utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene."

Transkript

1 Klimatårn på Andøya Sammendrag Bioforsk har i samarbeid med Smithsonian Institute (USA), NIVA, NILU og Alomar rakett skytefelt utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene. Målet med dette prosjektet var å studere mekanismene som regulerer lagring og frigjøring av karbon innenfor et av Europas største arktiske kyst myrområder. Denne stasjonen var etablert for å måle et bredt spekter av ulike variabler, blant annet CO 2, CH 4, luft og jordtemperatur, fuktighet i jordsmonnet, nedbør og solstråling. Dette er alle faktorer som kan sammenliknes over tid, og demonstrere de viktigste drivkreftene i utveksling av klimagasser med atmosfæren. Intensjonen er at informasjon fra Andøya skal brukes i et internasjonale nettverk, som igjen kan brukes i globale modeller for predikative modeller for klimaendringer. 1

2 1 Bakgrunn Innenfor de siste 10 til 20 årene har det blitt utviklet metoder for å studere klimagassbalansen av økosystemer med kontinuerlig lang tids overvåking. Siden 2008 har Andøya vært en langsiktig overvåkingsstasjon dedikert til kontinuerlige målinger av karbondioksid (CO 2 ) og metan (CH 4 ). Hensikten med målingene har vært å undersøke de langsiktige mønstrene av klimagass utveksling for å se hva slags effekt torvmyr har på et lokalklima. Ved å måle drivhusgassutveksling ser vi på hvordan opptaket av CO 2 gjennom fotosyntesen er balansert med frigjørelsen av CO 2 gjennom plante respirasjon og respirasjon av jord mikrober. Myrområder er et interessant system å overvåke av flere grunner. De er et lager av karbon som har utviklet seg over mange tusen år, og opptaket av karbon gjennom fotosyntesen har vært høyere enn tapet av karbon gjennom jordrespirasjon. Jordrespirasjonen i disse økosystemene er begrenset av tilgangen på oksygen, som igjen er begrenset av faktorer som høyt vann nivå og lave temperaturer. Av denne grunn er torvmyr vanlig i Norden og på steder med høy årlig nedbør. Funksjonen til disse økosystemene som karbonlager er derfor nært knyttet til klimatiske forhold, som gjør dem spesielt sårbare for endringer i global klima. Det har blitt anslått at det er like mye karbon lagret i myr som det er CO 2 i atmosfæren og planter og dyr på planeten. Ettersom dette karbonet er lagret, er det mye usikkerhet i klimamodeller over hvordan disse økosystemene vil reagere på klimaendringer. Frykten er at global oppvarming kombinert med redusert nedbør kan øke lufttilgangen til disse torvmyrene. Dette kan øke hastigheten av nedbryting av det lagrede karbonet som vil bli frigitt som CO 2. Dette er grunnen til at de nordlige myrer blir diskutert i forhold til de såkalte 'runaway klimaendringer ". Nemlig at ved et visst punkt vil økosystemer begynne å frigjøre karbon, uavhengig av reduksjoner i menneskelige karbonutslipp. Menneskelig påvirkning vil da være av begrenset betydning. 1.2 Relevansen av Andøya Internasjonalt foregår det mye arbeid med å forske på effekten av myr på klimaendringer. Området på Andøya er unikt fordi det representerer en type torvmyr som er sjelden intersnasjonalt. Den er en oseanisk konsentrisk bog, og er stort sett funnet i områder påvirket av et oseanisk klima. Torvmosen er dannet som et resultat av de høye nedbørsnivåene. Sphagnum er en ikke karplante som er svært viktig i vekst og utvikling av torvmyrer. Planten vokser langsomt. Den utkonkurrerer raskere voksende planter ved å øke surheten i jorda, og utvikler hauger som fungerer som en svamp for å opprettholde høy vannstand. En ny studie har antydet at denne typen myr kan være svært utsatt for klimaendringer på grunn av sin avhengighet av store nedbørsmengder. 2

3 2 Metoder 2.1 Eddy Kovarians Eddy kovariansen er en metode for å måle CO 2 flux på økosystemet skala. Turbulent strømning av luft er ansvarlig for å blande gasser som utgjøres av økosystemer. Eddy kovarians metoden måler denne turbulente strømninens ved hjelp av en 3D sonisk vindmåler. Samtidig måler en rask gassanalysator konsentrasjonen av sporgasser med et intervall på 10 ganger hver minutt (eller 10 Hz). Navnet Eddy kovarians kommer fra: Eddy: Eddies er sirkler/virvler av luft som kan være viktig i miksing av atmosfæriske gasser. Kovarians: Vindhastighet og retning blir brukt som co variabler sammen konsentrasjoner av drivhusgasser. Disse målingene blir brukt for å identifisere gassutslipp fra et område under tårnet. Metoden muliggjør langvarig konstant overvåking av gass flukser både til og fra økosystemet. Dataene fra denne metodikken kan brukes både til å videreutvikle vår forståelse av lokale prosesser og, i kombinasjon med andre steder rundt om i verden, gi informasjon om globale tilbakekoblingsmekanismer. 3

4 Eddy kovarians er for tiden brukt i et voksende internasjonal samarbeid med sikte på å øke vår forståelse for økosystemenes respons til klimaendringer. Prosjekter som Fluxnet, CarboEurope og ICOS er eksempler på samarbeid som betyr at data kan deles på et internasjonalt nivå, og bli brukt for å forbedre regionale og globale modeller. 3 Resultater Klimatårnet var først satt opp i 2008, men det var først i 2009 at vi fikk et komplett datasett. Det er derfor alle analysene begynner i 2009 og fortsetter frem til utgangen av Målet er at resultatene vil bli publisert i en vitenskapelig artikkel i løpet av Den årlig CO2 balansen Accumulated NEE (g C m 2 ) DOY Figure 1. Årlig akkumulert Karbon Fluks Figuren 1 viser årlig utslipp av CO 2 beregnet over 4 år som 'Net Ecosystem Exchange' (NEE). NEE består av total CO 2 balanse som gram karbon per kvadratmeter. DOY betyr 'Day of the Year' og begynner på 1. januar. Alle fluksene er nullstillt till denne datoen hver år. Fra figuren er det mulig å se at det fins en vinter og sommer komponent. Det er mest utslipp om vinteren og mest opptak om sommeren på grunn av opptaket av CO 2 gjennom plantene. Om vinteren overtar respirasjon i jorda. Fra figuren ser vi at det er en betydelig variasjon fra år til år i både utslipp og opptak. Dette kan skyldes flere ulike faktorer, for eksempel årlig variasjoner i nedbør og beiting av dyr. Av spesiell interesse i figuren er sommeren 2010, hvor opptaket var betydelig lavere på grunn av dårlig plantevekst. Fordi utslippet om vinteren var vesentlig større enn opptaket om sommeren, var myra en betydelig kilde til karbon utslipp i Både nedbør (Precip mm) og luft temperatur (Air T degc) varierer med årstid og fra år til år. Figur 2 viser hvordan disse har variert i forskjellige år. Den lave temperaturen tidlig i 2010 kan forklare hvorfor planteopptaket var såpass lavt senere på året. 4

5 Air T (deg C) Precip (mm) J F M A M J J A S O N D Figure 2. Vær data fra perioden Når vi sammenligne tallene fra Andøya med andre steder hvor det er gjort de samme målingene, ser vi at Andøya ligger lavest når det gjelder årlig opptak av karbon de siste 4 årene. Gjennomsnittstall for opptak var 19.5g C m 2 år 1. På grunn av beliggenheten er Kaamanen (Finland) og Stordalen (Sverige) nesten på det samme breddegrad, men er forskjellige fordi de ligger langs en gradient som går fra oseanisk Andøya til mer kontinental felt innland. Andøya Andøya (NEE) 19.5g C m 2 år 1 4års gjennomsnitt Kaamanen (Nord Finnland) 22g C m 2 år 1 6års gjennomsnitt (Aurela et al. 2004) Stordalen (Nord Sverige) 90g C m 2 år 1 3års gjennomsnitt (Christensen et al. 2012) Tabell som sammenlignes NEE for 3 forskjellige felt Grovt sett er Andøya et nesten like stort lager som Kaamanen, men ikke så stort som Stordalen. Nedenfor har vi sammenliknet Andøya med disse 2 feltene. Figur 3 er responskurver lys for sommerperioden (gjennomsnitt over all årene). Vi vet at plantene er avhengig av lys for fotosyntese. Når de mangler lys produserer de CO 2 gjennom respirasjon. Kurvene er produsert for å vise hvor effektive plantene er i CO 2 utveksling med forskjellige lysstyrke. 5

6 DOY Figur 3 Lys metning og Mør respirasjon kurver for Andøya, Stordalen og Kaamanen (from Christensen et al 2012) Det er tydelig å se at Andøya og Kaamanen ligger omtrent på likt nivå når det gjelder lysmetningspunkt. Dette kan være deler av årsaken til at Kaamanen og Andøya ligger på omtrent det samme nivået når det gjelder klimagassbalansen. Lavere karbonfluks på både lys og mørk respirasjonen for Andøya muligens skyldes næringsfattige vegetasjon på Andøya i forhold til Stordalen og Kaamanen. På Andøya er det et mer langsom redusering av faktorene (figur 3) på slutten sommeren, tidlig høst. Dette kan skyldes et mer oseanisk klima på Andøya, med en dempende effekt på været i sensommeren og tidlig høst. 6

7 Vapour Pressure Deficit (kpa) Figur 4. Vapour Pressure Deficit (VPD) 1 mot NEE i Juli for 2009 og Høyere VPD betyr tørt vær. Values for NEE var gruppert på VPD. Videre analyser av data fra de 4 årene viser at det er mindre opptak av CO 2 i tørt vær. Figur 4 vises at det var signifikante forskjeller i NEE i juli i alle år (bortsett for 2012 som var et vått år). Tallene viser at for de tidspunktene hvor det var tørt vær var det også mindre opptakk av karbon. En mulig forklaring er dominans av myr mose (Sphagnum) i vegetasjonen på Andøya. Myrmose er avhengig av fuktige jordforhold for å muliggjøre fotosyntese. Mindre regn kan derfor påvirke effektivitet av myrmose til å ta opp karbon. Dette kan betyr at dersom klimaet bli tørrere, er det en økt risiko for at lagringskapasiteten av myra på Andøya reduseres. Dette er bekreftet av en publikasjon i Nature Climate change som viser at Blanket bogs kan være påvirket av klimaforandring som følge av endringer i nedbør (Gallego Sala og Prentice 2012). 3.2 Metan Data fra metan målingene er ennå ikke fullført, men har til nå vist en gjennomsnittlig fluks for august på omtrent 5 til 7 nmol m 2 s 1. Det er en veldig liten fluks, og skyldes type vegetasjon og næringsforhold, samt at overflaten ofte er tørr og fører til oksidasjon av CH 4. Men det er ikke så mye vi kan si konkret om resultatene før de er ferdig behandlet. Metan kan gi betydelige utslipp med bare noen få stor utslippstopper i året (oftest i forbindelse med snøsmelting) 1 VPD (Vapour Pressure Deficit) er differansen mellom aktuell luftfuktighet og fuktigheten ved metning. 7

8 4 Konklusjon Klimaet synes å ha en direkte effekt på karbon lagring på Andøya. Den største kilden til variasjonen er plantenes vekstsesong, som balanserer vinterutslipp med sommeropptak. Dette betyr at faktorer som påvirker plantens vekst kan ha en betydelig effekt på den årlige fluks balansen. Andøya har vist seg å kunne lagre karbon, men effekten var mindre enn målinger som har blitt gjort i både Sverige og Finnland. Andøya er mer lik Kaamanen, muligens på grunn av den mer næringsfattige vegetasjonstypen. Kystklimaet på Andøya er også unikt for området, med mindre markerte årstidsoverganger. Analyser viser at dersom nedbørsmengden forandrer seg i fremtiden, vil mest sannsynlig myrene på Andøya bli mindre effektive til å lagre karbon, og i verste fall kan de bli en kilde for CO 2. Den lave fluksen av metan i august kan skyldes både vegetasjonstype og oksygenforhold i de øverste jordlagene. Det er nødvendig å analysere resten av dataene for å se om det finnes tider av året hvor metanutslippene er vesentlig høyere. 5 Takk Prosjektet var mulig på grunn av finansiering av den "Myrfondet" og NFR GHG Norprosjektet. Alle datainnsamling og analyser er resultatet av et samarbeidsprosjekt koordinert av Bioforsk. Spesial takk til Magnus Lund ved Aarhus Universitet og Georg Hansen fra NILU for CO 2 analyser, og Frans Jan Parmentier ved Lund Universitet for CH 4 analyser. 6 Referanser Aurela M, Laurila T, Tuovinen JP (2004) The timing of snow melt controls the annual CO 2 balance in a subarctic fen. Geophysical Research Letters, 31, L16119 Christensen TR, Jackowicz Korczynski M, Aurela M, Crill P, Heliasz M, Mastepanov M, Friborg T (2012) Monitoring the Multi Year Carbon Balance of a Subarctic PalsaMire with Micrometeorological Techniques. Ambio, 41, Gallego Sala AV, Prentice IC (2012) Blanket peat biome endangered by climate change. Nature Climate Change, 3,

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo 15-17 sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS sandra.blindheim@rocketrange.no

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

KUNNSKAP GJENNOM OBSERVASJONER

KUNNSKAP GJENNOM OBSERVASJONER KUNNSKAP GJENNOM OBSERVASJONER 2 ICOS Norge ICOS Norge 3 VERDENS CO2-UTSLIPP UNDER LUPEN Under klimatoppmøte i Paris inngikk mer enn 190 land en global klimaavtale der de ble enige om å begrense den globale

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS,

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser PROTOKOLL Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser Møtested: Edøy, Smøla kommune Tid: Torsdag 25. juni 2009 Følgende deltok: Styremedlemmer: Rådmann Jon Ola Syrstad, leder

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Bruk av biokull i forurensede masser

Bruk av biokull i forurensede masser Bruk av biokull i forurensede masser Sarah Hale 1, Gerard Cornelissen 1,2,3, Espen Eek 1,Hans Peter Arp 1, Marie Elmquist 1, Katja Amstätter 1,Amy Oen 1, Gijs Breedveld 1, Magnus Sparrevik 1, Vanja Alling

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer