Helse Møre og Romsdal. Framtidig organisering. Høyringsutkast frå arbeidsgruppe oppnemnt av administrerande direktør september 2011

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal Framtidig organisering Høyringsutkast frå arbeidsgruppe oppnemnt av administrerande direktør september

2 1. Innleiing prosess Det vart sett ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å kome med forslag til ny organisasjonsmodell for Helse Møre og Romsdal. Arbeidsgruppa fekk slik samansetting: Astrid J. Eidsvik, adm. direktør (leiar) Olav Finnøy, personaldirektør Anny Sønderland, seniorrådgivar (sekretær) Robert Giske, spesialrådgivar, stab Astrid Johanne Brandshaug, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Kristiansund Merete Hagbø, avdelingssjef, Molde og Kristiansund Erik Gudbrandsen, klinikksjef for vaksenpsykiatri, Nordmøre og Romsdal (slutta ) Lars Kjetil Aas, overlege, Ortopedisk avdeling, Ålesund Oda Vederhus, avdelingssjef, Psykisk helsevern for barn og unge, Sunnmøre Odd Frode Aasen, overlege, Medisinsk avdeling, Volda Knut Nautvik, klinikksjef, Kirurgisk klinikk, Volda Vibeke Storvik, Norsk Sykepleierforbund Marit Halonen Christiansen, Den norske legeforening Knut Ivar Egset, Fagforbundet Bjarte Jensen, hovudverneombod Arbeidsgruppa har hatt møte: 13. september, 2. november, 1. desember, 15. desember 2011 og 17. januar Det var eit mål at arbeidsgruppa skulle ha eit utkast til organisasjonsmodell klar innan nyttår og at det deretter skulle sendast ut på høyring. Arbeidsgruppa hadde behov for eit ekstra møte. Arbeidsgruppa skal møtast ein gong etter høyringsrunden og gjere si tilråding. Deretter vil saka bli lagt fram for styret i marsmøtet eller aprilmøtet Målet er at ny organisasjonsmodell skal på plass etter ferien. Det betyr at dei nye leiarane må vere på plass før ferien. Arbeidsgruppa har to gongar bedt om innspel frå klinikkane/avdelingane. Det vart sendt ut spørsmål til utvalte avdelingar/einingar (ØNH, auge, medisin, kirurgi/ortopedi, anestesi) om desse ønska å slå saman avdelingar/einingar på tvers av sjukehusa. Det vart seinare bedt om innspel på ulike modellar for framtidig organisering av dei kirurgiske faga og akuttmedisin/anestesi. Innspela er så langt råd er, innarbeidd i høyringsutkastet. Avgrensing av arbeidet Arbeidsgruppa har vurdert den overordna strukturen og ikkje den interne organiseringa i klinikkane/avdelingane, med nokre unntak. Arbeidsgruppa har utarbeidd nokre føringar for arbeidet med vidare organisering. Det har vore eigen prosess for framtidig stabsorganisering. 2

3 2. Sentrale mål og problemstillingar Organisering er eit av fleire verkemidlar for å sikre god oppgåveløysing og nå sentrale mål i samsvar med ulike lover, vedtektene, styrande dokument m.m. Det er vanskeleg å finne den gode modellen for organisering av helseføretak som har fleire sjukehus lokalisert ulike stader. Helseføretak har valt ulike modellar, og det er ulike erfaringar som kan ha mange årsaker. Ulike modellar har også sine fordelar og ulemper. Kva ønskjer vi å leggje vekt ved utforming av ny organisasjonsmodell? Heilskap og likeverdig behandlingstilbod i fylket er sentralt. Organisasjonsmodellen må underbygge og ta omsyn til etableringa av Helse Møre og Romsdal. Det er viktig at vi hentar ut dei synergieffektar som etablering av Helse Møre og Romsdal kan gi. Vidare må verdiane våre kvalitet, respekt og tryggleik stå sentralt. Arbeidsgruppa meiner det må leggjast særleg vekt på følgjande mål for samanslåinga: God og likeverdig pasientbehandling innanfor fylket. Samarbeid og utvikling på tvers av sjukehusa. Arbeidsgruppa har sett på ulike forhold som det bør takast omsyn til når ein vurderer framtidig organisasjonsmodell: Sentrale forhold ved vurdering av framtidig organisering. Leiing/styring/ utvikling Fag, kvalitet God ressursutnytting (økonomi/ personell, logistikk) Kultur, miljø, medarbeidar, HMS Pasientservice gode pasientforløp Samhandling internt Eksternt Tal tilsette pr leiar. Kontrollspenn. Storleiken på klinikkane/avdelingane. Geografisk avstand. Nærleik til leiar. Nok leiing. Praktisk muleg å utøve leiing. Kapasitet til planlegging, involvering etc Fagleg samarbeid, koordinering, fagutvikling, kunnskapsbygging og felles prosedyrar på tvers av sjukehusa. Robuste fagmiljø som verkar rekrutterande. Kople saman små fagmiljø og fagstillingar. (kan vere lokalisert fleire stader) Tverrfagleg samarbeid. Bindingar, om ein er avhengig av kvarandre, og synergiar mellom ulike fagområde. Koordinering på tvers av sjukehusa, til dømes ventelister. Behovet for eller ønske om bruk av ressursar (økonomi/personell) på tvers av sjukehusa. Ta ut dei synergiar som fusjonen kan gi. Lokal koordinering ved kvart av sjukehusa. Effektive produksjonseiningar Fokus på kjerneprosessane våre. Fagmiljø og kollegar. Felles møteplassar. Dialog/kommunikasjon og medverknad. Tilrettelegging for at tilsette skal få gjort ein god og effektiv jobb (unngå flaskehalsar etc) og nå sentrale mål for organisasjonen. Tilgang til leiar. Ei organisering som er rekrutteringsfremjande, gir inspirasjon og løft i fagmiljøet for dei tilsette. Heile mennesket. God kvalitet og likeverdige tilbod. Gode pasientforløp på tvers av profesjon, fag og nivå. "Ei dør inn." Brukarperspektivet. Samhandling med kommune. Samhandling mellom somatikk, psykisk helsevern, rustenester m v. 3

4 Arbeidsgruppa har særleg diskutert følgjande: Fagleg samordning og styring innanfor dei ulike fagområda/spesialitetane på tvers av sjukehusa. Behovet for god koordinering og samarbeid for å kunne gi likeverdige tilbod, samt sikre god kvalitet og ressursutnytting. Samarbeid på tvers av ulike fagområde og intern koordinering og styring internt i dei ulike sjukehusa. Behovet for god koordinering og samarbeid for å sikre god dagleg drift, god kvalitet og ressursutnytting. Det er behov for og ønske om å sikre begge delar. Fleire avdelingar/einingar har signalisert at ein ønskjer ein klinikkstruktur på tvers av sjukehusa, medan andre har lagt vekt på behovet for sjukehusintern koordinering. Aktuelle samarbeidsområde på tvers av sjukehusa er felles ventelister, felles prosedyrar, felles kompetanseutvikling og utveksling av personell. Til fleire aktuelle samarbeidsområde og til større behov for koordinering, til meir aktuelt er samanslåing på tvers av sjukehusa. Nokre fagområde er meir avhengig av kvarandre enn andre (til dømes kirurgi og anestesi). For nokre fagområde kan det derfor vere viktigare å sette saman ulike avdelingar, enn å ha ei organisering på tvers innanfor kvart av fagområda. Det kan vere ulike behov og løysingar innanfor ulike fagområde. Det er også eit spørsmål kva som vil vere best i denne fasen. Argument for organisering på tvers av sjukehusa: - kan lettare sikre meir likeverdige tenester - kan lettare få til samarbeid på tvers av sjukehusa, til dømes felles pasientforløp på tvers av sjukehusa - kan styrke faget og sikre meir robuste fagmiljø innanfor ulike fagområde - kan lettare ta ut synergiar på tvers av sjukehusa som fusjonen legg til rette for - vil ha meir fokus på heilskapen og det samla tilbodet til befolkninga i fylket - klinikksjef kan tenke meir visjonært på vegne av fagområdet i klinikken. - budsjettet følgjer fagaksen på tvers av sjukehusa. - samordninga internt på sjukehusa kan også ivaretakast innanfor ein slik modell Argument i mot organisering på tvers av sjukehusa - det er stor geografisk avstand mellom sjukehusa - det er størst behov for samarbeid internt i sjukehuset - det kan bli fagfokus framfor fokus på tverrfagleg samarbeid og pasientforløp/behandlingskjeden - sjukehusa er funksjonelle einingar der dei fleste pasientane i nærområdet får tilbodet sitt, samhandling rundt den enkelte pasient skjer i stor grad på kvart sjukehus. - det kan bli lengre avstand til sentral leiing for lokalt tilsette og lokale samarbeidspartar - i ein stor organisasjons på tvers av sjukehusa kan klinikksjefen få manglande oversikt og får ikkje tatt ut heile potensialet - leiingsoppgåva på klinikksjefnivå kan bli for omfattande og dermed risikabel i forhold til arbeidsforhold som sikrar kontinuitet på leiarnivå - samarbeidet på tvers av sjukehusa kan ivaretakast på andre måtar (td nettverk, fagråd). 4

5 Det er ulik erfaringar med organisering på tvers av sjukehusa. Omorganisering eller samanslåing er i seg sjølv ikkje tilstrekkeleg for å lykkast for å nå vedtekne mål. M.a. leiinga, kultur og ressursar er også avgjerande. 3. Nokre innleiande avklaringar Direktør, plass sjef eller sentrale leiarfunksjonar på kvart sjukehus? Behovet for intern leiing, koordinering m.m. på kvart av sjukehusa kan til dømes ivaretakast av ein eigen direktør på kvart av sjukehusa. Andre modellar som arbeidsgruppa har diskutert er m.a.: Lokal leiing med driftsansvar og faglege nettverk/fagleiing på tvers av sjukehusa der begge har ei linje til adm direktør Fire ass direktørar ein lokalisert til kvart av sjukehusa. Koordinatorar på kvart av sjukehusa. Formaliserte møte mellom leiarar som er lokalisert ved sjukehuset. Fagråd der dei medisinsk faglege ansvarlege ved sjukehusa møter fagdirektøren på regelmessig basis. Det har kome fram ulike syn i arbeidsgruppa. Nokre legg vekt på behovet for lokal leiing, styring og koordinering og andre legg vekt på leiing, styring og koordinering på tvers av sjukehus. God leiing inneber mellom anna å vere til stades, vere tilgjengeleg og synleg. Dette vil det uansett vere viktig å få til. Arbeidsgruppa har konkludert med at det ikkje er ønskeleg med eigne direktørar på kvart av sjukehusa, fordi det blir eit ekstra nivå og ein "topptung" modell. Det er ønskeleg med så flat struktur som muleg, og kort veg til direktørnivå. Arbeidsgruppa understrekar likevel at ein må sikre lokal leiing og koordinering. (td for bruk av sengeressursen og felles tenester som anestesi og operasjon, og aktivitetsplanlegging.) Arbeidsgruppa foreslår at dette skal skje på følgjande måte: Alle tilsette utan leiaransvar skal primært ha sin næraste leiar "lokalt", til dømes ved det sjukehuset der ein arbeider. Etablering av ein felles arena for lokale avdelingssjefar/klinikksjefar ved behov ved kvart av sjukehusa. Den overordna leiinga må elles "spegle" alle sjukehusa eller heilskapen. Leiarrådet bør derfor ha medlemmer frå alle fire sjukehus. 5

6 4. Forslag til framtidig organisasjonsmodell Arbeidsgruppa har ikkje tatt stilling til namn på klinikkar og underliggjande einingar. Arbeidsgruppa foreslår ei eiga gruppe nedsett for å sjå på dette på tvers. (Når det gjeld tal tilsette, er dette omtrentlege tal for å få ei viss oversikt over storleiken.) Klinikkar på tvers av sjukehusa med felles leiar Vaksenpsykiatri og vaksenhabilitering Ca 710 stillingar Kvinne, barn og ungdom Gyn/føde Pediatri Psykisk helsevern for barn og unge Barnehabilitering Ca 520 stillingar Rehabilitering, nevrologi, revmatologi, hud Ca 250 stillingar Laboratoriefaga patologi Ca 200 stillingar Radiologi, Nukleærmedisin Ca 150 stillingar Medisin og kreft Indremedisin og kreftavdelinga inklusiv kreftpoliklinikkane, prestane Ca 690 stillingar ØNH auge tann/kjeve Ca 100 stillingar Felles serviceavdeling lagt til stab Ca 330 stillingar Fire klinikkar for kirurgi og akuttmedisin med ein leiar på kvart av sjukehusa Førebels har arbeidsgruppa konkludert med at det bør vere fire klinikkar innanfor kirurgi og akuttmedisin. Det er dette arbeidsgruppa har brukt mest tid på å diskutere. Arbeidsgruppa har landa på dette alternativet med stor uvisse. Kristiansund Molde Ålesund Volda Kirurgiske fag Kirurgiske fag Kirurgiske fag Kirurgiske fag - ortopedi - ortopedi - ortopedi - ortopedi - kirurgi - kirurgi - kirurgi - kirurgi - anestesi - anestesi - anestesi - anestesi ca 190 stillingar ca 270 stillingar ca 390 stillingar ca 120 stillingar Inklusiv operasjon/steril, intensiv, akuttmottak, AMK, prehospitale tenester. Arbeidsgruppa har diskutert alternativt å slå saman på tvers av sjukehusa: Kirurgi/ortopedi med eller utan akuttmedisin/anestesi. 6

7 5. Kommentarar og argument for forslaget Prestane (lokalisert til kvart av sjukehusa) har tidlegare m.a. vore lagt til stab (fagavdelinga) Prestane blir foreslått lagt til medisinsk klinikk og då fortrinnsvis til kreftavdelinga som vil kunne få funksjonar (kreftpoliklinikkane) ved alle sjukehusa. Smittevern/hygienesjukepleiarane blir forslått organisert i fagavdelinga. Fagdirektør har eit overordna ansvar for smittevern og smittevernoverlegane (for funksjonen smittevern). Vaksenhabilitering har i dag ulik organisering, kompetanse og målgruppe. Ved Molde sjukehus har ein definert si målgruppe i tråd med rettleiar for vaksenhabilitering. Ved Ålesund sjukehus definerer ei målgruppe til berre å gjelde menneske med psykisk utviklingshemming. I Nordmøre og Romsdal er tenesta organisert saman med vaksenpsykiatri, medan den på Sunnmøre er organisert saman med barnehabiliteringa som ligg i barne og ungdomsavdelinga. Vi foreslår at tenesta blir organisert saman for å sikre ei meir likeverdig teneste, og at tenesta blir lagt i ein klinikk saman med vaksenpsykiatri. Det vil i høyringsrunden vere viktig å få innspel i forhold til evt alternativ klinikk jf rettleiaren som anbefaler organisering i somatisk medisin. Serviceavdelingane er ulikt organisert. Serviceavdelinga på Sunnmøre er lagt til stab, medan serviceavdelinga i Nordmøre og Romsdal er organisert i linje på same måten som dei kliniske avdelingane. Arbeidsgruppa foreslår at klinikkorganisering skal omfatte dei kliniske avdelingane, og at serviseavdelinga blir lagt til stab sidan avdelinga på mange måtar er ein støttefunksjon ut mot alle avdelingane på linje med andre støttefunksjonar og fellesfunksjonar. Arbeidsgruppa har vore usikker og har diskutert mykje framtidig organisering av dei kirurgiske faga og akuttmedisin/anestesi. Dagens organisering er ei organisering som er forholdsvis ny ved alle sjukehusa. Dette talar for å vidareføre denne organiseringa for å sikre at ein får tatt ut gevinstane ved denne modellen med fokus på intern koordinering. Ved å skilje ut gyn/føde og øre/nase/hals/tann/kjeve/auge, får ein vidareført samarbeidet mellom kirurgi og akuttmedisin som blir opplevd som positivt for fagmiljøa innanfor dei kirurgiske fagområda, samtidig med at klinikkane blir meir handterlege både med tanke på kompleksitet og størrelse. Den økonomiske situasjonen er eit argument for ikkje å vidareføre dagens modell. Klinikkane kan også bli seg sjølv nok internt på sjukehuset og det kan føre til at vi ikkje får optimalt samarbeid om forløpet for alle pasientane. Andre fagområde har også behov for tenestene frå akuttmedisin/anestesi. Etablering av ein felles arena for lokale avdelingssjefar/klinikksjefar ved kvart av sjukehusa kan kompensere for desse ulempene og sikre nødvendig intern koordinering på tvers av alle fagområda ved sjukehuset. Prehospitale tenester er nyleg omorganisert i Helse Midt Norge gjennom etablering av eige føretak for prehospitale tenester fram til Det vil vere naturleg å vurdere organiseringa på nytt når denne fasen er over. Det vil då vere meir aktuelt å etablere ein klinikk for akuttmedisin/anestesi på tvers av sjukehusa inklusiv felles organisering av 7

8 dei prehospitale tenestene på tvers av sjukehusa. Dette vil også kunne få konsekvensar for organisering av kirurgifaget. Her vil også andre endringar m.a. som følgje av overordna føringar, kunne føre til at ei organisering på tvers av sjukehusa vil vere meir teneleg. Når det gjeld organisering av indremedisin, har det også vore diskusjonar. Det er ulike syn på om ei organisering på tvers av sjukehusa er den beste løysinga. Indremedisin har også behov for tenester og samarbeid med andre fagområda, men behovet og utfordringane er likevel størst innanfor kirurgi. Det kan vere ønskeleg med lik modell for organisering av dei kliniske faga. Men det er også argument for ulike løysingar, m.a. fordi det kan vere teneleg å: innføre ny modell for organisering i fasar over tid hauste erfaringar etter kvart ta omsyn til at det er ulike syn på kva som er best modell ta omsyn til spesielle behov eller lokale forhold For fagområde som ikkje blir organisert på tvers av sjukehusa, må samordninga ivaretakast på andre måtar (til dømes gjennom etablering av fagråd/fagnettverk, felles leiarmøte). Arbeidsgruppa har lagt vekt på ulike argument og har derfor ikkje kome fram til ei like organisering for ulike fagområde. Det er viktig at alle leiarar har fokus på heilskapen. Leiarar skal synleggjere og arbeide for lokale behov og ønske, men må også ta eit ansvar for heilskapen på tvers av fag og sjukehus. Klinikksjefane skal inngå i direktøren sitt leiarråd og skal ha ei sentral rolle i den samla styringa og utviklinga av helseføretaket. Det skal leggjast vekt på dagleg drift, men vi skal også utvikle og utfordre kvarandre slik at vi sikrar gjensidig læring på tvers av sjukehusa. Det skal vere fokus på Helse Møre og Romsdal og det samla tilbodet til befolkninga. Samanslåinga gir mulegheiter til fornying slik at vi kan gi eit enda betre tilbod til befolkninga. Klinikksjefen skal kommunisere både oppover og nedover i systemet, gi retning framover for klinikken og leggje til rette for at klinikken klarer både dei faglege og økonomiske måla som er sett av styret. Framtidig organisering og bruk av stab og støttefunksjonar må diskuterast nærare i den samanhengen. Vi må sjå korleis organisasjonsmodellen blir før vi diskuterer dette nærare. Behova vil vere ulik for store og små klinikkar. Kontortenestene er ulikt organisert i dei to tidlegare helseføretaka. Arbeidsgruppa tek ikkje stilling til framtidig organisering. Dette må sjåast på når ein har valt framtidig organisering av klinikkane. Det må vere interne prosessar når det gjeld intern organisering av klinikkane. Nokre fagområde vil i større grad ønske å slå seg saman på tvers av sjukehusa, medan det for andre fagområde vil vere meir teneleg å ha fleire einingar som rapporterer til klinikksjefen. Det er likevel nokre føringar vi må ta omsyn til. Dette gjeld oppfølging av Strategi 2020 og styrevedtak ( ) gjort i den samanhengen. (Sak 2011/60) 8

9 Styret gjorde vedtak om at det skal vere fagleg styring av tilbodet innan barnemedisin og rehabilitering. Desse avdelingane bør som ein følgje av dette organiserast på tvers av sjukehusa. Vi legg til grunn av dagens organisering av fysioterapitenesta blir vidareført. Det kan vere grunnlag for å sjå på dette på nytt internt i klinikkane, fordi denne tenesta er ulikt organisert i dag. Ei eiga gruppe bør sjå nærare på dette. Samarbeid og samordning på tvers av sjukehusa har både fordelar og ulemper. Vi skal leggje vekt på det som gir best behandlingstilbod til pasientane. Sjukehusa har tradisjon for samhandling rundt den enkelte pasienten. Denne kulturen må støttast og vidareutviklast uavhengig av framtidig organsering. Pasientens behov skal ha fokus. 6. Nokre retningslinjer uavhengig av val av modell Det skal som hovudregel vere fire leiarnivå: direktør, klinikksjef, avdelingssjef, seksjonsleiar/einingsleiar. Klinikkane/avdelingane skal ta utgangspunkt i følgjande hovudstruktur titlar: Klinikkstruktur (som Sunnmøre) Klinikkstruktur (som Nordmøre og Romsdal) Nivå 1 Helseføretak/direktør Helseføretak/direktør Nivå 2 Klinikk/klinikksjef Klinikk/klinikksjef Nivå 3 Avdeling/avdelingssjef Avdeling/avdelingssjef Nivå 4 Seksjon/seksjonsleiar? Eining/einingsleiar? Vi ber om innspel på tittel på nivå 4. Vi skal i utgangspunktet ha profesjonsnøytrale leiartitlar. Alle kliniske einingar på nivå under direktør skal ha nemninga klinikk. Leiarar skal ha eit samla ansvar for både kvalitet, fag, aktivitet, økonomi og ha personalansvaret. Dei som går inn i leiarstillingar, må prioritere leiaroppgåver. Forholda skal leggast til rette for at også legar skal kunne gå inn i leiarstillingar. Alle tilsette med unntak for leiarar skal som hovudregel ha sin leiar i sjukehuset/institusjonen der ein jobbar ("stedlig" leiing). Det må leggjast til rette for at leiarfunksjonen blir tilstrekkeleg ivaretatt m.a. ved at einingane ikkje blir for store. Einingane bør heller ikkje bli for små. 9

10 Det kan i tillegg vere leiarar/koordinatorar utan eit samla leiaransvar. Dette er aktuelt om det til dømes er få tilsette i ei eining, om det er store einingar som treng delast opp, om det er spesielle arbeidsoppgåver som krev koordinering og samarbeid, ved behov for felles fagutvikling/fagleg samarbeid og om eininga har kliniske satellittar ved andre sjukehus. Aktuelle titlar er fagleiar/ sjef, koordinator, teamleiar, dagleg driftsansvarleg. Eit eksempel er team med ansvar for fag, men der personal og økonomiansvaret ligg til nivået over. Seksjonsoverlege er vidare eit eksempel her. Klinikkane/avdelingane skal utarbeide organisasjonsplanar med organisasjonsstruktur som skal leggjast inn i EQS og følgje krav til prosess som er beskrive der. Dette gjeld m.a. behandling i AMU og godkjenning av administrerande direktør. Det siste for å sikre nødvendig samordning og heilskapstenking i Helse Møre og Romsdal. Klinikksjef har ansvar for utarbeiding av organisasjonsplanar. Oversikt over ansvar og mynde for leiarstillingane skal utarbeidast. Det skal utarbeidast fullmaktsstruktur for ulike nivå i organisasjonen. Høyringsfrist 20. februar 10

11 VEDLEGG DAGENS ORGANISERING Tal stillingar/årsverk er budsjetterte stillingar i Fordeling av ansvar for sengepostane gjer at oversikta ikkje nødvendigvis gir eit godt bilde av kor stor dei ulike faga er. Dette er ca tal som kanskje ikkje stemmer heilt, men det viktigast her er å få ei viss oversikt over storleiken på dei ulike einingane. Det er ulik namnebruk (til dømes vaksenpsykiatrisk avdeling på Sunnmøre og klinikk for vaksenpsykiatri i Nordmøre og Romsdal). Pga av ulike organisering, vil det som er avdeling i Nordmøre og Romsdal, kunne vere klinikk på Sunnmøre. Nivå 4 blir kalla enhet i Nordmøre og Romsdal og seksjon på Sunnmøre. Volda sjukehus Ålesund sjukehus Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk Klinikk for kirurgi og akuttmedisin 588 årsverk Avdeling for kirurgi og akuttmedisin Avdeling for kirurgi og akuttmedisin 117 årsverk 541 årsverk 303 årsverk 180 årsverk Felles 1 Kirurgisk avdeling 38 Akuttavdeling 78 Felles 29 (leiing/kontor) Kir avdeling 101 Tann kjeve 7 Ortopedisk 48 ØNH 27 Auge 14 Operasjon 57 Anestesi 152 Kvinneklinikken ligg også her, sjå nedanfor. Kreft pol 7 Prehospitale HNR 32* Akuttmottak/AMK 30 Kirurgi/akutt leger 32 Operasjon og steril 42 Anestesi 17 Intensiv 26 Sengepost 29 Sengepost 27 Kir pol/dag 16 ØNH, øye, tann 45 * Akuttmottak 21 Kir/akutt leger 26 Operasjon/steril 25 Anestesi 14 Intensiv 33 Kir gyn sengepost 23 Ortope sengepost 27 Kir pol dag 11 her er det også tilbod/stillingar i Kristiansund Kvinneklinikken (ei avdeling på tvers) Avdeling for fødselshjelp og kvinnesjukdomar 106 årsverk 65 årsverk Felles kontorteneste med kontorleiar som rapporterer til klinikksjef 23, 4 årsverk Felles kontorteneste med kontorleiar som rapporterer til klinikksjef 12,5 årsverk 11

12 Klinikk for kirurgi og akuttmedisin (Nordmøre og Romsdal) består av avdeling for kirurgi og akutt i Molde, avdeling for kirurgi og akutt i Kristiansund, avdeling for fødselshjelp og kvinnesjukdomar som er organisert på tvers av dei to sjukehusa, og to einingar for kontortenester, ei i Molde og ei i Kristiansund. Kvinneklinikken på Sunnmøre er del av kirurgisk klinikk i Ålesund og er også organisert på tvers av dei to sjukehusa. Medisinsk klinikk Sunnmøre 470 årsverk Felles 27 (leiing kontor med kontorleiar) Medisinsk avdeling Ålesund 173 Kreftavdelinga 66 Medisinsk avdeling Volda 63 Hudavdelinga 7 Nevrologisk avdeling 28 (inklusiv Nevrohjemmet) Revmatologisk avdeling 8,5 Avdeling for fysikalsk medisin 61 Mork rehab senter 36 Medisinsk klinikk Nordmøre og Romsdal 430 årsverk Felles leiing kontor 35 (Kontor Molde (22 årsverk) og kontor Kristiansund (8 årsverk) med eigne kontorleiarar) Medisinsk avdeling Molde 109 Medisinsk avdeling Kristiansund 101 * Nevrologisk avdeling 44 Barn og unge 141** * inklusiv dialyse som ligg både i Kristiansund og Molde, inklusiv hud og kreftpoliklinikk Rehabiliteringsavdelinga i Nordmøre og Romsdal med 63 årsverk ligg til klinikk for medisinsk service. Barneavdeling og psykisk helsevern for barn og unge på Sunnmøre er eigne avdelingar. Planlagt samanslåing vart utsett pga fusjonen. Barneavdelinga Psykisk helse for **Avdeling for barn og unge Ålesund* barn og unge 129 årsverk 85 årsverk 139 årsverk Felles/adm 6,7 Felles/leger 19,7 Felles sengepost 32 Poliklinikk 4,5 Neonatal 36,2 Habilitering for vaksne (10) og barn (ca 20) 30,3 i alt Felles 2 UPA 23,6 BUP Ålesund 39 BUP Volda 20,7 Leiing/adm; 2,5 Sju einingar med kvar sin leiar; Barnelegar 8 Døgnenhet og poliklinikk barnemedisin 23,6 BUP poliklinikk Molde 36,5 BUP poliklinikk Kristiansund 25,6 Familie 7,5 BUP akutt 22 Barnehabilitering 12,8 *Lege reiser til Volda og får support frå personell på barsel og på med. pol. Vaksenhabilitering (18 årsverk) ligg til psykisk helsevern i Nordmøre og Romsdal Klinikkar/avdelingar Sunnmøre Klinikk for medisinsk servise Nordmøre og Romsdal (233 ink leiing/felles) Klinikk for laboratoriefag 80 Lab avdeling 104 Avdeling for patologi 15 Radiologisk avdeling 66 Radiologisk avdeling 82 Rehabilitering 60 12

13 Vaksenpsykiatrisk avdeling Klinikk for vaksenpsykiatri 364 årsverk 336 årsverk (pluss vaksenhabilitering 18) Serviceavdelinga Klinikk for tekniske servisefunksjonar Tidlegare Helse Sunnmøre kjøper reinhaldstenester frå ISS. I klinikk for teknisk servisefunksjonar er dette inkludert med 57 årsverk. Dokumentasjonssenteret med 47 årsverk er lagt til serviceavdelinga på Sunnmøre. Dette er i Nordmøre og Romsdal lagt til klinikkane. Åse hotell med 10 stillingar ligg i serviceavdelinga. 13