Vond skuletid vart teater Side 8. Mobbing: Hardt arbeidsliv knuste drømmer Side 16. Blåmandag blues på Notodden. Ulik lønn på Nav-kontorene

Transkript

1 Forsidefoto: Oddleiv Apneseth < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Blåmandag blues på Notodden Ulik lønn på Nav-kontorene Side 40 Side 28 Hardt arbeidsliv knuste drømmer Side 16 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Mobbing: Vond skuletid vart teater Side 8

2 Kontor og administrasjon Innhold Lønnsforskjeller i Nav Fem år etter at Nav-reformen ble innført, tjener kommunalt ansatte på Nav-kontorene fortsatt mindre enn sine statsansatte kolleger, viser en fersk undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Verdsettende ledelse For å fylle lederrollen på en god måte, må du være til stede i øyeblikket og være en god lytter, mener Bitte Kronkvist. Hun leder en offentlig virksomhet med sju ansatte som oversetter litteratur til lydbøker og punktskrift Nytt studium i veiledning og coaching Studiet er et samarbeid mellom Fagakademiet og Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Faglig ansvarlig er Høgskolen i Vestfold. 30 Foto: Monica Schanche 36 Flere ut i arbeidslivet Dersom vi skal få flere mennesker med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, må vi utvikle tilbud som i langt større grad bruker ordinært arbeidsliv som attføringsarena, skriver Øystein Spjelkavik i Arbeidsforskningsinstituttet. ISSN TEMA: Klovn på skulen si scene 14 Det var hans dag 16 Innblikk i et kynisk arbeidsliv 18 De ansatte er nøkkelen til suksess 20 PORTRETTET: Folkets nye hjelper KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Hverdagsblues 46 Med utdanning som våpen 54 Bruk oss pensjonister FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Inkludering øker arbeidsdeltakelse 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam 56 Oss 58 Kryssord 59 Sudoku og Quiz 61 Tilbakeblikk og Petit 62 ETTER JOBB: Jakten fortsetter 64 EN AV OSS: Dyrenes beste venn Foto: Ola Tømmerås Mobbing knuste skoletida Mobbing i skole og arbeidsliv ødelegger liv. Tor Henning Karlsens vonde skoletid ble teaterstykke som spilles for skoleelever. Selv om han håper at andre skal slippe hans opplevelser, har han sine tvil. Engasjert og utålmodig Liv Tørres er ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Selv mener hun at tittelen aktivist passer henne best. Arbeidstakere føres bak lyset Mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere som opplever konflikt på jobben, finner veien til Sebastian Garsteckis kontor. Den unge advokatfullmektigen er overrasket over at arbeidsmarkedet i Norge er så rått. Foto: Anne Marit Nygaard Hellebust 8 16 Foto: Oddleiv Apneseth 2 < Fagbladet 10/2011

3 Mye vil ha mer Visste vi det ikke. Til tross for at Hagen, Fredriksen og Thon med jevne mellomrom jamrer seg over at det er umulig å tjene penger i Norge, har mistanken om at de rikeste av våre landsmenn egentlig har det som plommen i egget, vokst seg stadig større. Og nå er endelig tallene på bordet og mistanken bekreftet. Norge har 168 milliardærer, og antallet er firedoblet de siste ti årene. Aldri har det vært så mange rike nordmenn, og aldri har de vært rikere. Formuene øker, gjennom finanskriser og dommedagsvarsler, og forskjellen mellom de rikeste og resten av oss er tilbake på 1950-tallsnivå. De ytterst velstående er likevel ikke fornøyd. De blir syke av skattenivået, selv om mange ikke har betalt inntektsskatt på flere år. Og formuesskatten på 1,1 prosent tvinger enkelte til å flagge ut og flytte utenlands for ikke å gå bankerott. Det er i alle fall det vi har fått høre i alle år. Riktignok har det tilflytt oss små drypp om femtiårsdager til flere titalls millioner, bryllup med flybårne gjester til verdens ende, og hundre fots seilbåter til 30 millioner, men stort sett ynder «Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk på gymnaset.» milliardærene våre å framstille seg selv som vanlige folk med en nøktern livsstil. Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk på gymnaset. Deilig befriende har det derfor vært å lese journalist Mímir Kristjánssons lille bok om de aller rikeste her til lands. Den kler grundig av sutrende milliardærer, og kaller på både raseri og latter. Det er sjelden jeg klager over skatten. Jeg vet at jeg får mye igjen for det som trekkes av lønna. Barna mine har fått skolegang, og barnebarna går i barnehage. Jeg låner bøker på biblioteket, og det hender jeg går i teater. Da jeg havnet på sykehus, ble den imagi - nære bollen jeg samler skattepengene mine i, plutselig veldig fort tom. Jeg akter altså ikke å bli en av skatte - sutrerne, selv om jeg fra år til annet skulle komme til å betale litt mer enn det jeg får tilbake. Men ganske sur kommer jeg til å bli dersom avstanden fortsetter å øke mellom vanlige folk og de rikeste, fordi sistnevnte ikke blir tvunget til å bidra mer til fellesskapet. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 10/2011 < 3

4 Siden sist Uføre må ikke få dårligere råd Eksellent i Yrkes-VM En ny uførepensjon må ikke svekke kjøpekraften til våre medlemmer som ikke lenger kan være i arbeidslivet, sier lederen av LO Kommune Klemet Rønning-Aaby. Regjeringens forslag inneholder en rekke endringer i forhold til dagens ordning. Vi er fornøyd med at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon skjer når folk er 67 år, og ikke 62, slik det ble diskutert. At barnetillegget inntil videre skjermes, er også i tråd med våre krav. I tillegg er uføre - pensjonen en varig ytelse, og ikke en midlertidig ordning som ville gjort folk utrygge, sier Klemet Rønning-Aaby fra LO Kommune og Steinar Fuglevåg som er Fagforbundets pensjonsekspert. SAMME NIVÅ: Steinar Fuglevåg fra Fagforbundet og Klemet Rønning-Aaby fra LO Kommune mener at uførepensjonistene må få beholde kjøpekraften. Samtidig innvendinger mot forslaget som etter planen skal behandles av Stortinget senere i høst. Fribeløpet på drøyt kroner som du kan tjene før uførepensjonen din reduseres, er altfor lavt. Vi mener det bør beholdes på 1G, eller kroner, som i dag, mener Rønning-Aaby og Fuglevåg. Vi mener det også er viktig at dagens samordningsfordeler mellom uførepensjon og folketrygden opprettholdes, sier de. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Ett gull og to bronser til Norge i Yrkes-VM. Sjetteplass og medalje for eksellent kvalitetsarbeid gikk til helsefagarbeiderne Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg. Norge hentet hjem edelt metall fra Yrkes-VM som ble holdt i London oktober. Gull til kokk Øyvind Bøe Dalelv, bronse til billakkerer Fredrik Røed Meek og elek - triker Bernt Erlend Fridell. Helsefagarbeiderne Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg fra Eigersund oppnådde sjette plass i den skarpe konkurransen. De fikk Medal of Exellence, en utmerkelse for spesiell flott kvalitetsmessig utført arbeid. MoS Det viktigste Du kan spørre hvem du vil om hva som er viktigst i hverdagen de fleste svarer at det er å ha en trygg jobb og anstendig lønn. Deretter kommer det som perler på en snor; et godt helsetilbud, gode skoler og barnehager, god eldreomsorg og et godt tilbud for alle som av en eller annen grunn trenger hjelp fra det offentlige. Da har vi nok nevnt det som er viktigst for de fleste. Sett i lys av dette, er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 bra. Det styrker arbeidsplassene og gjør det mulig for kommunene å opprettholde tjenestetilbudet, selv om forbundet hadde håpet på mer penger til kommunene slik at både kvalitet og omfang på tjenestene kunne økt. I forkant av valgene i 2009 og 2011 gjennomførte Fagforbundet medlemsundersøkelser. De viser at medlemmene prioriterer kampen mot fattigdom høyt. Antall fattige har økt, men stats budsjettet vil dessverre ikke styrke innsatsen for å bekjempe fattigdom. Tvert imot senkes støtten til enslige forsørgere, og barnetrygden holdes på samme kronebeløp. Dette er en sørgelig utvikling, og Fagforbundet forventer I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er folk flest, ikke bedriftene, som må ta regningen for finanskrisa. at regjeringen iverksetter tiltak for å stoppe den negative utviklingen. Statsbudsjettet viser forskjellene mellom blå og rødgrønn politikk. Dersom det hadde vært de borgerlige partiene som hadde styrt, ville budsjettet vært mye strammere. Det ville garantert gått ut over både kommuneøkonomien og fattigdomsbekjempelsen. Til tross for at det er et stramt budsjett, er det ikke et budsjett med kutt og skattelette. Det skal vi være glade for i en tid hvor mange land opplever dramatiske kutt og høy arbeidsløshet. I Hellas mister offentlig ansatte jobben. Spania, Italia og Portugal befinner seg ved kanten av stupet. I USA demonstrerer folk mot grådig het og at det er folk flest, ikke bedriftene, som må ta regningen for finanskrisa. Det er i en slik situa sjon vi må bli enige med oss selv om hva som er viktigst; klage over litt strammere budsjett, eller være fornøyde med trygghet for arbeid og velferd? Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 10/2011

5 UNIBUSS-SKANDALEN: Slo alarm i årevis Tillitsvalgte i Unibuss har gang på gang slått korrupsjonsalarm. De avviser at MANskandalen som nå rulles opp, kan ha overrasket noen. I løpet av høsten har seks per - soner blitt pågrepet og siktet for korrupsjon i forbindelse med avtaler gjort i Oslo kommunes busselskap Unibuss. Tre av de siktede er eller har vært ledere i Unibuss, inklusiv selskapets administrerende direktør. Opprullingen startet i Tyskland da en MAN-leder ble dømt for å ha bestukket to i Unibuss med til sammen fire millioner kroner. Unibuss er pill råttent, sier Jan Erik Skog, som var de ansattes representant i styret fra 1999 til Han varslet om korrupsjon, og leverte en lang rekke rapporter om kritikkverdige forhold. Bortsett fra kritikk fra kommunerevisjonen i 2009, skjedde det ikke noe. VARSLET: Tillitsvalgte i Fagforbundet har i ti år rapportert om mange tilfeller av korrupsjon i Unibuss til Oslo kommune uten at noen har reagert. Det startet allerede da Uni - buss flyttet til Alnabru, forteller Skog. Han meldte fra om at det ble stjålet av lasset. Han rapporterte sjefer som fraktet vekk utstyr, og reagerte da innkjøpssjefen sa opp alle leveranseavtaler og tegnet nye med kompiser. Skog rapporterte også en leder som kjøpte inn biler han selv solgte fra sitt eget verksted, og satte ut jobber til sitt eget verksted. Slik fortsatte det år etter år. Men de tok oss ikke seriøst, sier Skog. Også Stein Guldbrandsen, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, slo korrupsjonsalarm i Unibuss mens han var tillitsvalgt i 2002 og Selskapets styre og eieren Oslo kommune er blitt informert om dette i ti år, sier han. Han oppfordrer byråden til å reversere oppsplittingen av Oslo sporveier. Det er dokumentert både tryggere og billigere, sier Guldbrandsen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Enighet om arbeidstid Rådmannen og tillitsvalgte i Trond heim ble i begynnelsen av oktober enige om en rammeavtale om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Den ferske avtalen om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene gjelder bare i tilfeller der ordinære turnuser vil føre til at brukerne ikke får tilstrekkelig omsorg og pleie, opplyser partene til NTB. Partene har vært i forhandlinger siden i mars da det ble avdekket brudd på arbeidsmiljøloven ved flere helseinstitusjoner. Fagforbundet slo alarm om ulovlig overtid blant vikarer i februar. En rapport avdekket over brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2010 og begyn - nelsen av De fleste tilfellene gjaldt ansatte med stillingsprosent på 20 prosent eller mindre. I august vedtok bystyret å øke grunnbemanningen slik at 70 prosent av fraværet kan bli dekket av egne ansatte. I tillegg får alle ansatte en stilling som samsvarer med den faktiske arbeidsmengden de siste 15 månedene. PLF Svensk privatiseringsfiasko Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og privatisert velferden. En ny rapport viser at det verken har gitt bedre kvalitet eller lavere kostnader. Det er forskere i den politisk uavhengige tankesmien SNS (Studieförbundet Näringsliv och Samhälle) som har gransket konsekvensene av den svenske privatiseringspolitikken. I de siste tiårene er det skjedd et systemskifte i den svenske vel - ferds modellen, fastslår SNS-forskerne. I dag arbeider nesten en av fem ansatte i velferdssektoren i privat regi. Politikernes løfter om lavere kostnader, bedre kvalitet og økt effektivitet har ikke blitt oppfylt. Derimot har de påvist en del negative effekter som har direkte sammenheng med privatiserin - gene: Sverige har fått økte skiller. Hvordan måles kvalitet i barne - hagen eller på sykehjemmets demensavdeling? spør forskerne. Mange av velferdens tjenester er vanskelige å oversette i tall. NHOs søsterorganisasjon, Svenskt Näringsliv, kaller rapporten fra SNS tendensiøs. Tekst: NINA SANDÅS LØFTEBRUDD: Privatiering av svenske velferdstilbud har verken blitt bedre eller billigere. Illustrasjonsfoto: Vegard Velle Fagbladet 10/2011 < 5

6 Siden sist SAMHANDLING: Kommunene får 5,6 milliarder samhandlingskroner neste år. 5,6 milliarder til samhandling I forbindelse med samhandlingsreformen vil kommunene få totalt 5,6 milliarder kroner i Dette kommer i tillegg til den fore slåtte inntektsveksten på fem milliarder kroner i kommune - sektoren. Kommunene vil med dette få handlingsrom til å løse de nye oppgavene som følger med reformen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Må rekruttere folk Det er for tidlig å si om dette er tilstrekkelig eller for lite i forhold Bli med i Fagforbundet Fagforbundet har mer enn medlemmer og organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i sykehusene. Gå inn på og finn informasjon om medlemskap og forsikringsordninger. Send sms: Fagforbundet medlem til 1980 og du vil få velkomstpakke i posten. til de nye oppgavene som kommunene skal finansiere. Men det er et svar til dem som fryktet enda flere kommunale oppgaver uten at det fulgte penger med. Regjeringen viser at den mener alvor, sier lederen i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad. Vi får håpe at denne bevilgningen er stor nok til å gi samhandlingsreformen en god start, fortsetter hun. Det er også viktig at kommunene klarer å rekruttere nok folk og tilstrekkelig mange med den kompetansen som trengs. Det er den andre viktige biten som må på plass for at reformen skal kunne fungere etter intensjonen, sier Blakstad. Nok penger Fra 1. januar innføres en kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og et kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Pengene som skal brukes til dette, blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet etter alderssammen setningen i befolkningen. Ifølge kommunalministeren er bevilgningen på statsbudsjettet nok til å dekke kommunenes nye kostnader. Likevel vil enkelte kommuner kunne få høyere kostnader enn det som fordelingen etter en kostnadsnøkkel fanger opp. For at ingen skal tape på omleggingen, har regjeringen i tillegg til 5,6 milliarder kroner, satt av 305 millioner kroner til en kompensasjon til enkeltkommuner neste år, sier Navarsete. Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme Flere har fått læreplass 12 prosent flere har fått lærekontrakt hittil i år sammenliknet med i fjor, men 400 elever fra barneog ungdomsarbeiderfaget venter fort satt på lærlingplass. Av de som hadde fått lærekontrakt per 1. september i år, hadde dette på førstevalg, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Vi ser en betydelig økning når det gjelder læreplasser for barneog ungdomsarbeidere og innen helse og omsorg. Kommunene skjønner tydeligvis at de trenger gode faglærte folk, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det var omkring 1300 flere søkere til læreplasser i år enn i fjor. Mange av årets søknader er fortsatt til behandling. TB Synlig nær stolt Mandag 31. oktober braker det løs igjen med de tradi - sjonelle Fagforbundsukene, som har vært en stor suksess de siste årene. Fram til 11. november skal forbundets tillitsvalgte være synlige på arbeidsplassene både for medlemmene og for brukerne. Kreativiteten har vært stor i tidligere år, og det er ingen grunn til at den skal være mindre i år. Fagbladet vil, som tidligere, publisere medlemmenes egne bilder av aktiviteter over hele landet. Ta med kamera, send bilder til fagbladet@fagforbundet.no, og så legger vi dem ut på vår nettside. PF 6 < Fagbladet 10/2011

7 Felles utfordringer i Arktis Kampen om naturressursene strammer seg til i nordområdene. Fagforbundet knytter nå tettere bånd med fagbevegelsen på Grønland. Målet er å få fokus på de menneskelige sider av utviklingen. Fagforbundets nordområdeutvalg var i september på studietur i Grønlands hovedstad Nuuk. Formålet var å få innblikk i de utfordringene mennesker og samfunn i nord står overfor, enten de hører hjemme på Grønland eller i Nord- Norge. Under et tre dagers arktisk verksted innledet blant annet rep resentanter for Grønlands LO Jeg skulle ønske vi hadde sett en mer tydelig innsats for å bekjempe fattigdom, sier Jan Davidsen i en kommentar til statsbudsjettet. Generelt syns jeg dette er et bra budsjett. Det aller viktigste er at det vil sikre trygghet for arbeidsplassene her i landet, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Men det er ett område han savner: En tydeligere fattigdomsprofil. Flaggsaken som forsvant Å bekjempe fattigdom har vært de rødgrønnes flaggsak, men nye tall viser at det er blitt flere fattige i Norge mens de rødgrønne har sittet med makta. Davidsen syns dette er en sørgelig utvikling. Jeg hadde håpet vi skulle fått en tydelig fattigdomssatsing i budsjettet, sier han. VIL PÅVIRKE: Fagforbundets nordområdeutvalg under møtet i Nuuk. Fra v. Bjørg Tapio, Signe Rasmussen, Trond Helland, Bente Aasjord, Unni Rasmussen, Odd Haldgeir Larsen, Britt Ås og Per Gunnar Olsen. (SIK), som kunne fortelle om hvordan kampen om naturressursene også fører til at etablerte overenskomster om lønn og arbeidsforhold settes under knallhardt press. For eksempel plan legger det multinasjonale aluminiumsselskapet Alcoa å hente inn flere tusen kinesiske arbeidere til å bygge opp et smelteverk på Grønland og timelønna de vil gi kineserne er rundt ti amerikanske dollar. I en felles uttalelse understreker SIK og Fagforbundet at eksisterende overenskomster ikke må uthules når puslespillet om nordområdene skal legges. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Savner offensiv mot fattigdom BEKYMRET: Jan Davidsen er skuffet over manglende fattigdomsprofil i statsbudsjettet. Barnetrygden minker Ett av Fagforbundets innspill i budsjettprosessen var at barne - trygden bør følge prisutviklingen. I statsbudsjettet foreslås det der - imot at barnetrygden videreføres på samme kronenivå som i år. Han avventer nå at regjeringen kommer med tiltak mot fattigdom i kjølvannet av Fordelingsmeldingen som ble lagt på regjeringens bord bare få dager før statsbudsjettet. Ingen fest i vente Jan Davidsen tror mange kommuner går tøffe tider i møte: Det blir ingen fest i kommunene. Budsjettet er nøk ternt og realistisk, og i beste fall kan vi opprettholde det nivået vi har på tjenestene i dag, men det vil være store lokale variasjoner. Jeg håper politikerne husker hva de lovet før kommunevalget. Og her har også regjeringen et ansvar. Hvis vi ser at det er store identifiserbare forskjeller mellom kommunene, må regjeringen ta ansvar for det, sier forbundslederen. Tekst og foto: SIDSEL HJELME < DE FLESTE KLARER SEG BRA For mange arbeidstakere i Norge var 22. juli en uvirkelig dag. Studier som er gjennom - ført etter svært alvorlige hendelser, viser at nær alle får posttraumatiske stressymptomer kort tid etterpå. Likevel vil de fleste som har blitt utsatt for en alvorlig stressbelastning, komme seg i løpet av dager, uker eller måneder, skriver bladet Arbeidervern. < RESSURSSVAKE NÅR IKKE FRAM Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå fram i rettsapparatet. Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter at det å ha retten på sin side ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettssalen. < REKORDHØY ARBEIDSLØSHET På verdensbasis er det rundt 200 millioner arbeidsløse i dag, og det er nesten like mange som under krisen på tallet, skriver Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i en felles rapport. < HENGER ETTER Norge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidler som hadde gjort hverdagen lettere for mange i samfunnet med lese- og skrivevansker, ifølge en ny rapport. < ØKER FORTSATT Fagforbundet økte antall medlemmer med nesten 1000 i løpet av september, og hadde i starten av oktober medlemmer. Av disse er yrkesaktive. Fagbladet 10/2011 < 7

8 TEMA: Mobbing Barndommen gjekk med til å fleipe vekk den vonde mobbinga. har turnert med historia til Tor Henning Karlsen på alle skulane Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ODDLEIV APNESETH Klovn på skulen si scene Tor Henning Karlsen er fødd og oppvaksen i Flora kommune. Den vonde skuletida byrja alt i første klasse. Han kunne skrive og lese litt, og tykte det var morosamt å lære nye ting. Men gleda gjekk fort over. Den nye kvardagen vart prega av slag, spark og kalling. Tinga mine vart kasta ut gjennom vindauget, fortel Tor Henning lågt. Eg kom aldri heim med eit ferdig produkt frå sløyden. Alt vart øydelagt. Ein gong lagde eg ei flott treskål. Ho vart knust. Fleipa det vekk Forsvarsmekanismen til Tor Henning vart å klovne, tulle og late som om han ikkje brydde seg. 8 < Fagbladet 10/2011

9 Sogn og Fjordane teater i fylket. BARNDOM VART TEATER: Reinhaldar Tor Henning Karlsen (t.v.) blir spela av skode spelaren Kyrre Eikås Ottesen. Det var grusomt. Eg klarte ikkje å han - skast med det; det enklaste var å vere ein annan. Han drikk sakte frå glaset med cola light. Røysta hans er klår, og historia sterk. Men hendene hans er aldri i ro. Anten snurrar han på glaset sitt, eller pirkar på usynlege flekkar på fingrane. Han seier at han har det bra no, og at han ikkje har noko å klage over. Så kikar han ut gjennom vindauget. Etter ei lita stund fortel han at fortida hentar han inn med angst og depresjonar. Ho tappar han for krefter. Eg har lurt på kvar eg tok styrke frå. Korleis eg heile tida klarte å fleipe det vonde vekk. No klarer eg ikkje lenger å gråte. Eg trur eg har grått frå meg alle tårene. Eg kan bli rørt, men det skal mykje til før eg græt. Mor si støtte Tor Henning fortel at elevane gjorde narr av han for måten han var kledd på, måten han snakka på og måten han gjekk på. Nokre gonger lurte læraren på kvar eg var når skuletimen skulle setje i gong. Då hadde dei gjerne bunde meg til eit leikeapparat bakom skulen. Andre gonger kom han seg vekk og la på sprang heim til mor, utan ranselen. Det vart skrive opp som fråvær. Lærarane ringte heim og sa at eg hadde stukke av. I starten vart eg redd for kva som møtte meg når eg kom heim. Etter kvart som mor skjønte kor ille det var, sa ho at eg ikkje skulle tilbake på skulen før det vart betre for meg der. Lesarinnlegg, intervju og rettssak Det var først då han byrja på folkehøgskule i Ulsteinvik at Tor Henning fekk venner som ville vere i lag med han. Åra på Sunnmøre Folkehøgskule var dei beste åra nokon gong med tanke på skulegang. Det å bli verdsett som eit heilt menneske, seier han og smiler. Tor Henning søkte seg inn på vidare - gåande skule, og kom inn på hotell- og næringsmiddelfag. < Fagbladet 10/2011 < 9

10 TEMA: Mobbing Eg tenkte at no skal eg byrje på nytt. At no skal alt gå bra. Men det viste seg at basiskunnskapen min var lik null. Det var veldig trist å oppleve at ikkje noko sat att verken i matte, norsk eller engelsk. Nederlaget vart tøft. Eg ville ikkje ha det slik. Kvifor skulle eg det? Det var då eg skreiv eit lesarinnlegg i Firda om barndommen min. Han vart kontakta av ein journalist; det vart avisoppslag og nye intervju. Det enda med at han tok kontakt med advokat og gjekk til søksmål mot Flora kommune for mangelfull skulegang ved barne- og ungdomsskulen gjennom mange år. Saka tok to veker. Eg fekk erstatning frå Flora kommune på kroner. Dei pengane forsvann fort, for eg var arbeidslaus og gjekk på sosialstønad på den tida. Stønaden vart inndrege fordi eg hadde pengar på kontoen. Teater i klasserommet Tor Henning har jobba mykje med seg sjølv for å få det betre. Han har og fått psykiatrisk hjelp. For seks år sidan fekk han sambuar og jobb. Han har fast stilling som reinhaldar, ironisk nok på skulane i Førde. Det går greitt så lenge psyken er i orden. Sjefen min har forståing for at nokre dagar ikkje er like enkle. Undervegs tok Sogn og Fjordane teater kontakt om opplevingane til Tor Henning. Resultatet vart at dramaturg og forfattar Aslak Moe skreiv monologen «Du ana kje». Klasserommet er scena, og reinhaldaren Tor Henning er spela av skodespelar Kyrre Eikås Ottersen. Det einaste elevane får vite er at det skal vere eit teater i klasserommet. 10 < Fagbladet 10/2011

11 Klar og tydeleg leiing BLIR SPELA I KLASSEROMMET: Elevane veit berre at dei skal sjå eit teaterstykke, ikkje at reinhaldaren er skodespelar. Vi er alle skodespelarar i det store teateret arbeidsplassen. Det meste er greitt så lenge vi har sams mål. Ingebjørg Sletto er fagleiar på Forvaltning drift og vedlikehald i Førde kommune. Ho tykkjer ein god leiar skal finne sin eigen måte å leie på. Det er viktig å sjå folka bak fasaden. Tenkje seg om, betrakte, sjå og lytte. Vi har ein munn, men to øyre og to auge. Ikkje privat på jobb Ingebjørg Sletto visste ingen ting om Tor Henning Karlsen då han vart tilsett. Forhistoria med mobbing vart ho først kjend med då arbeidet med skodespelet kom i gang. Eg veit ikkje heilt om ting vart annleis etter det. Det er rart korleis underbevisstheita jobbar. Det er kanskje litt enklare å forstå måten hans å vere på enkelte dagar. Eininga har 40 tilsette frå 12 nasjonar. Sletto vil gjerne kjenne familien deira, kulturen, landet og maten, men meir involverer ho seg ikkje i liva deira. Alle skal få ein sjanse i møtet med arbeidsgjevar. Difor såg eg heller ikkje teaterstykket. Eg ville ikkje byrje å analysere situasjonane. Dette er fortida til Tor Henning. Eg held meg til notida og framtida. Sletto visste tidlig at eit teaterstykke var i emning. Tor Henning hadde klårgjort det med ho, det same hadde teatersjefen fordi dei trengde Tor Henning nokre dagar. Eg veit ikkje om kollegaene hans visste noko på førehand. Det er ikkje eit tema når eg møter dei tilsette. Vedlikehaldsavdelinga er spreidd over heile kommunen, og vi møtest på felles faglege samlingar to tre gonger i året. For Sletto er det viktig å finne arbeidsplassar som dei enkelte tilsette trivst på, og grupper som passar saman. Arbeidsdagen er på åtte timar, og då er det viktig å ha det bra. Dei som vil jobbe åleine, får det, og dei som vil jobbe i gruppe, får det. Tryggleik er målet Tor Henning ringer og seier i frå når han ikkje er i form. Vi diskuterer arbeidet som skulle ha vore gjort og korleis det kan takast på ein annan måte. Om Tor Henning kjem i affekt, er det ikkje noko problem. Dette intervjuet har Sletto blitt einig med Tor Henning om på førehand. Sletto vil vere klar og tydeleg som leiar. Eg har gått i meg sjølv for å finne ut korleis eg kan handtere folk. Hovudmålet er at dei eg er fagleiar for, skal vere trygge. Det dei seier til meg i fortrulegheit, vert mellom oss Mens golv vaskast, snakkar skodespelaren med elevane. Han stiller spørsmål, og langsamt kjem heile den vonde historia til Tor Henning fram. Om korleis det vart ei vane at han ikkje skulle klare noko, og ikkje ville noko. Dette var kvardagen og tankane hans. Håpet lever Eg vart veldig rørt og glad då teaterstykket blei laga. Det var utruleg. Kyrre som spelar meg, var med på jobb og observerte meg. Spelet hans var som å sjå meg sjølv. I dag har Tor Henning problem med å for- < Samspill uten mobbing For at samhandling skal gi en god følelse, ønsker vi å kjenne tilhørighet og forstå eller finne mening i det som skjer. Vi trenger å ha innflytelse, og å oppleve personlig vekst. Mobbingen bryter mot disse grunnleggende sidene ved vårt forhold til andre mennesker, derfor rammer den så hardt. Gode relasjoner skapes ved at: mennesker blir kjent med hverandre under trygge forhold og får utvikle et variert og balansert forhold til hverandre. partene ser hverandre som likeverdige og knytter positive antakelser til den andres hensikter. det bygges opp mellommenneskelige bånd som tåler både forskjeller og uenigheter. det oppstår en positiv dynamikk når vi oppdager at det er mulig å lære noe av andre. vi tror på andres løfter og kjenner tillit. Kilde: Jobbing uten mobbing/inkluderende arbeidsliv Fagbladet 10/2011 < 11

12 TEMA: Mobbing GJER INNTRYKK: Han spelar meg godt, seier Tor Henning, som var til stades på ei framsyning. stå at dette var barndommen hans. Han har ingen kontakt med dei han gjekk på skule med. Han høyrde heller ikkje noko frå nokon av dei etter at stykket vart spelt. Det beste med å ha stått fram med historia si, er likevel alle tilbakemeldingane og støtta Tor Henning har fått. Elever som har sett stykket, har kontakta meg og takka meg. Dei seier at dei kjenner seg att. Det gjer inntrykk, seier han. Eg trur ikkje ting vil endra seg, likevel har eg eit håp. Men det skal nok meir til enn eit teaterstykke for å endre folks haldningar. Meir enn eit Manifest mot mobbing. Mindre mobbing Den gode nyheten er at det mobbes mindre enn for 20 år siden. Den dårlige er at det er langt igjen til god behandling av vonde mobbesaker. Tekst: TITTI BRUN Undersøkelser viser at det er skjedd en positiv utvikling de siste 20 årene. Færre opplever å bli mobbet, færre sier de mobber, og færre observerer mobbing på arbeidsplassen. Myten om at terskelen for å kalle noe mobbing er blitt lavere, er det ikke hold i. Det vises ved at det faktisk er blitt mindre mobbing, fastslår Ståle Einarsen, professor ved det psykologiske fakultetet ved Universitet i Bergen. Bedre forebygging Det fins ingen dokumen - tert forklaring på denne positive nedgangen. Kanskje fokus på mobbing Ståle Einarsen, professor ved det psykologiske fakultetet, Universitet i Bergen. har hjulpet, i tillegg til at arbeidslivet har forandret seg. På og 90-tallet var arbeidslivet mer statisk. Både de ansatte og sjefene ble på samme plass i tiår etter tiår. I dagens arbeidsliv skifter folk oftere jobb, med den fordelen at problemer kan løse seg opp. Det tar tid å utvikle en mobbeprosess. Ubrukt kunnskap Vi har kanskje blitt bedre til å forebygge mobbing. Samtidig blir den mobbingen som faktisk skjer, ofte dårlig håndtert. Einarsen viser til at det fins gode metoder for saksbehandling, men de blir for lite brukt. Mange mangler den nødvendige kompetansen. Reglene i arbeidslivet følges ikke, og mange bruker feil metode. Det er langt igjen til arbeidslivet har tatt i bruk de gode verktøyene som fins. ARBEIDSTILSYNETS RÅD Til arbeidstaker: Du har lov og rett til å si ifra. Gjør deg kjent med rutinene for rapportering. Søk hjelp hos tillitsvalgt, verneombud eller bedriftshelsetjenesten. Til arbeidsgiver: Du må tydelig vise at mobbing ikke er akseptabelt. Du har plikt til å ha en rutine for håndtering av mobbesaker, og den skal være kjent for alle. MOBBING I ARBEIDSLIVET Mobbing er når en arbeidstaker gjentatte ganger over lengre tid utsettes for trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting eller opplever å bli fratatt oppgaver. I norske undersøkelser oppgir rundt fem sju prosent ( ) arbeidstakere at de er utsatt for mobbing. I tillegg kommer indirekte ofre, de som er vitner til mobbing. Mobbing kan gi alvorlige helseskader. En studie viser at 80 prosent av ofrene hadde symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse prosent mobbes av ledere. Også ledere mobbes av sine av medarbeidere, men først og fremst av sine egne ledere. 12 < Fagbladet 10/2011

13 Populære modeller til arbeid og fritid - Spar opp til 25% Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster. 2 stk. softshell jakker Kun kr. 800,- Modell Unisex softshell-jakke Farge/størrelse: Sort + Marine - str. XS - 4XL Rød - str. XS - XXL kr. 499,- inkl. mva Modell Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Farge/størrelse: Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL, Marine - str. XS - L kr. 499,- inkl. mva JAKKE OG BUKSE - til all slags vær Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fagbladet /2011 Settpris Jakke + bukse kun kr. 899,- Modell Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL kr. 849,- inkl. mva Modell Dame allværsjakke Farge: Sort rød Str. XS - 4XL kr. 849,- inkl. mva Modell Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL kr. 349,- inkl. mva Marketsquare Miks som du vil! - du kan fritt bestille blandt alle modeller og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par. Varene sendes som postoppkrav, men dersom du bestiller via vår hjemmeside, har du mulighet for å betale med Visa, og spare kr. 39,- i oppkravsgebyr.tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett innen 30 dager. Bestill og se hele kolleksjonen på tlf eller Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand Fagbladet 10/2011 < 13

14 Tv-aksjonen 2011 Det var hans dag På vei til skolen finner de den spennende ballen. Beste vennen lar Phong Savadh få børste av jorda. Det er tross alt Phongs 15-årsdag. Bomben eksplo derer med voldsom kraft som river av armene og blåser ut synet hans for alltid. Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD BLIND: I begynnelsen gråt jeg hele tiden, det gjør jeg ikke nå. Men hjertet mitt gråter fortsatt, sier Phong, mens han beveger hodet mot lyden av mine spørsmål. 14 < Fagbladet 10/2011

15 Det vet ikke Phong når alt går i svart. Han våkner på sykehuset til et liv i mørke. Uten hender. Med store smerter og verkende brannsår. Den unge 15- årige kroppen overlever med dype arr. Jeg er ikke lenger glad på bursdagene mine. Det er blitt en vond dag, sier han. 80 millioner udetonerte bomber Phong Savadh er en av mange som dør eller lemlestes i Laos hvert år. Av 40 år gamle bomber etter Vietnamkrigen. Verdens mest klasebombede land lider av matmangel fordi den fruktbare jorda er livsfarlig å dyrke. Det ble sluppet ut ufattelige 240 millioner bomber; 30 prosent er fortsatt utdetonerte man vet bare ikke hvilke. Jeg vil gjøre mitt til at ingen bruker klasevåpen mer. Phong syns det er flaut å bli tatt bilder av, han vet ikke lenger hvordan han ser ut. Men han stiller opp. Han vil vise oss sin hverdag. Grensen går ved matsalen. Jeg ser ikke hvilken mat som serveres, og jeg greier ikke å spise pent. Hvis det er suppe kan jeg helle fra skålen. Hvis det er noe annet, må jeg ta på protesen med kroken. Jeg liker den ikke. Den gjør vondt og er vanskelig å håndtere, sier han. Uten familie Phongs mor døde i en trafikkulykke en måned etter at bomben eksploderte i hendene hans. Faren hadde allerede forlatt dem. Phong har ingen som kan ta seg av ham og hjelpe ham i hverdagen. Vi treffer ham på et rehabiliteringssenter i hovedstaden Vientiane. Etter et langt sykehusopphold kom han til den ideelle organisasjon Cope for opptrening. På senteret får skadede tilpasset proteser, og trenes til å takle den nye livssituasjonen. Cope tilbyr også opptrening av blinde. I en egen sal på senteret vises klasebombenes gru for besøkende i hovedstaden. Det er snart fire år siden Phong kom hit. Nå er han 19 år, men fortsatt vet ingen hvordan hans hverdag skal bli. Uten syn og hender er det vanskelig å klare seg. Enn så lenge blir han boende i hjørnet av sovesalen. Akkurat nå er jeg alene. Tilbudet til blinde er stengt for sommeren, og de andre har reist tilbake til familiene sine. Balansetrening Tapp, tapp, sier blindestokken. Phong følger oss rundt på senteret. Jeg hadde hørt om bombene, men visste ikke hvordan de så ut. Jeg ville se hva som var inni. Kanskje moren min kunne bruke den på kjøkkenet, forklarer Phong på vei inn i proteseavdelingen som laget hans håndklo. Den som han ikke liker fordi den hemmer bevegelsene hans. Dessuten kan han ikke danse breakdance med dem. Å danse er gøy, men dessverre får han ikke trent så ofte. Det morsomste er når han en sjelden gang blir fulgt til trening sammen med andre dansere. Inne i et av rommene måler han arealet ved å skritte opp hvor langt det er til han støter på noe. Noen ansatte bærer bort en benk. Den laotiske legen som har sittet dypt konsentrert over en journal, ser opp fra arbeidet. Så danser Phong for oss. Til musikken inni hodet sitt. Lærer seg engelsk Tapp, tapp, vi passerer hengebroen som er hengt opp for at menneskene som har mistet en arm eller et bein skal trene for å takle livet i landsbyene igjen. Der elver og juv ofte forseres med en hengebro. Det er lett å miste balansen når en kroppsdel er borte. Vi får se sovehjørnet hans. Et oransje håndkle henger pent over sengegjerdet. Her hører jeg musikk. Når jeg ikke er og snakker med dem på besøkssenteret. Det er måten jeg har lært litt engelsk på. Jeg vil gjerne lære mer. Det er vanskelig å holde orden; jeg håper det er rent nok, sier tenåringen Phong. Det er ikke lett å vise fram hverdagen sin, når man ikke ser den. Les mer på fagbladet.no/tvaksjonen_2011 GOD TRENING: Å danse er gøy. SOVESALEN: Phongs private hjørne. Støtt tv-aksjonen: Det er matmangel fordi store landområder ikke kan dyrkes på grunn av udetonerte bomber. Jeg så hvordan Phong Savadhs liv er totalt forandret på grunn av krigen som skjedde lenge før gutten ble født. Stein Guldbrandsen i Fagforbundet ble sterkt berørt av lidelsene han så da han besøkte Laos for å se Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og bomber. Fagforbundet har en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp, der kroner går til å betale lønn til de laotiske minerydderne. I tillegg har Fagforbundet gitt en krone for hvert yrkesaktive medlem til tv-aksjonen. Fagbladet 9/2011 < 15

16 Ansatte føres bak lyset Det ligger 50 mapper på kontoret til Sebastian Garstecki. De inneholder 50 knuste illusjoner om Norge som et trygt arbeidsmarked alle fra de siste månedene. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Advokatfullmektig Sebastian Garstecki gjøv løs på sin første arbeidskonflikt for østeuropeere sist vinter. Tre renovasjonsarbeidere fra Polen var sendt på dør med fire dagers varsel. De hadde ikke jobbet fort nok, og klarte ikke mer enn 14 timers arbeidsdager seks dager i uka. De utførte en kommunal tjeneste, nemlig renovasjon i Asker kommune. Bunken vokser Garstecki var en nyutdannet, rykende fersk advokatfullmektig og akkurat ferdig med sin masteroppgave om nettopp arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av tjenester, da han ble oppsøkt av de tre polske arbeiderne. De var ansatt i Adecco og leid ut til Ragn- Sells for å samle inn husholdningsavfall i Asker kommune. Saken ble doku mentert gjennom at av renovatørene tok lydopptak av oppsigelsen, og godt kjent i mediene. Sebastian Garstecki stevnet dem alle, både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for usaklige oppsigelser. De slapp rettssak. Adecco betalte seg ut av knipa i et hemmelig forlik. Polakkene reiste hjem med økonomisk oppreisning, men med knuste illusjoner om arbeidsmarkedet i Norge. I månedene etter har mange østeuropeere oppsøkt Sebastian Garstecki. Et rått marked Garstecki snakker flytende polsk. Han har med det en ferdighet som er ganske sjelden blant norske advokater. Det har gjort ham til en av de første, trolig den eneste, som spesialiserer seg på arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa i konflikt på sine arbeidsplasser. Jeg hadde ikke trodd at arbeidsmarkedet i Norge kunne være så rått, ikke før jeg begynte med disse sakene. Det overrasker meg hvor enkelt det er å tråkke på personers rettigheter når de ikke kan språk og regler i et land, sier Garstecki. I enkelte tilfeller er arbeidstakerne regelrett ført bak lyset, mener han. Utnyttes maksimalt I bunken av saker ligger opprørende eksem - pler: Et fruktfirma som kun betalte overtid og feriepenger til norske ansatte. Et ren - holdsbyrå med timelønn på 37 kroner, og 80 timers arbeidsuker. En rekke opp sigelser, avskjedigelser og arbeidsgivere som uten blygsel erklærer at polakker har da ikke rettigheter. «Du har ikke rett på feriepenger, du er jo polsk,» er en gjenganger. Det vitner om mangel på respekt, sier Sebastian. Han roper varsku om et arbeidsmarked i endring, som blir stadig hardere. Jeg ser oppsigelser som skyldes et åpen - bart ønske om å bytte ut ansatte med noen som løper enda fortere. Det er ekstra provoserende når man ser at arbeidsgiveren selv sitter igjen med millioninntekt en inntekt basert på utnytting, sier Garstecki. Toppen av isfjellet Klientene kommer fra en rekke yrker. De er renholdere, renovatører, industriansatte, snekkere, tømrere, sykepleiere og ansatte i jordbruk og bygg og anlegg. Sakene er mange, men likevel kommer de færreste til Garsteckis kontor i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig. De aller fleste reiser hjem uten noen sinne å ha prøvd sin sak. Jeg antar at 80 prosent gir opp. Mange mangler språk og kunnskap om lover og regler i Norge, sier han. Få saker ender i retten. De fleste rundes av med et forlik der arbeidstaker får hva han eller hun har krav på. Likevel skal det ofte mange runder til. Det er rene pruterunder, sier Garstecki. Han viser en nylig avsluttet sak der arbeidstakeren ble nektet feriepenger og overtid 16 < Fagbladet 10/2011

17 KYNISK ARBEIDSMARKED: Advokatfullmektig Sebastian Garstecki har spesialisert seg på østeuropeere i arbeidskonflikt. Det har gitt innblikk i et kynisk arbeidsliv. definere de ansatte som selvstendig næringsdrivende, sier Garstecki. Mange av dem som har sitt eget firma, reiser tilbake med uforrettet sak. Men Garstecki avviser i masteroppgaven sin at oppdragsgiver har rett til å slippe så billig unna. Det overrasker meg hvor enkelt det er å tråkke på personers rettigheter når de ikke kan språk og regler i et land. fordi hun var polsk. Hun hadde kroner utestående. Da vi la inn forliksklage, tilbød arbeidsgiver 5000 kroner. Deretter , så , i neste runde , så før det endelig i siste runde endte opp med de kronene som arbeidstakeren hadde rett på. Unndrar seg ansvar Et økende fenomen er firmaer som ikke ansetter noen, men utfører tjenesten ved å sette den ut til en lang rekke enkeltpersonforetak. I stedet for arbeidskontrakt, blir arbeideren forelagt et registreringsskjema til SEBASTIAN GARSTECKI Brønnøysundregisteret ved ankomsten til Norge. Nettopp slik bruk av enkeltpersonforetak var det som trigget Garstecki til å basere masteroppgaven sin på arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av en tjeneste. Se for eksempel her, sier han, og legger inn søkeordene «polsk ekstrahjelp» i Brønnøysundregisteret. 15 firmaer dukker opp. Alle har den samme adressen. Det kan kanskje være en tilfeldighet at 15 enkeltpersonforetak befinner seg på samme adresse, men det kan også være at noen forsøker å unndra seg ansvar ved å Oppdragsgiver er ansvarlig Det er en utbredt misforståelse blant så vel nordmenn som arbeidsinnvandrere, at man er uten ansvar dersom jobben er satt ut til et foretak. Det er feil. Det er realitetene som teller. Den som jevnlig har oppdrag for samme oppdragsgiver, er å betrakte som ansatt. Oppdragsgiver har fullt ansvar for HMS og for at arbeidsmiljøloven følges, mener Garstecki. Han viser til avgjørelser i Høyesterett fra konflikter i off shore-sektoren, som han mener er juridisk lik disse sakene. På samme vis var Asker kommune medansvarlig for hvordan polakkene ble behandlet, selv om renovasjonen var satt ut til et firma. Derfor stevnet vi også kommunen, forklarer han. Kommunen fant ikke engang bryet verdt å svare på stevningen. Men enten oppdragsgiver tror det eller ei, så har de juridisk sett et medansvar, slår Garstecki fast. Etterlyser hardere reaksjoner Garstecki etterlyser hardere reaksjoner overfor arbeidsgivere som bryter loven. Arbeidstilsynet går på tilsyn og ilegger pålegg om endringer. Arbeidsgiver justerer og får tilgivelse, men fortjenesten fra lovbruddene får de beholde, poengterer han. LO, NHO, Arbeidstilsynet og regjeringen må gå sammen og diskutere hvordan å stoppe utnytting av utenlandsk arbeidskraft i langt større grad enn i dag, mener han. Fagbladet 10/2011 < 17

18 Kongsberg kommune har som mål å få slutt på all ufrivillig deltid innen Det har de tenkt å klare gjennom sin deltakelse i programmet «Sammen for en bedre kommune». Tekst: SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD Det er veldig ambisiøst. Men skal vi komme noen vei, må vi ha ambisiøse mål, sier lederen i Fagforbundet Kongsberg, Knut Helge Klonteig. Dette betyr jo ikke at alle som i dag jobber ufrivillig deltid skal opp i full stilling over natta. Vi snakker om et langsiktig arbeid som starter med en kartlegging i kommunen. Dessuten innebærer det også at vi må se på dagens turnuser, sier hovedtillitsvalgt Johan-Christian Hammer. Kongsberg og 30 andre kommuner er hittil tatt opp i det nye programmet, som skal stimulere kommunenes arbeid med å levere gode tjenester til innbyggerne. Bak satsingen står Kommunaldepartementet i samarbeid med KS, LO Kommune og de andre store forhandlingssammenslutningene. Nærværsprosjekt Kongsberg har i flere år arbeidet systematisk med nærvær, og hadde ifølge rådmannen en god utvikling i Likevel opplever kommunen nå at fraværstallene øker, spesielt blant dem som er langtidssykmeldt. Nærværsprosjektet i regi av «Sammen om en bedre kommune», og kommunens arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA), kommer derfor til å rette seg spesielt mot langtidssykmeldte. Dette er en oppfølging av arbeidet som vi gjorde i forbindelse med forløperen Kvalitetskommuneprogrammet, sier Klonteig. Fagforbundet pådriver Utfordringene står i kø for kommunene, og sykefravær, ufrivillig deltid, rekruttering og omdømme er de viktigste. I likhet med Kvalitetskommuneprogrammet, bygger også nyskapningen på et trepartssamarbeid mel- «Sammen om en bedre kommune» Nytt kvalitetskommuneprogram som bygger på prinsippet om treparts - sam arbeid, der de ansattes kunnskap og erfaring skal vektlegges like mye som politisk og administrativ ledelse. Avtalen mellom Kommunal - departementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene løper fram til Det er satt av mellom fem og ti millioner kroner ut Kommunalministeren er villig til å bruke opp til 20 millioner kroner årlig på programmet, men den økonomiske rammen vil avhenge av kommunenes interesse og antall søknader. SIGNERTE AVTALE: Gunn Olander fra YS, Jan Davidsen fra Fagforbundet og statsråd Liv Signe Navarsete. Foto: Per Flakstad 18 < Fagbladet 10/2011

19 lom kommunens politikere, administra - sjon og ansatte. Vi i Fagforbundet har jobbet iherdig for å få kommunen til å søke seg inn i «Sammen om en bedre kommune», og vi er veldig glad for at vi kom med i første pulje. Det betyr at vi får økonomisk støtte og faglig oppfølging fra starten, sier Klonteig. Arbeiderpartiet er klart størst i kommunen, men har ikke rent flertall. Og selv om den lokalpolitiske høyresiden er styrket etter valget, er ikke fagforeningslederen bekymret for prosjektene. Vedtaket om å søke programmet ble gjort enstemmig i administrasjonsutvalget. Jeg tror ingen har noen planer om å endre på dette, sier han. Kreative uten konsulenter Den som har skoen på, vet best hvor den trykker, sa kommunalminister Liv Signe Navarsete da hun lanserte det nye kvalitetsprogrammet i september. Hun tror programmet kan bidra til både økt kompetanse og kreativitet ute i kommunene. Jeg tror vi får mye igjen for å utløse kreativitet blant motiverte og trygge medarbeidere og politikere som er seg bevisst sitt arbeidsgiveransvar. Det er mer å hente på dette enn ved å hyre inn et konsulentselskap. De som går på jobb i kommunene hver dag vet hvordan vi kan gjøre ting bedre hvis de får anledning til å bruke sine egne erfaringer og kunnskap. Slik kan vi få omstilling og fornying basert på lokale krefter, sa Liv Signe Navarsete. Ønsker spredning Fagforbundets Jan Davidsen er glad for at programmet nå er i gang, men påpekte samtidig under lanseringen at han gjerne skulle hatt en sømløs overgang fra Kvalitetskommuneprogrammet. Om vi hadde vært i gang for halvannet år siden, kunne erfaringene også hatt en effekt på kommunevalget. Men nå har vi et program som kan gå inn i evigheten. Det vil være en del av en kontinuerlig utviklingsprosess, sa Davidsen. Et sentralt aspekt i «Sammen om en bedre kommune» er at erfaringene skal spres til andre enn deltakerne. Dette er et stort ansvar for oss som sitter sentralt. Tanken er at noen går foran i prosjektet, og at erfaringene blir overført til andre. Målet er å løfte hele kommune - sektoren, sier kommunalministeren. De 31 kommunene er plukket ut uavhengig av hvilke partier som har makta i den enkelte kommunen. Det er innholdet i søknadene som har vært avgjørende. Kriteriene har vært at prosjektet skal være lokalt forankret hos partene hos ansatte, politisk ledelse og administrasjon. I tillegg må prosjektet ha vært behandlet politisk. Nye kommuner vil snart få sjansen til å delta. Neste pulje vil bli plukket ut allerede i november, og prosjektet vil bli ytterligere utvidet i Fagbladet 10/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD HELLEBUST Forsker, forfatter, politiker og Sør-Afrika- ekspert. Nå har Liv Tørres også blitt general sekretær. Selv vil hun helst kalle seg aktivist. Folkets nye hjelper Liv Tørres Alder: 50 år Familie: Skilt. To døtre (17og 23 år) Yrke: Statsviter Aktuell som: Ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp Jeg har ikke noe forhold til titler, sier Liv Tørres, denne aller siste hverdagen før hun kan begynne å kalle seg generalsekretær. Skulle jeg valgt selv, måtte det være «aktivist». Jeg vil se resultater av det jeg gjør. Men jeg er ikke en sånn aktivist som står utenfor gjerdet og roper. Jeg prøver å bruke mange ulike virkemidler for å oppnå det jeg vil, både fra utsiden og fra innsiden. Hun har så absolutt vært på innsiden det siste halve året. Som politisk rådgiver for arbeidsministeren har hun hatt innpass i maktens aller innerste sirkler. Med mange år bak seg i Østensjø Arbeiderpartilag og fartstid fra fagbevegelsens egen forskningsstiftelse, FAFO, hadde hun både partiboka og kredi - biliteten i orden da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ringte henne om jobben. Jeg tenkte «yess, dette har jeg lyst til». Det er en regjering jeg politisk hører hjemme i, og fagfeltet var jo mitt eget: Arbeidsmarked, fagbevegelse, sosial dumping. Det føltes veldig riktig, sier Liv Tørres. Seks måneder ble det i Arbeidsdepartementet, fra januar til juli. Hun skulle gjerne vært der lenger, men tilbudet om generalsekretærjobben i Norsk Folkehjelp, eller Folkehjælpa, som østkantjenta Liv sier, var av den sorten hun ikke kunne si nei til. Derfor står hun på kontoret sitt fredag 22. juli og pakker de siste sakene sine ned i plastposer. Hun tar følge med en kollega ned trappa, sier «ha det» i resepsjonen, og går alene ned i garasjen. Hun putter posene i bilen, og går rundt for å sette seg bak rattet. Så kommer smellet. Så kraftig at det synger i ørene og rister i bakken. Det må være en arbeidsulykke, forteller den delen av Livs hjerne som prøver å finne en rasjonell forklaring. Hun vet at de holder på med noen sprengningsarbeider i nær heten. Noen må ha feilberegnet dynamitten. Alarmen går. Hun må komme seg ut av garasjen. Trekker kortet sitt og går gjennom sikkerhetsslusene som fører inn igjen til trappene. Der inne forstår hun at det ikke er snakk om en arbeidsulykke. Det finnes ingen rasjonell forklaring. Veggene er borte. Det er røyk og støv overalt. Hun teller trappetrinn til hun vet hun er oppe på bakkeplan. Synet som møter henne der oppe er det som sitter sterkest igjen. Hun ser tvers gjennom høyblokka. Alt er borte. Der hun vet at kol - legaen hennes sto, er det tomt. Ute på plassen er det bare stillhet. Aske, papirbiter og støv faller langsomt gjennom lufta. Norsk Folkehjelp har drevet redningsaksjoner og solidaritetsarbeid hjemme og ute i over 70 år. Det er denne organisasjonen Liv Tørres er på over vei til denne svarte julidagen. Hun har jobbet der før, som leder av internasjonal avdeling. Solidaritetsarbeid og internasjonal fagbevegelse er hennes hjemmebane. Hun har skrevet bok om fagbevegelser verden over og har bokstavelig talt vært gift med den sørafrikanske fagbevegelsen COSATU. ANC var fortsatt forbudt, og Mandela satt i fengsel da Liv Tørres kom til Sør-Afrika i 1987 med sin daværende ektemann som skulle jobbe på konsulatet. Den unge statsviteren 20 < Fagbladet 10/2011