LØKKENFELTETS GE OL OGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØKKENFELTETS GE OL OGI"

Transkript

1 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT LØKKENFELTETS GE OL OGI AV C. W. CARSTENSt Foredrag i Norsk geo1logisk forening 7. desember Foredraget var l edsaget av et g eologiisk kart over Løk enfeltet i målestokk l : og et g.eologisk kart over Melhus i målestokk l : , samt tallri ke lysbi1der. Da jeg for vel 30 år siden begynte mine undersøkelser av Trondhjemsfeltets kisforekomster viste det seg snart at det på grunn av det virvar som dengang hersket med hensyn til feltets stratigrafiske oppbygning var umulig å få innordnet kisforekomstene i noe som thelst brukbart geologisk sy,stem. Jeg besluttet meg derfor til i noen år å bryt e overtv.ert med malmgeologien og forsøke å skaffe meg en selvstendig oppfatning av Trondhjemsfeltets stratigrafi. Den offisiehe norske oppfatning på den tid v.ar det system, som ble fremlagt i 1912 av Carl Bugge: Midlere gruppe, på Rennebubladet benevnt Støren Hovingruppen. 1. Gulagruppen, øverst. 2. Størengruppen (med variolit). Høilandsgruppen med jaspiskgl. i det hengende og med fossiler fra.etasje 5 b. Hovingruppen med fossiler fra etasje 5 a (og 4). 3. Rørosgruppen. Dette,Jagsystem var allerede langt tidligere i stoæ trekik lansert av l'h. Kjerulf og hans medarbeidere. Men allerede i 1892 thadde den svenske geolog Tomebohm satt opp et annet lagsystem for Trondhjemsf:eltet, som var omtrent rake motsetningen til! det norsk>e Iagsystem. I Tomeboihms hovedarbeide»gmnddragen af det centrala Skandinaviens lbergbyggnad«, som utkom 4 år senere, er det vestre Trondhjemsfelts stratigrafi utformet på følgende måte:

2 10 C. W. CARSTENS Hva var nå riktig? Ekne-gruppen. Høilandets gruppe. H ovin-grl!rppen. Stokvola-breccia (eller kgl.) Støren-gruppen. Breksikiffer-gruppen. Røros skiffer:gruppe. Jeg ble tidlig klar over at nøkkelen til Trond!hjemsfeltets stratigrafi måtte ligge på Melhusbladet. Og for å lær-e Trondhjemsfeltets bergart er og lagfølge å kjenne kartla jeg i begynnelsen av 20-årene med støtt e fra N. O. U. Melhusbladet g eologisk - uten tank e på offentliggjørelse, da enkelte bergarter, som ikke hadde betydning for stratigrahen, bare ble skjematisk antydet. Jeg har kartet \her i uforandret skikkelse. Over 27 år er gått rsiden det ble ferdig. Med mitt nåværende kj-ennskap til feltets geologi er det enkelte ting jeg kunne ønsket anderledes. Men stort sett mener jeg det er riktig. Det var særlig tolkningen av Guldalsprofilet fra Bymarken i nord til litt sønnenfor Stør.en i syd, som var av betydning for forståelsen av feltets stratigrafi. Kjerulf, Brøgger og Bugge tolket :her Horgområdet mellom Lundemo og Hovin som en saddel (antiklinal), mens Tornebo!hm oppfattet Horg som en mulde (synklinal). Følgen var, at Hovin- Høylandsgruppene, som etter den norske oppfatning var eldre enn Størengruppen, hos Tornebohm ble yngre. Etter inngående undersøk<elser kom jeg i 1920 til samme oppfatning som Tornebohm. Jeg skriver således i»oversigt o er Tmndhjemsfeltets bengbygning«side 33:»Da Tomebohms Brekskiffergruppe tildels omfatter Rørosgruppens høiere horisonter dekker det reviderte lagsystem (opsatt av mig) temmelig nøiakhg Tomebohms systems vestlige fades. Det omfatter følgende grupper: Hovin gruppen (inkl. Høilands- og Ekneavdelingene). Bymarkgruppen. Rørosgruppen.«Til denne inndeling har senere også Thorolf Vogt sluttet seg ( 1945). Lagfølgen mellom Orkedalsfjorden i vest og Trondhjems By.mark i øst er meget enkel Her ligger grønnsteinsformasjonen, som jeg har kalt Bymarkgruppen, direkte over Rørosgruppen, og i Guldalsprofilet

3 LØKKEN FELTETS GEOLOGI Il dukker Bymarkgruppen atter opp ved Støren på muldens sydside. Da utgangspunktet i Guldalsprofilet er Trondhjems Bymark er det naturlig å benytte navnet Bymarkgruppen for grønnsteinsformasjonen, så meget mer som Størengruppen er benyttet dels som navn på en gruppe eldre enn Hovingruppen, dels som navn på en gruppe yngre enn Hovingruppen. På basis av de geologisk-stratigrafiske undersøkelser i marken syntes å fremgå, at Høylandets skifre og kalksteiner - liksom Kalstadkalken - var eldre enn sedimentene i Sandåmulden (Hovingruppen i engere betydning). Men etter de paleontologiske arbeider av Brøgger ( 1875) og Kiær ( 1905) fremg.ikk, at Høy:landsgruppen var yngre enn Hovi n gruppen. Feltgeologen kom derved i en meget vanskelig stilling - et sted måtte det øyensynlig være en feil. Først da Kiærs store arbeide»the Hovin gro up in the Trondheim Area«ble offenniggjort i 1932, ble forholdene klare. På basis av reviderte fossilbestemmelser henføres i dette arbeide Høylandsgruppen ( el er Høylandsavdelingen) til Hovingruppens lav,este horisonter. Den lagfølge, som hele tiden hadde fremgått av de geologisk-stratigraf.iske undersøkelser, fikk derved til slutt sin paleontologiske bekreftelse. Hovingruppen kan således inndeles på følgende måte: Øvre Hovingruppe (yngst). Midtre Hovingruppe. Høylandsavdelingen (eldst). Etterat denne inndeling ble klarlagt har samtlige formasjonsledd - iallfall i den vestre del av Trondhjemsfeltet - uten vanskelighet kunnet tilpasses det reviderte lagsystem. Løkkenfeltet kaller vi i daglig tale den del av TrondhjemsfeHet, som ligger mehom Malberget på Hølonda i øst og Lommunda-Ti fjell i vest, mellom Svorkmo i nord og Grindal i syd. Arealet er ca. 600 km2 Over dette felt ble der i 1937 opptatt flyfotografier av Widerøes Flyveselskap AjS, Oslo, i målestokk omkring l : Forøvrig foreligger bare eldre og meget unøyaktige topografiske karter i målestokk l : og l : Med henblikk på videregående malmgeolog.iske undersøkelser i forbindelse med malmleting ble der i 1937 påbegynt en geologisk detaljkartlegging av hele Løkkenfeltet. Arbeidet gikk imidlertid temmelig langsomt, til dels av den grunn at geologen i begynnelsen

4 12 C. W. CARSTENS stadig måtte være til stede ved de geofysiske målinger, som i alle år - unntatt i kni1gens år - er utført av Geofysisk Malmleting, Trondhjem, i årene 1938 og 1939 også av A/B Elektrisk Malmleting, Stockholm. I årene 'hvilte alt arbeid i Løkkenfeltet. Først i 1947 gikk vi igjen i gang for alvor. Ved alt geologisk kartleggingsarbeid er nyttet flyfotografier. Flykartene er senere overført til de mindre gode topografi s ke karter, hvorved unøyaktigheter mange ganger ikke var til å unngå. Men når nye topografiske karter engang i fremtiden vil foreligge, vil man på basis av flykartene kunne få et helt nøyaktig geologisk kart. Jeg har i de år jeg har arbeidet i Løkkenf.eltet hatt hjelp av atskillige assistenter, fortrinsvis berg- og realstuderende, særlig til fastlegging av bergartsgrenser. Jeg bringer alle disse min aner beste takk. Men feltet er i mange henseender vanskelig, spesielt er det ofte nesten umulig å atskille Hovingruppens grønne sandsteiner fra Bymargruppens grønnsteiner. Og de eruptive felsiter kan i svært mange tilfelle ikke atskilles fra de sedimentære felsiter. En rekke forskjellige lokaliteter er derfor besøkt både 3 og 4 ganger. Og ofte flere ganger samme år. Det er hovedsakelig grunnen til at jeg har holdt offentliggjørelsen av kartet tilbake helt til i høst. Kartet vil bli trykt neste år og publisert i den jubileumsboken som kommer ut i 1952 i anledning Løkken gruves 300-års jubileum. Løkkenfeltet danner - slik som det også fremgår av kartet - en mulde eller et traug med muldeakse E- W, :begrenset både i nord og syd av Rørosgruppen. Over Rørosgruppen (og yngre enn denne) ligger Bymarkgruppen, i nord med dels normal, dels invertert lagstilling, i syd overalt med normal (N-Iig) lagstilling. I muldens sentralparti ligger feltets yngste gruppe Hovingruppen, på de fleste steder atskilt fra den underliggende Bymarkgruppen ved det fra Trondhjemsfeltet meget kjente jaspiskonglomerat, av Tornbohm kalt Stokvolakonglomerat. På grunn av den sterke folding dukker Bymarkgruppen enkelte steder i østfeltet ryggformet opp innenfor Hovingruppens områder, således i Malberget, i GrønHfjellet og i Grefstadfjellet. Derved fremkommer 3 tydelig utviklede Hovingruppemulder, den ene vest for Svorksjøen, den andre syd for Høydalskammen, den tredje øst for Frilsjøen. I vestfeltet er Hovingruppen atskillige steder helt innfoldet i Bymarkgruppen. Det største av disse innfoldete partier ligger omkring

5 LØKKENFELTETS GEOLOGI 13 Blåbærlhaugen og fr emtrer her som en vestlig fortsettelse av Frilsjømulden. E-W. Strø et i Løkkenfeltet er for den helt overveiende del omkring Fallet er omtrent overalt, unntatt i den ailler nordligste del og i området N Ilfjellet, steilt til middelssteilt N-lig. Langs nordgrensen, i og omkring den derværende Rørosgruppe, er fahet sterkt vekslende, overveiende S-lig. Foldningsaksen har i den vestlige del av feltet svakt E-lig fall og i midtre del av feltet, omkring Løkken, svakt W-Iig fall, ca. 15. Foldningsaksens kulminasjon ligger straks øst for Løkken, slik at aksefallet i feltets østre del at1ter er svakt E-lig. De fleste kontakter er primærkontakter, forskyvninger (glidninger) synes bare å ha funnet sted i underordne1t grad. Men forkastninger av betydelig størrelsesorden opptrer flere steder. Rørosgruppen, som flankerer Løkkenfeltet i nord og syd, har jeg ikke studert særlig inngående unntatt kontaktene langs Bymarkgruppen. På nordsiden fører gruppens øvre horisonter overv eiende grå og brune glimmerskifre, til dels med porfyroblastisk utviklet feltspat, hornblende eller biotit, grå sands1teinsskifre og - i alminnelighet nærmest Bymarkgruppen - gråblå fyuiter og kalksteinsbergarter (marmorisert), til dels svarende til Tornebohms Brekkskifergruppe. Liksom de Heste steder omkring Trondhjem er der på nordsiden av Løkkenfeltet ikke noen skarp grense mellom Rørosgruppen og Bymarkgruppen. Således finner vi overalt i Rørosgruppens øverste horisonter :innlagret grønnsteinsbenker av samme karakter som grønnsteinene i Bymarkgruppen. Det er til en viss grad en smaksak hvor man setter grensen mellom de 2 grupper, ved første grønnsteinsbenk eller ved sisrte glimmerskifer- eher fyllitlag. Perrsonlig har jeg i regelen satt grensen ved første grønnsteinsbenk. I Løk enfeltets østre del er Rørosgruppens høyere honisonter på nordsiden gjennomsatt av en rekke ganger av feltspat- og hornblendeporfyrit av samme kamkter som Hølondaporfyritene. De er bl. a. lett synlig i Trevjas elveleie sydøst for Svorkmo. På sydsiden av Løkkenfeltet er Rørosgruppen s øvre horisonter stort sett enklere oppbygget enn på nordsiden. Gråbrune glimmerskifre, som særlig i feltets vestre del er gjennomsatt av tallrike ganger av hvit granit og amfibolit, er de alminneligste bergarter. Den interessanteste gruppe i Løkkenfeltet er Bymarkgruppen, som for den helt overveiende del er oppbygget av ( submarine) grønn-

6 14 C. W. CARSTEN S steinslavaer av andesitisk-basaltisk sammensetning. Grønnsteinene er i metamorf henseende utviklet i grønnskiiferfades opp til epidot-amfibolit-facies - de er dels skifret, dels masseformet og i så fall meget ofte utvjiklet som putelava. Grønnsteinene og grønnsteinsskifrene er imidlertlid meget interessante bergarter - de for1tjener utvilsomt et helaftens foredrag alene. De er tidligere omtalt mer kortfattet av flere fors>kere, av Carl Bugge, Goldschmidt, Thorolf Vogt, meg selv og andre. Men noen inngående beskrivelse er aldri blitt den tildel fra norsk side. T,iden tillater dessverre heller ikke i aften å gå nærmere inn på grønnsteinene og deres forskjemige derivater. Jeg vil bare få nevne - siden jeg tror det er mindre kjent - at grunnmassen eller mellommassen i putelavaene flere steder dejv,is er utviklet som røde skifre, altså som sedimenter. Dette forhold er imidlertid et vel kjent fenomen fra andre kanter på jorden, hvor putelava er kommet til utvikling. Volney Lewis har således allerede i fra flere områder beskrevet putelavaer med så vel tuffitisk som sedimentær :mellommasse (i Bull. of the Geo!. Society of Ame rica, Vol. XV). Men i alminnel1ighet er mel1lommassen i Løkkenfeltets putelavaer av tilnærmet samme sammensetning som putene. Muligens er mellommassen i enkelte tilfelle primært utviklet som glass, slik som forholdet er i putelavaene i det bohmiske grunnfjell, omta.lt i 1926 av F. Slavik (i Congres Geologique lnterational, Comptes Ren dus de la XI Ve Session, 1926). Mens de mer kompakte ( masseformete) grønnsteiner, dels med ordinær struktur, dels i form av putelava, i alminnelighet representerer (submarine) lavastrømmer, er grønnste,insskifrene i de fleste tilfelle sedimenter (grønnsteinsderivater) eller tufter. Men atskillige steder representerer grønnsteinskifrene med sikkerhet også sterkt forskhrete lavastrømmer. Andre sedimenter enn grønnsteinsskifrene opptrer forholdsvis underordnet i Bymarkgruppen. Vi har jaspislag, i hvis selskap de kjente vasskislag eller Leksdalskiser meget ofte forekommer, enn V'idere kvartsiter, sparagmiter (i alminnelighet utviklet som såkalte sedimentære felsiter eller hårdsk1ifre), kalksteiner, i alminnelighet marmorisert, og grafitskifre. Svakt metamorforserte leirskifre og sandsteinsbergarter av den karaktn som Vogt i sitt arbeid over Hølonda-Horg-distriktet har benevnt» Jåren-beds«har jeg ringen steder iakttatt som innleiringer i Bymarkgruppen, hverken i LøkkenfeHet eller på MeJhusbladet. Og da»jåren-beds«i vest - i Klefstadåsen - direkte hviler på jaspis-

7 LØKKENFELTETS GEOLOGI 15 konglomepatet (Stokvolakonglomeratet), som forøvrig ikke er inntegnet på Vogts kart, antar jeg derfor, at Vogts» j åren-beds«temmelig sikkert er Hovingruppebergarter, og at disse lag med god samvittighet kan strykes som en avdeling av Bymarkgruppen. jeg kan forøvrig tilføye ajt de såkalte» jår en-beds«vest for Gilhaugen aherede på Tornebohms kart av 1896 er henført til Hovingruppen. Endog grønnsteinsryggen fra sydenden av Anøyen til Gilhaugen er delvis kommet med på Tornebohms kart. Det beste profi,l -gjenn01m Bymarkgruppen har vi langs jernbanelinjen og riksveien mellom Svorkmo og Haugen gård, litt sønnenfor Løkken, over en strekning av vel 5 km. De nordl,igste horisonter er her for en meget vesentlig del utviklet som grønnsteins,skifre. Men den overveiende del av profilet viser masseformet grønnstein, flere steder utviklet som putelava. Omtrent midt i profi,let opptrer vasskislagene ved Skjødskift (nordhgst) og Jordhus (sydhgs.t). Putelavaen, som innenfor heie Bymarkgruppen er en meget alminnelig bergartstype, finnes imidlertid aldri i gruppens laveste horisonte r. Dlisse er overam - så ve,l i nord som i syd - utviklet som grønnsteinsskifr.e. Putelavaen er derimot meg et vakkert utviklet i gruppens midtre og øvre horisonter, jeg nevner i fleng Høydalskammen, GrefstadfjeHet, Einarshammeren og TifjeHet. Til Byma:rk gruppen må også henfør.es den bergart, som jeg under feltarbeidet har kalt felsit, fordi den li alminnelighet har et helt felsitisk utseende. Leilighetsvis er strukturen også porfyrisk med tett felsitisk grunnmasse. Felsiten har ingen steder noen større arealutbwdelse. Den opptr er i de Heste tilfehe linseformet, vanligvi,s av størrelsesorden noen tusen m2 opp Hl omkring Y2 km2 I terrenget viser den seg meget ofte kuppe-formet, da den på grunn av hårdhet og seighet motstår erosjonen langt bedre enn den omgivende grønnsteinsjberg.ant. Jeg nevner i denne forbindelse»kongen«og felsitkuppene vestenfor Halsgjerdet. Felsitenes mineralselskap er meget enkelt. Sur plagioklas og J.eHighetsvis underordnet kvarts er de alminneligste innsprengningsmineraler i en tett, lys, ofte nesten ubestemmelig grunnmasse, bestående fortrinsvis av sur plagioklas. Sericit, epidot og klorit opptrer alltid i helt ubetyde!.ige mengder. Analyser av prøver fra»kong.en«, Dalatjem,»Hesteskoen«og Wallenberg v iser følgende sammensetning:

8 16 C. W. CARSTENS Il Ill IV»Kongen«Dalatjern»Hesteskoe.n«Wallenberg Si02 64,16 75,33 Ti ,30 Al ,09 Fe ,64 FeO.... l,08 MnO.... 0,04 MgO ,06 0,76 CaO.... 0,54 1,20 Na ,02 4,12 4,75 4,78 K.o l' 17 2,26 1,43 1,3T co.... 0,70 P20".... 0,07 H ,93 H20-o ,08 99,52 I er analysent av B. Bruun (ikke ferdig analysert), Il av Naima Sahlbom (gammel analyse), Ill og IV av Orkla Grube AjB.s laboratorium, Løkken Verk. Av analysene fremgår at felsitene - iallfall delv is -- i kjemisk henseende står temmelig nær trondhjemitene. Felsitmagmaet har således på sin vandring opp gjennom den øvre del av jordskorpen med sikkerhet vært overordentlig viskost. Derav følger - i de tilfelle det har nådd opp i dagen - den 1helt ubetyddige arealutbredelse. Det synes helst å ville størkne i form av necks (vulkanpropper) eller i form av ganske korte lavastrømmer. Når fe,jsitmagmaet ikke.har nådd opp i dagen har det undertiden også størknet i form av ganger med som regel temmelig kort feltutstrekning. Jeg antar at de t gamle navn kvartskeratofyr best dekker betegnelsen på effusiver av felsitenes karakter. Dette navn er også benyttet av Vogt på intrusivganger av l.iknende utseende og liknende sammensetning på Hølonda. Vogt har imidlert.id på sitt kart over Hølonda ikke inntegnet effusive felsiter 'innenfor Bymarkgruppens områder. Men i Kvithyllås opptwr som navnet sier, en hvit bergart, lett synlig fra V'eien. Det er øyen-

9 LØKKEN FELTETS GEOLOGI 17 synlig en hvit fel,sit med innsprengninger av sur plagioklas og en del kvarts i en meg et finlmrnet grunnmasse, noenlunde!lik flene av Løkkenfeltets felsiter. D en opptrer, som disse, linseformet i Bymarkgruppen, men den har på grunn av innsprengningsmineralenes størrelse og mengde makroskopisk mer likhet med en granit. På mitt Melhusblad er den derfor også kalt hvit grani1t. Stratigraf:isk avsluttes Bymarkgruppen oppad av det meget kjente jaspiskonglomerat, som fører boller av forskjellig slags bergarter, felsit, grønnstein, kalkstein (hvitt marmor), rød skifer, }asp is m. m. i en grønnsteinsskifergrunnmasse, med andre ord: boller av bergarter, som alle finnes i grønnst einsfomnasjonen. Dette konglomerat må betraktes som et basalkonglomerat for den overliggende formasjonsgruppe, Hovingruppen. Det skulle på k artet av den grunn kanskje helst være tegnet med violett farge. Men når blotningene er dårlige og når antallet av boller er sparsomt, er det i marken ofte meget vanskelig å atskhie fra den ordinære grønnstein. Jeg har derfor på kartet - på de steder, hvor det er iakttatt -- betegnet jaspiskonglomeratet med røde prikker på Bymarkgruppens grønne hunnfarge. Som det vil sees av kartet, er det synbart på en rekke forskjelliige steder på grensen mellom Bymarkgruppen og Hovingruppen. Og antagehg er det utvikj,et i svakere grad på de fleste steder langs ovennevnte grense. Betegner man jaspiskonglomeratet - slik som Vogt har gjort på sitt Hølondakart - med egen farge, får man lett det feilaktige inntrykk, at det bare finnes hist og her. Mens forholdet i virkeligheten er, at det er umåtelig konstant. Jeg setter derfor Bymarkgruppen med grønn farge og anfører: i sine øv erste horisonter (på grensen mot Hovingruppen) i alminnelighet utviklet som jaspiskonglomerat. Og på de steder, hvor konglomerater er iakttatt, setter jeg røde prikker. På den måte blir kartet - på dette meget viktig e punkt - uangripelig. Jeg kan også nevne at den eneste, som foruten Vogt har anført j aspiskonglomeratet på sine karter, er Tornebohm, som har undersøkt det på hele strekningen mellom Levanger i nordøst og Meldal i sydvest, over en lengde av over 1 O norske mil i luftlinje (når man bortser fra Brøgger's lille kartskisse fra 1878). Og Tornebolhm har benyttet en liknende betegnelse - krysstreker på Størengruppens grønne bunnfarge - sikkert som en dyd av nødvendighet. Jaspiskonglomeratet opptrer atskillige steder i veksellagring med rød skifer (eller rød sandstein), et forhold som jeg har iakttatt så vel Norsk geo!. tidsskr. 29 2

10 18 C. W. CARSTENS på Melhusbladet som i Løkkenfeltet. Og leilighetsvis,synes den røde skifer helt eher delvis å erstatte konglomeratet. Undertiden opptrer også marmorlag som innlagringer. Et karakteristisk trekk ved jaspiskonglomeratet er den sterke veksehagring mellom bollerik,e og bohefathge til nesten bollefrie lag (tydelig utviklet v.ed Svorksjøen) i forbindelse med sterk veksling av st6rbollet og finbollet, avrundet og kantet materiale. De bollefrie lag, som petrografisk får karakteren av grønnsteinsskifre, kan i marken ofte v anskelig atskilles fra forskifrede lavabenker. Men de viser under mikroskopet vanligvis uren kalksandsteinssammens.etning. Atskillige steder, således bl. a. nord for Storbuan, opptrer imidlertid også normale grønnsteinsbenker (med eruptiv struktur), som innlagringer i jaspiskonglomeratet. Disse benker kan neppe fortolke's som innpressete flak av den underliggende grønnsteinsformasjon eller som gjennomsett-ende gangbergarter. De synes med sikkerhet å.repr esentere normale lavastrømmer, fremkommet under jaspiskonglomeratets dannelse. Dette eiendommelige forhold har jeg også iakttatt flere steder utenfor Løkkenfeltet, så vel på Melhusbladet som på Trondhjemsbladet. Det står således omtalt allerede i mitt arbeide fra Særlig i Strøket Bratsberg-Ler opptrer tydelig utviklede grønnsteinsbenker med masseformet struktur og effusiv karakter som mellomlag i det derværende jaspiskonglomerat. jaspiskonglomeratet har av Tornebohm, som er den første som har gitt en utførlig beskrivelse av det over hele dets utstrekning mellom Levanger i nord og Meldalen i syd, fått navnet Stokvolakonglomerat (eller breksje) etter fjellet Stokvo a,i Åsen, hvor det er særlig karakteristisk utvikl,et. Det bør antagelig for ettertiden få beholde dette navn. Per,sonlig har jeg kalt det dels grønnsteinskonglomerat, dels jaspiskonglomerat. Det sis'tnevnte navn er et godt og karakteristisk navn i marken, da konglomeratet i de fleste tilfelle (men dog slett,ikke alltid) fører boller eller bruddstykker av jaspis, som - på grunn av sin røde farge - er lett synlig mot den grønne grunnmasse. Vogt har i sitt Hølondaarbeide benyttet Vennakonglomerat (eller Gaustadba:kkbreksj e) som navn på j aspiskonglomeratet, da det bl. a. steder er anstående like ved Ven gård. Men Vogts navn er etter min mening dårlig. Konglomeratet sees her bare over et ganske lite område uten særlig karakteristisk utvikling, v.esentlig i stranden under vannspeilet.

11 LØKKENFELTETS GEOLOGI 19 Bymarkgruppens mektighet er sterkt varierende på de forskjellige steder. Den er således omkring O m (utkilt) ved Bøverdalshaugen (øst for Svorkmo), hvor jaspiskonglomeratet ligger omtrent umiddelbart på Rørosgruppens øverste horisonter, og omkring et par hundre meter i sydvest omkring Reisvannet. Men på grunn av sterke foldninger er en nøyaktig angivelse av mektigheten i alminnelighet meget vanskelig. Således viser grønnsteinssadlen (grønnsteinsryggen eksklusive jaspiskonglomeratet) på Grønlifjellet et isoklinalt, middelssteilt fa],] over en horisontalbredde av omkring 800 m. Derav følger, at grønnsteinen (eller Bymarkgruppen) her antagelig har en maks. mektighet på ca. 400 m. Lengre syd - i Grefstadfjellet - er imidlertid mektigheten etter all sannsynlighet betydelig større. J aspiskonglomeratets mektighet er likeledes sterkt varierende, fra omkring Y:! m (såvidt merkbart) opp til flere hundre meter. Innenfor Løkkenfeltet er det vakrest utviklet på Høydalskammen og omkring Svorksjøen. Stratigrafisk over jaspiskonglomeratet, som overalt, hvor det finnes, betegner en betydelig diskordans, ligger Hovingruppens forskjellige bergarter, kalksteiner, leirskifæ, sandsteiner og konglomerater. Gjennomgående er disse bergarter langt svakere metamorfosert enn Rørosgruppens og Bymarkgruppens bergarter. Og aller svakest er metamorfosen på Hølonda med de mange fossilfunn. Alle forskere som har arbeidet i Trondhjemsfeltet, har siden Tornebohms dager vært oppmerksom på denne diskordans. Også Carl Bugge, skjønt han ikke har inntegnet jaspiskonglomeratet på sitt kart Rennebu. Men han sier i beskrivelsen til kartet, at dette konglomerat bør benyttes som skille mellom Støren- og Hovingruppen. Her må vi imidlertid være oppmerksomme på at etter Bugges oppfatning var den gamle Størengruppe (som jeg kaller Bymarkgruppen) yngre enn jaspiskonglomeratet og Hovingruppen. Den fjellkjedefoldning (landhevning og metamorfose) som således etter all sannsynhghet har funnet sted førenn jaspiskonglomeratets dannelse, har av Holtedahl fått navnet»the Trondheim disturbanoe«. På norsk kan den vel kalles trondhjemsfasen eller»den trondhjemske fjellkjedefoldning«. Jeg har på kartet ikke foretatt noen detaljert inndeling av Hovingruppens bergarter. Tiden har dessverre ikke strukket til. Dertil kommer, at på et kart, hvis hovedoppgave er å være et hjelpemiddel for den geofysiske malmleting, har en videregående inndeling av

12 20 C. W. CARSTEN S Hovingruppen ingen hensikt. All malm i Løkkenfeltet - det gjelder så vel kobberholdig:e gangkiser (av typus Løkken og av typus Jarfjell) som kabberfrie vasskiser (av ty pus Leksdalen) - opptrer nemlig stratigrafisk under jaspiskonglomeratet. Vi sier derfor at Hovingruppen er malmgenetisk steril. Jeg har imidlertid likevel ofret relativt meget tid på undersøkelser innenfor Hovingruppens områder. For Hovingmppen byr på svært meget av generell geologisk interesse. Et meget interessant fonhold er således, at en stor del av de spara mitisk utvikl:ede bergarter har et fullstendig f.elsitisk utseende. Det er mange ganger ikke mulig i marken - ofte heher ikke i mikroskop - å atskille disse Nlsynelatende sedimentære felsiter fra Bymarkgruppens eruptivfelsiter. Hovingruppens felsiter fører overveiende innsprengninger eller bruddstykker av sur plagioklas og bruddstykker av fremmede bergarter i en fotiholdsvis tett, ofte litt ujevnt kornet gmnnmasse, til dels med lagningsstruktur, og har - i motsetning til eruptivfelsitene - i regelen en meget stor feltutstrekning samtidig som mektigheten er forholdsvis mi,nimal. De veks:ellagrer stadig med sandsteiner og konglomerater, undertiden også med leirskiferbergarter, altså sikre sedimenter. Når man betrakter det mikroskopiske bilde av flere av disse felsiter, særlig fra Langvannsåsen, nordøst for Grutsæt er, hvor forholdene er mest kompliserte, vil vistnok mange vær e tilbøyelig til å oppfatte disse bergarter som eruptivbergarter. Og i mange tilfelle lar det seg visstnok heller ikke gjøre- på basis av det mikroskopiske bilde - å komme til et sikkert resultat.»men man må ikke se på bjerge bare,i mikroskop«, som de gamle geologer sa ved innførelsen av mikroskopet i det forrige ånhundre. Det blir her - som alltid - de geologiske undersøkelser i marken som veier mest. Men for å vise hvor vanskelig dette spørsmål er, skal jeg få demonstrere et par preparater av grunnmassen i ordinære storbollete polygene konglomerater, som opptrer i veksellagring med typiske sedimentære felsitlag oppe i Langvannsåsen. De mikroskopiske bilder minner i meget sterk grad om eruptiver. Men man kan vel ikke være i tvil om at man 'her iallfall har bilder av et sediment. Hovingruppens felsiter er i Løkkenfeltet fortrinsvis utbredt i Smidalen, i strøket Høgknippen-Skittenfjell, i Langvannså:sen og i traktene omkring Syrstad. Og da Høgknippens felsitfelt synes å stryke direkte mot Grimsåsens felsiter som av Vogt er oppfattet som

13 LØKKENFEL TETS GEOLOGI 21 rhyolitisk'e lavaer, har jeg på nytt - et par dager -studert Grims- åsens felsi tf.elt. Det synes meg imidlertid temmelig kl,art, at alt det som Vogt har betegnet som rhyolit på sitt Hølondakart, umulig kan være en lava. En dagbergart med den sammensetning som Gdmsåsfelsiten har, vil i magmatisk tilstand være overordentlig viskos. Den ville antagelig 1ikke - hvis den eksisterte - under noen omstendighet - kunne ha fått den svære arealutbredelse i forbindelse med den,mj,nimale mektighet som er angitt på Vogts kart. Og det viser seg da også ved nærmere undersøk els er, at en stor del av bergartene i Grimsåsen fører større og mindre bruddstykker av fremmede bergarter, dels kantete, dels runde. Disse bergarter er med sikket'het klastiske, rene sedimenter eller tuffer. Spørsmålet er bare: Finnes der i det!hele tatt lavabergarter i Grimsåsen? Og i så fall hvor meget? Eller eksisterer der her bare klastiske bergarter, eventuelt tufter? Svaret på dette spørsmål er se1vsagt av stor interesse for forståelsen av de geologiske fonhold under Hovingruppens dannelsestid i hele det vestre Trondhjemsfelt. At Grimsåsens f.elsitf.elt - like så vel som Hovingruppens felsitfe.jter i Løkkenf.eltet - ik,ke er opplbygg,et av en enkelt homogen bergart men av forskjellige slags bergarter, så vel klastiske bergarter som antagelig også effusiver, fremgår ikke bare av de geologiske undersøkelser i forbindelse med det mikroskopiske preparatstudium, men også av de kjemiske analyser. Jeg gjengir nedenfor en del alkalianalyser av bergarter med f,orskjellig slags struktur fra Gd:msåsen og Langvannsåsen. Til sammenligning har jeg anført Vogts analyse av rhyoliten fra Nordtømme og mine egne analyser av den eruptive felsit (rhyoliten) fra Dalatjern og Wallenberg (i Bymarkgruppen). l Il Ill IV Nordtømme Si02 69,1 69,2 76,2 73,17 Na20 1,48 4,98 4, 58 4,62 4,52 K20 0,68 2,31 2,38 l,12 3,31 Dala tjern WaJUenberg 75,33 4,12 4,78 2,26 1,37 I I l Ill IV Sikker klastisk bergart ( tuff), Grimsåsen. Sikker klastisk bengart ( tuff), Gnimsåsen. Muligens lava, Grimsåsen. Muligens lava, Langvannsåsen. Analysene I-III er utført av F. Heidenre1ich. Analyse IV er utført på Orkla Grube A/B.s ;laboratorium.

14 22 C. W. CARSTENS Prøvene I-Ill er alle slått på Grimsåsens søndre avheld nord for Grimstjernet innenfor det på Vogts kart som rihyolit anførte område. Av ovenstående ana lyser skiller iallfajll analyse I seg sterkt ut fra de øvrige. Denne prøve representeær med sikke11het en klastisk bergart. Likeså.er prøve Il sikk.ert klastisk. Den fører således kantete bruddstykker av kvartsh og feltspatporfyråt, samt splinter av en glassliknende substans i en tett felsitisk grunnmasse. Prøven r epres enterer etter all sannsynlighet en tuff. Derimot er det mulig, at prøve Ill representeær en lavabergart. Den står så!.edes - hva kiselsyre- og alkaligehaltene angår - relativt nær Dalatjernfelsiten. Likeledes er det mulig at prøve IV fra Langvannsåsen representerer en lava. Den står i så fall relativt nær Wallenbergfelsiten. Konklusjonen av alle disse undersøkelser er i korthet, at Hovingruppens felsitfelter på strekningen mellom Guldalen og Orkedalen til dels er oppbygget av rent klastiske bergarter og av tuffer, sannsynligvis tilblandet i større eller mindre grad rhyolitiske lavastrømmer. Spørsmålet om hvor meget der finnes av hver 'enkelt bergartstype innenfor disse felter er av meget stor interesse. Det kan bare besvares etter inngående detaljundersøkielser, fortrinsvis i Grdmsåsen og Langvannsåsen. Hovingruppen er - likesom både Bymarkgruppen og Rørosgruppen- på,en rekke steder, særlig i østfeltet, i retning mot Hølonda, gangformig gjennomsatt av plagioklas- og hornblendeporfyriter av vekslende mektighet, leilighe,tsvis også a'v finkornete gabbroidale ganger, som både mineralogisk og stfiukturelt har stor likhet med porfyritenes grunnmasse. Gj<ennomgående er mektigheten m eller deromkring, men går undertiden ned til et par meter eller derunder, f. eks. umiddelbart syd for lille Damvann (som ligger et par km nord for Svorksjøen). Porfyritgangenes lagstilling.er i regelen konform skifrigheten. Porfyritbergartene på Hølonda er av de forskjellige forfattere oppfattet dels som gangbergarter, dels som lavabergarter. Brøgger oppfattet disse bergarter aherede i 1877 som intrusiver. Han skriver derom i»foj1handlinger i Videnskaib-Selskabet i Christiania«samme år:»l Nærheden af Eruptiven, navnlig i Kalk, Marmor paa flere Punkter (Trongemyrsaasen, Katugelaasen, Østre Viksaasen, Sundsæt), fandtes større og mindre, Fod og Kvarter, indtil kun et Par Tommer store, fuldstændig isolerede Lindser af Eruptiven, 1i ingen Henseende forskjellig fra denne. At disse er yngre end Kalken og

15 LØKKENFELTETS GEOLOGI 23 indtrængte i denne ad nu ikke mere synlige Aabninger, kan ikke være tvivlsomt for den, der ikkie tv!ivler paa, at betreffende Bergart er en Eruptiv.«Tornebohm har derimot oppf,attet HØ'Iondas plagioklas- og hornblendeporfyriter som lavaer, det samme har også Vogt gjort. PersonHg hadde jeg også den oppfatning i Men etterat jeg et par år senere fikk anledning ti>1 å studere porfyritenes opptreden i Løkkenfel>tet, hvor gangkarakteren er mer utvilsom, k om jeg ved fornyede undersøkelser på Hølonda til den slutning, at porfyritene i alminnelighet er ganger og ikke lavaer (Norsk geo!. Tidsskrift Også på Melhusbladet er - som det vil sees - porfyritene inntegnet som ganger, helt skjematisk). Av dypbergarter gjennomsettes LøkkenfeHet av så vel gabbro som hvit granit, trondhj emit. Av disse bergarter er gabbroen uten tvil den interessanteste, forsåvidt som den oppfattes som moderbergarten for Løkkens kobberholdige gangkiser. I alt finnes der i Løkkenfeltet 8 til 9 forskjellige gabbrofelter, samtlige innenfor Bymarkgruppens område. Det største av disse er gabbrofeltet Hoslynga-Fagerlivann (Wallenberg), som har en lengdeutstrekning fra vest til øst av ca. 7 km. Det er i l>iggen av dette gabbrofelts østre utki<ling at Løkkenkisen opptrer. De forskjellige gabbrofelter har tilnærmet samme mineralselskap og kjemiske sammensetning, dog med visse variasjoner. Hoslynga Fagerlivann-gabbroen fører således basisk plagioklas, delv:is epidotisert, og pyroxen, delvis omvandlet th nesten fargeløs homblende, mens Frilsjøgabbroen fører pyroxen, delvis omvandlet til lysegrønn hornblende i tilsynelatende isotrop grunnmasse, v sentlig sammensatt av klinozoisit, omvandlet av plagioklas. Analyser av de 2 typer er anført nedenfor: Si02 Ti02 Al203 Fe203 Fe O Mn O MgO Ca O o o o. o Gabbro Fagerlivann 46,73 1,53 14,38 3,35 7,99 0,18 9,39 12,41 Gabbro Frils,jøen 47,10 0,49 18,86 1,99 4,59 0,20 8,07 15,18

16 24 C. W. CARSTENS Na K P co s.... Uabbro Fagerliva;nn 2,02 0,32 0,14 spor 2,11 0,05 Gabbro Frilsjøen 1,97 0,14 0,03 spor 1,27 0,12 100,60 99,93 Begge analyser er utført av B. Bruun. Den vesentlige forskjell på disse 2 gabbrotyper i kjemisk henseende er den langt høyere jemoxydoxydulgehalt i type I og den betydelig høyere leirjordgehalt og kalkgehalt i type Il. Begge gabbroanalyser står forholdsvis nær flere av de foreliggende analyser av grønnsteinslava. Kalkgehalten er imidlertid vesentlig høyere i dypbergartene. I motsetning til gabbro er den hvite granit, trondhjemiten, en s}elden bergart i Løkkenfeltet. Den opptrer bare over strøket Skamfjellet-JorfjeHet langs feltets søndre begrensning. Mineralselskapet er sur plagioklas, delvis omsatt NI epidot, og sericit, kvarts og biotit, delvis kloritisert. Strukturen er norma1kornet. Langs granitkontakten er grønnsteinen over en bredde av opp til 50 m eller IW derover. amfibolitisert, hvorved fargen i kontaktsonen har slått over fra grønn til svart. Denne kontaktsone er også iakttatt av Carl Bugge og inntegnet på hans Rennebukart. Oen synes å gå gradvis over i grønnstein. Men Bugge oppfatter - i motsetning til meg - amfiboliten som en basisk grensefacies av graniten. I granitens umiddelbare kontaktsone, innlagret i 'amfibolit, opptrer flere steder, så vel på Jorfjellet som på Skamfjellet kisganger av mektighet opp til 1 a 2 m med overveiende E-W-Iig strøkretning og N-lig fall. Mineral:selskapet er hovedsakelig svovelkis, en del magnetkis, Htt kobberkis samt kvarts. Vi lhar således 1i Løkkenfeltet samtlige 3 kistyper (hovedtyper) representert: 1. Sedimentære vasskislag (L,eksdalstypen). 2. Kobberrike gangkiser knyttet til gabbro (Røros-Løkken typen).

17 LØKKEN FELTETS GEOLOGI Kobberfa,ttige gangkiser knyttet til trondhjemit (Rødhammer J o rf j elltypen). Til slutt skal jeg ganske kortfattet få berøre de forskjehige bergarters relative aldersforhold. Jaspiskonglomeratet, som betegner Løkkenfeltets enes1te større diskordans, fører- som t1idligere omtalt - bo Her av grønnstein, felsit, jaspis, rød skifer, marmor m.m. derimot ikke - såvidt jeg vet - av gabbro. Heller ikke trondhjemi1t er alminnelig som bollematerial i jaspiskonglomeratet. I de fleste blotnin:ger er trondhjemit ikke iakttatt. Men unntakelsesvis, som f. eks. i jaspiskonglomeratet ved Svorksjøen, forekommer den i mindre mengde. Utenfor Løkkenfeltet er derimot trondhjemit relativt alminnelig som bollematerial i jaspiskonglomeratet, således både på Melhusbladet og Trondhjemsbladet.. Av de 2 dypbergarter, gabbro og trondhjemit, forekommer således iallfall trondhjemiten i jaspiskonglomeratet. Og da trondhjemit,en i alminnelighet synes å være yngre enn gabbroen, er det vel også mest sannsynlig at begge disse bergarter er eldre enn jaspiskonglomeratet. Vi må i så fall anta, at den sterke erosjon, 'som førte NI jaspiskonglomeratets dannelse som regel ikke nådde ned til dypbergartene. Denne oppfatning, som således legger danne,lsen av gabbrobergartene og trondhjemitene (og altså også gangkisene) i umiddelbar tilknytning til Bymarkgruppens vulkani,sme, er imidlertid ikke sikkert bevist. Det er ikke utelukket, at iallfall en del av våre trondhjemiter også ble dannet i en betydelig senere periode - under den oversiluriske eller kaledonske fjellkjedefoldning. Når det gjelder fastsettelsen av dypbergartenes alder må vi imidlertid ikke glemme, at gabbrobergarter og trondhjemiter (med typisk eugranitisk normalkornet struktur) hittil ikke er påvist,innenfor Hovingruppens områder. Men vi har basiske gangbergarter, dels porfyrisk, dels finkornet utviklet, i Hovingruppen. Og vi har sannsynligvis sure lavaer. V,ed siden av Melhusbladets område, særlig Hølondafeltet, anser jeg Løkkenfeltet som den interessanteste del av Trondhjemsfeltet. Vi finner her - liksom på Melhusbladet - ahe formasjonsgrupper. Vi får lettere enn noe annet sted beviset for at det reviderte Iagsystem er korrekt. Og vi har samtlige 3 hovedk,istyper representert.

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 36 KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE On the Caledonides of Central Norway AV IVAR HERNES INNHOLD Abstract 157 Forord 157 Innledning 158 Regional oversikt 158 Trondhjemsfjordsynklinalen

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST

FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST AV H. H. SMITH M. N. l. F. M. Inst. M. M. MED l TEKSTFIGUR nder befaring av en del kisforekomster i Meldalen i sommer blev jeg opmerksom på en særtype av svovelkis

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

OM LEPTITBEGREPET CHR. GLEDITSCH

OM LEPTITBEGREPET CHR. GLEDITSCH 244 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 24 OM LEPTITBEGREPET AV CHR. GLEDITSCH Ordet leptit er avledet av det greske ord "Ae-rr-ro, som betyr fin. Ordet ble innført i petrografien av den svenske geolog Hummel i

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark.

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 5 tekstfigurer. Sommeren 1950 utførte forfatteren geologisk kartlegging på gradteig Repparfjord (V 3) i Vest-Finnmark

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra FortrofigpgaFortrolig fra dato: Dato Bedrift

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra FortrofigpgaFortrolig fra dato: Dato Bedrift 4st Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1746 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Regler for norsk stratigrafisk nomenklatur.

Regler for norsk stratigrafisk nomenklatur. Regler for norsk stratigrafisk nomenklatur. Forord. De nedenfor oppførte nomenklatur-regler er blitt godtatt av Strati grafisk Gruppe av Norsk Geologisk Forening og er grunnet på et ut kast av G. Henningsmoen

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

Oppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD:

Oppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD: Oppdrag: STATENS MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. Malmgeologiske GÆSSEMARAS undersøke1ser /KAUTOKEINO. 9. juni - 18. juli 1960. Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD: S. 2 Innledning 2 Blokkundersøkelser

Detaljer

TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I)

TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I) ladministrasjonen TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I) En strukturell tolkning av området Nord Hedmark - Oppland med Folldals distriktet i sentrum gir en oversikt over

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Kort beskrivelse av bergartene.

Kort beskrivelse av bergartene. Kort beskrivelse av bergartene. Av Olaf Anton Broch. Med tekstfigur 12 23. Alle k Foruten bergartprøvene sedimenter fra er det det undersøkte prøver avfelt gabbroid er m etasammen mor fe. setning og av

Detaljer

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 23, 1943 Ms. mottatt 7. november 1942. EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER AV HANS RAMBERG Med 56 fig. i teksten. FORORD Opprinnelig var det foreliggende

Detaljer

EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER

EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 2 21 EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER AV IvAN TH. RosENQVIST 5 figurer i teksten. Ab s t ra c t. A new method for determining

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område. Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent,

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.038 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sør-Odal kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

: Watfra. tnfl.. "W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, :ffit

: Watfra. tnfl.. W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkty:.:, :ffit :ffit ' '''''''». - ' :1:: "4" "." 51122 ", ` ": "x"a Elkem Skorovas AS vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, Elkem Skorovas :. ji :r :. Rapport fra kalkforekomst i Kolvereid.....

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal). 2/10 SKUGGEVIK - LILLESAND 1 Innledning COWI har fått i oppdrag av Skuggevik Gård AS ved Plankontoret Hallvard Homme as, til å gjennomføre kartlegging og prøvetaking av sulfidholdige bergarter i området

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993)

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) Meldingene har gått : Åpningshånden Svarhånden 1 1 1NT? Hva ville du ha meldt nå med følgende hender? 1) 8 6 5 4 3 2 E 5

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser NGU Rapport 2006.062 Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser INNHOLD 1. FORORD / INNLEDNING... 4 2. UNDERSØKTE OMRÅDER... 4 3. PRØVETAKINGSPROSEDYRE OG ANALYSER... 5 4. DE ENKELTE

Detaljer

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold NGU Rapport 2002.013 Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S n Dabergv-h /a (, 7193 - Kommer fra arkiv Eksterattpdod, "Oversendt fra Fortroliaptta. c...,: Fortrotigfradatio-4// ' \ / \ Ni & OI A/S Ni&01 A/S 4 Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og

Detaljer

OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER

OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER I ANORTHOSITTGABBROENE AV CARL FRED. KOLDERUP e bergenske anorthosittgabbroer (tidligere kalt Jabraclorstener), D som optrer i arkeiske gneisbergarter i de såkalte Bergensbuers

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

TRONDHJEMSSKIFRENE VED MOLDE

TRONDHJEMSSKIFRENE VED MOLDE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 34 TRONDHJEMSSKIFRENE VED MOLDE AV IvAR HERNES INNHO LD Abstract..................................... 123 Forord................. 123 Innledning...................................

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING.

NORSK GEOLOGISK FORENING. NORSK GEOLOGISK FORENING. Til stede Il medlemmer In n valg: MØTE FREDAG 31. MAI 1940. og 15 gjester. Medlem nr. 225. Cand. real. jens A. W. BuGGE, Geologisk institutt, Norges tekniske høgskole, Trondheim.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Klagenemnda SAKSLISTE. Dato: 12.02.2014 kl 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00016 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Klagenemnda SAKSLISTE. Dato: 12.02.2014 kl 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00016 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Klagenemnda Dato: 12.02.2014 kl 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark.

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark. Bergvesenet Postboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1481 Intern Journal nr Internt andv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr NGU

Detaljer

GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA LØNBORG, HELLENESET STRANDGATEN BERGEN DATO: Sprekkediagram Tverrsnitt. Lars Larsen geolog

GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA LØNBORG, HELLENESET STRANDGATEN BERGEN DATO: Sprekkediagram Tverrsnitt. Lars Larsen geolog GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA STED: LØNBORG, HELLENESET KOMMUNE: BERGEN OPPDRAGSGIVER: OPUS BERGEN AS STRANDGATEN 59 5004 BERGEN DATO: 23.01.2009 STED: TERTNES VEDLEGG: Områdekart Sprekkediagram

Detaljer

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse, Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telefon (075) 20166

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK AV C. BUGGE 18 TEXTFIGURER elemarkens geologi har været studeret av adskillige geologer. T En oversikt over de tidligere arbeidere finnes hos professor WERENSKIOLD 1

Detaljer

Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge A. SIEDLECKA & S. ILEBEKK

Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge A. SIEDLECKA & S. ILEBEKK Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge A. SIEDLECKA & S. ILEBEKK Siedlecka, A & Ilebekk, S., 1982: Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge. Norges geol.

Detaljer

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Kommune: Vang. Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.037 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vang kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:

Detaljer

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Stavanger Staal A/S Rånaundersøkelsene 1974 Rapport nr. 1250A GEOLOGISK KARTLEGGING AV RANAMASSIVET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgiver: Rapport nr.: Arbeidets art: Sted: Tidsrom: Saksbehandler:

Detaljer

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FJERDE BIND (AARGANGENE 1916 OG 1917) KRISTIANIA 1918 I KOMMISSION HOS T. O. BRØGGER A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI AS, KRISTIANIA INDHOLD BRAASTAD,

Detaljer

~:~.~9~~,SM: , ::4,111W. Innlegging av nye rapporter ved: Haraldil :ensrn`',w Mr 9 m* :', Uni 011.UP'S. yjukaaes 5::19~1~: 4:&...

~:~.~9~~,SM: , ::4,111W. Innlegging av nye rapporter ved: Haraldil :ensrn`',w Mr 9 m* :', Uni 011.UP'S. yjukaaes 5::19~1~: 4:&... R:?: ;, 11FA : :. :.a:*,.. :,:s.::.:::;.:::t > t1g::::::4 r... tv.:.,.. m:::::::::::::::::: L M # 5::19~1~: 4:&...,4:; ::g." ;;;>..:>: 1 5403,>S r:!s s m.: y -:».....as,..«,. PL:."--:":;L..-SV :S.

Detaljer

UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO

UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 427 Ms. mott. 24. jan. 1945. UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO AV EGIL SÆTHER Med l figur. Over Oslofeltet foreligger som kjent en omfangsrik litteratur

Detaljer

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland. 5I Rapportarkivet Bergvesenet e Postboks 3021. N-744I Trondheim Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr I Rapport lokalisering Gradering 5784 Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5 Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.

Detaljer

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD AV Dr. philos. GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG l FARVELAGT KART I trakterne omkring Malsaa og Aakervoldens gamle gruber i Værdalen herred igangsattes

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune NGU Rapport 91.086 Grunnvann i Solund kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.086 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Prøveuttak skifer i gbnr. 59/6 i Rindal kommune

Prøveuttak skifer i gbnr. 59/6 i Rindal kommune 7008900,000000 7009000,000000 7009100,000000 7009200,000000 7009300,000000 7009400,000000 7009500,000000 7009600,000000 7009700,000000 Søknad om prøveuttak Prøveuttak skifer i gbnr. 59/6 i Rindal kommune

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 6 sider inklusiv forside Kontaktperson under eksamen:

Detaljer

A V TRONDHJEMSFEL TETS GEOLOGI NYERE UNDERSØKELSER

A V TRONDHJEMSFEL TETS GEOLOGI NYERE UNDERSØKELSER A V TRONDHJEMSFEL TETS GEOLOGI NYERE UNDERSØKELSER KORTFATTET REFERAT AV FOREDRAG AVHOLDT l NORSK GEOLOGISK FORENING 12. NOVEMBER 1921 (BELYST MED KARTER OG AV C. W. CARSTENS STUFFER) en stratigrafiske

Detaljer

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.166 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Modum kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapporttokalisering Gradering BV 141 Dondheim Apen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi Rapportarkive undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Forsand Rogaland Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator, transportør (vinkelmåler), linjaler, fargeblyanter. Millimeterpapir deles ut.

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator, transportør (vinkelmåler), linjaler, fargeblyanter. Millimeterpapir deles ut. Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Geo-2002 Dato: 30. mai 2017 Klokkeslett: 9:00-13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, transportør (vinkelmåler),

Detaljer

Farger på 78 grader nord. -mer enn bare hvitt

Farger på 78 grader nord. -mer enn bare hvitt Farger på 78 grader nord -mer enn bare hvitt Farger på 78grader nord - mer enn bare hvitt 78 grader nord - det er nesten på Nordpolen det! Nær det store hvite ødet av is

Detaljer

OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE

OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 285 Ms. mottatt 13. jan. 1945. OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med 2 figurer i teksten. Eng!. Summary. Det er vanskelig å bli sikker

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer