Nores EN NY JUL DEN NYE NORMALEN MED NATUREN MERSMAK. Meninger om naturvin. Sosiale medier. Utradisjonelle oppskrifter MEDLEMSMAGASI N OKT 2014

Transkript

1 MERSMAK Nores N 3 MEDLEMSMAGASI N OKT 2014 EN NY JUL Utradisjonelle oppskrifter DEN NYE NORMALEN Sosiale medier MED NATUREN Meninger om naturvin

2 INNHOLD LEDER 4 NORES NYTT I NORES 6 NORES ARBEIDS- UTVALGET 8 SOSIALE MEDIER DEN NYE NORMALEN 18 MENINGER OM VINTRENDER MED NATUREN 5 NORES AKTIV 7 PRISER NORESPRISER 14 NORGES BESTE VINKELNER DEN UNGE MANNEN OG HAVET 26 OPPSKRIFTER EN NY JUL Redaksjon ANJA LOEN Nores INGER VOIE Nores ERIK STRØM Nores Ansvarlig utgiver Nores innkjøpspartner 36 NYHETER NYE MERKEREGLER Tekst OVE SVENDSEN Food & Beverage manager Engen Gruppen METTE AARØ-STILLESBY Innkjøpssjef Nores EILIF ANDREASSEN Administrerende direktør Nores 40 FORHANDLINGER NON FOOD 42 SPAR TID OG PENGER MILLUM PAY GEIR GJERDUM Daglig leder Autentico ANDERS ÅMOT Daglig leder Servicedesigneren ØRJAN LUNDMARK Daglig leder Bølgen & Moi Tjuvholmen 38 FORHANDLINGER STERKERE KAFFE 41 FORHANDLINGER LEVERANDØRER 42 EN REN NYHET FRA ECOLAB APEX CHRISTIAN A. PETTERSEN Assisterende kjøkkensjef Spiseriet SUSANNE HEGG Markedssjef Millum PETTER RAVIK Innkjøpssjef Nores TERJE GAMMELSÆTHER Corporate account director Ecolab AS D et er høst, og etter behagelige sommertemperaturer er det tid for kjøligere ute- og inneklima. Det passer godt nå, for her i Nores er aktivitetsnivået høyt. Med planlegging og gjennomføring av lokale medlemsmøter, kjedesamlinger, leverandørseminar og messer så går tiden mot det nye året hurtig! Parallelt følger nye leverandørforhandlinger sammen med evalueringen av de eksisterende avtaler. Hittil i år har Nores fått nærmere 200 flotte, nye medlemssteder i Norge og Sverige. Det er vi veldig fornøyde med. Nores vokser fortsatt og på de riktige steder! Det har vært av stor betydning for styre og administrasjon å sette av tid gjennom året til å synliggjøre og bevisstgjøre hvilke oppgaver og tjenester Nores skal forvalte fremover. For medlemmene vil det bli tydeligere hva de kan forvente av Nores og de ansatte i Nores får klarere mål og bedre prioriteringer ut i fra våre ressurser til enhver tid. Det skjer spennende ting innenfor den teknologiske utvikling for Nores i året som kommer. Vi lever i en tid med endringer og nye utfordringer, og vi har mange dyktige og flotte mennesker rundt oss. Les om noen av dem i denne utgaven av magasinet vårt. God høst og god lesning! anders åmot skriver om den nye normalen i kundetilbakemeldinger Vet du hva som blir sagt om deg? Kunden har alltid rett eller stemmer det? Du kan styre kunden litt, hevder Åmodt. Muligheter og utfordringer - se bilder fra Instagram tatt hos Nores` medlemmer. Les mer om hashtags og geotagging av bilder. hos henrik dahl jahnsen startet vininteressen tidlig. Les om hans spennende reise fra 15-åring hos Bølgen & Moi frem mot NMseier i vinkelner 2014! naturlig naturvin? Naturvin er en økende trend og ulike synspunkter formidles via Ørjan Lundmark og Mads Kleppe. Geir Gjerdrum setter naturvin i historisk perspektiv. la deg inspirere og utfordre av Norgesmester i kokkekunst, Christian Andrè Pettersen på Spiseriet i Stavanger. Lag moderne julemat av tradisjonelle råvarer sjekk bildene! matmerkingen Som følge av nytt regelverk i EU, kommer det en ny matinformasjonsforordning i Norge som trer i kraft 13.desember 2014, som går på merking av allergener. Oppfølgings-artikkel fra forrige utgaves «Hva er det i maten» av Millum, tar for seg noen konkrete tips til denne store utfordringen. Design, foto & postproduksjon MONTAG Helge Hansen & Jonas Boström eilif andreassen 2 3

3 NYHETER AKTIVITETER NYTT I NORES NORES AKTIV Det siste månedene har flere spennende bedrifter valgt Nores som samarbeidspartner på innkjøp og det er en fin miks av restauranter og hoteller vi ønsker velkommen. De nye medlemmene eies av kjente Noresprofiler og vi gleder oss til videre samarbeid. april NORESDAGENE mai TEAM NORES PÅ juni NORESSEMINAR 2014 HOLMENKOLLSTAFETTEN HORDALAND vi ønsker velkommen til Meet på Grünerløkka i Oslo, Fahlstrøm Bar & Grill i Gjøvik, Vaaghals Oslo, Sandviken Brygge Hotel og Best Western Hotell Hordaheimen i Bergen, Akterdekket i Stavern Vel 200 deltakere tilbrakte to innholdsrike dager sammen på Sundvolden Hotel. Leverandørmesse med over 60 stands, foredraget «god service bare flaks» med Anders Åmot og festmiddag med underholdning og prisutdelinger var blant høydepunktene. En meget sporty gjeng med medlemmer fra Grand selskapslokaler, Voksenåsen Hotell, Studentsamskipnaden i Ås, Bølgen og Moi i tillegg til Nores administrasjon bidro til høy fart & stemning i Oslos gater. Prestasjonen ble premiert med en deilig middag hos Bølgen & Moi Briskeby. Takk for innsatsen! Mange vestlandsmedlemmer stiftet nærmere bekjentskap med Brakstad, tradisjonsrik kjøttleverandør i Bergen og fikk økt kunnskap om modning og spesialprodukter. På Kalfaret Brygghus hadde vi innkjøpsmøte og kurs i buy@nores. Tine kurset oss i sitt brede utvalg av ostenyheter og Non Dos hadde en presentasjon og smaking av naken vin. Vi avrundet en inspirerende dag med middag på Kalfaret Brygghus. ny ansatt Erik Strøm aktivitetskalender 2014 / 2015 vi er glade for å ha fått erik strøm, tidligere kjøkkensjef på Bardøla hotel og ivrig deltaker i Nores arbeidsutvalg med på laget! Erik er bosatt på Geilo og vil ha ansvar for områdene Buskerud, Oppland, Hedmark, delvis Hordaland og Sogn og Fjordane. 20. oktober 13. januar Vinmesse For alle medlemmer 14. april Noresdagen 2015 Årsmøte og leverandørmesse 1. kvartal Pinnekjøtttest Matmerkingsseminar med Horecamarket 2. kvartal Matmerkingsseminar med Horecamarket Bergen Bergen Stavanger Stavanger Trondheim 4 5

4 ARBEIDSUTVALGET NORESPRISER Består av representanter fra våre medlemssteder. Nores ønsker at deltakerne i arbeidsutvalget skal være fordelt på distrikter i landet, slik at medlemmene har en kontakt i sitt område. Vi ønsker også at deltagerne skal representere ulike typer medlemssteder. Arbeidsutvalgets hovedoppgave er å være Nores forlengende arm mot medlemmer og leverandører. Arbeidsutvalget skal bestå av 10 personer og i dag er det to plasser åpne. De høythengende prisene ble utdelt på Sundvolden Hotel under Noresdagene i april. Leverandørkåringen er basert på en medlemsundersøkelse hvor medlemmene stemte frem hvem som fortjente prisene i kategoriene årets obligatoriske og årets anbefalte leverandør. Oppslutningen på undersøkelsen var høyere enn noen gang, som viser hvor viktig medlemmene syns denne kåringen er. Det ble også delt ut pris for årets medlemsbedrift og årets medlemsgruppering. Gjennom året har disse vist høy lojalitet til Nores avtaler, eller gjort store tilpasninger til disse. Vi gratulerer vinnerne så mye! ÅRETS OBLIGATORISKE LEVERANDØR 2013 LERØY SJØMATGRUPPEN Vi opplever at Lerøy har et høyt servicenivå og høy kvalitet på varene over hele landet. De stiller alltid opp, uansett hva man trenger. Nores verdsetter Lerøys fokus på dyktige medarbeidere og deres evne til å raskt ta fatt i tilbakemeldinger. årets medlemsgruppering AUGUSTINGRUPPEN sørlandet NUNO DA SILVA Kjøkkensjef Becks Brasserie&Bar østlandet Nores velger ut aktuelle representanter fra ønskede områder til de to siste plassene. Har du interesse av å være med og kompetanse som kan være nyttig for arbeidsutvalget, send gjerne en søknad til petter@nores.no. En av arbeidsutvalgets oppgaver er å stille spørsmål og vurdere pågående og nye avtaler. Utvalget møtes to til tre ganger årlig, inkludert en studietur. Det diskuteres felles utfordringer og erfaringer med leverandørene, og det gis innspill til kommende forhandlinger. vestlandet CHRISTER MARTINSEN F&B manager Augustin Gruppen CECILIE FRAMHOLT Restaurantsjef Solstrand Hotel & Bad Vi i Lerøy Sjømatgruppen er veldig stolte og ydmyke over å ha blitt kåret til Årets Leverandør av Nores medlemmer. Nores representerer mange av våre sterkeste referansekunder med tydelige krav til kvalitet og service. Dette gjør at denne utmerkelsen henger ekstra høyt. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid også i fremtiden. elin johnsen Markedssjef Lerøy Sjømatgruppen ÅRETS ANBEFALTE LEVERANDØR 2013 Augustin gruppen består av Augustin Hotel, Grand Hotel Terminus og Terminus Gastronomi (Grieghallen, Kalfaret Brygghus, USF Verftet og Kafè Edvard) Årets medlemsgruppering bistår Nores med tilbakemeldinger på ting som kan være med på å gjøre deres og andre medlemsbedrifters hverdag bedre. Augustin Gruppen har en høy lojalitet til Nores-leverandører og de er flinke til å videreformidle viktig informasjon internt i gruppen. 6 EIRIK LILLEBØ Eier og Kjøkkensjef Gamle Raadhus og Vaaghals RICO RASMUSSEN F&B manager Lysebu STIG DRAGEIDE Kjøkkensjef Hotel, Continental THORILL PETTERSSON Innkjøpssjef Marchè Restaurants Noen av representantene har spesielt ansvar for en varekategori. Det vil si at f.eks. Thorill fra Marchè følger opp Frukt & grønt og Bjarne fra Dickens følger opp Fisk & vilt i sine områder. Et praktisk eksempel er testen som ble gjennomført i sommer på Fisk & vilt i Hordaland. De to fiskeleverandørene som har avtale i området ble testet på pris, kvalitet og levering. Det ble avdekket utfordringer for begge. Resultatet ble sendt ut og du finner det også på buynores.no. Det arbeides i dag med en ny funksjon på Nores hjemmeside hvor arbeidsutvalget skal få mulighet til å kommunisere direkte med medlemmene i sine områder. BJARNE WAAGENES Kjøkkensjef Dickens HAUGEN GRUPPEN Haugen Gruppen skårer høyt på kundekontakt. De har et bredt vareutvalg og god kvalitet på produktene. Selgerne er flinke og engasjerte og leverandøren gjennomfører interessante aktiviteter for medlemmene. Denne utmerkelsen henger høyt for oss, spesielt fordi den er stemt frem av Nores medlemsbedrifter. Det er fantastisk å se at arbeidet vi gjør ute på hvert enkelt Noresmedlems serveringssted legges merke til og verdsettes. Å bli kåret til Årets anbefalte Leverandør viser at vi er på rett spor, samtidig som det gir oss noe å bevise i fremtiden. jørgen peterson Key Account Manager Haugen Gruppen AS årets medlemsbedrift VOKSENÅSEN HOTELL Årets medlemsbedrift har gjennom sine år som medlem vist høy lojalitet og tilpasningsevne til Noresavtaler. Noreskulturen er godt integrert i hele bedriften og det er en god forståelse blant de ansatte for hvorfor lojalitet til Nores leverandører er viktig. 7

5 SOSIALE MEDIER DEN NYE NORMALEN Kundenes tilbakemeldinger er oftest ikke lenger adressert direkte til deg som tilbyder, men til deres sosiale nettverk. tekst Anders Åmot A lle som jobber med kundeservice har en eller annen gang hørt ordtaket om at en fornøyd kunde forteller om sin opplevelse til tre personer og en misfornøyd kan fortelle det til opptil tolv. Det var før sosiale medier og internett ble en del av hverdagen og hva kunden syntes nesten over natten ble veldig transparent. Nå kan tilbakemeldingene i form av tekst eller bilder nå tusenvis av mennesker eller mer i løpet av et tastetrykk, og alt fra kundenes subjektive synspunkt. At ordtaket kunden har alltid rett kan erfarne servicetilbydere skrive under på ikke alltid stemmer, men ingen kan stoppe den fra å fortelle sin versjon av hva den har opplevd. ANDRE FÅR VITE DET FØR DEG. Kanskje har du liggende et tilbakemeldingsskjema på rommet eller en forslagsboks hengende på veggen fortsatt? Du som servicetilbyder kan ikke lenger stole på at kunden gir deg tilbakemelding i den kanalen du ønsker. Den nye normalen er ikke lenger lange avhandlinger fra kunden, men et bilde med en kort tekst som forteller hva den opplever eller har opplevd. Å være tilstede i alle kanaler kan være litt overveldende, men sjansen er stor for at gjestene dine er på Instagram og Facebook mens de er hos deg, og trolig på Tripadvisor før og i beste eller verste fall etterpå. Hvor og når kundene ønsker å gi tilbakemelding er opp til dem, du kan jo håpe det er mens de er hos deg. Da har du muligheten til å forsterke det positive, gjøre det nøytrale positivt eller snu det negative.» 9

6 SOSIALE MEDIER Kundenes tilbakemeldinger er oftest ikke lenger adressert direkte til deg som tilbyder, men til deres sosiale nettverk. Likevel blir du direkte eller indirekte invitert til å ha mulighet for å involvere deg fordi kundene velger å geotagge bilder og kommentarer eller bruke emneknaggger, såkalte hashtags. Dette gjør det lett for deg som tilbyder å sjekke både geotagger og emneknagger noen ganger daglig for å se om du har mulighet for å påvirke noen eller rydde opp, mens kunden fortsatt er hos deg. Like naturlig som brannrunden eller andre ting på sjekklisten burde det være å sjekke disse to tingene; om man da har klart å tilpasse seg den nye normalen. Daglig gir kundene deg trolig skryt i sosiale medier; passer du på å takke dem? DU KAN STYRE KUNDEN LITT Det finnes utallige gratisprogram som kan hjelpe deg til å overvåke det som sies om deg via sosiale medier, og du kan oftest styre kundene til å gjøre deres opplevelser sporbare. Noen kommuniserer at de er tilstede i sosiale medier gjennom en liten plakat på resepsjonsdisken eller et klistremerke på en inngangsdør med en Facebook eller Instagram-logo. Akkurat det tar kundene som en selvfølge, og blir litt for enkelt. Du og dine ansatte ser daglig at dine gjester tar bilder av hverandre, av lokalet, utsikten eller maten og drikken dere serverer, i dine lokaler. Det er ikke få bilder av spesielt mat og drikke som hvert minutt legges ut via sosiale medier. Majoriteten av bilder som legges ut er faktisk positivt rettet, og hvorfor skal da ikke du som tilbyder ta litt æren for det gjennom å informere kundene at de må bruke din emneknagg? Å påvirke på denne måten kan gjøres på ulike måter. Igjen blir den lette måten å gjøre det skriftlig via plakater, klistremerker eller kanskje menyer. Den overraskende, og kanskje proaktive måten blir å gjøre det muntlig. Enten når gjestene ankommer eller når en av dine ansatte ser at det blir tatt bilder som med stor sannsynlighet sekunder senere skal ut i sosiale medier. Mulighetene er mange, men med alle inntrykk gjestene dine har vil de som regel alltid huske det som blir fortalt dem muntlig kontra det som står skriftlig. Om du har bestemt deg for hva din emneknagg er. generelt om instagram La emneknaggen # være så nært knyttet til varemerket som mulig. Helst samme navn. Snakk med kundene som roser med bilder. Minimum er en takk for at de delte. Ta skjermbilder fra Instagram av bilder kunder har tatt som bevisstgjøring for ansatte og ledere. Følg opp de positive kundeopplevelsene. Gjør kundene oppmerksom. Hva med å ha emneknakken din på romnøkler og menyer? La de ansatte slippe til La ulike ansatte styre kontoen fra tid til annen. Vær personlig. På Instagram er det lov å være personlig. Hva med litt bilder fra backoffice? Utvid nettverket Koble Instagram til Facebooksiden deres og legg på relevante emneknagger slik at brukerne på Facebook blir bevisst på at dere er på Instagram

7 SOSIALE MEDIER SOSIALE Herskapelig overnatting i natt! #hotelunionoye #atyourservice #62nord #verdifulleopplevelser #dronningsilvia #dehistoriske En av gårsdagens mange fantastiske retter på #haaheimgård på #tysnes. Turen var bursdagsgave fra min kjære. Anbefales! En fantastisk afternoon tea på Gloppen Hotell Gårsdagens #frokost. Ikke helt samme stil på dagens frokost her hjemme, kan jeg røpe. #haaheimgård #interiør KUNDENE STOLER PÅ ANDRE KUNDER OG BILDER Mye av suksessen til Tripadvisor ligger ikke bare i at tidligere gjester legger igjen vurderinger, men at både tilbyderens offisielle bilder samt gjestenes bilder fra deres opphold blir publisert. Like lite sannsynlig som det er at vi selv skriver en tilbakemelding er det kanskje at andre leser den på Tripadvisor, men makten til bildene skal man ikke undervurdere. I tillegg til å se på stjerneklassifiseringen kundene har gitt, er kundenes egne bilder det neste folk bruker mest tid på ved bruk av Tripadvisor. I løpet av få minutter gjør man seg fort opp et inntrykk av hva som tilbys, og her kommer bildene av både friske blomster på rommet eller manglende rengjøring på badet. Bilder som både kan forsterke det positive og dessverre også det negative. Kundenes opplevelser har blitt så transparente at du som servicetilbyder faktisk ikke kan gjøre noe annet enn å godta det. Noen ønsker denne åpenheten velkommen ved å linke sin side på Tripadvisor på sine egne hjemmesider. Noen tar den enda lenger ved å legge ut bilder fra ulike sosiale medier direkte live, uten noen form for sensur på hjemmesiden. De har kanskje oppfordret kundene til å bruke deres emneknagg når de ser bilder blir tatt og er derfor så sikre på at de fremhever positive opplevelser at de tar sjansen? BRUKE DET TIL NOE FORNUFTIG Kundenes tilbakemeldinger via bilder i sosiale medier er verdifull informasjon. Bruk den i din bedrift til å bevisstgjøre både deg selv og dine ansatte på hva som trigger kundene til å ta bilder og dele med sitt nettverk hos dere. Er det positivt; forsterk det med kommentarer og deling. Er det mindre positivt; ta action og fiks det via den kanalen kunden brukte. Etter noen måneder, eller kanskje bare noen uker vil du raskt ha materiale til å bruke internt til servicetrening og oppfølging. Spennende med den nye normalen innen kundetilbakemelding, ikke sant? anders åmot Tidligere produktsjef i SAS Han var ansvarlig for kundeopplevelsen for 12 millioner passasjerer årlig fra innsjekking hjemme til kunden hentet bagasjen på sin destinasjon, både teknologibasert og personlig service. Har drevet konseptutvikling for populære produkter som lounger, Fast Track og mobile løsninger. Før dette jobbet han i flere år som servicemedarbeider på ulike flyplasser og ble i 2007 kåret til Servicehelt i SAS. I dag hjelper han bedrifter i å utvikle konsepter for gode kundeopplevelser slik at kundene kommer tilbake, gang på gang. Utenom erfaring med luftfart har Anders vokst opp med detaljvarehandel og har også jobbet innom bank og finans. noresmedlemmer på instagram 440 Medlemmer totalt i Nores 81 Er på Instagram 46 Oppgir Instagram kontoen på sine hjemmesider 7 Oppgir emneknaggen de ønsker gjestene skal bruke 5 Feeder bilder tagget på hjemmesiden

8 VIN DEN UNGE MANNEN OG HAVET HENRIK DAHL JAHNSEN norges beste vinkelner 2014 BØLGEN & MOI tekst Ove Svendsen Etter en meget travel sesong klarer vi å huke fatt i norgesmesteren på Bølgen og Mois skjærgårdsperle, Ny-Hellesund på Sørlandskysten. Henrik Dahl Jahnsen er Norges beste vinkelner og Bølgengjengens ferskeste daglige leder. 1 4

9 VIN VIN Gratulerer så mye Henrik, hvordan har året vært? Det har vært et godt år, med mye oppmerksomhet og mange gratulasjoner. Det har også vært et meget hektisk og travelt år, men nå skal jeg forsøke å rette all fokus mot Nordisk Mesterskap 12.oktober. Hvordan opplevde du oppmerksomheten rundt NM fra gjester og bransjen? Det er mye publikum tilstede når vi konkurrerer, noe som er kjempebra! Litt synd at ikke flere medier kunne tenke seg å dekke saken, men jeg tror at det er mye på gang spesielt dersom flere vinkelnere blir med på konkurransen. Det er jo ikke farlig å prøve? Vi har hørt at din interesse for vin startet tidlig, stemmer det at du hadde lagringsvin under sengen allerede som 15 åring? Ja, hva skal man si? Interessen for vin startet da jeg begynte på Bølgen & Moi som 15 åring. Jeg husker spesielt en situasjon der noen gjester huket tak i meg mens jeg var på vei for å rydde et bord. Det viste seg at de hadde fått Petit Chablis og ikke Chablis i glasset og prøvde å forklare meg at dette ikke var det samme. Dette stusset jeg en del på. Vinene kostet jo nesten det samme. De var fra samme årgang og område. Så hvordan kunne de være så forskjellige? Etter hvert fikk jeg lov å smake på dem, og det var jo faktisk stor forskjell. Dagen etter gikk jeg innom bokhandelen og kjøpte «Verdt å vite om Vin». Den leste jeg ferdig i løpet av en uke og da var det gjort. Ettersom man må være 18 for å kjøpe vin fikk jeg en bekjent til å bestille noen flasker for meg. Jeg investerte mest i Champagne som kunne lagres til jeg var eldre. Det var slik det hele begynte. Fortell litt om hva du har gjort og hvor du har jobbet så langt i bransjen. Den første jobben på Bølgen og Moi begynte, tro det eller ei, som en konfirmasjonsgave fra min filletante. Hun er en venn av Trond Moi, og klarte via han å ordne en dag på kjøkkenet i gave. Jeg jobbet også litt ekstra den sommeren og utover høsten og ble virkelig hektet. Derfra jobbet jeg meg igjennom alle stasjonene på kjøkkenet før jeg begynte som kokkelærling. Det første året som kokkelærling kom vi til finalen i Norgescupen. Kanskje var det også dette som trigget konkurranselysten min, det er jo helt fantastisk gøy å konkurrere! Hvordan begynte du å konkurrere på vinsiden? Jeg ble faktisk tvangspåmeldt til Young Sommelier konkurransen etter at jeg bestod WSET Advanced og gjorde det godt der. Samtidig drev jeg også og konkurrerte på kokkesiden men etter å ha blitt skuffet over ikke å nå helt til topps der bestemte jeg meg for å fokusere mer på vin. Jeg begynte som vinkelner på Bølgen & Moi Kristiansand og senere på sommelier-utdannelsen på Kulinarisk Akademi. Etter- som jeg hadde vunnet Young Sommelier i 2011 måtte jeg jo bare kjøre på etter vinkelnereksamen og prøve meg i Norgesmesterskapet Det endte med en 3.plass. Etter dette har det vært plass på vinkelnerlandslaget og mange konkurranser før jeg endelig nådde til topps i år. På vinkelnerlandslaget samles vi flere ganger i måneden opp mot konkurransene, og ellers i året til helgesamlinger. Du blir Norges representant i VM i Argentina i 2016 og EM samme år, hvordan tror du det blir og hvordan forbereder du deg? Først og fremst er fokus nå på Nordisk som arrangeres den 12.oktober i Stockholm. All konkurranse er egentlig viktig trening mot EM og VM, men den store utfordringen blir nok å finne tid og ro til å lese på de små detaljene, de store detaljene, og de mellomstore. Kunnskapsnivået som kreves i EM og VM er sinnssykt høyt. Frem til konkurransen kommer jeg i tillegg til mye blindsmaking og pugging, også trene på de praktiske ferdighetene selv om jeg føler at disse sitter ganske godt nå etter alle konkurransene. Hvilke viner har det gått mest av i Ny- Hellesund i sommer? Mye hvitvin på sommeren er det selvsagt, folk flest går for klassikerne som Laroche Chablis eller Sancerre fra Dezat, men på vinmenyen i restauranten har vi brukt litt annerledes viner, som f.eks. Fiano og Verdicchio, begge nydelige og ofte oversette italienske hvitvinsdruer. Det har selvfølgelig også gått en del Riesling og vi ser at folk heldigvis er langt mer overbeviste nå enn før over anvendeligheten til tørr Riesling. Det passer til og med for de som egentlig helst skulle hatt en flaske Dr. Loosen Kabinett. Hva tror du blir spennende å servere i 2015? Det er vanskelig å spå i trender. Jeg tror naturvin vil fortsette fremmarsjen, men jeg tror de særeste vinene må gi tapt. Man kan ikke tolerere åpenbare vinfeil bare fordi vinen skal være så innmari naturlig. Det lages virkelig gode naturviner, men de er som regel noe kostbare. Vi har et par varianter på kartet fra Friuli og Slovenia, men de er dessverre ikke akkurat bestselgere. En superkombinasjon er god oransjevin til spekemat eller antipasti. F.eks. Terpin sin Jakot fra Friuli, Italia. henrik dahl jahnsen Født 1991 Daglig leder Bølgen & Moi Ny-Hellesund plass NM for vinkelnere 2013 Semifinale NM for vinkelnere plass NM for vinkelnere plass NM Young sommelier 2010 Finale Norgescup for kokkelærlinger 2012 Vinkelner, Best of the Year KA 2010 WSET Advanced Pass with Merit 2008/2009 Grunnkurs og VK1 kokk

10 MED NATUREN Vi spurte tre bransjefolk om deres forhold til dagens voksende trend innen naturvin. MADS KLEPPE Noma ØRJAN LUNDMARK Bølgen & Moi GEIR GJERDRUM Autentico Nores 18

11 VIN Non dogma Københavns Restaurant Noma har i tillegg til et av verdens mest innovative kjøkken også en tydelig naturvinprofil. Vi har spurt kjellermester Mads Kleppe hvilke tanker han har gjort seg opp rundt vinprofilen til Noma. H vilke krav stiller du til vinen du kjøper inn til restauranten? Det er en selvfølgelighet for meg at det brukes hverken kjemiske, soppdrepende eller insektdrepende sprøytemidler i vinmarken. Jeg reiser mye og synes det ligger ekstra sikkerhet i kvaliteten dersom jeg har personlig kontakt med vinbonden. Det er også avgjørende at man benytter stedegen villgjær i fermentasjonen og er forsiktige med svovel. Så litt svovel er greit? Ja, jeg liker ikke å ha dogmer rundt dette med svovel. Hvis en vinbonde jeg kjenner og stoler på sier at han eller hun er nødt til å bruke små mengder, så er selvsagt dette i orden. Selv foretrekker jeg viner som ikke er tilsatt svovel fordi disse for meg fremstår som mer levende og dynamiske. Hva med økologisk sertifisering? Mindre viktig. Å få en vin sertifisert koster både tid og penger. Dessuten er reglene for økologisk vin i EU meget løse og altfor mye tillates behandlingsmessig. Det er viktigere for meg å se vinmarken og føle at jeg kan stole på produsenten. Man kan ane at det er snakk om en ren produksjon når man ser at familien; kone og barn, også er med og jobber i vinmarken. Du slipper ikke familien din inn i et område som er behandlet med kjemiske sprøytemidler. Hva slags fordeler har naturviner over viner laget konvensjonelt? tekst Ove Svendsen Mitt personlige ståsted er at disse vinene komplimenterer den maten vi serverer. Her er det mange kraftige smaker, og gjerne i flere lag. Mye av det er grønnsaksbasert. Våre viner har gjerne en del uttrykk man ikke finner i konvensjonelt dyrket vin, for eksempel et høyere energinivå og livlighet. I tillegg finner man i vinene, gjerne jordlige uttrykk, ekspressive gjæraromaer og vegetale aromaer som jeg synes kler maten vi lager på Noma. Trenger man mer kunnskap for å riktig behandle og servere naturvin kontra konvensjonelt laget vin? Nei, selvsagt ikke. Man trenger bare annen kunnskap, andre erfaringer. Det går uten å si at dersom man vil mestre noe så må man gå inn for å lære. Jeg bygget min kunnskapsbase på konvensjonelle viner og etter hvert har jeg måtte lære meg mye nytt. Det handler ikke om kunnskapsnivå før eller utstrakt erfaring, det handler om å være åpen for nye ting og ny kunnskap. Det er ikke alle som er like åpne? For meg er det viktig at folk har forskjellige preferanser. Jeg ville aldri drømme om å dømme noen for det de liker. Dersom noen synes det er en positiv attributt at en Chardonnay lukter popkorn må de ha lov til det. Når det er sagt synes jeg også at det er greit at andre viser den samme respekten tilbake. Mange, spesielt erfarne kommentatorer innenfor den industrielle siden av vin går inn for å sverte begrepet Natural. Disse er gjerne frustrert over at forbrukeren velger å lære seg nye ting ved å smake og drikke andre viner. Hva synes du er de største utfordringene i forhold til å jobbe med naturvin? Som sommelier på Noma er det å klare og skaffe nok av det. De fleste som produserer disse vinene er gjerne småskalaprodusenter. Det er snakk om produsenter som har så lite som 7 hektar og nedover. For å få disse vinene må jeg kjempe med nebb og klør. Noma trenger minimum 200 flasker for å kunne tilby vinen på for eksempel en vinmeny. I tillegg må man ha erfaring nok med vinene slik at man vet når man skal bruke dem. Servere nå, eller vente? Dette er ikke kunnskapsspesifikt for naturvin. Det gjelder i like stor grad konvensjonell vin. Hva er den aller viktigste grunnen for å velge naturvin? At vinen er god og at du har lyst å drikke den selv, ikke bare smake den. Jeg smaker en del vin. Både naturlig og konvensjonelt. Når jeg kjøper en vin så må jeg vite at dette er en flaske jeg gjerne kan drikke innenfor en halvtimes tid. Man må også gjøre et bevisst valg om å støtte et rent, bærekraftig landbruk og småskalaprodusenter. Diversitet, både når det gjelder mat og vin synes jeg er viktig. Det blir fort kjedelig dersom vi alle skal spise og drikke nøyaktig det samme hele tiden.

12 VIN Naturligvis? ØRJAN LUNDMARK norgesmester vinkelner 2007 Sommelier & daglig leder BØLGEN & MOI TJUVHOLMEN J eg må ærlig innrømme at jeg har vært skeptisk til naturvin så langt. På vår restaurant er det listeført rundt 300 forskjellige viner, men foreløpig ingen naturviner. Med naturvin er det ofte slik at man enten er for eller mot, og mange har sterke meninger om emnet. En internasjonalt kjent vinprofil har blant annet referert til det som «Hippijuice» Jeg har dessverre smakt altfor mange viner som best kan beskrives som; annerledes og interessante. Eller som jeg kanskje heller ville sagt: urene og oksiderte i stilen. Trenden for disse vinene har vært økende de siste årene, og flere restauranter «sverger» til kun naturviner. Spesielt stort har dette vært i Danmark, og til dels Sverige, mens flere restauranter i Norge nå også kommer etter. Utfordringene med disse vinene er at det finnes minimalt med offisielt reglement som styrer dette i praksis. Så lenge du dyrker økologisk/biodynamisk, bruker villgjær, ingen eller minimalt med sulfitter(svovel), kan dette kalles naturvin. 2 2 Dette fører til at vinene er fryktelig ustabile, da sulfitter stabiliserer vinen. Sulfitter har også en antiseptisk virkning, slik at man dreper eventuelt overskudd av gjærsopp, som igjen hindrer andregangsgjæring på flasken etter tapping. Når vinene i tillegg skal transporteres fra land rundt om i verden og distribueres til forskjellige destinasjoner, klarer ikke alltid vinen denne reisen. Man kan ofte oppleve at en vin man nøt på en reise ikke smaker det samme når man kommer hjem, eller prøver denne på ett senere tidspunkt. En annen utfordring er at disse vinene i mangel på svovel, ikke tåler lagring like godt. Siden svovel binder oksygenet til vinen, og hindrer oksidasjon. Dette er ikke alltid tilfelle, men ofte en regel med hederlige unntak. Det trenges god kunnskap, godt druematerial, og gode hygieniske produksjonsmetoder for å ha mulighet til å lykkes. Gode lagringsforhold under transport og på restauranter er ofte med å påvirke opplevelsen. Dekantering av vinene før servering kan ofte løfte inntrykket av vinen. Naturvin er en forlengelse av økologisk og biodynamisk dyrkning, der nevnte metoder henspeiler mest til arbeidet i selve vinmarken. Naturvinprodusentene tar dette enda lengre, med spontan gjæringsprosess, bruk av naturlig forekomster av villgjær i vinkjelleren, åpne sementkar til gjæringen, og ingen eller minimal påvirkning i denne prosessen. Mange av de som dyrker konvensjonell vin har alltid laget vin med en økologisk/biodynamisk tilnærming, uten at alle sertifiseres dette. Det kan være flere årsaker til det. Økonomiske årsaker, nødvendige tilpasninger ved eksempelvis naturlige svingninger i klimaet, fare for sykdom og fordi de mener at det er den beste måten å lage vin på. Så hvordan er naturvin utvalget i Norge nå? Jeg tok en runde med noen utvalgte leverandører og ba om å få tilsendt en del naturvin. Etter å ha smakt nesten 30 forskjellige naturviner, må jeg faktisk si at det har skjedd en utvikling på dette området. Det var flere viner som var tiltalende, friske og flotte i stilen, og ikke slik jeg erindret mine første opplevelser med denne typen vin. Det er gledelig å se at det har skjedd en positiv utvikling, og det skal bli spennende å følge denne utviklingen over de neste årene. Ikke alle opplevelsene var udelt positive, det var fortsatt de som dessverre ikke holdt mål. Jeg anbefaler å se etter de gode og anerkjente produsentene, på samme måte som man leter etter god konvensjonell vin. Naturligvis med alt dette sagt, ser jeg ikke bort fra at noen naturviner kan bli å finne i vårt vinkart på sikt.

13 VIN Naturlig eller ikke naturlig Det er ikke valget GEIR GJERDRUM Importør AUTENTICO D ebatten om naturvin er preget av store følelser og like store misforståelser. Nå begynner det verste av striden å blåse over og de fleste innser at naturviner kan være både like gode og like dårlige som all annen vin. En av kildene til kontroversene rundt naturvinene er at ingen helt vet hva naturvin er. Motstanderne identifiserer naturvin med oksiderte øl eller edikksmakende viner uten svovel laget av en mystisk sekt. De mest ekstreme naturvinforkjemperne tror på viner som lager seg selv og at all vin som ikke er uklar og usvovlet er industrielle viner som kan gjøre dem syke. For å forstå naturvinene må vi skue bakover. Siden andre verdenskrig ble vindyrkningen gjenstand for en vitenskapelig tilnærming med hovedfokus på effektiv produksjon. Effektive kloner av vindruene, aggressiv kunstgjødsling og sprøyting med pesticider og herbicider. I vinkjelleren ble vinene forbedret med et vell av tvilsomme kjemiske tilsetninger og tekniske dippedutter. På toppen av alt dette fikk vi på 80-tallet dreiningen mot den amerikaniserte Parker vinstilen, hvor økende mengde alkohol, ekstrakt, eikesmak og farge nærmest ble ensbetydende med kvalitetsstigning. En av de klareste motreaksjonene på det aggressive jordbruket ble økologisk og ikke minst biodynamisk vindyrkning som startet for fullt med pionerer i Frankrike på slutten av 80-tallet, særlig i Loire og Burgund. Omtrent samtidig dukket også den mer moderate Lutte Raisonnée bevegelsen. Deres program er å redusere bruken av snillere kjemikalier til et minimum. Utover 90 tallet dukket også naturvinbevegelsen opp som en protest, men de har en tydeligere brodd mot Parker vinstilen, vinsminke og manipulasjon med tekniske duppeditter. Naturprodusentene driver prinsipielt økologisk eller biodynamisk jordbruk, men kan legge mer vekt på biodiversitet. Hovedforskjellen er puritansk holdning med skepsis til alle former for tilsetninger og manipulasjon i vinkjelleren. Det inkluder nye eikefat og kultivert gjær, mindre bruk av svovel og i ekstreme tilfeller - ingen svovel. De er mer inspirert av gamle vinmakingsmetoder. Kurvpressen kommer til heder og verdighet igjen og det samme gjør åpne fat i betong eller eik for gjæring, bruk av hele drueklaser, brukte eikefat og betongtanker og i ekstreme tilfeller leirkrukker tinajas også omtalt som amfora. Mange viner som ingen kunne tenke seg å kalle naturviner er egentlig ikke langt unna naturvin. For mye topp burgund er det egentlig bare eikebruken som gjør at de faller litt utenfor. Går du tilbake til bordeauxvinene på som ble laget på 50-tallet, eller eldre, så kunne de klassifiseres som naturviner i dag. Denne naturvintilnærmingen har også blitt global. Jeg kom akkurat tilbake fra Swartland i Sør- Afrika hvor de har lært av de europeiske naturprodusentene og faktisk overgår dem i når det gjelder å lage klokkerene viner. Det samme gjelder også Australia, California og nå har det begynt i Chile også. Så hva kan du forvente av en naturvin? Det som forener de aller fleste er at de er mer fruktdrevne, druenære og nakne. De er sjeldent tunge og ekstraktrike og tenderer mot mer moderat alkohol. Naturvin er en vanskelig øvelse. Vinene står og faller med druekvaliteten da vinifikasjonen er lettbent og ingen eik eller andre triks kan redde vinen. Geir Gjerdrum er daglig leder for importselskapene Autentico og Unico Real Wines. Han skrev om vin for Dagens Næringsliv fra tidlig 90-tall til

14 MAT EN NY JUL CHRISTIAN A. PETTERSEN norgesmester i kokkekunst 2014 SPISERIET STAVANGER SILD F or litt inspirasjon før den travle julesesongen har vi spurt Spiseriet, restauranten i Stavanger konserthus, om å lage noen juleretter med utradisjonell vri. Spiseriet er med sine vel meriterte kokker og fantastiske utsikt et kritikerrost og attraktivt spisested i Stavanger. Assisterende kjøkkensjef på Spiseriet, Christian Andrè Pettersen fikk oppdraget, og ekstra stas er det selvfølgelig da at han nylig vant NM i kokkekunst. Christian ble også norgesmester i 2011, og Nordisk Mester året etter. Som årets norgesmester vil han igjen representere Norge i Nordisk mesterskap i Danmark OM RETTENE Dette er en rett som har blitt til litt underveis. Kombina sjonen med østers er med på å forsterke den rene, mineralske ørretsmaken. Eple, løk, dill, pepperrot er sublime smaker som også er med på å underbygge ørretsmaken. Rugsmulene er med på å gi tekstur til retten. Ørret smaker mest med forsiktig til ingen varmebehandling. Her har man brukt Paco jet, Østers, løk, pepperrot, rug og dill råvarene blir fryst i forkant og høvlet opp med høy hastighet. Fordelen er at ørret tartaren ikke mister væske og den blir ikke seig. Når man legger tartaren legger man den fra fryst tilstand og serverer romtemperert. Epleskivene er vakumert med en god, frisk eplejuice slik at de fremstår som varme behandlet, men har teksturen fra rå tilstand. Inspirasjonen til rettene er hentet fra min fars torskemiddag, mors curry og min egen matidentitet. Jeg har brukt min asiatiske bakgrunn og laget retter med spenstige smaker. Noe litt utenom den vanlige julematen, men samtidig enkelt og godt. Svin er noe alle assosierer med jul, men vi går gjerne litt lei den tradisjonelle ribben, derfor har jeg valgt en av mine favorittretter ribbe med soya og østens aromaer. I julen er felleskap og matglede viktig, det er tanken bak retten «Sharing is caring» hvor man lager sine egne myke vårruller og deler på godene. Jeg er oppvokst i Nord Norge hvor multene er på størrelse med jordbær, så multer ble et naturlig valg av råvare til desserten.» 27

15 MAT TORSK Pannestekt med syrlig asiatisk papayasalat og red curry saus TORSK Torsken stykkes opp i ønsket størrelse og saltes på begge sider. Like før servering brunes på den ene siden medium pluss varme. Tilsett red curry og kokosmelk i pannen og øs over fisken. Sausen smakes til med soya og lime. SYRLIG SALAT Grønnsaker etter ønske høvles i tynne strimler/flak. Dressing- finkuttet chili som er blandet med sukker, lime, eddik og fishsauce. Rå grønnsaker vendes med den syrlige dressingen og smakes til med salt. 29

16 Nores VINMESSE MAT SHARING IS CARING Sprø and sopp, agurk, mangosalsa, rettich, rispapir, hoi sin, chili majo, syrlig chili relish SPRØ AND Andebryst rutes og legges i en kald panne med fett siden ned til fettet er sprøtt, snu brystet og stek videre til kjernetemperaturen er ca. 58 grader. CHILLIMAJONES Majones blandes med Sriracha (chillisaus) til ønsket styrke. MANGOSALSA Mango skrelles, kuttes i terninger og vendes med chilimajones og litt finkuttet korianderstilk. AGURK RETTICH OG SOPP Kutt agurk og rettich i tynne strimler Stek sopp og smak til med teriyakisauce. RISPAPIR Retten rulles i oppbløtt rispapir. Nores 30 31

17 MAT GLASERT SVIN OG PUFFET SVOR Frisk rødkål salat, grov blandet avokado, stekesjy og koriander GLASERT SVIN OG STEKESJY Stekt svineribbe kuttes i kuber og stekes til den får en gyllen skorpe. Tilsett litt hoi sin sauce, soya, sweet chili, lime og koriander. RØDKÅLSALAT Rødkål snittes i tynne strimler og marineres i en syrlig dressing basert på syltet ingefær, riseddik, chili og lime. Bør stå en stund slik at det får godgjort seg. GROV BLANDET AVOKADO Avokado smakes til med lime, salt, pepper, og litt tabasco. SPRØ SVOR Svor kuttes i tynne strimler og tørkes natten over på 48 grader før det friteres på 180 grader. På denne retten har jeg i tillegg brukt litt stekt asiatisk sopp og bok choy. 3 2

18 MAT MULTER Karamellis, Rørosrømme, marengs og Champagne MULTER Multer vendes i sukker. KAKE Loff skjæres i terninger på 2x2 cm og stekes i panne med smør og sukker. RØROSRØMME Rømmen piskes med saft fra multene. KARAMELLIS Lag karamell av sukker. Ha i melk, fløte og vanilje. Kok til karamellen er oppløst. Hell karamell og melkeblanding i lettpiskede eggeplommer og rør alt godt sammen. Varm så til 84 grader under omrøring Frys i pacobokser og kjør opp like før servering. MARENGS MED CHAMPAGNE Stivpisk like mengder melis, sukker og eggehvite. Vend inn Champagne. Sprøyt på silikonmatte og tørk på 48 grader i 16 timer. 35

19 NYE REGLER Det er mindre enn 100 dager igjen til nye merkeregler trer i kraft. Omsider har nyheten om Matinformasjonsforordningen 1169/2011 nådd ut til store og små kjøkken i det ganske land. Formålet med det nye lovverket er klart: å gjøre det mulig for forbrukerne å ta mer informerte valg i matveien. Det som er mindre klart for mange, er hvordan de skal løse denne utfordringen i praksis. Millum har for lengst lansert «årets utfordring: hva er det i maten» som slagord for Dette var også tittelen på seminaret Millum og Horecamarket avholdt i Bergen i september, hvor mange Nores-medlemmer deltok. Der bød blant andre NHO Service, Norges Astma- og allergiforbund og Millum på sine beste tips for å forberede seg til den 13. desember. Her får du en oppsummering av de viktigste forberedelsene. NYE MERKE- verktøy for oversikt og kontroll Den største endringen for horeca-bransjen er at alle serveringssteder nå må merke allergener i maten de serverer. Det er 14 allergener som blir merkepliktige: gluten, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid/sulfitter, lupin og bløtdyr. Å holde oversikt over disse i alle rettene man serverer - uten et eget system - virker nærmest utenkelig. Alle Nores-medlemmer har tilgang til et praktisk verktøy i Buy@nores, nemlig menybank. Her kan det legges inn oppskrifter og kobles til informasjon om allergener. Informasjonen hentes fra Millums produktdatabase (PDB), eller tastes inn manuelt. Allerede nå bør du skaffe deg oversikt over hvilke produkter du bruker i ditt kjøkken. Har du tilgang på allergeninformasjon for alle? Mange produsenter har lagt inn sin informasjon i PDB*, men det fortsatt noen som mangler. Snakk gjerne med leverandørene og produsentene du bruker om ditt behov for matinformasjon. ønsker du å holde deg oppdatert vedrørende dette temaet? Følg med på mattilsynet.no og din bransjeorganisasjons nettsider for mer nyttig informasjon. Millum oppfordrer også Nores-medlemmene til å melde seg på nyhetsbrev fra pdb.no for å følge med på hvilke produsenter som legger inn sine produkter og andre nyttige ting vedrørende matinformasjon. REGLER fra 13. desember tekst Susasnne Hegg Millum kompetanse om matallergi Hva vet du og dine ansatte egentlig om matallergi? Hvor vanlige er de ulike allergiene, hva slags reaksjoner kan de fremkalle, og i hvilke matvarer finnes de typisk? Til å lære mer om dette finnes et informasjonshefte utgitt av Norges astma- og allergiforbund, «hurra en allergisk gjest». Dette kan lastes ned fra Husk at selv om gjestene dine kun har krav på norsk informasjon, kan det hende at noen av de ansatte hos deg har behov for opplæring på engelsk eller et annet språk. «Hurra en allergisk gjest» skal for øvrig oversettes til engelsk og dette blir trolig tilgjengelig i løpet av kort tid. *: disse er etablert i Millum PDB per : Findus, Unilever, Norgesmøllene, Orkla Foods, Q-meiriene, Kavli, Nortura, Haugen-gruppen, Vestfold Fugl, Grilstad, Slåtto, Jæder, Kaffehuset Friele, Hoff, Sushikokken, Mills, Vaasan, Baxt, Rørosmeieriet. Disse er under etablering: Roar Stang, Santa Maria, Lerum, Domstein, Select Flavour, Tind Spekevarer, Unil, Gourmetcompagniet, Norrek og Marexim. dialog for et trygt måltid Ettersom matallergi har varierende alvorlighetsgrad for den enkelte, gjelder det å involvere gjesten selv. Helle Grøttum fra Norges astma- og allergiforbund påpekte at «litt er greit» for veldig mange. Derimot er det farlig å gjette på vegne av gjesten. Løsningen blir derfor å fortelle den allergiske gjesten hvordan maten er laget og hva den inneholder, og la gjesten bedømme selv hvorvidt de kan spise den eller ikke. forsikringsordning Sist, men ikke minst: forsikringsordning. Dersom uhellet skulle være ute, er det en fordel at man har sikret seg mot eventuelle rettslige konsekvenser. NHO Service tipset derfor om at man bør sjekke forsikringsavtalen sin, og hva den gjelder. 37

20 FORHANDLINGER NORES FORHANDLINGER En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Norsk Kaffeinformasjon viser at nærmere ni av ti voksne nordmenn drikker kaffe. To av tre drikker kaffe hver dag. Til sammen drikker vi 11 millioner kopper hver dag. STERKERE KAFFE Hver av oss heller ned omtrent 1200 kopper i året. Nordmenn har lenge vært i verdenstoppen i kaffedrikking, og har de siste årene konkurrert med Finland om å ligge øverst på lista. tekst Mette Aarø-Stillesby Nores handlet litt over kilo kaffe i Dette var grunnlaget for forhand-lingene. Fokuset i forhandlingene var; pris, distribusjon, bredde i sortiment, kaffe-varianter, økologisk/fairtrade, sertifisering av kaffen og samfunnsansvar. 10 kaffeleverandører mottok anbudsforespørsel og leverte inn tilbud til Nores. Det ble signerte avtale med 4 av leverandørene. NORES KAFFELEVERANDØRER nespresso Ble valgt som leverandør av kapsler. Nespresso leverer både kapsler, maskiner og tilbehør. Det er opprettet en egen katalog på buy@nores. Økonomiske ytelser er i form av fakturarabatter både på kapslene og maskinene. joh johannson Fortsetter også samarbeidet med Nores og er det andre alternativet via grossist. Nytt i avtalen er at deres varer også finnes i Servicegrossistenes sortiment. Alle produktene er byggende og givende på ordrerabatter og gir bonus på grossistkjøpet. Joh Johannson yter ekstra fakturarabatt på Bestbuy listen. kaffehuset friele Fortsetter samarbeidet med Nores. De er et av to alternativer via grossist. Alle produktene er byggende og givende på ordrerabatter og gir bonus på grossistkjøpet. I tillegg yter Kaffehuset Friele ekstra fakturabatter på Bestbuy listen. pals Er den siste av de 4 kaffeleverandørene som har avtale med Nores. Pals har egen katalog på buy@nores. Hele kaffesortimentet har gode fakturarabatter. Produktene på Bestbuy listen har ekstra gode fakturarabatter. Nytt i avtalen med Pals er ordrerabatt som gjelder på hele sortimentet og trekkes fra på fakturaen. Nores 38 39