SØKNAD TIL // ARENA-PROGRAMMET 2017 PROSJEKTETS NAVN // SMART CONSTRUCTION CLUSTER PROGRAMNIVÅ // ARENA HOVEDPROSJEKT

Transkript

1 PROSJEKTETS NAVN // SMART CONSTRUCTION CLUSTER PROGRAMNIVÅ // ARENA HOVEDPROSJEKT

2 // PROSJEKTETS ARENA-PROGRAMMET NAVN 2017 // SMART CONSTRUCTION CLUSTER PROGRAMNIVÅ // ARENA HOVEDPROSJEKT 1 // KLYNGEPROSJEKTETS FORMÅL Smart Construction Cluster skal utvikle seg fra en regional IKT og BAE klynge til en nasjonalt viktig klynge som går i spissen for en digitalisering av byggenæringen basert på den nasjonale Bygg21 strategien og «Digitalt Veikart» for Norge.¹. // PROSJEKTETES HENSIKT; Være en pådriver for å utvikle effektive digitale løsninger for medlemmer/ partnere, næringen og samfunnet. 1. Klyngeprosjektet skal være en sentral aktør i forhold til digitalisering og fornyelse av norsk Bygg, Anlegg og Eiendomsnæringen (BAE). Gjennom dette også være pådriver for økt selvbetjening og automatisering av kommunenes tjenester innen byplanlegging og byggesaksbehandling og til utvikling og eksport av en åpen «Digital plattform for BAE-næringen». 2. Digitaliseringen skal bidra til å utløse de store nasjonale effektene som er angitt i Bygg21 strategien og «Digital Veikart». Disse angir følgende årlig verdipotensiale i % av ca 400 milliarder² investert i bygg og anlegg; % lavere kostnader i plan og byggefase 50% eksportøkning % kutt i plan og 50% byggetider redusert miljøutslipp 3. Klyngeprosjektet skal gjennom en portefølje av nasjonalt forankrede, felles regionale innovasjonsprosjekter og kompetansetiltak bidra til å løse følgende samfunnsutfordringer knyttet til BAE; 1. Svart økonomi og ulovlig utnyttelse av arbeidskraft. 2. Manglende produktivitetsutvikling de siste 15 årene på et område der Norge investerer 400 milliarder pr år. 3. Redusert miljøutslipp ved sortering, gjenbruk og valg av riktige materialer. 4. Klyngeprosjektet skal gi økt verdiskapning for medlemmer og partnere og gi klyngen økt nasjonal og internasjonal synlighet og attraksjonskraft. // BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Nasjonalt er det gjort et stort arbeid med Bygg21 strategien og «Digitalt Veikart». Hele BAE næringen sliter med produktivitet og lønnsomhet og står foran store endringer både nasjonalt og internasjonalt som krever samordnet omstilling for hele verdikjeden. Det offentlige er en betydelig aktør både på bestillersiden og som byplanlegger og saksbehandler. Dette er en utmerket arena for å få økt digitalisering også i offentlig sektor, pga. avhengigheten mellom partene i en byggeprosess. Den samme utviklingen skjer globalt, og gjennom internasjonale standarder på området åpnes det et stort internasjonalt marked, spesielt for IKT virksomheter som kan samarbeide i et IKT nettverk om en åpen IKT plattform for BAE næringen globalt. Næringen er tradisjonelt sterkt regionalt forankret og består av svært mange SMBer både på bestiller og leverandørsiden. Hver regionale BAE verdikjede trenger et «Regionalt Veikart» forankret i det nasjonale veikartet. Smart Construction Cluster er unikt posisjonert for å ta en slik rolle. Vi har gjennom de siste 3 årene målrettet utviklet forutsetninger for, og ambisjoner om, å ta en rolle. Vi skal bli en regional, men nasjonalt 1 // ¹Digitalt Veikart - for en heldigitalisert, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring. Utviklet av Bygg21, Byggenæringens Landsforening, DiBK, Statbygg, Statens Vegvesen, Nye Veier AS, Byggevareindustriens forening, EBA, Norsk Eiendom, MLF, RIF. // ² Kilde: Prognosesenteret, BNL markedsrapport 2016.

3 og internasjonalt forankret, innovasjon- og gevinstrealiseringsarena for den digitale transformasjonen i allianse med nasjonale og internasjonale aktører. Klyngeutviklingsprosjektet representerer et regionalt, tverrsektorielt samarbeid mellom selskapene i en komplett BAE verdikjede, det offentlige og den delen av nasjonal IKT næring som adresserer BAE. Fremover omfattes også kreative næringer som leverer digitalt innhold og tjenester bygget rundt «Digitale tvillinger» av byer, bygg og infrastruktur. 2 // INFORMASJON OM SØKER Prosjektets partnerskap er konsentrert i småbyen Alta med innbyggere og omfatter ca 2000 sysselsatte i bedrifter i Alta. Partnerskapet består av en komplett regional verdikjede med ledende utbyggere/ bestillere, BA leverandører og en gruppe IKT selskaper, UiT Campus Alta og Alta kommune. Alta Kommune har fire ulike roller; regionens største utbygger/bestiller, største forvalter/drifter, plan og godkjenningsmyndighet og næringsutvikler. Alta er vår pilot og gevinstrealiseringsarena, men vi har utviklet er spredningskonsept med et samarbeid med andre fasiliterte regionale BAE verdikjeder om deres digitale transformasjon. Vi har vedlagt partneravtale med vår internasjonale partner Oulu Business Oulu, med leverandøren av visualisering og simuleringsteknologi for vårt visualiseringssenter, Collaprime OY, med klyngen «Bygg og Betongarbeider i Arktisk klima» i Narvik og med BuildingSmart Norge. Figur 1 under viser sammensetning av partnerskapet regionalt og i vår internasjonale node i Oulu. Figur 1. Prosjektets partnerskap i Alta og Oulu. Vi har brukt European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA) sin standard kategorisering av deltakere. Vi har også brukt ESCA definisjon av hva som er forpliktede medlemmer og uforpliktede potensielle medlemmer. Den ledende kraften i partnerskapet består av totalt 14 partnere og 15 forpliktede medlemmer. I noden i Oulu har vi 9 forpliktede medlemmer. Vi anser potensialet i Alta for å være 90 medlemmer med omsetning over 5 mill av totalt 400 BAE relaterte selskaper³. Partnere og medlemmer er nærmere angitt i figur 3 i et BAE verdikjedekart. AVTALEPARTNER: Smart Construction Cluster SA, org. nr PROSJEKTLEDELSE (Se også Kap 7) DAGLIG LEDER: Tor-Arne Bellika, Innovation Performance AS ADRESSE: Smart Construction Cluster SA, c/o Kunnskapsparken Origo AS, Markedsgata 3, 9510 Alta KONTAKT: tab@iperform.no / WEB: 3 // UTVIKLINGSPROSESS Initiativet har historie tilbake til 2010 og bedriftsnettverket IKT Alta.Våren 2016 ble Smart Construction Cluster SA (SCC) etablert som en felles klyngeorganisasjon for IKT og BAE næringen. Gjennom 2016 og 2017 har det vært gjennomført et klyngeutviklingsprosjekt for å modne klyngeinitiativet og posisjonere klyngen i det nasjonale arbeidet med digitalisering av BAE -næringen. På neste side har vi gjengitt noen av de viktigste milepælene. 2 // ³ 0-punktsanalyse utført april 2016 basert på omsetning 2014.

4 MILEPÆLER MILEPÆLER // Utvikler bedriftsnettverket IKT Alta og etablerer felles satsning mot BAEfokus digitalisering. MAR 15 // Internasjonalt klynge til klynge prosjekt trekke inn North Finnish Construction Cluster/Oulu University/Business Oulu i Altas vennskapsby Oulu. MAR 16 // Egen juridisk enhet Smart Construction Cluster SA etablert. FEB 16 // Nytt klynge til klynge prosjekt mot Nordkalottens teknologihovedstad Oulu. JUN 16 // Medlemmenes felles oppstartsselskap Smart Construction Academy AS (SCA) og SCC initierer samarbeid med BuildingSmart Norge (BsN) om e-lærings-versjoner av BsN BIM kurs og sertifiseringstilbud. SEPT 16 // SCC, UiT og Alta Kommune deltar i et 3-årig INTEREG NORD prosjekt med fokus på løft av BIM kompetanse i BAE-næringen på Nordkalotten. Trekker Oulu University of Applied Sciences inn i arbeidet of styrker kopling til Luleå Universitet. NOV 16 // Smart Construction Cluster får finansiering til utvikling av et nytt nasjonalt orientert studietilbud ved UiT - «BIM Samhandlingsprosesser». APR 16 // UiT og SCC utvikler skisse til satsning på digitaliseringskompetanse til Forskningsrådets FORREGION Kapasitetsløft og inviteres til å levere hovedprosjekt. JUN 17 // SCC og 2 medlemmer tegner partneravtale med Computerworld om «Digitalisering av Byggenæringen 8/6-17. SCC deltar med 3 norske og 2 finske medlemmer og viser grunnelementene i et fullskala 3D visualiseringsrom og ny metodikk. Dette forankrer 5 finske selskaper som internasjonale medlemmer. AUG 17 // SCC tildeles ESCA bronse kvalitetssertifisering og får grunnlag for videre målrettet forbedringsarbeid. AUG 17 // Gjennomfører strategiprosess med bruk av scenarioteknikk og tung deltakelse fra medlemmer og «Digitalt Veikart» arbeidsgruppen. DEL B // INFORMASJON OM KLYNGEN 4 // KLYNGENS RESSURSER OG POSISJON Den viktigste endringen i BAE næringen er at oppdragsgivere for alle større investeringsprosjekter fremover gradvis vil kreve sertifisert kompetanse til å leverer «Produktet» BIM basert «Digital Tvilling» og en prosess for planfasen som veikartet kaller «Digital Byggeplass»⁴. Digital tvilling er en forutsetning for at oppdragsgiver og leveransekjeden kan høste tid-, kostnad-, kvalitet-, risiko- og samfunnsgevinster. I figur 2 nedenfor har vi forenklet og stilisert klyngens posisjon som en samspillarena mellom 3 hovedgrupper av aktører. Figur 2. Klyngens strategiske posisjon, som fasilitator mellom bestillerne i det 400 milliarder store markedet, de regionale BA verdikjedene og en norsk og internasjonal gruppe av IKT tilbydere med et globalt marked. Klyngens unike posisjon er nå realisert med en regional innovasjonsarena i Alta. Det er utviklet nasjonale og internasjonale spredningsarenaer, primært mot andre klynger og nettverksmiljøer. Digitalisering i BAE er umulig uten samspill langs verdi- 3 // 4 I Storbrittania har dette skjedd. I 2016 innførte det offentlige krav om BIM Level 2 i alle prosjekter.

5 kjeden. De tre hovedgrupperingene vist i figur 2 må derfor samspille seg imellom og internt for å realisere de store identifiserte gevinstene vi beskrev innledningsvis (Kap 1). Aktørene i de tre gruppene er: // BESTILLERNE, dvs gruppen av Eiendom- og infrastruktur utbyggere og forvaltere som investerer ca 400 milliarder pr. år i nye prosjekter, i renovasjon og i drift/vedlikehold av bygg, veier, jernbane, havner flyplasser osv. Det er disse som i hovedsak vil høste effektene av digitaliseringen. De store aktørene er kommunene, Statens Vegvesen, Statsbygg, DigiBygg, Nye Veier, Fylkeskommunene og alle medlemmer i Norsk Eiendom. Disse aktørene er en kombinasjon av nasjonale og lokale fordi investeringene er lokale. Kommunene er kritisk viktige aktører. De er både bestillere, byplanlegger og godkjenningsmyndighet. Vi har hatt Alta kommune med som en stor bestiller med fra dag 1. Gjennom 2016 har vi posisjonert oss overfor nasjonale og internasjonale bestillere. // BA-VERDIKJEDEN; De som planlegger, bygger, produserer byggevarer, leverer transport osv. Her har vi med oss en nesten komplett verdikjede i Alta der aktørene er konsentrert innenfor en radius på 3-4 km. De omsetter for ca 2 milliarder kroner og omfatter totalt ca 100+ selskaper med mer enn 5 mill i omsetning. Sysselsetting var i 2015 ca årsverk //«IKT FOR BAE» VIRKSOMHETER, som leverer verktøy til både bestillerne, det offentlige og BA-verdikjeden. «IKT for BAE» gruppen består både av norske og internasjonale selskaper som sammen har en global markedsmuligheter om de får frem gode referanseprosjekter og evner å samhandle markedsmessig internasjonalt. SmartDok, ATEA og ElTele representerer lokale IKT for BAE selskaper i Alta som har ulik utgangspunkt, men sterke felles interesser. SmartDok er Nordens ledende selskap innen mobil datafangst. De har BAE kunder og daglige brukere. IKT virksomheter fokusert på BAE i Alta har en omsetning på ca 150 mill og sysselsetter personer. Figur 3 under viser BAE næringens verdikjede og hvor selskapene i det regionale partnerskapet er plassert, hvor det er huller og potensiale for fokusert rekruttering bland de ca 90 ikke forpliktede BAE medlemmene som er lokalisert i Alta. Figur 3. Det regionale partnerskapets sammensetning pr 31/9-17 angitt i forhold til hovedroller i BAE verdikjeden. «Bestiller» grupperingen består i tillegg til Alta Kommune av selskaper som her er klassifisert som «utførende Bygg- og Anleggsvirksomhet» ved at disse eier/kontrollerer eiendomsutviklingsselskaper. Kilde: Verdikjeden er inspirert av Espelien og Reve, 2007 og Bygg21-stegnormen, Vi har lagt til IKT selskapene i verdikjeden, men utelatt de internasjonale selskapene vi har avtaler med (Se vedlegg 1). 4

6 I Norge finnes det tre klynger i Arena-programmet som vi har potensiale for å samarbeide med, Mineral Cluster Norway, Norwegian Tunnel Safety Cluster og Arena Skog. I tillegg er det etablert et Norwegian Wood Cluster i Innlandet som vi trolig også har mulighet til å bygge partnerskap med innen digitalisering. Slike partnerskap i og utenfor Norge er en viktig strategi for å øke effekten av vårt arbeid. // KUNNSKAPSAKTØRENES ROLLE - arenaer for samspill regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Digitaliseringen og innføring av BIM har satt kompetansemiljøene under et sterkt press for å fornye all relevant BAE yrkesfag og høyere utdanning. Likeledes er det mangel på forskningsmiljøer med kunnskap om den digitale BAE næringen⁵. I 2016 fikk vi tildelt midler fra «Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer» til nyutviklet BIM-emne der medlemmene i klyngen var bestillere. Videre UiT, SCC og Alta Kommune partnere i et norsk, finsk svensk, INTERREG Nord prosjekt med tema BIM-kompetanse til næringen og bruk av BIM i byggrenovasjonsprosjekter. I 2017 er samarbeidet ytterligere forsterket ved at vi når er invitert til å levere et hovedprosjekt forslag til «FORREGION» kapasitetsløft program. Vi har identifisert at kapasitet til å lære er en stor utfordring for bransjen. Digitalisering av opplæring og fleksibel kombinasjon av e-læring og tradisjonell klasseromsundervisning er etterspurt. 5 av medlemmene har gått sammen om å etablere Smart Construction Academy AS (SCA) som tilbyder av nano- og e-læring kombinert med tradisjonelle kurs og tilby dette alene eller i samarbeid med UiT langt utover egen region. Sammen med BuildingSmart Norge og SCA er vi i gang med digital BIM kursmoduler og sertifiseringsordninger. Se vedlegg. I tillegg til det formelle fasiliteringteamet har vi hatt et BIM forum siden våren Forumet dro igang BIM kompetanseutviklingsprosjektet med UiT vi har kjørt i 2016 og Videre har vi et Byplanforum som arbeider med digitalisering av byplanlegging, materialbruk og miljøavtrykk. Vi har nå også et Bransjepanel for Kompetanse. De skal følge opp videreutvikling av BIM emnet ved UiT og spesielt EVU tilbudet til medlemmene og til øvrig nasjonalt marked for BAE/BIM kompetanse sammen med SCA. Det er i tillegg definert et sett grupper/forum som foreløpig ikke er operative ennå; lederforum, prefabrikasjonsforum, salg/markedsforum og BAE/IKT-forum. 5 // KLYNGENS VIDERE UTVIKLINGS POTENSIAL Det digitale veikartet gir oss en nasjonal ramme for hva digitalisering av næringen betyr. Aktørene i de regionale verdikjedene må samarbeide om å utvikle et Regionalt Veikart basert på det nasjonale veikartet. Veikartet i figur 4 viser visjon, mål, forutsetninger for å lykkes, hva bestillerne må bestille og hva en digitalisert BA-verdikjede må levere (produktene Digital Byggeplass og Digitale tvillinger). Figur 4. Innholdet i det digitale veikartet. Visjon, mål, forutsetninger for å nå målene, produktene den regionale verdikjeden må levere til bestiller og muliggjørere for transformasjonen. 5 // 5 Forskningsprosjektet SAM- BIM avsluttet i FAFO, SINTEF, AFI

7 Klyngens misjon og mulighet er å utvikle, sertifisere og markedsføre BA verdikjedens kapasitet til å levere og å realisere muliggjørere for næringens evne til å levere disse produktene. En regional fasilitert verdikjede som Smart Construction Cluster utgjør har følgende roller i en regional implementering av Nasjonalt Veikart»: // TA FREM MULIGGJØRERNE M1-M4. (se figur 4) // UTVIKLE OG SERTIFISERE BAE verdikjedens evne til å levere produktene P1 og P2. Så langt i klyngeprosjektet har vi prioritert arbeid med den viktigste regionale bestilleren (Alta Kommune) og en komplett BA tilbyder verdikjede og en liten regional gruppe av «IKT for BAE» aktører. 0-punktsanalysen av BAE og IKT næringen i Alta i 2016 viste at omsetningen i BAE verdikjeden i Alta, basert på omsetningstall for 2014, var nærmere 2,0 milliarder pr år. En 20% kostnadseffektivisering (Bygg 21 mål frem mot 2020) innebærer en mulig årlig regional gevinst på inntil 500 mill pr år samlet for regionale bestillere og aktørene i BA-verdikjeden. I klyngeprosjektet står utvidelse av satsningen ved å trekke inn flere bestillermiljøer (BA og IKT gruppens kunder) sentralt. Uten ambisiøse bestillere vil digitaliseringen gå sakte. For å utløse dette potensiale trenger vi at bestillerne samarbeider om å være tydelige på at de ønsker full effekt av «Digital Byggeplass» og mål for gevinstene og nødvendige innovasjonsaktiviteter i hver ny anskaffelse. I et medlemsmøte 31/ kom det opp en viktig diskusjon rundt bestillernes rolle. Deltakerne diskuterte hvorfor Statsbygg etablerer et eget selskap DigiBygg AS og flytter alle prosjekter som skal være digital pilot dit for å bygge en ny digital bestillerrolle utenfor dagens organisasjon. Motstand mot forandringer er ofte stor. Da uttalte Tore Kalland, fra en av de ledende regionale Bygg-entreprenørene i Alta; «Problemet ligger i dag mer i at bestiller sier Papir først selv om vi nå kan levere Digitalt først -dvs; Bestiller må stå fast på at det er innholdet i den digitale BIM modellen (Den digitale tvilling) som er grunnlaget for tilbud, pris og diskusjon av hva som gjelder av krav. Det er ikke det som står i papirtegninger og annet underlag som ofte også utarbeides. Da spredte det seg summing rundt «Det gir vel grunn til ettertanke- må Alta Kommune skille ut et DigiBygg å sikre seg mot intern motstand mot Digitalt først»? Diskusjonen viser hvor viktig bestillerne er og hvor viktig det er at bestiller og tilbydere gjør transformasjonen sammen og spesielt når bestillerne i gjennomsnitt er svært små og gjør en investering kanskje hvert 10 år. Det står sentralt i vårt prosjekt å gradvis involvere flere modige regionale og nasjonale «Bestillere» og sammen med dem bygge et «Digital bestiller» program som utvikler tjenester basert på «Digital først» og bygger bestilleres evne og kapasitet til å gjennomføre «digitale bestillinger» fra BAE-tilbyderne. For å utløse eksport internasjonaliseringspotensialet i gruppen av «IKT for BAE» tilbydere arbeider vi nå for å samle disse om å delta sammen på regionale innovasjons- og gevinstrealiseringsarenaer⁶. Her kan de sammen utvikle en «Digital plattform for BAE» og gradvis starte felles nasjonal og internasjonal markedsføring av modne deler av en slik plattform. Her ser vi nå på muligheten for et nasjonalt bedriftsnettverk der også internasjonale IKT aktører inviteres inn for å levere Muligjører M1: En samlende digital plattform. // IDENTIFISERTE BARRIERER I ARBEIDET - grunnlaget for våre prioriterte satsningsområder Utfordringen er at denne store mulige innsparingen krever et betydelig kompetanseløft samt at bestillere er villig til å investere mer i konsept- og planfase for å få raskere, bedre og billigere bygge- og driftsfaser. Dette er en stor barriere og kommunikasjonsutfordring for alle involverte. // KOMPETANSEGAPET; Innføring av BIM er den viktigste driveren for den digitale transformasjonen. Her har det oppstått et gap der videregående skoler, fagskoler og Universiteter ikke har evnet å oppgradere utdanningstilbudet, hverken til nyutdannede eller i form av etter- og videreutdanning. Dagens utdanningstilbud utdanner for den BAE næringen vi hadde før digitaliseringen startet for alvor. Dette er godt dokumentert i Global BIM Education Summary report I samarbeidsdialogene med BuildingSmart Norge har vi identifisert at en viktig barriere for det nødvendige kompetanse-løftet er BAE næringens svært tradisjonelle 6 // ⁶ Gevinstrealiseringsarena: En innovasjonsarena der bestillere og leverandører metodisk dokumenterer «Digitaliserte investeringsprosjekter» og effekter opp mot overordnede mål om kostnadsreduksjoner, tids-reduksjoner osv. Dette er viktig for suksesshistorier og markedsføring.

8 tilnærming til gjennomføring av opplæringstiltak. Manglende etterspørsel og dermed manglende tilbud om bruk av digitale læremidler, e-læring og «virtuelle kurs» gjør at det finnes et svært begrenset tilbud av etterog videreutdanning innen BIM og Digital Byggeplass både fra uavhengig aktører og fra utdanningsinstitusjonene. // FELLES DIGITAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTER TIL «DIGITAL BYGGEPLASS»; I vekartet er det angitt en forutsetning - En omforent digital prosjektgjennomføring og forvaltningsmodell. Dette er kjernen i den betydelige endrede og digitalt drevne planfasen som Digital Veikart betegner som «Digital Byggeplass». Det er endring av planfasen i retning av: // ØKT INVOLVERING av mange flere interessenter mye tidligere i planleggingsarbeidet - i faglitteraturen kalt Integrerte prosjektleveranser og samtidig prosjektering. Denne metodikken er nøkkelen til tids-besparelser og står i sterk kontrast til den dominerende mer serielle tradisjonelle prosessen og metodikken. // ØKT BRUK AV VISUALISERING OG SIMULERING i planarbeidet med omfattende arbeid med detaljerte alternative digitale modeller som testes på brukere svært tidlig i planfasen. Dette omtales i faglitteraturen som Virtuell Design og Bygging. Digital Byggeplass medfører større team, større rom og vesentlig mer avansert visualiseringsstøtte. Dvs. rom med store skjermer, interaktive tavler og fullskala VR simuleringsrom. I en regional verdikjede vil få eller ingen enkeltbestillere eller tilbydere kunne anskaffe slikt utstyr og kompetanse og samtidig klare å utnytte dette fullt ut. I Alta arbeider vi med UiT og Alta Kommune om å realisere et visualiseringssenter for å sikre at bestillere og BA leverandører kan starte en felles oppbygging av kapasitet og kompetanse for å realisere metodikk for «Digital Byggeplass». Et slikt visualiseringssenter i Alta skal bli klyngens Innovasjonsplattform. Det skal stå sentralt i utvikling av UiTs forskning- og undervisningskompetanse, utvikling av offentlige tjenester innen byplanlegging og byggesaksbehandling. Det ligger en unik mulighet for vekst og spredning i å realisere dette. (Se vedlagte avtale med Collaprime OY og Business Oulu i vedlegg). DEL C // KLYNGEPROSJEKTETSINNRETNING // KLYNGEPROSJEKTETS MÅL, STRATEGIER OG EFFEKTPOTIENSIAL Den mest innovative gevinstrealiseringsarena for den digitalt integrerte Bygg, Anlegg og Eiendoms næringen i Arktisk. // HOVEDMÅL: Utvikle og sertifisere medlemmenes evne til å bestille og levere «Digital tvilling» og «Digital Byggeplass» og utvikle og internasjonalisere «Samlende Digital plattform». // STRATEGI: Fokusere på å utvikle Digitalt Veikarts muliggjørere «Samlende Digital Plattform», «Gevinsthøsting» og «Kompetanse» og utvikle et regionalt Digitalt Veikart for klyngen og medlemmene. Etablere et visualiseringssenter for å sikre medlemmer tilgang til lokaler og avansert visualisering og simuleringsutstyr som er en forutsetning for Digitalt Veikarts «Omforent digital prosjektgjennomførings og forvaltningsmodell». Samarbeide med andre BAE relaterte klynger i Norge og i Arktisk for å øke innsatsen i utvikling av muliggjørere og bli synlig som ledende miljø. 7

9 INNSATSOMRÅDE A: Klyngeutvikling og medlemstjenester Ansvar: IP (Innovation Performance) B: Felles FoUoI prosjektportefølje Ansvar: KP Origo C: Felles Kompetansetiltak Ansvar: SCA/UiT DELMÅL FOR HVERT STRATEGISK SATSNINGSOMRÅDE Øke antall faste samarbeidsrelasjoner mellom medlemmene for å øke tillit. Etablere visualiseringssenter som felles innovasjonsplattform. Sikre enkeltmedlemmer støttetiltak i egen transformasjonsprosess og øke antall felles marked og FoUoI- prosjekter. Styrke medlemmenes markedskompetanse, tilgang på talenter og på fleksibel EVU. HOVEDEFFEKT 2022 MOT UTVALGTE EFFEKTER PÅ KOSTNAD, TID, FOTAVTRYKK OG EKSPORT Mot 0-punkt analyse i 2016: Øke andel som svarer 4 eller 5 på opplevelse av samarbeidsklima fra 50% til 60%. Redusere andel medlemmer som svarer at høye innovasjonskostnader er viktigste fornyelsesbarriere fra 3,3 i 2016 til 2,5 i Øke andelen medlemmer som oppfyller forventet markedskrav om sertifisert kompetanse og kapasitet på BIM Level 2 for å levere prosjekter med Digital Byggeplass og Digital Tvilling. D: Fellestiltak kommunikasjon og branding Ansvar: IP Øke klyngens posisjon og synlighet nasjonalt og internasjonalt som ledende på Smart Digital Construction og Åpen IKT plattform for BAE. Oppnå minst 10 internasjonale omtaler og 20 nasjonale i trykte og digitale medier. E: Internasjonalisering og Fellestiltak klynge til klynge samarbeid. Ansvar: IP/Smartdok Øke antall BAE relaterte partnerklynger i digitalisering fra 1+1 i 2017 til 3 internasjonale og 5 nasjonale. Øke IKT for BAE bedriftenes eksport med 30%. Etablert Internasjonalt bedriftsnettverk for Åpen IKT Plattform. Digitaliseringssamarbeid med minst 2 internasjonale klynger og 4 andre BAE-relaterte nettverk/klynger i Norge. // DELMÅL A KLYNGEUTVIKLING OG MEDLEMSTJENESTER Øke antall faste samarbeidsrelasjoner mellom medlemmene for å øke tillit. UTFORDRING: Øke antall medlemmer, fylle hull i den lokale verdikjeden og øke antall nasjonale og internasjonale IT selskaper som samarbeider om utvikling og internasjonalisering av Samlende Digital Plattform. Hyppige skifter i samarbeider som hemmer evne til kontinuerlig forbedring. Unngå for stor avhengighet av offentlig støtte for klyngeinitiativet. Det er for liten andel produsenter av e-læring/kombinert læring knyttet til klyngen for å kunne styrke opplæringstilbudet raskt. STRATEGI: Få frem medlemstjenester, prosjekter og møteplasser som gir potensielle medlemmer verdi. Bygge tydeligere forretningsmodeller for medlemstjenester og målrettet øke kontante serviceinntekter og ubetalte bidrag gjennom individuelle partneravtaler. 8

10 // DELMÅL A KLYNGEUTVIKLING OG MEDLEMSTJENESTER RESULTATMÅL 2020: // Øke antall nasjonale og internasjonale IKT-selskaper som er medlemmer direkte og gjennom noder til 25. Etablere et bedriftsnettverk for disse. // Øke andel produsenter av e-læringsinnhold og innholdstjenester rundt BIM basert Digital Tvilling til 10. Etablere bedriftsnettverk for disse. // Oppnå ESCA sølv sertifisering. // Gjennomføre årlige medlemsundersøkelser basert på 0-punkt analyse i // DELMÅL B FELLES FoUoI PROSJEKTPORTEFØLJE Etablere visualiseringssenter som felles innovasjonsplattform, sikre medlemmer rådgiving og støtte i egen transformasjonsprosess og øke antall felles FoUoI prosjekter. UTFORDRING: BAE vil trolig bevege seg fra å «vente på anbud» til mer aktivt salg, og allianser og samspillskontrakter med forpliktende målbilde og «åpen bok» eliminerer behovet for tradisjonelle anbud. Totalentreprenører bygger mer integrert kompetanse gjennom bruk av arkitekter og rådgivende ingeniører i faste samarbeid eller ansettelser. Samtidig utfordres arkitektens rolle gjennom kopieringsmulighetene i BIM-modeller. Den nye digitale arbeidsformen må bidra til at bestiller får flere valg, bedre kvalitet og bedre tilpassede anlegg samtidig som leverandører ikke mister inntjening. Selskapene må utfordre egen strategi og forretningsmodell og trenger fellestiltak som løfter hele næringa inn i nye arbeidsformer og ikke minst samarbeidsformer. Integrert arbeid med Digital Byggeplass krever tilgang til store fellesrom og dyrt og kompetansekrevende visualisering og simuleringsutstyr. Selskapene er i gjennomsnitt små, og felles klyngeaktiviteter rundt «digitale tvillinger» i 3D-cave er nødvendige for å gi flere aktører anledning til å delta. Dette åpner for innovasjoner og idégenerering på tvers av fagfelt. STRATEGI: Utvikle en åpen innovasjonskultur med ekstra fokus på samhandling rundt «digitale tvillinger» i 3D-cave. Gjennom dette identifisere kontinuerlig forbedring av eksisterende prosesser, med synlige gevinster i form av bedre bruk av ressurser og økt inntjening for klyngemedlemmene. Samtidig åpne for innovasjonsprosesser mellom medlemmer og andre miljø og dermed styrke innovasjonsnettverk. RESULTATMÅL 2020: // FoU og innovasjon blir tatt opp som naturlig del i medlemmers forretningsplan // Jevnlige oppdateringer og minst årlige kurs om virkemidler og innovasjonsstøtte tilpasset medlemmene // Fire nasjonale og internasjonale FoU-prosjekt og seks innovasjoner som spin-offs eller nye idéer // DELMÅL C FELLES KOMPETANSETILTAK Styrke medlemmenes markedskompetanse, tilgang på talenter og på fleksibel EVU. UTFORDRING: NHOs siste kompetansekartlegging viste stor og økende utfordringer knyttet til fagarbeidere i BAE. I tillegg vet vi at yrkes- og fag- og universitetsutdanningene trenger en oppgradering. På EVU er også tilbudet mangelfullt. Det er på vei inn sertifiseringskrav både på individ- og selskapsnivå på BIM kompetanse, etter britisk modell, med sertifisering på standardiserte «BIM Level» - PAS :2013. Utfordringen er å utvikle læringsmateriell i hht. kravene, og å få til en bred, nasjonal distribusjon og av tilbud og sertifisering. 9

11 // DELMÅL C FELLES KOMPETANSETILTAK STRATEGI: Utvikling av kompetansetilbud på to plan, på universitetsnivå, og som e-læringskurs til bred tverrfaglig distribusjon i bransjen. Det pågår et arbeid med emnet BIM Samhandlingsprosess ved UiT. Dette skal utvikles til EVU-versjon, samt nasjonal distribusjon og videreutvikling i samarbeid med andre universiteter. Et annet område er videreutvikling av Smart Construction Academy AS som en nasjonal og internasjonal tilbyder av e-læring. Fokuset er et samarbeid med BuildingSmart for å lage e-læringsversjoner av deres BIM-kursportefølje, med formål å distribuere læringsinnhold bredt, samt å styrke sertifiseringsordning i BuildingSmart. Videre skal selskapet utvikle støttemateriell til prosesser i bruk i visualiseringssenter. Målet er å bygge en tverrfaglig kompetansebase som skal å løfte næringen til BIM level 3, i samarbeid med IKT-næringen. RESULTATMÅL 2020: //«BIM samhandlingsprosess» Universitetsemne: Som EVU-versjon og som læringstilbud tilsvarende BIM level 2 på nasjonale universiteter innen arkitektur og bygg-ingeniørfag. // E-læringstilbud skal utvikles til bred distribusjon. // Målsetning å dekke 25 % av nasjonal BAE BIM level 2, 50 % BIM level 1, samt kompetanse ihht krav BIM level 2 på 75 % lokalt. // Kompetanseløft skal gi en lokal, kompetent utviklingsarena for digitale løsninger som muliggjør BIM level 3 i SMB-er. // DELMÅL D FELLESTILTAK KOMMUNIKASJON OG BRANDING Øke klyngens posisjon og synlighet nasjonalt og internasjonalt som ledende på Smart Digital Construction og Åpen IKT plattform for BAE. UTFORDRING:Klyngen har utviklet en brand og en profil, men den tar ikke høyde for at vi er i ferd med å få co-brandede internasjonale klyngepartnere som kreve endring av vår profil, språk og behov for å skille Alta tydelig fra f.eks Oulu. Internt har vi stort behov for å øke medlemmenes evne til å produsere gode historier og krysspublisere i sine kanaler. Vi trenger også å nå bredere ut i hver medlemsbedrift. STRATEGI: Re-Brande sammen med andre klyngepartnere, utvikle spesielt BA medlemmenes evne til å bruke digitale kanaler og krysspublisere på tvers av hverandres kanaler. Utvikle felles kanaler og sider. Utnytte kryssalg av IKT Plattform på tvers av IKT bedriftenes eksisterende kundemasse. RESULTATMÅL 2020: // Re-brande med unik, men felles look and feel for alle nodene // Felles engelskspråklig nyhetsbrev i tillegg til norskspråklig // Felles engelskspråklige prosjektsider for internasjonale prosjekter // Øke antall abonnenter på nyhetsbrev i Alta til 800 og Facebook-følgere til // Minst 10 internasjonale og 20 nasjonale omtaler av klyngen i trykte og digitale medier // Utviklet «member of» konsept for å støtte kryssalg i eksisterende medlemsmasse // DELMÅL E INTERNASJONALISERING OG FELLESTILTAK KLYNGE TIL KLYNGE SAMARBEID. Øke antall BAE relaterte partnerklynger fra 1+1 i 2017 til 3 internasjonale og 5 nasjonale. Øke IKT for BAE bedriftenes eksport med 30%. UTFORDRING:Medlemmene trenger å bli mer markedsorienterte, samarbeid om markedsinformasjon og å få profilert seg sammen. Klyngen trenger å trekke aktører til vår lokale innovasjonsarena kompetente talenter,.. 10

12 // DELMÅL E INTERNASJONALISERING OG FELLESTILTAK KLYNGE TIL KLYNGE SAMARBEID...selskaper nasjonalt og internasjonalt innen IKT for BAE, utvikling og produksjon av digital opplæring og innhold for digitale tvillinger. Vi trenger også å trekke til oss samarbeidspartnere i form av andre regionale BAE Miljøer som står overfor en regional digital transformasjon. Våre medlemmer trenger å bli mer synlig sammen og utvikle tilstedeværelse som grupper av spesialiserte tilbydere på nasjonale konferanser og messer. STRATEGI: Videreutvikle samarbeidet med Computerworld Events Norge og deres årlige «Digitalisering av Byggenæringen». Eventet trekker IKT for BAE virksomheter og må internasjonaliseres og utvides med også regionale events. «Bygg Reis Deg» er en nasjonal event for BAE-næringen. Vi må videreutvikle vår rolle i «Digital Arena» der vi i 2017 deltar med VR-Cave, teknologi og metodikk for Digital Byggeplass. Gradvis bør vi delta på arenaer i nordiske land. Klyngen bør utnytte europeiske møteplasser for klynge-initiativene til å etablere dialog med flere Europeiske BAE klynger som kan samarbeide om digital transformasjon. RESULTATMÅL 2020: // Første internasjonale «Smart Construction Conference» avviklet sammen med CW Events. // Regionalt «Smart Construction Conference» i samarbeid med våre regionale BAE partnerklynger gjennomført i 2 regioner. // Internasjonaliseringsstrategi revidert 1 gang. // Deltatt på European Cluster Matchmaking Conference hvert 2.år // Deltatt på minimum 3 av de store Internasjonale IKT for BAE aktører som Solibri o.l. 7 // EIERSKAP, LEDERSKAP OG SAMSPILL Styret i samvirkeforetaket i Smart Construction Cluster SA har vært operativ siden første møte 28/ Styret har hatt 12 styremøter i 2016 og hittil i Styret har fungert som styringsgruppe for våre regionalt finansierte Arena kvalifiseringsprosjekter i 2016 og 2017, og for BIM kompetanseutviklings-prosjektet i samarbeid med UiT i 2016/17. Styret vil fungere som styringsgruppe for det nasjonale klyngeutviklingsprosjektet Jan Dølør, Forskningsrådet Finnmark og Innovasjon Norge Arktis v/arnt Øystein Andersen har så langt samarbeidet om en uoffisiell rolle som observatører i styret. Randi Abrahamsen i Innovasjon Norge Arktis har vært vår veileder og mentor. Styret er satt sammen for å representere hele verdikjeden med Alta kommune både som stor eiendom/ infrastruktur utvikler og forvalter, som byplan/reguleringsmyndighet og som næringsutvikler. Videre er arkitekter, en mellomstor byggentreprenør og en stor maskinentreprenør og en IKT bedrift representert. UiT som den naturlige forsknings og utdanningsaktører er også med. Klyngeinitiativet mangler et Advisory Board og vil se nærmere på hvordan dette kan settes sammen slik at den også gir oss de nasjonale og internasjonale forbindelsene som dette arbeidet krever. // STYRET I SMART CONSTRUCTION CLUSTER STYRINGSGRUPPE FOR KLYNGEUTVIKLINGSPROSJEKTET STYRETS LEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM Christian Oskarsson (f 1980) Bjørn Tore Hagberg (f 1971) Eirik Oksås Kivijervi (f 1976) Henning Peter Bek (f 1977) Hallgeir Johan Strifeldt (f 1958) Anlegg Nord AS SmartDok AS Ulf Kivijervi AS Verte Landskap og Arkitetur AS Alta Kommune 11

13 // OPERATIV LEDELSE AV KLYNGEPROSJEKTET DEN FORMELLE FACILITERINGSORGANISASJON DAGLIG LEDER // Tor-Arne Bellika, daglig leder, Innovation Performance AS FAGLEDER // Bjørn Arne Føleide, Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS TONE PETTERSEN Inkubatorleder, Kunnskapsparken Origo AS ASTRID TUGWELL Daglig leder, KP Origo AS NINA K. BELLIKA Kommunikasjonsrådgiver for klynger, Innovation Performance AS Lang erfaring med klyngeutvikling. Var i prosjektleder i Arenaprosjektet IKT Grenland (nå IKT Telemark). Sertifisert ESCA benchmarker av klyngeinitiativ. Rågiver for 6 klynger i Arenaprogrammet i perioden Styreleder i IKT Alta siden Erfaring med og pådriver for digitaliseringsprosesser i produksjonsselskaper i mekanisk industri, samt i prosessindustri. Utdanning innen prosjektutvikling, produksjonsteknikk og produksjonsplanlegging, endringsledelse og teamledelse. Erfaring fra flere bedriftsnettverk. Prosjektleder for klynges BIM kompetanseprosjekter i samarbeid med UiT. Daglig leder i Smart Construction Academy. Ansvarlig for Inkubator Nord i KP Origo og inkubasjonsområdet i klyngen. Innleid daglig leder i IKT Alta, siviløkonom, representerer IKT-næringen i det daglige klyngearbeidet. Ansvarlig for utvikling av medlemstjenester innen Felles FoUoI prosjekter og inkubasjonstilbud til transformasjonsprosesser i SCC medlemsmasse. Er sivilingeniør og daglig leder i Kunnskapsparken Origo. Hun har lang erfaring i prosjektledelse og -styring fra store byggeprosjekt innen olje- og gassnæringa. Ansvarlig for kommunikasjonarbeid på web og sosiale medier, utsendelse av nyhetsbrev og branding i klyngeteamet siden oppstart. Bachelorgrad i Visuell Kommunikasjon fra Kunshøgskolen i Bergen og sertifisert ESCA Cluster Expert på bronsenivå. I prosjektet vil vi bygge opp et medlemsbemannet arbeidsutvalg pr strategisk Innsatsområde. Dette skal ledes av ansatt i et medlem. Arbeidsutvalgene har ansvar for å videreutvikle og følge opp planene innenfor hvert innsatsområde. // FORANKRING I REGIONALE OG NASJONALE UTVIKLINGSPLANER // ALTA KOMMUNE har vært en svært aktiv pådriver. De finansierte i punkt analysen for å bygge et bedre grunnlag for utvikling av den svært viktige BAE og IKT næringen i sin nye næringsutviklingsplan. Den politiske ledelse har vært med på studietur til Oulu og kommunen har fulgt opp med bevilgning av 2 mill til et BIM prosjekt, 0,4 mill til samarbeid med Oulu under Arctic Europe paraplyen og nå arbeider de for å medfinansiere utviklingen av visualiseringssenteret som vil bli klyngens innovasjonsplattform. // TROMS/FINNMARK FYLKESKOMMUNE OG INNOVASJON NORGE ARKTIS har invitert oss inn i et felles kvalitetsutviklingsprosjekt for de 6 mest modne klyngene i Troms/Finnmark. // SAMMEN MED UiT, Sintef Nord og Norut og klyngen Bygg og Betongarbeider i Arktisk Klima i Narvik står klyngen sentralt i et prosjektforslag til FORREGION Kapasitetsløft. // VI HAR DOKUMENTER I DETALJ hvordan klyngens arbeid er posisjoner i det nasjonale Bygg21 og Digitalt Veikart. Vi er unikt posisjonert for å bidra, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og har kapasitet og kompetanse til å levere. 12

14 8 // GJENNOMFØRINGSPLAN // OPPLEGG FOR RESULTATOPPFØLGING, LÆRING OG STRATEGIDIALOG // EGET STRATEGIDOKUENT som resultat av høstens strategiprosess og årlig oppdatering av handlingsplan iht. strategier og målsettinger hver høst. // SAMTALE MED PARTNERE en til en minimum 1 ganger per år. // ÅRLIG SPØRREUNDERSØKELSE i partnerskapet basert på 0-punktanslyse fra // MÅNEDLIGE NYHETSBREV som nå med hyppigere kommunikasjon via Facebook. // RAPPORTERINGSSYSTEM iht. krav og prosjektmetodikk/rutiner som er etablert i SCC // KONTINUERLIG FORBEDRING basert på ESCA bronse og felles arbeid i lyngeforum Arktis. // RISIKOANALYSE I OPPSTART av prosjektet og statusoppdatering i styringsgruppen underveis. // PROSJEKTETS KRITISKE SUKSESSFAKTORER // TETT SAMARBEID MED PARTNERSKAPET i sin helhet, og at kommunen, UiT og bedriftene investerer tid i aktiviteter. // AT PROSJEKTET sørger for både kortsiktige og langsiktige gevinster for kjernegruppen og partnerskapet som helhet. // EN VIKTIG ARENA nye selskaper og spesielt knyttet til nyskaping rundt Digitale Tvillinger. // AT VI LYKKEL MED ET KAPASITETSLØFT sammen med UiT, Sintef Nord og Norut på digitalisering. // AT DET SAMARBEIDES GODT MED VIRKEMIDDELAPPARATET, og at klyngen bidrar aktivt til utvikling av det regionale og nasjonale innovasjonssystemet. // AT KLYNGEN ETABLERER STERKE RELASJONER TIL UTVIKLINGSMILJØER og nettverk nasjonalt og internasjonalt. // KOSTNADSBUDSJETT // HOVEDAKTIVITETER I TREÅRSPERIODEN A. Klyngeutvikling medlemstjenester B. Felles FoUoI prosjektportefølje C. Felles kompetansetiltak D. Felles kommunikasjon og branding E. Internasjonalisering og fellestiltak Sum kontanter og utbetalt egeninnsats

15 // DETALJERTE KOSTNADER FØRSTE ÅR A. Klyngeutvikling og medlemstjenester Prosjektledelse (60%) Utvikle nye medlemstjenester (20%) Annet 20% Sum A B. Felles FoUoI prosjektportefølje Etablere åpen innovasjonskultur og Lean Innovation Bruk av visuliseringssenter Informasjon og rådgivning om FoUoI-program/Fra idé til marked Annet Sum B C. Felles Kompetansetiltak Videreutvikling av universitetsemne BIM Samhandling Utvikling av EVU- versjon - BIM Samhandling Utvikling av e-læringstilbud i samspill med SC-Academy AS Utvikling av læringstjenester tilknyttet visuliseringssenter Sum C D. Fellestiltak kommunikasjon og branding Oppdatere brand- multinode Engelsk nyhetsbrev og prosjektsider Nyhetsproduksjon med medlemmene Annet Sum D E. Internasjonalisering og fellestiltak klynge til klynge samarbeid. Messe deltakelse Studieturer Konseptutvikling med Bygg Reis Deg og Computwerworld Events Annet Sum E Totalt // FINANSIERINGSPLAN Serviceavgifter for bedriftene Aktivitetsinntekter (konferanse, kurs, seminarer) Tilskudd Innovasjon Norge Tilskudd Alta Kommune Bidrag til overhead fra andre prosjekter 10% av prosjektomsetning Utbetalt egeninnsats timer medlemmer Sum

16 SMART CONSTRUCTION CLUSTER // Skal utvikle seg fra en regional IKT og BAE-klynge til en nasjonalt viktig klynge som går i spissen for en digitalisering av byggenæringen basert på den nasjonale Bygg21 strategien og «Digitalt Veikart» for Norge. 24