NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET

Transkript

1 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET Ved sekretæren. Generalforsamling og møte torsdag Ste februar Tilstede l l medlemmer og l gjest. lnnvalg. LEIF STORMER, stud. real. Bygdø pr. Oslo. Ved J. Kjær og J. Schetelig. HANS HENRIK HoRNEMAN, bergingeniør. Bygdø alle 64 u, Oslo. Ved C. Bugge og ]. Schetelig. Regnskap for Inntekt: Beholdning fra l kr ,50 Innkommet medlemskontingent " 800,00 Statsbidrag " 640,00 Nansenfondets bidrag l " l 435,00 Sulitelmafondets " " " 2 200,00 Abonnement og salg av tidsskriftet " l 14,80 Renter for l " 38,62 kr ,92 Tidsskriftet: Ut gift: Bd. VI, h. 3-4, kliche kr. VII, h. 2, klicheer " VII, h. 3-4, klicheer " VII, h. 3-4, trykning " " VIII, h. 1-2, oversettelse og korrektur " 10,40 77,16 681, ,60 100,00 -- kr ,71 Anskaffelser " 438,99 Ekspedisjon av tidsskriftet " 112,00 Utgifter ved møtene, papir, porto, arbeidshjelp..... " 331,97 Beholdning overført til " 3 90 l,25 kr ,92

2 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET 225 St at us. Livsvarige medlemmers fond kr. 715,00. Disponible renter av samme kr. Utestående eldre kontingent Beholdning ,05 l ,25 kr ,30 På grunn av sykdom var regnskapet enda ikke revidert; men revisjonen vil finne sted innen næste møte. Forøvrig blev regnskapet godkjent av generalforsamlingen. Årsberetning for I 924. Siden forrige generalforsamling er utgått l medlem: H. W. C. J. RASMUSSEN. Utmeldt fra 1rl Siden forrige generalforsamling er innvalgt 4 nye medlemmer: FRANTISEK ULRICH, R. N. Dr. Mineralog. Institut d. Universitat. Albertov 6. Praha OvE HøEG, konservator. Geologisk museum, Oslo. 8: LEIF STORMER, stud. real. Huk aveny 23, Bygdø pr. Oslo. 5/ HANS HENRIK HoRNEMAN bergingeniør. Bygdø alle 64 11, Oslo. 5jz Medlemstallet er nu 128, hvorav 111 årsbetalende, 15 livsvarige og 2 korresponderende medlemmer. Det har i 1924 været holdt 6 møter i Norges geologiske undersøkelses lokale, Kronprinsensgate 2. Det samlede fremmøte av medlemmer i året er l 08. Des uten har det været holdt en ekskursjon til Ringsaker med 5 deltagere. Av tidsskriftet er trykt årgangen 1924 som et dobbelthefte, bd. VIII h. 1-2, som fremlegges på generalforsamlingen. Endel serier av Norsk geologisk tidsskrift til en samlet værdi av kr. 173, er avgitt som gave til "Komiteen for norsk litteratur til utenlandske videnskapelige biblioteker". Lovjorandring. Styret foreslår, at den livsvarige medlemskontingent, som siden 1921 har været kr. 150, nedsettes til kr. l 00, da denne sum står i et riktigere forhold til årskontingenten, kr. l O. Dette medfører den tilsvarende forandring av lovens 7. Forslaget blev enstemmig vedtatt.

3 226 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET Valg for Formann G. HoLMSEN. Sekretær H. RosENDAHL. Medlemmer av styret..... O. ANDERSEN. A. BUGGE. j. SCHETELIG. Varamann... W. WERENSKIOLD. Efter generalforsamlingen holdtes ordinært møte. Dosent HANNA RES VOLL-HOLMSEN: Om betydningen av bjerkeløvets kalkrikdom. Foredraget tok vesentlig sikte pa a vise, hvorledes bjerkeløvet ved sit kalkinnhold har evne til dels å omdanne et for beitekulturen dårlig bunndekke til et bedre, dels å motvirke forsumpning ; skogene med dens uheldige virkning på treenes kvalitet. Forsumpningen har hos oss likesom i andre kjølige klimater lett for å opstå i våre fjellskoger på bergarter, som gir mager jordbunn og er fattig på kalk. Slike bergarter har vi især innen grunnfjellområdene, innen den på Østlandet vidt utbredte sparagmitformasjon, på granittene i høifjelltraktene og på høifjellkvartsen. I diskusjonen efter foredraget deltok W. Werenskiold, C. Bugge, J. Schetelig og foredragsholderen. Til slutt blev fremvist lysbilleder fra bjerkeregionen fra forskjellige steder av landet. Møte torsdag 12te mars Tilstede 24 medlemmer og 3 gjester. Ved møtets begynnelse holdt formannen, G. HOLMSEN, en minnetale over en av foreningens stiftere, professor O. E. SCHIØTZ, som døde den 24de februar. Talen blir trykt i tidsskriftet. J. ScHETELIG: Om de geologiske forhold i Krzabeheia. Foredraget blir trykt i tidsskriftet. I diskusjonen efter foredraget deltok C. Bugge, C. C. Riiber, A. Rosenlund, W. Werenskiold, R. Falck-Muus, A. Bugge, N. H. Kolderup, H. Skappel og foredragsholderen. C. C. RIIBER fremhevet betydningen av, at man nu gjennem professor Scheteligs utmerkede arbeide var nådd til en ganske anderledes sikker forståelse av molybdenmalmens optreden, spesielt i "Knaben 2"'s felt, enn da han i 1919 som medlem av molybdenkomiteen befaret Knabeheifeltene. Det blev dengang fra malmgeologisk hold uttalt frykt for, at malmen kun vilde fortsette til et ringe dyp. Ved professor Scheteligs undersøkelser må denne frykt

4 NORSK GEOLOGISK FORENiNGS VIRKSOMHET 227 ansees bortfalt, og selskapet kan nu med det bedre kjenskap til forekomstens natur og malmens optreden planlegge sin avbygning ganske anderledes rasjonelt og økonomisk. Også i bergretslig henseende har professorens arbeide stor betydning, idet det nu må ansees godtgjort, at "Kna ben 2" 's forekomst er å betrakte som en mektig "Ieieformig gang" og derved kvalifisert til lengdeutmål med den store fordel, som følger med disse ved, at utmålet følger forekomsten efter fallet, i motsetning til de rektangulære utmål, hvis grenser regnes loddrett mot dypet. Ved den første forståelse av "Kna ben 2 " - forekomsten vil de formentlig rektangulære utmål ha været det nærmeste å ha anvendt, og da den nu har vist sig å ha et fall på ca. 30, vilde man ved driften mot dypet meget snart ha kommet utenfor utmålets grenser med derav følgende risiko for 3dje-manns inntrengen. Nu derimot må denne risiko ansees bortfalt, da lengdeutmål må bli å gi i henhold til berglovens 23 a. Møte torsdag den 2nen april Tilstede 18 medlemmer og 5 gjester. H. H. HORNEMAN: Billeder fra mit reiseliv på Sundaøene og Ny Guinea. Til foredraget blev fremvist lysbilleder efter foredragsholderens egne fotografier, som særlig illustrerte de vulkanske fenomener i de omtalte egne. Efter foredraget uttalte Th. Vogt sig. Møte torsdag 7de mai Tilstede 18 medlemmer og 3 gjester. jo HAN KJÆR: Trorzdhjemsfeltets stratigrafi. Utgangspunktet for foredragsholderens studier var et praktfullt eksemplar av en ny Trinucleus, som blev funnet i 1920 av gårdbruker Per Foros på en skiferplate ved omtekningen av Singsås kirke 1 Denne nye form, som stammer fra den undre del av Hovingruppen, viste sig å være nærmest beslektet med meget gamle Trinucleusformer i England (Arenig) og gav således et første holdepunkt for, at Hovingruppen omfattet lag av betydelig høiere alder enn man før hadde antatt. Dette bragte foredragsholderen til å ta de fossilførende horisonter i Trondhjemsfeltet op til fornyet revisjon. Foredragsholderen gav først en oversigt over de stratigrafiske resultater, som dosent Carstens var kommet til i sine arbeider, og fremholdt, at særlig det antagne aldersforhold mellem Høilandsavdelingen og Hovingruppen lengere i syd syntes å føre til lite naturlige slutninger. Det lå derfor nær å tenke sig, at der var begått feil ved aldersbestemmelsene. Foredragsholderen var da kommet til det t Se referat fra møtet 12te november Hl21, bd. VI s. 283.

5 228 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET resultat, at både Kalstadkalken i 1\'leldalen og Høilandsavdelingen, som man tidligere trodde tilhørte yngste Ordovicium, i virkeligheten var av meget gammel ordovicisk alder. Kalstadkalken viste således store overensstemmelser med Stincharkalken i Girvan area (SV. Skottland). Denne kalksone hører til Llandeilo-serien, som svarer til Ogygiaskiferen i Oslofeltet. Høilandsavdelingen inneholder også former, som er beslektet med elementer i denne skotske fauna. For å kontrollere disse slutninger hadde foredragsholderen sendt N autiloideene fra Høilandsavdelingen til den amerikanske paleontolog A. F. Foerste, som er en fremragende kjenner av ordovisiske Cephalopoder. Foerste hadde meddelt, at de var nær beslektet med amerikanske former i Canadian eller muligens Chazyan. Disse gammelordoviciske faunaene i Trondhjemsfeltet viser således tilknytninger såvel til Skottland som til den amerikansk-arktiske faunaprovins. Disse resultater hadde bragt foredragsholderen til å anta, at Kalstadkalken og Høilandsavdelingen var av samme alder som de eldste horisonter i den i SØ. utviklede Hovingruppe. Likesom SV. Skotland (Girvan area -- Southern Uplands) hadde man i Trondhjemsfeltet hatt betydelige faciesforandringer fra NV.-SØ. I det hele hadde man i eldre og midtre Ordovicium store overensstemmelser mellem disse to områder. Det e blev nærmere demonstrert ved hjelp av profiler og karter. Foredragsholderen fremholdt, at denne betraktning førte til flere nye viktige slutninger for Trondhjemsfeltets stratigrafi. Bymarkgruppens eruptivserie måtte, som Carstens har fremholdt, ansees dannet i Arenig. 1\'led sine pillowlavaer og radiolarieførende jaspislag stemmer den godt overens med den mektige basale eruptivserie i SV.-Skottland. Nu følger i den NV.-lige del av begge områder et stort brudd med påfølgende mektige konglomerater, som uttynnes og forsvinner mot SØ. Dette tyder på lokale hevninger i NV. Herover ligger så i NV. kalkrike facies (Kalstadkalken og Høilandsavdelingen), som mot SØ. forsvinner og erstattes av skiferfacies ganske som i SV.-Skotland. I begge områder har man i undre Caradoc en graptolitfauna med Dicranograptus ramosus, som er mest utpreget i SØ. (sydlige del av Hovinmulden, Southern Uplands). Over denne sone ligger -så i Hovinmulden en mektig grov klastisk avdeling med en Trinucleus Brachiopodfauna. Denne avdeling kan sannsynligvis parallelliseres med den brachiopodrike utvikling av øvre Caradoc i Northern Belt i Southern Uplands. Den svarer til den øvre del av Chasmopsserien i Oslofeltet, men viser en annen faunistisk utvikling. Hermed slutter i Trondhjemsfeltet den ordoviciske lagrekke. Den overleires nemlig av mektige konglomerater med påfølgende sandstener, Ieirstener og skifre, hvori der i Kjølhougene er funnet en Rastritesfauna tilhørende undre silur (undre Llandovery). Denne siluriske serie må skilles ut fra den ordoviciske Hovingruppe, og det ligger

6 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET 229 da nær å opta Tørnebohms betegnelse Eknegruppen, som på Eknehalvøen lengere i NØ. efter foredragsholderens opfatning omfatter en serie med lignende begrensning. Efter dette mangler hele øvre Ordovicium i Trondhjemsfeltet ; der har i denne tid vært en veldig hevning av hele området med påfølgende senkning i den underste del av silurtiden. Det samme mektige brudd har foredragsholderen tidligere påvist i Mjøsområdet og funnet antydninger til også på visse deler av Hadeland. Dette samler sig nu til et helhetsbillede og tyder på, at store deler av det centrale Norge i øvre Ordovocium blev hevet over havet og igjen senket og oversvømmet i undre silur, et forhold av vesentlig betydning for forståelsen av norsk silurstratigrafi. THOROLF VoGT: Om fjellkjedesedimentene i Nordland, den nordlige del av Trondhjemsfeltet og Skottland. Den type av sedimenter, som optrer 1 Nordland, utmerker sig som bekjent ved sine mektige innleiringer av karbonatbergarter, av kalksten og tildels dolomit. Alderen av denne lagrekke blev nogenlunde bestemt ved forfatterens fossilfund ved Sulitelma for noen år siden, omtalt i et tidligere foredrag i denne forening (2nen februar l 922, bd. VII s. 72. Se Geo!. For. Forh. i Stockholm B. 44 s , 1922). Det fossilførende nivå ligger over de mektige kalkstenshorisonter, og tilhører efter all sannsynlighet midtre Ordovicium (antagelig Trenton). Herved kommer de mektige kalkdrag temmelig lavt ned i den geologiske formasjonsrekke. Fauskekalken og Eveneskalken blev således antatt å tilhøre Canadian, og Rombakskalken Ozarkian. Denne aldersbestemmelse bekrefter også en tidligere antagelse av O. Holtedahl om, at de nordlandske kalkstener tilhører lav Ordovicium. 1 Nordlands-sedimentene tilhører, som Holtedahl har vist, og som forøvrig Grabau hadde antatt på et paleografisk kart på et ennu tidligere tidspunkt, om enn på sviktende grunnlag - den amerikansk-arktiske faciesutvikling. At denne faciesutvikling med sine mektige karbonatinnleiringer kunde strekke sig inn i den nordlige del av Trondhjemsfeltet forekom mig rimelig, og i arbeidet av l 922 er dette også fremhevet (se s. 733). Det nevnes her, "at den dolomitrike, amerikansk arktiske sedimentasjon i Overkambrium og i den nedre del av Ordovicium synes å strekke sig langt nedover i Nordland, kanske ned til den nordligste del av Trondhjemst jeg er enig med Holtedahl i at en uoverensstemmelse mellem ham og mig angående dette punkt bare er tilsynelatende. Det beror på Ozarkets stilling, et ennu ikke avgjort og i den amerikanske litteratur meget diskutert spørsmål, hvorom der har g jort sig forskjellige synspunkter gjeldende, således Ulrichs og f. eks. Raymonds.

7 230 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET feltet (de indre deler av Trondhjemsfjorden med sine mektige kalkstener), mens denne utvikling som bekjent ikke finnes i det centrale Trondhjemsfelt. " Disse kalkstener var overordentlig lite undersøkt, men det var på den annen side klart at man her kunde vente å finne viktige holdepunkter for en parallellisering mellem Trondhjemsfeltets lagrekker og Nordlands-sedimentene. Siste sommer fikk jeg anledning til å se en del av Jagrekkene i den nordlige del av Trondhjemsfeltet, og i det følgende skal jeg først omtale noen resultater herfra, Der blev gått op et profil ved østenden av Snåsenvannet fra Formofoss til et stykke syd for Skjem skyss-stasjon. Underlaget for lagrekken i dette profil er forskjellige granitter, som sannsynligvis tilhører grunnfjellet, og som er blottet både i nord og syd. Lagrekken ligger i en fullkommen regelmessig synklinal i graniten, og de forskjellige Jag finnes igjen på begge sider av mulden i samme orden. Der synes i det hele ikke å optre tektoniske komplikasjoner. Over granitten kommer først en granatamfibolit, som er injisert langs grensen mellem granitten og sedimentene. Lignende granatamfiboliter synes å ha en meget vid utbredelse på denne plass, er således funnet av G. Holmsen i Trondhjemsfeltets nordlige utløper i sydøst for vårt profil, av j. Schetelig i Hommelfjell, og efter hvad C. W. Carstens har meddelt mig, har han set lignende bergarter også ved Trondhjemsfeltets vestlige grense mot NW.-tavlen. Over amfiboliten kommer brune glimmerskrifre, som er fullpakket med små lagerganger og årer av den samme granatamfibolit, så dens intrusive karakter er utenfor enhver tvil. Denne skifer går opad over i mere grålige og tildels grågrønne glimmerskifre uten amfibolit-injeksjoner. Herover følger en overordentlig mektig kalksten av Nordlandstypen. Det er en planparallellt avsondrende, meget ren kalksten, hvis mektighet er beregnet til omkring 400 m. Den er temmelig grovkrystallinsk, og inneholder forskjellige varieteter som ligner de nordlandske, således en meget mørk kalksten (i sparsom mengde). Mesteparten er lysegrå. Over denne Snåsen-kalksten, som man kan kalle den, kommer hornblendrike kalkglimmerskifre, og øverst i lagrekken kommer en typisk effusiv grønsten i synklinalens midte. Grønstenen fører smale Jag av magnetitrik kvartsit, således som man har i grønstenen i Trondhjems omegn. Disse effusiver kan mest naturlig parallelliseres med grønstenen på Smølen og andre steder i Trondhjemsfeltet. Smølengrønstenen finnes i nær tilknytning til (efter Carstens sannsynligvis veksellagrende med) fossilførende kalkstener, som efter Holtedahl synes å være av canadisk alder. I så fall blir den mektige Snåsenkalk eldre enn Canadian, og det ligger nær å anta en ozarkisk alder

8 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET 231 for den. Dette bekrefter forsåvidt også min tidligere antgaelse fra Nordland, hvor de laveste mektige kalkstener (Rombakskalken) blev regnet til Ozarkian. Snåsenkalkstenen kan forfølges inn i Trondhjemsfeltet, over vestenden av Snåsenvannet, lndtrøen osv. Den kiler ut mot sydøst, hvor man får den normale Trondhjemsutvikling. Lagene under Bymarkgruppens store grønstenshorisont svarer her til den forholdsvis homogene Rørosgruppe, mens man i nordvest må foreta en tredeling, med en undre skifer, en mektig kalkstenshorisont, og en øvre skifer. Man kan trekke op en grense mellem disse to faciesutviklinger (grensen demostreres på kartet), mellem den nordvestlige kalkrike amerikansk-arktiske utvikling og den sydøstlige (skifer) utvikling. Dette står i overensstemmelse med de opsiktsvekkende undersøkelser som professor Kiær har meddelt i det foregående foredrag. Det amerikansk-r.rktiske faunaelement viser sig efter Kiær å ha trengt inn i Trondhjems-synklinalen, og grensen for dens sydøstligste inntrengen faller i linje med grensen for de mektige kalkdrags forsvinnen. Man har to forskjellige sedimentære facies og samtidig to forskjellige fauna-elementer, som kan adskilles ved en linje. Uten å gå nærmere inn på spørsmålet, kan det pekes på, at man synes å møte betydelige vanskeligheter, hvis man opfatter skillet mellem disse facies som en landbro. Noget direkte holdepunkt for en sådan finnes ikke, mens forholdene, så vidt de hittil er undersøkt, mere synes å peke i retning av en gradvis overgang. Profilet fra Snåsenvannet kompletteres av et profil fra Åsen, hvor man finner den øvre del av lagrekken. Over grønstenen med grønstenskonglomeratet kom mer her en skiferserie med takskifer, som kan føre krypespor i rikelig mengde. Krypesporene minner meget om de såkalte N ereites, som bl. a. er beskrevet fra portugisisk Ordovicium av Delgado. Sannsynligvis er det for det meste trilobitkrypespor (takskiferplater med krypespor demonstrertes). Sammen med denne takskifer optrer der kalkstensdrag, som har interesse i anledning av Kiærs undersøkelser, idet det ikke er usannsynlig at de svarer til Høilandskalken. Videre op kommer et usedvanlig vakkert grovt konglomerat ved Hopla og andre steder. Det fører vel avslitte rullestener av grønsten, forskjellige graniter, som kan minne meget om grunnfjellsgraniter, osv. Dette konglomerat kan med ganske stor sannsynlighet paralleliseres med tilsvarende konglomerater ved Lyngstenen, Kjølhaugene osv. Det tyder på utpregede jordskorpebevegelser med vidtgående hevninger, så erosjonen allerede dengang sannsynligvis blottla grunnfjellsunderlaget. Videre op kommer grønne sandstener, tildels med skiferlag. Den siste avdeling med konglomerater og sandstener svarer til Tornebohms Eknegruppe, et navn som efter forfatterens mening

9 232 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET bør bibeholdes. Ti:irnebohm antydet en devonisk alder for denne serie, noget som imidlertid ikke kan sies å holde stikk. Forfatteren hadde hatt anledning til å se de fleste felter, som Ti:irnebohm avsatte som Eknegruppe på sit kart; men alle synes å høre hit (undtaken feltet ved Snåsen som består av grønsten). Konglomeratet Amerika - Trondhjemsf ltet l Sulitelma Ofoten Sil ur Ekne-gruppe Grovt konglomerat Richmond l l l l Cincinnatian Baldonive-skifre N iingen-skifre -- Trenton l Trinucleussandsten Furulund-serien Vulkanisme Black River Graptolit-skifre V enset-serie Hoi landets kalk- med kalkstener stener = Trinuc- og sedim. jern- Bogen-serien Chazy leus-skifre malmer Skifer Konglomerat Konglomerat Konglomerat Canadian Grønstener Fauskekalk Eveneskalk Skifer Skifer N arviksskifre Ozarkian Snåsenkalk Rombakskalks Kambrium Skifer Rombaksskifre? Hyolithus-sone Korrelasjonsforsøk mellem Trondhjemsfeltets og Nordlands sedimentserier.

10 NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET 233 ligger i alle fall tilsynelatende konformt med den underliggende serie og har deltatt i foldningen som disse, men det er meget som taler for at der her foreligger en stor erosjonsdiskordans. At Eknegruppen tilhører fjellkjedeformasjonene har forøvrig allerede C. Bugge fremhevet. Forfatteren demonstrerte videre det korrelasjonsforsøk mellem Trondhjemsfeltets og Nordlands sedimentserier, som sees på s For Trondhjemsfeltets vedkommende er professor Kiærs foreløbige resultater benyttet. Det kan være av interesse å legge merke til, at de øvre kalksten er av betydning i Nordland faller sammen med de øverste kalkstener i Trondhjemsfeltet (Høilandets kalkstener). Til slutt omtaltes fjellkjedesedimentene i Skottland, som forfatteren hadde hatt anledning til å se under en reise sammen med mr. Rove og mr. Buckstaff siste sommer. Der demostrertes et profil fra Loch Leven, fra et område, som er undersøkt detaljert av E. B. Bailey og hans medarbeidere. Bergartene i dette profil består av forholdsvis svakt metamorfoserte glimmerskifre (biotitskifre, som er diaftoretisk omvandlet til grønne klorit-muskovit-skifre) med mektige lag av kalksten og kvartsit. Bergartstypene, som demonstrertes, minner rent umiddelbart om Nordlandssedimentene i lite omvandlet tilstand. Særlig henvistes til kalkstensdragene, hvor man igjenfinner de samme typer og nogenlunde tilsvarende mektigheter på begge steder. En "crossbedding " i kvartsitene gav en ledetråd for lagrekkens "op-ned ", et spørsmål, som har været meget diskutert av de skotske geologer. Ved mere generelle betraktninger var foredragsholderen kommet til det resultat, at "Highland schists " i Skottland i virkeligheten var ekvivalenter til Nordlandssedimentene. På begge steder har man graptolit-utvikling i sydøst, i Skottland i Southern Uplands og i Norge i det centrale Trondhjemsfelt. Yterligere bestyrket i en sådan opfatning må en bli ved Kiærs undersøkelser over Høilandets kalkstener, som har tilknytninger til Girvan-områdets kalkstener. Begge disse områder inntar en analog posisjon i forhold til de nevnte facies-utviklinger. Graptolit-utviklingen finnes i Norge i et geosynklinal-bekken, som i syd grenser mot Oslo-utviklingen (graptolit-facies i Gausdal). Også i Storbritannia synes der å være analoge forhold. I diskusjonen efter foredragene deltok C. W. Carstens, W. Werenskiold, S. Foslie, V. M. Goldschmidt og foredragsholderne