FAKTA OM KALKUNER OG PRODUKSJON AV KALKUNKJØTT

Transkript

1 FAKTA OM ER OG PRODUKSJON AV KJØTT OM ENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert Kalkuner holdes innesperret i dunkel belysning hele livet. De lever tusenvis sammen i en svær hall uten skjulesteder eller mulighet til å vagle seg. Kalkunene er avlet frem til å bli så tunge og store at naturlig parring er umulig. // NØKKELTALL Antall kalkuner klekket i Norge, 2014: ca [8] Besetninger med kalkun som har over 1000 dyr, 2014: 63 [1] Det kan være opp mot kalkuner i hver besetning.[1] Kalkun utgjør 10% av all fjørfe som slaktes i Norge.[8] // FAKTA OM EVNENE TIL EN Små kalkunkyllinger lærer av moren hvordan de skal finne mat og vann, og hvordan de skal vagle seg. Kalkuner kan også lære ved å se på andre.[7] Tamme kalkuner er sosiale og nysgjerrige på mennesker, og søker kontakt hvis de får anledning.[2] Kalkuner har et vokabular med mange forskjellige lyder som har bestemt betydning.[7] Kalkunen har et meget godt fargesyn og god hørsel. // INNHOLD ENS LIV I NATUREN UTFORDRINGER FOR EN SOM HUSDYR KRITIKK AV OPPDRETT DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD DYREALLIANSENS ARBEID DU KAN HJELPE ENE KILDER Kalkuner har svært velutviklet hørsel og syn. istockphoto

2 // NATURLIG LIV ENS LIV I NATUREN Kalkunen stammer fra Nord-Amerika. Selv om villkalkunen og den tamme kalkunen ser forskjellige ut, har de mange fellestrekk i levemåte. Derfor får en god innsikt i tamkalkunens naturlige behov ved å studere villkalkunen i naturen.[2,3] Sosiale behov: Kalkunen er et flokkdyr. Den er både sosial og individualistisk, og kommuniserer med mange forskjellige lyder, kroppsspråk og utfoldelse. Villfuglene lever i et innviklet sosialt system. De kan organisere seg i en familiegruppe som består av en dominant hane med et harem på fire til seks høner med kyllinger. Hannfuglen er nesten dobbelt så tung som hunnfuglen, og har en gjennomsnittsvekt på ca. 7,5 kg. Familiegruppen kan også organisere seg i forskjellige kjønnsdelte undergrupper. Familiegruppen holder uansett sammen hele livet. Hunnfuglene forlater flokken enkeltvis, og beveger seg mellom flere revir. [2-5] Bosted: Kalkunene lever både i slettelandskap og skogsterreng. De trenger vegetasjon der de kan bygge lune og skjulte rugeplasser, og trær til å vagle seg, gjerne i tretopper.[2,4] De kan fly flere kilometer hver dag, avhengig av tilgang på føde. Enkelte arter bruker egne hekkeplasser.[2,3,4] Aktivitetsbehov: Kalkunen er altetende og dagaktiv. Den tar bær og frø, mark og insekter, og storparten av dagen går med til å ete. Den er nøye med å velge ut det den liker med det følsomme nebbet. [2,5] Fjærdrakten stelles omhyggelig. Kalkunen bruker nebbet og tærne til å plukke og pusse fjærene flere ganger om dagen, og den tar sandbad. Da trykker den seg ned i grunnen og sparker opp sand som drysser over fjærdrakten, mens den strutter med fjærene. Til sist slår den med vingene og rister av seg sanden. Slik holder den fjærdrakten ren og blank, og fri for utøy.[2,5] Kurtise: Paringsleken minner om tiurleiken. Flere hannfugler samles på en spillplass, utfolder seg, og prøver å erobre et revir. Familiegruppene opptrer samlet mot hverandre og konkurrerer om hønene.[2,3] Den dominante hannen kurtiserer høna. Han kretser rundt henne mens han sleper den ene vingen, bruser med fjærene og spiler ut de lange, fargerike halefjærene i en imponerende vifte. Samtidig buldrer han og kommer med forskjellige lokke-lyder. [2,3,5,6] Kalkunen er kresen, men spiser både bær, frø, mark og insekter. istockphoto Egglegging: Høna finner seg et skjermet sted for å ruge. Hun sparker opp en grop, for deretter å bygge opp kanten av reiret med kvist og strå. Hun forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller ta sandbad. Etter klekkingen er høna årvåken og beskyttende. Hun brer vingene over hele kullet, og kan bli veldig aggressiv når fare truer. Før kalkunkyllingene er flyvedyktige, kan hun med ulike metoder lokke rovdyr fra reiret.[3,6,7] Oppvekst: Høna passer på ungene sine til de er 4-5 måneder gamle. Fra ungene er rundt 3 måneder gamle begynner de å etablerer hierarki. Som en del av denne prosessen, kan det være noe slåssing. Når de er omtrent 5 måneder, er hierarkiet mellom dem etablert. De følger høna i et halvt års tid, eller til neste paringstid. [2,3,7] Ei kalkunhøne kan angripe, om noen truer ungene hennes. S. Lybæk

3 // HUSDYRPRODUKSJON UTFORDRINGER FOR EN SOM HUSDYR I moderne produksjon møter aldri kalkunhøna sine egne kyllinger. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og transporteres deretter til oppdrettere. Avl: Moderne kalkuner er avlet til å vokse ekstremt fort. Rask vekst, tungt brystparti og tung kropp gir problemer med beina for mange fugler. De kan ha vondt for å stå oppreist og med å bevege seg normalt. Tilstanden er smertefull. Etter hvert som kalkunene vokser, blir de stadig mindre aktive.[19,20] I tillegg til beinproblemer, gir den tunge kroppen problemer med blodsirkulasjonen. Avlen har gjort kalkunhannene så store at de ikke lenger kan fly eller gjennomføre naturlig paring. Sæd presses derfor ut av dem, og injiseres i hunnene.[14] Det finnes lettere og mer langsomtvoksende kommersielle raser i utlandet, men norske importrestriksjoner hindrer bønder som ønsker å gå over til en mer dyrevennlig rase. Avlen har gitt kalkunen dårlig beinhelse. Free Animal Pix Levekår: Mange tusen kalkuner lever sammen i en stor, ensformig hall. Frem til kalkunen veier syv kg, er det lovlig å ha omtrent fem fugler per kvadratmeter. Etter dette skal det være maksimalt omtrent tre kalkuner per kvadratmeter.[9,25] Høy dyretetthet gir økt smittepress for sykdom, dårlig inneklima og stresser dyrene mentalt. Adferdsproblemer: I industrielt kalkunoppdrett serveres maten uten at fuglene må lete etter den. De bruker kun 3% av tiden sin på å spise. De kan ikke fly, og har ingen form for sysselsetting. Kalkunene blir understimulerte.[10] Undersøkelser viser at kalkuner som får mulighet til å utføre fødesøk og hakking etter mat, blir mer harmoniske og dermed sjeldnere plager hverandre.[10,13] For å unngå adferdsproblemer kan man berike kalkunenes miljø med vagler de kan hvile seg på og for eksempel grovfôr, halm, hakkeobjekter, leker. I tillegg til å bedre dyrenes trivsel, kan slik miljøberikelse virke postivt inn på dyrenes beinhelse og hjerte fordi de ble mer aktive. Miljøberikelse innføres svært lett uten store kostnader.[26] Dårlig belysning: Kalkuner har behov for dagslys (UV-lys) for å orientere seg skikkelig og gjenkjenne hverandre. Dagslys ville stimulert til mer aktivitet, som kunne gitt bedre helse.[10] Likevel har ikke kalkunhus vinduer. Det elektriske lyset er halvdunkelt. Formålet er å gjøre kalkunene mer passive, og unngå at de hakker på hverandre.[10,14,15] Hakkingen oppstår fordi fuglene opplever frustrasjon når de ikke får tilfredsstilt sine adferdsbehov. Sosiale problemer: Mange fugler sammen på trang plass fører til at de kan plage og forstyrre hverandre. Hvis kalkunene får større plass, trives de bedre sosialt.[10,11] Mangelen på sysselsetting fører imidlertid lett til fjørhakking. Høy dyretetthet gir dessuten fuglene liten mulighet for egenkontroll over den sosiale interaksjon med andre individer. Det er vanskelig å gjennomføre naturlig kroppspråk og trekke seg unna ved behov. Det er bevist at kalkuner ikke er aggressive mot individer de oppfatter som flokkmedlemmer. Det er fremmede inntrengere som det jages og hakkes på. Men med mange tusen kalkuner samlet, klarer de ikke å opprette normale flokker med hierarki.[10] Frykt: Hallene mangler skjulesteder. Hvis noen fugler plutselig blir skremt og begynner å løpe, kan dermed frykten spre seg blant de andre slik at panikk oppstår. Når fuglene løper sammen i klynger i slike situasjoner, kan svake individer bli trampet ned og kvalt under de andre.[14]

4 Fakta Helseproblemer: Avføring fra flere tusen fugler kan gjøre strøet i hallen bløtt og etsende, noe som gir sviskader og sår på føttene.[12] Det er mer problemer med slike skader hos kalkun enn hos slaktekylling. Det er fordi kalkunene lever lengre, og dermed må gå lengre på avføringen sin. Høy dyretetthet er en viktig årsak til skadene.[16] I kalkunhuset kan luften få for høye konsentrasjoner av ammoniakk fra avføringen, som gjør det ubehagelig å puste. Luftveislidelser er vanlig, både grunnet høyt ammoniakknivå og støv fra tusenvis av fugler som går tett sammen inne i huset.[17,18,27] Luftsekkbetennelse kan oppstå spesielt hos hannene. Næringen har ikke prioritert å undersøke om betennelsen er smertefull for dyrene.[24] En studie fra 2009 viser at magesår er utbredt hos kalkun i Norge, og at dette utvikler seg allerede i ung alder.[28] Bruk av antibiotika: Strøet blir ikke skiftet i løpet av kalkunenes levetid. Det fører til høyt smittepress. Medisinen monensin tilsettes i fôret, for å unngå sykdom.[23] Monensin er godkjent i Norge for å forebygge tarmparasitter, men er i utlandet klassifisert som antibiotika. Monensin tilsvarer narasin som har vært vanlig å gi til kylling. For kylling er narasin i ferd med å bli erstattet av forebyggende vaksinering, på grunn av forbrukernes skepsis. En tilsvarende vaksine finnes ikke for kalkun, og dermed opprettholdes praksisen med fôrantibiotika. Til tross for bruken av monensin, må så mange som 20% av kalkunene også få ytterligere antbiotika som behandling for tarmsykdom.[27] Bruk av antibiotika øker faren for utvikling av resistente bakterier. Foreldredyr: For å kunne produsere et høyt antall kalkunkyllinger som skal drettes opp for slakt, finnes det egne besetninger med foreldredyr. Foreldredyrenes oppgave er å produsere befruktede egg som skal klekkes. Disse kalkunene lever lengre enn barna sine, for å produsere flest mulig av dem. Foreldredyrene er naturligvis av samme rase som sine kyllinger, med samme genetiske potensiale for rask vekst og stor kjøttfylde. For å hindre at foreldredyrene vokser for fort og ikke lenger greier å legge egg, må fuglene fôres restriktivt noe som medfører konstant sultfølelse hos dem. Slakt: Kalkunhunnene slaktes når de er omtrent 3 måneder gamle, mens hannene lever i omtrent 4,5 måneder. Fuglene sendes med dyretransport til slakteriet.[14] Kalkunene bedøves med gass eller elektrisk vannbad før slakt. Ved elektrisk bedøvelse blir kalkunene hengt opp etter beina i bøyler. Fordi mange slaktebøyler er tilpasset kylling, hender det at kalkuner blir hengt opp i bøyler som ikke er tilpasset deres størrelse. Les faktaarket vårt om transport og slakting.[22] Manglende kompetanse: Kalkunproduksjon er en av de nyere husdyrproduksjoner vi har i Norge, og kalkuner regnes som krevende fugler å holde i forhold til høns og slaktekylling. Kalkunbønder i Norge er generelt interessert i å tilegne seg kompetanse. Næringen bærer imidlertid preg av lite kunnskap om dyrearten, sett i forhold til mange andre husdyrproduksjoner. Det finnes ikke egne kurs for hold av kalkun, som det gjør for slaktekylling. Mattilsynet har i et brev til Landbruks- og matdepartementet uttrykt bekymring for kalkunbønders manglende rutiner for å ivareta syke og skadde dyr.[27] En oppdretter kan ha fem kalkuner per kvadratmeter, fram til kalkunene veier 7 kg. A. Krag

5 KRITIKK AV OPPDRETT Kritikk mot industriell kalkunproduksjon er reist fra flere hold: Europarådet: "Considering that in the light of established experience and scientific knowledge about the needs of turkeys, some methods of husbandry at present in commercial use, fail to meet the biological needs and hence result in poor welfare; Aware that welfare problems arise when birds are overstocked and that this needs to be addressed as a matter of urgency."[2] Stortingsmelding om dyrevelferd: Det regnes som normalt i kalkunoppdrett at så mange som 5% av kalkunene dør av de tunge belastningene på kroppen før de når slaktemoden alder.(...) Landbruksdepartementet vil spesielt rette oppmerksomheten mot følgende utfordringer[14]: - Mangel på nasjonal kontroll på avl og avlsmål - Vekstrelaterte helseproblemer for kalkun - Dårlige plassforhold den siste tiden før sending til slakt (...)" - Restriktiv fôring av avlsdyr av kalkun" BEDRE DRIFTSFORMER På økologiske gårder får kalkunene bedre plass. De får være utendørs, så sant været tillater det. Kalkunene får dermed frisk luft og bedre muliget til å leve ut aktivitetsbehov.[21] Den økologiske kalkungården Homlagarden har eget gårdsslakteri for kalkunene. Dermed slipper kalkunene slakteritransport. Økologiske kalkuner får være utendørs, noe som gir bedre dyrevelferd. I Økodrift Homlagarden AS // DYREVERNALLIANSENS ARBEID Dyrevernalliansen arbeider politisk for å bedre velferden til kalkunene. Kjernen i arbeidet er vårt faglige fokus. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe kalkunene muligheten til å bidra i arbeidet. DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å: Fase ut bruken av kalkunraser med ekstrem vekst. Presse myndighetene til å tillate import av en mer langsomtvoksende kalkunrase.[29] Forbedre forholdene i kalkunhusene. Opplyse publikum om hvordan kalkunproduksjon foregår. Øke tilgangen til kjøttfri mat.

6 // DU KAN HJELPE ENE HVA DU KAN GJØRE Bli fadder i Dyrevernalliansen! Følg Dyrevernalliansen på Meld deg på våre nyhetsbrev, og få oppdateringer. Kalkuner har bedre velferd når de får oppleve dagslys og er av sunnere rase. I S. Lybæk // KILDER [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] Animalia, Kjøttets tilstand 2015, Rapport URL: animalia.no, november Europarådet, Recommendation concerning turkeys (Meleagris gallopavo ssp.), Keeling, L. and H. Gonyou (eds.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, HSUS, The Welfare of Animals in the Turkey Industry, URL: humansociety.org, udatert, hentet 10. juli Jensen, P. (ed), The Ethology of Domestic Animals, CABI Publishing, Børset, E., Norges Dyr, Vol. 2 Hønsefuglene. Storfugl, orrfugl, Cappelens forlag, Appelby, M., et al., Poultry behaviour and welfare, CABI Publishing, Ingerø, K., (Norsk Fjørfelag), "Slaktestatistikker ", Fjørfe 2, side 24-25, Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember Marchewka,J., Watanabe, T. et al., Review of the social and environmental factors affecting the behavior and welfare of turkeys (Meleagris gallopavo), Poultry Science 92, , Buchwalder, T., et al., Effect of increased floor space on aggressive behaviour in male turkeys (Melea- gris gallopavo), Applied Animal Behaviour Science 89, , Ekstrand, C., et al., Rearing conditions and foot-pad dermatitis in Swedish turkey poults, Acta Vet. Scandinavica 38, , Martrenchar, A., et al., Influence of environmental enrichment on injurious perching behaviour in young turkeys, British Poultry Sci. 42, , St. meld. nr. 12 ( ) Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet. Moinard, C., et al., The effects of light intensity and light source on injuries due to pecking of male domestic turkeys (Meleagris gallopavo), Animal Welfare 10, , Hansen, M. (Animalia), Del 4: Helseutfordringer relatert til miljø, avl, fôr eller andre produksjonsfaktorer, Fjørfe 6, 41-42, Hansen, M.,(Helsetjenesten for Fjørfe), Betente luftsekker som svir på pungen, Fjørfe 11, Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring , Schieldrop, B., Kalkunene plages av dårlige bein, Norsk Landbruk 21, Buchwalder, T., et al., Effect of the analgesic butorphanol on activity behaviour in turkeys (Meleagris gallopavo), Research in Veterinary Science 79, , 2005.

7 [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] Mattilsynet, Veileder B om økologisk produksjon, URL: mattilsynet.no, oppdatert 30. mai Dyrevernalliansen, Fakta om dyretransport og slakting, URL: dyrevern.no, publisert januar Norsk Fjørfelag, Spørsmål og svar om koksidiostatika til slaktekylling og kalkun, Fjørfe 9, 35-36, Animalia, Kalkun Helseutfordringer, URL: animalia.no, publisert 4. desember Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling miljøberiking, Fagnotat, juli Knævelsrud, T. (Mattilsynet), Vurdering av behov for endringer i regelverket for å ivareta dyrevelferden i kalkunproduksjonen, Brev til Landbruks- og matdepartementet, 13. januar Gjevre, A. og Kaldhusdal, M., Magesår hos slaktefjørfe resultater fra en norsk feltundersøkelse i , Presentasjon på Husdyrforsøksmøtet, Dyrevernalliansen, "Friske kalkuner tillates endelig", URL: dyrevern.no, publisert 21. januar Brenneriveien 7, 0182 Oslo (+47) kontor@dyrevern.no facebook.com/dyrevern twitter.com/dyrevern Org.nr.: Kontonr.: