Søknadsskjema Filmfotolinjen. søknadsskjema. Produksjonsdesignlinjen

Transkript

1 Postboks 952, 2604 Lillehammer Postboks 952, 2604 Lillehammer Den norske filmskolen Den norske filmskolen År 2011 Produksjonsdesignlinjen Filmfoto- Søknadsskjema Produksjonsdesignlinjen Filmfotolinjen SØKERENS PERSONALIA Etternavn Fødselsnr. Fornavn Kjønn Adresse Postnummer Hjemstedskommune Hjemstedskommune Poststed Land Tlf. privat Tlf. arbeid E-post adresse Passfoto o Søker Søker du du annen annen linje, linje, i så så fall fall hvilken: hvilken: Fyll Fyll ut ut eget eget søknadsskjema. søknadsskjema. Din søknad skal skal bedømmes av av en en opptakskomitè. Vi Vi ber ber deg deg der der sende sende inn inn 4 fullstendige søknader, bestående av av søknadsskjema og og vedlegg. vedlegg. Vedlegg Vedlegg er er beskrevet på på side side 2 2 i i søknadsskjema. På På alle alle vedlegg vedlegg må må du du skrive skrive navnet navnet ditt ditt og hvilken og hvilken linje linje du søker du søker på. Vennligst på. Vennligst benytt benytt blokkbokstaver. blokkbokstaver. Alle Alle skal skal søke søke via via Lokalt Lokalt opptak opptak - - Søkerweb Søkerweb i i tillegg tillegg til til papirsøknaden. papirsøknaden. Dette Dette gjelder ikke søkere uten norsk personnummer. gjelder ikke søkere uten norsk personnummer. 4 fullstendige søknader 4 sendes fullstendige samlet søknader til: sendes samlet til: Den norske filmskolen, Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer Søknader som kommer sent, sent, eller eller som som ikke ikke er er fullstendige blir blir ikke ikke behandlet. behandlet. Søknadene blir ikke returnerte. blir ikke returnerte. HiL/Filmskolen HiL/Filmskolen tar ikke ansvar tar ikke innsendte ansvar Søknadene dokumenter innsendte dokumenter eller vedlegg. eller vedlegg. Søknadsfrist er er januar Søknaden må må være være poststemplet senest senest denne denne dagen å å bli bli behandlet av av opptakskomitèen. Send Send søknaden søknaden din din som som A-post. A-post. NB! Opptakskomitèen vil vil bruke bruke tid tid på på behandling behandling av av søknadene. søknadene. Du Senest kan regne 1. mars med vil å du få få beskjed beskjed om om opptaket du har innen gått videre 14 uker til etter intervju. søknadsfristens Vi venter å avslutte opptaksprosessen senest 1. mai Vær sikker på at du er utløp. Du tilgjengelig vil bli kontaktet i perioden. dersom du går videre til intervju. Vær sikker på at du er tilgjengelig i perioden.

2 VEDLEGG Filmfoto Det skal legges ved vitnemål som dekker kravet til til generell studiekompetanse, attester attester som som bekrefter yrkespraksis bekrefter yrkespraksis og annen kreativ og annen virksomhet. kreativ virksomhet. Vedleggene nummereres, I særlige tilfeller og du kan skriver det gis navnet dispensasjon ditt med blokkbokstaver fra kravet til generell på hvert studiekompetanse. enkelt vedlegg. Vedleggene nummereres, og du skriver navnet ditt med Videre blokkbokstaver må du skrive på en hvert kortfattet enkelt selvbiografi vedlegg. (maks to A4-sider). Det er viktig å få fram hvem du er, hva du Videre interesserer må du deg skrive, en hva kortfattet du kunne selvbiografi tenke deg å bruke (maks utdanningen to A4-sider). til. Det er viktig å få fram hvem For du å er, vite hva noe du om interesserer din bildeståelse deg, og hva evne du kunne til bildekomposisjon, tenke deg å bruke lysets utdanningen betydning til. bildet, For atmosfære å få vite og noe stemning om ditt ber personlige vi deg sende uttrykk, inn en visuelle film du fantasi har fotografert og din (maks interesse 10 min.) film, i mini arkitektur DV-DV Cam- og tredimensjonal design og/eller ber vi inntil deg sende 36 av dine dokumentasjon beste fotografier (maks (dias 15 eller dokumenter) digitale filer som på CD/DVD). viser et utvalg Løse av bilder eller DVD-mat eller relevante papirbilder arbeider. vil ikke Innleveringsmat bli vurderte. Husk merking. CD eller DVD med relevante filer (pdf/jpg/quicktime). UTDANNING Tidsrom Linje/fag/studium Vedl. nr. NB! Originalvitnemål må påregnes framvist ved studiestart PRAKSIS FILMFAGLIG ERFARING KREATIV VIRKSOMHET UNDERSKRIFT Sted Dato Underskrift

3 Den norske filmskolen Den norske filmskolen er en avdeling på Høgskolen i Lillehammer. Den norske filmskolen utdanner kvalifiserte yrkesutøvere film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta og videreføre de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen film- og TV-produksjon. Bachelorprogram Bachelorprogrammet består av 7 fagretninger (linjer): Filmmanus, Filmregi, Filmproduksjon, Filmfotografi, Produksjonsdesign, Filmklipp og Filmlyd Bachelorstudiet er en 3-årig kunstfaglig bachelorutdannelse som gir 180 studiepoeng. Opptak til bachelorstudiet utsetter generell studiekompetanse/ godkjent realkompetanse. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Opptak skjer etter særlig opptaksprosedyre på den enkelte fagretning. Bachelorstudiets navn er Bachelor i film og TV i tillegg til fagretning. Varighet og omfang Studiet går over seks semestre. All undervisning er obligatorisk, det samme gjelder alle teoretiske og praktiske øvelser. Der må påregnes en ekstraordinær innsats i perioder. Arbeids- og undervisningsmer Film- og TV-utdanningen er en kunstfaglig utdannelse i filmtelling. Alle linjer vektlegger historietelling. Et sentralt element alle studentene er felles produksjonsøvelser; såkalte penneprøver. Dette er øvelser eller oppgaver, som tar utgangspunkt i en rekke begrensninger (lengde på film, tema, bruk av dialog, bruk av musikk, bruk av studio etc.). Ideen er at begrensninger skal utdre studentenes kreativitet og fantasi samtidig som man lærer håndverket. Erfaringen er nemlig at det ikke er noen motsetning mellom å utvikle den enkeltes kunstnerisk egenart (den personlige stemmen) og å lære håndverket. Penneprøvene er samtidig velegnet til å lære metoder samarbeid, som i høy grad er hentet fra det virkelige liv. På DNF opererer vi med tre samarbeidstriangler: 1. Regi, manus og produksjon (manus- og prosjektutvikling). 2. Regi, foto, produksjonsdesign (det visuelle konsept). 3. Regi, klipp og lyd (montasjen). Triangelmodellen understreker regissørens sentrale rolle som kunstnerisk leder av fellesproduksjonene. Triangelmodellen er en måte å gi studentene redskap, slik at samarbeidet blir lettere og mer givende. DNF har på de enkelte linjene en rekke andre læringsmer som er avgjørende momenter i den enkeltes utdannelse og personlige utvikling: workshops, seminarer, kurs etc. Hensikten er å sikre at den enkelte utvikler seg som (med) teller og naturligvis tilegner seg det nødvendige håndverk. I tillegg til de skjemalagte penneprøver har studentene mulighet å gjennomføre Fri Film uten normal skoletid. Skolen stiller med utstyr og fasiliteter til disse produksjonene. Undervisning Undervisningen skjer dels som fellesundervisning alle linjer, dels som linjeundervisning. I tillegg kommer felles produksjonsøvelser, som utgjør en betydelig del av undervisningen. Fellesundervisning omfatter: audiovisuell telling, dramaturgi, filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi. Filmskolen knytter til seg nasjonal og internasjonal spisskompetanse gjennom professor II-stillinger og et betydelig antall gjestelærere. Disse vil undervise både på en av skolens syv linjer og knyttes til fellesundervisning. Evaluering og eksamen Studieprogresjonen evalueres kontinuerlig av hver enkelt hovedlærer og av eksterne sensorer fra film- og TV bransjen. Det gjennomføres en grundig evaluering av hver enkelt student ved avslutningen av både første og andre år. Studiet avsluttes med Sluttfilm, som er en ca 20 minutters fiksjonsfilm samt et personlig dypningsprosjekt (ikke registudenter). Sluttfilm og personlig dypningsprosjekt ( registudenter kun sluttfilm) utgjør grunnlaget avsluttende eksamen. Eksamen skjer både i produksjonsteam og individuelt. Eksamen estås av hovedlærer og en ekstern sensor, og det blir gitt karakteren bestått / ikke bestått. Opptakskrav Det tas sikte på opptak av seks studenter ved hver linje. Opptakskravet er studiekompetanse/godkjent realkompetanse. Du finner mer inmasjon om dette på: Ved vurdering av søkerne skal søknad med begrunnelse, innsendte prøvearbeider, dokumentert bransjekunnskap og særskilte opptaksprøver med intervju benyttes. Det legges vekt på kunstnerisk talent, samt evne til organisering og samarbeid. Opptaksprosessen vil bli gjennomført i flere trinn med søknadsvurdering, intervjuer og opptaksprøver/øvelser. De vil være skjellige de enkelte linjer. Undervisningsspråket er skandinavisk, men gode kunnskaper i engelsk er en utsetning å kunne tilegne seg undervisning og pensumlitteratur. Kunnskap om data er en del. Det utsettes at studentene har egen bærbar PC/Mac. Førerkort er en del. Utdanningen ved manuskriptlinjen Manuskriptfatteren er ansvarlig å skape manuskriptet som skal stå som grunnlag den ferdige filmen. Dramatisk filmtelling er avhengig av dette dokumentet som skildrer filmens univers, handling og karakterer. Ved manuskriptlinjen vektlegges det praktiske tellertekniske håndverket. Studentene skal beherske de ulike sjangere innen manusarbeid, både når det gjelder film- og tv-produksjoner, og studiet dekker emner som dramaturgi, sjanger og den personlige historie. I studiets første del får studentene grunnleggende dramatisk tellerkompetanse mens i den andre delen utvikler de en egen stil og uttrykk samt starter arbeidet med det spillefilmmanus som blir en del av deres eksamensarbeid. I løpet av studiet skal de utvikle evnen til samarbeid med studentene på regi- og produsentlinjen. Når manuskriptstudentene later skolen skal de være klar et yrkesliv som profesjonell manusfatter i film- og tvbrasjen, med et allsidig håndverksmessig repertoar. De skal kunne arbeide i skjellige sjangere, og være gode kreative sam-

4 arbeidspartnere regissører og produsenter. samarbeidsevner. Manuskriptstudentene skriver samtlige manus til disse øvelsesproduksjonene i triangel 1 - samarbeid med regi og produsent. Utdanningen ved regilinjen Regissøren har det overordnete kunstneriske ansvar en film, og skal gjennomføre filmens uttrykk gjennom tolkning av manuskriptet, bildeutming, iscenesettelse og etterarbeide. En regissør må kunne samordne og lede de kreative kreftene i en stab, samt ha kunnskaper om finansielle og praktiske produksjonsutsetninger. Registudiet ved Den norske filmskolen er basert på både praktisk og teoretisk undervisning, samt en rekke praktiske øvelser som tar seg temaer som idéutvikling og konsepsjon, visuell telling, gestaltning, skuespillerinstruksjon, iscenesettelse, redigering og lydetterarbeide. Det er stort fokus både på å utvikle gode leder- og samarbeidsevner, og begynne arbeidet med å utvikle en egen stil. Studenter som består registudiet skal kunne finne arbeide som regissør i film-, TV- og reklamebransjen. De skal kunne være kreative samarbeidspartnere produsenter og manuskriptfattere. samarbeidsevner. Registudentene får et stadig økende kunstnerisk ansvar på disse øvelsesproduksjonene, og skal arbeide i alle triangelkonstellasjonene. Utdanningen ved produsentlinjen Produsenten har det overordnete organisatoriske og økonomiske ansvaret en filmproduksjon. Produsenten må delta aktivt i utvikling og kreativ utming av prosjektet, sørge at det kreative samarbeidet fungerer optimalt, og skal følge prosjektet helt frem til visning og distribusjon. Produsentlinjen gir utdanning skapende produsenter, og inneholder en kombinasjon av teori og omfattende praktiske øvelser som inkluderer fullstendige produksjoner med fokus på følgende hovedemner: utvikling, produksjon, regnskap, budsjett og finansiering, juss, markedsføring, distribusjon og salg. Utdanningen er utmet å vise sammenhengen og samspillet mellom disse ulike områdene. Utdanningen dekker hele produksjonsprosessen fra den opprinnelige idé til ferdig film samt dens møte med publikum og markedet. Etter bestått utdanning skal produsentstudentene kunne arbeide som produsenter i etablerte produksjonsselskap og kunne gjennomføre egne prosjekt. samarbeidsevner. Produsenten fungerer som arbeidsledere disse produksjonene, og får et stadig økende økonomisk ansvar deres gjennomføring, i tillegg til at de som medlemmer av triangel 1 deltar i filmens utvikling med regi og manus. Utdanningen ved fotolinjen Filmfotografen er ansvarlig filmens visuelle utming og filmtekniske kvalitet, og skal overføre regissørens visjon til lerretet. Fotografen skal i tillegg inneha både kreative og tekniske ferdigheter. Hovedfokus under hele undervisningen og i alle øvelser er visuell filmtelling. I praktiske øvelser utsker studentene de uttrykksmuligheter og påvirkningsmidler som fotografen rår over i billedtelling. Fotolinjen har linjespesifikk praktisk undervisning med øvelser, i tillegg til teoretisk og praktisk undervisning rettet mot både analog og digital filmproduksjon. Det gis undervisning i bildeteori og komposisjon, visuell filmtelling, psykologi, bildehistorie, kostyme- og dekorasjonsteknikker. I tillegg kommer spesialeffekter og visuelle effekter og studentene får dessuten en grundig innføring i håndtering av utstyr og b-fotograffunksjonen. Etter bestått utdanning skal fotografene være i stand til å være fagsjef på reklame, musikkvideoer, tv-serier, med mer, og kunne jobbe som b-foto på større spillefilm og liknende prosjekt. samarbeidsevner. Fotografen fungerer som fagsjef og arbeidsleder sitt område, og samarbeider tett i triangel 2 med regissøren og produksjonsdesigneren. Utdanningen ved produksjonsdesignlinjen Produksjonsdesigneren er ansvarlig filmens visuelle uttrykk og scenografiske utming, og samarbeider tett med regissør og fotograf å gi filmen et samordnet visuelt særpreg gjennom bruk av scenografi, rekvisitter, kostyme, sminke, grafikk og special effects. Studentene på produksjonsdesignlinjen ved Den norske filmskolen skal tilegne seg en arbeidsmetodikk som gjør dem til kreative samarbeidspartnere, teknisk kompetente fagsjefer og motiverende arbeidsledere. De skal lære å kommunisere gjennom tegning og modell av profesjonell kvalitet, og bli stimulert til å tilegne seg innsikt i arkitektur, stilarter og konstruksjon. De skal utvikle en ståelse ansvarsområdene til alle de andre fagfunksjonene som er representert på Den norske filmskolen. De ferdig utdannede Produksjonsdesignstudentene skal kunne fungere som fagsjef og arbeidsleder i film-, tv- og reklamebransjen, og være en god kreativ samarbeidspartner regissøren og fotografen og samarbeidsevner. Produksjonsdesignstudentene arbeider tett i triangel 2 med regi og foto, og deres oppgaver i disse produksjonene øker gradvis i omfang og kompleksitet. Utdanningen ved klippelinjen Klipperen er den som setter alle billedelementene sammen å skape filmverkets helhet. Klipperen skal finne det rette materialet å holde publikums oppmerksomhet og telle den historien regissøren ønsker å få frem.

5 Utdanningen ved klippelinjen Klipperen er den som setter alle billedelementene sammen å skape filmverkets helhet. Klipperen skal finne det rette materialet å holde publikums oppmerksomhet og telle den historien regissøren ønsker å få frem. Studiet i filmklipp ved Den norske filmskolen har som mål å gi studentene de kunnskapene som trengs å analysere et filmmanuskript og vurdere et innspilt filmmateriale. Studiet i filmklipp ved Den norske filmskolen har som mål å Etter bestått utdanning skal fotografene være i stand til gi studentene de kunnskapene som trengs å analysere et være fagsjef på reklame, musikkvideoer, tv-serier, med mer, filmmanuskript og vurdere et innspilt filmmateriale. og kunne jobbe som b-foto på større spillefilm og liknende Studentene prosjekt. får innføring i de filmelementene som har tellerpotensial: komposisjon, bildedynamikk, bildeutsnitt, mise-enscenes, tellerstandpunkter mm. Studentene dyper seg i kunnskaper om hvordan idéer sterkes gjennom montasje og om hvordan bildedialog oppstår mellom bilder. Studiet består og samarbeidsevner. Fotografen fungerer som fagsjef og av en rekke teoriklasser og filmanalyser som dekker skjellige emner og knyttes til øvelser med tett oppfølging og veiled- arbeidsleder sitt område, og samarbeider tett i triangel 2 med regissøren og produksjonsdesigneren. ning fra kursledere og hovedlærer. Den Utdanningen uteksaminerte filmklipper ved produksjonsdesignlinjen fra Den norske filmskolen er beredt Produksjonsdesigneren til å klippe filmer er i ulike ansvarlig mat og filmens sjangere, visuelle og har skaffet uttrykk seg de og kunstneriske scenografiske evner utming, som er og nødvendig samarbeider å tett være med en kreativ regissør medspiller og fotograf i et filmteam. å gi filmen et samordnet visuelt særpreg gjennom bruk av scenografi, rekvisitter, kostyme, Gjennom sminke, studiet grafikk deltar og special alle studenter effects. i en rekke obligatoriske utviklet Studentene sine kreative på produksjonsdesignlinjen evner, håndverksmessige ved ferdigheter Den norskeog samarbeidsevner. filmskolen skal Klipperne tilegne seg deltar en arbeidsmetodikk i alle disse øvelsene, som og gjør jobber dem tett til i kreative triangel samarbeidspartnere, 3 med regi og lyd. teknisk kompetente fagsjefer og motiverende arbeidsledere. De skal lære å kommunisere gjennom ved tegning lydlinjen og modell av profesjonell kvali- Utdanningen På en tet, filmproduksjon og bli stimulert har til lydmesteren å tilegne seg ansvar innsikt i arkitektur, alle dialog- og lydopptak, stilarter mens og konstruksjon. de i etterarbeidet De skal skaper utvikle lydbildet en ståelse som st- ansvarsområdene til alle de andre fagfunksjonene som er representert på Den norske filmskolen. De ferdig utdannede Produksjonsdesignstudentene skal kunne fungere som fagsjef og arbeidsleder i film-, tv- og reklamebransjen, og være en god kreativ samarbeidspartner regissøren og fotografen og samarbeidsevner. Produksjonsdesignstudentene arbeider tett i triangel 2 med regi og foto, og deres oppgaver i disse produksjonene øker gradvis i omfang og kompleksitet. erker og underbygger filmens uttrykk. Lyd gir oss en vesentlig Studentene får innføring i de filmelementene som har tellerpotensial: komposisjon, bildedynamikk, bildeutsnitt, del av opplevelsen vi får fra audiovisuelle medier, og det er lydmesterens jobb å sørge at regissørens hensikt kommer mise-en-scenes, tellerstandpunkter mm. Studentene dyper seg i kunnskaper om hvordan idéer sterkes gjenn- frem også i denne opplevelsen. Gjennom montasje lydutdanningen og om hvordan skal bildedialog studentene tilegne oppstår seg mellom kunnskaper bilder. om og Studiet ferdigheter består av i bruk en rekke av profesjonelt teoriklasser lydteknisk og filmanalyser som dekker opptak skjellige og redigering. emner De skal og knyttes i tillegg til lære øvelser å være med utstyr både medskapende tett oppfølging med og veiledning fokus på lydens fra kursledere kreative og funksjon hovedlærer. i tellende film. Utdanningen skal tilføre studentene nødvendig Den uteksaminerte filmklipper fra Den norske filmskolen er innsikt i lydteknisk teori, filmteori, dramaturgi, tellerteknikk, beredt til å klippe filmer i ulike mat og sjangere, og akustikk, musikk og generell filmståelse. Det legges stor har skaffet seg de kunstneriske evner som er nødvendig å vekt på å utvikle den enkeltes evne til idéutvikling og ikke være en kreativ medspiller i et filmteam. minst til kvalitativt samarbeid med andre fagfunksjoner som regi, Gjennom manus, studiet foto, deltar klipp, alle produksjonsdesign studenter i en rekke og produsent. obligatoriske Målsettingen utviklet sine er kreative at studentene evner, håndverksmessige etter endt utdanning ferdigheter skal være yrkesmessig og samarbeidsevner. beredt Klipperne og inneha deltar den best i alle mulige disse kompetanse øvelsene, og å jobber kunne tett arbeide i triangel med 3 lyd med i en regi profesjonell, og lyd. audiovisuell sammenheng - i film/tv, i produksjonshus eller som frilans lydmestere. Utdanningen ved lydlinjen På en filmproduksjon har lydmesteren ansvar alle dialogog lydopptak, mens de i etterarbeidet skaper lydbildet som sterker og underbygger filmens uttrykk. Lyd gir oss en vesentlig del av opplevelsen vi får fra audiovisuelle medier, samarbeidsevner. Lydstudentene deltar i triangel 3- arbeidet og det er lydmesterens jobb å sørge at regissørens hensikt kommer frem også i denne opplevelsen. med regi og klipp på disse øvelsene, både som lydmestere på sett og som ansvarlig lydetterarbeidet. Gjennom lydutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av profesjonelt lydteknisk utstyr både opptak og redigering. De skal i tillegg lære å være medskapende med fokus på lydens kreative funksjon i tellende film. Utdanningen skal tilføre studentene nødvendig innsikt i lydteknisk teori, filmteori, dramaturgi, tellerteknikk, akustikk, musikk og generell filmståelse. Det legges stor vekt på å utvikle den enkeltes evne til idéutvikling og ikke minst til kvalitativt samarbeid med andre fagfunksjoner som regi, manus, foto, klipp, produksjonsdesign og produsent. Målsettingen er at studentene etter endt utdanning skal være yrkesmessig beredt og inneha den best mulige kompetanse å kunne arbeide med lyd i en profesjonell, audiovisuell sammenheng - i film/tv, i produksjonshus eller som frilans lydmestere. og samarbeidsevner. Lydstudentene deltar i triangel 3- arbeidet med regi og klipp på disse øvelsene, både som lydmestere på sett og som ansvarlig lydetterarbeidet. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Studenttorget: tlf: e-post: opptak@hil.no Faglige spørsmål kan du rette til Den norske filmskolen på tlf e-post: filmskolen@hil.no