplæring. Ikke-klinikere trenger mer omfattende opplæring. INTERVJU: For å gjøre intervjuet så kort som mulig, bør pasienten få informasjon om at du vil gjennomføre et strukturert intervju med presise spørsmål om psykologiske problemstillinger. Svarene skal være eller. MODULER: M.I.N.I. er delt opp i moduler identifisert av bokstaver. Hver bokstav representerer en diagnostisk kategori. I begynnelsen av hver modul (bortsett fra psykotiske lidelser) er det screeningspørsmål knyttet til hovedkriteriene for lidelsen. Disse spørsmålene er markert med grå boks. Ved avslutning av hver modul er det diagnostiske bokser der intervjueren kan angi om de diagnostiske kriteriene er oppfylt. RETNINGSLINJER: Setninger skrevet med normal font bør leses opp for pasienten slik de er skrevet for å standardisere den diagnostiske vurderingen. Setninger skrevet med STORE BOKSTAVER skal IKKE leses til pasienten. Dette er instruksjoner til intervjueren. Setninger skrevet med fet skrift angir tidsrommet som undersøkes. Intervjueren bør lese disse. Bare symptomer som er til stede i det angitte tidsrommet tas med. Svar med pil over () angir at et kriterium som er nødvendig for diagnosen ikke er til stede. Gå til slutten av modulen, sett ring rundt i diagnoseboksen(e) og gå til neste modul. Når en term er delt med skråstrek (/), skal intervjueren lese det symptomet som er tilstede hos pasienten (for eksempel spørsmål M20-M23). Tekst i (parentes) er kliniske eksempler vedrørende et symptom. Disse kan leses til pasienten for å klargjøre spørsmålet. INSTRUKSJONER FOR SKÅRING: Spørsmålene skåres ved å sette ring rundt eller på høyre side av hvert spørsmål. Intervjueren bør bruke klinisk skjønn når responsen kodes. Om nødvendig bør intervjueren be om eksempler for å kunne sikre riktig koding. Intervjueren må forsikre seg om at alle aspekter ved spørsmålet er tatt i betraktning, som tidsrom, hyppighet, alvorlighetsgrad osv. Symptomer som best kan forklares som utrykk for en fysisk (somatisk) lidelse, eller ved bruk av alkohol eller stoff, skal ikke kodes positivt. For informasjon kontakt: Norsk versjon: David Sheehan, M.D., M.B.A. Yves Lecrubier, M.D./Thierry Hergueta, M.S. Kari Ann Leiknes University of South Florida INSERM U302 Psykosomatisk poliklinikk Institute for Research in Psychiatry Hôpital de la Salpétrière Rikshospitalet 3515 East Fletcher Avenue 47, boulevard de l Hôpital 0027 Oslo Tampa, FL USA F PARIS Norge Tlf : FRANCE Faks : Tlf : +33 (0) Tlf: E-post : dsheehan@com1.med.usf.edu Faks : +33 (0) Faks: E-post : hergueta@ext.jussieu.fr E-post: k.a.leiknes@klinmed.uio.no M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -5-

6 A. ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) A1 a Har du noen gang vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten 1 hver dag i minst 2 uker? HVIS A1a = : b Har du vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten hver dag 2 i løpet av de siste 2 ukene? A2 a Har du noen gang over en periode på minst 2 uker, vært mindre interessert i de fleste 3 ting eller mindre i stand til å glede deg over ting enn vanlig? HVIS A2a = : b Har du i løpet av de siste 2 ukene hatt mindre interesse for ting enn før eller vært mindre 4 i stand til å glede deg over ting enn tidligere. ER A1a ELLER A2a KODET? DERSOM FOR TIDEN DEPRIMERT (A1b ELLER A2b = ): UNDERSØK BARE EPISODE. HVIS : UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. A3 I løpet av 2 uker perioden da du følte deg deprimert eller uinteressert: Pågående episode Tidligere episode a Var matlysten din økt eller nedsatt nesten hver dag? Gikk du opp 5 eller ned i vekt ufrivillig? ( MED ±5% AV KROPPSVEKTEN ELLER ±3.5 KG FOR EN 70 KG PERSON I LØPET AV EN MÅNED)? HVIS TIL ETT AV DE TO SPØRSMÅLENE, KODES. b Hadde du søvnproblemer nesten hver natt (problemer med innsovning, avbrutt 6 nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort behov for søvn)? c Snakket eller beveget du deg saktere enn normalt, var du urolig eller rastløs, 7 eller hadde du problemer med å sitte stille nesten hver dag? d Følte du deg trett eller tom for energi nesten hver dag? 8 e Følte du deg verdiløs eller skyldbetynget nesten hver dag? 9 HVIS A3e = : SPØR ETTER ET EKSEMPEL. ER EKSEMPELET I OVERENSSTEMMELSE MED EN PSYKOTISK FORESTILLING. f Hadde du vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser nesten hver dag? 10 g Tenkte du flere ganger på å skade deg selv, ta livet ditt, eller ønsket du at 11 du var død? A4 ER MINST 3 A3 SVAR KODET (MINST 4 A3 SVAR, DERSOM A1a ELLER A2a ER KODET FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER DERSOM A1b ELLER A2b ER KODET FOR EPISODE)? KONTROLLER AT SYMPTOMENE VAR TILSTEDE I SAMME TIDSPERIODE. HVIS A4 ER KODET FOR EPISODE, UNDERSØK A3a - A3g FOR DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -6-

7 A5 Forårsaket symptomene på depresjon betydelige problemer for deg, eller fikk du 12 nedsatt evne til å fungere i arbeid, sosialt eller på annet viktig område? A6 ER SYMPTOMENE I SIN HELHET KNYTTET TIL TAP AV NÆR PERSON (SORG)? ER ALVORLIGHETSGRADEN, FUNKSJONSSVIKTEN OG VARIGHETEN SLIK DE FLESTE VILLE HA OPPLEVD DET UNDER LIGNENDE OMSTENDIGHETER? HVIS, DA ER DETTE UKOMPLISERT SORGREAKSJON. ER UKOMPLISERT SORGREAKSJON UTELUKKET? 13 A7 a Tok du medisiner eller narkotiske stoffer like før disse symptomene begynte? Nei Ja b Hadde du en fysisk (somatisk) sykdom like før disse symptomene begynte? Nei Ja INTERVJUERENS VURDERING: ER EN AV DISSE (ENTEN a ELLER b ) DEN MEST SANNSYNLIGE ÅRSAK TIL PASIENTENS DEPRESJON? SPØR EVENTUELT TILLEGGSSPØRSMÅL. A7 (OPPSUMMERING): ER EN ORGANISK ÅRSAK UTELUKKET? USIKKERT 14 A8 KODE DERSOM A7 (OPPSUMMERING) = ELLER USIKKERT. Alvorlig depressiv episode SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere A9 KODE DERSOM A7b = OG A7 (OPPSUMMERING) =. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Affektiv lidelse pga generell somatisk tilstand Pågående Tidligere A10 KODE DERSOM A7a = OG A7 (OPPSUMMERING) =. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Substansbetinget stemningslidelse Pågående Tidligere KRONOLOGI A11 Hvor gammel var du første gang du fikk symptomer på depresjon? alder 15 A12 Hvor mange ganger i løpet av ditt liv har du opplevd disse symptomene på depresjon 16 (sammenhengende i minst 2 uker)? M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -7-

8 B. DYSTYMI ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT, OG GÅ TIL NESTE MODUL) B1 Har du følt deg trist, nedfor eller deprimert mesteparten av tiden i løpet av de siste 2 årene? 1 B2 Følte du deg bra i 2 måneder eller mer i løpet av denne perioden? 2 B3 I løpet av denne perioden hvor du følte deg deprimert mesteparten av tiden: a Merket du noen vesentlig forandring av matlysten din? 3 b Hadde du søvnproblemer eller sov du veldig mye? 4 c Følte du deg trett eller energifattig? 5 d Mistet du selvtilliten? 6 e Hadde du vanskeligheter med å konsentrere deg eller ta avgjørelser? 7 f Hadde du en følelse av håpløshet? 8 ER 2 ELLER FLERE B3 SPØRSMÅL KODET? B4 Har denne følelsen av å være deprimert bekymret deg mye eller redusert din evne til å fungere tilfredsstillende sosialt, i arbeid, eller på andre viktige områder? 9 DYSTYMI M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -8-

9 C. SUICIDALITET Har du i løpet av den siste måneden: Poeng C1 Tenkt at det ville være bedre om du var død eller har du ønsket deg selv død? 1 1 C2 Ønsket å skade deg selv? 2 2 C3 Tenkt på å ta ditt eget liv? 6 3 C4 Hatt en plan for å ta ditt eget liv? 10 4 C5 Forsøkt å ta ditt eget liv? 10 5 Har du i løpet av ditt liv: C6 Noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 4 6 ER MINST ET AV SPØRSMÅLENE OVENFOR ER KODET? HVIS, FØY TIL TOTAL POENGSUM FOR SVARENE (C1-C6) SOM ER SVART OG SPESIFISER NIVÅET AV SUICIDRISIKO, SOM FØLGER: SUICIDRISIKO 1-5 poeng: Lav 6-9 poeng: Moderat > 10 poeng: Høy M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -9-

10 D. MANISK (HYPOMAN) EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) D1 a Har du noen gang hatt en periode på minst 4 dager hvor du har følt deg høyt oppe eller ovenpå eller så full av energi at du kom i vanskeligheter, eller hvor andre har ment at du ikke helt 1 var deg selv? (Ta ikke med de periodene hvor du var påvirket av alkohol eller narkotika.) DERSOM PASIENTEN IKKE FORSTÅR ELLER ER USIKKER PÅ HVA DU MENER MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ, KLARGJØR SOM FØLGER: MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ MENES Å HA ET HEVET STEMNINGSLEIE, UNORMALT ØKT ENERGI, BEHOV FOR LITE SØVN, RASKE TANKER, FULL AV IDEER, ØKT PRODUKTIVITET, ØKT KREATIVITET, MER IMPULSIV ADFERD. HVIS : b Føler du deg for tiden høyt oppe eller full av energi? 2 D2 a Har du noen gang vært urimelig irritabel over lengre tid, slik at du 3 kranglet eller slåss eller skrek til personer utenfor din familie? Har andre kommentert at du har overreagert i situasjoner der du selv følte at din reaksjon var berettiget? HVIS : b Føler du deg stadig irritabel for tiden? 4 ER D1a ELLER D2a KODET? D3 HVIS D1b ELLER D2b = : UNDERSØK BARE EPISODE HVIS D1b OG D2b = : UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODEN I løpet av den tiden du følte deg høyt oppe, full av energi eller irritabel: a Følte du at du kunne gjøre ting som andre ikke kunne, eller at du var en spesielt viktig person? 5 b Følte du deg uthvilt etter få timers søvn? 6 c Snakket du uten stans eller så hurtig at andre hadde vanskeligheter med å forstå deg? 7 d Hadde du mange tanker som raste fort gjennom hodet? 8 e Ble du distrahert og forstyrret av den minste ting? 9 f Ble du så aktiv eller rastløs at andre ble bekymret for deg? 10 g Ble du så engasjert i lystbetonte aktiviteter at du ignorerte farene eller konsekvensene 11 (f.eks. stort pengeforbruk, råkjøring eller seksuelle utskeielser)? ER MINST 3 D3 SVAR KODET (MINST 4 DERSOM D1a ER FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER D1b ER FOR EPISODE)? M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -10-

11 D4 Varte symptomene minst en uke og forårsaket problemer hjemme, 12 i arbeid eller på skole, eller var du innlagt på sykehus pga problemene? EPISODEN UNDERSØKT VAR: HYPOMAN MANISK EPISODE EPISODE DERSOM D4 ER KODET (DVS. HYPOMAN EPISODE) HYPOMAN EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere Dersom D4 ER KODET (DVS. MANISK EPISODE) MANISK EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -11-

12 E. PANIKKLIDELSE ( BETYR : SETT RUNDT I E5, OG GÅ TIL F1) E1 Har du mer enn en gang hatt plutselige anfall der du følte deg engstelig, redd, ille til mote 1 eller urolig i en situasjon der de fleste andre personer ikke ville følt det på denne måten? Utviklet anfallene seg til et toppnivå i løpet av 10 minutter? 2 E2 Har noen av disse anfallene, en eller annen gang, oppstått spontant, uventet eller uprovosert 3 og forløpt på en uforutsigbar måte? E3 Har du noen gang hatt et slikt anfall der du i en måned eller mer etterpå gikk med stadig 4 redsel for å få et nytt anfall, eller bekymret du deg for konsekvensene av anfallet? E4 Tenk på det verste anfallet du kan huske: a Hadde du uregelmessig hjerteslag, hjertebank eller økt hjertefrekvens? 5 b Hadde du svette eller klamme hender? 6 c Hadde du skjelvinger eller risting i kroppen? 7 d Hadde du åndenød eller pustevansker? 8 e Hadde du en kvelningsfornemmelse eller en slags klump i halsen? 9 f Hadde du smerter, trykkfølelse eller annet ubehag i brystet? 10 g Følte du deg kvalm, hadde du mageproblemer eller plutselig diaré? 11 h Følte du deg svimmel, ustø, ør i hodet eller holdt du på å besvime? 12 i Følte du at ting rundt deg var rare, uvirkelige, fremmede eller ukjente, eller følte 13 du deg kroppslig sett helt eller delvis utenfor deg selv? j Var du redd for at du ville miste kontrollen eller forstanden? 14 k Var du redd for at du kom til å dø? 15 l Hadde du prikkinger, nummenhet eller vissenhetsfølelse i noen del av kroppen? 16 m Hadde du hete- eller kuldetokter? 17 E7 E5 ER BÅDE E3 OG 4 ELLER FLERE E4 SPØRSMÅL ER KODET? Panikklidelse livstid E6 Hvis E5=, er noen av E4 kodet? Begrensede panikkangstsymptomer, livstid Hvis til E6, gå til F1 E7 I løpet av den siste måneden, Har du gjentatte ganger hatt slike anfall (2 eller flere) etterfulgt av en vedvarende redsel for å få et nytt anfall? 18 Panikklidelse pågående M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -12-

13 F. AGORAFOBI F1 Føler du deg engstelig eller urolig på steder eller i situasjoner der du muligens kan få 19 panikkanfall eller de panikklignende symptomer vi nettopp har snakket om, eller hvor det å få hjelp eller å kunne trekke seg unna er vanskelig, for eksempel i en stor menneskemengde, i en kø, alene borte fra hjemmet, på en bro, på reise med buss, tog eller bil? DERSOM F1 =, SETT RING RUNDT I F2. F2 Har du noen gang fryktet disse situasjonene så mye at du enten har unngått dem, lidd deg gjennom dem, eller trengt en ledsager for å kunne utsette deg for situasjonene? AGORAFOBI 20 ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET? Panikklidelse uten AGORAFOBI ER BÅDE F2 (AGORAFOBI, ) KODET OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET? Panikklidelse, med AGORAFOBI ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET? AGORAFOBI, uten anamnese på panikklidelse M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -13-

14 G. SOSIAL FOBI ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT, OG GÅ TIL NESTE MODUL) G1 I løpet av den siste måneden, har du vært redd eller flau for a være iakttatt, i sentrum av 1 oppmerksomheten eller redd for å bli ydmyket? Dette inkluderer for eksempel å snakke i en offentlig sammenheng, å spise ute eller sammen med andre, å skrive mens noen ser på, eller å være i sosiale situasjoner. G2 Er denne redselen overdreven eller urimelig? 2 G3 Er du så redd for disse situasjonene at du unngår dem eller lider deg gjennom dem? 3 G4 Forstyrrer denne redselen deg i ditt arbeid, i sosiale aktiviteter eller forårsaker den betydelig uro hos deg? 4 SOSIAL FOBI M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -14-

15 H. OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (Tvangslidelse) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT, OG GÅ TIL NESTE MODUL) H1 Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av tilbakevendende tanker, innfall, eller 1 fantasier som er uønskede, upassende, påtrengende eller urovekkende? (For eksempel, tanker til H4 som kom om og om igjen om at du var skitten eller engstelse for å smitte andre eller engstelse for at du skulle skade noen andre selv om du ikke ønsket dette, eller frykt for at du skulle handle etter en impuls, eller en gnagende uro for at du skulle bli ansvarlig for ting som gikk galt, eller overopptatthet av seksuelle tanker, fantasier eller impulser, eller religiøse tanker, eller samlemani.) (UTELUKKE OVERDREVNE BEKYMRINGER OM REELLE LIVSPROBLEMER, TVANGSTANKER RELATERT DIREKTE TIL SPISEFORSTYRRELSER, SEKSUELL ADFERD, SPILLEMANI ELLER ALKOHOL- ELLER STOFFMISBRUK DER PASIENTEN KAN HA GLEDE AV AKTIVITETEN OG KUN ØNSKER Å AVSTÅ FRA DEN AV HENSYN TIL DE NEGATIVE KONSEKVENSENE.) H2 Kom disse tankene tilbake igjen og igjen, selv om du forsøkte å la være å tenke på dem 2 eller bli kvitt dem? til H4 H3 Tror du at disse ubehagelige tankene bare oppstår i ditt eget hode og ikke kommer utenfra 3 på noe vis? obsesjoner/ tvangstanker H4 Har du i løpet av den siste måneden gjort noe om og om igjen uten å kunne la det være? 4 F.eks. overdreven rengjøring og vasking, telle eller kontrollere ting igjen og igjen, ordne ting i en bestemt form, rekkefølge eller mønster, eller andre ritualer? kompulsjoner/ tvangshandlinger ER H3 ELLER H4 KODET? H5 Hadde du forståelse for at disse tankene og handlingene var overdrevne eller urimelige? 5 H6 Har disse tvangstankene og tvangshandlingene forstyrret dine vanlige aktiviteter, arbeidsevne, sosial fungering eller samvær med andre, eller opptok de mer enn 1 time i løpet av en dag? 6 Obsessiv-kompulsiv lidelse (Tvangslidelse - OCD) M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -15-

16 I. POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT, OG GÅ TIL NESTE MODUL) I1 Har du noen gang opplevd, vært vitne til eller selv vært involvert i en dramatisk og skremmende 1 hendelse, som for eksempel drap, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade mot deg selv eller noen andre? EKSEMPLER PÅ TRAUMATISKE HENDELSER: ALVORLIGE ULYKKER, SEKSUELLE OVERGREP ELLER OVERFALL, TERRORISTANGREP, HOLDT SOM GISSEL, KIDNAPPING, BRANN, OPPDAGET EN DØD PERSON, PLUTSELIG DØD AV NÆR PERSON, KRIG ELLER NATURKATASTROFER. I2 Reagerte du med intens frykt, hjelpeløshet eller forferdelse? 2 I3 Har du i løpet av den siste måneden gjenopplevd hendelsen på en urovekkende måte? 3 (F. eks. i drømmer, mareritt, intense erindringer, flashbacks eller hatt fysiske reaksjoner) I4 Har du i løpet av den siste måneden: a Unngått å tenke på hendelsen, unngått å snakke om den, eller unngått ting som ville minne 4 deg om hendelsen? b Hatt problemer med å huske viktige deler av det som skjedde? 5 c Merket en betydelig mindre interesse for fritidssysler eller sosiale aktiviteter? 6 d Følt deg fjern eller distansert fra andre? 7 e Merket en redusert evne til å oppleve eller vise følelser? 8 f Følt at du ikke lenger har noen fremtid? (eks. karriere, ekteskap, barn, livsløp) 9 ER 3 ELLER FLERE I4 SVAR KODET? I5 Har du i løpet av den siste måneden: a Hatt problemer med å sove? 10 b Vært spesielt irritabel eller hatt raseriutbrudd? 11 c Hatt problemer med å konsentrere deg? 12 d Vært engstelig eller stadig på vakt? 13 e Vært mer skvetten? 14 ER 2 ELLER FLERE I5 SVAR KODET? I6 Har disse problemene i betydelig grad forstyrret ditt arbeid, sosiale aktiviteter eller medført betydelig ubehag i løpet av den siste måneden? 15 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -16-

17 J. GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) J1 a Har du i løpet av de siste 6 månedene vært overdrevent bekymret eller engstelig omkring en 1 rekke hendelser og aktiviteter (slik som fungering i yrke eller utdanning)? b Er bekymringene eller angsten tilstede nesten hver dag? 2 ER PASIENTENS ANGST TYDELIG KNYTTET TIL ELLER BEDRE FORKLART VED EN ANNEN 3 AKSE I LIDELSE UNDERSØKT TIDLIGERE? J2 Er det vanskelig for deg å skyve disse bekymringene unna eller skaper de problemer 4 for deg slik at du ikke får konsentrert deg om det du holder på med? J3 HVIS SYMPTOMENE ER TYDELIG KNYTTET TIL AKSE I LIDELSER UNDERSØKT TIDLIGERE, KODES FOR FØLGENDE: Når du var engstelig i løpet av de siste 6 månedene, har du ofte: a Følt deg rastløs, oppskrudd eller overspent? 5 b Følt deg anspent (hatt muskelspenninger)? 6 c Følt deg utslitt, svak eller trettbar og utmattet? 7 d Hatt konsentrasjonsvansker eller følt deg tom i hodet? 8 e Følt deg irritabel 9 f Hatt søvnvansker (problemer med innsovning, avbrutt nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort søvnbehov)? 10 ER 3 ELLER FLERE J3 SVAR KODET? Generalisert angstlidelse M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -17-

18 K. ALKOHOLMISBRUK OG AVHENGIGHET ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) K1 Har du i løpet av de siste 12 månedene inntatt 3 eller flere alkoholholdige drinker 1 over et tidsrom på 3 timer ved tre eller flere anledninger? K2 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Hatt behov for å drikke mer for å oppnå samme virkning som du fikk da du først begynte 2 å drikke alkohol? b Dersom du forsøkte å redusere alkoholinntaket, ble du da skjelven, skvetten eller urolig? 3 Har du drukket for å unngå disse symptomene eller for å unngå å få hangover, svette eller uro? Hvis ved et av spørsmålene, kodes. c Har det ofte hendt at du drakk mer alkohol enn det du først hadde tenkt? 4 d Har du prøvd å kutte ned på eller slutte å drikke alkohol uten å lykkes? 5 e De dagene du har drukket, har du brukt mye tid på å få tak i alkohol på, drikking, 6 eller på å komme deg igjen etter alkoholpåvirkningen? f Har du brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler eller samvær med andre på grunn 7 av drikkingen? g Har du fortsatt å drikke selv om du er klar over at dette gir deg fysiske eller psykiske problemer? 8 DERSOM 3 ELLER FLERE K2 SPØRSMÅL ER KODET, KODES. Misbrukslidelse ALKOHOLAVHENGIGHET K3 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Vært påvirket, beruset eller i bakrus mer enn en gang mens du hadde oppgaver 9 på skolen, i arbeidet, eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE BARE HVIS DET FØRTE TIL PROBLEMER.) b Vært påvirket i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel J A 10 ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? c Kommet på kant med loven på grunn av drikkingen, for eksempel blitt arrestert 11 eller fått bot? d Fortsatt å drikke selv om dette førte til familieproblemer eller problemer i forhold 12 til andre mennesker? DERSOM 1 ELLER FLERE K3 SVAR ER KODET, KODES. Misbrukslidelse ALKOHOLMISBRUK M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -18-

19 L. SUBSTANSMISBRUK OG AVHENGIGHET (Ikke alkoholrelaterte) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) Jeg vil nå vise deg/lese for deg en liste med navn på stoff og noen legemidler. L1 a Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt noen av disse stoffene eller legemidlene for å ruse deg, føle deg bedre eller endre humøret? SETT RING RUNDT HVERT STOFF/LEGEMIDDEL SOM HAR VÆRT BRUKT: Psykostimulantia: amfetamin ( speed ), Ritalin, Dexamin, slankepiller, koffein. Opiater: Heroin, Opium, Morfin, Metadon, Dolcontin, Aporex, Petidin, Ketogan, Fortralin, Temgesic, Codalgin forte, Paralgin forte, Paralgin major, Kodein. Anxiolytika: Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Alopam, Serepax, Xanor, Atarax Hypnotika og sedativa: Apodorm, Mogadon, Flunipam, Rohypnol, Dormicum, Imovane, Stilnoct, Heminevrin, Hallusinogener: LSD, ecstasy, PCP ( englestøv ), meskalin, o.l. Flyktige stoffer: lim, løsemidler, lystgass, o.l. Marihuana: marihuana, hasj, THC, o.l. Kokain: kokain, crack, IV o.l. Diverse: steroider, boler, annen sovemedisin eller slankepiller. Andre:? Anfør de MEST BRUKT substanser: KRYSS AV EN BOKS KUN ETT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE HAR VÆRT BRUKT KUN DEN MEST BRUKTE STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE ER UNDERSØKT HVERT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE BRUKT ER UNDERSØKT HVER FOR SEG (TA EVT. FOTOKOPI AV L2 OG L3) b SPESIFISER NEDENFOR HVILKE STOFFER/MEDIKAMENTER SOM VIL BLI UNDERSØKT I INTERVJUET DERSOM SAMTIDIG BRUK AV FLERE STOFFER/MEDIKAMENTER (POLYSUBSTANSBRUK): L2 Vedrørende bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) har du i løpet av de siste 12 månedene: a Merket at du måtte bruke mer av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) 1 for å oppnå samme virkning som da du først begynte å ta det? b Fått abstinenssymptomer (skjelving, feber, smerter, svakhetsfølelse, diaré, kvalme, svette, hjertebank, søvnproblemer, eller urofølelse, angst, irritabilitet eller depresjon) om du sluttet å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe brukt)? Har du tatt noe(n) stoff(er)/medikamenter for å forhindre at du ble syk (abstinenssymptomer) eller for at du skulle føle deg bedre? DERSOM TIL ET AV SPØRSMÅLENE, KODES. 2 c Merket at du ofte tok mer av (stoff /med.gruppe som undersøkes) enn det du hadde tenkt? 3 d Prøvd å redusere eller å slutte med å ta (stoff /med.gruppe som undersøkes), uten å lykkes? 4 M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -19-

20 Forts. L2: Har du i løpet av de siste 12 månedene: e Brukt mye tid (mer enn 2 timer) på å få tak i (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) eller mye tid på å tenke på det eller på komme deg igjen etterpå? 5 f Brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler, eller samvær med familie eller andre 6 på grunn av stoff/medikament inntak? g Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) 7 selv om det har gitt deg fysiske eller psykiske plager? DERSOM 3 ELLER FLERE L2 SVAR ER KODET, KODES SPESIFISER STOFF(ENE): Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- AVHENGIGHET Vedrørende din bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes), har du i løpet av de siste 12 månedene: L3 a Vært påvirket, beruset eller i bakrus av... (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) mer enn en gang mens du hadde andre ansvarsoppgaver på skolen, i arbeid eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE BARE HVIS DETTE HAR FØRT TIL PROBLEMER.) 8 b Vært påvirket av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? 9 c Kommet på kant med loven på grunn av stoff/medikamentbruk, for eksempel 10 blitt arrestert eller fått bot? d Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) selv om dette førte 11 til familieproblemer eller problemer i forhold til andre personer? DERSOM 1 ELLER FLERE L3 SVAR ER KODET, KODES. SPESIFISER STOFF(ENE)/MEDIKAMENTENE: Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- MISBRUK M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -20-

21 M. PSYKOTISKE LIDELSER BE OM ET EKSEMPEL FOR HVERT SPØRSMÅL DER PASIENTEN SVARER POSITIVT. KODES KUN DERSOM EKSEMPLENE KLART VISER EN FORVRENGNING AV TANKEGANGEN ELLER OPPLEVELSEN (PERSEPSJONEN) ELLER HVIS DE ER KULTURELT AVVIKENDE. FØR KODING VURDER HVORVIDT VRANGFORESTILLINGENE KVALIFISERER SOM "BISARRE". EN VRANGFORESTILLING ER "BISARR" HVIS: ÅPENBART USANNSYNLIG, ABSURD, UFORSTÅELIG, ELLER IKKE KAN HA UTSPRING I VANLIGE LIVSERFARINGER. EN HALLUSINASJON ER "BISARR" HVIS: EN STEMME KOMMENTERER PÅ PERSONENS TANKER ELLER ATFERD, ELLER, NÅR TO ELLER FLERE STEMMER SAMTALER MED HVERANDRE. Jeg skal nå spørre deg om en del uvanlige opplevelser som noen personer kan ha. M1 a Har du noen gang trodd at noen spionerte på deg, eller BISARR 1 at noen var ute etter deg eller prøvde å skade deg? b HVIS : Tror du dette fortsatt? BISARR 2 MERK: SPØR ETTER EKSEMPLER FOR Å UTELUKKE REELLE FORHOLD. M6 M2 a Har du noen gang trodd at noen kunne lese eller høre BISARR 3 tankene dine eller at du kunne lese en annens tanker eller høre hva en annen person tenkte? b HVIS : Tror du dette nå? BISARR 4 M6 M3 a Har du noen gang trodd at en person eller en kraft utenfor BISARR 5 deg selv plasserte tanker i hodet ditt som ikke var dine egne eller fikk deg til å oppføre deg på en måte som ikke var ditt vanlige jeg? Har du noen gang følt at du var besatt? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. b HVIS : Tror du dette nå? BISARR 6 M6 M4 a Har du noen gang trodd at det ble sendt spesielle beskjeder til BISARR 7 deg gjennom TV, radio, avisen eller at en person som du ikke kjente personlig var spesielt interessert i deg? b HVIS : Tror du dette nå? BISARR 8 M6 M5 a Har dine slektninger eller venner noen gang betraktet BISARR 9 dine synspunkter som merkelige eller uvanlige? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. KODE KUN HVIS EKSEMPLENE ER KLARE VRANGFORESTILLINGER (FOR EKSEMPEL, MHT GRANDIOSITET, HYPOKONDRI, RUIN, SKYLDFØLELSE ELLER VRANGFORESTILLINGER SOM IKKE ER NEVNT I PUNKTENE M1 TIL M4). b HVIS : Synes dine slektninger eller venner at BISARR 10 dine oppfatninger er underlige for tiden? M6 a Har du noen gang hørt ting som andre ikke kunne høre, 11 som for eksempel stemmer? HALLUSINASJONER SKÅRES "BISARR" KUN HVIS PASIENTEN SVARER TIL FØLGENDE: Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? BISARR b HVIS : Har du hørt dette i løpet av den siste måneden? BISARR 12 M10 M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -21-

22 M7 a Har du noen gang hatt synsopplevelser i våken tilstand 13 eller sett ting som andre personer ikke kunne se? INTERVJUER: ER OPPLEVELSENE KULTURELT AVVIKENDE? b HVIS : Har du sett disse tingene den siste måneden? 14 KLINISK VURDERING: M8 b HAR PASIENTEN FOR TIDEN USAMMENHENGENDE ELLER UORGANISERT TALE, ELLER HAR PASIENTEN MERKBART SPRINGENDE ASSOSIASJONER? 15 M9 b HAR PASIENTEN FOR TIDEN AVVIKENDE ELLER KATATON ATFERD? 16 M10 b FREMKOMMER NEGATIVE SYMPTOMER PÅ SCHIZOFRENI I LØPET AV INTERVJUET? FOR EKSEMPEL: 17 BETYDELIG AFFEKTAVFLATNING, ORDKNAPPHET (ALOGIA), INITIATIVLØSHET, LITEN EVNE TIL UTHOLDENHET ELLER GJENNOMFØRING AV OPPGAVER. M11 ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL KODET BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE b SPØRSMÅL KODET (ISTEDENFOR BISARR)? 18 PSYKOTISK LIDELSE M12 ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL KODET BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE a SPØRSMÅL KODET (ISTEDENFOR BISARR)? SJEKK AT DE 2 SYMPTOMENE VAR TILSTEDE I SAMME TIDSROM ELLER ER M11 KODET? 19 PSYKOTISK LIDELSE LIVSTID M13 a HVIS M12 ER KODET OG MINST EN FRA M1 TIL M7: ER SYMPTOMENE KODET OG OPPFYLLES KRITERIENE FOR ENTEN ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE () ELLER MANISK EPISODE ( ELLER TIDLIGERE)? b HVIS M13a ER KODET : Du har fortalte meg tidligere at du hadde perioder hvor du følte deg deprimert/høyt oppe/irritabel. Var oppfatningene og opplevelsene som du nettopp har beskrevet begrenset til de gangene du følte deg slik (deprimert/høyt oppe/irritabel)? 18 STEMNINGSLIDELSE med PSYKOTISKE SYMPTOMER M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -22-

23 N. ANOREXIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT, OG GÅ TIL NESTE MODUL) N1 a Hvor høy er du? cm. b Hva var din laveste vekt i løpet av de siste 3 månedene? kg. ER PASIENTENS VEKT LAVERE ENN GRENSEN TILSVARENDE HENNES/HANS HØYDE? (SE TABELL NEDENFOR) Har du i løpet av de siste 3 månedene: N2 Forsøkt å unngå å gå opp i vekt, til tross for den lave vekten? 1 N3 Vært redd for å legge på deg eller bli tykk, selv om du var undervektig? 2 N4 a Har du sett på deg selv som tykk eller følt at enkelte deler av kroppen var for tykk? 3 b Har din kroppsvekt eller kroppsform stor betydning for din selvfølelse? 4 c Har du tenkt at din lave kroppsvekt for tiden var normal eller for høy? 5 N5 ER 1 ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA N4 KODET? N6 For kvinner: Har menstruasjonen uteblitt i løpet av de siste 3 månedene 6 (uten at du var gravid)? FOR KVINNER: ER N5 OG N6 KODET? FOR MENN: ER N5 KODET? ANOREXIA NERVOSA TABELL OVER GRENSEVERDIER FOR HØYDE/VEKT (høyde uten sko og vekt uten klær) Kvinner Høyde/Vekt cm kg ft/in 4'9 4'10 4'11 5'0 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 lbs Menn Høyde/Vekt cm kg ft/in 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 5'11 6'0 6'1 6'2 6'3 lbs Grenseverdiene i tabellen er beregnet ut fra en reduksjon på 15% av den normale variasjon for pasientens høyde og kjønn etter kravene i DSM-IV. Denne tabellen viser vekt som er 15% lavere enn den nederste terskel for normal spennvidde i følge Metropolitan Life Insurance Table of Weights. M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -23-

24 O. BULIMIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER, VURDER USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (NEDERST PÅ SIDEN) OG GÅ TIL NESTE MODUL) O1 I løpet av de siste 3 månedene, har du hatt spiseorgier eller hatt episoder 7 hvor du har spist svært mye mat i løpet av en periode på 2-timer? O2 Har du i løpet av de siste 3 månedene hatt spiseorgier minst 2 ganger i uken? 8 O3 Følte du at ditt matinntak var ute av kontroll under disse spiseorgiene? 9 O4 Gjorde du noe for å kompensere eller forhindre at du la på deg av disse spiseorgiene, 10 som for eksempel fremkalle brekninger, faste, mosjon, bruk av klyster eller inntak av avføringsmidler, vanndrivende eller andre medisiner? O5 Har din kroppsvekt eller figur stor betydning for selvfølelsen din? 11 O6 FYLLER PASIENTENS SYMPTOMER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA? O8 O7 Oppstår disse spiseorgiene kun når du er under ( kg.)? 12 (INTERVJUER: SKRIV GRENSEVEKTEN FRA HØYDE OG VEKTTABELLEN INN I PARENTESEN OVER) O8 ER O5 KODET OG O7 KODET (ELLER HOPPET OVER FORDI PASIENTENS SYMPTOMER IKKE OPPFYLLER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA)? BULIMIA NERVOSA ER O7 KODET? ANOREXIA NERVOSA Bulimisk form TILLEGG: SPISEFORSTYRRELSE INA O+ HAR PASIENTEN SPISEFORSTYRRELSE, MEN IKKE HELT OPPFYLLER FOREGÅENDE KRITERIER FOR ANOREKSI ELLER BULIMI? SE EVT. DSM-IV MANUALEN FOR USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (SIDE 197). USPESIFIKK SPISEFORST. (DSM-IV: ) M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -24-

25 P. SOMATOFORME LIDELSER (SCREENING) Har du den siste måneden vært plaget av noe av det følgende: P1 P2 P3 Langvarige og betydelige plager fra forskjellige organ-systemer, siden 20-årsalderen, uten at man har funnet noen spesiell kroppslig årsak? HVIS, SE SOMATISERINGSLIDELSE, SIDE 169 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Lammelser, kramper eller sanseforstyrrelser der psykiske mekanismer har spilt en antatt rolle? HVIS, SE KONVERSJONSLIDELSE, SIDE 171 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Smertelidelse av betydelig omfang der stress og psykologiske faktorer har spilt en antatt rolle? HVIS, SE SMERTELIDELSE, SIDE 172 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P4 Sterkt uttalt frykt for å lide av en alvorlig sykdom? HVIS, SE HYPOKONDRI, SIDE 173 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P5 Somatoforme symptomer som ikke oppfyller kriteriene for noen av de spesifikke somatoforme lidelsene? HVIS, SE SIDE 174 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Q. DISSOSIATIVE LIDELSER (SCREENING) Q1 FORELIGGER DET TEGN PÅ BRUDD I DE VANLIGVIS INTEGRERTE FUNKSJONENE NÅR DET GJELDER BEVISSTHET, HUKOMMELSE, IDENTITET ELLER OPPLEVELSE AV OMVERDENEN? HVIS, SE TILLEGGSMODUL FOR FOR DISSOSIATIVE LIDELSER. R. AD/HD (SCREENING) R1 FORELIGGER DET TEGN PÅ OPPMERKSOMHETSPROBLEMER OG ELLER HYPERAKTIVITET / IMPULSIVITET? HVIS, SE TILLEGGSMODUL FOR ADHD. S. GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE (SCREENING) S1 FORELIGGER DET TEGN PÅ ALVORLIGE OG GJENNOMTRENGENDE PROBLEMER MED FERDIGHETER I SOSIAL KOMMUNIKASJON, I STEREOTYPE INTERESSER ELLER ATFERD OG AKTIVITETER? HVIS, SE GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE I DSM-IV MANUALEN. INTERVJU SLUTT M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -25-

26 REFERENCES Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Janavs J, Weiller E, Bonara LI, Keskiner A, Schinka J, Knapp E, Sheehan MF, Dunbar GC. Reliability and Validity of the MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): According to the SCID-P. European Psychiatry. 1997; 12: Lecrubier Y, Sheehan D, Weiller E, Amorim P, Bonora I, Sheehan K, Janavs J, Dunbar G. The MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.) A Short Diagnostic Structured Interview: Reliability and Validity According to the CIDI. European Psychiatry. 1997; 12: Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Amorim P, Janavs J, Weiller E, Hergueta T, Baker R, Dunbar G: The Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): The Development and Validation of a Structured Diagnostic Psychiatric Interview. J Clin Psychiatry 1998;59(suppl 20): Amorim P, Lecrubier Y, Weiller E, Hergueta T, Sheehan D: DSM-III-R Psychotic Disorders: procedural validity of the Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.). Concordance and causes for discordance with the CIDI. European Psychiatry. 1998: 13: M.I.N.I. 4.6/5.0, M.I.N.I. Plus 4.6/5.0 Translations M.I.N.I. 4.4 or earlier versions and M.I.N.I. Screen 5.0: Afrikaans In preparation Arabic O. Osman, E. Al-Radi Basque In preparation Bengali H. Banerjee, A. Banerjee Brazilian Portuguese P. Amorim P. Amorim Catalan In preparation Chinese L. Carroll Czech P. Zvlosky Danish P. Bech P. Bech, T. Schütze Dutch/Flemish E. Griez, K. Shruers, T. Overbeek, K. Demyttenaere I. Van Vliet, H. Leroy, H. van Megen English D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, D. Sheehan, R. Baker, J. Janavs, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan M. Sheehan Farsi/Persian K. Khooshabi, A. Zomorodi Finnish M. Heikkinen, M. Lijeström, O. Tuominen In preparation French Y. Lecrubier, E. Weiller, L. Bonora, P. Amorim, J.P. Lepine Y. Lecrubier, E. Weiller, P. Amorim, T. Hergueta German I. v. Denffer, M. Ackenheil, R. Dietz-Bauer G. Stotz, R. Dietz-Bauer, M. Ackenheil Greek S. Beratis T. Calligas, S. Beratis Gujarati M. Patel, B. Patel Hebrew J. Zohar, Y. Sasson R. Barda, I. Levinson Hindi K. Batra, S. Gambhir Hungarian I. Bitter, J. Balazs I. Bitter, J. Balazs Italian P. Donda, E. Weiller, M. Tansella, G. Cassano, Y. Lecrubier L. Conti, P. Donda, A. Rossi L. Bonora, M. Piccinelli Japanese H. Watanabe Latvian V. Janavs, J. Janavs, I. Nagobads V. Janavs, J. Janavs Norwegian G. Pedersen, S. Blomhoff K.A. Leiknes, S. Leganger, E.A. Malt, U.F. Malt Polish M. Masiak, E. Jasiak M. Masiak, E. Jasiak Portuguese P. Amorim P. Amorim, T. Guterres Punjabi A. Gahunia, S. Gambhir Romanian O. Driga Russian A. Bystritsky, E. Selivra, M. Bystritsky Serbian I. Timotijevic I. Timotijevic Setswana K. Ketlogetswe Slovenian M.Kocmur M. Kocmur Spanish L. Ferrando, J. Bobes-Garcia, J. Gilbert-Rahola, Y. Lecrubier L. Ferrando, L. Franco-Alfonso, M. Soto, J. Bobes-Garcia, O. Soto, L. Franco Swedish M. Waern,, S. Andersch, M. Humble C. Allgulander, M. Waern, A. Brimse, M. Humble, Turkish T. Örnek, A. Keskiner, I. Vahip T. Örnek, A. Keskiner Urdu A. Taj, S. Gambhir Welsh In preparation Validation studies on the M.I.N.I. were made possible, in part, by grants from SmithKline Beecham and the European Commission. The authors are grateful to: Dr. Pauline Powers for her advice on the modules on Anorexia Nervosa and Bulimia Dr. Humberto Nagera for his advice on the modules on ADHD (both for children and adults) Drs. Jonathan Cohen and Donald Klein for their suggestions in the Panic Disorder module of the M.I.N.I. Plus Prof. Istvan Bitter and Dr. Judit Balazs for contributing the module on Mixed Anxiety-Depressive Disorder M.I.N.I (DagavdelingsNettverk, November 2004) -26-