Restaurering av myr på Smøla
|
|
- Greta Tønnessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Restaurering av myr på Smøla Sammendrag Dyrket myr er en viktig kilde til utslipp av CO 2 og lystgass. Selv om jordbruksdriften opphører, vil klimagassutslippene fortsette så lenge dreneringen fungerer. Gjentetting av grøftesystem og heving av grunnvannet antas derfor å være et aktuelt tiltak for å redusere klimatassutslippene fra dyrket myr som er tatt ut av drift. Denne rapporten viser resultatene fra et forsøk med gjentetting av kanaler på et felt med tidligere dyrket myr på Smøla. Målsettingen med prosjektet har vært å utprøve metoder for restaurering av dyrket myr som er tatt ut av drift, samt å måle effektene av restaurering på utslipp av CO 2, lystgass og metan. 1
2 1 Introduksjon Siden 2011 har Bioforsk, sammen med NMBU, arbeidet innen temaet drivhusgasser fra dyrket myr. Prosjektet har vært finansiert av Fondet for jord og myrundersøkelser og SLF ved Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Prosjektet har to komponenter: 1. Full finansiering av en stipendiat innenfor temaet drivhusgasser fra myr (finansiert av Fondet for jord og myrundersøkelser). 2. Pilotprosjekt for restaurering av dyrket myr (finansiert av Fondet for jord og myrundersøkelser og SLF). Det var meningen at doktorgradsstudenten skulle ha dette pilotprosjektet som en hovedoppgave, og skulle så gjøre dette om til et forsknings prosjekt. Studenten Simon Weldon ble ansatt i 2010 og begynte arbeidet på prosjektet i Bakgrunn til prosjektet Drenering og dyrking av myr fører til raskere nedbryting av organisk materiale, sammensynking av torv og store utslipp av CO 2 og lystgass. Dersom torv ligger over dyrkbar undergrunnsjord, vil myra etter hvert omdannes til mineraljord. Myrsynkingen kan også føre til at jorden må tas ut av drift. Årsakene kan være grunn torv over fjell, steinrik undergrunn, eller for lite fall for drensvann på grunn av lav beliggenhet i forhold til elv eller innsjø. Så lenge dreneringssystemet er i funksjon, vil klimagassutslippene fra myr fortsette i lang tid etter at jordbruksdriften har opphørt. Et mulig tiltak for å redusere klimatassutslippene kan være restaurering til naturtilstand gjennom heving av grunnvannet og reetablering av myrvegetasjon. Det internasjonale klimapanelet har foreslått restaurering av dyrket myr som et av tiltakene med størst potensiale for utslippsreduksjon fra jordbrukssektoren. I prosjektet Klimakur 2020 er restaurering av myr vurdert som et av de mest kostnadseffektive klimatiltak i Norge. Effektene av høyere grunnvannstand kan antas å føre til gjenoppbygging av torv og binding av karbon. Dette resulterer i lavere uslipp av lystgass på grunn av reduksjon til nitrogengass (N 2 ), men også til økte utslipp av metan. Det er et stort kunnskapsbehov om effektene av de ulike metodene, men det antas å være sannsynlig at de totale utslippene vil bli mindre som følge av restaurering. Man har ingen erfaring med restaurering av myr i Norge. De fleste utenlandske erfaringene er fra tidligere torvtak, hvor restaurering kan være relativt kostbar som følge av behov for planering av overflate, blokkering av kanaler og etablering av vegetasjon gjennom spredning av sphagnum torv. På tidligere dyrket myr kan restaureringen være langt rimeligere, og i noen tilfeller kan tiltaket begrenses til tiltetting av kanaler. Myr som er tatt ut av drift på Smøla har delvis fått tilbake naturlig myrvegetasjon. 2
3 Det er behov for både forskning og nye metoder for restaurering av myr. På Smøla ligger forholdene godt til rette for et kombinert pilot og demonstrasjonsforsøk. Den totale myrsynkingen er målt til mellom 1 og 2 meter. På de tidligst dyrkede myrene har man store problemer med drenering og pløying direkte på fjell. Det er derfor bare et tidsspørsmål før dyrkingen må avvikles og arealene tas ut av bruk. Det har tidligere vært omfattende forskningsvirksomhet på myr på Smøla. Bioforsk har planer om å etablere overvåking av klimagassutslipp fra dyrket og udyrket myr her. Pilotprosjektet det søkes om vil derfor bli fulgt opp av en mer systematisk forskning i årene fremover. 3 Myr og klimagass prosjekt Mål: 1. Undersøke prosesser knyttet til karbonmineralisering og påfølgende utslipp av klimagasser for å forstå bedre hvordan nedlegging og restaurering påvirker klimagassutslipp av dyrket torvmyr. 2. Undersøke effekten av blokkering av dreneringskanaler på drivhusgass utslipp. Målet er å underøke hvorvidt dette ville være en kostnadseffektiv metode for å redusere synkning av organisk jord etter at jordet er tatt ut av drift. Prosjektet er delt i to med en lab komponent og et felt komponent. 3.1 Feltstudie Målet av felt forsøket var å måle effekten av blokkering av dreneringskanalen på klimagassutslipp fra området. For å gjøre dette måtte vi finne et område med myr tatt ut av drift som er egnet for restaurering. Feltet måtte være av en viss minimums størrelse, f. eks. 2 4 dekar, og være relativt jevnt/homogent med hensyn til overflate. Det skulle også være mulig å tette til grøftene på ca halvparten av arealet, mens den andre halvparten skulle være et referansefelt Felt Vi har valgt Smøla som lokalitet fordi det har tidligere har vært et sted for myrforskning i Norge. Der ligger også Norske Myrmuseum, og et godt karakterisert felt i nærheten som er eid av kommunen. I tillegg var deler av feltet tatt ut av drift på forskjellige tidspunkter. 3
4 Lokalisering av felt for restaurering av myr på området ved Norsk myrmuseum. Smøla egnet seg fordi området har en lang historie med tidligere forskning, og fordi det med tillatelse fra kommunen var mulig å blokkere drenerings kanaler for å oppnå vårt restaureringsmål Målinger Vi fikk hjelp av folk i kommunen til å utføre målene. Nina Ugelvik og Helene Tronstad har utført feltarbeidet sammen med oss. Dette har betydd at vi har kunnet foreta flere målinger gjennom sesongen. Målingene ble foretatt ved bruk av en tradisjonell metode som innebærer plassering av et kammer på jorden, og deretter måling av økningen i gasskonsentrasjonen over tid. Kammeret er gjort gasstett ved å plasseres i en ramme i jorda som deretter fylles med vann for å oppnå en gasstetning mellom kammeret og rammen. Gassen blir målt ved å injisere prøver fra kammeret inn i en evakuert ampulle ved punkter i løpet av måle perioden, og analysert med en gasskromatograf. Økningen i konsentrasjonen med tiden kan brukes statistisk for å beregne gassutslippet. Målingene er gjentatt både på ulike tider og på forskjellige punkter i feltet for å få et representativt bilde av klimagassutslipp i området. 4
5 Gassmålene (venstre) og ramme (høyre) Andre målinger som jordtemperatur, vann nivå og værforhold gjorde oss i stand til å se hvordan ulike miljøfaktorer påvirker drivhusgasser Eksperimentell design For å prøve å svare på problemstillingen "Hvordan blokkering av drenering påvirker klimagassbalansen" har vi delt vårt felt inn i fire blokker. Disse var: I drift, men ikke høstet: Målet med denne blokken var å ta med en vegetasjonstype mer lik dyrket mark. I løpet av studiet ble det ikke mulig å bruke dyrket jord fordi rammene må være plassert i jorda gjennom hele vekstsesongen, og dette ville vært upraktisk for driften. I stedet valgte vi å plassere kamrene langs kanten av jordet, som på grunn av vegetasjonssammensetningen viste seg å være påvirket av gjødsel i det tilstøtende felt. Referansefelt som ikke skal restaureres / Restaureringsfelt på areal som har vært ute av drift i kort tid: Dette var opprinnelig homogent felt som ble delt inn i to. Området her har vært ute av drift i de siste 10 årene. Før blokkeringer av drenering kan dette feltet anses som en enkelt blokk. Feltet ble senere delt i to med kanalblokkering; et område upåvirket av drenering som kontroll mens et område ble oppdemmet. Restaureringsfelt på areal som har vært ute av drift i lang tid: Denne delen har vært ute av drift siden midten av 1970 tallet, og inneholdt en vegetasjonstype med planter som er vanlig i uberørt torvmyr. Når dreneringen ble blokkert, ville dette området bli betraktet som en del av oppdemmede området. 5
6 Foto av vegetasjonen på feltene som ikke er høstet (venstre), som har vært ute av drift i kort tid (midten) og i lang tid (høyre). Fire rammer ble plassert i hver av de 'Nylig nedlagte kontroll', 'Nylig nedlagt rewetted' og 'gammel nedlagt' feltene i en rett linje vinkelrett på feltgrøftene. Hensikten med dette var å inkludere mulige fuktighetsgradienter. Feltet 'I drift, men ikke høstet' inneholdt bare tre rammer, og ble satt parallelt med feltgrøftene på grunn størrelsen på feltet. Forsøksområde med punkter for gjentetting av kanal og uttak av gassprøver. 6
7 3.1.4 Gjentetting av kanalene Kanalene rundt feltet ble blokkert på tre punkter våren Det ble bygd opp ca fem meter lange demninger i kanalløpet. Arbeidet ble gjort i løpet av ca 1,5 timer med gravemaskin. Langs veien var det ikke mulig å fylle kanalen med for høy vannstand av hensyn til veien som ikke måtte påvirkes. Gjentetting av kanal med gravemaskin. Etter ca en uke var høy vannstand synlig. 3.2 Resultater I 2013 har vi stilt sammen de første tre årene av målinger i en sluttrapport til SLF for å fullføre prosjektet som finansierte en del av oppsettet av denne pilotstudien. Rapporten og resultatene finner du her (SLF prosjekt). Innenfor tidsrammen på prosjektet var det ikke mulig å si om det var en klar effekt fra blokkering av kanalene. Men man kan se en klar effekt av tid, siden feltet ble tatt ut av drift med mer CO 2 og mindre metan i 'felt 1' og mindre CO 2 og mer metan i 'felt4'. Dette var en effekt av både vann nivå og vegetasjon. Det viste at langvarig stans i jordbruksdift med reetablering av torvmyrvegetasjon kan føre til en reduksjon i klimagassutslippene. Det var også tydelig at dyrket jord som nylig var tatt ut av drift hadde høyere utslipp av CH 4. Dette kan ha betydning for effekten av å øke vannspeilet i utslipp av metan fra nylig forlatt torvmyr. 7
8 Tabell som vises estimerte utslipp i vekstsesongen. g m 2 g CO 2 ekvivalenter m 2 CO 2 C N 2 O N CH 4 C CO 2 N 2 O CH 4 Sum I drift, men ikke høstet ,008 0, ,012 0, ,024 0, Middel 707 0,015 0, Referansefelt som ikke skal restaureres ,010 5, ,005 3, ,009 5, Middel 628 0,005 4, Restaureringsfelt på areal som har vært ute av drift i kort tid , , ,002 34, ,016 34, Middel 562 0,000 96, Restaureringsfelt på areal som har vært ute av drift i lang tid ,021 13, ,007 5, ,014 25, Middel 436 0,014 14,
9 CO 2 ekvivalenter er kalkulert for å sammenligne effekten alle drivhusgassene, siden alle har forskjellige påvirkning på klima. Det som er tydelig er at CO 2 klart er den største kilden til drivhusgasser fra disse feltene. Det eneste unntaket er CH 4 som på grunn av noen svært høye målinger kunne ha vært en større kilde for drivhusgasser enn CO 2. Men disse tallene må tolkes varsomt, siden metanutslippene varierer sterkt i rom og tid. Det er fortsatt uklart hvorvidt blokkering av drenering kan føre til raskere etablering av opprinnelig myrvegetasjon. Dette vil kreve undersøkelser over lengre tid. 4 Lab studie Målet med laboratoriestudien var å undersøke hvordan tidligere drift av torvjord har påvirket ulike parametere som karbon kvalitet og mikrobiell aktivitet. Disse har alle implikasjoner for hvordan jorda vil reagere på fremtidige endringer i fuktighetsinnhold, og hvor raskt disse feltene kan fortsette å tape karbon. Laboratoriestudier involverer bruk av en rekke analytiske teknikker, og inkubering av jord med forskjellige substrater for å undersøke faktorer som begrenser mikrobiell aktivitet. Arbeidet med dette aspektet av prosjektet er fortsatt i gang, og trenger oppsummering før noen ytterligere detaljer kan diskuteres. Inkuberings forskning med robot og GC 5 Konklusjon Målet med arbeidet på Smøla er å undersøke hvordan torvmyr har blitt endret av dyrking, og hvordan disse endringene kan reverseres for å gjenopprette økosystemprosesser og opprinnelig tilstand som torvmyr. På denne måten forsker vi ikke bare for å bevare karbonet som er dannet over en lang tidsperiode, men også for å gjenopprette de prosessene som har aktivert omsetning av karbon. På kort sikt er det også vårt mål å finne en relativt enkel restaureringsteknikk for å dempe kontinuerlige utslipp av klimagasser fra disse forlatte jordbruksområdene, og verne jorda som en fremtidig ressurs. 9
10 6 Takk Prosjektet Klimagassutslipp fra restaurert myr på Smøla er finansiert av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket og Stiftelsen Fondet for Jord- og Myrundersøkelser. Smøla kommune har stil arealer til disposisjon for prosjektet. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Jord og Miljø med Arne Grønlund som prosjektleder. Simon Weldon har vært ansvarlig for prøvetaingen laboratorieanalysene. Peter Dørsch, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har gir råd om opplegg for prøvetaking. Nina Ugelvik, Smøla kommune og Helene Tronstad har bidratt med uttak av prøver i felt. 10
Myrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerRestaurering av myr på Smøla
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 185 2013 Restaurering av myr på Smøla Klimagassutslipp fra myr ute av drift Arne Grønlund og Simon Weldon Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerEndringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse
Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato
DetaljerProtokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser
PROTOKOLL Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser Møtested: Edøy, Smøla kommune Tid: Torsdag 25. juni 2009 Følgende deltok: Styremedlemmer: Rådmann Jon Ola Syrstad, leder
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerMott.att: Saksb h.: Kopl: Avskr.'. I. Høringsuttale til forslag om endring i FOR Forskrift om nydyrking
Smøla kommune Bygg og forvaltning Landbruks- og matdepartementet postboks 8007, Dep 0030 OSLO Mott.att: Landbruks- og matdep. aoknr..----- 0 APR 201U Saksb h.: Ark.:, `1 Kopl: Avskr.'. I I Deres ref: Vår
DetaljerK LI M AG AS S U TS LI P P M YR
K LI M AG AS S U TS LI P P M YR Oppdragsnavn Åsmyra Industripark Prosjekt nr. 1350030514 Kunde Lasse Bang Notat nr. 002 Versjon 1 Til Lasse Bang Utført av Vegard Ulvan Kontrollert av Katrin Knoth 1 Bakgrunn
DetaljerKommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp
Kommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp Forskningsresultater Bioforsk C-tap fra dyrket myr: 2-3 tonn CO 2 /dekar og år
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerMYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerUttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerArkivkode: V30 HØRINGSVAR - FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM NYDYRKNING
Y Hemnes kommune Planavdelingen Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 DEP 0030 OSLO bi(ll}1"idi.; t)!! li"i
DetaljerHøyring - Endring i reglane om nydyrking - forbod mot nydyrking av myr
Vinje kommune Næringskontoret LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato TORILNI 2017/1739 20948/2017 SA5 11.10.2017 Høyring - Endring i reglane om
DetaljerKlimagasser fra omgravd myr
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 131 2013 Klimagasser fra omgravd myr Orienterende undersøkelser av utslipp fra omgravd myr sammenlignet med tradisjonell dyrket myr og mineraljord Arne Grønlund,
DetaljerDukkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato /IAA 2010/705-3 Per Eldar Nakken Høyring - forslag om endringar i Forskrift om nydyrking
Fræna kommune Landbruk Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Dukkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 201000067-/IAA 2010/705-3 Per Eldar Nakken 23.04.2010 Høyring
DetaljerFagligpolitisk seminar om vern av myrjord
Fagligpolitisk seminar om vern av myrjord Kleiva 24.01.2019 Erfaringer fra Nordlandslandbruket. Behov og metoder. Are Johansen NLR Nord-Norge Restaurering av myr. Potensialet for karbonlagring og reduksjon
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerFINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten)
FINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten) Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Dykkar ref.: 201000067- Vår ref.: 10/262-3 /IAA Arkiv: K2-V30 Dato: 23.04.2010 HØYRiG -
DetaljerHØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN
Arkiv: K3 - &00, K3 - &13 Vår ref: 17/1640-2 Journalpostid: 17/22483 Saksbeh.: Yvonne van Bentum HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN Saksgang:
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 17/1643-6 Arkivkode: V21 Klageadgang: Nei Saksnr.:
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/1643-2 Klageadgang: Nei Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Administrasjonssjefens
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerAvfall Norge. Seminar: Deponi, fortsatt drift. Siv. ing. Finn B. Christensen. Måling av diffuse gassutslipp fra deponier.
Avfall Norge Seminar: Deponi, fortsatt drift Måling av diffuse gassutslipp fra deponier Siv. ing. Finn B. Christensen Deponiforskriften 9-14. Kontroll og overvåking i driftsfasen I driftsfasen skal det
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR
Arkivsak-dok. 17/00108-1 Saksbehandler Rune Hedegart Saksgang Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke Møtedato 03.10.2017 HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR Forslag
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerKlimatiltak i jordbruket binding av karbon i jordbruksjord
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 5 2010 Klimatiltak i jordbruket binding av karbon i jordbruksjord Arne Grønlund, Katrin Knoth de Zarruk og Daniel P. Rasse Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde
DetaljerBÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN
BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN Landbruks- Og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/200051/MAVO 25.09.2017 Høringssvar på endringer i reglene om
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja Gbnr 056/006 og 001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Detaljerutviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene.
Klimatårn på Andøya Sammendrag Bioforsk har i samarbeid med Smithsonian Institute (USA), NIVA, NILU og Alomar rakett skytefelt utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerGRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
DetaljerRepresentative Concentration Pathways - utviklingsbaner
Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerHøring om forbud av dyrking av myr.
1 av 5 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Att.: Postmottak LMD Vår saksbehandler Arnar Lyche Deres dato Deres referanse Høring om forbud av dyrking av myr. Landbruks- og matdepartementet
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/1701-6 Klageadgang: Nei Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerDeres ref: Vår ref: LØpenr: Arkivkode Dato 2010/ /2010 V Melding om politisk vedtak -Høring-Endring i forskrift om nydyrking
Lyngen kommune Rådmannen Lanbruks - og matdepartamentet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: LØpenr: Arkivkode Dato 2010/1933-4 15923/2010 V00 03.05.2010 Melding om politisk vedtak -Høring-Endring
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse Toril Wikesland /
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Toril Wikesland Deres dato Deres referanse 11.07.2017 Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerReguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. Innsigelse
Åsnes kommune Rådhusgata 1 2270 FLISA Vår dato: 28.11.2008 Vår referanse: 200831034-/366.10 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen, Postboks 4034, 2306
DetaljerForbod mot nydyrking av myr fråsegn.
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/13886-3 Saksbehandlar: Tale Halsør, Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 07.09.2017 Fylkesutvalet 20.09.2017 Forbod
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerHØYRINGSUTTALE FRÅ HJELMELAND KOMMUNE- ENDRING I REGLANE OM NYDYRKING - FORBOD MOT NYDYRKING AV MYR Vedlagt er høyringsuttale frå Hjelmeland kommune.
Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Att: Dykkar ref.. Vår ref. Arkivkode: Dato: 14/904-102/17/13811 K1-000 04.10.2017 HØYRINGSUTTALE FRÅ HJELMELAND KOMMUNE- ENDRING I REGLANE OM
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerDeres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Tonje Beate Lyngvær
Smøla kommune Bygg og forvaltning Landbruks- og Matdepartementet postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/1205-10 Tonje Beate Lyngvær 22.09.2017 Høringsuttale
DetaljerKommunal klimagasstatistikk
Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene
DetaljerLierne kommune Plan- og utviklingsetaten
Lierne kommune Plan- og utviklingsetaten Jå! 1.ep}t.l}3a'i ( 1 ',Il lltj: I-_ 1i.:._.._ Lr, - Det kgl. landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref: L.nr. Arkiv: 10/281-4-EOIN 1888/10
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT
NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksbeh.: Merete Glorvigen Saksnr.: Utvalg 28/10 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4774/10 Arkivsaksnr.: 10/493 Arkivnøkkel: V3I &13 Saksbehandler: MEG Arkivkode:
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerRestaurering av myr på Smøla
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 51, 2016 Restaurering av myr på Smøla 2011-2015 Effekter på vegetasjon og klimagassutslipp SIMON WELDON OG ARNE GRØNLUND Klima- og miljødivisjonen TITTEL/TITLE
DetaljerBiogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk
BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerVelkommen til restaureringsseminar 2016
Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre
Detaljer