Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Transkript

1 Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

2 Fafo-rapport 2013:45 2

3 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier «Barna har lyst til å bo her. De har ikke lyst til å flytte hele tiden De blir veldig lei seg, mister venner og må begynne i ny klasse Barna må få gå på en fast skole og bo et rolig sted. Den eldste sønnen min skjønner alt. Han sier: Ikke gråt, mamma. Når jeg blir stor, skal jeg jobbe og hjelpe deg å kjøpe leilighet, og vi skal bo et fast sted. Ikke gråt.» (fra Hansen, I.L.S. og Lescher-Nuland, B., Fafo-rapport 2011:16) 3

4 Problemstillinger og informasjonskilder Hva slags livssituasjon har barnefamiliene som flytter ofte? Hvem er de? Landbakgrunn, økonomi, familieform Hvordan bor de? Eie/leie-form til boligen, flytteerfaringer, boligpreferanser, problemer i nåværende og tidligere boliger Hvorfor oppnår de ikke en stabil bosituasjon? Kontraktlengde og kontraktbrudd, opplevelser av diskriminering, kontakt med hjelpeapparatet og offentlige instanser Hvordan opplever familier som flytter mye at flyttingene påvirker barnas situasjon? Foreldrenes opplevelse av barnas reaksjon på flyttingen, hvordan andre sider ved bosituasjonen påvirker barna 4

5 Datakilder Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (LKI) Kvalitative intervjuer med foreldre i ti barnefamilier som har flyttet minst en gang sammen med barna Bakgrunn: samtaler med ansatte i hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner 5

6 Eie/leieform til boligen, etter landbakgrunn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Leier, kommunal Leier, ikke kommunal Eier 20 % 10 % 0 % 6

7 Faktorer som gjør det mulig for innvandrere å kjøpe bolig Hovedfunnet i analysene av levekårsdata er at inntekt er den klart viktigste faktoren som bestemmer boligkjøp Det å være i jobb har litt betydning, også når inntekten holdes konstant Familier med 1-3 barn kjøper oftere bolig enn barnløse, men familier med 4+ barn skiller seg ikke fra de uten barn Somaliere og irakere skiller seg ut, også når vi kontrollerer for andre faktorer Landbakgrunn, opplevelse av tilknytning til Norge og religiøs overbevisning har alle mindre betydning for om man kjøper bolig eller ikke enn husholdningens inntekt Men det har litt betydning 7

8 Den kvalitative undersøkelsen: Informantenes livssituasjon En med majoritetsbakgrunn, to fra Irak, sju fra Somalia Sju av ti er enslige forsørgere Av de tre gifte hadde én en yrkesaktiv ektefelle (deltidsjobb, tidsbegrenset) Av aleneforsørgerne var en i fulltidsjobb (vikariat), en kombinasjon studier/deltid, resten offentlige ytelser Alle opplever å ha dårlig økonomi Ett til fem barn, 0-16 år Sju leide privat, tre av kommunen. Rundt kroner/måned i husleie Noen ønsket kommunal bolig, andre så det som helt uaktuelt 8

9 Trekk ved familier med ustabile boforhold fra de kvalitative dataene Noen av familiene møtte først og fremst barrierer på boligmarkedet, andre var marginalisert på flere områder De aller fleste som ble intervjuet hadde en utilfredsstillende bosituasjon på intervjutidspunktet. De som bodde greit på intervjutidspunktet hadde midlertidige kontrakter, og visste at de ville måtte flytte igjen. Flytteårsaker: «flytte fra», «flytte til», eller «flytting av nødvendighet» 9

10 Ustabilitet i det private markedet Både de som leide privat og de som leide av kommunen opplevde samme type boligproblemer. De som leide privat bekymret seg i tillegg for høye husleier, korte kontrakter, og risikoen for oppsigelse på kort varsel. Korte kontrakter «Beste»: private utleiefirmaer som OBOS og USBL: tre års kontrakter med mulighet for en forlengelse Vanlig: ett år av gangen Ekstremversjonen: en måned av gangen 10

11 Ustabilitet i det private markedet Bekymring for utkastelse: Og da jeg bodde der, fikk jeg oppsigelse etter noen dager. Eieren var en dame fra Sri Lanka. [Hun sa:] «Vi trenger leiligheten, sønnen min skal gifte seg, så fort som mulig må du flytte ut.» [Mange vil ha kommunale boliger] for det er så forutsigbart, for på leiemarkedet må du ut, særlig pakistanere, [de sier plutselig at] «fetteren min kommer tilbake» man må ut etter et år. Fordi i det området så er alle utleierne ikke norske, pakistanske og srilankere, for de selger hele tiden hus, så det føles ikke trygt nok for de selger hele tiden. [ ] For eksempel en gang sa han at han skulle selge. Men han pusset opp, og senere så leide han ut til noen libanesere til samme pris. Jeg vet ikke hvorfor, de har tre barn, og jeg har tre barn. 11

12 Barrierer på boligmarkedet De informantene som ønsket å kjøpe bolig, opplevde at de ikke fikk lån fordi de hadde for lav, eller for ustabil inntekt. Kommunale boliger er et knapt gode Informantene opplever at de står «bakerst i køen» på det private leiemarkedet. 12

13 Utleiers marked: erfaringer med diskriminering Det er så mange ting utleiere ikke ønsker. Man ønsker ikke å leie ut til folk med dyr, folk med barn, røykere, osv. De vil ikke ha korttidsleie. De vil ha folk i fast jobb. Drømmeleietakeren er vel et par uten barn der begge har fast jobb, som ikke planlegger å få barn, og som vil bo der i mange år, tror jeg. Og så kom jeg da. Alenemor og sykemeldt, uten fast jobb. Jeg kom jo helt bakerst i køen. Manglende arbeidstilknytning Barn Somalisk landbakgrunn 13

14 Erfaringer med hjelpeapparatet Mange opplevde at de hadde fått utilstrekkelig hjelp når de henvendte seg til det offentlige, og flere hadde historier om det de opplevde som dårlig behandling. Kommunen svarte at «du har jo tre års kontrakt, og disse barna, det er jo du som har født dem, og det er mange som står uten bolig». Boligkontoret sa at «du er ikke syk, dine barn er ikke handikappet, du kan ikke søke. Du kan ikke søke for du fyller ikke vilkårene». Og da jeg ringte, sa han «hva gjelder det?» med sånn uhyggelig stemme. Og jeg forklarte, og han sa «du må gjøre det selv». [ ] For fire dager ringte jeg boligbygg, og han sa «ikke ring meg mer, jeg vil ikke høre stemmen din». Det er så tungt. 14

15 Barnas opplevelser Foreldrene uttrykte bekymring for hvordan flyttingene påvirket barna. De var særlig bekymret for flytting med barn i skolealder. Barna mistet de gamle vennene sine, det tok tid å komme inn i skolefagene på nytt, og barna måtte orientere seg i ukjente omgivelser. Foreldrene snakket også mye om hvordan de dårlige boforholdene, og alt stresset familien ble påført i bosituasjonen, påvirket barna. 15

16 Barnas opplevelser Problemet for barna er at de hele tiden må finne seg nye venner [ ], og de får hele tiden nye lærere som de må tilpasse seg [ ] Og en annen ting er at når barna flytter flere ganger, så forstår de ikke leksene. For eksempel jeg flyttet fra [kommune i Akershus]. En dag var sønnen min borte fra skolen og hjemmet, fordi han ikke kjenner [det nye området vi flyttet til]. Og skolen og jeg lette cirka to timer etter han. SFO og jeg lette. For når vi flytter, så kjenner ikke barnet området. Han kommer fra skolen og skal gå hjem og fant ikke veien hjem. Når de har hatt kontakt med venner og gikk på en skole i seks år, og så skal de flytte til et nytt sted, det var en veldig tøff tid for meg. De skjønte ikke hvorfor vi skal flytte. Og særlig nå, dattera mi er i sjette klasse og skal på leirskole, og hun har kontakt med venner på forrige skole, og dette har de planlagt siden første klasse. De skulle være sammen på leirskole, og hun er veldig trist nå og ønsker å dra med vennene sine. Og på en måte hun vil ikke ta kontakt med de nye vennene på den nye skolen. Hun har Facebook og mye kontakt med de gamle venner, og hun har null kontakt med de nye venner i den nye klasse. Jeg sa «Hvorfor det, livet må fortsette?», og hun sa «Nei, vi skal flytte igjen uansett». Så hun vil ikke ta kontakt. 16

17 Tiltak Det sentrale problemet for informantene er mangel på leieboliger der de kan bo langsiktig, og der utleier opptrer seriøst behov for å finne modeller for gode rammevilkår til utleieselskaper med sosiale formål Frivillig sertifiseringsordning for utleiere, sanksjonsmuligheter mot utleiere som opptrer useriøst Flere kommunale boliger, flere tilpasset barnefamilier Muligheter til å kjøpe: bruk av startlån, lei-til-eiemodeller Boligsosiale virkemidler, mentorordninger, «lære å bo»: tettere oppfølging av enkelte familier 17

18 Oppsummering Vanskelig å skille mellom betydning av dårlige boliger og ustabile boforhold Informantene sto «bakerst i køen», og fikk kun tilgang til de minst attraktive boligene Begrensede muligheter på boligmarkedet innebar at de måtte ta de boligene de kunne få, Boligene de kunne få var ofte av dårlig standard, og de ønsket ikke å bli boende der, Så de leter videre men fortsatt begrensede muligheter Dessuten: korte kontrakter, og mange historier om avbrutte kontrakter Lite hjelp å få fra offentlige etater Tiltak: sosiale utleieboliger, leie-til-eie-programmer, bedre kommunale boliger 18