UNGE VOKSNE OG PERSONLIG ØKONOMI. RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning)

Transkript

1 UNGE VOKSNE OG PERSONLIG ØKONOMI RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning)

2 Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet hos unge voksne (aldersgruppen år) har økt foruroligende de siste tiårene. Lindorff opplyser at nesten hver fjerde som registreres med inkassosak hos dem er under 25 år, og at antall skyldnere i denne aldersgruppen har steget med 50 prosent siden 2005.

3 Dårlige betalere. Kvinner og menn etter alder. Registerdata. Befolkningen i Norge pr

4 Unge voksne har 1,1 milliard i inkassogjeld Unge voksnes inkassogjeld økte 25 prosent i Det har vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger det siste året. Disse kommer til å slite i et allerede vanskelig boligmarked, sier administrerende direktør Reidun Korsnes i inkassoselskapet Intrum Justitia. Totalt er det nå nær personer mellom 18 og 26 år som har inkassogjeld som har forfalt til betaling. Det er 18 prosent flere enn i Kilde: NTB

5 Hva ligger bak den sterke økningen? Hva kan de om økonomi? Hva tenker de om økonomi? Brusdal og Berg 2011: Unge voksne og lånefinansiert forbruk 4 Fokusgrupper med gutter og jenter, yrkesaktive og studenter Oppfølging: Nettundersøkelse - Norstat 1000 unge voksne i alderen år svart på elektronisk spørreskjema. Utvalgskriteriet: Alle som har kjøpt varer eller tjenester med kredittkort siste året.

6 Jeg skal si noe om: Unge voksne og deres forbruk og livssituasjon Deres kreditt og låneatferd Betalingsproblemer og eventuelle løsninger Noen årsaker til betalingsproblemer Forholdet deres til inkasso Deres økonomiske kunnskap Holdninger og hvorfor Noen utsatte grupper

7 Unge voksne sårbar gruppe Unge voksne år -- Urolig tid Halvparten av norsk ungdom har flyttet hjemmefra før de fyller 20 år. Ved 25 års alder har 9 av 10 flyttet. De fleste leieboere Førstegangskjøp av bolig utsatt pga utdanning og boligpriser Gifte/samboende tidligere ute (Guldbrandsen og Sandli). «Jeg har kanskje flyttet sånn 8 ganger siden jeg var 15 år. Da flyttet jeg hjemmefra. Og vi har hatt utallige turer på IKEA der vi har kjøpt nytt, og så har jeg flyttet til et annet sted og kjøpt noe enda mer nytt, fordi vi satte igjen noe. Det går masse, masse penger på det. Og første gangen jeg flyttet hjemmefra så fikk jeg 2000 kroner inn på kontoen, bare sånn før jeg fikk studielånet, og så tenkte jeg» det her er altfor mye penger». Og så gikk det en måned og så skjønte jeg at det er altfor lite penger. Jeg må ha masse, masse mer.

8 Grunnleggende behov mat og bolig En fase hvor man er på vei ut av foreldrehjemmet og hvor man vil etablere seg. Å bo hjemme er ingen løsning. «Jeg ville følt meg fattig hvis jeg ikke hadde hatt mulighet til å leie min egen leilighet. Altså hvis jeg måtte bo hjemme for å få endene til å møtes» (Kvinnelig student) Det koster å bo for seg selv

9 Unges forbruk Godt vant vil ha mye og gjerne med en gang Nødvendig utstyr standardpakken er omfattende Kan nå inngå juridisk bindende avtaler og kontakter Liten kompetanse og kunnskap om økonomi

10 Det sosiale forbruket Ung voksen en fase hvor vennene får stor betydning. Uteliv og kommersielle arenaer. «Det går veldig mye på det sosiale og når man ikke kan bli med fordi at man ikke har råd til ting er det vanskelig. Det er veldig sjelden at ungdom nå til dags finner på en aktivitet som ikke koster penger» (Kvinnelig yrkesaktiv) Det sosiale kjøpepresset. Grunnleggende sosiale hjelpemidler mobil og pc

11 Opplevelses- og nytelsesforbruket Tradisjonell nytelse «at man kan velge mat og drikke fra øverste hylle, kjøpe sunn og riktig mat er illustrasjoner på en ønsket standard». Luksusforbruket For meg så handler det om å ha litt sånn luksus, så der å ha muligheten til å kunne dra på konsert eller ut på byen drikke noe øl. Opplevelser og dannelsesreiser Det er vel også i denne perioden av livet det kanskje er morsomst å reise. Og at man er mest eventyrlysten og har lyst til å komme seg ut i verden. Så da er det jo greit å kunne ha råd til det for å ha den muligheten..

12 Høy materiell standard Hva trenger en og hva gjør at en føler seg fattig? Bolig nevnt, men også TV (flatskjerm), Vaskemaskin Mobil og pc, ipad Mye er kjekt og ha og gir gjerne litt status også Ikke bare merkeklær og kjøpepress Noen nevner fine klær, duppeditter, merkevarer på sportsutstyr osv. Bilen eller motorsykkelen som man ikke vil miste «Ja, å ikke tenke på hva som er på tilbud Og reisepenger og ferie, og kulturaktiviteter».(mannlig student)

13 Oppsummering forbruk Høyt forbruk godt vant vil ha det meste Guttene fremstår som mer opptatt av det materielle. Vil ha bil, motorsykkel, hus, båt, flatskjerm, gadgets osv. Jentene leder kun når det gjelder klær og utseende Alle vil ut på byen og de vil reise og oppleve.

14 Må ha nå eller utsette? Ønskene om forbruksvarer er mange og pengene strekker ikke alltid til. Lån eller kreditt er ofte løsningen. Hvilken kompetanse har de? Kontrakter? Avtaler osv. Lån, kreditt osv. Og ikke minst hvilke kompetanse har de til å betale tilbake? Se litt nærmere på noen unge voksne med utgangspunkt i de to undersøkelsene

15 Kjennetegn ved våre unge voksne Yrkesaktiv heltid/deltid 35% Studerer 26% Studerer og jobber 34% Arbeidsledig/trygdet/hjemmeværende 6% Kilder til livsopphold 33 prosent har inntekt + studielån 40 prosent har kun inntekt 15 prosent har kun studielån 12 prosent har verken inntekt eller studielån. Stabil økonomi for de fleste 60 % har stabil økonomi men 20 % har fått det verre og 20 % har bedret økonomien.

16 Mange har lån Prosent N= Gjennomsnitt beløp Min. Maks. N= Studielån Lånt av familie/venner Boliglån Billån Forbrukslån % ett eller flere lån Støre andel jenter har lån, men gutta høyere sum Øker med alder (særlig boliglån) og parforhold Lån av familie oftest blant de yngste

17 Noen har flere lån 100 % % % 70 % 60 % 50 % lån 3 lån 2 lån 1 lån 40 % Ingen lån 30 % % % 21 0 % Yrkesaktiv Student Trygdet

18 Lån i forhold til livssituasjon lån 3 lån lån 1 lån Ingen lån Alene Alene m/barn Par u/barn Par m/barn Hos foreldre Kollektiv

19 Litt om de ulike lånene Lån av familie og venner: vanligst blant de som er trygdet og arbeidsledig Boliglån: Par med barn (74% har boliglån). Øker med alderen. Yrkesaktive Billån: Par med barn 34 % (student 4%) Forbrukslån: trygdet/arbeidsledig og enslige forsørgere, par med og uten barn. Halvparten fått forbrukslån gjennom egen bank. 17 % i butikk og 10 prosent hos bank uten fast kundeforhold til.

20 Andel som har kredittkort 1 kort Prosent 63 % 2 kort 13 % 3 kort 3 % 4 kort 1 % 5 eller flere 1 % Ingen kort 20 % (N=1000) En større andel av guttene har flere kort Antall kort øker med alder Yrkesaktive har flest Antall kort øker med antall lån

21 Antall kredittkort i forhold til antall lån el. Flere kredittkort 2 kredittkor 1 kredittkort Ingen lån 1 lån 2 lån 3 lån 4 lån

22 Kredittkortgjeld i ulike aldersgrupper. (N=173) år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år

23 Tilbudt kredittkort Mange tilbudt uten å ha bedt om det Tilbudt fra egen bank 34% Tilbudt fra andre kredittinstitusjoner 30% Ikke tilbudt 39% Studentpakken - obligatorisk kredittkort

24 Betalingsproblemer Har det i løpet av siste år hendt at du ikke har hatt penger til å betale regninger eller lån ved absolutt siste forfall? 26 prosent en eller flere ganger (Kjønn og alder ingen betydning, men gutter skylder mer Svært sjelden studenter Oftest de som er trygdet el. Hjemmeværende Aleneforsørgere Nesten aldri de som bor hjemme Betalingsproblemer øker med antall lån: Ingen lån 17% 1 lån 24% 2 lån 38% 3 lån 48% 4 lån 86% (Men de fleste går på en smell)

25 Årsaker til betalingsproblemer Prosent N= Reduserte inntekter Manglende oversikt Flyttet til ny bolig Sykdom For høye lån Samlivsbrudd Økte renter Annet SUM 100% 409

26 ÅRSAKER: De passive «det bare blir sånn» Roter bort regninger Glemmer å sjekke mail Glemmer å sjekke priser Purringer og inkasso «Litt uflaks lissom» Det er bare å se på min omgangskrets hvor mange folk det er som har det sånn, lar regningen bare forsvinne bort. Og så bare det «Åh, nå har jeg fått purring igjen, jeg glemmer alltid å betale!»...folk er surrete. (kvinnelig student). Fristet av markedsføring, på stands Fått kredittkort uten å be om det «Det blir jo kastet kredittkort etter deg uansett hvor du går. Jeg er livredd».

27 De aktive «Må bare ha» «Jeg har også en bekjent som er hvert fall like ille som det, han hadde jobb og så tok han seg et forbrukslån på en bil, og så tok han et forbrukslån til på en ny bil, og så på en tredje bil. Og så fikk han sparken. Ja nå har han vel solgt to av bilene, men han har masse, masse gjeld. Han er svartelistet overalt». (MS) Luksusfellen Kjøpepress Destruktiv kunnskap hvordan lure seg selv: «Jeg bruker det ene kredittkortet på å betale de andre. Så jeg betaler litt sånn, sånn rundt de tre (latter). Prøver på en måte å lure banken litt da. Og jeg kjøper mye sånn, jeg har kjøpt tv med kredittkort og mobil, sånn iphone og kredittkort og sånn.» Hvordan få mer penger uten å ha dekning; taxi, pizza, studielån

28 Løsning på betalingsproblemer Ikke alle kommer til inkasso De 262 som svarte at det i løpet av siste året har hendt at de ikke har hatt penger til å betale regninger eller lån ved absolutt siste forfall ble spurt om hvordan dette ble løst. (Flere svar avgitt). Ikke løst 8 % Foreldre hjalp 38 % Ekstra jobb 24 % Kredittkort 23 % Solgte eiendeler 16 % Tok lån 1 %

29 Purringer og inkasso - Ja det skjer en gang i blant - Ja, men ikke ofte - Jeg får det ofte, noen ganger har jeg mistet regningen, så venter jeg bare på purringen - Intervjuer: Du finner den ikke? - Veldig sjelden. Så blir det lagt på gebyr da, noen gjør jo det, men det er ikke så mye. - Hvis jeg har fått purring så er det fordi jeg har rotet bort eller bare helt glemt regningen, det er ikke fordi jeg ikke har råd eller at jeg har tenkt.men det er bare.det er uflaks lissom. Jeg vet at hvis jeg får penger den 26. i måneden og så får jeg kanskje lønning den 5. Ja, da lar jeg den gå over, kanskje jeg får en purring, men den er på kanskje 50 kroner eller 100 kroner. Det har jeg råd til. Men burde ikke la den gå til inkasso, fordi da er det plutselig fire, femhundre kroner mer,

30 Hvilket forhold har de til inkasso? Utsagn: Det er flaut å få inkasso 84 % enig 10 % verken enig eller uenig 6 % uenig. Inkasso er ikke flaut: Gutter mer enn jenter Jo eldre man er jo færre synes at dette er flaut Mindre flaut for de som har hatt betalingsvansker Enslige forsørgere synes ikke det er så flaut (par mest flaut) De med høyere kredittgjeld synes i mindre grad at det er flaut Spørsmål: Venner man seg til tanken på inkasso?

31 Inkasso Noen lærer av erfaring: Da blir jeg stresset. Før så hadde jeg sånn relativt små inkassovarsler da på sånn 500 kroner. Men jeg ble veldig stressa av det da, ikke sant, så jeg klarte lissom ikke å gå og bare late som ingenting da.jeg er veldig glad når jeg ble ferdig med alt som har med inkasso å gjøre. Andre lærer av andre: KY: Jeg tror jeg har lært av en venninne av meg. Hun har brent seg noe så sinnsykt. Hun ble kastet ut av leiligheten fordi hun ikke betalte husleien. Hun har lånt tusenvis av kroner fra vennene sine, og hun har jo mistet venner på grunn av det. Det har jeg ikke lyst at skal skje med meg. Så derfor vil jeg heller låne av meg selv, bruke kredittkort, enn å låne av venner. Hvis jeg da ikke er hundre prosent sikker på at jeg kan betale tilbake om noen dager liksom. Inkasso er innmari flaut. Luksusfellen og dumme folk

32 Vanskelig å ta et grep Nei, jeg har jo en betalingsanmerkning nå liksom, og det syns jeg ikke er noe artig. Som jeg bare venter på skal forsvinne liksom av seg selv. Og jeg vet ikke hvor lang tid det tar og jeg har ikke lyst til å ta den telefonen, så jeg bare venter liksom. (Kvinnelig yrkesaktiv):

33 Dårlig kunnskap om inkasso Forbrukerrådet: skoleklasser får presentert ulike standardbrev fra et inkassobyrå. Eksempel Ung forbruker og bilkjøp. Sliter med tilbakebetalingen Resultatet nedslående 2 av 3 forstår at de mottar brevet fordi det ikke er betalt til forfall. Etter som betalingene uteblir og nye brev strømmer på er det knapt en av testpersonene som skjønner hva som skjer og heller ikke konsekvensene ved ikke å betale. Har du betalingsanmerkning kan det lage dype spor i privatøkonomien. Det kan føre til at du ikke får boliglån, kredittkort, telefonabonnement med mer.

34 Økonomisk kunnskap Viktig utgangspunkt for valg De kan ikke så mye (kvalitativt) «Jeg har god økonomisk kunnskap» Enig og svært enig 58% Uenig eller svært uenig 13% Mange usikre Kunnskap øker med alder og praksis (Skille mellom Holdning og fakta) Ungdom kan lite om økonomi Hele 12 % av ungdom mellom år tror renter er en form for skatt som skal betales til staten. Det viser en undersøkelse Fokus Bank nylig utførte

35 Jeg har god kunnskap i økonomi 100 % 90 % % 70 % 60 % Svært enig Enig 50 % 40 % 47 Verken/eller Uenig Svært uenig 30 % 20 % % 0 % Ingen lån 1 lån 2 lån 3-4 lån

36 Hvor lærer de om økonomi? Foreldre Bank Skole Venner/søsken På nettet Figur x: Hvor lite eller mye økonomi unge voksne har lært av følgende instanser. Prosent. N=979.

37 Foreldre er læremestere Jeg tror det har veldig mye å si hva slags foreldre du har. Jeg har lært hjemme at jeg aldri, ja jeg får ikke lov altså jeg får ikke lov til bare få meg et kredittkort engang. Andre måter å lære på: KY: Man lærer jo litt hjemme. At moren min har gjort det selv. Jeg har jo også lært av det. Det var en litt kritisk situasjon for moren min. Hun ble satt i gjeld av faren min når de skilte seg. Han stakk jo av fra hus og barn og alt som var. Og mamma satt igjen med en ganske stor gjeld. Så hun har egentlig vist meg at det ikke er noen god idé å ta opp kreditt noe sted. Det er derfor jeg har vært ganske forsiktig med det, etter at jeg brant meg litt selv. Det var ikke så stort beløp, så jeg skal ikke klage. Men mamma sitter fortsatt i gjeld med i hvert fall hundre tusen.

38 Foreldre KS1: Ja, jeg tror det har veldig mye å si hva slags foreldre du har. Eller hvor flinke de er med økonomi, og i hvert fall hvor flinke de har vært til å fortelle deg om ting, da. Sånn som moren min, hun er veldig fornuftig når det kommer til sånne ting. Jeg har på en måte snappet opp noe der da. Liksom: Hva ville mamma gjort i denne situasjon? MS: Jeg har lært hjemme at jeg aldri, ja, jeg får ikke lov altså, jeg har bodd hjemmefra i mange år, men jeg får ikke lov til å bare få meg et kredittkort engang. Fordi det er så lett å havne i bakevja. MS: Jeg har hørt hjemme at kreditt-lån, det skal man ikke ha. MY: Jeg har lært hjemme at man bare skal ha to typer lån: studielån og boliglån.

39 Men foreldre vet ikke alt KS: Jeg har en venninne som ikke studerer. Hun har veldig dårlig økonomisk sans. Hun bruker kreditt i hytt og pine. Jeg sier til henne, gang på gang: du må betale tilbake dette her, det er kjempehøy rente på det, men hun hører ikke etter. Hun skjønner ikke rente. At det blir rente på det. At det blir kjempe mye dyrere å betale tilbake. Jeg sier til henne at nå kommer du til å ende i en sånn ond sirkel du ikke kommer ut av igjen. Men hun har liksom dårlige familieforhold. Det er ikke sikkert hun har lært det. Sånn som mamma har forklart meg, at man ikke må gå inn i en sånn sirkel. Så det har mye med miljø å gjøre, absolutt. Men alt har ikke med foreldre å gjøre: KS1: Jeg og broren min er helt forskjellige: Han er liksom pokerspiller, og jeg er en sånn som drar til Afrika. KS2: Søstera mi er egentlig helt motsatt av meg. Jeg har betalt for henne et halvt år. Hun hadde ikke stipend. Så jeg måtte betale all maten, og når vi gikk ut og tok en øl var det jeg som spanderte.

40 Hva med skolen? Intervjuer: Har dere lært noe om personlig økonomi i skolen? KS1: Nei der lærte vi ikke noe om økonomi. KS2: Vi hadde vel litt økonomi i videregående. KS3: Vi har lært hvordan man setter opp budsjett liksom, månedsbudsjett. Det hadde vi i mattetimen husker jeg. KS4: Ja og hvordan tjene penger, og hvis du kjøper en ting for så og så mye, og selger den for så og så mye, og sånn. KS5: Jeg synes kanskje at det burde være litt mer økonomiopplæring i skolen. KS6: Vi lærte jo ingenting om hva som ville skje hvis vi tok opp lån og ikke betalte regninger. Vi lærte bare om inntekt og hvordan spare pensjonspenger, ikke nedbetaling av lån.

41 Hvem har lært av hvem? Av foreldre: Jenter og hjemmeboende (ellers ingen forskjeller) På nettet: Gutter, alder og antall lån Av banken: Yrkesaktive og de som har flere lån Skole og venner: Ingen signifikante forskjeller

42 Hvor ville man søke informasjon om økonomi? Hos foreldre 5,38 Hos banken 4,77 På nettet 4,28 Hos venner 3,65 Hos foreldre: Jenter, de yngste, studenter, de uten lån Hos banken: Jenter På nettet: Gutter, de eldste, øker med antall lån Hos venner: Ingen signifikante forskjeller

43 Kort oppsummering Vi har sett at: Det er mye de vil ha - høyt forbruk og en foruroligende stor andel i denne aldersgruppen får betalingsproblemer Relativt dårlig økonomisk kunnskap Mye låne- og kredittaktivitet Noen tar ikke inkasso så alvorlig - Heller ikke sin egen økonomi Noen er passive og roter det til - Andre er for aktive MEN hvorfor lar de det gå så langt? Noen kjennetegn Yrkesaktive, trygdede, øker med alder, par og de med barn Men er det noe mer? Holdninger?

44 Holdninger De fornuftige Ikke uoversiktlige kontrakter 92% God oversikt 76% Sjekker pris 71% Tar ikke på kreditt 68% Sparer og planlegger 63% Ufornuftige: Tar kreditt for ikke å vente 15% Sparer/planlegger ikke 14% Dårlig oversikt 9% Sjekker ikke pris 8% Inngår uoversiktlige kontrakter 2% Her finner vi de yngste, flere lån, enslige forsørgere, trygd

45 Må ha øyeblikket er nå Jeg er en person som handler på impuls 29 % Noe er så viktig for meg at jeg må ta det på kreditt hvis jeg ikke har penger 16 % Jeg synes det er mer tilfredsstillende å bruke penger nå enn å spare og utsette det 16 % Få sign forskjeller. De med flere lån og kredittkor mer enig i at man kan bruke kreditt.

46 Om trygghet og hjelp Jeg tror at mine økonomiske problemer blir løst før det blir en krise. 61 % Foreldrene mine vil hjelpe meg hvis jeg får økonomiske problemer. 56 % I Norge vil det offentlige ta vare på deg hvis du får økonomiske problemer. 25 % Foreldre hjelpe jenter og studenter Økonomiske problemer løst før krise - studenter (minst trygdede) Offentlig ta vare på deg - studenter

47 Unnskyldningen alltid hjelp å få 1: - Men jeg føler meg litt sånn safe, fordi at vi er i Norge. Det er der, du kan drite deg så ut og du blir fortsatt tatt vare på av en eller annen etat eller noe. Du blir satt sånn i system, altså du kan være arbeidsledig og gjøre ingenting og få penger, og få penger og få penger. Jo mer håpløs du er jo mer penger får du føler jeg. 2:- Jo mer håpløs du er jo mer penger får du ikke sant? Jo mer hjelpeløs du sitter der sånn så bare: Å Herregud, greit at du må få dette og dette og dette.

48 Det ordner seg KS1: Det er akkurat det, det ordner seg jo. Jeg tror det er det. Intervjuer: Men hvem er det som skal hjelpe da? KS2: Mamma og pappa. KS3: Jeg tror det er veldig sånn mamma og pappa ting, for det er det jeg tenker hvis det er noe jeg ikke vil, eller noe jeg ikke helt får til, så bare ringer jeg pappa eller mamma. Og det gjelder da også penger. KS4: Men også det med Staten tenker jeg, Norge er så trygt og godt, de hjelper jo, det kan ikke bli så ille. KS5: Nei, det kan ikke bli så ille.

49 Trygghetens og rikdommens paradoks Oljelandet Norge - et land med høy levestandard Unge voksne godt vant og de har mange fristelser og lar seg friste. Velferdsstatens trygghet gjør de uforsiktige og fristes til å ta kreditt Luksusfellen du får alltid hjelp Tryggheten gjør at man tror at alt er regulert i Norge behøver ikke å tenke selv. Velstående foreldre hjelper de unge For lett å få kreditt Resultatet er en stor andel unge voksne med betalingsproblemer De har rett på noe beskyttelse

50 Beskyttelse og kunnskap Det burde være mer opplæring om personlig økonomi i skolen 82 % Jeg synes det er for lett å få kreditt 61 % Intervjuer: Har dere lært noe om personlig økonomi på skolen? KS1: Nei der lærte vi ikke noe om økonomi. KS2: Vi hadde vel litt økonomi i videregående. KS3: Jeg har lært hvordan man setter opp budsjett, liksom, månedsbudsjett. Det hadde vi i mattetimen husker jeg. KY4: Ja, og hvordan tjene penger, og hvis du kjøper en ting for så og så mye, og selger den for så og så mye, og sånn. KS5: Jeg synes kanskje det burde vært litt mer økonomiopplæring på skolen. KS6: Ja, vi lærte jo ingenting om hva som ville skje hvis vi tok opp lån og ikke betalte regninger. Vi lærte bare om inntekt og hvordan spare pensjonspenger, ikke nedbetaling av lån. KS7: Ja, jeg vet hvordan man skal drive en bedrift og hvordan man skal øke inntekten og sånn, men ikke veldig mye om lån. KS8: Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke lærer mer økonomi i videregående, nei både i ungdomsskolen og i videregående. Det er veldig rart.

51 Hva så? De unge må lære at de har et ansvar for seg selv. De kan ikke bare stole på foreldre eller staten. Unnskyldningen om at det er så trygt i Norge holder ikke. Også senke standarden på deres forbruk. Kjøp nå betal senere dårlig strategi. Lære om økonomi MEN: De er unge og andre bør også ha ansvar De meste villedende sidene ved markedsføringen bør reguleres Det bør ikke være så lett å få kreditt som i dag. Iveren til å gi kreditt til all må dempes og størrelsen på beløpet må reduseres.

52 Noen nye utfordringer Mobilen som betalingsmiddel kan by på store utfordringer Skal vi lære en generasjon at alt kan kjøpes nå du behøver ikke å utsette noe. Cashless betalingsmetoder kan være vanskelige å holde styr på. Øvre grense for kreditt heller øke med årene. Voksenlivet er utfordrende nok om ikke det skal starte med gjeldsproblemer

53 Takk for meg!