Redd Barno. -:'.i. Hovedstyrets årsberetning 201 6

Transkript

1 t Redd Barno -:'.i i Hovedstyrets årsberetning 201 6

2 Hovedstyrets årsberetning HVEM ER REDD BARNA?. V er verdens ledende uovhengige orgonisosjon for born.. Vår vision er en verden der o[[e borns rett til overlevetse, beskgttelse, utvikling og deltokelse er innfridd.. Vårt mondot er å inspirere til gjennombrudd i hvordon verden behondler born, og ô oppnô umiddelbore og vorige endringer i borns [iv. Redd Bornq er en demo kroti sk med lemsorgonisosjon. Vi er en lond sdekkend e rettig hetso rg on isosjon hvor med lemmene er organ isert lokale gru PPET Den selvsten dtge or8an isasjonen Press delta r Redd Barn as hovedstyre. I internosjonole Redd Borno er Norge én ov 28 medlemsorgonisosjoner som orbeider for å innfri borns rettigheter i co.120 lond. Våre verdier Ansvarlighet o Vi forplikter oss tilå bruke våre ressurser effektivt og tilå oppnå môtbore resultoter. Vi er onsvorlige overfor støttespitlere, sqmqrbeidsportnere og ikke minst overfor born. Ambisjoner o Vi stilter høge krqv til oss selv og kotlegoer, vi hor høge ombisjoner, og vi er forpliktet til å bedre kvotiteten i olt vi giør for og med born. Somorbeid o Vi respekterer og verdsetter hverqndre, og vi trives med mongfold i somorbeid med ondre qktører for sommen å kunne utgiøre en forskjell for born verden over. Kreotivitet o Vi er ôpne for endringer og nge ideer og tor oweid risiko nôr vi utvikler vorige løsninger for og med born. lntegritet a Vi stitter høge krov til oss selv nôr det gjelder ærtighet og verdig odferd. Vi setter oldri s omdømme tor otltid n til bqrnets beste. Redd Bqrnos endringsteori beskriver hvordon vi qrbeider for ô skope umiddelbore og vorige resultoter for bqrn. Vi hor monge års erforing med å finne gode løsninger på komplekse problemer for å sikre ot born overlever, lærer og er trggge. Det hor lært oss ot fire bgggesteiner mô være på ploss for å skope bærekroftige endringer: tqlsmcnns- og potitisk påvirkningsorbeid, portnerskop, ngtekning og innovosion sc mt dokumenterte, skolerbore resultoter. v er innovatøren - uwikle,prøve og dokumenþre nyskapende og erfaringsbaserte løsninger på barns problemen og som kan og blir kop ert i stor skala pga sin kval tet ag relevans... er stemmen - påvirke og fonndre samfunnet sl k ât barns rettigheter blir ivaretatt, of påse at barns stemme bltr hørt - særl t de barn som er me5t mars nalisert og fever faíi8dom... bygger partnerskap samarbeide med barn, lokale organisasjoner og gruppen myndigheær og private aktører for å uweksle kunnskap, påvirke andre og bygge opp ressurser som forovârer bams renigheer.. oppnår resultater i stor skala - målrenet arbeide for effekt v g ennomføring av innsatsei program og måten vi arbeider for barn på, der vår kunoskap s krer varige resultater for så mange som mulig

3 Hovedstyrets årsberetni ng INTRODUKSJON TIL2O16 Et hovedområde for Redd Bqrno i2016 vor orbeidet for å sikre o[[e born skolegong med god kvolitet. Utdonningsprogrommene utgjør 41 prosent ov Redd Bornos oktiviteter for born. Det longsiktige utdonningsorbeidet sikrer flere born et skoletilbud i et godt og trggt læringsmitjø. Orgonisosjonen hor vært en pådriver for ot verdens ledere gir mer finonsiering til utdonningssektoren og orbeider for å beskgtte skoler og skolebqrn mot qngrep. Redd Borno orbeider også for å gi born i krig og konflikt et utdonningstilbud. Redd Borno jobber for godt stgresett for å sikre borns rettigheter. Arbeidet hor blqnt onnet resultert i en ng bqrnelov i Ugondo, økte skolebudsjetter i Guotemolo, økte budsjetter til sosiolhielp for born i Kombodsio, økte budsjetter til risikoutsotte born i Nepot og sterkere ombudsmonnsinstitusjoner i Nicoroguo og Polestino. Helseprogrommene hor vokst noe i 2016 og hor hovedvekt pô opptæring ov helseorbeidere kngttet tilsvongerskop, fødsetshjetp, ngfødthelse og helsetjenesrer for ungdom. Behondting ov de viktigste dødsårsokene for born er også en viktig delqv helseorbeidet. Redd Borno jobber også med å fremme borns beskgttelse i nosjonole lowerk og stgrke lokolsomfunnsboserte, skoleboserte og nosjónole mekonismer i 11 tond. I lond som Ugondo, Etiopio, Guotemqlo, Mgonmor og Nepol hor Redd Borno jobbet mge med vold i og rundt skolen. lnternosjonote Redd Bornovor i2016 involverr i129 nødhjelpsresponser i60 [ond. lnternosionole Redd Borno hqr nådd over 56 miltioner born vor det første året som Redd Bornos internosjonole portefølje i humonitære kontekster vor større enn i longsiktige utviklingskontekster. Hovedprioritet for Norgesprogrommet i året som gikk vor å sikre flgktningborns rett til beskgttelse og fortsette komponjen for å beskgtte born mot seksuelle overgrep. Redd Bornos torole inntekter bte 969 millioner kroner. Etter en rekordvekst i2015 på 34 prosent hodde Redd Borno í2016 en vekst på 5 prosent ionskqffede midler. REDD BARNAS INTERNASJONALE ARBEID Lqnd Redd Bornq støttet i2016 xu55ta CANADA UNIIED SIATES CHiNA Atla ntic Ate o t ERAZI L Þ I olle tond somorbeider vi med ondre Redd Bqrno-medtemmer for å oppnå felles resultoter lnclia n Oceot,{ 7

4 Hovedstyrets årsberetn i ng Borns rett til å lære Redd Borno nådde uttill,2 miltioner born gjennom utdonningsprosjektene i2016. lnnen utdonning erdetstørst økning i den humonitære porteføtjen med UD, Norod og EU som de største giverne. Redd Bornq når flest born i Etiopiã, Mosombik og Nepol, men fortsott er det i Sgrio og nobolondene ot utdonningsoktivitetene øker mest. Flere born går pö skolen lde 14 londene hvor Redd Borno orbeider tongsiktig med midlerfro Norod erorbeidet ihenhold til ptonlogt frqmdrift. Antottet born som nö går pô én ov de 17591æringsinstitusionene som Redd Borno støtler, hor økt. I Niger rqpporreres det om 21 prosent økning ov born som er innskrevet på skoten. Men setv om borno får gô pô skole, v t' kke de6e si ot de går jevntig på skoten. I Nepol hor de målt dette og funnet ot jevnlig tilstedeværetse på skolen hor økt fro 68,7 prosent 2015 til 78 prosent i Truooe lærinosmiliø Redd Borno og porrnere iobber med å forbedre kvotiteten på utdonningen med et felles môl om qt olte born skol [ære. Vi jobbei viq titnærmingsmetoden Quotitg Leorning Environment (QLE) som fokuserer pô læringsmiliøet. Et læringsmiljø mô være trggt, beskgttende, inkluderende, og bggge opp om læring og somorbeid med foreldre og nærsomfunn. Dette er viktig i både humonitære og longsiktige Progrommer. Tokket være rommeowolen om utdonning i kriser som ble inngôtt med UD for perioden 2016'18, hor vi iobbet ut et skoleverkt øg for hvordon oktivt måte og forbedre læringsmitjøet i humonitære og sårbore kontekster, dette vil btitestet ut itre utike tond i2017. <<l'm Leorning>-piloten som oktivt bruker QLE i progrommeringen er inne i sitt siste år og forskningsresultotene vit bti delt mot utgongen ov Truoohet oo inktuderinq I olte londprogrommene hor vi togt vekt pô ot born med funksjonsnedsettelser skol kunne integreres i skolene. I polestino fokuìeres det pô å gi born med funksjonsnedsettetser og ondre lærevonsker tilgong til spesiolisttienester og rådgivningsgrupper. 80 born hqr fôtt hjetp, og tester giennomført før og etter viser ot nesten 50 prosent hor f*u" iut hñng. lnictudering er også et hovedfokus for orbeid i Nicoroguo, Molowi og Zimbobwe. Ugondos nordlige distrikier, Gulu og Omoro, hor fokusert på borns psgko-sosiole læringsmiljø. Progrommet er implementert med pãrtnerorgonisosjonen tttrlve, et støtteprogrom for både elever (1000) og lærere for blont qnnet å lære ô leve med troumene de hor etter konflikten. Sikre skoler l21l6horreddbornq jobbetill tondogmed2sl skoterforåutvikteberedskops-ogkotostrofeforebgggende ploner. Prosjektet <schools qs Zones of Peoce>> blir nô imptementert i fem [ond og pö 96 skoler. Flere og flere lond undertegnei den globole <Sofe Schoots Declorotion>. Skoleforbedringsprosjekter hor ført til økt engosjement blqnt foreldre og p"rtoner i tokctmiljøet, som tor qktiw del i rehobítitering og deltor i skotestgrene. I en region i Somolio gikk skoteitgrets medlemmer oktivt inn og forhindret en potensiett konflikt etter ot en lærer ble drept. I tittegg fokuserer orbeidet med skolestgrer og komiteer på likestilting og oktiv deltoketse for otle grupper' Aktiv læring Lærere og lærebøker er helt nødvendige for læríng. 950 læringsinstitusioner fikk titdelt læremidler og skolebibtióteker er en integrert del ov flere skoleprosjekter. Opptæring, støtte og utvikting ov foglige netwerk er viktig for en lærers virke og utvikting. Gjennom Norod-støttede progrommer hor utdonningspersonetl fått truning i oktiv læring, metole, fogkunnskop i lesing, skriving og regning, hvordon tokle store klosser, psgkososiol støtte, proktisk kompetonse og inkludering. 3

5 H ovedstyrets årsberetn i ng I Niger, Guotemolo og Nicoroguo hor lærerne spesielt fokusert på flerspråktig undervisning og overgongen til skolesprôket. Skotespiôk og morsmål er fortsott et stort, og vonskelig temo som flere lond mô iobbe med for kunne hjelpe born å lære mer og bedre. Globolt lederskop for utdqnning Ogsô i 2016 sto utdonning høgt på den utviklingspotitiske ogendoen. Norge hor i økende grod tqtt et globolt teãerskop på feltet og Redd Borno teder fortsott internosjonole Redd Bornos globole utdonningsorbeid. Redd Borno hor værg en pôdriver for ot verdens ledere prioriterer borns læring og gir mer fìnonsiering til utdonningssektoren og orbeider for ô beskgtte skoler og skoleborn mot ongrep. Utdonning i kriser Som en delov den nge rqmmeowolen med UD, hor Redd Borno i løpet ov 2016 [ogt grunnloget for en sterkere kobling mellom de utike komponentene i ovtqlen. For første gong er det politiske påvirkningsorbeidet for utdonning i kriser inktudert. Det hor vært en økning i kurs og opplæring ov personolet Redd Borno sender ut i humonitære oppdrog. I tøpet ov de første månedene qv owolen med UD doblet Redd Bornq ontqltet beredskopspersonellfor utdonning i humonitære kriser. Politisk pôvirkning På Verdens Humonitære Toppmøte i lstonbut i moi bte det nge utdonningsfondet for krise og konflikt <<Educotion Connot Woit> lonserr, hvor generolsekretær Tove R. Wong sitter i stgret. Fondet hor i første omgong godkient prosjekter i Jemen, Etiopio, Tsjod, Sgrio og nærområdene. I september under FNs generolforsomling forpliktet itot"n" seg titå gi born på flukt utdonning innen få måneder. Redd Borno orbeidet intensivt i forkont qv toppmøtet for ô påvirke stotene. Utdonningskommisjonens rqpport, som ble tonseft i september, sotte ord på hvordon verdens ledere kqn sikre ot otle bqrn fôr kvolitetsutdonning innen Tove R. Wong deltok under lonseringen sqmmen med He[[e Thorning- Schmidt, som er én ov kommisjonens medtemmer. I forkqnt go Redd Bqrno omfottende innspitlfor å sikre ot ropporten også inkluderte løsninger på hvordqn inkludere olte born i skolen hor vört utviklingspolitiske pôvirkningsorbeid fokusert på finonsiering og gjennomføring ov de nge bærekroftsmåtene slik ot hetse og utdonning til de mest morginoliserte bqrno sikres, og ot born på ftukt skolfå sin retr ti[ beskgttelse og utdonning innfridd. Det siste vor blont onnet temo for komponjen <<Bqrno verden sviktenr. Godt stgresett for borns rett gheter fortsqtte Redd Borno qrbeidet med å skope institusjonelle endringer for ô forbedre borns rettigheter og holde stoter onsvorlige for sine forpliktelser i somsvor med FNs bornekonvension. Vi hor jobbet for å stgrke kunnskop og bevissthet i det sivile somfunn, hos born og mgndigheter, om bornerettigheter, effektiv budsiettering for born og ropportering tit FNs bornekomité (CRC) og FNs menneskerettighetsrôd (OHCHR). Dette er med på å gjøre sivilsãmfunnet i stqnd titö hotde stoten onsvorlig og ö påvirke politiske og lovgivningsmessige endringer. Økt bevissthet om bqrns rettigheter Det bte utorbeidet ropporter i sqmorbeid med born, lokqle og nosjonole frivillige orgonisosjoner iåtte lond tit CRC og til OHCHR. I Zimbobwe bidro Redd Borno med å formidle og øke bevisstheten i offentligheten om oñbefotingene fro CRC og den qfrikonske komiteen for eksperter om borns rettigheter og velferd, gjennom rodioprogrommer og feltesskopsmøter. I Ugondo bidro bornerettighetsnettverkets pôvirkningsorbeid tilot en ng bqrnelov ble vedtott i portomentet. Loven fremmer beskgttetse ov qlte born i londet. 4

6 Hovedstyrets årsberetning Bqrn prioriteres i budsiettene I somqrbeid med nosjonole og tokole mgndigheter hor born og sivilsomfunnspqrtnere deltott i budsjettprosesser. Dette har føfttil økte skotebudsjetter i Guotemolo, opprettelse ov lekeplosser for born i Nicoroguo og rekreosjonssenrre i Etiopio, somt økte budsjetter for sosiole tjenester for bqrn i Kombodsjo. I Nepol ble budsiettet øktíor ô kunn" gi støtte til born i risiko og fore, somt til bevisstgjøring mot bqrne- og tvongsekteskop, borneorbeid og fgsisk ovstroffelse. Borns deltokelse Redd Bqrno hor også orbeidet for å etoblere og stgrke strukturer for bqrns deltokelse, i titlegg til å stgrke kopositeten tit otle portnere på dette omrôdet. Dette hor ført tí[ økt kunnskop og bevissthet btont frivillige orgonisosjoner og mgndigheter om borns rettigheter. Det hor ogsô gia born det nødvendige rommet tilå uttrgkke sgnspunkter og perspektiver, somt å bti involvert i beslutningsprosesser. Stgrking ov ombudsmonnsinstitusioner Sommen med portnere hor Redd Borno stgrket orbeidet til ombudsmonnsinstitusjoner i Nicoroguo og Polestino. I Mosombik ble en bqrne- og mindreårigkommissær utnevnt blont medtemmer ov Menneskerettighetskommisionen. Stgrket ropportering på CRG-feltet Redd Borno beggnte å implemenrere en pilot pô ropportering ov kvolitotive resuttqter for godt stgresett (CRG)' for å bedre dokumentere effektene ov godt stgresett-progrqmmene for born. Målet er ô kunne ô vise tgdeligere resultoter. Dersom piloten er vetlgkket, vil metoden bti bengttet i resten ov portefølien. Helse og ernær ng Helseprogrqmmene hor vokst noe i 20f 6. Størsteporten ov porteføljen innebærer opplæring ov helseorbeidere primært lingtt"t til svongerskop, fødsetshletp, ngfødthelse og helsetjenester for ungdom. I tiltegg hor behondling ov vært en viktig del ov de viktigste dødsårsokene for born under fem år - dioré, molqrio og lungebetennelse - helseorbeidet vårt. Fikk tenôringsmødre tilbqke på skolebenken 2016 vqr dei siste året for progrommet for ô redusere tenåringsgroviditeter og ô gi unge mødre muligheten til ô fortserte skotegongen i Mqiowi Siden storten i2014 hor 3759 tenåringsmødre droppet ut ov skolen i de områdene prosjektet dekker.þrosjektet klort ô fa 1457 (39 prosent) titboke til skoten. Mødregrupper i lokotsqmfunnene hor 'hott-en viktig rolle i å identifìsere, rådgi og støtte tenåringsmødrene. Sluttundersøkelsen viste qt ienter i prosjektomrqdet hodde økt sin kunnskop om sekuelle og reproduktive rettigheter med 10 Prosent. 55 prosent ov j"ntén" so også ot de hqdde brukt ungdomsvennlige helsetitbud, noe som er en økning pô 14 prosent fro do prosjektet stãrtet. Redd Bqrno mener ot prosjektet hqr vært så vellgkket ot vi ønsker ö videreføre det, men foreløpig hor ikke Norqd væru villige til å fortsette finonsieringen. Helseoroorom i Surio 2016 iror vært deiførste året vi hor hott et storr UD-finonsiert humqnitært helseprogrom i Sgrio. Proslektet hor drevet sgkehus og helsesentre nordvest i Sgrio, under svært krevende forhold. Hovedfokus hor vært mor og borns hetse. For første gong hor vi også fått rene ernæringsprogrommer, spesielt i humonitære kontekster. 5

7 Hovedstyrets årsberetn i ng Politisk oåvirknino Politisk hor vi jobber opp mot norske mgndigheter for å sikre ot de opprettholder gtobol helse, og mødre- og bornehelse spesiett, som en prioritet i norsk utviktingspotitikk. Vi hor gitt innspitl til stortingsmeldinger, stotsbudsjettet og portiprogrommene tit de potitiske portiene. Vi er glode for ot dette er et krov som støttes fro en bredde ov portiene. Vi hor også jobbet for ot ernæring skol bedre integreres i norsk utviklingspotitikk. 90 Prosent ov hiernen utvikles før er born fgtter fem ôr. Born som fôr for lite etter feit mot de første teveôrene, blir ofte merket for livet. I verden i dog, finnés det 159 miltioner ov dem. Underernæring er bokenforliggende årssktilnærmere holvporten ov boinedødetigheten btont born under fem ôr. Redd Borno hor lenge orgumentert for ot det mangler et overordnet potitisk rommeverk for ernæring i norsk utviklingspolitikk, og ot innsotsen er frogmenteft. Dessverre hor vi fortsott ikke fått gjennomslog for dette, og budsjettene til ernæring er svært beskjedne. Bqrns rett t l beskgttelse Gjennom somorbeidsovtolen med Norqd hor Redd Borno jobbet med å fremme borns beskgttelse i nosionole lowerkog stgrke lokolsomfunnsboserte, skolebqserteog nosjonole mekonismerfor borns beskgttelse i11 tond. Arbeidet med å bggge opp og stgrke beskgttelseskomiteer i tokolsomfunn og bornegrupper som kon spre kunnskop hqr vært sentrqlr, sàmt ô jobbe med bevisstgiøring, forebggging og beskgttetse qv born utsott for overgrep og vold. Vold mot skoleborn I lond som Ugondo, Etiopio, Guotemolo, Mgonmor og Nepol hor Redd Borno iobbet mge mot vold i og rundt skolen. Opplæring ov lærere, bornegrupper og foreldre hor gitt gode resultoter ble det gjennomført en intern midtveisgjennomgong ov Operosjon Dogsverk-prosiektet om <<Votdsfrie Skolen i Honduros, Guotemolo og Mexico. Gjennomgongen viser ot prosiektet er pö god vei nôr det gjelder orbeidet for ô utvikle en fredskultur i skolene. Prosjektet hor stortet flere lokole orgonisosioner for borns medvirkning, som loger pôvirkningskomponjer om borns rett gheter opp mot lokole mgndigheter. Pô et møte i Honduros i2016 stiftet ungdommene den regionole orgonisosjonen HOMEGUA, som skoldrive feltes pövirkningskomponjer på tvers ov londegrensene. Press vor titstede pö stiftelsen og er en del ov dette nettverket. Arbeid for sikker nettbruk I Zimbobwe hor Redd Borno jobbet spesifikt med ô teste og dokumentere tilnærminger for å stgrke borns sikkerhet på nett og utvikle nosjonole retningslinjer for positiv nettbruk nådde vi mer enn 2000 born gjennom dette orbeidet, ôg go opptæring til lærere og foreldre som nå vet hvordon de kon støtte sine born i å novigere nettet på en trggg måte og minimere risikoen for nettovergrep. Prosiekter mot kiøn nstemlestelse Vi fikk innvilget 11 miltioner kroner frq Norqd for å bekjempe omskjæring ov jenter i Etiopio og Somolio' Dette er fortsettetse ãv et tidligere prosjekt som gjennom komponjer, somfunnsdiolog og rodioprogrom iobber for å endre holdninger og redusere proksis. Humonitær innsots lnternosjonole Redd Bornovor i2016 involvert i129 humonitære responser i60lond. lnternosionole Redd Borno kotegoriserer humonitære kriser ifìre kotegorier der de største og mest krevende responsene foller i kotegori 'l' Fem qv internosjonote Redd Bornos responser i 2016 vor i kotegori 1, 19 i kotegori 2, 46 i kotegori 3 og 59 i 6

8 Hovedstyrets årsberetn i ng kotegori 4. De fleste responsene vor i konfliktområder eller komplekse kriser mens de resterende vor i ulike noturkotostrofer. Redd Bornqs humonitære portefølje hor fortsott å vokse, blont onnet tokket være den nge humonitære rommeowqten med UD (2016-1g) og økte bidrog fro ECHO. Zimbobwe, Nepol, Sgrio, lrok og Libonon vor de fem londene der Redd Borno brukte mest midter på humonitært qrbeid i2016. Dette reflekterer en økning i kontontutdelingsprogrommer i Zimbobwe, økt støtte frq ECHO somt en storskolqrespons i etterkont ov jordskjelvet i Nepol. Det hqr vært veksr i ontoll utsendelser ov medlemmer fro beredskopsgruppen og egne onsotte, somt økt strotegisk fokus pô globole humonitære temqer som kontontutdeling og portnersomorbeid i humonitære responser. Utviklingspotitikk hor vårt utviklingspotitiske påvirkningsorbeid fokusert pô finonsiering og giennomføring ov de nge bærekrqftsmåtene stik ot helse og utdonning tit de mest morginoliserte bqrno sikres, og ot born pô flukt skolfå sin rett til beskgttelse og utdonning innfridd. Det siste vor blont onnet, temo for den nge komponjen vi lonserte, for Borno verden svikter. Arbeidet med å påvirke porriprogrommene slik qt de reflekterer Redd Bornos prioriteringer stortet i en prosess som ovsluttes med lqndsmøtene2017. Vi hor vært en tgdelig og konstruktiv stemme i bistondsdebotten. Giennom lonseringen ov notqtet <Nrår virker bistonden?> og aémfãfe bistondsdeborten for øvrig, forsøker vi ô bidro til en mer konstruktiv bistqndsdebott. lstedenfor å ãiskutere hvorvidt bistond virker (det vet vi ot den gjør nôr den gjøres riktig), hor vi sott fokus på når bistond virker og hvordon vi kon gjøre mer ov det. Dette hor blitt godt mottott og fått oppmerksomhet i bistondsmiljøet. -Også ondre medlemmer i internosjonole Redd Borno hor vist interesse for dette orbeidet, og vi skql utvikle et lignende notot for hete internosjonole Redd Borno. Den globote defìnisjonen ov bistond hor de siste årene blir mer og mer utvonnet. Vi er bekgmret for ot dette kon,"rrè"r" i ot bistqndsmidlene ikke går tit de otler fottigste. Vi hor derfor tott initiotiv til et pon-europeisk somorbeid for å pövirke den internoslonole defìnisjonen ov bistond, en prosess som foregår i OECD DAC. Sqmmen med ondre store sivitsqmfunnsorgonisosjoner og relevonte nettverk ber vi om ot bistonden ikke vonnes ut, men bengttes til det beste for verdens fottigste. Arbeidet med å engosiere toppotitikere for borns rettigheter hor vi gjort gjennom vört årlige Bor(n)ometer og gjennom somtoler r"ttor våre borneombossodører og portitederne. Vi hor forsøkt å påvirke stotsbudsiettet tilô Uii "t beste for borno verden svikter gjennom vårt eget olternotive stotsbudsjett og pôvirkning opp mot regiering og Storting. Vi hor også pövirket en rekke stort ngsmetdinger som berører utviktingspotitikk for å sikre ot norsk utviktingspolitikk er best mutig for de mest, morginoliserte bornq. Et eksempel er stortingsmelding om Otiefondet. Her lo vi vekt på viktigheten ov longsiktig og direkte oppfølging ov bqrns rettigheter i forlengelsen ov ot Norges Bonk oppdoterte sitt fãrventningsdokument pö borns rettigheter i Sommen med ondre orgonisosjoner fìkk vi gjennomstog for forsloget om et forventningsdokument på skott og etiske retningslin er for Oliefondets investeringer i stotsobþosjoner. Et onnet, eksempel verdt å trekke frqm er stortingsmeldingen Sammen om iobben Næringsu tvikling innenfor utviklingssomorbeidet, hvor vi hor fôtt delvis gjennomslog for ot det settes flere krov til ot - næringslivet ikke brgter borns rettigheter, og ot Norge tropper opp orbeidet med internosionolt skqttesomorbeid og finãnsiett åpenhei for å sikre investeringer i borns rett til helse, utdonning og beskgttelse. Giennom behondlingen oi stortingsmeldingen om norsk våpeneksport, og gjennomgöende i2016, hor vi også forsøkt ô forhindre norsk våpeneksport t l tond som fører en brutol krigføring i Jemen, hvor skoler, sgkehus og nobolog blir bombet. Vi hqr ikke tgktes å få ftertotl for vårt krov på Stortinget, sô dette viktige pôvirkningsorbeidet fortsetter i

9 Hovedstyrets årsberetn i ng REDD BARNAS ARBEID I NORGE Ftgktningborno i Norge Hovedprioritet i öret som gikk vor å sikre flgktningborns rett til beskgttelse. Vi opptever ot det er mer krevende enn noen gong å få Norge til ô ho en høg stqndord nôr det gjetder flgktningborns rettigheter. Vôrt pôvirkningsorbeid hondler derfor mer om ô bremse en negotiv utvikling. Regieringen fremmet julen 2015 en rekke innstrommingstittok, som vi vor kritiske til. Et svært olvortig forslog hqndlet om en ng omsorgsmodellfor enslige mindreårige under 15 år. Forsloget ville uthute omsorgssentrene og 9i bqrno mindre stobilitet og trggghet. Vi brukte komponjen <<Bornq verden svikten> tilö mobilisere kroftig i2016. Dette førte tit ot Borne- og likestitlingsdeportementet mottok rekordmqnge kritiske høringsinnspill. Det mossive trgkket førte tit ot regjeringen votgte ö trekke soken og forslcaet bte ikke fremmet for Stortinget. Redd Borno orbeidet også oktiw mot forsloget om ô utvide muligheten til ö gi midtertidig opphold tilolle enslige mindreôrige osglsøkere. Vi skrev en grundig høring og mobiliserte nettverk og fotk flest giennom komponien <<Borno verden svikter>>. Vi utformet et krov om ot born ikke skol leve med midlertidighet og brukte mge ressurser på å dokumentere konsekvensene ov midlertidig opphotd. 37 orgonisosioner stilte seg bok Redd Bornos krov og vi lomtet inn l6 658 underskrifter som vi overleverte tit olte portiene pô Stortinget den dogen de skulte behondle soken i juni. Resultotet ble ot et flertoll i Stortinget ikke ønsket utvidet bruk ov midlertidig opphold og i nnstrommin gsforstoget fro regjeri n gen ble i kke vedtott. Komponje mot seksuelle overgrep I titlegg hor vi fortsott orbeidet med #Jegerher-komponjen mot seksuelle overgrep. Vi opplevde svært stor interesse for ott moterieltvi utviktet i komponjen og hor videreført spredning og distribusion til skoler, bornehoger, helsevesen og idretten. I forstgrringsukene hodde vi 44 orrongementer og oktiviteter i 26 bger, der seksuelle overgrep ble sott på dogsorden. Det bte blont onnet orrongert bornerettighetsfrokoster, temomøter, møter med ungdommer og seminor for bornehogeonsstce. Engosjerte lokolsomfunn Ordførere ble utfordret ov medlemmer og onsotte ti[å sikre beredskops- og hondlingsploner personlig, i oviso og i posten. Dette hor ført tit økt sqmorbeid og gitt resultoter i flere kommuner. Redd Borno blir etterspurc til å holde foredrog for fogfolk og politikere lokolt. Komponjen hor hott sterkt fokus på å stgrke lokol kompetonse og lokqt hondling. Et godt eksempel pô dette er pôvirkningsorbeidet fro vårt regionkontor i Bergen som munnet ut i ot bgrådet i Bergen besluttet ot olle bqrn i kommunen skol lære om seksuelle overgrep gjennom opplæring fro støttesenter mot incest, itittegg til ot de loger beredskopsptoner og gir voksne kompetonse om seksuetle overgrep. Det viktigste beskgttelsesorbeidet foregår lokolt. N gtt undervisningsmoterie[[ Det ble utviktet og lonsert et ngtr tegneseriehefte qv Rettþhetsslottet. I tillegg ble det utviklet og lonsert et ngtt mogisk klosserom om fred. I somorbeid med Miljøogentene hor vi videreutviktet Det mogiske klosserommet - Ktimo med mer innhold. Det er stor etterspørseletter Redd Bornos undervisningsmoteriell. Bqrneretti g hetsseminor og rettighetspris Bornerettighetsseminoret hodde temo born på flukt. Ropporten <<Heor it from the children> bte lqnsert, der Redd Bornq hodde snokket med 75 born som kom til Norge som osglsøkere høsten 2015 om deres tonker og 8

10 Hovedstyrets årsbe retn i ng opplevelser. Redd Bornos rettighetspris ble delt ut til Morg-Ann Oshoug for sitt mongeårige orbeid med ô brgte tousheten om seksuel[e overgrep. Borns rettigheter i Norge Høsten 20'16 stortet qrbeidet med ô ropportere til FNs bornekomité pö situosjonen for borns rettigheter i Norge. Redd Borno teder orbeidet i Forum for bornekonvensjonen med å utforme en supplerende ropport til stoten. Vi skrev også kommentqrer og høringssvor til stotens egen ropport. Ropporten oversendes i juni 2017 og Norge eksomineres i Genève i oktober. REDD BARNA I MEDIENE Redd Borno skqlvære en sgnlig somfunnsoktør.det innebærer qt stemmen vår høres i medieoffenttigheten og ot vi lgkkes i å engosjere støttespi[[ere til ö bti med og endre verden til det bedre for otle born hodde Redd Borno en ombisjon om ô oppretthotde ontoltpresseklipp iforhold tilåret før da viøkte med nær 30 prosenr. Dette horvært en utfordring siden Norge i2016 ikke hqrvært like pregetovflgktningkrisen som genererte mge oppmerksomhet Vi ender med en nedgong i pressedekning på 10 prosentfro 2015 til2016, men dette er fortsqtt opp 20 prosent fro 20f 4-nivôet. Vår ondelsommenlignet med qndre humonitære orgonisosjoner i Norge hor hotdt seg stobilt på 7 prosent (femteploss etter Røde Kors, Amnestg, Norsk Folkehjetp o9 UNICEF) fro 2015 tit2016. Redd Borno hor også en positiv utvikling pô web og i sosiole medier i2016. Vi hqr en nedgong i besøk pô nettsidene våre, men folk bruker mer tid når de først er der og de besøker flere sider, noe som indikerer ot de opptever innholdet som relevont. Det er mest interesse for innhold som opprop/underskriftskomponjer, borns rettigheter, nettvet!, govekort og økonomiske bidrog. Vi engosjerer flere kvinner enn menn, og særlig de metlom êr. Môtet med utvikling qv web i 2017 er ô engosjere flere støttespiltere. ØKONOMI lnntekter Etter en rekordvekst, i 2015 på 34 prosent hodde Redd Borno i2016 en vekst på 5 prosent i onskoffede midter. Totole driftsinntekter ble 869 millioner kroner. Det er en god bolonse metlom inntekter fro tilskudd (67 prosent) og gover (32 prosent). De offentlige norske inntektene hodde O-vekst (410 mítlioner kroner), og inntekterfro EU/FN økte med 48 prosent tial2l millioner kroner. lnntekter fro stiftelser økte til24 millioner kroner. lnntektene fro privote givere ble på 257 mitlioner kroner, det somme nivået som i lnntekter fro foste givere økte med 13 prosent, mens gover til humonitære kqtostrofer og testomentoriske gover ble redusert. Anto[[ foste givere økte med 4 prosent i 2016 tit lnntekter fro næringstivet er redusert til 22 miltioner kroner. Nedgongen skgldes lovere inntekter til humonitære kotostrofer. lnntekstveksten i 2016 er lov og sårbor for endringer i prioriteringer fro donorer, stgrken er en sterkere økning i gover frq fqste givere. MNOK 20t Tilskudd 536,9 579,3 Gaver 284,7 277,0 Annet 9,3 12,6 Totalt 830,9 868,9 9

11 H ovedstyrets årsberetn i ng Formå[skostnqder Redd Bornos formålsoktiviteter økte med 7 prosent til774 millioner kroner. Den temotiske fordelingen er vist i figuren t r Beskgttetse qv born r Humonitært qrbeid r Sikring ov livsgrunnlog Helse og ernæring r Progrqmstøtte og potitisk påvirkning r Godt sturesett for bqrns rettigheter r Utdonning Nøkkeltol[ og odministrosjon Redd Bqrno brukte g9,4 prosent ov kostnodene pô formålsoktiviteter og 9,3 prosent tilonskoffelse. Redd Borno brukte 12 mitlioner kroner til odministrosjon ov orgonisosjonen. Dette utgjør 1,4 prosent ov de somlede kostnodene. I 2016 er det fordelte felleskostnoder (HR, lt, drift, økonomi og ovskrivninger) på 41 miltioner kroner lnnsomtingsprosenten for 2016 er 71 prosent (74,7 prosent for perioden ). Årsresuttqt og formåtskopitol Årsresultotet i2016 ble 3,3 mitlioner kroner ioverskudd, herov underskudd påfrie midler med 0,2 millioner kroner. Formålskopitolen pr er 370 millioner kroner. Formôlskopitqlen er fordelt på formåtskopitot med selvpôlogte restriksjoner (inkludert sikringsfond) 150 miltioner kroner (147 mittioner i2015) og qnnen formålskopitol22l millioner kroner (221 miltioner kroner i 2015). Siden Redd Bornos pensjonsordning hor <ikkeresuttotførte estimotendringer og owilo> på kr 12 miltioner kroner, er den reetle formôlskopitolen tilsvorende lqvere. Redd Bornq hor betrgggende finonsíering, god likviditet og sotid formåtskopitot. Arsregnskopet for 2016 er sqtr opp under forutsetning qv fortsott drift og viser et riktig bilde ov virksomheten for året. Redd Bornq vil investere for å tegge til rette for videre vekst. Formålskopitoten vår gir sotid fundqment for dette. Redd Bqrnq hor ved årets stutt plossert 272 millioner kroner i morkedsboserte finonsielle omløpsmidler. Atte plosseringene er iverdipopirfond og er sommensott med hensgn titsikkerhet, risikospredning og likviditet. Redd Borno skol ikke investere i selskoper som brgter internosjonole normer og konvensjoner innen borns rettigheter, qndre menneskerettigheter og folkeretten, eller som hor begått korrupsjon og økonomisk kriminolitet og olvorlig ktimo- og mitjøskode. Videre skot Redd Bqrno ikke plossere midler i fond som investerer i tobokk-, våpen- eller qtkohotindustrien elter pornogrofi. Utgongspunktet er nulltoleronse, men virksomheter som hor mindre enn 5 prosent ov sin virksomhet innen dette området kon inngô i fondets porteføtje. Redd Borno er utsott for noe votutorisiko i den ordinære virksomheten og stgrer mot ö ho en okseptobel risiko innenfor dette omrôdet. Redd Borno hor i hovedsok inntekter i norske kroner og tegner owoler med londkontorene i norske kroner. Hovedstgret vurderer Redd Bornos stilling som god bôde i det norske somfunn og internosjonolt. Hovedstgret er derfor ov den oppfotning ot fromtidsutsiktene for videre virksomhet er gode. 10

12 Hovedstyrets årsberetn ing lnternkontrotl, vorsling og onti-korrupsjon Redd Bornos kontroltkomité fører tilsgn med ot virksomheten drives i somsvor med orgonisosjonens formålog etiske retningslinjer for onsotte, tillitsvolgte og portnere. I tiltegg pôser den ot ressurser onvendes målrettet og rosjonelt, ot den interne kontrollen er hensiktsmessig orgonisert og ot den fungerer som forutsott. Redd Borna hor retningslinjer for bqrns sikkerhet som skol ivoreto borns rettigheter og ot de ikke blir utngttet mens de er i kontqkt med vår orgonisosjon. Vi hqr ikke mottqtt vorslingssoker kngttet til ot bqrn ikke er godt ivoretott i møte med Redd Bqrno i2016. En sokfro 2015 ble sluttført i løpet ov 2016 uten ot uheldige forhotd bte pôvist. I 2016 økte ontqtl vorslingssoker og Redd Borno mottok totolt 23 soker ('f 9 soker i 2015). Sokene er kngttet til den internosjonote porteføtjen. Alte disse sokene omhondlet mistqnke elter onkloger om økonomiske misligheter. Fire ov sokene kom fro Hellos, tre fro lrok og Sgrio, to frq Kombodsjo og Sør-Sudon. Øvrige soker vor enkettsoker fro utike tond i Asio og Afriko. Fire ov 23 sqker ble lukket i 2016, og gttertig 1 1 soker i de første mônedene ov Sqmlet er det i 2016 tilbokebetott kroner til donorer for top på sju vorslede forhold. Retevonte givere i Norge hor blitt holdt orientert. Redd Bqrno hor i tillegg ti[ dette sot! ov 5,6 millioner kroner til et potensielt top i Etiopio. Redd Borno hor nulltoteronse for korrupsjon og orbeider bevisst for å bekjempe dette, bôde i egen orgonisosjon og i våre progrommer og prosjekter. Böde internosjonole Redd Borno og Redd Borno Norge hor klore interne retningslinjer for hvordon vorslingssoker skol håndteres/følges opp. Resultotmåling og læring I 2016 hor Redd Borno igongsott og gjennomført tre evolueringer: o Evoluotion of Sove the Children Norwog's Disqster Risk Reduction (DRR) ond Climote Chonge Adoptotion (CCA) Portfolio ( ) o Evoluotion of the project Educoting girls - reducing teenoge pregnoncies (RTP) in Mqtowí ( ) o Gender Anolgsis of Sove the Children Norwog's Educqtion Progromme ( ) De viktigste funnene fro DRR- og CAA-evolueringen er ot Redd Bornos DRR- og CCA-portefølje er bred og konsistenr. Porteføljen fokuserer pö høgrisiko-omrôder. Redd Bqrnq-finonsierte prosjekter oppnör sine må[og progrqmmer ser ut til å gi positive virkninger, men evolueringen identifiserte hull i ropportering og kunnskopshåndtering som glør dette vqnsketig å vurdere. Hovedonbefolinger er å forbedre kunnskop og læring inkludert oppfølging ov DRRiCCA ifinonsiering, resultoter, evqlueringer og indikotorer. Én qv hovedkonklusjonene ov RTP-evotueringen er ot progrommets suksess for tiden btir målt på grunnlog ov indikotorer som ikke tilstrekkelig reflekterer kompleksiteten og omfonget ov progrommetoden. Pô grunn ov svokheter i evolueringsropporten bte det gjort en intern gjennomgong. Sommen med sluttropporten vil dette legge grunnloget for videre beslutninger om progromutviklingen. Likestiltingsonolgsen viste ot de fleste ov Redd Bornos søknoder, 81 prosent, ikke oppfgtler vôr stondord for å være kjønnssensitiv. De fleste søknqdene inneholdt kun noen kjønnselementer. Redd Borno utvikler for øgeblikket en hondtingsplon for kjønn for hete orgonisosjonen der funnene og onbefolingene fro denne evolueringen blir reflektert. Det bte opprerter en ng seksjon for globote resultoter i september 2016 som følge ov omorgonisering. Seksionen jobber med ô øke kvolitet på resultotdokumentosjon, stgrke kopositet på MEAL (monitoring, evoluotion, occountobititg ond leorning) somt lede evotueringer og gjennomgonger. 11

13 Hovedstyrets årsberetn i ng Vi rksomhet og orgonisosjon Redd Bqrno er en frivillig, medlemsstgrt rettighetsorgonisosjon som er portipolitisk og religiøst nøgtrol. Orgonisosjonens hovedkontor [igger i Oslo. Omorgonisering hor orgonisosjonen gjennomført to større orgonisosjonsendringer. Med bokgrunn i utike tilbokemeldinger rundt uklorhet i roller, onsvor og beslutninger bte det primo 2016 igongsott en onolgse- og designprosess, som omfottet ovdelingene internosjonolt progrom, offentlig progromfinonsiering og strotegi og stgring. Ng orgonisosion ble besluttet i opril og iverksott 1. september. Resuttotet vor btont onnet oppretting qv en ng ovdeling for progromkvolitet somtidig som offenttig progromfinonsiering ble togt inn under ovdelingen for nternqsionolt Progrom. I Norgesprogrommer hor det vært gjennomført en endring i medlemsseksionen. Som en følge ov vekst og økt oktivitet i regionene ble det gjennomført en prosessgjennomgong og det ble besluttet ô rekruttere inn et ngtt ledernivå i regionene med personolonsvqr. Arbeidet med sgstemotisk ledelses- og kukurutvikling hor fortsott i2016 med frckus pô ô integrere de nge lederne og utvikling ov ledergruppene. Attroktiv orbeidsgiver Redd Borno fromstår som en ottroktiv orbeidsgiver og tiltrekker seg den kompetonse vi søker etter. Det er gjennomført ekstern evoluering ov lønns- og orbeidsbetingelser. Totolt sett fromstör Redd Bqrnq som konkurronsedgktig iforhold tilsommenlignbore orgonisosjoner. For noen stillingskotegorier hqr Redd Borno en utfordring med å gi konkurronsedgktige [ønns- og onsettelsesbetingelser. Redd Borno orbeider qktivr for å ivoreto formôlet i diskrimineringsloven. Aktivitetene omfotter rekruttering, otle prosesser relqterr tii lønns- og orbeidsvilkår, forfremmelse, utviktingsmuligheter og beskgttelse mot trokossering De qnsomes medvirkning ivoretos gjennom orbeidsmiljøutvolget og gjennom de onsottes fogorgonisosioner. Somqrbeidet preges ov öpenhet og tillit. Ng pensjonsordning Omleggingen ov Redd Bornos pensjonsordning i 2015 vor veltgkket. Ordningen er konkurronsedgktig. Det er besluttet ö endre plosseringsprofìl for qlle onsotte til olderstilposset profil med virkning fro 1. jonuor De økonomiske besporelser beggnner å gi effekter og onstås til co. 7 millioner kroner pr. ör. Sikkerhet Arbeidet med dokumentosjon og prosessforbedringer ov Redd Bornos sgstemer for sikkerhet for born er sluttført. Det er også ovholdt egen intern revisjon i Redd Bornos onsotte reiser til stodig mer krevende omrôder i forbindelse med tjenesteoppdrog i utlqndet. Det foregår kontinuerlig qrbeid med sikkerhetsrutiner kngttet tii reisevirksomheten. Det er innført obligotorisk e- læringskurs for qlle som reiser utenfor Europo/USA. Videre skol olle som reiser til mer krevende lond ho gjennomført et ukeskurs med proktisk trening (HEAT-kurs). Det er i2016 ovholdt både desktop- og scenorioøvelser relotert til sikkerhet med fokus både på uttond og hendelser i Norgesprogrommet. 12

14 Hovedstyrets årsberetni ng Redd Bornos onsotte Redd Bornos ledergruppe besto ved årets slutt ov fem kvinnelige og tre monntige ledere. Kjønnsfordelingen blont onsotte i Redd Borno er 79 prosent kvinner og22 prosent menn. Hovedstgret besto i2016 ov seks kvinnelige og fire monnlige medlemmer, somt ett monnlig og seks lorinnelige voromedlemmer. Redd Borno hodde 179 onsotte pr Av disse er 152 fost onsott og 27 midlertidig onsotte. Gjennomsnitttig sgkefroværsprosent vqr i 2016 pö 2,9 prosent. Dette er en nedgong fro 2015 do sgkefroværet vor p6 4,6 prosent. Redd Borno hor i 2016 en (turnoveru pô 7,5 prosent. Med den sommensetting ov orbeidsstgrken og det qrbeidsmønsteret Redd Borno hor, onses disse måltollene som meget tilfredsstillende. Redd Borno hor ikke registrert ulgkker med personskode pô orbeidsplossen i Redd Borno forurenser ikke det gtre miljø utover det som er vonlig for denne tgpen virksomhet. 13

15 Hovedstyrets årsberetning Osto, 11. moi2017 Kristine Brunmork Øveroos leder Sig nm nestleder Kristin Veie tci Bjørn-Richord Monsen Tove l. Dohl,tø,úþ, Anders N. Sørlien Wu*rø iote R. Wonô I generolsekretær n Kolstod Kvo[ø f 14