Sidevassdrag til Skauga, Rissa

Transkript

1 NINA Minirapport 593 Sidevassdrag til Skauga, Rissa -Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte sidebekker til Skauga i Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften. Morten Andre Bergan

2 NINA Minirapport 593 Bergan, M.A Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte sidebekker til Skauga i Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften - NINA Minirapport 593, 51 sider. Trondheim, desember 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Morten Andre Bergan OPPDRAGSGIVERE Nordre Fosen Vannområde KONTAKTPERSONER HOS OPPDRAGSGIVERE Ingrid Hjorth NØKKELORD - Sidevassdrag til Skauga - Laks - Sjøørret - Bunndyr - Vannkvalitet - Problemkartlegging - Vannforskriften NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Sammendrag Bergan, M.A Sidevassdrag til Skauga, Rissa. -Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte sidebekker til Skauga i Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften - NINA Minirapport 593, 51 sider. Det er gjennomført en vannkjemisk og biologisk problemkartlegging i utvalgte sidevassdrag til Skauga høsten Stikkprøver av vannkvalitet, bunndyrundersøkelser, ungfisktellinger og problemkartlegging av vandringsveier for laks/sjøørret er gjennomført i til sammen syv sidevassdrag, med variasjon i omfang og metode i det enkelte vassdragene. Resultatene er anvendt til en tilstandsklassifisering etter vannforskriften, og avslutningsvis diskutert i en fiskebiologisk sammenheng. Vannprøver i noen få utvalgte vassdrag avdekker ingen betydelige forurensninger fra hverken landbruk (gjødsel/silo) eller bebyggelse (sanitære lekkasjer/kloakk). Noe diffus avrenning av næringssalter på moderat nivå ble påvist. Enkelte punktutslipp med ukjent innhold ble imidlertid avdekket, og bør følges opp. Resultatene samsvarer med de biologiske undersøkelsene. Ungfisktellingene viser at sjø-ørret og laks benytter sidevassdragene som gyte- og oppvekstområder. De minste bekkene domineres av sterkt av ørretunger, med årsyngel som dominerende årsklasse. Disse er viktige gytebekker for sjøørreten, og bidrar i vesentlig grad til at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand i Skaugavassdraget. Betydning for laks i sidevassdragene ser ut til å øke med økende vassdragsstørrelse, der de største og mest vannrike sidevassdragene viktige gyte- og oppvekstområder for laksebestanden i Skauga. De største utfordringene i enkelte vassdrag som ble undersøkt i 2015 er av hydromorfologisk art, ved at oppgangsmulighetene er forverret under vei, eller at vassdragsløpet har redusert habitatkvalitet og areal som følge av landbruk. Inngrepene har redusert produksjonen av laks og sjøørret. For flere vassdrag anbefales det at tiltak iverksettes for å avbøte på inngrepene, slik at miljømål kan oppnås etter vannforskriften. Tiltak i sidevassdragene vil også ha positiv effekt på Skauga. Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en relativt god produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er samlet sett svært viktige bidragsgytere til bestanden av både laks og sjøørret i Skauga. Den relative betydningen (for hovedelva Skauga) av å ha sidevassdrag med god vannkjemisk og økologisk tilstand er større enn normalt, gitt dagens sumbelastninger av menneskelige påvirkninger (kraftregulering, landbrukspåvirkning, veiutbygging/urbanisering m.m.) i hovedelva. Undersøkelsen som er gjennomført i 2015 vil være et godt utgangspunkt for å løfte kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av sidevassdrag til Skauga, der en fortsatt har et mangelfullt data- og erfaringsgrunnlag. Mange av vassdragene i 2015 er aldri undersøkt før, slik at vurderings- og konklusjonsgrunnlaget foreløpig er lite. Videre gjenstår det å undersøke flere lignende sidevassdrag der det foreløpig ikke fins gode data eller kunnskap om hverken vann- og miljøtilstanden. Vi anbefaler at vannøkologiske undersøkelser i sidevassdrag til Skauga følges opp i årene som kommer, med fokus på laksefisk som kvalitetselement, for å sikre et flerårig datagrunnlag for noen vassdrag, og et minimum av kunnskap i andre sidevassdrag. Parallelt med kunnskapsinnhentingen bør en planlegge og iverksette tiltak i vassdrag der et godt nok kunnskapsgrunnlaget entydig peker på dette. Morten Andre Bergan, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. Epost: Morten.Bergan@nina.no 3

4 Innhold Sammendrag... 3 Innhold... 4 Forord Bakgrunn Vassdragene Undersøkelser i Vannkvalitet Biologi Stasjoner Resultater Vannkvalitet Fisk Bunndyr Diskusjon Vannkvalitet Biologi Generelt om vassdragene Amerikabekken og Dørndalselva Sagbekken Bekk n/ Fossbrua; Kalvtrøbekken Bekk v /Garmo Roksetbekken Grennebekken Referanser Vedlegg

5 Forord NINA ved Morten Andre Bergan ble forespurt om å gjøre problemkartlegging i små og store tilløpsbekker til Skauga i Rissa. Undersøkelsene er finansiert av Vannområde Nordre Fosen. Feltarbeid, bearbeiding av data og alle faglige vurderinger er utført av Morten Andre Bergan. Vannprøver er analysert av Analysesenteret i Trondheim. Minirapporten er skrevet av Morten Andre Bergan. Skauga Elveierlag takkes for innspill til rapporten, og for å på eget initativ ha gjort et bra og viktig problemkartleggingsarbeid i noen av tilløpsbekkene til Skauga i Denne typen lokal innsats og lokalt engasjement er avgjørende for å kunne gjenopprette og/eller ivareta en tilfredstillende helsetilsand i mange sidevassdrag til Skauga, og har vært til hjelp for undertegnde ifbm gjennomføringen av denne rapporten. NINA takker for oppdraget, og det takkes samtidig for god dialog og godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Trondheim, desember 2015, Morten Andre Bergan Forsker Ferskvannsøkologi, NINA 5

6 1 Bakgrunn Gjennomføringen av EUs vanndirektiv (VD) i norsk vannforvaltning har nå både medført nye forskrifter (vannforskriften), ny organisering av vannforvaltningen i regioner, og økt aktivitet knyttet til overvåking og metodeutvikling i forbindelse med tilstandsvurdering av vassdrag. Fokus legges nå i større grad enn tidligere på at biologiske kvalitetselementer skal implementeres i vannforvaltningen. Målet med den nye forvaltningen er å etablere og sikre minimum god økologisk og kjemisk tilstand i Norges vannforekomster, der vanndirektivet skal fremme bærekraftig bruk av vannforekomstene og vannmiljøet. Dersom miljømålene ikke nås innen fastsatte tidsfrister, skal tiltak iverksettes for å oppnå eller komme nærmere miljømålene. Vanndirektivet fokuserer sterkt på menneskelig aktivitet som medfører reduksjon i et vassdrags økologiske tilstand, både forurensning av vann, fysisk-/tekniske inngrep og endringer i naturlig vannavrenning. Dermed er fokus økt på hydromorfologiske («HYMO») endringer sammenlignet med tidligere. Redusert økologisk tilstand etter menneskelige vassdragsinngrep og endringer i vannforekomstens vannføringsregime, elvebredd, substrat eller kontinuitet, er en del av problematikken som nå må synliggjøres. Eksempler på slike endringer kan være regulering av vassdrag, utretting, steinsetting eller etablering av menneskeskapte vandringshindre- og barrierer, som oppstår som følge av for eksempel bygging av en jernbanetrase eller vei. Det er utarbeidet forslag til metodisk tilnærming og klassegrenser iht. vannforskriften i flere klassifiseringsveiledere (Anon. 2009, 2013). Denne NINA-Minirapporten følger retningslinjer som angitt i nevnte veiledere for å vurdere miljøtilstand, og klassifisere økologisk og vannkjemisk tilstand ved bruk av biologiske og vannkjemiske parametere. Støtteparametere mht HYMO er inkludert i vurderingene der dette er aktuelle påvirkninger med betydning for dagens miljøtilstand, men uten å benytte forslag til klassegrenser eller tabeller for klassifisering oppgitt i Anon. (2009, 2013) 1.1 Vassdragene Hovedelva Skauga i Rissa kommune er regionalt viktig laks- og sjøørretvassdrag, med en lakseførende strekning på m (Berger & Lehn, 2008). Vassdraget er regulert, og vannføringen unaturlig og i perioder svært lav i deler av vassdraget som følge av dette. Størstedelen av nedbørfeltet (151 km²) er regulert med Storvatnet som magasin ved at vannet tas gjennom Svartelva kraftverk med avløp til Skauga (Arnekleiv 1994). Det er ikke krav om minstevannføring på elvestrekninger nedstrøms kraftverk i elva. Ulike inngrep og endringer relatert til landbruk og erosjonssikring har i tillegg gitt endringer i habitatkvalitet. Dette har i tillegg bidratt til antatt redusert produksjon av laksefisk i elva. Laks og sjøørretbestanden oppgis i dag som redusert (Anon. 2011), og elva ser jevnt over ut å ha reduserte ungfisktettheter av laks, og spesielt sjøørret (Solem & Bergan 2015, Solem & Bergan 2016). Skauga har en rekke små og middels store sidevassdrag i kategorien bekker og små elver. Disse har sannsynligvis svært viktige funksjoner som gyte- og oppvekstområder for sjøørret (Bergan m.fl. 2011), og kan i tillegg være viktige lakseførende vassdrag, dersom de er store nok og har egnet habitatkvalitet. Sidevassdragene har trolig en økt relativ viktighet for elva Skauga, all den tid elva er så vidt påvirket av menneskelig virksomhet, og kan i perioder bidra vesentlig med både vanntilførsel, næringsdyr for fisk og ungfiskproduksjon til hovedvassdraget. Et intensivt drevet landbrukslandskap preger elvedalen og deler av nedbørfeltet ned mot fjorden, og dette gjør at risikoen for landbrukspåvirkning til både sidevassdrag og hovedelv er til stede. Videre går fylkesvei, kommunal/private stikkveier og traktorveier langs elva oppover dalen, noe som gir økt risiko for vandringshindre eller vandringsbarrierer for sjøvandrende laksefisk ved veikrysningene. Tilløpsbekkene til Skauga som er undersøkt i 2015 er valgt ut av oppdragsgiver i samråd med NINA. Avhengig av tilgjengelige ressurser og prioriteringer varierer undersøkelsesomfang og anvendt metodikk i det enkelte vassdrag. De utvalgte vassdragene som er undersøkt i 2015 er for det meste lite undersøkt eller ubeskrevet. Under følger en kortfattet beskrivelse av hvert vassdrag: 6

7 Sidebekker ved Nestun/Klakken; Dørndalselva/Kvernabekken og Amerikabekken Dørndalselva er definert til vannforekomstnummer R, men er også lokalt kjent under navnet Kvernabekken. Amerikabekken har ikke fått egen vannforekomstdefinisjon. Bekken utgjør en av flere tilløpsbekker til Skaugas nedre del som er definert til samlebetegnelsen R Skaua, Tilløpsbekker nedre del ( Dørndalselva (figur 1) har sitt opphav fra Dørndalsvatnet (204 moh), og kommer bratt ned fjellpartier vest for Haugen. Vassdraget flater deretter ut og renner parallelt med Fv 146 en kort strekning, før vassdraget går i veikulvert under Fv 146. Vassdraget har svært gode gytemuligheter for sjøørret og laks. Naturlig anadrom strekning i Dørndalselva er om lag 430 meter fra utløp til Skauga og opp til naturlig foss ovenfor Fv 146. Figur 1. Dørndalselva`s strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: Før munning til Skauga og nedstrøms Fv 146 har Dørndalselva samløp med Amerikabekken (figur 2). Denne bekken har også deler av sitt opphav fra Dørndalsvatnet, i tillegg til fjell, skog og myrområder sør for Arnstuvatnet (220 moh). Bekken renner ned bekkedalen vest for Brølia, og går inn i et intensivt drevet landbruksområde rundt Fv 146. Her krysser bekken veien i kulvert, og går svært utrettet, senket og avsmalnet ned mot samløp med Dørndalselva. Det er flere traktorvei-krysninger nedstrøms Fv 146. Naturlig anadrom strekning er over en kilometer opp til brattere partier nedenfor Brølia. 7

8 Figur 2. Amerikabekken`s strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: Sagbekken Vassdraget er definert til vannforekomstnummer R Sagbekken. Sagbekken kommer i all hovedsak fra Storvatnet (169 moh) og tilgrensende vann, tjern, myr og skogsområder. Vannforekomstdefinisjonen omfatter også strekninger ovenfor Storvatnet, men disse strekningene er ikke undersøkt av oss i Nedbørfeltet er lite berørt av menneskelig aktivitet, og Sagbekken renner bratt nedover en bekkedal øst for Solemklumpen (397 moh). Naturlig anadrom strekning er om lag 220 meter opp til markert foss ca meter ovenfor Fv 146. En veikulvert under FV 146 er imidlertid antatt vandringstoppende for sjøvandrende laksefisk, slik at anadrom strekning i dag er snaue 150 meter. Vassdraget er opptil meter bredt, der strykpartier stein og grovere substratstørrelser dominerer, med flekkvis innslag mindre elvegrus og stein forekommer. 8

9 Figur 3. Sagbekkens strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: Bekk nedstrøms Fossbrua; Kalvtrøbekken Denne bekken er navnløs på alle kartgrunnlag, og er foreløpig ikke definert i henhold til vannforskriften. Opplysninger fra Skauga Elveierforening navngir bekken som Kalvtrøbekken. Bekken er liten, med bredder rundt 1-1,5 meter, med strykstrekninger og innslag av dypere kulper ( 0,5 meter). Kalvtrøbekken har sitt opphav fra skogs- og myrområder sør for Melhusklumpen (392 moh), der en del av nedbørfeltet er oppdyrket. Bekken har antatt sikker helårsavrenning og livsvilkår for laksefisk, der elvegrus og stein (2-6 cm diam) er dominerende substrattype. Naturlig anadrom strekning er trolig om lag meter ovenfor Fv 146, men veikulvert under Fv 146 er ugunstig utformet for fiskevandring, og kan være vandringshindrende eller -stoppende. Bekken munner til Skauga om lag 90 meter nedstrøms Fossbrua. 9

10 Figur 4. Bekk nedstrøms Fossbrua, også kalt Kalvtrøbekken, angitt ved blå uthevet linje. (Kartgrunnlag: Bekk ved Garmo Bekk ved Garmo er definert til (en av flere tilløpsbekker) r Sidebekker til Skauga fra sørøst ( Bekk ved Garmo er liten, med bredder mellom 0,5-1,5 meter før munning til Skauga. Bekken har sitt opphav fra Garmomyra og omkringliggende skogsområder. Store deler av nedbørfeltet er oppdyrket, og det er et grusuttak omkring bekkens øvre strekninger ved Fv 715. Sjøvandrende laksefisk kan naturlig gå opp til et fosseparti om lag 380 meter fra munning til Skauga. 10

11 Figur 5. Bekk ved Garmo. Definert strekning. (Kartgrunnlag: Roksetbekken Roksetbekken, også kjent som Leiråa, er definert som en av flere tilløpsbekker til Skaugas nedre del under samlebetegnelsen R Skauga ( Roksetbekken er relativt stor i denne rapportens målestokk for sidevassdrag, med vassdragsbredder mellom 6-10 meter. Bekken starter fra Roksetvatnet (193 moh), og renner ned en tilnærmet urørt bekkedal ved Kleivan. Den siste snaue kilometeren før munning til Skauga ved Roksetaune er vassdraget omringet av intensivt drevet landbruk. Vassdraget er stein og grusdominert, og har svært god habitatkvalitet for anadrom laksefisk. Figur 6. Roksetbekken. Definert strekning. (Kartgrunnlag: 11

12 Grennebekken Grennebekken er definert med vannforekomstnummer R Grennebekken. Bekkens hovedgrein har sitt opphav fra Damtjønna (402 moh) og omkringliggende fjell- og myrområder. Nedbørfeltet er lite berørt i øvre deler, og bekken går under navnet «Tverrbekken» i det den kommer ned bekkedalen «Tverrbekklia». Her tilkommer en mindre tilsigsrein fra Rålimyra, som er ei intakt myr uten større inngrep eller endringer, og bekken endrer navn til Grennebekken. Mellom Nilsplassen og Gulbrandsplassen øker nedbørfeltets påvirkningsgrad, med økende landbruk og bosetting, som etter hvert kommer tett inntill bekkeløpet. Fra Kvernhusfossen, som er opprinnelig antatt anadrom vandringsstopp, øker landbruksvirksomheten i nedbørfeltet, og det er relativt intensivt drevet jordbruk nært Grennebekken inntill munning til Skauga om lag 150 meter ovenfor brukrysning Rotåsveien (over Skauga). Grennebekken er en svært velegnet gyte- og oppvekstbekk for anadrom laksefisk, der sjøørret antas å dominere ved narturtilstand. Bekken krysser to veier med potensielle vandringshindrende egenskaper ved kulverter under veiene (Fv 715 (Skaudalsveien) og privat grusvei til Grenne). Opprinnelig anadrom strekning opp til Kvernhusfossen er om lag 1,7 kilometer. Figur 7. Grennebekken. Definert strekning. (Kartgrunnlag: 12

13 2 Undersøkelser i 2015 Feltarbeidet for undersøkelser av vannkvalitet og biologiske kvalitetselementer ble gjennomført den 24. september, 14. oktober og 30. oktober Som følge av erfaringer underveis i feltarbeidet, ble fokus i større grad konsentrert mot ungfiskundersøkelser. Feltarbeidet ble lagt til perioder der det i forkant hadde vært relativt tørt vær uten vesentlig nedbørstopper, som gir gunstig vann- og miljøforhold for denne typen undersøkelser. Alle bilder i rapporten er tatt av Norsk Institutt for Vannforskning (NINA) ved Morten Andre Bergan. 2.1 Vannkvalitet På utvalgte stasjoner i utvalgte bekker ble det tatt en stikkprøve av vannprøve for å få et bilde av fysisk-/kjemisk vannkvalitet på undersøkelsestidspunktet, samt for å typifisere vassdraget etter vannforskriften. Vannprøvetakingen er støtteparameter til de biologiske kvalitetselementene, og gir kun et øyeblikksbilde av vannkjemisk tilstand. Dette betyr at en vannprøve sjeldent er beskrivende for den vannkjemiske tilstanden gjennom hele året. Normalt varierer den vannkjemiske tilstanden mye i små bekker i landbrukslandskap, avhengig av type påvirkning, nedbør og øvrig menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. For noen bekker i denne undersøkelsene utgjør landbrukspåvirkning (lekkasjer av næringssalter fra omkringliggende dyrkamark eller via grøfter drenskanaler/ sig fra halmballer, silo eller gjødselkjellere i nærheten av bekken) en risiko. Videre kan eldre kloakkkløsninger og overløp/lekkasjer fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet utgjøre en vannkjemisk risikofaktor. Vannprøvene ble analysert for vannkjemiske parametere som er mest aktuelle ved landbrukspåvirkning og næringssaltanrikning, dvs. total nitrogen (Tot-P) og total fosfor (Tot-N) (tabell 1). Ved observasjoner eller lukt som ga mistanke om påslipp av sanitært avløpsvann/kloakk, var det også planlagt å analysere på innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) i bekkene. Ingen slike utslipp av omfang ble påvist eller oppdaget i undersøkelsene høsten For typifisere bekkene iht vannforskriften, ble i tillegg innholdet av kalsium (Ca) og fargetall (Pt) analysert (tabell 1). Vannprøvene ble hentet inn med spesielle flasker for formålet, og levert for analyse ved akkreditert analyselaboratorium (Analysesenteret, Trondheim kommune). Analyseusikkerheten er oppgitt til 20 % for fargetall og % for kalsium og fosfor. Det understrekes at det er en relativt stor usikkerhet i datasettet som følge av at det kun er tatt en vannprøve ved hver utvalgte stasjon. I henhold til vannforskriften er flere parallelle vannprøver påkrevd. Tabell 1 gir en oversikt over parametere og metoder som er benyttet under analysen. Tabell 1. Analyseparametere og metoder. Parameter Benevning Metode Fargetall mg Pt/l NS 4782 Tot P - total fosfor µg P/ l Intern/NS 4725 Tot N - total nitrogen µg N/ l NS 4743 Ca - Kalsium mg Ca/l ISO 7980 Termotolerante koliforme bakterier (TKB) CFU/100ml NS 4792 I tabell 2 er det oppgitt grenseverdier i henhold til vanndirektivets kriteriesett for Tot-P og Tot-N for et utvalg elvetyper som er relevante for denne type undersøkelser. Alle verdier er oppgitt i µg/l. Til orientering er det også tatt med tidligere klassegrenser i tabellen utarbeidet av NIVA for SFT (Andersen, Bratli et al. 1997). Tabell 3 viser klassegrenser for TKB etter Andersen, Bratli et al. (1997). 13

14 Tabell 2. Nye grenseverdier for tilstandsklasser mht Tot - P og Tot - N for utvalgte elvetyper (Anon. 2013), supplert med tidligere klassegrenser for vurdering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen, Bratli et al. 1997). Høyde-region Elvetype NGIG-type Tot P Ref. SG G M D SD Lavland og skog 1,2,4,5,18 L-N2a >60 Lavland 6 L-N2b >83 Lavland og skog 3,7,19 L-N3a >65 Lavland 8,10 L-N >98 SFT >50 Høyde-region Elvetype NGIG-type Tot N Ref. SG G M D SD Lavland og skog 1,2,4,5,18 L-N2a >1350 Lavland 6 L-N2b >1300 Lavland og skog 3,7,19 L-N3a >1775 Lavland 8,10 L-N >1425 SFT >1200 Tabell 3. Klassegrenser for hygienisk vannkvalitet (TKB) vurdert ved hjelp av SFTs system for miljøkvalitet i ferskvann (Andersen, Bratli et al. 1997). Tilstandsklasser Meget God God Mindre god Dårlig Meget dårlig TKB (CFU/100ml) < > 1000 Som et supplement til vannprøvedata fra 2015, har vi i denne rapporten lagt ved et eldre vanndatasett fra noen av vannforekomstene. Se vedlegg D bakerst i rapporten, hentet fra Johnsen m.fl. (1992). 2.2 Biologi Fiskeundersøkelser Elfisket ble gjennomført etter standardisert metode (Jf. NS-EN 14011). Utvalgte stasjonsområder ble undersøkt med enten en eller tre gjentatte overfiskinger med et opphold på 30 minutter mellom hver fiskeomgang (Bohlin et al. 1989). Enkelte vassdragsavsnitt er kun undersøkt ved enkle søk med elfiskeapparatet for å avdekke eventuell forekomst av fisk, og på denne måten supplere og øke kunnskapsgrunnlaget fra stasjonsfisket. Samtlige fiskearter som ble fanget ble registrert. Fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i en bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt fra snutespiss til naturlig utstrakt halefinne. Etter lengdemåling ble fiskene sluppet tilbake i vassdraget igjen. Det ble beregnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958). Tetthet på stasjoner med kun en-gangs overfiske fikk tetthets-estimering basert på fangbarhet (p) fra stasjoner med tre gangs overfiske i samme vassdrag. Resultatene er diskutert i en fiskebiologisk sammenheng i forhold til vassdragenes funksjon som gyte- og oppvekstområder for laksefisk (Bergan mfl. 2011), generell miljøtilstand, habitatkvalitet og forhold knyttet til menneskelig påvirkning som avdekkes. Dataene er videre vurdert opp mot forslag til forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små laks og sjøørretførende vassdrag (Sandlund m.fl. 2013) og gjeldende veileder for klassifisering av økologisk tilstand (Anon. 2013). Det kvantitative elfiskematerialet er derfor klassifisert etter tabell 4 (under), med forventningsverdier for tetthet med kategorien «Anadrom, habitatklasse ikke beskrevet», som utgangspunkt. 14

15 Tabell 4. Forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små laks og sjøørretførende vassdrag (tabell 7.1 fra Sandlund m.fl.2013). * Allopatrisk: Uten andre, konkurrerende fiskearter til stede. Sympatrisk: I sameksistens med én eller flere konkurrerende fiskearter Bunndyrundersøkelser Bunndyr er gode miljøindikatorer i små vassdrag, og bruk av dette kvalitetselementet er en anerkjent og pålitelig tilnærming for å vurdere vann- og habitatkvalitet i vassdrag, Ulike grupper og arter av bunndyr har forskjellige toleransegrenser i forhold til forurensningsbelastning og annen påvirkning (Aanes & Bækken 1989), og er derfor godt egnet som indikatorer på vassdragets helsetilstand. Samtidig er denne dyregruppen et viktig næringsgrunnlag for fisk og fuglefauna i vassdragene. Ved ytre påvirkninger vil bunndyrsamfunnet skifte karakter fra sin opprinnelige tilstand (=naturtilstand). Følsomme arter vil bli borte eller reduseres vesentlig, og erstattes av tolerante organismer som kan overleve med den aktuelle miljøpåvirkningen (eks. ph-endringer, nedslamming, oksygensvinn mm). Bunndyrfaunaens strukturelle og funksjonelle sammensetning vil endres, og næringsgrunnlaget for fisk og andre dyrearter (f.eks. fugl) påvirkes. Samtidig vil vassdragets resipientkapasitet (evnen til å motta forurensninger) reduseres, slik at evnen lokaliteten har til håndtere andre forurensingstilførsler (av f.eks. næringssalter og organisk materiale; «selvrensningsevne») reduseres. Informasjon om dette får vi ved å studere bunndyrsamfunnet på prøvetakingslokalitetene, gjennom tilstedeværelse / fravær av arter, relativt tetthet av sentrale bunndyrgrupper og indikatorarter i samfunnet av bunndyr. Innsamling av bunndyrprøver Metoden for innsamling av bunndyr materialet var i henhold til gjeldende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann (Anon. 2013). Metoden går ut på at en holder en standard elvehåv (25 x 25 cm, maskevidde 250 μm) ned mot elvebunnen og sparker opp substratet ovenfor håven, slik at bunndyrene og annet organisk materiale blir ført av vannstrømmen inn i håven (jf. NS4719 og NS-ISO 7828). Det ble tatt tre-minutts prøver fra områder med fortrinnsvis hurtigrennende vannhastighet og habitater med stein/grussubstrat (stryk- og rislepartier). Små kulper med finere substrat ble også inkludert i 15

16 prøvetakingsarealet, dersom de fantes i stasjonsområdet. Sparkehåven ble tømt jevnlig i løpet innsamlingstiden på tre minutter, for å hindre tetting av maskene og tilbake-spyling av materiale ut av håven. Hver prøve ble konservert med etanol i felt for videre bearbeiding og taksonomisk bestemmelse ved NINAs laboratorier i Trondheim. Bearbeiding og vurdering Bunndyrmaterialet er vurdert etter metoder som indikerer miljøbelastning-/påvirkning. ASPT indeksen (Armitage et al. 1983) anvendt til klassifisering av økologiske tilstand. Indeksen er opprinnelig tilpasset Storbritannia, men viser tilfredsstillende treffsikkerhet også i Norge etter interkalibrering av grenseverdier. Den baserer seg på en rangering av et utvalg av de familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse overfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes i forhold til en referanseverdi for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 6,9 (tabell 4) for bunnfaunaen i elver. Denne referanseverdien skal per i dag gjelde for alle typer rennende vann iht. klassifiseringsveilederens retningslinjer for typifisering av vassdrag. Denne indeksen må derimot benyttes med varsomhet i små bekker, da naturtilstanden er ulik større vassdrag. ASPT verdiene og tilstandsklassene for vannforskriften er interkalibrert for bruk i større vassdrag. Vi gjør også oppmerksom på at påvirkning tilsvarende gruveavrenning, endringer i ph og lignende kan føre til at ASPT-indeksen gir feil tilstandsklassifisering. Dette fordi indikatorarter på generell påvirkning, som organisk belastning, næringssaltanrikning og eutrofiering, ikke er de samme som for metallpåvirkning, endringer i ph og lignende. Videre må ofte ASPT-indeksens tilstandsklassifisering fravikes ved punktutslipp i vassdrag som har «rene» strekninger oppstrøms utslippet. Da indeksen ikke skiller på mengde, vil drift av bunndyr ovenfra kamuflere en redusert økologisk tilstand ved å gi uttelling kun ved enkeltindivider. I slike tilfeller må en derfor anvende større grad av ekspertvurdering av bunndyrsamfunnet, gjennom vurderinger antall bunndyr per prøve i de ulike bunndyrgruppene og strukturell/funksjonell sammensetning av bunndyrsamfunnet, fortrinnsvis mål opp mot en referansestasjon fra lite påvirket strekning. Tabell 5. ASPT-verdier, grenseverdier for økologisk tilstand og EQR* ved bruk av bunndyrfauna i elver. Bunnfauna ASPT Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 < 4,4 Grenseverdier SG/G G/M M/D D/SD 6,8 6* 5,2 4,4 EQR for Bunnfauna, ASPT Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig EQR EQR EQR EQR EQR EQR 1,0 >0,99 0,99-0,87* 0,87-0,75 0,75-0,64 < 0,64 *For å lettere kunne sammenligne økologisk tilstand på tvers av indekser og kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til EQR (Ecological Quality Ratio), på en skala fra 0-1. En vanlig tilnærming til biologisk mangfold i bekker og elver er en vurdering av forekomsten av ulike indikatortaksa i samfunnet av bunndyr. En mye brukt indeks her er det totale antall EPT arter/taksa, som tar utgangspunkt i hvor mange arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera) en registrerer på lokaliteten. En reduksjon i antall EPT taksa i forhold til det en ville forvente var naturtilstanden danner grunnlaget for vurderingen av påvirkning. Naturtilstanden hos bunndyrfaunaen i våre vannforekomster varierer mye, både etter vannforekomstens størrelse, biotopens utforming og beliggenhet (høyde over havet, nedbørfeltets geologi og geografisk beliggenhet), så systemet må brukes med forsiktighet. EN beskrivelse av biologisk mangfold vha EPT-indeksen 16

17 fungerer imidlertid godt ved innbyrdes sammenligning av antall EPT mellom nærliggende vassdrag, og mellom stasjoner innad i samme vassdrag (gitt lik habitakvalitet). 2.3 Stasjoner Vassdrag og stasjoner for vannkjemiske og biologiske undersøkelser Tabell 6 viser omfang, lokalisering og stasjonsnavn. Anvendt metodikk mht ungfiskregistreringer og -tellinger, er nærmere beskrevet i resultater og diskusjonskapittelet for det enkelte vassdrag. Som følge av feltarbeidet og avdekking av problemer /risikofaktorer i vannforekomstene, ble undersøkelser av ungfisk prioritert ved problemkartleggingene i Tabell 6. Stasjonsomfang, lokalisering og prøvetakingselement. Vassdrag Lok. St. UTM 32 Bunndyr Fisk Vannkvalitet Amerikabekken Nedre N, E X X X Amerikabekken Midtre N, E X X Amerikabekken Midtre N, E X Amerikabekken Øvre N, E X Amerikabekken Øvre N, E X Dørndalselva/Kvernabekken Øvre N, E X Sagbekken Nedre N, E X X Sagbekken Midtre N, E X Kalvtrøbekken Nedre N, E X Kalvtrøbekken Midtre N, E X Bekk v/ Garmo Nedre N, E X X Bekk v/ Garmo Nedre N, E X Bekk v/ Garmo Nedre N, E X Bekk v/garmo Nedre N, E X Roksetbekken Midtre N, E X X X Grennebekken Nedre N, E X X Grennebekken Nedre N, E X Grennebekken Midtre N, E X Grennebekken Øvre N, E X 17

18 3 Resultater 3.1 Vannkvalitet Resultatene fra stikkprøver på vannkvalitet i 2015 er sammenstilt i tabell 7. Ved en tilstandsklassifisering på bakgrunn av vannkvalitet må vanntypen til de ulike vannforekomstene i vannområdet være kjent. En oversikt over ulike elvetyper i Norge er oppgitt i klassifiseringsveilederen (Anon. 2013). Vanntypen er med på å bestemme kriteriesettet som benyttes når vannkvaliteten klassifiseres. I denne undersøkelsen tilhører alle vannforekomstene høyderegionen lavlandet (< 200 meter over havet). Alle vassdrag defineres som små/middels med hensyn til størrelse på nedbørfelt. Av tabell 7 ser vi at vassdragene har kalsiumnivåer mellom 1,2 og 2,83, som indikerer kalkfattig vann. Alle vassdrag defineres som humøse, med fargetall godt over grensenivået på 30 mg/l for denne vanntypen. Vassdragene som ble vannprøvetatt høsten 2015 tilhører dermed elvetype 4, som er kalkfattige, humøse lavlandsvassdrag. Dørndalselva/Kvernbekken og Grennebekken ble ikke prøvetatt for vannkvalitet i Tabell 7. Tilstandsvurdering og typifisering på bakgrunn av kun en enkelt vannprøve. Fargekoder for vannkjemisk tilstand etter klassegrenser for elvetype 4 (se tabell 2) for næringssalter, og tabell 3 for TKB. Vassdrag St. Elvetype Ca -mg/l Pt -mg/l Tot P-µg/l Tot N-µg/l TKB-cfu/100ml Amerikabekken , , Amerikabekken , , Sagbekken , ,0 220 Ikke prøvetatt Bekk v/garmo , ,2 570 Ikke prøvetatt Roksetbekken 6 4 1, , Fisk Ungfisktellingene viser at både ørret og laks benytter seg av sidevassdragene til både gyte- og oppvekstområder. De minste bekkene domineres av sterkt av ørretunger, med årsyngel som dominerende årsklasse. Dette er vassdrag som har stor betydning for sjøørret. Betydning for laks ser ut til å øke med økende vassdragsstørrelse, som gir et økende innslag av grovere steinstørrelser, i sidebekkene til Skauga. Totalt ble det fanget 340 laksefisk på et avfisket areal som var 772 m². Av dette var 225 ørret, hvorav 177 antatt årsyngel (0+) og 48 ørret med alder 1 år eller mer ( 1+). 115 laksunger ble fanget, hvorav 78 var antatt årsyngel og 37 laksunger med alder 1 år eller eldre. Fiskematerialets lengdefordelinger for hvert vassdrag er vist i Vedlegg C bakerst i rapporten, figur A N. Tabell 8 viser de estimerte sammenlagte tetthetene for all fanget fisk (laks og ørret, alle lengdegrupper/aldersklasser) på den enkelte stasjon. Vedlegg B bakerst i rapporten viser detaljerte data fra ungfisktellingene. Høyeste tettheter av årsyngel ørret ble funnet i Kvernabekken (85,1 /100 m²). Eldre ørret hadde generelt sett lave tettheter, der de høyeste tetthetene ble registrert på stasjoner i Sagbekken (19,2 fisk/100 m²), Bekk ved Garmo (18,8 fisk/100 m²) og Kvernabekken (14,1 fisk/100 m²). Årsyngel av laks ble påvist i tre vassdrag, hhv. Sagbekken, Roksetbekken og Grennebekken. Her ble det funnet tettheter på hhv. 35,7, 64,1 og 71,9 årsyngel laks per 100 m². Disse vassdragene har hatt oppgang og gyting av laks høsten Eldre ungfisk av laks ble påvist i de samme bekkene, i tillegg til i Kvernabekken. Høyeste tettheter av eldre laksunger ble funnet i Sagbekken og Roksetbekken, med hhv. 52,2 og 31, 6 fisk/100m². 18

19 Basert på forventningsverdier til total tetthet av ungfisk for denne typen anadrome småvassdrag, oppnår åtte stasjoner i seks ulike vassdrag «Svært god» eller «God» økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement. Disse stasjonene har en samlet tetthet av laks og ørret mellom 60,7 og 133,1 fisk /100m². To stasjoner oppnår «Moderat» tilstand, med tettheter på 48,6 og 46,8 fisk/100m². Resterende stasjoner (n=8) har et større avvik fra forventet ungfisktetthet, og klassifiseres til hhv. «Dårlig» og «Svært dårlig» økologisk tilstand. Her varierer tettheten fra fisketomt til 29, 2 fisk/100m². Den reduserte tilstanden skyldes i alle tilfeller mest sannsynlig menneskelige påvirkninger i vassdraget (se diskusjon). En stasjon (Grennebekken, st. 7.4) ligger ovenfor naturlige oppgangsbarrierer (Kvernhusfossen), og har en ikke forventing til ungfisktettheter på nivå som anadrome strekninger. En tilstandsklassifisering er derfor ikke gjennomført her. Tabell 8. Beregnet tetthet per stasjon (antall/100 m²) av laksefisk i tilløpsbekker til Stordalsvassdraget. Kvalitativ forekomst angitt ved x= liten forekomst, xx= god forekomst, xxx=svært god forekomst. Kolonne lengst til høyre er gitt fargekoder for økologisk tilstand etter femdelt skala basert på en klassifisering etter forventningsverdier i Tabell 4. Laks Ørret Totalt Vassdrag St. M² Laks + ørret Amerikabekken ,7 0 60,7 Amerikabekken ,8 2,8 5,6 Amerikabekken ,7 13,9 48,6 Amerikabekken ,0 4,2 29,2 Amerikabekken ,7 9,6 67,3 Kvernabekken ,9 85,1 14,1 102,1 Sagbekken ,7 52,2 8,2 19,2 115,3 Sagbekken ,9 4,5 Kalvtrøbekken ,4 11,4 22,8 Kalvtrøbekken Bekk v/ Garmo ,5 18,8 81,3 Bekk v/ Garmo ,6 0 15,6 Bekk v/ Garmo ,2 4,2 8,4 Bekk v/garmo Roksetbekken ,1 31,6 17,8 6,8 119,4 Grennebekken ,9 1,7 49,3 13,8 133,1 Grennebekken ,1 37,5 6,2 46,8 Grennebekken ,5 7,8 68,3 Grennebekken ,3 8,3** *Kun en gangs overfiske, med fastsatt fangbarhet (p). For detaljerte fiskedata med oversikt over stasjoner med en/tre ganger overfiske, antall fisk, fangst per omgang og fangbarhet henvises det til vedlegg xx **ovenfor naturlig anadrom strekning 19

20 Antall arter EPT/prøve 3.3 Bunndyr Komplett artsliste med antall dyr per prøve er vist i Vedlegg A. Antall ulike EPT per prøve på den enkelte stasjon er vist i figur 8. Det biologiske mangfoldet, uttrykt ved antall EPT, var tilfredstillende på alle tre stasjoner. Spesielt Roksetbekken hadde høyt mangfold av døgn-, stein og vårfluer (EPT), med hele 27 taksa til sammen VÅRFLUER STEINFLUER DØGNFLUER 5 0 Amerikabekken (st.1.1) Roksetbekken (st.6) Grennebekken (st.7.1) Figur 8. Antall EPT-taksa per prøve på den enkelte stasjon. Antall individer av EPT per prøve er vist i figur 9. Her var variasjonen stor mellom stasjonene, der både Roksetbekken og Grennebekken hadde høyt mangfold av EPT. Rentvannskrevende bunndyrtaksa og indikatorarter var godt representert i bunndyrprøvene. 20

21 Antall individer/prøve Antall individer/prøve VÅRFLUER STEINFLUER DØGNFLUER Amerikabekken (st.1.1) Roksetbekken (st.6) Grennebekken (st.7.1) Figur 9. Antall individer av EPT per prøve på den enkelte stasjon. Det totale antall bunndyr per prøve og dominansforholdet i bunndyrsamfunnet er vist i figur 10. EPT utgjør en vesentlig andel av bunndyrsamfunnet på alle stasjoner, og det er ingen vesentlig oppblomstring av forurensingstolerante bunndyrformer eller forskyving av dominansforholdet blant ulike bunndyrgrupper i vassdragene Fjærmygg Snegler Biller /larver Øvrige Tovinger Vårfluer Steinfluer Døgnfluer Fåbørstemark 0 Amerikabekken (st.1.1) Roksetbekken (st.6) Grennebekken (st.7.1) Figur 10. Totalt antall bunndyr per prøve ved den enkelte stasjon, og fordeling av antall individer innenfor ulike bunndyrgrupper. 21

22 Ved bruk av ASPT-indeks, oppnådde alle stasjoner en indeks-score på godt over 6, dvs grensenivå for «God økologisk tilstand» (tabell 9). Iht. ASPT-indeksverdien klassifiseres de tre undersøkte stasjonene til «Svært god økologisk tilstand». Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks. Vassdrag Stasjon EQR ASPT Økologisk tilstand Amerikabekken 1.1 1,01 6,93 SVÆRT GOD Roksetbekken 6 1,00 7,00 SVÆRT GOD Grennebekken 7.1 1,04 7,20 SVÆRT GOD 22

23 4 Diskusjon 4.1 Vannkvalitet Stikkprøver av vannkvalitet avdekker ingen betydelige forurensninger fra hverken landbruk (gjødsel/silo) eller bebyggelse (sanitære lekkasjer/kloakk) i de utvalgte vassdragene. Resultatene samsvarer med de biologiske undersøkelsene hva gjelder bunndyr og ungfisk, som heller ikke gir indikasjoner på vannkvalitet som begrensende faktor for økologisk tilstand i vassdragene. Noe forhøyde nitrogenverdier på enkelte stasjoner indikerer at diffus avrenning fra dyrka- og/eller beitemark forekommer. Amerikabekken har beskjeden vannføring og lav selvrenskningskapasitet, og mottar noe avrenning fra intensivt drevet landbruk fra bekkepartier rundt Fv 146 og nedover. Videre er det ei tilsigsgrøft ovenfor Fv 146 (UTM 32 V N, E) som har usikker status mht forurensningsbelastninger (kan tilføre belastninger fortrinnsvis ved store nedbørsmengder). I sum gir dette redusert vannkvalitet før munning til Dørndalselva og Skauga, selv om bekkens resipientkapasitet ser ut til å ha taklet belastningen høsten Mangel på kantvegetasjon og stor menneskelig virksomhet (jordbruk, treindustri, bebyggelse) tett inntil bekkekanten bidrar her negativt. Roksetbekken har tilnærmet referansenivåer på vannkvalitet i Sammenlignet med vannprøvedata fra 1991 (Johnsen m.fl. 1992), fra et prøvepunkt ved utløp av Roksetbekken til Skauga, så er Tot-N nivået omtrent på samme nivå i Tot-P nivået, i tillegg til innholdet av kalsium, er derimot vesentlig høyere. Samtidig ble det påvist forhøyde nivåer av tarmbakterien E. coli i 1991, noe som kan indikere nylige lekkasjer av kloakk eller gjødsel/husdyravføring til Roksetbekken den gang. I Roksetbekken ble det, under feltarbeidet, påvist et punktutslipp nedstrøms prøvetakings-stasjonen, som ikke fanges opp av vannprøven (eller bunndyrprøven) som ble tatt. Stasjonen vår ligger oppstrøms utslippet. Dette potensielle risikopunktet bør sjekkes ut i det videre arbeidet med Roksetbekken. Se omtale rundt dette i avsnitt 5.5 om Roksetbekken. 4.2 Biologi Generelt om ungfisk av ørret og laks i sidevassdrag til Skauga Generelt sett ble det funnet svært varierende tettheter av laks og ørret i de undersøkte sidevassdragene til Skauga. Denne variasjonen, fortrinnsvis reduksjon i tetthet i forhold til en forventning i upåvirkede vassdrag, kan i de fleste tilfeller forklares ved konkrete menneskeskapte faktorer. Ørret dominerer som forventet de små vassdragene, men trenden er at innslaget og dominansforholdet skifter til laks i de største vassdragene i denne undersøkelsen. Sammenlignet med tettheter i hovedelva (Solem & Bergan 2015) er det en jevnt over høyere tetthet i sidevassdragene, som da skyldes fortrinnsvis markant høyere tetthet av ørretunger her sammenlignet med hovedelva Skauga. Dette illustreres godt ved en sammenligning av fangstinnsats per arealenhet og den totale fangsten av ungfisk i sidevassdrag kontra hovedelva Skauga. Eksempelvis ble det ved ungfisktellinger i Skauga i 2014 (Solem & Bergan 2015), etter elfiske på til sammen 622 m², fanget 87 laksunger og 5 ørretunger totalt. Resultatene fra 2015, på 648 m² avfisket areal, ga fangster på hhv 94 laksunger og 5 ørretunger (Solem & Bergan 2016). Tilsvarende data for vår undersøkelse i sidevassdragene høsten 2015 var 772 m² undersøkt areal, som gav en total fangst av 115 laksunger og 225 ørretunger. Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en god produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er svært viktige bidragsgytere til bestanden av både laks og sjøørret i Skauga. Den relative betydningen er stor, gitt dagens sumbelastninger for Skauga. Mye tyder på at sidevassdragene er svært viktige for at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand i vassdraget. Videre er de største og mest vannrike sidevassdragene viktige gyte- og oppvekstområder for laksebestanden i Skauga. 23

24 Generelt om bunndyrundersøkelser Resultatene fra bunndyrundersøkelsene i de tre utvalgte sidevassdragene Amerikabekken, Grennebekken og Roksetbekken viser at vann- og miljøkvaliteten her ikke ser ut til å medført store forstyrrelser ved bunndyrsamfunnet. Det biologiske mangfoldet er tilfredstillende, men varierer i mellom vassdragene, noe som (med unntak av Amerikabekken) heller skyldes ulik vassdragsstørrelse, habitatkvalitet og naturlige vassdragsforhold i motsetning til forurensning og redusert vannkvalitet. Roksetbekken og Grennebekken har høy bunndyrproduksjon, med tallrike forekomster av rentvannskrevende bunndyrformer, noe som gir et godt næringsgrunnlag for ungfisk. Amerikabekken har lavere bunndyrproduksjon og et vesentlig fattigere bunndyrsamfunn, noe som skyldes morfologiske endringer i landbrukspåvirkede strekninger av vassdraget. Bekken bærer preg av eldre utgrøfting, senking og kanalisering, og har mistet det meste av sine opprinnelige naturkvaliteter i dyrkamarka. Forekomsten av stein og grus er redusert til fordel for finere substratstørrelser som sand og mudder, og dette gir ikke rom for et velutviklet bunndyrsamfunn og høyt biologisk mangfold. 24

25 5 Generelt om vassdragene 5.1 Amerikabekken og Dørndalselva Amerikabekken er svært degradert i det meste av anadrom strekning. Bekken har mistet det meste av sine opprinnelige habitatkvaliteter, gjennom utgrøfting og kanalisering. Egnede gyteområder, dvs områder med substrat og vannhastighet som gir rom vellykket gyting, fins i dag kun i de øvre deler av vassdraget ovenfor Fv 146. Vi har lokal informasjon om at Amerikabekken har hatt årlig oppgang av sjøørret historisk, og at det er bedrevet fangst (lystring) i bekken i gamle dager. Resultatene fra ungfisktellingene i 2015 viser at sjøørret fortsatt kan nå øvre gyteområder i bekken, men at det kun er ved høy vannføring eller flom dette vurderes som mulig. Bekken er svært gjengrodd, som følge av næringssaltanrikning over lengre tid. Det er dyrkamark tett inntill bekken, der det meste av kantvegetasjonen er fjernet og i dag lite utviklet. Det er flere veikrysninger i vassdraget, blant annet krysninger under traktorveier og kulvert under FV 146, men disse ser ikke ut til hindre eller stoppe oppgangsfisk. Til tross for liten resipientkapasitet og noe avrenning fra nærliggende dyrkamark, var vannkvaliteten god nok for god overlevelse av ungfisk sjøørret og rentvannskrevende bunndyrarter høsten På grunn av de omfattende hydromorfologiske inngrep- og endringene i Amerikabekken, er det kun de øverste strekningene (før bekken stiger naturlig, markert med blå linje i figur 11) som i dag er årsak til at bekken i det hele tatt produserer noe sjøørret. Det må restaureringstiltak i form av naturhermende tiltak, anlegging av kulper og strykstrekninger, remeandrering og utlegging av gytesubstrat/stein til for at Amerikabekken skal løftes opp til en økologisk tilstand i nærheten av miljømålet «God økologisk tilstand» (med laksefisk som kvalitetselement). Figur 11. Amerikabekken har mistet det meste av sine opprinnelige naturkvaliteter (rød linje), og framstår som ei grøft (innfelt bilde, til venstre) uten livsvilkår for sjøørret på strekninger nedstrøms Fv 146. Bekken har allikevel noe produksjon av sjøørret, som følge av akseptabel vannkvalitet, frie vandringsveier og et mer naturlikt bekkeparti (innfelt bilde, til høyre) i øvre deler (blå linje). Flyfoto hentet fra Dørndalselva domineres av sjøørret, og har tilfredstillende ungfisktettheter høsten Laks forekommer sporadisk i vassdraget, men årsyngel av laks ble ikke påvist i Vann- og habitatkvalite- 25

26 ten i vassdraget er tilfredstillende, da vassdraget kommer fra et nedbørfelt med lite menneskelig aktivitet. Vassdraget har stor vannkilde (Dørndalsvatnet), som gir høy resipientkapasitet/selvrensningsevne. Kulverten under FV er oppgangshindrende (figur 12), men er passerbar for flere fiskestørrelser og ved gitte vannføringsvindu. Det er dyp satskulp nedstrøms kulvertutløpet, slik at gytefisk kommer lett inn i kulverten, men kulverten har ikke tilfredstillende vanndyp. Dette kan medføre vandringsgvegring eller oppgangsproblemer ved lavere vannføring enn før inngrepet. Veikulverten gjør det vanskeligere for små ungfisk (årsyngel/ettåringer) å vandre naturlig opp og ned i Dørndalselva ifbm beiting og andre vandringer gjennom livssyklusen. Figur 12. Veikulvert under Fv 146 i Dørndalselva, og laksunge (t.h.) fra stasjonen ovenfor Fv 146. Figur 13. Naturlig foss stopper oppgang i Dørndalselva ovenfor FV 146 (t.v.). Stasjonsområdet i Dørndalselva (t.h.). 5.2 Sagbekken Sagbekken domineres av laks høsten 2015, og har hatt oppgang og gyting av laks høsten Det er også forekomst av sjøørret (både årsyngel og eldre ungfisk) i vassdraget. Elvesubstratet er dominert av grovere stein, tilsvarende typiske oppvekstområder for ungfisk, og er godt egnet for laks. Det er flekkvis innslag av egnet gytestein og grus for begge arter. Vassdraget er en av de største (sammen med Roksetbekken) av de mest vannrike vassdragene som ble undersøkt i Det er umulig å passere veikulverten (figur 14) under Fv 146 i dag, som følge av stort sprang og en lengre distanse 26

27 over flat betong, med lav vanndybde og høy vannhastighet. Ovenfor veien (figur 15) er ikke lenger lakseførende, men har en tynn bestand av elvestasjonær brunørret. Dette har ført til at om lag 70 elvemeter er tapt for laks og sjøørret ovenfor veien. Figur 14. Veikulvert under Fv 146 i Sagbekken er permanent vandringstoppende for laks og sjøørret. Figur 15. Strekninger i Sagbekken opp mot det som opprinnelig er naturlig oppgangstoppende foss for sjøvandrende laksefisk. Strekningene har derimot kun elvestasjonær ørret som følge av inngrepet under Fv Bekk n/ Fossbrua; Kalvtrøbekken Denne lille bekken har med stor sannsynlighet en gang vært sjøørretførende, og da med gyting som viktigste økologiske funksjon (Bergan m.fl. 2011). Bekken er så vidt liten, men med årssikker vannføring, slik at det er sannsynlig at ungfisken naturlig trakk ut i Skauga etter klekking og «swim-up». Strekning, og levde her inntill smoltifisering. Naturlig anadrom strekning i bekken kan ha vært til om lag meter ovenfor Fv 146. Her stiger terrenget fort, og det inntreffer trolig naturlige fossefall. Dette er imidlertid ikke sjekket ut. Før dette inntreffer er det derimot egnede gyteforhold i bekken ovenfor veien. Høsten 2015 var bekken fisketom ovenfor Fv 146, mens lav tetthet av ørret ble registrert på bekkepartier like nedstrøms Fv 146, før munning til Skauga. Vi vurderer kulverten under Fv 146 (figur 16) som så vidt vandringshindrende eller stoppende at dette er hovedårsaken til at bekken er fisketom over veien i dag. 27

28 Figur 16. Høyt fall og lav vanndybde gjør det trolig umulig for oppvandrende gytefisk å nå gyteområder ovenfor veien i Bekk n/ Fossbrua. 28

29 5.4 Bekk v /Garmo Bekk ved Garmo er en liten sjøørretbekk, der naturlig anadrom strekning går opp til et bratt parti (fossefall) om lag meter før munning til Skauga. Ovenfor dette partiet er bekken fisketom naturlig. Bortsett fra en del tiltetting av avkappet kvist og trær i bekkeløpet (figur 19), samt en noe ukurant traktorvei over bekken (figur 17), er det trolig muligheter for oppgang av sjøørret helt fram til naturlig stoppested i dag. Grunneier er kjent med de eksisterende oppgangsproblemene, og planlegger tiltak for å utbedre situasjonen. Opplysninger fra grunneier og studier av flyfoto bekrefter at bekkeløpet i dag er betydelig flyttet sammenlignet med opprinnelig. Historisk gikk bekken i meandrerende løp, med kulper, bekkesvinger og strykpartier. I dag går bekken utrettet og utgrunnet langs privat grusvei. Dette har redusert produksjonskapasiteten vesentlig sammenlignet med tidligere. Som følge av tilfredstillende vannkvalitet, rikelig med egnet gytesubstrat (figur 19) og godt næringsgrunnlag for ungfisk er bekken fortsatt sjøørretproduserende høsten 2015 (figur 18), men tetthetene er noe lavere enn forventet for denne typen bekker. Habitatforbedrende tiltak, fortrinnsvis anlegging av dypere kulper og bedring av oppgangsforholdene, er de viktigste anbefalte tiltakene for Bekk ved Garmo. Figur 17. En av svært få dypere områder i Bekk v/ Garmo (t.v.), og traktorkrysning over bekken (t.h.) Figur 18. Svært god kondisjon hos ungfisk av sjøørret i Bekk v/garmo (innfelt bilde) tyder på godt næringstilbud. Kjønnsmoden hannfisk av bekkestasjonær ørret (stort bilde) i Bekk v/ Garmo, samt flekkvis gode årsyngeltettheter høsten 2015, er klare indikasjoner på at bekken benyttes til årlig gyting av sjøørret. Større sjøvandrende hunnfisk av sjøørret går på bekken i kort tid under gytetiden, og påtreffes sjelden. 29

30 Figur 19. Bekk v/ Garmo var stedvis svært tiltettet (t.h.) av kvist og trær (avkapp) høsten, som gjør det vanskeligere å gå opp til bekkepartier med egnet gytesubstrat (t.h.). Årsyngeltettheten avtok markant oppover mot naturlig foss, trolig som følge av dette. 5.5 Roksetbekken Roksetbekken (Leiråa) er blant de mest vannrike og største av de undersøkte sidevassdragene i Vassdraget har den nest høyeste tettheten av ungfisk, der laks er dominerende art hos ungfiskbestanden. Resultatene indikerer at Roksetbekken er en av de viktigste sidevassdragene for gyting- og oppvekst for laks i Skaugavassdraget. Fra før er det kjent at vassdraget har en elvemuslingbestand (Bjørkli 2014). Videre ble 27 ulike arter/taksa av døgn-, stein og vårfluer påvist i bunndyrprøven fra vassdraget, noe som reflekterer vassdragets tilfredstillende vannkjemiske tilstand og viktighet som artsbank av bunndyr for nedstrøms vassdragstrekninger i Skauga. Roksetbekken er tidligere (2015) omsøkt regulert gjennom etablering av Roksetbekken kraftverk, men har ikke fått tillatelse til dette, bl.a. som følge av stor verdi for anadrom fisk, elvemusling og ål ( Resultatetene fra denne undersøkelsen gir støtte til denne vurderingen. Figur 20. Roksetbekken nedstrøms Fv

31 Det ble påvist et punktutslipp fra rør til Roksetbekken. Utslippet var relativt godt skjult av tett kantvegetasjon, og var anlagt i det som framsto som en egen grøft nedstrøms Fv 715, med munning til Roksetbekken. Utslippet gikk i det som tidligere trolig var en del av bekken, men som i dag er avsnørte bekkeløp/sideløp. Basert på utslippspunktet og aktiviteten like oppstrøms, antar vi at røret og utslippet kommer fra Rissa Samdrift DA sin virksomhet like ved. Punktutslippet er nedstrøms våre prøvetakingsstasjoner, og ble derfor ikke fanget opp i våre vann- eller bunndyranalyser. Vi er ikke kjent med punktutslippets innhold eller omfang. Det var ikke et pågående utslipp på undersøkelsesdagen. Det ble allikevel observert oljefilm på vannoverflaten nedstrøms utslippet, og tydlige tegn på miljøskadelig utslipp forut våre undersøkelser. Videre ble det observert markant økt begroing og oppblomstring av «lammehaler»; dvs. kolonier av bakterier, sopp og alger, nedstrøms utslippspunktet. Dette er ensbetydende med høykonsentrerte utslipp av næringssalter (ofte nitrogen), noe som er vanlig f.eks. ved utslipp av silopresssaft, avrenning fra organiske komposteringsanlegg eller lignende virksomhet. Vi anbefaler at denne observasjonen følges opp, for å fastslå innhold, omfang og årsak til utslippet. Figur 21. Utslippsrør nedstrøms Fv 715, fra Rissa Samdrift DA, med munning til Roksetbekken via parallell grøft og/eller tidligere sideløp. Oljefilm på vannoverlfaten. Figur 22. Strekninger i grøft/tidligere sideløp nedstrøms utslippsrør, med oljefilm på vannoverflaten (t.h.). 31

32 Figur 23. Flyfoto av Roksetbekken ved Fv 715 (Skaudalsveien) fra 1965 (t.v.) og 2011 (t.h.). Utslippspunkt ved gul pil, og utslippsgrøft/sideløp angitt med rød strek. 5.6 Grennebekken Resultatene fra bunndyrundersøkelsene i nedre del av Grennebekken viser at miljøkvaliteten i vassdraget var tilfredstillende høsten Tilsvarende viser ungfisktellingene at vassdraget er et viktig laks- og sjøørretførende sidevassdrag til Skauga. Sjøørret dominerer i ungfiskbestanden, spesielt ovenfor Fv 715. Ungfisktellingene viser at partier nedstrøms Fv 715 har hatt god produksjon av laksunger, spesielt årsyngel, som da er gytt høsten Laksunger, også eldre årsklasser, dominerer disse strekningene nedstrøms fylkesveien. På stasjonene i anadrom strekning ovenfor fylkesveien er laksunger nesten ikke tilstede. Kun to eldre laksunger ble fanget ovenfor veien, og ingen årsyngel. Samlet ungfiskbestand av laks er dermed redusert med mer enn 95 % på strekninger rett ovenfor Fv 715, og 100 % (ingen laksunger registrert) på strekninger lenger oppe. Dette fastslår at strekninger ovenfor veien ikke ble benyttet til gyting av laks i 2014, og at det er svært ustabil eller manglende gyting for laks i normale år ovenfor Fv 715. Årsaken til dette kan ikke fastslått med sikkerhet med dagens datagrunnlag. Det er imidlertid sannsynlig at kulverten under Fv 715 kan være årsaken (figur 24), og at denne har ført til at gytelaks ikke passerte dette problempunktet høsten 2014, enten fordi vannføringen ikke var gunstig ved oppvandring, eller fordi inngrepet ga vandringsvegring for laks på oppvandring. Andre årsaker kan være at kulverten selekterer på fiskestørrelse, og at gytelaksen har kroppsstørrelser som gjør det vanskeligere å passere kulverten (sammenlignet med sjøørret). Habitatkvaliteten er ikke en årsak, da den er relativt uforandret ovenfor og nedenfor veien. Ut fra vurderinger av kulvertens utforming i dag, og ungfisktettethetene av ørret ovenfor veien, så skal det være mulig å passere dette problempunktet på enkelte vannføringsvindu. Ungfiskdataene viser at sjøørret passerte høsten 2014, og tilfredstillende med årsyngel og eldre årsklasser viser at dette trolig skjer i normalår. Vi anbefaler derimot sterkt at det iverksettes tiltak ved veikulverten. Iht. vannforskriftens kriteriesett A (Anon. 2009) er inngrepet vandringshindrende, og er derfor tiltakspliktig. Skauga Elveeierlag (Anon. 2015) har vurdert kulverten som svært vandringshindrende, dokumentert med bilde av kulverten høsten/vinteren 2014 (figur 24, nederst). Bildet viser at oppgangsforholdene var svært vanskelige denne høsten, og sammenligner man med 2015-bildene, så kan det se ut som det er gjort 32

33 forsøkt på å avbøte oppgangsforholdene ved legge ut stein foran kulverten. De avbøtende tiltakene har ikke vært optimale, og slik vi ser det ikke ført til vesentlig bedre oppgangsforhold i dag. I verste fall kan oppgangsforholdene blitt forverret. Av tiltak som bør vurderes anbefales det å lage kulpen i tilknytning til veikulverten vesentlig større og dypere enn hva tilfellet er i dag, slik at denne kan holde stor gytefisk. Kombinert med noe oppterskling nedstrøms, vil dette trolig også heve vann-nivået i kulpen nedstrøms, slik at spranget i dag reduseres. I dag er kulpen svært grunn på normal vannføring, og har et sprang over flat storstein, som samlet sett er vandringshindrende. Figur 24. Veikulvert under Fv 715 i Grennebekken ser ut til hindre laks fra å benytte oppstrøms gyteog oppvekstområder, men sjøørret passerer trolig. To øverste foto fra høsten 2015; nederste foto fra høsten 2014 (Foto: Skauga Elveeierlag). 33

34 Det er også en tendens til oppøring av grus og småstein ved kulvertinnløpet ovenfor veien, som på sikt kan gi større oppgangsproblemer. Figur 25. Kulvert under Fv 715, sett ovenfra og nedover. Figur 26. Jernutfelling fra to ulike punktutslipp; rett ovenfor Fv

35 Det ble avdekket ugunstig utforming av ytterligere en veikulvert (figur 27 og 28) i Grennebekken. Denne lå under privat grusvei til Grenne. Her var det ukurant sprang og storstein foran kulverten, i tillegg til grunn vanndybde og murt betong i bunn av kulverten. Ungfisktellingene på stasjonen ovenfor vister derimot at sjøørret har passert i 2014 og årene forut. Det er trolig gode muligheter for forbivandring av veikulverten ved høy vannføring, da det dannes små kulper nedstrøms som gjør det mulig å forsere. Det anbefales allikevel å lette forbivandringen for gytefisk ved å anlegge dypere kulper og heving av vannspeil nedstrøms veikulverten. I år med ugunstig vannføring samtidig som gytevandringen foregår, kan inngrepet medføre at sjøørret og laks ikke klarer å passere, slik at gyting ovenfor veien uteblir. Figur 27. Veikulvert under privat grusvei til Grenne er ugunstig utformet for fiskevandringer, og dette kan føre til bortfall av gyting for sjøørret/laks i enkelte år der vannføringen ikke er tilfredstillende under gytevandringen. 35

36 Figur 28. Veikulvert under privat grusvei til Grenne er ugunstig utformet for fiskevandringer, med murt, flat betongbunn og svært lav vanndybde over 8-9 meter. Sammen med vanskelige oppgangsmuligheter til kulverten, kan dette gi risiko for bortfall av gyting for sjøørret/laks i enkelte år der vannføringen ikke er tilfredstillende under gytevandringen. Veikulverten under Grennebekken sammen med veikrysningen under grusveien til Grenne, er de viktigste vannøkologiske risikofaktorene for reduksjon i laks- og sjøørretbestanden i vassdraget i dag. Vi anbefaler at dette må følges opp både ved tiltak og årlig overvåking for bekrefte eller avkrefte om tiltakene virker etter hensikt. På stasjonen i Grennebekken ovenfor naturlig anadrom grense, dvs bekkestrekninger ovenfor Kvernhusfossen (figur 29), lever i dag en liten bekkestasjonær ørretbestand, med svak og ustabil rekruttering. Her ble det påvist kun tre eldre ørret, der alle var kjønnsmodne (både utgytt og med rogn) hunner (se figur 30). 36

37 Figur 29. Bekkestrekninger ovenfor Kvernhusfossen har intakt habitatkvalitet, med et naturlikt bekkeløp og lite berørt kantvegetasjon. Figur 30. En liten bekkestasjonær ørretbestand, med kjønnsmodning ved små kroppstørrelser, lever i Grennebekken ovenfor Kvernhusfossen. 37

38 6 Referanser Anonym Registreringer av påvirkninger i vann. Sidebekker til Skauga; Grennebekken. Notater fra Skauga Elveeierlag, utarbeidet etter feltbefaringer i s. Anonym Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Veileder 02: 2013, 263 s. Anonym Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Veileder 01: 2009, 181 s. Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Nr 3b, 566 s Armitage, P.D., Moss, D., Wright J.F. and Furse, M. T The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running - water sites. Water Research 17: Arnekleiv, J. V Fisk og bunndyr i Skauga Notat fra zoologisk avdeling: Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 23 s. Bergan, M.A., Nøst, T. H. & Berger, H. M Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. vanndirektivet. NIVArapport L. NR Berger, H.M. & Lehn, L.O Bonitering av fysiske forhold i Skauga i Rissa kommune i Sør- Trøndelag Berger feltbio Rapport Nr : CD. Bjørkli, Kenneth Epost fra Kenneth Bjørkli om musling i Roksetbekken. Link: Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 49. Johnsen, G. H. & Bjørklund, A Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s. NS /1988. Bunnfauna - Prøvetaking med elvehåv i rennende vann. NS-ISO /1994. Metoder for biologisk prøvetaking - Retningslinjer for prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. Sandlund (red.) mfl Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratets Rapport M , 59 s. Sjursen, A. D. & Kjærstad, G Kartlegging av elvemusling (Margaretifera margaretifera) i Trøndelag, NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : Solem, Ø. & Bergan, M. A Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga I NINA- Notat. 7 sider. 38

39 Solem, Ø. & Bergan, M. A Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga I NINA- Notat. 6 sider. Zippin, C The removal method of population estimation. J. Wild. Managem. 22. Aanes, K. J. & T. Bækken Bruk av vassdragets bunnfauna i vannkvalitetsklassifiseringen. Nr. 1. Generell del. NIVA-rapport O L.nr s. 39

40 7 Vedlegg Vedlegg A) Artslister Bunndyr. Bunndyrprøver innsamlet den Amerikabekken Roksetbekken Grennebekken St. 1.1 St. 6 St. 7.1 Annelida (Bløtdyr) Oligochaeta- fåbørstemark Isopoda Gammarus sp Arachnidae (Edderkoppdyr) Acari -midd Ephemeroptera (Døgnfluer) Ameletus inopinatus Baetis sp Alainites muticus Nigrobaetis niger Baetis rhodani Baetis fuscatus/scambus Heptageniidae Heptagenia sulphurea Leptophlebia vespertina Plecoptera (Steinfluer) Diura nanseni Isoperla sp Siphonoperla burmeisteri Taenopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Protonemura meyeri Capniidae Capnia sp Capniopsis schilleri Leuctra sp Leuctra hippopus Coleoptera (Biller) Coleoptera indet (voksen) Dytiscidae (larve) Elmidae (larve) Elmis aenea Limnius volckmari Hydraenidae Sialidae, Sialis sp. (Mudderfluer) Trichoptera (Vårfluer) Trichoptera ubestemt Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Oxyethira sp Philopotamus montanus

41 Polycentropodidae Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Limnephilidae sp Silo pallipes Sericostoma personatum Diptera (Tovinger) Tovingelarver ubest Psychodidae Tipula sp Tipulidae/Limoniidae Simuliidae Ceratopogonidae Chironomidae Sum antall bunndyr per prøve

42 Vedlegg B) Detaljerte elfiskedata med fangst per omgang og avfisket areal per stasjon Ørret, ettåringer og eldre ( 1+) Vassdrag Dato ST Areal C1 C2 C3 Y n N p ci CI Merknad Amerikabekken 24.sep ,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 2,8 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 13,9 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 4,2 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 9,6 0,80 1* el Kvernabekken 24.sep ,03 14,4 0,82 0,37 1,1 Sagbekken 30.okt ,00 19,2 0,80 1* el Sagbekken 30.okt ,00 3,9 0,80 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 11,4 0,80 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 18,8 0,80 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 4,2 0,80 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Roksetbekken 24.sep ,07 6,8 0,71 0,70 1,6 Grennebekken 14.okt ,28 13,8 0,67 1,45 2,4 Grennebekken 14.okt ,04 6,2 0,78 0,48 0,7 Grennebekken 14.okt ,00 7,8 0,80 1* el Grennebekken 14.okt ,00 8,3 0,80 1* el Ørret, årsyngel (0+) Vassdrag Dato ST Areal C1 C2 C3 Y n N p ci CI Merknad Amerikabekken 24.sep ,00 60,7 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 2,8 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 34,7 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 25,0 0,80 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 57,7 0,80 1* el Kvernabekken 24.sep ,80 85,1 0,70 2,33 6,7 Sagbekken 30.okt ,00 8,2 0,80 1* el Sagbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 11,4 0,80 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 62,5 0,80 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 15,6 0,80 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 4,2 0,80 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Roksetbekken 24.sep ,00 17,8 0,50 4,07 9 Grennebekken 14.okt ,6 49,3 0,73 1,90 3,2 Grennebekken 14.okt ,4 37,5 0,75 1,54 2,4 Grennebekken 14.okt ,00 60,5 0,80 1* el Grennebekken 14.okt ,00 1* el 42

43 Laks, ettåringer og eldre ( 1+) Vassdrag Dato ST Areal C1 C2 C3 Y n N p ci CI Merknad Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Kvernabekken 24.sep ,00 2,9 1, Sagbekken 30.okt ,00 52,2 0,80 1* el Sagbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Roksetbekken 24.sep ,22 31,6 0,75 1,13 2,5 Grennebekken 14.okt ,00 1,7 1,00 0,00 0 Grennebekken 14.okt ,00 3,1 1,00 0,00 0 Grennebekken 14.okt ,00 0,0 1* el Grennebekken 14.okt ,00 0,0 1* el Laks, årsyngel (0+) Vassdrag Dato ST Areal C1 C2 C3 Y n N p ci CI Merknad Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Amerikabekken 24.sep ,00 0,0 1* el Kvernabekken 24.sep ,00 0,0 Sagbekken 30.okt ,00 35,7 0,80 1* el Sagbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Kalvtrøbekken 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Bekk v/ Garmo 30.okt ,00 0,0 1* el Roksetbekken 24.sep ,86 64,1 0,69 2,46 5,5 Grennebekken 14.okt ,14 71,9 0,48 10,74 17,9 Grennebekken 14.okt ,00 0,0 0,00 0,00 0 Grennebekken 14.okt ,00 0,0 1* el Grennebekken 14.okt ,00 0,0 1* el *Forklaring til tabell: St= stasjon, Areal= avfisket areal, C1-C3 = fangst per omgang, Y= antall fanget fisk, n= tetthet på avfisket areal og N= estimert tetthet per 100 m², p = fangbarhet, ci= konfidensintervall avfisket areal og CI = konfidensintervall per 100 m². 43

44 Antall fisk Antall fisk Vedlegg C) Figur A-0 viser art, lengdefordeling og antatt alder hos ungfisk/bekkestasjonær gytefisk i de undersøkte vassdragene. Amerikabekken, st. 1.1 til 1, Ørret, N = Lengde (mm) Figur A. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Amerikabekken. Dørndalselva/Kvennbekken, st Ørret, N = Hann, gytefisk 0 Lengde (mm) Figur B. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Dørndalselva 44

45 Antall fisk Antall fisk Sagbekken, st nedstrøms Fv Ørret, N = Lengde (mm) Figur C. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Sagbekken nedstrøms Fv 146. Rød søyler: Kjønnsmoden hannørret. Sagebekken, st nedstrøms Fv Laks, N = Lengde (mm) Figur D. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Sagbekken nedstrøms Fv

46 Antall fisk Antall fisk Sagbekken, st oppstrøms Fv Ørret, N = Hunnfisk, utgytt 0 Lengde (mm) Figur E. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ørret fanget i Sagbekken oppstrøms Fv 146. Kalvtrøbekken, st Ørret, N = Lengde (mm) Figur F. Antall, art, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk fanget i Kalvtrøbekken. 46

47 Antall fisk Antall fisk Bekk v/garmo, st. 5.1 til Ørret, N = Hann, gytefisk 1 0 Lengde (mm) Figur G. Antall, art, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk fanget i Bekk v/ Garmo Roksetbekken/Leiråa, st. 6 6 Laks, N = Lengde (mm) Figur H. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Roksetbekken. 47

48 Antall fisk Antall fisk Roksetbekken/Leiråa, st Ørret, N = Lengde (mm) Figur I. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Roksetbekken Grennebekken, st nedstrøms Fv Laks, N = Lengde (mm) Figur J. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Grennebekken nedstrøms Fv

49 Antall fisk Antall fisk Grennebekken, st nedstrøms Fv Ørret, N = Lengde (mm) Figur K. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Grennebekken nedstrøms Fv 715. Grennebekken, st. 7.2 og oppstrøms Fv Laks, N = Lengde (mm) Figur L. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Grennebekken på anadrom strekning oppstrøms Fv

50 Antall fisk Antall fisk Grennebekken, st. 7.2 og oppstrøms Fv Ørret, N = 63 Lengde (mm) Figur M. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Grennebekken på anadrom strekning oppstrøms Fv 715. Grennebekken, st ovenfor Kvernhusfossen 3 Ørret, N = Kjønnsmodne hunnfisker, bekkørret 0 Lengde (mm) Figur N. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk/gytefisk av ørret fanget i Grennebekken på naturlig ferskvannstasjonær strekning oppstrøms Kvernhusfossen. 50

51 D) Historiske vannkvalitetsmålinger i Skaugavassdraget. Fra Johnsen & Bjørklund (1992). 51

52