Mindre endring av reguleringsplan «fv 659 Nordøyvegen Fjørtofta» godkjent i kommunestyret 15.mai 2013 (sak 030/13)

Transkript

1 Statens vegvesen, Region midt Mindre endring av reguleringsplan «fv 659 Nordøyvegen Fjørtofta» godkjent i kommunestyret 15.mai 2013 (sak 030/13) Plan og bygningsloven Endring og oppheving av reguleringsplan I henhold til plan og bygningsloven Endring og oppheving av reguleringsplan melder Statens vegvesen med dette en mindre endring av overnevnte reguleringsplan vedtatt mai 2013 (sak 030/13). Alle endringer er innenfor planens begrensning. Nye kartblad for veg i dagen er vedlagt (kartblad 5 9). Plan for tunnel er også oversendt (kartblad 1-4 og 10-12). Behovet for endringen er utløst av nye krav til stigningsforhold i de undersjøiske tunnelene i prosjektet satt i tunnelsikkerhetsforskriften som trådte i kraft 1.januar Stigningforholdet er endret fra opprinnelig 10% til 7% i tunnelene inn og ut fra Fjørtofta (Nogvafjordtunnelen og Fjørtofttunnelen). Dette vil øke trafikksikkerheten i tunnelene, men vil medføre en parallell forskyving av påhugg (tunnelene blir generelt lengre og slakere). Saken har vært lagt frem og diskutert med Haram kommune, blant annet i møte 16.september. Haram kommune har varslet grunneierne om reguleringsendringene. Fylkesmann og fylkeskommune i Møre og Romsdal er orientert og spurt til råds mht. videre prosess. Det har vært avholdt møter i sakens anledning på følgende datoer: Med fylkesmann og fylkeskommune: 01.juli 2016 Fylkesmann 24.oktober 2016 Dokumentasjon på endringene var oversendt fra Statens vegvesen til Haram kommune og tilbakemelding rundt ønsket videre prosess var sendt Statens vegvesen med kopi til fylkeskommunen Kommunen signaliserte ønske om i størst mulig grad å behandle endringene ihht plan- og bygningsloven Haram kommune sendte forespørsel til sektormyndighetene ved Fylkesmann, fylkeskommune og Kystverket, og bad dem vurdere om endringene av planen kan behandles ihht Kystverket og Møre og Romsdal fylkeskommune har i svar til kommunen støttet opp om vurderingen i forhold til å endre reguleringsplanen på Fjørtofta i henhold til i planog bygningsloven. Ihht loven skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og disse skal få mulighet for å uttale seg. Kommer det merknader på at denne endring ikke er å anse som mindre, vil området måtte reguleres på nytt. I så tilfelle er dette brevet å anse som et varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ihht 12-8 i plan og bygningsloven.

2 Prosjektets historikk: Om prosjektet Fv. 659 Nordøyvegen, er et fastlandssamband som skal knyte Nordøyane i Haram kommune og Sandøy kommune til fastlandet på Skjeltene i Haram, via undersjøiske tunneler og bruer. Nordøyvegen vil gi ferjefritt vegsamband til Lepsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune og Harøya i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Prosjektet omfatter blant annet tre fjordkryssinger. Planarbeidet Statens vegvesen er ansvarleg for reguleringsplanarbeidet, som skjer i samarbeid med Haram kommune og Sandøy kommune. Planområdet er inndelt i følgjande delområde: Skjeltene Lepsøya Hestøya Austnes (Haramsøya), Austnes Ullasundbrua Skuløya/Flemsøya Fjørtofta Myklebust (Harøy) Reguleringsendringen som dette notat beskriver omhandler delområde 4 Fjørtofta. Figur 1: Oversiktskart, del strekninger fv 659 Nordøyvegen

3 Oppstart av planarbeidet var i samsvar med plan- og bygningslova 12-8, kunngjort i Haramsnytt og Sunnmørsposten den 16.september Brev til offentlige høringsorgan var sendt 15.oktober Det bla avholdt fire åpne informasjonsmøter i 2010: I 2011 og 2012 var det gjennomført informasjonsmøte tre forskjellige plasser i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn. Det ble også gjennomført et folkemøte på Fjørtofta Bakgrunnen for ønsket endringer: Stigningsforholdet i de undersjøiske tunnelene i prosjektet er, etter krav satt i tunnelsikkerhetsforskriften, endret fra opprinnelig 10% til 7%. Dette vil øke trafikksikkerheten i tunnelene, men vil medføre en parallell forskyving av påhugg (tunnelene blir generelt lengre og slakere). Konsekvensene av endringen på Fjørtofta er opplistet under, og beskrevet grundig via figurer og bilder på de etterfølgende sidene. Endringer på Fjørtofta 1. Kartblad 8: Tunnelpåhugget for Fjørtoftfjordtunnelen nord på Fjørtofta må flyttes 90 meter sørover (lenger inn på øya) Påhuggsområde flyttes og område som i godkjent plan er regulert til vegareal blir LNF Tilkomstveg flyttes grunnet siktkrav mot tunnelen, og område som i godkjent plan er regulert til LNF blir vegareal Busslomme forskjøves. 2. Kartblad 1: Det sørlige påhugget ved Otterlei forskyves ca 40 m og senkes litt mer ned i terrenget. Påhuggsområde flyttes og område som i godkjent plan er regulert til vegareal blir LNF Busslomme forskjøves. 3. Kartblad 8 og kartblad 1 og 2: Forlenging av stopplommer/busslomme ved tunnelpåhugg fra 90 meter til 120 meter. Stopplommene utenfor tunnelpåhuggene ønskes forlenget, for å øke sikkerheten i tunnelene (både det nordlige og det sørlige påhugget). Sikkerheten økes ved at sjåførene oppfordres til egenkontroll av kjøretøyet, før de kjører inn i tunnelene. Stopplommene er utvidet fra 90 meter til 120 meter. Teknisk bygg snus 90 ifht slik det er vist i godkjent plan.

4 Kart, tegninger og bilder: Denne reguleringsendringen gjelder Fjørtofta, parsell 4 av fv. 659 Nordøyvegen. Figur 2: Oversiktskart, Fjørtofta Endringene på Fjørtofta er kun knyttet til de to påhuggsområdene. Figur 3: Påhuggsområdene på Fjørtofta som blir påvirket av endringene som følge av endring av stigningsprosent i tunnelene.

5 Utdyping av punkt 1: Endringer ved det nordlige påhugget på Fjørtofta, kartblad 8 i ny plan Påshugget er forskjøvet ca. 90 meter inn på øya, hvilket medfører at tilkomstvegen må forskjøves tilsvarende pga. siktkrav mot tunnelen. Den kombinerte busslomme/stopplomme, som ligger langs vegen innen man kjører inn i tunnelen, er forlenget fra 90 meter til 120 meter. Det tekniske bygget som står i stopplomma (oransje sirkel i figuren under) er vendt andre vegen ifht plassering i godkjent plan (se forklaring ifbm figur 10). Endringen av planen ved det nordlige påhugget på Fjørtofta berører primært en eiendom (bnr3/bnr4) og er innenfor planens begrensning. Figur 4: Endring ved det nordlige påhugget. Den grå skravuren i bunn viser vegareal i gammel plan (vedtatt 15.mai.2013). Figuren under viser utsnitt av ny reguleringsplan for påhuggsområdet nord på Fjørtofta. Figur 5: Ny reguleringsplan for påhuggsområde nord på Fjørtofta, utsnitt fra kartblad 8 i ny plan

6 Utdyping av punkt 2: Endring ved det sørlige påhugget på Fjørtofta, kartblad 5 i ny plan Ved det sørlige påhugget på Otterlei på Fjørtofta er påhugget forskjøvet ca 40 meter inn på øya. Endringen går i meget liten grad ut over formålsgrensen (regulert vegareal) i godkjent plan, og er innenfor planens begrensning. Figur 6: Endring ved det sørlige påhugget. Den grå skravur i bunn viser vegareal i gammel plan (vedtatt 15.mai 2013). Påslaget er i forbindelse med reguleringsendringen forskjøvet ca. 40 meter. Figur 7: forskjøvet påhugg i ny plan, utsnitt fra kartblad 5 i ny plan

7 Tilkomstvegen ved det sørlige påhugget på Otterlei (kartblad 6 i ny plan) blir ikke forskjøvet som følge av at påslaget til tunnelen flyttes, men SVV har forlenget alle stopplommer som blir berørt av endringer (fra 90 meter til 120 meter). Slik som ved det nordlige påhugget er også det tekniske bygget ved det sørlige påhugget snudd 90 grader og står nå med kortsiden mot vegen. Dette er illustrert og forklart i figur 10. Endringene er innenfor formålsgrensen og endrer ikke planens begrensning. Figur 8: Stopplommen i forbindelse med nedkjørsel i tunnelen er forlenget fra 90 meter til 120 meter. Det tekniske bygget (gul sirkel) står med kortsiden mot vegen. Endringene er innenfor formålsgrensen og endrer ikke planens begrensning. Figur 9: Utsnitt fra ny plan (2016), kartblad 6. Forlenget stopplomme og endret plassering for teknisk bygg på Otterlei.

8 Utdyping av punkt 3: Plassering teknisk bygg (kartblad 6 og kartblad 8 i ny plan) I godkjent plan fra 2013 står det tekniske bygget parallelt med vegen slik som vist til venstre i figuren under. Da bygget er langt (6 dører) medfører vegens helning at bygget må være ca 60 cm høyere på den delen som er lengst vekk fra tunnelpåhugget, hvilket er en utfordring teknisk og vil se pussig ut. SVV har derfor vendt bygget vekk fra vegen, slik at bygget står med kortsiden mot vegen, slik som illustrert til høyre i figuren under. Figur 10: Forklaring vedrørende plassering av teknisk bygg. I godkjent plan fra 2013 var teknisk bygg plassert med langsiden mot vegen, men i ny plan er bygget snudd 90 grader og står med kortsiden mot kjørevegen. Dette pga. helning på vegen. Konsekvenser av reguleringsendring for landskap, friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold. Statens vegvesen og Haram kommune vurderer det slik at endringene i planen ikke får konsekvenser for landskapsverdier, friluftsliv, kulturminner eller biologisk mangfold. Fylkeskommunen skriver i brev av at de mht automatisk freda kulturminner ikke har merknader til endringene på Fjørtofta. Naturbasen, Artskart, GisLink og tidligere rapporter er gjennomgått, og det er ikke funnet noen registreringer i påhuggsområdene på Fjørtofta. I figur 11 er et utklipp fra Naturbasen vist. Alle aktuelle kartlag er slått på. Ingen kjente forhold gjør at en vurdering ihht natumangfoldsloven 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12) vurderes som relevant.

9 Figur 11: utskrift fra Naturbasen ( ). Det er ingen registreringer i tilknytning til påhuggsområdene på Fjørtofta.

10 Reguleringsføresegner til detaljplan for Nordøyvegen, delplanområde 4: Fjørtofta REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJPLAN FOR NORDØYVEGEN, DELPLANOMRÅDE 4: FJØRTOFTA Planforslag datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av føresegner: Dato for godkjenning: 1 AVGRENSING Reguleringsplanen omfattar reguleringsføresegner, teikningar og reguleringskart i målestokk 1: 1000; blad 1-12 (kartblad endret i 2016), kor blad 1-4 og er for vertikalnivå 2; tunnel. Endringane i 2016 berørar kun påhuggsområdane på kartblad 5-6 og kartblad 8-9. Regulert område er vist med reguleringsgrense på reguleringskartet. Reguleringsføresegnene gjeld for areal som ligg innafor plangrensa. 2 REGULERINGSFORMÅL Planområdet er regulert til følgjande føremål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, punkt 2) Køyreveg, o_kv1 O_KV5 Gangareal, o_gg1 - o_gg4 Sikringssone tunnel, o_avt1 - o_avt2 og o_avt1 - o_avt2 Anna veggrunn, tekniske anlegg i tunnel, o_avt3 - o_avt4 Anna veggrunn, tekniske anlegg, o_avt7 - o_avt11 Tekniske bygningar/konstruksjonar, o_tb1 - o_tb6 Kollektivholdeplass, o_khp1 - o_khp4 Parkering, o_p Veg, f_v1 Kjørbart gangareal, o_kv/gg1 - o_kv/gg2 Landbruk, natur- og friluftsområde (pbl 12-5, punkt 5) Landbruksformål, LNF1 LNF5 Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12-5, punkt 6) Naturområde i sjø og vassdrag, NS Omsynssoner (pbl 12-6) Sikringssone tunnel, H190_1 H190_3 Faresone høgspentanlegg, H370_1 H370_2 Områdeføresegner (pbl 12-7) Anlegg- og riggområde, MRA MRA#3 3 FELLESFØRESEGNER 3.1 Generelt Etter avslutta anleggsperiode, og seinast i løpet av sommaren etter ferdigstilling av veganlegget, skal alle råka område vere sett i stand og revegetering igangsett. Områda skal deretter gå over til arealformålet som er vist på plankartet. 3.2 Kulturminne Dersom det i samband med utbygging blir oppdaga automatisk freda kulturminne som tidlegare ikkje er kjent, skal arbeidet stansast i den utstrekning det råkar kulturminnet eller sikringssona på 5 meter. Det er viktig at dei som utfører arbeidet i marka vert gjort kjend med denne føresegna. Funn skal straks meldast til fylkeskommunen si kulturavdeling, jf. lov om kulturminne 8, 2. ledd. 3.4 Byggegrense langs offentleg veg Byggegrense til veg følgjer veglova, der anna ikkje er vist på plankartet. 3.5 Landskapsbehandling og terrengtilpassing Eksisterande botnvegetasjon og vekstmedium innafor alle område som blir råka av vegbygginga (inkludert anleggsbelte og riggområde), skal som første del av anleggsarbeidet, takast av med varsemd og mellomlagrast på bestemte område i anleggsperioden. Nytt veganlegg skal utførast slik at det blir best mogleg tilpassa eksisterande terreng. Alle typar skjeringar og fyllingar skal avsluttast inn mot terrenget slik at sideområda får ei estetisk god utforming og overgangen mot eksisterande terreng blir så naturleg som mogleg. Alle råka areal knytt til veganlegget skal settast i stand og revegeterast med bruk av eksisterande vekstmasser som blir lagra i anleggsperioden. Bergskjeringar skal utformast slik at verknaden av skjeringa blir mest mogleg avdempa og at overgangen til eksisterande terreng vert så skånsam og naturleg som råd er. Bruk av natursteinsmurar eller andre støttemurar som tar opp lausmasse og unngår utgliding/erosjon skal vurderast. Kantsoner langs bekkar og elver skal takast omsyn til og takast vare på, på best mogleg måte. Tilslamming av vassdrag skal unngåast. Alle bekke- /elveomleggingar må ta omsyn til vassføring, erosjonssikring, biologisk mangfald og god landskapsmessig istandsetting. 3.6 Tiltak i høgspentnettet Før anleggsarbeidet tek til, skal det vere gjennomført tiltak i Nordvest Nett sitt høgspentnett i form av isolering av transformatorar over heile øya (ca. 13 stk.) og montering av hubrostøtter på trafomaster (ca. 30 stk.). Arbeida skal utførast i tråd med «Rapport 27/2011 Fugl og kraftledninger» frå NVE. 3.7 Miljøtunnel Mellom Burberget og Durmålshaugane skal det etablerast ein miljøtunnel med ei total lengde på 170 meter, inklusive betongportalar i begge ender, samt støyvoll i samsvar med plankartet. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Køyreveg, o_kv Området skal nyttast til offentleg køyreveg og er regulert med ulik bredde på parsellane. Følgjande bredder er regulert på delstrekningar: Hovudveg: 6,5 m Tilkomstvegar: 6,0 m Breddeutviding i kurver kjem i tillegg. Vegen si høgde går fram av plan- og profilteikningar, C401-C410 og D401-D402. Lokalvegar ved Haggarden og Kongsneset er regulert med 4 meters bredde. Tunnelportalar blir oppført innafor formålet. 4.2 Gangareal, o_gg Området skal nyttast til offentleg gangareal ved kollektivhaldeplassar. Det kan oppførast busskur innafor formålet. 4.3 Annan veggrunn tekniske anlegg, o_vt Arealet kan nyttast til skjeringar, fyllingar og grøfter, rekkverk, murar og evt. støyvollar/støyskjermar. All torvmasse/vekstmasse innafor området skal takast vekk og mellomlagrast. Nytt veganlegg med ulike konstruksjonar skal utførast slik at det blir best mogleg tilpassa eksisterande terreng, slik at sideområda får ei god estetisk 1

11 Reguleringsføresegner til detaljplan for Nordøyvegen, delplanområde 4: Fjørtofta utforming og slik at overgangen mot eksisterande terreng vert mest mogleg naturleg. Innafor områda er det tillatt å lagre vekstmassar der det er hensiktsmessig. 4.4 Sikringssone/annan veggrunn tekniske anlegg i tunnel, o_avt Sikringssonen har ei utbreiing på 20 meter i alle retningar frå tunnelprofilet, inklusive nisjar og tekniske rom som høyrer til veganlegget. Inngrep i sikringssonen er ikkje tillat. Alle typar arbeid som medfører risiko for å skade tunnelen kan ikkje settast i gang utan godkjenning frå veghaldar. 4.5 Tekniske bygningar/konstruksjonar, o_tb Området kan nyttast til teknisk bygg knytt til køyreveg og veg i tunnel. 4.6 Kollektivhaldeplass, o_khp Områda skal byggast ut med busshaldeplassar, som også kan nyttast som stopp- og havarilommer knytt til teknisk bygg. 4.7 Parkering, o_p På området kan det etablerast parkeringsplass. Detaljar skal fastsettast ved detaljprosjektering. 4.8 Veg, f_v Det er regulert felles driftsveg til eigedomane gnr. 3/1, 3/5 og 3/6 over miljøtunnelen, merka f_v Kjørbart gangareal, o_kv/gg Arealet skal nyttast til gangareal. Arealet kan også i nødvendig grad nyttast som driftsavkøyrsle Avkøyrsler Det er vist driftsavkøyrsler med pil på plankartet til følgjande eigedomar: Gnr. 3/14 og 3/104 Gnr. 3/6 og 3/4 Gnr. 3/7 og 3/1 Gnr. 3/8 og 3/3 Gnr. 3/4 og 3/72 Fareområdet gjeld tryggleiksone rundt høgspentleidningar. Tiltak i desse områda skal godkjennast av leidningseigar. 10 OMRÅDEFØRESEGNER 10.1 Anlegg- og riggområde, MRA Alle områder som er kombinert med anleggsbelte, kan nyttast til anleggsområde så lenge anleggsarbeidet pågår, dvs. inntil 5 år frå anleggstart. Anleggsbeltet kan nyttast til anleggsdrift og riggområde for byggherre/entreprenør. Ved Burberget er det ikkje tillat med støyande anleggsarbeid (sprenging og masseflytting) i perioden 15. mars til 15. juli. Ved Ramsberget skal anleggsstart i forskjering til tunnel og støyande anleggsarbeid ikkje skje i perioden 15. mars til 15. juli. Tunneldrift ved Ramsberget skal startast i perioden 16. juli til 31. desember. Der anleggsbeltet kryssar avkøyrsler og tilkomstvegar/driftsvegar, skal anleggsdrifta planleggast og utførast slik at den ikkje råkar desse i vesentleg grad. Det kan anleggast mellombelse vegar for avvikling av trafikk i bygge- og anleggsfasen. Mellombelse riggområde merka MRA og MRA#3 kan nyttast til all verksemd som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, slik som mellombelse bygg (brakker) og anlegg, lagring med meir. Området kan også nyttast til lagring av tunnelstein. Når områda blir teke i bruk, skal dei sikrast på forsvarleg måte. Eksisterande markdekke (botnvegetasjon og voksemedium) innafor områda som skal takast i bruk til anleggsarbeid, skal takast av på ein skånsam måte og lagrast i anleggsperioden på bestemte område. Innafor områda er det lovleg å lagre vegetasjonsmasse som er teke av i samband med vegbygging og som skal brukast om att til istandsetting og revegetering av sideområda. Etter at anleggsperioden er over, skal alle områder som er teke i bruk til anleggs- og riggområde settast i stand og tilbakeførast til det formålet som er vist på plankartet. 7 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT 7.1 Landbruk, natur og friluftsformål samt reindrift, LNFR Området kan nyttast til landbruksformål (jord- og skogbruk), natur og friluftsområde. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 Naturområde i sjø og vassdrag, NS Område i sjø er regulert med formål naturområde. 9 OMSYNSSONER 9.1 Sikringssone tunnel, H190 I området er det ikkje tillat å utføre sprenging, boring i fjell, peleramming eller anna arbeid som kan føre til ristingar eller på annan måte skade tunnelen eller tunnelinnreiinga. Før arbeid som kan medføre risiko for skade kan settast i verk, må det hentast inn løyve frå veghaldar. 9.3 Faresone høgspenningsanlegg, H370 2

12 o_svt08 LL2 o_skv2 H190_1 Blad 3 Blad 6 Blad 5 Blad 4 Blad 12 Blad 11 Blad 10 Blad 7 Blad 8 Blad 9 Blad 1 Blad 2 LL1 H370_1 Teiknforklaring Område bestemmelser # Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner H190_ a.3) Faresoner H370_ Sikringssone tunnel Høgspenningsanlegg (inkl høgspentkablar) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SP STB SKH SPA SKF Leskur Tekniske bygningar Kollektivholdeplass Parkering Kjørbar gangveg 5. Landbruks-, natur og friluftsformål og reindrift LL Landbruksformål Linjetyper Symboler Grense for planen Formålsgrense Grense for fareområde Regulert senterlinje Grense for sikringssone Grense for bestemmelser Tunnelåpning Avkjørsel - både inn og utkjøring Ekvidistanse: 1 m N SKV SGG SVT Køyreveg Gangveg Annan veggrunn - teknisk anlegg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNV Naturområde i sjø og vassdrag

13 f_skv H370_2 LL3 Teiknforklaring o_skv3 Linjetyper Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner H190_ Sikringssone tunnel a.3) Faresoner H370_ Høgspenningsanlegg (inkl høgspentkablar) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Køyreveg SGG Gangveg SVT Annan veggrunn - teknisk anlegg SP Leskur STB Tekniske bygningar SKH Kollektivholdeplass SPA Parkering SKF Kjørbar gangveg Formålsgrense Grense for fareområde Regulert senterlinje LL Landbruksformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNV Naturområde i sjø og vassdrag o_svt09 Blad 11 Blad 10 Blad 7 Blad 8 Blad 9 o_skf Blad 6 Grense for sikringssone Grense for bestemmelser 5. Landbruks-, natur og friluftsformål og reindrift o_svt10 Grense for planen o_spa # Blad 12 Symboler Tunnelåpning Avkjørsel - både inn og utkjøring o_stb 3 Blad 5 Blad 4 o o_skh_1sgg1 Område bestemmelser o_sv T11 o_sg G2 o_skh2 o_sp2 Blad 3 Blad 2 o_sp1 Blad 1 Ekvidistanse: 1 m N

14 Teiknforklaring 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o_skv o_svt o_stb Kjøreveg Sikringssone/annan veggrunn tekniske anlegg Tekniske bygningar Linjetype o_svt12 Grense for planen Formålsgrense Tunnel Regulert senterlinje o_svt13 o_skv4 o_svt14 o_svt15 Nivå 1 miljøtunnel o_svt16 f_skv LL4 H190_2 #3 #3 LL3 Blad 12 Blad 11 Blad 10 Blad 7 Blad 8 Blad 9 Blad 6 Blad 5 Blad 4 Blad 3 Blad 2 Blad 1 Teiknforklaring Ekvidistanse: 1 m Linjetyper Område bestemmelser # Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner H190_ Sikringssone tunnel a.3) Faresoner H370_ Høgspenningsanlegg (inkl høgspentkablar) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Køyreveg SGG Gangveg SVT Annan veggrunn - teknisk anlegg SP Leskur STB Tekniske bygningar SKH Kollektivholdeplass SPA Parkering SKF Kjørbar gangveg Grense for planen Formålsgrense Grense for fareområde Regulert senterlinje Grense for sikringssone Grense for bestemmelser 5. Landbruks-, natur og friluftsformål og reindrift LL Landbruksformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNV Naturområde i sjø og vassdrag Symboler Tunnelåpning Avkjørsel - både inn og utkjøring N

15 #2 o_sgg3 o_sgg4 o_svt18 o_svt17 o_skh3 o_skv5 o_svt19 o_sgg5 o_skh4 o_sp4 o_stb4 o_sp3 #2 Blad 12 Blad 11 Blad 10 Blad 7 Blad 8 Blad 9 Blad 6 Blad 5 Blad 4 Blad 3 Blad 2 Blad 1 Teiknforklaring Ekvidistanse: 1 m Linjetyper Område bestemmelser # Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner H190_ Sikringssone tunnel a.3) Faresoner H370_ Høgspenningsanlegg (inkl høgspentkablar) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Køyreveg SGG Gangveg SVT Annan veggrunn - teknisk anlegg SP Leskur STB Tekniske bygningar SKH Kollektivholdeplass SPA Parkering SKF Kjørbar gangveg Grense for planen Formålsgrense Grense for fareområde Regulert senterlinje Grense for sikringssone Grense for bestemmelser 5. Landbruks-, natur og friluftsformål og reindrift LL Landbruksformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNV Naturområde i sjø og vassdrag Symboler Tunnelåpning Avkjørsel - både inn og utkjøring N

16 o_vnv LL5 o_skv6 H190_3 Blad 1 Blad 2 Blad 3 Blad 6 Blad 5 Blad 4 Blad 12 Blad 11 Blad 10 Blad 7 Blad 8 Blad 9 Teiknforklaring Område bestemmelser # Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner H190_ a.3) Faresoner H370_ Sikringssone tunnel Høgspenningsanlegg (inkl høgspentkablar) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SGG SVT Køyreveg Gangveg Annan veggrunn - teknisk anlegg SP STB SKH SPA SKF Leskur Tekniske bygningar Kollektivholdeplass Parkering Kjørbar gangveg 5. Landbruks-, natur og friluftsformål og reindrift LL Landbruksformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNV Naturområde i sjø og vassdrag Linjetyper Symboler Grense for planen Formålsgrense Grense for fareområde Regulert senterlinje Grense for sikringssone Grense for bestemmelser Tunnelåpning Avkjørsel - både inn og utkjøring Ekvidistanse: 1 m N

17 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Fast utval for plansaker /16 Saksbehandlar: Gjøsund Hege Arkiv: FA - L12 ArkivsakID: 16/920-16/9389 Mindre endringar etter pbl for reguleringsplan fv 659 Nordøyvegen - Fjørtoft Framlegg frå Rådmannen: Fast utval for plansaker vedtek med heimel i plan og bygningslova og i samsvar med delegasjonsmynde gitt i kommunestyresak 06/12, mindre endringar i reguleringsplan for fv 659 Nordøyvegen delplanområde 4 Fjørtofta. Jfr. nye plankart og føresegner for området vedlagt saka. Vedlegg: Oversending av reguleringsplanendringar for fv. 659 Nordøyvegen, Fjørtofta Notat vedkomande mindre endring Fjørtofta Føresegner Veg i dagen Plan tunnel Fast utval for plansaker Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. UPL-045/16 Vedtak: Fast utval for plansaker vedtek med heimel i plan og bygningslova og i samsvar med delegasjonsmynde gitt i kommunestyresak 06/12, mindre endringar i reguleringsplan for fv 659 Nordøyvegen delplanområde 4 Fjørtofta. Jfr. nye plankart og føresegner for området vedlagt saka. Saksutgreiing: Statens Vegvesen søkjer om mindre endring etter plan og bygningslova av reguleringsplan fv 659 Nordøyvegen- delområde 4 Fjørtoft. Formålet med endringane i planen er å heimle endringane i vegprosjektet utløyst av

18 nye krav til stigningsforhold i dei undersjøiske tunnellane. Tunnellforskrifta (1.januar 2015) medførte at stigningsforholdet i tunellane må endrast frå 10% til 7%, og dette vil medføre ei forskyvning av påhugg. Tunnellane vert lengre og slakkere og kjem i dagen lenger inn på land enn i gjeldande reguleringsplan. Gjeldande reguleringsplan for Nordøyvegen på Fjørtoft: Nordøyvegen delområde 4 Fjørtoft vart godkjent og omfattar 14 kartblad (der kartblad 5-11 er veg i dagen, 1-4 og 12 er i tunnell). Det er søkt om endringar i kartblad 5, 6, 8/9, der 8 og 9 er overlappande. Oversikt over omsøkte endringer i reguleringsplan Nordøyvegen-Fjørtoft: (sjå vedlegg «veg i dagen» og korrekt kartblad for dei ulike endringane) 1. Kartblad 8/12:Tunnelpåhogget for Fjørtoftfjordtunnelen nord på Fjørtofta må flyttast 90 meter sørover (lenger inn på øya) Påhoggsområde flyttast og område som i godkjent plan er regulert til vegareal får formål LNF Tilkomstveg flyttast grunna siktkrav mot tunnelen, og område som i godkjent plan er regulert til LNF blir vegareal Busslomme forskuvast noko. 2. Kartblad 5/12: Det sørlige påhogget ved Otterlei forskuvast ca 40 m og senkast litt meir ned i terrenget. Påhoggsområde flyttast og område som i godkjent plan er regulert til vegareal blir LNF Busslomme forskuvast. 3. Kartblad 8/12, 5/12 og 6/12: Forlenging av stopplommer/ busslomme ved tunnelpåhogg frå 90 meter til 120 meter. Stopplommene utanfor tunnelpåhogga ønskast forlenga, for å auke tryggleiken i tunnelane (både det nordlege og det sørlege påhogget). Tryggleiken aukast ved at sjåførane oppfordrast til eigenkontroll av køyretyet, før dei køyrer inn i tunnelane. Stopplommene er utvida frå 90 meter til 120 meter. Teknisk bygg skal snuast 90 ifht slik det er vist i godkjent plan. Sjå også notat frå Statens Vegvesen i vedlegg. Dei omsøkte endringane vart sendt til Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal og Kystverket for uttale og vurdering. Endringane vart også sendt til grunneigarar og naboar av dei områda endringane omfattar, med uttalefrist

19 Mynde Merknad Kommentar Møre og Romsdal Automatisk freda Ok Fylkeskommune kulturminne Fjørtofta: Vi har ingen merknad til endringane her. Kystverket Fylkesmannen i Møre og Romsdal Naboar/grunneigarar Vi har ikkje merknader knytt til Fjørtofta eller Hestøya, utover at vi rår til eit tillegg i føresegnene for Hestøya som sikrar kulturminna som er funne. Kystverket har ikkje innvendingar til at planendring for område Fjørtoft vert handsama som mindre endring etter plb Dei skisserte endringane har ikkje betydning for vårt ansvarsområde. Fylkesmannen har gått gjennom endringane på Fjørtofta og kan melde at vi ikkje kan sjå at foreslåtte planendringar ser ut til å kome i strid med nasjonale eller viktige regionale omsyn som elles kan føre til motsegn frå Fylkesmannen. Ingen innkomne merknadar innan fristen Ok Ok Vurdering: Mindre endring pbl 12-14: For utflylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjeld i utgangspunktet same reglar som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere mynde til å treffe vedtak om mindre endringar i reguleringsplan, eller til å vedta utfyllingar innanfor hovudtrekka i godkjent reguleringsplan. Før vedtak treffast skal overordna mynde og eigarar/festarar av eigedommar, som vert direkte råka av vedtaket, få høve til å sette seg inn i saka og kome med uttale. Med mindre endringar er det meint endringar som ikkje har nemneverdig betyding for nokon part. Justering av arealformål kan oppfattast som mindre endring. Dersom det kjem fram innvendigar mot dei foreslegne endringane etter uttale frå mynde eller private, vil ikkje endringane lenger kunne sjåast på som «mindre», og må då handsamast som vanleg reguelringsendring. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kystverket har fått høve til å kome med uttale til at endringane for Nordøyvegen på Fjørtoft vert handsama som mindre endring etter pbl Ingen av sektormyndigheitene har invendingar til dette. Der er ikkje kome

20 merknadar frå grunneigarar eller naboar til endringane. 1. Kartblad 8 og 9 nordleg påhogg og tilkomstveg før tunnel Planendring ved nordlege påhogg (ved Kongsneset), der der undersjøiske tunnellen kjem opp i dagen. Påslaget (punktet der undersjøisk tunnell kjem opp på Fjørtoft) er forskuva om lag 90 meter inn på øya, noko som medfører at regulert tilførselsveg må forskuvast tilsvarande pga siktkrav mot tunnellen. Regulert stopplomme skal forlengast frå 90 meter til 120 meter, for å betre trafikktryggleiken. Det tekniske bygget i stopplomma verdt no plassert loddrett på vegen, ikkje parallelt med vegen som i gjeldande plan. Endringane i reguleringsplanen er innanfor planens avgrensing. Området der tilførsesvegen skal flyttast er regulert til LNF (landbruk,-natur og friluftsliv), det er ikkje kjent at endringa av tilførselsvegen medfører konsekvensar for landbruk, naturmiljø eller friluftsinteresser. Dei andre endringane er forlenging av regulert stopplomme og ny plassering av teknisk bygg, dette vil vere innanfor planens rammer, og er mindre justeringar av eksisterande formål KHP (kollektivhaldeplass) og annan veggrunn i planen. 2. Kartblad 5/12: Det sørlige påhugget på Otterlei forskyves ca 40 m inn på øya og senkes litt meir ned i terrenget.endringane går i mindre grad ut over formålsgrensa for regulert vegareal, men er innanfor planens avgrensing. Endringa er innanfor reguleringsplanen sine grenser og medfører ei mindre justering av formål vegareal mot LNF-areal. Endringa i planen er ei forkorting av formål vegareal i terreng, då den undersjøiske tunnellen kjem i dagen noko lenger inn på øya. Dei nye fyllingskantane vil gå noko utanfor formål anna vegareal og inn på LNF-formål. Alt av endringar her er innanfor planens yttergrenser og hovudsakleg også innanfor vegformål. Endringa er vurdert til å vere utan særlege negative verknader for miljø og samfunn, og kan handsamast som mindre endring etter Kartblad 8/12 og kartblad 5/12 og 6/12: Stopplommene utanfor tunnelllpåhogg skal forlengast for å auke tryggleiken i tunellane. Stopplommene utvidast formålsmessig frå 90 til 120 meter. Endringane er innanfor planen si avgrensing. Forlenging av stopplommer går ikkje ut over plangrensene og vert justering av formål KPH (kollektivhaldeplass) mot annan veggrunn. Endringane er vurdert til å vere mindre vesentlege, og skal handsamast som mindre endring etter Der vert også nokre ubetydelege endringar i føresegnene for reguleringsplanen, i forhold til revisjonsdatoar for planen og endringane. Fast utval for plansaker har delegert mynde til å gjere vedtak om mindre endringar i reguleringsplan etter plan og bygningslova Planendringane vert difor godkjent av planutvalet sjølv, og skal ikkje handsamast i

21 kommunestyret. Etter vedtak vert planandringane kunngjort med klagefrist på 3 veker. Rådmann Gjøsund Hege