Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møte starter med en orientering fra Fylkesmannen om Barnevernet. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 33/13 Årsmelding for Overhalla Eldreråd PS 34/13 Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2012 PS 35/13 PS 36/13 PS 37/13 PS 38/13 PS 39/13 PS 40/13 Oppstart revidering av klima- og energiplan Sluttregnskap - utbygging av gang-og sykkelveg i Svalia. Sluttregnskap - Gjennomføring av ENØK-tiltak i henhold til energi-analyse Overhalla helsesenter. Sluttregnskap - Rehabilitering veg og ny gatebelysning i Skogmo boligfelt. Søknad fra Høylandet kommune om tilknytning til Overhalla vannverk. Jørgen Riibe: Søknad om rammetillatelse for bygging av 10 leiligheter. PS 41/13 Høringsuttalelse - Fylkesvegplan PS 42/13 PS 43/13 Barnehager - Skage, Gammelstua, Risvika Høringsuttalelse - Øyelva kraftverk (SUS) - Søknad om å bygge Øyelva kraftverk Side2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Årsmelding for Overhalla Eldreråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 33/ Rådmannens innstilling Eldrerådets årsmelding tas til orientering. Side3

4 Vedlegg 1 Årsmelding for Eldrerådet 2012 Saksopplysninger Eldrerådet skal hvert år utarbeide ei melding om sin virksomhet og meldingen skal legges fram for kommunestyret. Det vises til vedlagte årsmelding for Side4

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Årsmelding for Eldrerådet 2012 Vedtatt av Eldrerådet Eldrerådet har i 2012 bestått av følgende medlemmer og personlige varamedlemmer: Knut Hermann Vollan, leder pers. varamedlem: Kjell Solli Liv Marit Idsø Kari Skjefte Hatland Kjellfrid Lysberg Andreas Brattberg Geirfinn Refsnes Magne Grandemo Per Jakob Rønning Kjellrun Tyldum Sekretariatet er lagt til kommunens administrasjon (Formannskapssekretær) og møtene er lagt til Administrasjonsbygget. Ut over skriv og henvendelser som er behandlet som referatsaker, har rådet behandlet følgende saker fordelt på 11 egne møter: Valg av leder/nestleder samt gjennomgang av reglement for Overhalla Eldreråd ifbm. konstituerende møte Gjennomgang av hefter fra Statens seniorråd Møteplan 2012 Samhandlingsreformen Fagsjef Bente Eidesmo presenterte og informerte om samhandlingsreformen, om bl.a. mål og strategier, kvalitet og bærekraft Folkehelsesatsing forebygging habilitering/ Rehabilitering Pasient- og brukermedvirkning. Reguleringsplan for Skage sentrum Melamoen: Leder refererte framdriftsplanen og det ble en gjennomgang av plankart. Parkeringsplass ved Skage kirke ble spesielt sett på og kommentert. Eksisterende parkeringsplass er i dårlig forfatning og en har erfart at ved lange perioder med regnvær er det nesten umulig å gå der medsko. Plassen bør asfalteres. Medlemmene diskuterte også områdene Bankåkeren og Butikkåkeren og var deretter ute på befaring i området. Eldrerådet uttrykte bekymring i forhold til en reduksjon av grøntarealet i området fra butikken til Skage Frivilligsentral. Eldrepolitisk program/plan for Eldrerådet i Nord-Trøndelag: Eldrerådet sendte et høringssvar/uttalelse innen i forhold til følgende: Kapittel i planen om Boligen; Bolig: Boligtun for eldre bør bygges som et tun (slik kan en bedre ta vare på hverandre ), gjerne med fellesrom. Kapittel i planen om Helse; De eldre ønsker: Det anskaffes hjertestartere til Frivilligsentralene og det må gjennomføres kurs i bruk av hjertestarter på den enkelte Frivilligsentral. Prioritering av saker som hovedområder: Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Bank: Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no Side5

6 Side 2 av 2 1. Bli kjent gjennom arrangement, befaringer, Frivilligsentralene, pensjonistlaget og Ungdomsrådet År for aktiv aldring 3. Kulturelle tiltak Tilbud om kreftbehandling Eldrerådsbrosjyre: Arbeider med å få laget brosjyre om tilbud og aktiviteter for eldre i vår kommune i samarbeid med ulike enheter i kommunen Kurs på Steinkjer den for medlemmer av Eldreråd Eldrerådskonferansen på Inderøy 30. og Temamøte kommunestyret Eldres dag 1. oktober Budsjettplanlegging Besøk og orientering om Flerbrukshuset i Overhalla Møte med Kultursjefen og bl.a. informasjon om den kulturelle spaserstokken Revidering av boligsosialplan handlingsplan for Forslag på kandidat til Overhalla kommunes kulturpris 2012 Budsjett 2013 Overhalla kommune: Eldrerådet sendte inn følgende innspill/høringsuttalelser til budsjettforslaget: - Frivilligsentralene - Inn på tunet for demente - Mental helse For øvrig: Eldrerådet konstaterte at eget forslag til budsjett ble foreslått redusert med ,- Kurs på Steinkjer den for medlemmer av Eldreråd: Leder og sekretær deltok på dette kurset og orienterte fra kurset og medlemmene fikk en kopi av det som ble gjennomgått og presentert på kurset som ble arrangert av Fagakademiet med følgende rammeprogram: Forankring Lov om eldreråd Gjennomgang av eldrerdets praktiske arbeid Områder med betydning for arbeidet Arbeidsform: Forelesning og drøfting i plenum/grupper Vårdag ved Namsen den , arrangement i forbindelse med Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner : En vårdag ved Namsen. Referat fra Eldrerådets aktivitetsdag 10. mai I forbindelse med verdens aktivitetsdag 10. mai 2012 ble Eldrerådet i Overhalla bedt av ordføreren i kommunen å ta seg av arrangementet denne dagen. Arrangementet ble lagt til Namsen nedenfor Hunn på Skage. Dagen startet med regn på formiddagen, men da arrangementet startet kl 1200 skjen solen selv om det ikke var sommervarme. Eldrerådet hadde sørget for skyss etter behov. Ordfører Per Olav Tyldum åpnet med å ønske de 30 fremmøtte velkommen og Per Solbakk spilte trekkspill og Side6

7 Side 3 av 3 ordføreren trompet. Det ble også anledning til en svingom. De fremmøtte ble servert grillpølse med brød/lompe, saft og kaffe fra svartkjel og lefse. Videre holdt Kåre Skarland et interessant kåseri om skogdrift, fløting og folket langs Namsen. Kommunen hadde sørget for bord og stoler og Skage Frivilligsentral stilte med nyinnkjøpt grill mens svartkjelen kom fra Kvatninga. Det var også satt opp en liten skothyll-konkurranse som Harald Lysberg sto for. Andreas Brattberg gikk seirende ut. Etter ca. 4 timer ble et vellykket arrangement avrundet. Referent: Geirfinn Refsnes. Felles møte med Rådet for funksjonshemmede Reguleringsplan Skage sentrum Melamoen Åse Ferstad fra Teknisk avdeling, Overhalla kommune, fortalte fra og svarte på spørsmål ang Reguleringsplanen for Skage sentrum (Hunn) og Melamoen. Erfaringsmøte om samhandlingsreformen på Overhalla Helsesenter Leder deltok på dette møte. Eldrerådskonferansen på Inderøy den 30. og : Leder deltok på denne konferansen om hadde følgende tema: Tanker fra Pasient- og brukerombudet, Kjell Vang Er eldre spesielt lettlurte? v/tonje Hovde Skjelbostad, fagleder hos forbrukerombudet Hva kan eldrerådene jobbe med? v/ordfører Ida Stuberg, Inderøy kommune Kilder til helse i liv og samfunn profil eldre år v/per Fugelli, professor dr. med. Det var gruppearbeid og oppsummering i forhold til tema - Medlemmene fikk en orientering/gjennomgang fra konferansen. Temamøte Kommunestyret den : Leder presenterte Eldrerådet og orientere kommunestyret om eldrerådets virksomhet og om aktuelle saker og synspunkter som rådet har, bl.a. viktigheten om at Eldrerådet velges allerede på det første møte etter valget og får tilbud om å delta på opplæring av folkevalgte. Arrangement i anledning Eldres dag og : Eldrerådet hadde et arrangement på Fridtun Forsamlingshus den og på Sykeheimen den På Fridtun var det følgende program: Foredrag av lege Øyvind Moen om eldres helse og livsstil Orientering fra Astrid Selnes fra trimgruppa i Overhalla om deres tilbud Røra pensjonistkor underholdt Underveis i møte ble det servert kaffe og smørbrød, og det blir loddsalg med fine gevinster Det ble også satt av tid til allsang På Sykeheimen var det følgende program: Eldrerådet i samarbeid med Sykeheimens venner arrangert allsang, ledet av Hild og Ragnar Syvertsen samt servering av kaffe og kaker. Det var totalt over 150 personer som deltok på disse arrangementene (83 på Fridtun og over 70 på Sykeheimen). Side7

8 Side 4 av 4 Besøk på Overhalla Frivilligsentral : Astrid B. Selnes orienterte om eierskap og aktiviteter samt at Eldrerådet fikk en omvisning på huset. Vi fikk inntrykk av at det er et flerbrukshus med stor aktivitet på dag/kveld i løpet av en uke. Flerbrukshuset drives av Revmatikerforeningen, Hørselslaget, Mental helse og Sanitetsforeningen Maiblomsten. Noen av aktivitetene: Skotthyll, dart, dagsenter, syng med oss, dansing (LHL), gammelmatservering 1 gang pr. mnd., leksehjelp, quiz, diverse kurs mm. Overhalla Eldreråd Knut Hermann Vollan Leder Side8

9 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 33/ Overhalla kommunestyre 34/ Rådmannens innstilling Årsrapporten tas til orientering. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side9

10 Dokumenter i saken (vedlegg) Type Dato Tittel Adressat I Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2012 prebio Saksopplysninger Vedlagt oversendes årsrapport fra Prebio AS v/skjenkekontrollen i Namdalen for 2012 til orientering. Vurdering Alkohollovens 1-9 gir kommunen ansvar for kontroll med utøvelse av kommunal bevilling til skjenking av all alkoholholdig drikke og salg av alkoholholdig drikke med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Overhalla kommune har sammen med 12 andre kommuner i Namdalen inngått avtale med Prebio AS, om levering av tjenester som ivaretar kontroll med skjenking og salg av alkoholholdig drikke. Overhalla kommune mottar befaringsrapporter etter gjennomførte kontroller og etter tilsyn ved salgs- og skjenkesteder i kommunen. Rådmannen har delegert ansvar for oppfølging på vegne av kommunen som bevillingsmyndighet. Som det framkommer i årsrapporten for 2012 har det i Overhalla kommune vært utført totalt 23 skjenke- og salgskontroller. Dette fordeler seg hhv. 11 kontroller ved skjenkesteder og 12 kontroller ved utsalgssteder. Det er registrert 1 avvik i hht. alkoholloven 8-12 som er rettet opp. Det ble i 2012 behandlet fornying av eksisterende bevillinger for perioden Totalt er det 12 bevillinger tildelt i kommunen, fordelt på 8 skjenkebevillinger og 4 salgsbevillinger ved årsskiftet 2012/2013. Side10

11 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Oppstart revidering av klima- og energiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 35/ Overhalla kommunestyre 35/ Rådmannens innstilling 1. Rådmannens forslag til prosess legges til grunn for arbeidet med revisjon av klima- og energiplan. 2. Kommunestyret peker ut følgende medlemmer til å delta på temahalvdagene i prosessen: a) Energieffektivisering og fornybar energi: (2 kommunestyremedlemmer). b) Klimautslipp, transport: c) Innkjøp, forbruk og livsstil: d) Landbruk: (2 kommunestyremedlemmer) (Øvrige kommunestyremedlemmer kan også etter eget ønske melde seg på til temadager.) Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ragnar Prestvik (AP) fremsatte forslag på følgende deltakere fra AP til å delta på temahalvdagene i prosessen: Side11

12 Asbjørn Hagerup Energieffektivisering og fornybar energi Jan Skogmo Klimautslipp, transport Hild-Sissel Sagvik Innkjøp, forbruk og livsstil Erlend Lande Lilleberre Landbruk Johan T. Sellæg (SP) foreslo seg selv som deltaker på temahalvdag om Energieffektivisering og fornybar energi. Det ble for øvrig enighet om at øvrige deltakere til temahalvdagene velges på kommunestyremøte Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med Ragnar Prestvik (AP) sitt forslag og Johan T. Sellæg sitt forslag, vedtas. Det foretas endelig valg på øvrige deltakere på kommunestyremøte Dokumenter i saken S Klima- og energiplan: Planprosess S Klima- og energiplan for Overhalla kommune S Klima- og energiplan : 2. gangs behandling og sluttbehandling Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i februar i år i Kommunal planstrategi at klima- og energiplan, som er en kommunedelplan, skal revideres i Klima- og energiplan ble første gang vedtatt av kommunestyret i februar Rullering av planen er så gjort hvert år som del av økonomiplanen. Nå er det snakk om en mer omfattende revisjon med forslag til en egen planprosess. Overhalla kommune er miljøsertifisert etter ISO fra 2007 som skal bidra til å sikre kontinuerlig forbedring. Miljøstyringssystemet er bygget opp iht. kommuneplanens miljøpolitikk/ hovedmål/delmål og videre for å nå målene, utvalgte indikatorer/ ambisjoner i økonomiplanen/årsbudsjettet gjennom balansert målstyring. En grunnleggende byggestein for miljøarbeidet er for øvrig miljøutredningen for Overhalla kommune som beskriver kommunens miljøsituasjon og miljøpåvirkning, - med utgangspunkt i nasjonal og regional miljøpolitikk: Revidering av klima- og energiplanen startet opp med revisjon av Miljøutredningen og kommunestyrets behandling av denne i november Resultatet av dette var en videreføring av hovedsatsingsområder /vesentlige miljøaspekter som så lyder slik: Side12

13 Naturmangfold (endret fra biologisk mangfold og har samme betydning) Innkjøp og avfall (endret fra avfall) Energi (uendret) Klimagassutslipp (uendret) Kommunestyret vedtok i februar 2013 som del av Kommunal planstrategi at kommuneplanens samfunnsdel skal videreføres og vedtok dermed også videreføring av kommunens miljøpolitikk/ hovedmål / delmål for miljøarbeidet. Hovedmål: Flotte naturressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet. Delmål: 1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet. 2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping. 3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden. 4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs. 5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder 6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding Kommunestyret vedtok i 2009 en ambisiøs Klima- og energiplan. Mange av tiltakene er nå gjennomført. Status framgår av kommunens årsmelding for Et par eksempler kan være 1) energieffektive bygg 2) involvering av og samarbeid med næringslivet (bl.a. forbildebygg Ranemsletta barnehage, Energikrav ved salg av kommunale tomter, Samarbeid med lokal industri OFU - Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt for miljøsmarte hus, Miljøsertifisering (8 lokale industribedrifter er blitt sertifisert etter ISO og 3 dagligvarebutikker og 1 næringsbygg er blitt sertifisert som Miljøfyrtårn.) I samarbeid med Overhalla bondelag m.fl. er det blitt gjennomført et pilotprosjekt for å stimulere til energieffektive bygg i landbruket). I 2009, etter at første versjon av klima- og energiplanen var vedtatt, kom det også en Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene som a) skal sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimautslipp b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimautslipp. Vurdering Ettersom mange av tiltakene i eksisterende klima- og energiplan nå er gjennomført og at det er viktig å ha en oppdatert og levende plan, er det nå klart på tide å revidere denne planen. Ettersom miljøpolitikken, mål og delmål nylig er vedtatt videreført av kommunestyret, vil siktemålet med prosessen i første rekke være å komme fram til nye relevante tiltak eller videreføre /fornye eksisterende tiltak. Dette vil berøre både kommunens egen virksomhet og kommunens rolle og påvirkningskraft som sentral samfunnsaktør overfor andre virksomheter og befolkningen generelt. For at kommunen skal gå foran og bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler jf. statlig planretningslinje, er det viktig å legge opp prosessen slik at det gir bred involvering og forankring både politisk og administrativt og også i forhold til næringslivet, lag og organisasjoner, samt regionale samarbeidspartnere. Side13

14 I grove trekk vil rådmannen foreslå følgende framdriftsplan. Tid 2013 Aktivitet Målgruppe 4. juni Kick off: Miljøkonferanse i Overhalla forankring, involvere, motivere. Aug.-okt. Okt-nov. Des Temahalvdager med idedugnad mm. knyttet til sentrale tema Energieffektivisering og fornybar energi Klimagassutslipp, transport Innkjøp, forbruk og livsstil Landbruk Planutvalget behandler utkast til klima- og energiplan Planutkast legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut til berørte organer/-organisasjoner Kommunestyret, administrasjon, næringsliv, organisasjoner, regionale samarbeidspartnere mm. Ordfører/rådmann/administrasjon 2 politikere fra k-styret Ellers avhengig av tema: Lokalt næringsliv Lokale lag og organisasjoner Fylkesmannen i N-T N-T Fylkeskommune NTE Andre berørte og samarbeidspartnere Side14

15 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - utbygging av ny gang- og sykkelveg i Svalia og opprusting av hovedveg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 36/ Overhalla kommunestyre 36/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for utbygging av ny gang- og sykkelveg i Svalia og opprusting av hovedveg godkjennes med en samlet prosjektkostnad på kr , Besparelsen medfører redusert låneopptak på kr ,06. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap ,enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side15

16 Dokumenter i saken 1. Kommunestyre sak 56/ Sluttregnskap datert Saksopplysninger Overhalla kommunestyre vedtok den å foreta utbygging av ny gang- og sykkelveg i Svalia, nytt gatelysanlegg med LED-teknologi og opprusting av deler av hovedvegen. Det ble vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på kr inkl. mva. Bakgrunn for dette arbeidet er at det tidligere ble utarbeidet en reguleringsplan for området med 3 hovedintensjoner (tilrettelegging for nye attraktive boligtomter, tilrettelegging for nytt område for ny barnehage og tilrettelegging for ny adkomst for myke trafikanter med ny gang- og sykkelveg). Alle 3 hovedpunkter i reguleringsplan er realisert. Mesteparten av arbeidet med vegprosjektet ble gjennomført sommeren/høsten 2011 etter en offentlig anbudsrunde. Vurdering Arbeidet ble gjennomført som planlagt og vedtatt. Det er bygd ny gang- og sykkelbane som er adskilt fra hovedvegen med autovern. Hovedvegen på strekningen er opprustet med nytt asfaltdekke. Det er bygd nytt gatelysanlegg. Det er sanert avkjøring fra garasje og tilrettelagt for mer trafikksikre løsninger. På grunn av fyllingsarbeider i foten av Svalia ned mot bekkeløp ble det gjennomført geotekniske undersøkelser og nødvendig geoteknisk prosjektering. Stabiliteten var i utgangspunktet anstrengt før bygging, men nå er området stabilisert. Det er foretatt kontrollberegninger av stabiliteten i 2 profiler og beregningene viser at stabiliteten har økt med ca. 40 % på grunn av utlagt fylling i bunnen av dalen. Budsjett regnskap. Regnskapet viser at det er påløpt kostnader på kr ,94. I forhold til vedtatt budsjett er dette en besparelse på kr ,06. Besparelsen gir redusert låneopptak. Side16

17 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - Gjennomføring av ENØK-tiltak i henhold til energi-analyse Overhalla helsesenter. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 37/ Overhalla kommunestyre 37/ Rådmannens innstilling Sluttregnskapet for ENØK tiltak ved Overhalla helsesenter godkjennes med en samlet kostnadsramme på kr ,98. Overskridelsen på kr finansieres ved bruk av lån. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side17

18 Dokumenter i saken 1. Kommunestyre sak 66/09.Gjennomføring av ENØK-tiltak i henhold til energianalyse Overhalla helsesenter. 2. Energianalyse datert Sluttregnskap datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den å gjennomføre energiøkonomiserende tiltak (ENØK) innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. ved Overhalla helsesenter. Bakgrunn for dette vedtaket var at det tidligere i 2008 ble vedtatt av kommunestyret å lage en energianalyse ved sjukeheimen/helsesenteret. Denne analysen ble utarbeidet ved bruk av ekstern kompetanse og rapporten fastslo hvilke tiltak som gir best inntjening og hva de forskjellige tiltakene koster. Totalt ble det beskrevet ca. 60 tiltak fordelt på bygningsmessige arbeider, sanitæranlegg, varmeanlegg og ventilasjon/luftbehandling, belysning og varmeanlegg. I energi-analysen ble det skissert en anbefalt gjennomføringsplan. Vurdering Kommunestyret har i kommuneplanen fastsatt en målsetting om lavest mulig energiforbruk i kommunen. Dette kan sies å være nærmere konkretisert i vedtatt klima- og energiplan hvor det er satt mål om 20 % redusert energiforbruk i perioden Helesesenteret/sykeheimsbygget er det bygget med størst energibruk i kommunen og det ble vurdert som en lønnsom og miljøriktig investering å gjennomføre tiltak her. Arbeidene har i hovedsak bestått i utskifting av hele ventilasjonsanlegget for sykeheimsfløya, med automatikk og påfølgende elektriske arbeider. Omlegging av ventilasjonskanaler og etterisolering av tak på C bygget (eldste delen av sykeheimen). Budsjett regnskap. Regnskap: kr Budsjett: kr Avvik: kr Prosjektet ga en overskridelse som skyldes 3 hovedelementer. Det ble underveis avdekket asbest både i kjelleren og ved yttervegg mot tak. Asbest må håndteres på forskriftsmessig måte for å ivareta helse, miljø og sikkerhetskrav og dette må gjøres av firma med godkjenning for slikt arbeid. Ventilasjonskanaler måtte flyttes med påfølgende tak og veggarbeider. Det ble avdekket vesentlige avvik på det elektriske anlegget som måtte ordnes. Blant annet ble det nødvendig å skifte ut eksisterende ventilasjonstavle. Hvis vi ser på gjennomsnittlig energibruk på C bygget i perioden og sammenholder dette med driftsåret 2012 viser energibruken en reduksjon på ca. 18 %. Dette må sies å være bra. Side18

19 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - Opprusting av veg og ny gatebelysning i Skogmo boligfelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 38/ Overhalla kommunestyre 38/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for opprusting av veg og ny gatebelysning i Skogmo boligfelt godkjennes med en prosjektkostnad på kr ,50 2. Besparelsen på kr ,50 medfører redusert låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side19

20 Dokumenter i saken 1. Kommunestyre sak 76/12. Vegplan Sluttregnskap datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den ny vegplan for perioden Punkt 3 i vedtaket vedtar finansiering av tiltak på adkomstvegen inn til Skogmo boligfelt innenfor en kostnadsramme på kr Arbeidene har bestått av masseutskifting, nytt bærelag og asfaltering av adkomstvegen. I tillegg er det anskaffet ny gatebelysning. Vurdering Vegplan skisserer 9 forskjellige prioriterte tiltak til en samlet kostnad av kr. 26 mill. I 2012 ble Glømmen brua og adkomstvegen inn til Skogmo boligfelt prioritert. (I 2013 er det i årsbudsjettet vedtatt 3 samferdselstiltak på kommunale anlegg. Ny gangbane fra boligfelt i Skageåsen, nytt toppdekke på veger i Skogmo industriområde og ny vegbelysning Namsengata.) Prosjektet med opprusting av veg i Skogmo boligfelt var opprinnelig kalkulert til kr Under detaljplanlegging ble det valgt løsninger som ga kostnadsbesparelser for prosjektet. Det ble på deler av strekningen valgt kun overtrekk av asfalt (uten masseutskifting) og tilpasning av sluker, og for resterende ble det foretrukket relativt grunn fundamentering. Dette ut fra konkrete vurderinger av eksisterende veganlegg underveis i prosjektet, noe som medførte at større deler av eksisterende anlegg enn planlagt kunne benyttes videre. Regnskapstallene viser at det er påløpt kostnader på kr ,50. I forhold til vedtatt budsjett gir dette en besparelse på kr ,50. Besparelsen medfører redusert låneopptak. Side20

21 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/541-2 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Søknad fra Høylandet kommune om tilknytning til Overhalla vannverk. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 40/ Overhalla kommunestyre 39/ Rådmannens innstilling 1. Grenda Vassbotna i Høylandet kommune tilkobles vannforsyningsanlegget til Overhalla kommune. Kostnader med tilkobling og bygging av nytt anlegg fram til abonnenter i Vassbotna bekostes av Høylandet kommune. 2. Gebyrberegning/fakturering: - Det settes ett engangsgebyr for tilknytning på kr Årsgebyret beregnes ut fra det til enhver tid gjeldende gebyrregulativet i Overhalla kommune. Årsgebyret består av ett abonnementsgebyr pr. eiendom og ett forbruksgebyr basert på målt forbruk ved tilknytningspunktet på Flasnes. - Det faktureres 3 ganger i året ut fra et stipulert forbruk og med avregning ut fra måleravlesning ved årsskiftet. 3. Økte inntekter fordeles med 50 % på kapitel ( produksjonsanlegget i Rakdalsåsen) og 50 % på (ledningsnett). Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilknytning til Overhalla vannverk. Høylandet kommune Side21

22 S Søknad fra Høylandet kommune om tilknytning til Overhalla vannverk. I Vs: Message from KMBT_C652 Arne Jørgen Påsche I Oversikt over abonnenter i Vassbotna Høylandet kommune Saksopplysninger Høylandet kommune søker om å få knytte Vassbotna vannverk til Overhalla kommune sitt vannforsyningssystem. Bakgrunnen for dette er at Høylandet kommune har problemer med å levere tilfredsstillende vannforsyning til grenda i Vassbotna. Dette går både på kapasitet og kvalitet. Høylandet kommunestyre har vedtatt en utbygging av Vassbotna vannverk og har vurdert alternative løsninger. Det er konkludert med at tilknytning til Overhalla vannverk vil være det beste alternativet. Vannforbruket i Vassbotna ligger på ca. 60 m3 pr. døgn. Vurdering Overhalla kommune har 110 mm vannledning fram til Flasnes. Det vil her være muligheter for tilkobling. Høylandet kommune må selv legge ny ledning fra Flasnes over Eidsvatnet og fram til Vassbotna. Produksjonsanlegget i Rakdalsåsen er i de siste årene utbygd med ekstra membranfilteranlegg og har fått en vesentlig økning av kapasiteten slik at en leveranse av vann til Høylandet kommune ikke vil by på problemer. Rådmannen ser det derfor som tilrådelig at Høylandet kommune får tillatelse til å koble seg til Overhalla kommune sitt vannforsyningsanlegg. Vannforsyningsanlegget med kilde fra Konovatnet og renseanlegg i Rakdalsåsen er fellesvassverk med Grong kommune. Det ble ved utbygging av anlegget inngått avtale mellom de 2 kommunene og Grong kommune refunderer 21 % av driftskostnadene i produksjonsanlegget i Rakdalsåsen. Fakturering Høylandet kommune. Når det gjelder fakturering synes det mest tilrådelig at gebyrregulativet for Overhalla kommune benyttes ved levering av vatn til Høylandet. Dette gjøres praktisk på den måten at det monteres en vannmåler ved tilkoblingspunktet på Flasnes og det foretas en årlig avlesning av vannforbruket. I tillegg faktureres med samme abonnementsgebyr som brukes i Overhalla for alle husstander. Det må også betales ett engangsgebyr for tilknytning som settes til kr eks.mva. Dette skal blant annet dekke kostnader som påløper Overhalla kommune med tilpasninger på eget nett. All fakturering sendes Høylandet kommune som fakturerer videre til sine abonnenter. Det er 37 eiendommer i grenda Vassbotna, fordelt på gårdsbruk(4), boliger(24), fritidshus(5) og næring(4). Fordelingsnøkkel mot Grong kommune. En tilkobling av abonnenter i Vassbotna vil medføre økte inntekter og samtidig vil driftskostnadene øke noe i produksjonsanlegget i Rakdalsåsen. Side22

23 En forholdsmessig andel av den årlige driftsinntekta henføres til produksjonsanlegget i Rakdalsåsen og vil da påvirke refusjonsbeløpet til Grong ved at dette blir mindre. Resterende andel henføres til ledningsnettet til Overhalla kommune som benyttes fram til Flasnes. Etter samråd med Grong kommune tilrås at 50 % av den årlige driftsinntekta inntektsføres produksjonsanlegget i Rakdalsåsen. Samlet sett ser rådmannen det som positivt at en her kan finne praktiske løsninger over kommunegrensene som kommer innbyggerne i de berørte kommunene til gode. Side23

24 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Terje Indgjerd Saksframlegg Jørgen Riibe: Søknad om rammetillatelse for bygging av 10 leiligheter. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 41/ Overhalla kommunestyre 40/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune gir i henhold til Pbl rammetillatelse til bygging av 5 bygninger med 2 leiligheter hver på eiendommen gnr. 44 bnr. 1 som vist i følgende godkjente tegninger : Innhold Dato Situasjonsplan 1 : Plantegninger 1. og 2. etg. Plantegning 3. etg fasader 2. Følgende firma godkjennes for ansvarsrett etter Pbl. 22 og 23 i tiltaksklasse 1 i denne byggesaken : Firma / kontaktperson Fagfelt Ansvar for funksjonen Arkplan AS, v/ Bjørn Inge Klykken, Abel Meyers gt. 22, 7800 Namsos. Sentral godkjenning Bygning. Søker Ja 3. Overhalla kommune gir dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 13 pkt.7 vedrørende riving av eksisterende bygninger. Det settes som et krav at bygningene rives på forskriftsmessig måte senest som en del av byggetrinn FA1 (kommunal veg) bygges i sin helhet som del av byggetrinn 1. Det godkjennes grusdekke i denne fasen, men når hele feltet er ferdig skal vegen være asfaltert av tiltakshaver. Felles parkeringsplass P1 skal også bygges som en del av byggetrinn 1. Det skal tilrettelegges for minimum 1 plass for handicappede. Også denne plassen skal være asfaltert av tiltakshaver ved ferdigstilling av hele feltet. Vann og avløp tillates utbygd trinnvis ved at byggetrinn 1 dekkes i første omgang. (Overhalla kommune vil gjennomføre nødvendige tiltak på hovednettet som vedtatt i egen sak av kommunestyret.) Side24

25 5. Når byggeprosjektet er ferdig utbygd skal det holdes en ferdigbefaring mellom kommunen og tiltakshaver for godkjenning av veg, vann og avløpsanlegg. Denne protokolleres og vedlegges søknad om ferdigattest. 6. Byggesaksgebyret for oppføring av bolig er kr Her defineres søknaden til 5 enheter slik at samlet byggesaksgebyr blir kr I tillegg kommer gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett. For riving av eksisterende bygninger er gebyret beregnet til kr Overhalla kommune gir et tilskudd på 50 % av dokumenterte kostnader med omlegging av høyspentlinje, begrenset oppad til kr Finansieres med bruk av disposisjonsfond. Det gjennomføres en budsjettregulering i tråd med dette. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken 1.Søknad om rammetillatelse datert Brev datert Søknad om dekning av kostnader. Saksopplysninger Det søkes om rammetillatelse for bygging av 5 bygninger med 2 leiligheter i hver på eiendommen gnr. 44 bnr. 1. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven 20-1 m. fl. og tilhørende forskrifter TEK-10 og SAK-10. Dette er en saksbehandling i 2 trinn etter 21-2, 5. ledd. Neste trinn av den 2 trinns saksbehandlingen består av en Søknad om igangsettingstillatelse som innholder søknad om ansvarsrett for prosjektering og utførelse med mer. Trinn 2 kan godkjennes administrativt. Følgende firma og personer søker om ansvarsrett i tiltaksklasse 1 i denne byggesaken: Side25

26 Firma / kontaktperson Fagfelt Ansvar for funksjonen Arkplan AS, v/ Bjørn Inge Klykken, Abel Meyers gt. 22, 7800 Namsos. Sentral godkjenning Bygning. Søker Ja Ansvarsretten for prosjektering og utførelse behandles i trinn 2 med søknaden om igangsettingstillatelse. Matrikkel: 5 like store bygninger med følgende arealer: Bebygd areal (BYA): 113 m 2 + overbygget trapp 11 m carporter 43 m 2 = 167 m 2. Bruksareal (BRA): 170 m 2 fordelt slik: - Leilighet A i 1. etg. 69 m 2 + utvendig bod 5 m 2 = 74 m 2. - Leilighet B med 91 m 2 i 2. etg + utvendig bod 5 m 2 = 96 m 2. - B-leilighetene kan få en ekstra 3. etg. på +23 m 2 = 129 m 2.(Hvis kjøper ønsker dette) - Totalt BRA: 170 m 2 x 5 bygninger = 850 m bygg med 3. etg. 69 m 2 = 919 m 2. Vurdering Nabovarsel: 3 naboer er varslet pr. rekommandert brev sendt Klagefristen går ut 14 dager etter at mottager har kvittert ut brevet. Det er ingen andre naboer i nærheten som kan bli berørt av tiltaket. Planstatus: Det er utarbeidet en egen plan med tanke på denne utbyggingen. Reguleringsplan for Reinbakkan boligområde. Reguleringsbestemmelsene 13 stiller rekkefølgebestemmelser for planen. I 13 punkt 7 framgår at eksisterende bygninger i området skal saneres før området tas i bruk og senest innen januar Det er sterkt ønskelig at disse bygningene saneres snarest mulig. Det settes som et krav at bygningene rives på forskriftsmessig måte senest som en del av byggetrinn 2. Ansvarsrett (Pbl. 22 og 23 og SAK-10 9 til 14): Arkplan AS har sentral godkjenning innen prosjektering, men må godkjennes lokalt for søkerfunksjonen. Firmaet er godkjent mange ganger tidligere for ansvarsrett i Overhalla kommune også med lokal godkjenning som søker. Vi har ikke mottatt merknader på det tidligere utførte arbeidet. Det må leveres søknad om ansvarsrett for all prosjektering, utførelse og uavhengig kontroll i søknaden om igangsettingstillatelse. Gjennomføringsplan: En gjennomføringsplan med en oversikt over all ansvarsrett for byggeprosjektet må leveres med søknad om igangsettingstillatelse. Sikkerhet mot brann (TEK-10 11): Bygningstype : Bolig Risikoklasse: 4 Brannklasse: 1 Kravet er normalt 8 m mellom større bygninger. Det normale er at 2 naboer bygger 4 m fra hver sin side av en felles grense. Dette er vist i reguleringsplanen som en byggegrense 4 m fra reguleringsgrensen i nordøst. Situasjonsplanen viser bygging 2 m over denne byggrensen og Side26

27 med kun 2 m fra bolighusene til reguleringsgrensen. Dette betyr at større bygninger må bygges 6 m fra den andre siden av reguleringsgrensen for å oppfylle kravet på 8 m mellom større bygninger. En bygging slik situasjonsplanen viser kan godkjennes da tiltakshaver er grunneier også på den andre siden av reguleringsgrensen. Det er 7,6 m mellom ytterveggene i hver bygning og det er 2 leiligheter i hver bygning. Mellom hver av leilighetene må derfor skillet oppfylle kravet på EI-30. Dette gjelder både i etasjeskillet og i yttervegg mot andre leiligheter. Det stilles ikke brannkrav til carporter så parkering kan skje under terrassene i 2. etg. I henhold til TEK kan det for boliger være totalt bruttoareal 800 m 2 i hver etasje uten brannseksjonering. Her blir det et totalt bruttoareal på henholdsvis 478 m 2 i 1. etasje og 506 m 2 i 2. etasje. Lydkrav (TEK-10 13): Det stilles krav til lydisolering mellom leiligheter. Kravet er en demping på 55 db. En dokumentasjon må sendes med søknad om igangsettingstillatelse. Energikrav (TEK-10 14): Bygningene må oppfylle energikravet og en dokumentasjon på dette må leveres sammen med søknad om igangsettingstillatelse. Estetikk / Konstruksjon / Miljø: Byggeprosjektet har en moderne uttrykksform og en framtoning og stil som ikke er i samsvar med nærliggende bebyggelse. Samtidig gir uttrykksformen et bilde av og et klart skille på et nytt byggetrinn innenfor en ny reguleringsplan. En samlet utbygging av dette feltet med en slik stilart synes spenstig og gir føringer for en mer moderne byggestil. Veg, parkering, vatn og avløp: Situasjonsplanen viser adkomst, carport og god plass til parkering av minst 1 bil for besøkende pr. leilighet. Dette er Overhalla kommune sine krav til boligbygg i vedtekter til plan- og bygningsloven som må være avklart før byggetillatelse gis. I tillegg er det avsatt areal i planen til parkering på et eget område. Området nærmest disse leilighetene har plass til 17 biler. I møte med tiltakshaver ble framdrift og opplegg drøftet og det er enighet om at vegen FA1 (kommunal veg) bygges i sin helhet som del av byggetrinn 1. Det godkjennes grusdekke i denne fasen, men når hele feltet er ferdig skal vegen være asfaltert av tiltakshaver. Felles parkeringsplass P1 skal også bygges som en del av byggetrinn 1. Det skal tilrettelegges for minimum 1 plass for handicappede. Også denne plassen skal være asfaltert av tiltakshaver ved ferdigstilling av feltet. Vann og avløp utbygges også trinnvis ved at byggetrinn 1 dekkes i første omgang. (Overhalla kommune vil gjennomføre nødvendige tiltak på hovednettet som vedtatt i egen sak av kommunestyret.) Tilgjengelighet i boliger (TEK-10 12): Det er fra satt krav om tilgjengelighet for boliger. Boligen i 1. etg. oppfyller kravene i forskriften TEK til I tillegg kreves det trinnfri adkomst fra parkeringen og inn i boligen. Boliger med inngang i 2. etg. tillates bygget uten krav til tilgjengelighet og det er ikke krav om heis i bygningen når inngangen til øverste leilighet er i 2. etg. Internt i boligen i 2. Side27

28 etg. må en oppfylle krav om tilgjengelighet til badet og i badet må en ha plass til snusirkel. ( 12-9) Det er avsatt plass/muligheter for å etablere heisløsning på byggene. Avfallsplan / miljøsaneringsbeskrivelse (TEK til 9-9): Nybygg / tilbygg over 300 m2 krever utfylling av en avfallsplan. Etter at byggingen er ferdig så skal denne planen oppdateres med de faktiske mengder avfall og sendes inn. Riving / vesentlig ombygging av en bygning over 100 m 2 krever innsending av en avfallsplan og en miljøsaneringsbeskrivelse. Etter utført arbeid skal disse planene fylles ut med de faktiske mengder avfall og sendes inn. Planene må leveres inn ved søknad om igangsetting av tiltakene. Byggegrunn: Nærmeste påviste kvikkleiresone er over 400 m fra dette byggeområdet. Sonene ligger langs elva Reina og elva ligger på det nærmeste bare ca. 75 m unna. Reguleringsplanen stiller krav til grunnundersøkelser før utbygging. Denne grunnundersøkelsen er utført. I rapport fra Multikonsult datert er det konkludert med at grunnforholdene i planområdet er gode og har god områdestabilitet, men at endelige utbyggingsplaner må oversendes geotekniker for kontroll. Radon (TEK ): Bolighuset er planlagt med radonsperre. Det et krav om radonsperre i nye boliger fra Søknad om dekning av kostnader. Tiltakshaver har i eget brev datert søkt om dekning av kostnader til arkeologiske undersøkelser (kr ), grunnundersøkelser (kr ) og flytting høyspentlinje (kr ). Til sammen kostnader på kr Tiltakshaver ber om at Overhalla kommune vurderer å dekke 50 % av kostnadene. Byggefeltet gir muligheter for bygging av ca. 30 enheter. Kostnader med arkeologi og grunnundersøkelser er etter hvert blitt mere vanlig enn uvanlig. Det normale er at slike kostnader innkalkuleres i grunnlagsinvesteringene og dekkes ved tomtesalg. Høyspentlinja skjærer gjennom byggefeltet og må omlegges. Området representerer en vesentlig utvikling av sentrumsområdet i kommunen. For den videre bosettingen vil det være positivt at et nytt boligområde åpnes. Byggefeltet samlet har et potensiale på om lag 30 boenheter. Rådmannen vil etter en samlet vurdering i dette konkrete tilfellet tilrå at det gis et tilskudd på 50% av dokumenterte kostnader med omlegging av høyspentlinje, begrenset oppad til kr Det foreslås at dette dekkes av disposisjonsfond. Byggesaksgebyr og tilknytningsavgift: Byggesaksgebyret for oppføring av bolig er kr Her defineres søknaden til 5 enheter slik at samlet byggesaksgebyr blir kr I tillegg kommer gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett. For riving av eksisterende bygninger er gebyret beregnet til kr Side28

29 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Fylkesvegplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 42/ Overhalla kommunestyre 41/ Rådmannens innstilling A. Overhalla kommune påpeker at det ikke anses som en god utvikling at den økonomiske rammen reduseres fra inneværende periode til ny fylkesvegplan periode Det påpekes spesielt at rammen for Namdalskommunene utgjør 28 % av den totale investeringsrammen i Nord Trøndelag, mens Namdalen har 52 % av det totale fylkesvegnettet. B. Overhalla kommune ber om at følgende tiltak innarbeides i fylkesvegplan Fv.439 Ranem bru påhengt gangbane (Pkt ) 2. Fv.17 Utbedring av kurvatur på strekningen Skogmo Røttesmo (Pkt ) 3. Fv.760 Utbedring av kurvatur ved Melhus jernbaneundergang (Pkt ) 4. Fv.17 Gang- og sykkelveg Skei bru Barliakorsen. C. I tillegg vil Overhalla kommune påpeke behovet for omlegging av fv.760 Viesbakkene. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ragnar Prestvik (AP) fremsatte følgende forslag til nytt pkt. D: Overhalla kommune slutter seg til Grong kommunes innspill til fylkesvegplanen angående utbedring av Fylkesveg 760, strekninga Veium-Holandsøya. Dette er en strekning som også er meget viktig for Overhalla og andre deler av Namdalen (spesielt næringstransport som tømmer og store transporter til/fra Skogmo Industripark) og som er i en så dårlig forfatning at det trengs snarlig oppgradering. Jan Ståle Viken Flått (FRP) fremsatte følgende forslag til pkt. B, et revidert pkt. 4 slik: Side29

30 FV. 17 Gang- og sykkelveg Øyesvoldkorsen Barliakorsen. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med Ragnar Prestvik (AP) sitt forslag til nytt pkt. D og Jan Ståle Viken Flått (FRP) sitt forslag til pkt.b, et revidert pkt. 4, vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig J. Moum Teknisk sjef Utsendte vedlegg: 1. Brev fra ordføreren i Overhalla datert Forslag til fylkesvegplan (høringsversjon mars 2013) 3. Vedlegg som viser kommunenes prioriterte innspill til fylkesvegplan Link til vedleggene: Saksopplysninger Nord-Trøndelag fylkeskommune har oversendt forslag til fylkesvegplan for til høring. Frist for å komme med innspill/synspunkt er satt til 19.april Det er imidlertid søkt og gitt aksept for forlenget frist, slik at kommunestyret kan behandle saken i møte 22.april. Fylkesvegplanen er et grunnlag for fylkestingets prioriteringer av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i perioden Foreliggende plandokument foreslår ikke omprioriteringer av investeringsprosjekt og tiltak, men økonomiplanen som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012, viser et betydelig mindre handlingsrom i forhold til strategiene som ble lagt i juni Dette vil gi store utfordringer til drift og vedlikehold av vegnettet, og kommunenes forhåpninger kan bare delvis innfris, og ambisjonene for investeringer i strateginotatet trenger lengre tid enn planperioden for å bli gjennomført. På investeringssiden i perioden så vil det være 443 mill. kr. mindre til vegformål enn i opprinnelige budsjetter for perioden I forbindelse med forvaltningsreformen og overtakelse av riksveger i 2010, ble fylkesvegnettet delt i 4 funksjonsklasser A-, B-, C- og D-veger. Det opplyses om at det ikke legges opp til endringer i denne planperioden, da funksjonsinndelingen ser ut til å ha truffet bra. Utarbeidelse av fylkesvegplanen pågår i flere faser, og gjennomføringen er som tidligere nevnt basert på et strateginotat som ble vedtatt i fylkestinget sommeren Det er i planprosessen avholdt dialogmøter med kommunene i perioden september-november 2012, samt at det er mottatt skriftlige innspill fra kommuner og andre. Etter høringsperioden vil innspill fra høringen bearbeides og endelig forslag til fylkesvegplan bli fremmet for fylkestinget i juni Side30

31 Prosjekt/tiltak som foreslås realisert i Overhalla i planperioden: I framlagt forslag til Fylkesvegplan og handlingsprogram for planperioden , er det for Overhalla sin del tatt inn ett prioritert tiltak i perioden. Dette gjelder Ranem bru som er tatt inn som prioritert tiltak av bruer som trenger ombygging, eller har behov for utvidet vedlikehold slik at en kan opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt. Kostnad kr. 2 mill. Prosjekt/tiltak i Overhalla som er tatt inn på marginallister: Det opereres med marginallister til enkelte investeringstiltak i handlingsprogrammet. Dette er prosjekter/tiltak som høyst sannsynlig ikke vil bli realisert i planperioden på grunn av manglende ressurser til gjennomføring. En utbedring ved Melhus jernbaneundergang i en lengde på 500 m, er tatt inn under programområdet Strekningsvise investeringer uten bompenger. Kostnad uavklart med jernbaneverket. Ranem bru er tatt inn under programområdet Nye gang- og sykkelvegprosjekt. Kostnad kr. 8 mill. (inkl. kommunal andel på kr. 2 mill.) Øvrige prosjekt/tiltak: Overhalla kommune har påpekt tidligere at en omlegging fv. 760 Viesbakkene er viktig å få gjennomført. Prosjektet er ikke tatt inn i handlingsprogrammet, men det opplyses om at det vil bli startet planlegging av ny veglinje i planperioden. Det er ikke avsatt midler til bygging i planperioden. Overhalla kommunes innspill til Fylkesvegplan : Innspill fra kommunen ble konkretisert og oversendt i brev datert Tiltakene er tatt inn og sammenstilt i vedlagt liste som viser kommunenes prioriterte innspill til fylkesvegplan. Kommunens innspill i brev datert : Strekningsvise investeringer: Fv.17 - Utbedring av kurvatur på strekningene Skogmo Røttesmo, Sjåenget Gryta øst og Kvalstad Ryggahøgda. Fast dekke: Fv Asfaltering av Hammervegen Belgvoll X17 Tranmyr X17. Nye gang- og sykkelveger: Fv Ranemsletta X17 Grande X401 (Påhengt gangbru). Fv.17 - Skei bru Barliakorsen. Bruer: Fv.17 - Forsterking av Bjøra bru. Andre investeringstiltak: Fv Oppgradering av strekningen Veiem Bergsmo. Fv.17 - Viltsikring på strekningene Kvatningmyra og Tranmyra. Fv.17 og Fv.760 Bedre vedlikehold sommer og vinter. Fv.17 - Fullføring av miljøgata i Overhalla sentrum. Fv Vegbelysning på strekningen Brennmoan jernbaneovergang Øysvollen. Side31

32 Vurdering Fylkesvegplanen for perioden omfatter mange gode tiltak og vegprosjekter i fylket. Kommunen registrerer også at det er utfordringer på grunn av reduserte økonomiske rammer sammenlignet med tidligere planperioder med et toppår i 2013, hvor av 408 mill. kr. skal brukes til investeringer og 279 mill. kr. til drift og vedlikehold. Det kan bemerkes at det er positivt at asfaltstrategien videreføres, og at det foreslås en videreføring av midler til trafikksikkerhetstiltak (årlig kr. 2 mill. til tidligere Aksjon skolevegmidler). Kommunen har tidligere påpekt at rammen for tilskudd til trafikksikkerhetstiltak bør økes vesentlig i årene framover. Det kan også bemerkes at det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler sett i forhold til veglengder. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall km fylkesveg. Andre sammenligningsparameter kan gi andre fordelingsnøkler. Tabellen viser en forenklet oversikt. (Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv.17 og andre bomvegprosjekter er ikke med fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent.) Namdalskommunene har med andre ord 52 % av fylkesvegnettet og 28 % av investeringsmidlene i planperioden. Side32

33 For Overhalla kommune sin del er det imidlertid viktig å få gjennomført prosjekt/tiltak som har vært framholdt og arbeidet spesielt med i de siste 5-6 årene. Nye gang- og sykkelveger: Ranem bru påhengt gangbane og bredde på kjørebanen Kommunestyret fattet i møte den følgende vedtak i forbindelse med valg av løsning: Overhalla kommune ønsker gjennom dialog med N-T fylkeskommune å komme fram til en mer langsiktig løsning for Ranem bru som ivaretar følgende funksjonalitet: 1. Gangbane med bredde minst 1,2 m med fysisk skille mot kjørebanen, eventuelt ei gangbru hengt under eksisterende bru. 2. Oppretthold dagens kjørebredde på 3,5 m. Vedtaket ble oversendt fylkeskommunen i brev datert , og følgende tilbakemelding ble gitt i brev datert (kort oppsummert): Forslag til løsning er forelagt Statens vegvesen som har uttrykt at det ikke vil være praktisk mulig å henge en gangbane under eksisterende bru. Det er heller ikke mulig å oppnå de krav som kommunen stiller innenfor tilgjengelige rammer i Fylkesvegplan og fylkestingets sak nr.10/79. Som vedlikeholdstiltak vil Ranem bru bli forsterket så snart som mulig for å opprettholde tillatt totalvekt på 50 tonn. En vurdering av framtidig løsning må gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av Fylkesvegplan I forbindelse med planlegging og valg av løsning av påhengt gangbane, ble det gjennomført en tilstandsvurdering av brua. Utredningen viste at brua har en antatt restlevetid på 50 år forutsatt at det gjennomføres vedlikeholdstiltak. Levetiden på brua uten vedlikeholdstiltak er beregnet til år. Det antas at denne utredningen ligger til grunn for at det i planperioden er avsatt 2 mill. kr. til utvidet vedlikehold slik at en kan opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt. Selve gangbanen er ikke tatt inn som prioritert tiltak, men er tatt inn i marginallista innenfor programområdet Nye gang- og sykkelveger med en totalkostnad på 8 mill. kr., hvorav 2 mill. kr. er kommunens andel. Som tidligere nevnt så vil prosjekter på marginallista sannsynligvis ikke bli realisert i perioden, noe som vil medføre en ytterligere forskyvning av prosjektet til tidligst neste planperiode Avsatte midler til prosjektet vil heller ikke dekke de reelle kostnadene slik kommunen vurderer det. I en tidligere anbudsprosess ble kostnadsrammen satt til 9,3 mill. kr. (2010 kroner). For kommunen er det viktig å få presisert at det er viktig at det velges en løsning som er framtidsrettet og en løsning som trafikantene vil være tjent med over lengre tid, samt at prosjektet tas inn i prioritert liste med en økt finansiering. Bjøra Bru Kommunens innspill til en forsterkning av Bjørabrua er også et viktig tiltak. Det er opplyst fra Statens vegvesen at dette tiltaket skal utføres i Tiltaket omfatter forsterkning av brua fra 50 tonn til 60 tonn totalvekt. Utbedring ved Melhus jernbaneundergang Tiltaket er tatt inn på marginallista på programområdet Strekningsvise investeringer uten bompenger. Det foreligger ingen kostnadsberegning og tiltaket er ikke prioritert i denne perioden. Kommunen vil påpeke at undergangen representerer et problem for tungtrafikk, både med hensyn til høyde og kurvatur, og bør prioriteres i perioden Strekningsvise investeringer Kommunens innspill til utbedring av svinger på fv.17 er ikke tatt inn i planen. Av disse 3 innspillene er det en utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen på Skogmo) og fram til Side33

34 Røttesmoflata som er høyest prioritert fra kommunen. Det har vært flere alvorlige ulykker på denne strekningen, senest en trafikkulykke vinteren 2013 og det var en dødsulykke i Dette tiltaket bes spesielt vurdert tatt inn i denne planperioden. Sammendrag Ingen av innspillene fra Overhalla kommune er tatt inn i handlingsprogrammet for planperioden Dette med unntak av et utvidet vedlikehold av Ranem bru på kr.2 mill. Overhalla kommune påpeker at det ikke anses som en god utvikling at den økonomiske rammen reduseres fra inneværende periode til ny fylkesvegplan periode Det påpekes spesielt at rammen for Namdalskommunene utgjør 28 % av den totale investeringsrammen i Nord Trøndelag, mens Namdalen har 52 % av det totale fylkesvegnettet. Overhalla kommune ber om at følgende tiltak innarbeides i fylkesvegplan (Tiltakene er oppsatt i prioritert rekkefølge) 1. Fv.439 Ranem bru påhengt gangbane (Pkt ) 2. Fv.17 Utbedring av kurvatur på strekningen Skogmo Røttesmo (Pkt ) 3. Fv.760 Utbedring av kurvatur Melhus jernbaneundergang (Pkt ) 4. Fv.17 Gang- og sykkelveg Skei bru Barliakorsen I tillegg vil Overhalla kommune påpeke behovet for omlegging av fv.760 Viesbakkene. Side34

35 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Barnehager - Skage, Gammelstua, Risvika Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 43/ Overhalla kommunestyre 42/ Rådmannens innstilling 1. Det iverksettes en prosess med sikte på å bygge ny samlokalisert barnehage på Skage i området ved og i tilknytning til avdeling Trollstua. Barnehagen dimensjoneres samlet for inntil 140 barn. Eksisterende hovedbarnehagebygg på Skage avvikles og eiendommen omreguleres til boligformål når ny barnehage står ferdig. Det tas utgangspunkt i at nytt bygg bygges i energieffektiv passivhusstandard med høy grad av fornybare energikilder som oppvarming, og at barnehagen sikres god tilgang til natur og lysløype i nærområdet. Det tas sikte på at ny barnehage kan stå ferdig i Det igangsettes et reguleringsplanarbeid for området ved Trollstua med sikte på å tilrettelegge for en framtidsrettet barnehage i området. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om oppstart og gjennomføring av planprosessen. 3. Det tas sikte på at rådmannen legger fram forslag til endelig utbyggingsvedtak for ny Skage barnehage til politisk behandling innen utgangen av Gammelstua barnehage får tilsagn om driftstilskudd for inntil 30 barn (12 små og 18 store) fra Det forutsettes at krav i lov om barnehage og tilhørende forskrifter er oppfylt, herunder forskrift om miljørettet helsevern, før barnehagen kan ta opp barn utover dagens godkjenning. 5. Søknad om driftstilskudd for ny barnehage i Risvika avslås. Hjemmel for vedtaket er: Lov om barnehager med tilhørende forskrifter. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap ,enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side35

36 Side36

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Barnehager - Skage, Gammelstua, Risvika Saksopplysninger Saksframlegget omhandler tre forhold: 1. Ny kommunal barnehage på Skage (jfr. vedtatt økonomiplanen ). 2. Søknad om utvidet kapasitet i Gammelstua barnehage, herunder økt driftstilskudd. (2010/57-17) 3. Søknad om driftstilskudd for ny barnehage i Risvika. (2013/1210) Å vurdere disse tre forholdene innebærer også å planlegge for og ta stilling til hva samlet behov for barnehageplasser Overhalla vil være i årene som kommer, hvor mange barnehager kommunen skal ha for å dekke behovene og i hvilke områder disse barnehagene bør ligge. De tre forholdene som saken omhandler har dermed en nær sammenheng som gjør det hensiktsmessig med en samlet behandling i denne saken. Generelt om barnehager og gjeldende lovverk Barnehagene drives i henhold til Lov om barnehager av med senere endringer. I tillegg til lov om barnehager er forskrift om rammeplan om innhold og oppgaver et viktig styringsdokument for jobben som gjøres i barnehagene. Fra ble rett til plass i barnehage lovfestet, jfr. 12a. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Andre sentrale lovparagrafer er 17 som viser til at hver barnehage skal ha en styrer, og 18 som lovfester at det skal være en utdannet førskolelærer ansatt som pedagogisk leder per 7-9 barn for barn under tre år, og en pedagogisk leder per for barn over tre år. Lov om barnehager setter ikke noe tall på hvor mange barn hver enkelt ansatt kan ha ansvar for, men det er lovfestet at enhver barnehage skal ha tilstrekkelig bemanning for å kunne drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Antall kvadratmeter per barn er heller ikke lovfestet, men det er utformet en arealnorm som er førende for barnehagefeltet. Anbefalt arealnorm for leke- og oppholdsareal er fire kvadratmeter for barn over tre år og 5,3 kvadratmeter for barn under tre år. Det anbefales et uteareal i barnehagene som er seks ganger større enn totalt leke- og oppholdsareal. Etter å ha hatt fokus på utbygging og lovfestet rett på barnehageplass de siste årene, har regjeringen den senere tiden mer vektlagt kvalitet i barnehagen. Gjeldende lov er under revidering, og Øie-utvalget overleverte i januar 2012 NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren. Av de viktigste endringene som fremmes forslag om er to hovedopptak per år, høyere pedagogtetthet og en lovfestet bemanningsnorm. I motsetning til dagens lov som pålegger kommunene å ha ett hovedopptak per år, foreslår Øie-utvalget to opptak; ett i august og ett i februar. Forslag til ny lov innebærer videre én førskolelærer per seks småbarn (under tre år) og én førskolelærer per tolv barn over tre år. Utvalget foreslår at 50 % av Side37

38 de ansatte i barnehagen skal være pedagoger, hvorav en av fem kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærer. I tillegg foreslås det 25 % barne- og ungdomsarbeidere av den samlete bemanningen i barnehagen. Bemanningsnormen foreslås lovfestet til én ansatt per tre barn på småbarnsavdelingen og én ansatt per seks barn for barn over tre år. Øie-utvalget begrunner disse forslagene med at en regulering av sentrale strukturelle faktorer vil være med på å sikre et godt og likeverdig kvalitetsnivå i barnehagene. Det er ikke kjent hvordan eventuell iverksetting av de foreslåtte tiltakene vil bli finansiert. Sentralt i barnehagehverdagen er også pedagogiske lederes arbeidsavtale med rett på ubunden tid/planleggingstid i minimum fire timer per uke. Frem til har pedagogene hatt mulighet til å ta ut all sin ubundne tid utenfor barnehagen. En avtale inngått mellom KS og Utdanningsforbundet gjeldende fra denne dato gjør at alle pedagogiske ledere f.o.m. denne datoen skal ta ut noe av sin ubundne tid i barnehagene. Andre statlige føringer som har stor betydning for barnehagesektoren i kommunene er rammefinansieringsordningen som trådte i kraft fra Før 2011 fikk kommunene og private barnehager øremerkede tilskudd til de faktiske plasser en hadde i bruk, og etter fastsatte satser pr plass. Fra og med 2011 beregnes det en antatt etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune ut fra gitte kriterier (antall barn i barnehagealder i året før budsjettåret, foreldrenes utdanningsnivå m.v.) og ut fra dette tilføres kommunene midler som en del av det samlede rammetilskuddet til den enkelte kommune. Endringer i tilbud/etterspørsel etter plasser i det enkelte budsjettår utløser ikke endringer i rammetilskuddet. Driftstilskudd til private barnehager I forbindelse med innføring av rammefinansiering fikk kommunene også ansvar for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Grunnprinsippet er økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Kommunene gir driftsstøtte til private barnehager ut fra eget kostnadsnivå for kommunale plasser. Tilskuddet etterberegnes når regnskap for foregående år foreligger. Målsettingen til staten var opprinnelig at kommunene innen skulle ha en finansieringsgrad på 100 % av gjennomsnittsutgiftene til alle ikke-kommunale barnehager. Denne nasjonale målsettingen er nå forskjøvet et halvt til ett år frem i tid. Kommunen har nå etter barnehagelovens 14 plikt til å gi driftstilskudd til godkjente private barnehager etablert før For barnehager som søkes godkjent utvidet eller etablert etter kan kommunen gi tilskudd, dvs. at kommunen må ta stilling til om slikt tilskudd skal gis. Dette gjelder også for godkjente private barnehager som ønsker å utvide kapasiteten. Årets barnehageopptak Årets hovedopptak til barnehagene er nå fullført. Alle de barna som etter lovverket har rett til plass har fått plass for kommende barnehageår. Det er da ingen ledige plasser i de kommunale barnehagene. Den private Gammelstua barnehage er tildelt barn etter tidligere godkjenning og godkjent lekeareal. Per (endrer seg fra dag til dag) er det 13 barn uten rett til plass som står på venteliste. Av disse ønsker 6 oppstart fra 1. januar av barna på ventelista er fra Skage-området, mens 3 er fra Ranemsområdet. Det antas at antallet på venteliste vil kunne stige fram mot neste barnehageår. Fra 2008 til 2013 har antall barn med barnehageplass økt fra 172 til 224. Økningen kom først og fremst fra I tillegg til økningen i antall barn, har gjennomsnittlig plass-størrelse økt tilsvarende ca 18 helplasser. Side38

39 Ved utgangen av mars måned er kommunen ellers kjent med at 10 Overhalla-barn p.t. har barnehageplass i private barnehager i Namsos. Dette er plasser Overhalla kommune må refundere etter gitte satser. Vi vet ikke hva dette antallet vil være kommende barnehageår. Vurdering Ny barnehage på Skage I vedtatt økonomiplan ligger det inne bygging av ny barnehage på Skage som ferdigstilles i 2015, innenfor en antatt kostnadsramme på 30 mill inkl mva. Utgangspunktet for vurdering av eventuell bygging av en ny barnehage på Skage til erstatning for dagens tre bygg (hovedbygningen, avd. Trollstua og avd. Barlia), kan oppsummeres i vurderinger av: erfaringer med nybygd Ranemsletta barnehage tilstrekkelig størrelse til å gi effektiv og robust drift framtidig vedlikeholdsbehov i eksisterende bygg økende behov for barnehageplasser, og midlertidige løsninger er tatt i bruk Skage som utbyggings- og vekstområde. Skage barnehage er per i dag lokalisert i tre bygg, med til dels lang avstand mellom. Avdelingen i Barlia ble tatt i bruk høsten 2010 som en midlertidig løsning i påvente at nye Ranemsletta skulle stå klar tidlig i Det viste seg imidlertid at den nye barnehagen ble full allerede fra oppstarten i mars 2011, slik at Barlia måtte videreføres som midlertidig løsning og ble da organisert som en del av Skage barnehage. Sammensetningen av barnegruppen i Barlia har vekslet over tid i forhold til hvor barna er bosatt. Av tildelte plasser i Barlia kommende barnehageår er det ca en tredel av barna som har bosted i Skage-området. Fra august 2013 er avdelingen i Barlia lagt under felles ledelse med Moamarka barnehage. Skage barnehage vil etter dette ha om lag 80 barn, fordelt på hovedbygningen og Trollstua. Hovedbygningen nærmer seg 30 år. Avdeling Trollstua ble ferdigstilt og tatt i bruk i Ved bygging av ny barnehage på Skage, vil det måtte tas hensyn til at kapasiteten fra Barlia kan overflyttes dit. En større barnehage med flere ansatte og større fagmiljø gir mer fleksibilitet i å fordele barn/baser/avdelinger og voksne slik at bemanningen er tilstrekkelig gjennom hele dagen. En større barnehage ville også hatt flere muligheter til å benytte seg av ressurser på tvers av avdelingene ved sykdom. En større barnehage gir også muligheter for bredere fagkompetanse i form av spesialpedagoger o.l. som kan ivareta særskilte behov hos utsatte barn med eller uten vedtak. Med lokaler tilrettelagt for faglig planlegging i barnehagen og et større fagmiljø ville planleggingstiden også være lettere å gjennomføre etter intensjonene. Med forslag til ny lov er det sannsynligvis et tidsspørsmål når det kommer to hovedopptak, noe som vil bety behov for flere barnehageplasser i kommunen. For øvrig er det generelt viktig for kommunen å ha en effektiv drift for å kunne gi et tilfredsstillende tjenestetilbud innenfor disponible økonomiske rammer. Barnehagesektoren utgjør en vesentlig del av kommunens ressursbruk. Videre utvikling av barnehagestrukturen i kommunen har derfor en betydelig innvirkning på kommunen handlingsrom framover. Når det gjelder kapasitet/størrelse på en ny barnehage, må hovedmålet være at det skal bli en god løsning både faglig og økonomisk. For barn og voksne vil god kompetanse blant ansatte og en god organisering av barnegruppene være viktig for å skape trygge rammer, ikke minst for de mindre barna i en større barnehage. Side39

40 Det kostet Overhalla kommune ca. 24 mill. kr. inkl mva å bygge en barnehage til 85 barn i 2010/2011. Hovedmålsettingen fra et økonomisk ståsted for ny Skage barnehage vil være å få til en bedre ressursutnyttelse og dermed over tid lave enhetskostnader. Erfaringene med nye Ranemsletta barnehage indikerer at dette er mulig. Et større fagmiljø og flere ansatte å fordele ressursene på vil også kunne bidra til mer forutsigbare regnskapstall. Ved økt nærhet og fleksible løsninger for arealmessig utnyttelse, blir det også enklere å utnytte ressursene på tvers i barnehagen. Endelig beregning av enhetskostnad per barn er avhengig av antallet store og små barn, og hvordan tallene passer med pedagog- og bemanningsnormer. Bygging av ny barnehage, med lik organisering som Ranemsletta, vil kunne medføre en reduksjon på ca. tre årsverk. I tillegg vil kommunens kostnader med drift og vedlikehold av bygg reduseres gjennom arealeffektive løsninger og byggtekniske løsninger med lave kostnader til forvaltning/drift/ vedlikehold (FDV). Framtidig vedlikeholdsbehov i Skage barnehage (hovedbarnehagen som snart er 30 år) vil trolig være vesentlig, samtidig som utviklingspotensialet på dette arealet er sterkt begrenset. Den største utfordringen framover vil være å ha tilstrekkelig kapasitet i forhold til etterspørselen. Bygging av ny barnehage som skal ivareta fremtidens barnehage vil kreve en viss grad av ledig kapasitet. Det vil først og fremst gjelde uutnyttet areal, men også pedagogisk personale. Barnehageloven stiller tydelige krav til pedagogisk bemanning. For å kunne ta opp barn fortløpende eller ha to hovedopptak per år, er det en forutsetning at man både har tilstrekkelig pedagogisk personale og forsvarlig bemanning. Dette medfører også økte kostnader for kommunen. Dersom forslaget om 50 % pedagogisk personale blir vedtatt i ny lov, gir det ytterligere kostnader knyttet til ledig kapasitet. Det blir derfor viktig å nyttiggjøre seg ressursene så effektivt som mulig hvis barnehagen må gå med ledig kapasitet. I dag er det mangel på utdannede førskolelærere i distriktet. Rådmannen forutsetter ellers at eventuelle økte lovkrav vedrørende antall opptak i året og bemanning/kompetanse, følges av økte statlige overføringer til kommunene. Det er samtidig viktig å påpeke at endelig grunnbemanning (styrking og spesialpedagogikk holdt utenfor) vil variere med fordelingen mellom små og store barn. Det vil uansett aldersfordeling være kostnadseffektivt å ha en viss størrelse på barnehagen, både med tanke på lønnskostnader og kostnader til renhold, vaktmester, drift, vedlikehold etc. Konklusjon ny barnehage Skage På bakgrunn av ovennevnte vil det etter rådmannens oppfatning være faglig, kapasitetsmessig og økonomisk fornuftig av kommunen å investere i ny større barnehage på Skage. Kapasiteten for Skage barnehage bør settes i størrelsesordenen 140 plasser, fordelt på 55 plasser for små barn og 85 for store barn. Ny barnehage på Skage bør ut fra intensjonen om helhetlig og effektiv drift lokaliseres i tilknytning til og i området ved avdeling Trollstua, som da representerer ca 23 av de 140 plassene i nye Skage barnehage. Eksisterende hovedbygning i Skage barnehage avvikles som barnehage og vil være aktuelt område til boligformål. Det vil være nødvendig å gjennomføre et reguleringsplanarbeid for området ved Trollstua. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om oppstart og gjennomføring av en slik planprosess. Parallelt med dette må administrasjonen gjøre arealmessige vurderinger som grunnlag for et mer detaljert kostnadsoverslag. Det tas sikte på å legge fram forslag til endelig utbyggingsvedtak i kommunestyret innen utgangen av Side40

41 Søknad fra Gammelstua Gammelstua barnehage har søkt om økt kommunalt tilskudd, knyttet til endring av antall plasser. Søknaden er knyttet til bygging av ny barnehage (egen byggesak tidligere behandlet). Barnehageloven 10 (Godkjenning) sier: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Gammelstua barnehage har tidligere og før , på grunn av leke- og oppholdsareal, fått godkjenning til å ha 18 barn samtidig i barnehagen. Kommunen har følgelig et finansieringsansvar (tilskudd) for dette antallet barn. Det er ikke knyttet krav om aldersfordeling til denne godkjenningen. Per d.d. er fordelingen i Gammelstua sju små og tolv store barn. I konvertert oppholdstid utgjør dette 6,5 små og 11,5 store barn. En endring av kapasiteten i Gammelstua betyr ikke at barnehagen automatisk skal ha tilskudd for de plassene de er godkjent for, men for det faktiske antall barn som til enhver tid er i barnehagen opp til godkjent kapasitet. Overhalla kommune har over tid hatt noen utfordringer med å kunne tilby alle med rett plass i barnehager fra nytt barnehageår, senest inneværende år. Slik det ser ut på nåværende tidspunkt, vil man i kommunen ikke ha mulighet til å ta opp flere barn i løpet av barnehageåret Alle med krav til plass har imidlertid fått det, og kommunen oppfyller dermed lovens krav om full barnehagedekning ut fra definisjonen om at dette gjelder de barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass og ett hovedopptak i året. Dersom kommunen skulle velge å tilby barnehageplasser for barn uten den definerte retten til plass, representerer det en vesentlig kostnad som kommunen må finansiere selv. Rådmannen ser det som positivt at godt etablerte Gammelstua barnehage ønsker å utvikle og utvide virksomheten. Dette vil også medføre en utvidet kapasitet for Ranemsområdet i tråd med den økte etterspørselen en har sett. Fra og med neste barnehageår (fra august 2014) ser rådmannen det i utgangspunktet som fornuftig at Gammelstua gis tilskudd til de omsøkte 12 ekstra plasser (fra 18 til 30), slik at kapasiteten i Ranemsområdet da styrkes. Økonomiske konsekvenser av tilskudd til flere plasser i Gammelstua Dersom etterspørselen etter plasser neste år øker for de med lovfestet rett til plass, er det sannsynlig at flere barnehageplasser i kommunen langt på vei etter hvert vil følges av utløste økte overføringer i rammetilskuddet til kommunen. Dette gjelder særlig dersom det dreier seg om flere barn i barnehagealder, og i liten grad dersom det dreier seg om at samme antall barn i snitt etterspør økt plass-størrelse. Enkelt sagt vil en eventuell økt etterspørsel sannsynliggjøre at flere plasser i Gammelstua kan opprettes uten større konsekvenser for kommunens økonomi og for kommunens øvrige barnehager. Dersom etterspørselen etter plasser eventuelt ikke skulle øke neste år og kommunen da har gitt Gammelstua tilskudd til flere plasser som tas i bruk, vil det derimot være nødvendig at kommunen reduserer antall plasser og dermed kostnadene i egne barnehager tilsvarende, for ikke å få en vesentlig netto kostnadsøkning. En økning fra 18 til 30 plasser representerer grovt anslått isolert sett en økt kostnad på 1,5-2 mill kr i året for kommunen. Side41

42 Det knytter seg framover en god del usikkerhet til hvor mange barnehageplasser det vil være behov for i tillegg til det som kan dekkes av kapasiteten i Skage, Ranemsletta, Gammelstua og Moamarka. Mye tyder på at det for neste barnehageår (2014/15) vil være nødvendig å opprettholde et tilbud i Barlia. Det er usikkert hvor mange plasser dette behovet kan dreie seg om etter utvidelsen i Gammelstua. Det er ikke usannsynlig at det også på lengre sikt kan være hensiktsmessig og behov for tilbudet i Barlia. Barlia har en beliggenhet som gir en god fleksibilitet som barnehagetilbud til ulike bo- og arbeidsområder i kommunen. Det vil imidlertid være utviklingen i behovet for plasser totalt sett som blir avgjørende her. For kommende barnehageår vil det være ca 22 barn i Barlia, dvs samme kapasitet som i Moamarka barnehage. For Moamarkas del synes etterspørselen p.t. å være stabil. Etter årets opptak er det ikke venteliste her. Gammelstua søker om godkjenning av økt kapasitet allerede fra Årets hovedopptak er imidlertid fullført, og Gammelstua barnehage er tildelt barn etter tidligere godkjenning. Det nye barnehagebygget er ikke påbegynt og vil ikke være ferdigstilt til Dersom en søknad innvilges fra dette tidspunktet, har Gammelstua ikke bygg eller personal til å betjene økningen. Overhalla kommune er gjort muntlig oppmerksom på at Gammelstua har tanker om hvordan man kan løse arealkravet gjennom å benytte et annet bygg, som ikke ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende barnehage. Det er ikke søkt om midlertidig godkjenning for dette bygget, og det kan følgelig ikke vektlegges i denne saksframstillingen. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med virkning fra Søknad om driftstilskudd for ny barnehage i Risvika Barnehager skal godkjennes av kommunen før virksomheten settes i gang. Barnehageloven 13 gir i dag regler om når en virksomhet er godkjenningspliktig. Det vises til kapittel 7 der departementet foreslår enkelte endringer i bestemmelsen om godkjenningsplikt. Godkjenningsordningen skal sikre at det etableres gode barnehager. Kommunen skal allerede i planleggingsfasen se til at barnehagelovens krav blir fulgt og at det for øvrig legges opp til en forsvarlig virksomhet. Konkret er det barnehagens lokaler og uteområder som skal godkjennes. I følge barnehageloven 3 skal lokaler og uteområder være egnet for formålet. Før godkjenning gis, skal vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lov være klarlagt, jf. 8 andre ledd. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak. Følgende paragrafer i barnehageloven er særlig relevante når det gjelder godkjenning: 6. Virksomhetens plikt til å søke godkjenning (...). 7. Barnehageeierens ansvar (...). 10. Godkjenning: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Side42

43 Forskrift til lov om barnehager (Forskrift om likeverdig økonomisk behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager), har som formål å sørge for at godkjente ikkekommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd. Barnehageloven 14 sier som tidligere beskrevet at kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert (fra ). Den planlagte barnehagen i Risvika er ikke godkjent før , og har ikke automatisk rett til tilskudd. Hvis en barnehage godkjennes for tilskudd, kan dette i ettertid kun trekkes tilbake dersom barnehagen begår alvorlige brudd på lov og forskrift om barnehager. Det viktigste momentet i behandlingen av søknaden er knyttet til kommunens samlede behov for å oppfylle lovkravene om rett til barnehageplass. Samtidig er det viktig at kapasiteten legges til områder hvor det er behov for barnehageplasser, slik at de plassene som tilbys er et reelt alternativ for foreldrene. Vesentlig for de fleste foreldre vil være barnehagens beliggenhet i forhold til bosted og arbeidssted (daglig reiserute). Det store flertallet av barn under seks år i Overhalla bor på Skage og i Ranemsområdet. I tillegg har Skogmo hatt en viss økning i barnetall de siste årene. Fødselstallene for Øysletta er relativt konstante, og Moamarka barnehage dekker etterspørselen i dette området, samt at man kan tilby plass her til de som ikke får plass i Gammelstua og Ranemsletta barnehage. Området rundt Risvika har lave fødselstall. Rådmannen ser det som høyst usikkert om mange foreldre vil anse et tilbud om barnehageplass her som et reelt alternativ. I særlig grad vil nok dette gjelde dersom dette medfører betydelig lengre reiserute før de er på jobb. Dersom man likevel passerer området på vei til jobb, kan tilbudet ses på som attraktivt. Overhalla kommune har ingen fullstendig oversikt over hvor mange innbyggere med barn i førskolealderen som passerer Risvika daglig, men vi vet at det generelt er relativt få Overhallinger som pendler til jobb på Høylandet eller videre oppover. I denne sammenhengen kan man også vurdere om en barnehage i Risvika vil være attraktiv for innbyggere i Høylandet kommune som passerer området daglig. Overhalla kommune har ingen oversikt over dette, og anser det som søkers ansvar å foreta eventuelle slike kartlegginger, for å synliggjøre et behov for disse plassene. Det er søkt om tilskudd for 40 plasser, hvorav ti er tenkt i en uteavdeling. Etter dialog med kommuneoverlegen i MNS, anser man ikke de sistnevnte ti plassene som aktuelle. Utdrag fra e- post fra kommuneoverlegens kontor bekrefter dette: Slike virksomheter må ha tilgang til lokaler av likeverdig kvalitet som ordinære barnehager, slik at det er forsvarlig å huse alle barna samtidig ved behov, for eksempel ved ugunstig værforhold. Med andre ord må barnehagens bygninger må være dimensjonert for alle barna, uavhengig av om de skal være ute i større eller mindre del av dagen. En lavvo/ grillhytte el kan ikke godkjennes som barnehagelokale slik vi ser det. Det er viktig å skille mellom utelokale og innelokalet og passe på at utelokalet (lavvoen etc.) ikke blir brukt som innelokale med lego, tegnesaker etc. slik at barna sitter inne i dårlig inneklima i stedet for å være ute å leke som er intensjonen Hvis det er for dårlig vær må de gå inn i baselokalet. En garanti for offentlig tilskudd innebærer at Overhalla kommune forplikter seg til å gi tilskudd etter det faktiske antall barn som tas opp i barnehagen, og ikke etter det antallet barnehagen er godkjent for. Rådmannen er usikker på om det er grunnlag for en barnehage i dette området, og Side43

44 ser en risiko for at det ikke vil være tilstrekkelig antall søkere til at barnehagen kan driftes. Dersom barnehagen godkjennes for tilskudd, men ikke klarer å drive av økonomiske eller andre årsaker, er det kommunen som er ansvarlig for å skaffe disse barna ny barnehageplass. En godkjenning av denne søknaden kan derfor medføre plutselige utfordringer for Overhalla kommune, både med hensyn til retten til barnehageplass og økonomi. Dersom en ny barnehage i Risvika eventuelt likevel skulle lykkes med å få tilstrekkelig antall barn til de omsøkte antall plasser, vil det innebære at Overhalla kommune vil få en vesentlig overkapasitet i egne barnehager og da måtte redusere kapasitet og kostnader tilsvarende her (fortrinnsvis i Ranemsområdet/Øysletta), og i tillegg nå - vurdere å avslå søknaden fra Gammelstua om utvidelse av plassantallet der. Rådmannen ser ikke dette som fornuftig eller hensiktsmessig. Søknaden inneholder ikke opplysninger om hvordan barnehageloven er tenkt oppfylt. På bakgrunn av søknadens mangelfulle innhold og ovenstående vurderinger, anbefaler Rådmannen at søknaden om offentlig tilskudd til ny barnehage i Risvika avslås. Miljømessig vurdering Kommende barnehageår vil det være ca 225 barn i barnehagene i Overhalla. Bringing og henting av alle disse utløser en vesentlig transportaktivitet internt i kommunen. Miljøhensyn tilsier at det er fornuftig å tilstrebe en lokalisering av barnehagene som minimerer biltransporten til og fra barnehagene. Det er da hensiktsmessig at barnehagene ligger nært til arbeidsveg til foreldrene. I stor grad vil da en beliggenhet med nærhet til FV17 og til de største boområdene være miljømessig effektivt. I tillegg er det miljømessig fornuftig at barnehagene har tilgang til gode friluftsområder i sitt nærmiljø. Dette bidrar også til å gi barna tidlig gode erfaringer med å være ute i naturen, som igjen har et positivt folkehelseaspekt. Bygging av ny barnehage på Skage i energieffektiv passivhusstandard og med høy grad av fornybare energikilder er i tråd med kommunens miljøpolitikk og klima- og energiplan. Side44

45 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Øyelva kraftverk (SUS) - Søknad om å bygge Øyelva kraftverk Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 39/ Overhalla kommunestyre 43/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune anbefaler at tiltaket blir gjennomført under forutsetning av at det gis følgene vilkår: Av hensyn til miljøverdiene i området er det viktig at det stilles krav som sikrer at avbøtende tiltak som nevnes i hovedrapporten følges opp under anleggsperioden, herunder spesielt dette med minstevannføring. Det skal monteres omløpsventil for å minske risikoen for at elva blir tørrlagt ved driftsstans. Smalere anleggstrase, helst ikke over 10m, eventuelt med noen lommer som er bredere. Smalere trase gir redusert tørking i gjenstående skog, og dermed mindre påvirkning av livsmiljøet for de sjeldne lavartene. Ved detaljplanlegging så skal grunnforholdene vurderes nærmere med tanke på kvikkleireskred. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Johan T. Sellæg (SP) fremsatte følgende forslag til vedtak: Kulepunkt 2 tas ut og hjemmel for vedtaket påføres saken. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med Johan T. Sellæg (SP) sitt endringsforslag, vedtas. Side45

46 Trond Stenvik Rådmann Stig Joar Moum Teknisk sjef Utsendte vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, datert (Søknaden har en filstørrelse på over 13 MB og sendes derfor ikke ut som pdf vedlegg. Kan lastes ned fra følgende link: I tillegg er kunngjøring og dokumentet lagt ut på kommunens hjemmeside under planer til høring, og evt. kan ses der.) Ikke utsendte vedlegg: 1. Brev fra NVE, datert Kunngjøringstekst 3. Adresseliste 4. NVEs orientering til høringspartene Detaljkart Kartutsnitt kommuneplanens arealdel Side46