Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Naturmiljø Venjar Eidsvoll En del av InterCity utbyggingen 01B Komplett detalj- og reguleringsplan OW/TR JMS SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan OW/TR JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Naturmiljø Venjar Eidsvoll Antall sider 62 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Aas-Jakobsen Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 Enterprise: UEH-02 UEH-00-A Drifts dokument-/tegningsnummer: 01B Revisjon drift: NA NA

2

3 3 IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Venjar Langset Utgave: 2 Dato:

4 4 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Venjar - Eidsvoll Utgave/dato: 2/ Filnavn: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Venjar - Eidsvoll.docx Arkiv ID Click here to enter text. Oppdrag: Prosjekt IC Venjar-Sørli Prosjekt IC Venjar-Sørli Oppdragsleder: Randi Birgitte Svånå Avdeling: Analyse og utredning Hamar Fag Bane Utarbeidet av: Oddmund Wold og Torstein Reistadbakk Kvalitetskontroll: Nils-Ener Lundsbakken

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TILTAKET METODE OG DATAGRUNNLAG Kriterier for verdi Plan- og influensområde Avgrensning av ravinesystemene Feltarbeid og annet datagrunnlag Usikkerhet MÅLSETTINGER Planprogrammet Nasjonale mål Nasjonal transportplan BESKRIVELSE OG VERDI Overordnet beskrivelse Venjar - Eidsvoll Tidligere undersøkelser Naturverdier Venjar Langset KONSEKVENSER AV TILTAKET Tiltaket Anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsperioden VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS Vedlegg ) Naturtypelokaliteter ) Raviner...55

6 6 1 INNLEDNING Innledningen er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a). Gjennom behandlingen av Meld.St. 26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Gardermobanen og Dovrebanen i Eidsvoll er vesentlig i denne satsingen: Det er bygd dobbeltspor sør i kommunen fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense og videre til Kleverud i Stange. Utbygging av Dovrebanen fra ett til to spor mellom Eidsvoll og Hamar/Lillehammer samt utvidelsen fra ett til to spor mellom Venjar og Eidsvoll er en prioritert oppgave i utviklingen av transportsystemet i Mjøsdistriktet og for å utvikle intercitytriangelet rundt Oslo. Reguleringsplanen for dobbeltspor på Gardermobanen helt fram til Eidsvoll stasjon ble vedtatt i Fra Venjar til Eidsvoll stasjon, en strekning på 4 km, er det kun bygget enkeltsporet bane. Et viktig moment i reguleringsplanarbeidet er avklaring av trasé for nytt spor. Planarbeidet på strekningen Gardermobanen Venjar Eidsvoll koordineres med reguleringsplanarbeidet videre nordover fra Eidsvoll; Dovrebanen Eidsvoll Langset. Selv om det foreligger en godkjent reguleringsplan for dobbeltspor på strekningen, vil prosjektet føre til en sideforskyvning og utvidelse av planområdet. Tiltaket gjelder en jernbanelinje for langdistansetrafikk og Jernbaneverket legger dermed til grunn at reguleringsplanen er utredningspliktig, jf. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, fastsatt , 2, bokstav f, vedlegg I nr. 18. Kravet om konsekvensutredning (KU) av planen innebærer utvidet saksbehandling, med planprogram som blant annet presiserer de konkrete utredningsoppgavene. Denne temarapporten omhandler beskrivelse, verdisetting og konsekvenser av tiltaket for naturmangfold på strekningen fra Venjar til Eidsvoll stasjon (fig. 1).

7 7 Figur 1. Vedtatte og foreslåtte reguleringsplaner.

8 8 2 TILTAKET Kapittelet er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a) Dagens situasjon Gardermobanen ble åpnet i 1998, og er dobbeltsporet fram til Venjar. Strekningen Venjar Eidsvoll stasjon er enkeltsporet. Traseen går gjennom et utfordrende terreng. Hovedsakelig et kupert ravinelandskap med løsmasser og til dels krevende grunnforhold. På strekningen er det fire bruer. Nessa bru (123 m), Kvisldalen bru (242 m), Mork bru (158 m) og Ålborgveien bru (102 m). I tillegg er det en 80 m lang kulvert ved Dønnumryggen samt en 480 m lang løsmassetunnel inn mot Eidsvoll stasjon. Det innebærer at ca. 1/3 av strekningen består av konstruksjoner Aktuelle løsninger og alternativer Dagens enkeltspor ble bygget midt i den regulerte traseen for dobbeltspor. Bygging av dobbeltspor etter gjeldende reguleringsplan fra 1995 lar seg derfor ikke gjennomføre med mindre eksisterende spor og konstruksjoner rives. Dermed kan ikke denne løsningen gjennomføres uten langvarig stans i togtrafikken og store kostnader. Dette anses ut fra dette som et uaktuelt alternativ. Utgangspunktet for planen er at dagens spor beholdes. Ettersom sporvekselen på Venjar er midtstilt gir den ikke noen føringer for hvilke side det nye sporet bygges. Hensynet til togtrafikken er utfordrende i byggeperioden for alle alternativer, og vil vies stor oppmerksomhet i planarbeidet. Eksempelvis i forhold til adkomster og anleggsbelte. Jernbaneverket har utarbeidet en utredning om muligheter for dobbeltspor Venjar Eidsvoll, datert Utredningen utforsket mulighetsrommet for bygging av dobbeltspor på den nevnte strekning. Det anbefales i utredningen at nytt spor etableres på østsiden av eksisterende spor. I oppstart av arbeidet med detalj- og reguleringsplan er det gjennomført en optimaliseringsfase der ulike traseer er vurdert på nytt og der det er utredet alternativer på begge sider av eksisterende spor. Sidevalg øst eller vest for dagens enkeltspor og valg av åpen byggegrop for kulvert (løsmassekulvert parallelt med dagens kulvert) eller løsmassetunnel har hver for seg sine problemstillinger, også for arealplanleggingen. Konsekvensene er ikke vesensforskjellige, men har trolig ulikt omfang. Viktige kjennetegn er: Brutto forbruk av dyrka mark, inkl omfanget av skjæringer og fyllinger. Inngrep i naturområder generelt og Eidsvoll prestegård naturreservat spesielt Inngrep i kulturmiljøer, spesielt knyttet til Eidsvoll kirke med kirkegård (på vestsiden) og Eidsvoll prestegård (på østsiden) Behovet for permanente og midlertidige løsmassedeponier Tilkomst til anleggsområdene, herunder ulemper for tilgrensende boligområder

9 9 Arbeidet med optimaliseringen av tiltaket har avdekket at de største utfordringene er knyttet til valg av løsning for traseen gjennom høydedraget ved Eidsvoll prestegård, der eksisterende spor er ført gjennom en 480 m lang løsmassetunnel. Følgende alternativer gjennom høydedraget ved Eidsvoll prestegård er vurdert: Alternativ 1: Nytt spor øst for eksisterende spor; kulvert parallelt med løsmassetunnelen bygges i åpen grop Alternativ 2: Nytt spor vest for eksisterende spor; kulvert parallelt med løsmassetunnelen bygges i åpen grop Alternativ 3: Løsmassetunnel, vest for eksisterende løsmassetunnel Alternativ 4: Løsmassetunnel, øst for eksisterende løsmassetunnel Av disse er alternativ 1 nå vurdert som det eneste aktuelle alternativet ut fra mulige tekniske løsninger (fig. 2 og 3). Figur 1. Trasé gjennom høydedraget ved Eidsvoll prestegård. Planavgrensningen er nå noe endret.

10 10 Figur 2. Løsmassekulvert med bruk av spuntløsning. Profil ved prestegårdsboligen. (Jernbaneverket 2015a). Flere deponiområder og fyllinger er planlagt innen planområdet, bl.a. to større deponiområder ved Eidsvoll stasjon (fig. 4), men plassering er ikke endelig avklart (pr ). Figur 3.Foreslåtte deponiområder sør og øst for Eidsvoll kirke. Nord mot høyre i figuren.

11 11 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningen er gjennomført på bakgrunn av planprogrammet for kommunedelplanen, som ble fastsatt Metodisk bygger utredningen delvis på Statens vegvesens (2014) håndbok V712, Konsekvensanalyser. 3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingen er inndelt i en tredelt skala; liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og på nye faktaark for et utvalg av naturtyper utarbeidet på grunnlag av nytt system for kartlegging av naturtyper (Naturtyper i Norge, NiN, 2015) i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13. Revisjon av DN-håndbok 13 er foreløpig utsatt. Det er i noen tilfeller betydelige ulikheter mellom DN-håndbok 13 og de nye faktaarkene. Bl.a. er ikke raviner inkludert i DN-håndbok 13, slik at her legges nytt faktaark til grunn. De fleste naturtypelokalitetene i denne utredningen er i utgangspunktet kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13. Der nye faktaark er benyttet som grunnlag for kartlegging og verdisetting er dette angitt i teksten, med referanse til forfatter(e) av faktaarkene. Etter revisjon av Naturbase (Miljødirektoratet 2015) er en del av de opprinnelige viltområdene fjernet, mens andre er erstattet av områder knyttet til forekomst av enkeltarter eller grupper av arter. Vi har likevel valgt å beholde noen av de opprinnelige kartlagte viltområdene i denne utredningen der de etter vår vurdering er tilstrekkelig dokumenterte. De nye viltområdene er benyttet der de «gamle» viltområdene er erstattet med tilsvarende områder knyttet til artene som opprinnelig var grunnlag for kartleggingen av disse områdene. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C- verdi, se tabell 1 og 2. Vilt- og ferskvannslokaliteter verdisettes etter hhv. DN-håndbok 11 og 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000, 2003). Koordinering mht. verdisetting av disse lokalitetene i forhold til DN-håndbok 13 er beskrevet i kap 6 DN-håndbok 13. DN-håndbok 13 fanger også opp en del av naturtypene i ferskvann. Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB V712 (Statens vegvesen 2014), og er gjengitt i Tabell 2. Verdisetting av ravinesystemene er basert på faktaark utarbeidet av Erikstad & Jansson (2014), se fig. 5. Ravinene må ha en lengde på mer enn 500 m (terskelverdi) for å kunne verdisettes som naturtype. Inngrep som bakkeplanering, vei- /jernbanefyllinger, andre typer fyllinger, granplantefelt osv. vil ha betydning for verdisettingen. Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og HB V712 (Statens vegvesen 2014). Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok V712) Nasjonallokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -

12 12 Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB V712 (Statens vegvesen 2014). Landskapsøkologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delom-råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR

13 13 Figur 4. Verdisetting av raviner (etter Erikstad & Jansson 2014). Rødlistekategorier for arter referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012). 3.2 Plan- og influensområde For vegetasjon og mindre dyr vil influensområdet oftest være begrenset til arealer hvor det blir foretatt arealbeslag, eller til nærliggende arealer, men mht. fugl og vilt for øvrig vil influensområdet også inkludere områder som er påvirket av støy og diverse aktiviteter. For fugl og vilt kan i noen sammenhenger en sone på opptil 1 km defineres som influensområde. I denne rapporten er det ikke kartfestet influensområde mht. fugl/vilt, da det er vanskelig å vurdere hvilken virkning utbygging og økt aktivitet vil ha på fugl/vilt sammenlignet med påvirkning fra dagens jernbane og andre aktiviteter i eller nær tiltaksområdet.

14 Avgrensning av ravinesystemene Planområdet krysser flere store ravinesystemer som strekker seg langt ut over planområdet, men som bør verdisettes. For raviner som naturtype (landskapsdel) er bl.a. lengde og dybde viktige kriterier (Erikstad & Jansson 2014). Avgrensning av ravinesystemene er utført vha. GIS-analyse basert på beregning av helningsgrad avledet fra terrengmodell (fig. 6). I leireområdene vil det normalt være en markert kant mot ravinene hvor helningen skifter fra mellom 0% og ca 10% (20%) helning til mer enn 30%. Ved å gi ulike helningsgrader i 10%- intervaller vil ravinene normalt komme klart ut på et kart. Bakkeplanerte arealer vil forstyrre dette bildet noe. 3.4 Feltarbeid og annet datagrunnlag Utredningen bygger i hovedsak på følgende digitale kilder: Artskart. (Artsdatabanken 2015a. Naturtyper i Norge, NiN. (Artsdatabanken 2015b. Kilden ( Skog og landskap Naturbase. (Miljødirektoratet I tillegg er det er søkt i relevante litteraturbaser og øvrig relevant litteratur er gjennomgått. Ravinesystemene er befart i felt, med hovedvekt på arealene innenfor plan- og influensområdene. I det øvrige plan- og influensområdet er tidligere registrerte naturtypelokaliteter vektlagt for ev. oppdatering, samt andre områder av antatt interesse mht. biologisk mangfold. I praksis er størstedelen av planområdet, med unntak av dyrket eller nedbygd mark befart i felt. Salamanderdammen ved Eidsvoll prestegård er undersøkt mht. amfibier ved hjelp av en enkel finmasket hov, kun for å dokumentere ev. forekomster. Feltarbeid er gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 12., 15., 18. og 25. juni 2015.

15 15 Figur 5. Eksempel på avgrensning av ravinesystemene utført vha. GIS-analyse basert på beregning av helningsgrad avledet fra terrengmodell. Oppdyrka eller bebygde areal er ikke tatt ut ved avgrensningen. Eksempel fra Andelva mellom Nessa (i sør) og Ålborg sør for Eidsvoll. 3.5 Usikkerhet Det er foretatt befaringer relativt tidlig i vegetasjonsperioden, noe som antagelig har ført til at noen plantearter som kommer senere på sommeren er oversett. Dette kan gjelde registrering av bl.a. fremmede skadelige arter (svartelistede arter, Gederaas m.fl. 2012). Det foreligger en del registreringer av slike arter samt av andre arter og naturforhold, slik at det vurderes at naturforholdene likevel er relativt godt kjent gjennom eksisterende kunnskap. Det er ikke kjente fiskebiologiske registreringer på denne strekningen. Dette gjør at vurderinger mht. fisk (gyte-, leve- og oppvekstområder, næringsdyr osv.) er basert på

16 16 generell kunnskap om arter og biologi samt informasjon fra lokalkjente, og innebærer noen grad av usikkerhet. Ved beregning av ravinenes avgrensninger vil inngrep som bakkeplanering og fyllinger forstyrre bildet noe, og en skjønnsmessig avgrensning må gjøres i slike områder. Det er gitt en beskrivelse og verdisetting av ravinene som naturtyper (landskapsdel, Artsdatabanken 2015b). Befaringer er utført kun i de områder som ble ansett som relevante i forhold til ICoppdraget, og deler av ravinebeskrivelsene er gjort på grunnlag av annen tilgjengelig informasjon

17 17 4 MÅLSETTINGER 4.1 Planprogrammet Fra planprogrammet (Jernbaneverket 2015a) ang. naturmiljø, litt forkortet: Formål: Videre utredning skal ivareta dokumentasjonskravene i naturmangfoldloven og vannforskriften, og gi grunnlag for nødvendige tilpasninger av tiltaket med sikte på å begrense negative konsekvenser for naturmiljø. Problemstillinger: Det planlagte tiltaket krysser fire mindre sidebekker til Andelva hvor det er registrert områder med lokalt viktige naturtyper. Gardermobanens eksisterende spor krysser på bruer og det legges opp til at det også bygges bruer for det nye sporet. Andelva med sideelvene Nessa og Risa er omfattet av en dyrelivsfredningen (fugl) fra 1935/1954. De største utfordringene oppstår ved gjennomføring av et nytt spor gjennom høydedraget ved Eidsvoll kirke og prestegård. I dette området er det i Naturbase registrert følgende verdier: - Lokalt viktig edellauvskog i skråningen ved Eidsvoll kirke - Parken Wergelandslunden er en svært viktig naturtype - Eidsvoll prestegård parken er en viktig naturtype med salamanderdam - Eidsvoll prestegård naturreservat ligger rett syd for prestegårdstunet Videre arbeid: Foreliggende dokumentasjon av naturtyper vil bli oppdatert og supplert i hht planforslaget. Det må gjennomføres registreringer i området ved Eidsvoll prestegård; salamanderdam og deler av naturreservatet, med tanke på avbøtende tiltak/tilbakeføring etter bygging av løsmassekulvert. 4.2 Nasjonale mål I henhold til håndbok V712 skal det vurderes om et tiltak strider mot nasjonale mål. Det er et overordnet mål i miljøpolitikken at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 (kap.7)

18 18 Et virkemiddel i Naturmangfoldloven er å gi truede naturtyper en særskilt lovmessig sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Tilsvarende er det for bestemmelser om truede arter gjennom betegnelsen prioriterte arter. Formålet med forskriftene er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Tilsvarende gjelder for prioriterte arter. Loven sier at inngrep som påvirker naturmangfoldet skal så langt som mulig unngås, verdifulle naturområder, viktige økologiske funksjoner i landskapet, verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter skal som minimum ivaretas. Loven sier også at man alltid forsøker å unngå skader på naturen før det vurderes avbøtende tiltak, restaurering og Kompensasjon (Jernbaneverket 2015 c). Prinsippet som skal følges og dokumenteres er beskrevet i figur Verneområder vernet etter Naturmangfoldloven, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Plan- og influensområdet omfatter deler av flere verneområder; Eidsvoll prestegård naturreservat (verneplan skogvern), Andelven, Nessa, Risa (dyrelivsfredning) samt Vorma (dyrelivsfredning). Inngrep i verneområder vil normalt stride mot verneforskriftene. For Eidsvoll prestegård naturreservat vil inngrep stride mot nasjonale mål om å ivareta verneområdene sin økologiske status. For dyrelivsfredningen i Andelven, Nessa, Risa samt i Vorma står det i fredningsforskriften bl.a. «I henhold til lov om naturfredning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916, skal fuglelivet i et nærmere bestemt område langs Andelven, Nessa og Rissa, med strandkanter og evjer, slik som det går fram av et framlagt kart, være fredet mot ødeleggelse eller skade av enhver art. Innenfor det fredede område er det forbudt: 1. å drepe, skade eller forstyrre fuglene, 2. å ødelegge eller røve reir og egg, 3. å løse skudd.» I utgangspunktet er det fuglelivet som er fredet, ikke miljøet de lever i, men inngrep i artenes yngle- og leveområder vil klart komme inn under begrepene «skade eller forstyrre». I planog influensområdet er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. 4.3 Nasjonal transportplan I grunnlaget til NASJONAL TRANSPORTPLAN , Kap 9.2 heter det: «Naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter og nasjonale mål for naturmangfold skal legges til grunn i planlegging, bygging og drift av samferdselsanlegg. Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. Det skal også legges vekt på å ivareta områder som er viktige for å opprettholde økologiske sammenhenger i naturen, slik det legges opp til gjennom omtalen av «grønn infrastruktur» i regjeringens handlingsplan for naturmangfold. Det er behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.»

19 19 5 BESKRIVELSE OG VERDI 5.1 Overordnet beskrivelse Venjar - Eidsvoll Området ligger i sørboreal vegetasjonssone, i en overgangssone mellom oseanisk og kontinentalt klima (Sb-OC, Moen 1988). Sørboreal vegetasjonssone er preget av barskog med stort innslag av myr, spesielt høymyr og lauvskog med or og varmekjære treslag samt tørrengvegetasjon. Sona har et betydelig innslag av varmekjære arter. Berggrunnen i området er granodiorittisk til tonalittisk gneis. Som regel migmatittisk med slirer, linser eller små kropper av granitt og pegmatitt (NGU 2015). På strekningen Venjar - Eidsvoll går Gardermobanen gjennom et område med tykke marine og fluviale avsetninger (fig.7), noe som preger landskapet med bl.a. dannelse av flere store og dype raviner samt flere mindre ravinesystemer. Landskapet er dominert av jordbruk, oppbrutt av ravinedaler med beitemark og lauvskog, spesielt nær tettstedet Eidsvoll. Området faller innenfor et av de viktigste korndistriktene i Norge. Figur 6. Løsmassene i planområdet er dominert av marin leire.

20 Tidligere undersøkelser Det er foretatt en rekke kartlegginger av naturforhold i områdene mellom Gardermoen og Eidsvoll. Korsmo foretok i på begynnelsen av 1970-tallet kartlegginger her i forbindelse med landsplan for edellauvskogsreservater i Norge (Korsmo 1973). De senere årene er det foretatt en rekke kartlegginger av spesielle naturtyper eller i utvalgte områder (e.g. Bratli, Larsen & Gaarder 2005, Olsen & Reiso 2005, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim 2012). Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Dette notatet omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev, grevling og oter. 5.3 Naturverdier Venjar Langset Naturtypelokaliteter Tabell 3. Naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet. Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn Naturtypekategori (ny 2015) 9 9 Holsevja Mudderbanke E02 BN Holstangen Hagemark, utf. N hasselhage D0509 BN Holstangen Store, gamle trær D12, utf. eik BN Holstangen Store, gamle trær D12, utf. ask BN Eidsvoll kirke Parklandskap D13 BN Eidsvoll kirke Rik edellauvskog øst F01 BN Eidsvoll Parklandskap prestegård BN Eidsvoll prestegård, dam BN Eidsvoll prestegård S Verdi 1 B C C C A C Verdi V712 Stor Middels Middels Middels Stor Middels B Stor D13 Dam E09 A Stor Rik blandingsskog i lavlandet utf. Sørboreal blandingsskog F1302 Naturbeitemark D04 Naturbeitemark D04 BN Bjørke øst, ravinebeite BN Bjørke sørøst, ravinebeite BN Nessa Evjer, bukter og viker (utf. evje) E1201 B C C C Stor Middels Middels Middels 1 Verdisetting i hht. DN-håndbok Verdisetting i hht. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok V712 som tilsier at A- og B- områder skal ha stor verdi og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet.

21 21 9 Figur 7. Naturtypelokaliteter på strekningen Venjar Eidsvoll (kart 2 og 3 finnes i tilsvarende temarapport for strekningen Eidsvoll Langset)..

22 22 Det er foretatt befaringer i samtlige tidligere registrerte naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet på strekningen Venjar Eidsvoll (tab. 3 og fig. 8). En ny naturtypelokalitet er beskrevet og avgrenset, mens det er foretatt mindre endringer og oppdateringer i beskrivelsene av noen tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (se vedlegg). Lokaliteter og deler av lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket er prioritert. Det er ikke foretatt endringer i avgrensninger for tidligere kartlagte naturtypelokaliteter. Oppdaterte lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg. Lokaliteter på østsiden av Andelva antas ikke å bli influert av tiltaket, og er ikke befart eller inkludert i rapporten Viltområder Tre tidligere registrerte viltområder grenser til eller faller delvis innenfor planområdet (se fig. 8). Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn Naturtype-kategori Verdi Verdi V712 BA BA Nessa Viltområde, fugl C Middels BA BA Andelva Viltområde, B Stor beiteområde for vannog våtmarksfugl, vinter BA BA Vorma Viltområde, beite- og rasteområde for vannog våtmarksfugl vår /høst A Stor Områdene er nå tatt ut av naturbase som generelle viltområder, og Nessa og Andelva omfattes av verneområde VV Andelven, Nessa, Risa. Viltområde Vorma omfattes av verneområdet VV Vorma. Viltområde BA Vorma er nå definert ut fra registrering av arter av stor forvaltningsinteresse (havelle, bergand, dverglo), mens Andelva er definert ut fra forekomst (beiteområde) av arter som stokkand, laksand, sangsvane, fossekall og kvinand (via Miljødirektoratets WMS-tjeneste). Viltområdene er ikke beskrevet ytterligere her, men det henvises til Bratli m.fl. (2005). Det er ellers foretatt en egen utredning på hjortevilt/pattedyr på strekningen (Lundsbakken 2015) Verneområder Tre verneområder finnes innenfor plan- og influensområdet (tabell 4 og fig. 9). Med unntak av landskapsvernområder (middels verdi) gis alle verneområder stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712. Samtlige faller delvis innenfor planområdet. Tabell 4. Verneområder i plan- og influensområdet. Naturbase ID Navn (også på kart) Vernekategori Verdi 1 Verdi V712 VV Eidsvoll prestegård Verneplan - Stor naturreservat skogvern VV Andelven, Nessa, Risa Dyrelivsfredning - Stor VV Vorma Dyrelivsfredning - Stor Andelva, Nessa og Risa verneområde og Vorma verneområde er vernet som dyrelivsfredning i hovedsak av hensyn til fugl knyttet til vann og våtmarker. Områdene er viktige raste- og overvintringsområder, men kantsonene er også viktige hekkeområder for mange arter.

23 23 Figur 8. Verneområder på strekningen Venjar Eidsvoll.

24 24 Eidsvoll prestegård naturreservat er vernet for å bevare et område som inneholder et særegent ravinelandskap, ravineskog og kulturmark på nordsiden av Andelva med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter. Ravinelandskap og ravineskog er naturtyper som i en nasjonal målestokk er artsrike, truede og sjeldne (Verneforskriftens 1). Verneområdene er beskrevet i naturbase (Miljødirektoratet 2015), med henvisning til verneforskriftene for de enkelte områdene Raviner (geotoper, landskapsdel) Strekningen Venjar Eidsvoll går gjennom områder dominert av marin leire, og krysser her flere ravinesystemer (tab. 5, fig. 10 og 11). På siste del av strekningen går banen i bunnen av en ravine øst for Eidsvoll kirke. Ravinedal er en rødlistet naturtype, vurdert som sårbar (VU, Lindegaard og Henriksen 2011). Tabell 5. Raviner i plan- og influensområdet. Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn Naturtype -kategori Lengde (km) Dyp (m) Verdi Verdi V712 (ny) 1 1 Nessa Ravine ca 5, B Stor (ny) 2 2 Bjørke Ravine ca1, C Middels (ny) 3 3 Mork Ravine ca 0, C Middels (ny) 4 4 Ålborgvegen Ravine ca 1, C Middels (ny) 5 5 Eidsvoll kirke Ravine ca 0, C Middels øst (ny) 6 6 Holsevja Ravine ca 2, C Middels Figur 9. Nedre del av Nessas ravinesystem. Lokaliteten er også tidligere registrert som viltområde (våtmarksfugl), er kartlagt som naturtypelokalitet (evjer, bukter og viker) og inngår i verneområdet Andelven, Nessa, Risa. Foto: O. Wold

25 25 Figur 10. Verdisatte ravinesystemer på strekningen Venjar Eidsvoll, nummerert fra 1 til 6, jf. Tabell 5.

26 26 Verdisetting av raviner er i hovedsak basert på lengde/dybde og i hvilken grad ravinene er intakte. For ravinene på strekningen Venjar Eidsvoll er bakkeplanering, veier og jernbanefyllinger viktige faktorer som reduserer ravinenes verdi. I tillegg kommer at flere av ravinene er under 2 km, og det kreves da at ravinene er relativt lite påvirket av inngrep for å oppnå verdi høyere enn lokalt viktig (C). Det må bemerkes at innenfor ravinene som karakteriseres som lokalt viktige er det relativt stor variasjon. Kort beskrivelse av ravinene er gitt i vedlegg Rødlistede arter og arter av forvaltningsinteresse Innenfor plan- og influensområdet på strekningen Venjar Eidsvoll er det registrert noen rødlistede arter. Forekomsten av småsalamander (art av stor forvaltningsinteresse) i dammen ved Eidsvoll prestegård er kjent fra flere tidligere registreringer på denne lokaliteten (Dolmen m.fl. 1991, Strand 2001, Artskart 2015). Arten ble ettersøkt hvor to voksne og en larve ble funnet etter ca. 5 drag med en enkel hov i dammen. I tillegg ble ca 20 larver av frosk (ikke artsbestemt) registrert. Figur 11. Småsalamander fra dammen ved Eidsvoll prestegård. Foto: O. Wold Den rødlistede rødalgen Batrachospermum helminthosum (NE) er registrert i 2012 av NIVA (Artsdatabanken 2015a) i Nessa mellom jernbanen og Fv 506 (Dønnumskia), like utenfor og oppstrøms planområdet. Lokaliteten ligger innenfor verneområdet VV Andelven, Nessa, Risa. Ullurt (NT) og dronningstarr (NT) er funnet ved Andelva på 1960-tallet, men er oppgitt med svært stor usikkerhet mht. lokaliteter (Artsdatabanken 2015a), og tillegges ikke vekt her. En angivelse av enghaukeskjegg (VU = sårbar) fra 1966, leirbakker ved Hunnsbettet er ikke gjenfunnet i 2015, men vurderes uansett ikke å bli berørt av tiltaket. På grove edellauvtrær i parklandskapet ved Eidsvoll kirke (BN , se tab. 3) er det oppgitt funn av laven sigdsporeknorteskinn (Hyphodontia curvispora, VU), brundogglav (NT) og trappepiggsopp (VU). Området inngår ikke i planområdet og er forutsatt ikke å bli berørt (Jernbaneverket 2015a), men forekomstene kan indikere at noen av disse artene også kan finnes på eldre/gamle edellauvtrær ved Eidsvoll prestegård (BN , parklandskap, se tab. 3). Både ask (VU) og alm (VU) forekommer på disse to lokalitetene. Alm, og spesielt ask, forekommer for øvrig spredt til lokalt vanlig i planområdet, oftest som unge individer. I dammen nederst i Holsevja (rett utenfor planområdet, ny naturtypelokalitet med internt nr. 9, se fig 8), ved Eidsvoll stasjon, er «pusleplanten» firling (VU = sårbar, fig.13) registrert.

27 27 Figur 12. Relativt store individer av den truede arten firling (VU) i dam ved Holsevja. Firling har rødlig farge. Her sammen med bl.a. sylblad og småvasshår (lys grønn). Foto: O. Wold, Fremmede skadelige arter Få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer noen fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs fv. 506 (Dønnumskia). Kanadagullris er funnet ved fv. 506 nær Nesfossen i Nessas ravine. Småtorskemunn (PH = potensielt høy risiko) er registrert i nedre del av ravinen ved Bjørke. Rødhyll (HI) finnes spredt i skogtyper og kulturmark i hele området. Ved dammen nederst i Holsevja (rett utenfor planområdet, ny naturtypelokalitet med internt nr. 9, se fig 9), ved Eidsvoll stasjon, er det registrert bl.a. krypfredløs (HI = høy risiko), kjempespringfrø (SE) og parkslirekne (SE). Langs jernbanesporet er det funnet bl.a. sandskrinneblom (PH) og vinterkarse (SE) Oppsummerende verdivurdering av plan- og influensområdet på strekningen Venjar Eidsvoll. Planområdet omfatter hele eller deler av sju naturtypelokaliteter (fig. 8) samt berører minst tre naturtypelokaliteter og flere viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet. Minst fem av naturtypelokalitetene tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter, dvs. stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712). I tillegg faller to viltområder med stor verdi (Andelva og Vorma) innenfor influensområdet. Tre verneområder (alle med stor verdi) blir antagelig berørt: VV Andelven, Nessa, Risa, VV Eidsvoll prestegård naturreservat og VV Vorma. Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen har på grunn av div. tidligere inngrep i hovedsak middels verdi, men det relativt store systemet knyttet til Nessa har stor verdi. Verdien mht. naturmiljø på strekningen vurderes til stor verdi.

28 28 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Tiltaket Gardermobanen krysser flere av de verdisatte ravinesystemene, inkludert deler av verneområdet VV Andelven, Nessa, Risa, ved at Nessa krysses med nytt spor ca. 400m sørvest for Dønnum. Selv om ravinesystemene krysses på bru, så vil brufundamenter, anleggsveier osv. gi permanent og/eller midlertidig arealbeslag i ravineområdene. Noe restaurering/revegetering er mulig, men det er overveiende sannsynlig at naturmiljøet i ravinene blir forringet ved gjennomføring av tiltaket. Ravinen øst for Eidsvoll kirke (ravine nr. 5, fig. 11) er allerede sterkt påvirket, bl.a. av at eksisterende jernbanespor går gjennom bunnen av ravinen samt at det er anleggsveier og et mindre anleggsområde i tilknytning til banen i ravinen. Ved utbygging til to spor gjennom hele strekningen vil det bli gjort ytterligere inngrep i ravinen bl.a. ved at skråningen på vestsiden av banen blir gitt en slakere utforming og at en sørøstlig forgreining av ravinen fylles ut. Etter gjennomføring av tiltaket vil ikke dette ravinesystemet falle innenfor kriteriene for verdisetting av raviner (fig. 4), da mer enn 50% av arealet er sterkt påvirket av ulike inngrep. I tillegg vil det sannsynligvis bli inngrep i andre verneområder, som i verneområdet Eidsvoll prestegård, som omfatter rik blandingsskog, kartlagt som en viktig naturtypelokalitet (Blokalitet). Verneområdet ved Eidsvoll prestegård har tidligere vært direkte berørt ved anlegg av eksisterende bane, da deler av løsmassetunnelen raste sammen ved byggingen av Gardermobanen (Jernbaneverket 2015a). Det vil antagelig være delvis det samme arealet som vil berørt av inngrep/påvirkning ved gjennomføring av nytt spor. Det vil bl.a. bli nødvendig med en større støttefylling på ca 6,3 daa i dette området. Antatt ca daa av Eidsvoll prestegård naturreservat. Arealet som tidligere ble berørt av løsmasseskred er nå (naturlig?) revegetert med ung gråorskog. Figur 13. Areal hvor det planlegges inngrep i reservatet

29 29 Dammen og deler av parkanlegget ved prestegården være naturtypelokaliteter som blir betydelig påvirket. Her vil viktige naturverdier blir forringet eller gå tapt, men siden nytt spor blir liggende på østsiden av eksisterende spor er det lite sannsynlig at naturtypelokaliteten BN Eidsvoll kirke (parklandskap) som bl.a. omfatter Wergelandslunden vil bli vesentlig påvirket. Naturtypelokaliteten BN Eidsvoll kirke øst, som er rik edellauvskog med middels verdi, ligger også på vestsiden av eksisterende spor, og antas heller ikke å bli direkte berørt av tiltaket, men i nedkant av lokaliteten ligger et mindre anleggsområde knyttet til tunnelen, og det er mulig at dette anleggsområdet kan bli brukt i større grad, og kan gi noe påvirkning av lokaliteten. I ravinen ved Bjørke vil nytt spor krysse en naturtypelokalitet (naturbeite) med middels verdi (C-lokalitet), hvor nye brufundamenter sannsynligvis må plasseres i naturtypelokaliteten her. Dette gir noe forringelse av naturmiljøet på lokaliteten. Utvidelse fra ett til to spor antas ikke å øke barrierevirkningen vesentlig for mindre virveldyr og virvelløse dyr, siden disse kan krysse i kuverter, stikkrenner, i forbindelse med viltpassasjer for hjortedyr mm. (jf. Lundsbakken 2015), i tillegg til over sporet som tidligere. Et par planlagte deponiområder (fig 4) er foreslått lagt til ravinesystemer av lokal verdi (Cområder) og vil forringe verdien av ravinene som naturtyper ytterligere. 6.2 Anleggsperioden Elver og bekker Andelven, Nessa og Risa samt deler av Vorma er omfattet av en dyrelivsfredning med hovedvekt på rastende og overvintrende vann- og våtmarksfugler. Det er ifølge beskrivelsen i Naturbase (Miljødirektoratet 2015) øvre del av Vorma samt nedre del av Andelva som er viktigst i ornitologisk sammenheng. Tiltaket vil likevel kunne medføre forstyrrelser av vilt og fugl i anleggsfasen ved utbygging. Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver. Denne risikoen antas også å være noe høyere i leireområder enn i områder med f.eks. morene Midlertidige deponiområder og anleggsveier Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveier og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Ved denne utredningen var ikke lokalisering av slike områder avklart og må vurderes etter avklaring.

30 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av tiltaket bør det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verneområder og verdisatte naturområder som naturtypelokaliteter og raviner. Slike områder bør om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad, og så snart som mulig etter inngrepet. Dammen ved Eidsvoll prestegård antas å gå tapt ved gjennomføring av tiltaket. Det er bl.a. påvist ynglende småsalamander (NT) i dammen og disse bør forsøkes flyttet over i ny dam. Her vil økologisk kompensasjon (jf. Hårklau m.fl. 2013) være aktuelt. Ny dam kan etableres nær eksisterende, på prestegårdens areal, f.eks. nær skogkanten sørøst for hovedbygningen og bør etableres så raskt som mulig. Vegetasjon i ny dam bør etableres med arter fra eksisterende dam før småsalamander f.eks. kan innsamles vha. spesielle ruser og overføres til ny dam. Fagpersoner med spesialkompetanse må bistå ved planlegging og gjennomføring av tiltaket. Eidsvoll Prestegård naturreservat vil bli betydelig påvirket i vestre del gjennom anleggsvirksomhet og støttefyllingen. Disse arealene må revegeteres ved hjelp av stedegne masser som toppmasser, men tiltaket vil likevel gi betydelige endringer i reservatet, og naturverdiene i de berørte arealene vil klart forringes. Her bør det vurderes økologisk kompensasjon i tillegg til restaurering (jf. Hårklau m.fl. 2013, Samferdselsdepartementet 2013). Tiltak er oppsummert i tabell 6, med utgangspunkt i tiltakshierarkiet i fig. 15 (Samferdselsdepartementet 2013, Rajvanshi 2012). Figur 14. Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter (Samferdselsdepartementet 2013, modifisert etter Rajvanshi 2012).

31 31 Tabell 6. Naturtypelokaliteter og andre naturverdier i plan- og influensområdet. Påvirkning og tiltak. Naturtypelokaliteter Naturbase ID Nr. på Navn Naturtype-kategori Verdi KU Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet kart (ny 2015) 9 Holsevja Mudderbanke E02 Stor Unngås BN Holstangen Hagemark, utf. Middels Unngås N hasselhage D0509 BN Holstangen Store, gamle trær Middels Unngås D12, utf. eik BN Holstangen Store, gamle trær Middels Unngås D12, utf. ask BN Eidsvoll Parklandskap D13 Stor Unngås kirke BN Eidsvoll kirke øst BN Eidsvoll prestegård BN Eidsvoll prestegård, dam BN Eidsvoll prestegård S BN Bjørke øst, ravinebeite BN Bjørke sørøst, ravinebeite Rik edel-lauvskog F01 Middels Påvirkes sannsynligvis noe av bl.a. fylling på NV-siden av sporet. Ingen avbøtende tiltak foreslått. Parklandskap D13 Stor Arealbeslag i vestre del. Flere store, gamle trær fjernes. Ingen tiltak i forbindelse med disse, men det historiske hageanlegget restaureres. Dam E09 Stor Ødelegges. Økologisk kompensasjon aktuelt. Ny dam anlegges i nærheten før anleggsstart. Rik blandings-skog i lavlandet utf. Sørboreal blandingsskog F1302 BN Nessa Evjer, bukter og viker Verneområder Naturbase ID VV Nr. på kart Stor Naturbeite-mark D04 Middels Unngås Påvirkes betydelig i vestre del av anleggsvirksomhet og støttefylling. Restaureres med lokale toppmasser. Naturbeite-mark D04 Middels Ny bru med nye fundamenter i lokaliteten. Lokaliteten restaureres etter anleggsperioden. Stedegne toppmasser må benyttes. Middels Unngås. (NB! gjelder (utf. evje) E1201 naturtypelokaliteten) Navn Naturtype-kategori Verdi KU Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet Eidsvoll Verneplan skogvern Stor Påvirkes betydelig i vestre del av prestegård anleggsvirksomhet og støttefylling. naturreservat Restaureres med lokale toppmasser. Økologisk kompensasjon (erstatningsarealer) av verneområdet bør vurderes. VV Andelven, Nessa, Risa Dyrelivsfredning Stor Ny bru over Nessa med bl.a. ny fylling og omlegging av bekkeløpet på en strekning. Ny fylling mellom Mork bru og Ålborgvegen går inn i fredningsområdet. Restaureres. Anleggsperiode tilpasses fredningsformålet (fugl). VV Vorma Dyrelivsfredning Stor Påvirkes ikke på denne strekningen. Raviner Naturbase ID Nr. på Navn Naturtype-kategori Verdi Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet kart KU (ny) 1 Nessa Ravine Stor Ny, mindre fylling og omlegging av bekkeløpet. Restaureres til en viss grad. (ny) 2 Bjørke Ravine Middels Ny bru med nye fundamenter i lokaliteten. Restaureres. (ny) 3 Mork Ravine Middels Ny, mindre fylling. Restaureres til en viss grad, revegeteres. (ny) 4 Ålborgvegen Ravine Middels Ny fylling i deler av ravinen. Ingen spesielle tiltak ut over revegetering. (ny) 5 Eidsvoll kirke øst Ravine Middels Fylles og bakkeplaneres for oppdyrking. Ingen tiltak. (ny) 6 Holsevja Ravine Middels Unngås.

32 Avbøtende tiltak i anleggsperioden Rigg, deponi - og anleggsområder/-veier bør ikke legges til områder med mer eller mindre intakt vegetasjonsdekke, men i størst mulig grad legges til områder som allerede er sterkt påvirket. Det bør også tas hensyn til at noen arealer lettere kan restaureres eller revegeteres enn andre. F.eks. vil skog ta relativt lang tid å reetablere og utvikle til opprinnelig tilstand, mens f.eks. dyrket mark kan reetableres raskt hvis de øverste jordlagene i et område kan bevares på plass eller evt. lagres og tilbakeføres etter bruk av arealene. Selv om planområdet anses som relativt godt kjent mht. naturverdier, bør rigg- og deponiområder samt traseer for anleggsveier sjekkes spesielt mht. naturmangfold, hvis de legges i områder med mer eller mindre naturlig vegetasjon. Slike områder bør om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet. Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk, og det bør sikres at minst mulig utslipp når vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver eller at rigg- og deponiområder plasseres nær Vassdrag. Det bør tas nødvendige hensyn til dette ved at slike anlegg plasseres på tilstrekkelig avstand fra vassdrag. Plan- og influensområdet omfatter deler av to fuglefredningsområder, hvor øvre del av Vorma samt nedre del av Andelva nevnes som de viktigste områdene. Disse er også viktige overvintringsområder for vannfugl som ender og svaner. Nessa nevnes ikke spesielt mht. overvintring, men alle delområdene inkludert kantsonene ved Andelva, Nessa, Risa og Vorma er også viktige hekkeområder. Mht. kryssing av Nessa antas det at den berørte strekningen er av underordnet betydning for overvintring, men tilgrensende lauvskog, våtmarker og kulturmark er sannsynlige hekkeområder for en rekke arter, og anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april ultimo juni) bør unngås. Relativt få fremmede arter er registrert i planområdet, men arter som sandskrinneblom (PH = potensielt høy risiko) og vinterkarse (SE = svært høy risiko) opptrer spredt til lokalt vanlig langs eksisterende jernbanespor. For å unngå ytterligere spredning av disse artene bør ikke masser fra anleggsarbeidet transporteres ut av planområdet.

33 33 7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS 8-12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Eidsvoll kommune er tidligere godt kartlagt mht. naturmiljø (Bye 1994, Bratli m.fl. 2005, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim, 2012) samt ytterligere registreringer som er presentert i denne rapporten. Informasjon fra artskart ( Naturbase ( og andre relevante databaser er benyttet. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i naturtypelokaliteter og verneområder som allerede er noe påvirket. Bl.a. vil en ynglelokalitet for småsalamander bli helt ødelagt ut fra eksisterende planer. Tiltaket innebærer ellers fyllinger, massedeponier, sannsynligvis anleggsveier samt nye brufundamenter i verdisatte ravineområder, hvorav noen allerede er betydelig påvirket av inngrep i forbindelse med bygging av Gardermobanen, og ytterligere inngrep bør unngås. Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekke i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep og hvor det har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke tidligere. Dam for yngling av amfibier bør etableres nær tidligere dam, og amfibiene forsøkt overført dit (jf. Naturmangfoldlovens 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter og naturtyper). Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter 11 begrense skader på naturmangfoldet. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt ved kryssing av evjer og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Anleggsveier, deponier osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Ved konstruksjon av broer, kulverter osv. bør det tas hensyn til at de er egnet som viltunderganger. Noen fremmede skadelige arter er registrert i planområdet, og masser bør derfor ikke transporteres ut av området. Miljø-oppfølgingsplanen (Jernbaneverket 2015b) vil være et viktig verktøy i planfasen mht. mål og tiltak for å redusere skadevirkninger på naturmiljøet.

34 34 Kilder Artsdatabanken 2015a. Artskart. Artsdatabanken 2015b. Naturtyper i Norge, NiN. Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Bratli, H. & Blindheim, H Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. 150 s. Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/ s. Dolmen, D., L.Å. Strand & A. Fossen Dammer på Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavd. Rapport nr. 2/91: 46 s. Erikstad, L & Jansson, U [Lars Erikstad Revidert av Lars Erikstad og Ulrika Jansson 13. mai 2014 og Lars Erikstad 10juni 2014] Ravinedal. Faktaark for revidering av DN-Håndbok 13. 9s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 214 s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 193 s. Hårklau, S. E., Arnoldussen, A., Colman, J., Flydal, K. & Backer Lied, A Kompensasjon av jordbruks - og naturområder: Litteraturstudie med anbefalinger og vurderinger av kostnader. Utredning, Multiconsult, Norsk institutt for skog og landskap, Naturrestaurering. 147 s. Jernbaneverket 2015a. Detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar Eidsvoll stasjon. Forslag til planprogram 28 s. Jernbaneverket 2015b. Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH), Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll, Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar. Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). 38 s. Jernbaneverket 2015 c. Teknisk designbasis for InterCity. Jernbaneverket dokument ICP-00- A s. Korsmo, H Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Rapport utarbeidet på grunnlag av IBP-CT / Silva s plantesosiologiske undersøkelser i edellauvskog. Botanisk institutt Ås NLH. 111s + vedlegg. Larsen, B. H Vannfugl i Vorma på strekningen Minnesund-Eidsvoll. Oppdatert sammenstilling av eksisterende kunnskap. Miljøfaglig utredning Notat. 9s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim.

35 35 Lundsbakken, N.-E Vilttiltak Dovrebanen Venjar Langset. Asplan Viak-notat (upubl.). 13 s. Miljødirektoratet Naturbase. NVE Atlas Workflow=StartupQuery&mapServiceId=54&layerName=Skredtype NGU Olsen, K. M. & Reiso, S Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste sjanse-rapport s. Skog og landskap Kilden. Strand, L. Å Dammer på Romerike Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen Oslo og Akershus Rapport nr. 1/ s. Wold, O Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s.

36 36 VEDLEGG. 1) Naturtypelokaliteter. De fleste naturtypelokalitetene er sjekket mht. tilstand, avgrensning osv., og er oppdatert mht. beskrivelser og artsinventar (rødlistestatus osv.). Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart Utforming Verdisetting Holsevja (ny) 9 Mudderbanke E02 Rik utforming E0202 Viktig (B) Holsevja. Rik utforming av mudderbanker i store deler av tjernet blottlegges ved lav vannstand. Foto: O. Wold, Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Oddmund Wold og i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (ICnytt dobbeltspor). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en grunn dam rett vest for Eidsvoll stasjon, antagelig en rest av en tidligere ravine eller evje, nå avgrenset av fyllinger mot nord, øst og sør, mot boligfelt i vest, mulig kunstig strandlinje også her. Vannstanden følger delvis vannstanden i Vorma gjennom en kanal. Ved lav vannstand blottlegges mudderbanker i store deler av evja. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en dam med mudderbanker, relativt rik utforming.

37 37 Artsmangfold: På mudderbankene opptrer vanlige «pusleplanter» som sylblad, evjesoleie, småvasshår, nålesivaks og småvassoleie. Noe mer krevende er bl.a. evjebrodd og firling (VU). Firling finnes spredt på mudderbanker i hele tjernet. Andre registrerte vann- og sumpplanter er vanlig tusenblad, hjertetjønnaks, rankpiggknopp, vasspepper, vassrørkvein, vassreverumpe, myrapp, sennegras, mannasøtgras og sverdlilje. Kjell Magne Olsen, Biofokus, har registrert en rekke virvelløse dyr på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av fyllinger på flere kanter, samt at det er flere båtplasser, badeplass osv. på lokaliteten. Fremmede arter: Krypfredløs (HI) er delvis naturalisert i kantvegetasjonen. Kjempespringfrø (SE) er på vei inn med noen spredte forekomster i sør og vest. På vestsiden, i kantsonen, står bl.a. busker av alaskakornell (SE) og en forekomst av parkslirekne (SE). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere evjer, flomdammer osv. langs Vorma, men er noe rikere enn lokalitetene som ligger i direkte kontakt med elva. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en relativt rik naturtype som har blitt betraktet som truet, samt relativt stor forekomst av en rødlistet art i kategorien sårbar (VU), (Lokaliteten kan også karakteriseres som flomdam, jfr. Faktaark «Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti», Kjærstad & Eriksen. 2014). Lokaliteten er under litt tvil vurdert som viktig (B). (Lavere verdi er vurdert bl.a. pga. påvirkning). Skjøtsel og hensyn: Ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Fremmede skadelige arter, spesielt i kategorien svært høy risiko (SE), som kjempespringfrø, parkslirekne og alaskakornell bør fjernes. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Holstangen N BN Hagemark D05 Hasselhage D0509 Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Ulrika Jansson, Biofokus, i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Oslo-Akershus. Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Lokalitetsbeskrivelsen er delvis basert på tidligere undersøkelse.

38 38 Holstangen N. Gjengrodd hagemark med hassel. Foto: O. Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Holstangen mellom Båtshaug og Egger i Eidsvoll kommune. Hagemarken står på tykke og rike marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: NaturtyperLokaliteten er kartlagt som hagemark med utformingen hasselhage. Artsmangfold: Treslagsammensetningen er i dag alm (VU), ask (VU) (30-40 cm i diameter), hassel (opp til 10 cm i diameter), osp (45-50 cm i diameter), lønn, hegg og gråor. Spredte grove trær av alm, gran (hagemarksgran) og ask finnes, og noen av hasselkjerrene er gamle og har død ved. Korsved finnes i busksjiktet. Feltsjiktet er dårlig utviklet men her finnes arter som markjordbær, tveskjeggveronika, storklokke, skogsalat, haremat, springfrø, og enghumleblom. Stornesle er stedvis vanlig. Ut over alm (VU) og ask (VU), ble ingen spesielt sjeldne og/eller rødlistede arter påvist, men det finnes potensial for blant annet den uvanlige arten hasselkjuke. Bruk, tilstand og påvirkning: Storfe beitet i lokaliteten frem til 1960-tallet. Lokaliteten er nå svært gjengrodd men har fortsatt restaureringspotensial. Tett med ung og ensaldret gråor har kommet opp etter at beitet opphørte. Det er stedvis ansamlinger av død løvved. Fremmede arter: Det er registrert (2015) spredte forekomster av rødhyll (HI) og et lite område med dagfiol (LO) på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Ravineområdene har tidligere ofte vært benyttet som beiter, men store arealer gammel hagemark er igjenplantet med gran i området. Denne typen hagemark med restaureringspotensial er derfor blitt sjeldent i det omkringliggende landskapet.

39 39 Verdivurdering: Lokaliteten har fortsatt et tydelig hagemarkspreg, og her står både ask, alm og hassel igjen. Hagemarken har ikke vært hevdet de siste 50 år og er derfor svært gjengrodd. Den har imidlertid restaureringspotensial og blir vurdert som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Området bør ryddes for gråor og ung hassel, og deretter beites, gjerne med storfe. Alle gamle og grove trær samt gamle hasselkjerr må spares. Litteratur Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Holstangen BN Store, gamle trær D12 Eik Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Oslo-Akershus i Lokaliteten er også registrert som intakt av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Holstangen gård mellom Båtshaug og Egger i Eidsvoll kommune. Treet står i kanten mellom en hage og et granplantefelt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som stor gammel eik. Diameteren er ca 70 cm. De nedre greinene begynner omtrent 1,5 m over bakken og kronen er lav, men ikke veldig bred. De er få riktig grove greiner. Sprekkbarken er dårlig utviklet med maks 1,5 cm dype barksprekker. Det er lite lav og mose på stammen. Artsmangfold: Artsmangfoldet er ikke godt undersøkt. Bruk, tilstand og påvirkning: Fleire greiner er kuttet i nyere tid. Det er lite død ved i kronen og ingen hulheter ble observert. Treet skygges av et intilliggende høyvokst granplantefelt. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår som del av et kulturlandskap, beliggende ved gårdstun og hagemark.

40 40 Verdivurdering: Eikas størrelse tilsier at den skal kartlegges som prioritert naturtype. Dårlig utviklet sprekkbark og mangel på døde greiner og hulheter gjør at treet foreløpig vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Man bør unngå å fjerne levende eller døde greiner fra kronen. De nærmeste grantrærne kan med fordel hogges for å unngå å skygge eiken. Busker som vokser opp under eika og lauvkratt bør fjernes/holdes nede. Litteratur Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Holstangen BN Store, gamle trær Ask Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Oslo-Akershus i Lokaliteten er også registrert som intakt av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Stor, gammel ask ved Holstangen gård. Foto: O. Wold

41 41 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Holstangen gård mellom Båtshaug og Egger i Eidsvoll kommune. Treet står på tunet mellom bygningene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Treet er kartlagt som stor gammel ask (VU). Det har en omkrets på 280 cm, og har stor og vid krone. Stammen dekkes av relativ mye mose, men lite lav. Artsmangfold: Artsmangfoldet er ikke godt undersøkt. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet står lysåpent på tunet og blir ikke skygget av bygninger eller vegetasjon. Det er lite død ved i kronen og det ble ikke observert hulheter. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløv- og blandingsskoger i de markerte kollene og bratte lisidene på åsene ved Langangen. Innenfor et ganske lite areal ligger det her mange verdifulle skogslokaliteter. Verdivurdering: Askens størrelse tilsier at den skal kartlegges som prioritert naturtype. Mangel på døde greiner og hulheter gjør at treet foreløpig vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Man bør unngå å fjerne levende eller døde greiner fra kronen. Litteratur: Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Eidsvoll kirke BN Naturtype Parklandskap D13 Utforming - Verdisetting Svært viktig (A)

42 42 Parklandskap ved Eidsvoll kirke. Foto: O. Wold Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av H. Bratli, Miljøfaglig utredning, i Lokaliteten er kort befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor) og beskrivelsen er oppdatert mht. navnsetting (vitenskapelige navn) og rødlistekategorier samt noe tillegg om arter og skjøtsel. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av parken som omgir Eidsvoll kirke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som parklandskap D13. Artsmangfold: I parken rundt Eidsvoll kirke finnes mange store trær, blant annet edelløvtrær som lind, spisslønn, alm (VU) og ask (VU). På trærne er det registrert rik epifyttvegetasjon med moser, lav og sopp. Blant annet ble lungenever - Lobaria pulmonaria registrert på ask, sammen med typiske rikbarksarter som ekornmose Leucodon sciuroides, broddtråklemose - Pseudoleskeella nervosa, allélav Anaptychia ciliaris, pulverdogglav P. enteroxantha og barkragg Ramalina farinacea. Brundogglav Physconia detersa, som er rødlistet (NT) er tidligere registrert. Den rødlistede soppen trappepiggsopp Climacodon septentrionalis (VU) er også tidligere registrert på spisslønn, og den ble også observert ved feltbesøk i Videre er soppen sigdsporeknorteskinn - Hyphodontia curvispora, (VU) funnet på lønn. Røykkjuke Bjerkandera fumosa er også registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er mange store, gamle trær i parken. Området skjøttes som park, og f.eks. døde greiner av lauvtrærne må i noen tilfeller fjernes av sikkerhetsmessige årsaker. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten.

43 43 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær parklandskapet ved Eidsvoll prestegård og disse lokalitetene, sammen med dammen ved prestegården, og omkringliggende løvskog utgjør dette et viktig område for det biologiske mangfoldet i kommunen, samtidig som lokalitetene er et viktig landskapsmessig element. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) på grunnlag av forekomster av minst 5 rødlistede arter samt mange store, gamle rikbarkstrær med potensial som substrat/habitat for flere rødlistede arter, sannsynligvis også insekter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. Hvis mulig bør det tas vare på død ved av edellauvtrær. Slik ved kan plasseres i utkanten av lokaliteten, f.eks. i kantsona mot edellauvskogen på østsiden av lokaliteten. Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/ s. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Eidsvoll kirke øst BN Naturtype Utforming - Verdisetting Lokalt viktig (C) Rik edellauvskog F01 Rik edellauvskog øst for Eidsvoll kirke: Foto O. Wold

44 44 Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av H. Bratli, Miljøfaglig utredning, i Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i for detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: I ravine mellom Eidsvoll kirke og jernbanelinja finnes rik edelløvskog i ravinens vestside. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består rik edellauvskog med et varierende tresjikt, og kan kanskje føres til utformingen or-askeskog. Artsmangfold: Tresjiktet har stort innslag av gråor og spisslønn til dels av store dimensjoner. Ellers inngår noe gran og hengebjørk. Busksjiktet har stort innslag av hegg og noe rogn. Lokalt fines oppslag av ask på 1 2 m høyde. Frodig feltsjikt med mye skogstjerneblom, lokalt dominans av bregner som skogburkne og strutseving. En rekke andre krevende arter er registrert; trollbær, ormetelg, firblad, springfrø, kratthumleblom, skogsvinerot, hundekjeks, rød jonsokblom, sløke, og vendelrot. Ellers er det registrert bl.a. liljekonvall, lundrapp, bringebær, kvitveis, stornesle, engsnelle, skogsnelle, hestehov, sølvbunke, skogrørkvein, einstape og sauetelg. Tørrere partier og rygger med maiblom, gaukesyre fugletelg og hengeving. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har noe død ved, både læger og stående. Vedboende og epifyttiske arter er ikke registrert spesielt, men det kan være potensial for rødlistede arter innen flere artsgrupper. Fremmede arter: Noen få registreringer av rødhyll (HI). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere edellauv- og oreskoger i ravinesystemene langs Andelva og Vorma, og som bryter opp kulturlandskapet i området, og bidrar til økt naturmangfold i området. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten er relativt rik edellauvskog og har potensial for rødlistede arter knyttet til eldre trær og død ved. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/ s.

45 45 Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Eidsvoll kirke øst BN Naturtype Utforming - Verdisetting Viktig (B) Parklandskap D13 Innledning Lokaliteten er tidligere undersøkt av H. Bratli, Miljøfaglig utredning, i Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i for detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er noe oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består et parkanlegg ved Eidsvoll prestegård. (En dam i tilknytning til hageanlegget er omtalt som egen naturtypelokalitet, BN ). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et hageanlegg, kartlagt som parklandskap D13. Artsmangfold: Hagen ved prestegården har det flere store, ruvende edelløvtrær, blant annet ask (VU), alm (VU) og spisslønn. Ellers bærbusker og div. hageplanter, bl.a. alaskakornell (SE) og spirea (Spiraea sp.). Kort avstand til lokalitet BN Eidsvoll kirke med flere rødlistede arter knyttet til store gamle lauvtrær gir at lokaliteten har potensial for slike arter. Eidsvoll prestegård. Foto: O. Wold:

46 46 Bruk, tilstand og påvirkning: En del eldre store trær. Fremmede arter: Lokaliteten innehar en del fremmede arter som inngår som en del av hageanlegget, bl.a. alaskakornell (SE) og spirea (Spiraea sp.). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær inntil Eidsvoll kirke og disse lokalitetene, sammen med dammen (BN ) og omkringliggende lauvskog (bl.a. lokalitetene BN og BN ) utgjør et viktig område for det biologiske mangfoldet i kommunen, samtidig som de er viktig elementer i landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten har en del store lauvtrær. Det er flere rikbarkstrær med potensial for rødlistede arter knyttet til eldre trær og død ved. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. Hvis mulig bør det tas vare på død ved av edellauvtrær. Slik ved kan plasseres i utkanten av lokaliteten, f.eks. i kantsona mot edellauvskogen på sørsiden av lokaliteten. Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/ s. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Eidsvoll prestegård, dam BN Naturtype Dam E09 Utforming - Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av D. Dolmen (1991) og L. Å. Strand (2001). Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i for detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam ved Eidsvoll prestegård, på sørvestsiden av Hovedbygningen. Dammen er grunn, ca 0,5m i snitt og i stor grad gjengrodd og eutrofiert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gårdsdam.

47 47 Dam ved Eidsvoll prestegård. Artsmangfold: Småsalamander er registrert her tidligere (Dolmen m.fl. 1991, Strand 2001), og både voksne og larver ble registrert ved undersøkelsen i Den tidligere rødlistede tegen Sigara limitata er også registrert her. Ved undersøkelsene i 2015 ble også larver av antatt vanlig frosk registrert. Av høyere planter finnes bl.a. flaskestarr og vanlig andemat i dammen. Ellers er dammen omgitt av bl.a. arter som skogsivaks, hundekjeks, stornesle og bringebær samt et busksjikt med bl.a alaskakornell (SE), korsved og alm (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen er gjengrodd, men lite åpent vannspeil. Eutrofiering har gitt uønsket algevekst. Fremmede arter: Det er registrert bl. a. alaskakornell (SE) på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår som en del av hageanlegget ved Eidsvoll prestegård. Lokaliteten ligger også nær Eidsvoll kirke og sammen med disse lokalitetene, utgjør dammen og omkringliggende lauvskog (bl.a. lokalitetene BN og BN ) et viktig område for det biologiske mangfoldet i kommunen, samtidig som de er et viktig landskapsmessig element. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) primært pga. amfibieforekomstene. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør om mulig renskes noe opp, og evt. kilder til eutrofiering bør identifiseres og begrenses.

48 48 Litteratur: Dolmen, D., L.Å. Strand & A. Fossen Dammer på Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavd. Rapport nr. 2/91: 46 s. Strand, L. Å Dammer på Romerike Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen Oslo og Akershus Rapport nr. 1/ s. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Eidsvoll prestegård S BN Rik blandingsskog i lavlandet F13 utf. Sørboreal blandingsskog F1302 Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Oslo-Akershus i Lokaliteten er også befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Lokaliteten omfattes av Eidsvoll prestegård naturreservat (VV ). Rik blandingsskog i naturtypelokaliteten Eidsvoll prestegard S.

49 49 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Andelva rett på sydsiden av åpen kulturmark ved Eidsvoll prestegård. Flere små ravinedaler og lisider på marin leire utgjør naturgrunnlaget. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en typisk blandingsskogsbiotop med kvaliteter knyttet både til boreale løvtrær som gråor, selje, hegg, bjørk og osp, edelløvtrærne alm, lønn og hassel, samt gran. Dominansforholdene mellom treslagene varierer mellom de ulike ravinedalene og dalsidene. Skogen er flersjiktet og ganske grov med mange trær mellom 40 og 60 cm i diameter og noen som er enda grovere med største gran på 85 cm i diameter og største alm på 70 cm i diameter. Stedvis er det mye død ved, både stående og liggende i ulike nedbrytningsstadier og av ulike treslag. Vegetasjonen er hovedsakelig av lågurttype i skråningene, mens det er høgstaudeskog og gråor-heggeskog i de fuktigere dalbunnene. Området har trolig tidligere vært hagemarkspreget beitemark med spredt tresetting. Kvalitetene i dag vurderes i stor grad å være knyttet til skogkvalitetene og ikke kulturmarkstyper. Kombinasjonen av åpen beitemark i øvre deler og skog i nedre en viktig kombinasjon for mange insektarter som har deler av sin livssyklus i skog, og deler i åpne områder hvor de spiser nektar og pollen i blomsterrike enger. Artsmangfold: Det ble registrert bølgekjuke (NT) på granlåg som eneste rødlisteart, men det forventes at området kan være levested for flere sjeldne og trua arter knyttet til en sørvendt og dødved-rik lokalitet som dette. Vegetasjonen er generelt ikke så godt utviklet i partier pga. av mørke forhold under ett tett løvtak og delvis pga. tråkk i øst. Arter i tillegg registrert 2015 var bl.a. storklokke, skogsvinerot, stornesle, skogstorkenebb, hybriden kratthumleblom x enghumleblom, lundrapp, korsknapp, vårkål, rød jonsokblom, springfrø, skogrørkvein, tveskjeggveronika, mjødurt, myrtistel, skogsalat, maigull og bekkeblom i tillegg til en rekke andre m.el.m. trivielle arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i tilknytning til åpnere beiteområder og stedvis glir disse ulike naturtypene over i hverandre. Den østre delen av lokaliteten er gjerdet inne og beites i dag av storfe. Det går en kile med åpen naturbeitemark gjennom hele lokaliteten fra nord og østover fra denne er det stedvis åpnet noe de senere år. Hele den østre delen har mye tråkkpåvirket vegetasjon, men også her er det grov skog og mye død ved. Fremmede arter: Rødhyll (HI) er registrert enkelte steder. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et området med ganske store kvaliteter knyttet til eldre ravineskog. Verdivurdering: Gammel løvskog med mye død ved, grove trær, rik treslagsblanding og funn av en sårbar art gir verdi som viktig (B-verdi) Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling vurderes som det beste for kvalitetene da skogen er svært grov med en del død ved. Beite i den østre delen av lokaliteten som i dag vurderes og ikke skade kvalitetene. Forsiktig rydding av gran i dagens kant mot åpen beitemark vurderes som fordel.

50 50 Litteratur Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Bjørke øst, ravinebeite BN Naturtype Utforming - Verdisetting Lokalt viktig (C) Naturbeite-mark D04 Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av Harald Bratli, og av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er oppdatert i hovedsak i forhold til artsinventar og skjøtsel. Brakklagt ravinebeite øst for Bjørke, under gjengroing. Foto: O. Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Ned mot Andelva, i nedre del av en ravine ved Bjørke, finnes et lite beite som i dag ikke er i bruk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonstypene kan karakteriseres som frisk fattigeng og næringsrik eng. I nordvendt bakker og i småraviner nordenfor er innslaget av rik flora mindre og gjengroingen kommet lenger, men disse partiene hører naturlig med i lokaliteten. Artsmangfold: I sørvendt bakke finnes forholdsvis rik flora med en god del engknoppurt. Ellers ble ryllik, engkvein, blåklokke, knollerteknapp, prestekrage, engsoleie, rødkløver, markjordbær, aurikkelsveve, tiriltunge, tepperot, kanelrose og skogkløver registrert. En del nitrofile arter

51 51 inngår også, blant annet hundekjeks og hundegras. I tillegg ble bl.a. marianøkleblom, tveskjeggveronika, snauveronika, bleikstarr, engtjæreblom, gjeldkarve, vanlig arve og kvastsveve registrert (2015). Rødsvingel dominerer lokalt. Bruk, tilstand og påvirkning: Beites ikke nå (2015), men beitet er såpass bratt og tørt at gjengroing går forholdsvis seint. Nedre del av den åpne beitemarka er nå dominert av arter som engsoleie og hundekjeks. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravinebeiter langs Andelva. Verdivurdering: Middels artsrik lokalitet med en del lokalt interessante kulturmarksarter. Lokaliteten vurderes til å være lokalt viktig (C-lokalitet). Skjøtsel og hensyn: Det er behov for skjøtsel for å holde beitemarka åpen. Ved rydding av noe lauvoppslag samt gjeninnføring av beitedyr er det et betydelig potensial for å reetablere en artsrik beitemark. Gjødsling bør unngås. Litteratur Bratli, H. & Blindheim, H Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. Litteratur Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Bjørke sørøst, ravinebeite BN Naturtype Utforming - Verdisetting Lokalt viktig (C) Naturbeitemark D04 Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av Harald Bratli, og av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er oppdatert i hovedsak i forhold til artsinventar. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør deler av østsiden av en ravine, og består av arealer under og på begge sider av jernbanebrua over ravinen sør for Bjørke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er et ravinebeite som fortsatt er i hevd, registrert som naturbeitemark. Større deler av ravinen er beitet, men er påvirket av bl.a. gjødsling. Avgrenset areal er vurdert som i størst grad har beholdt naturbeite-preget. Vegetasjonstypene kan karakteriseres som frisk fattigeng og næringsrik eng.

52 52 Ravinebeite (naturbeitemark) i hevd sørøst for Bjørke. Større deler av ravinesystemet er beitet, men mye av arealene er påvirket av gjødsling, bl.a. gjennom sig fra tilgrensende dyrket mark. Ca 2/3 av venstre del av bildet viser lokaliteten. Grense for lokaliteten går omtrent der soleier overtar dominansen, i høyre del av bildet. Foto: O Wold, Artsmangfold: I sørvendte, skråninger under brua og østover finnes partier med forholdsvis rik engflora, især på tørre partier. Blant annet ble ryllik, engkvein, blåklokke, engknoppurt, knollerteknapp, prestekrage, gjeldkarve og gullkløver registrert på de rikeste flekkene og spredt ellers, sammen med mer triviell næringskrevende engvegetasjon. Typiske arter av sistnevnte type var hundekjeks, hundegras, sølvbunke, firkantperikum, timotei, engsoleie, bringebær, engsyre, ugrasløvetann, rødkløver og hvitkløver. I de øvre, tørrere delene ble det registrert (2015) bl.a. skjermsveve, engfrytle, tveskjeggveronika, engtjæreblom, gulaks og rødsvingel. Ubeitet del av lokaliteten hadde stort innslag av ugrasløvetann og vanlig høymol i tillegg. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er et ravinebeite som fortsatt er i hevd, men ulik beiteintensitet. Området er nå delt med gjerde, og østre del ble ikke beitet (2015). Det antas at området vil bli benyttet til beitemark på et senere tidspunkt. Lokaliteten er negativt påvirket av jernbanelinja, utfyllinger, traktorvei og selve brua. Fremmede arter: En del vinterkarse (SE) finnes spredt i deler av beitemarka som nå er ubeitet eller hvor det er lav beiteintensitet. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravinebeiter langs Andelva. Verdivurdering: Middels artsrik beitemark i hevd, med en del lokalt interessante kulturmarksarter. Lokaliteten vurderes å være lokalt viktig (C-lokalitet).

53 53 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Gran kan tas ut skånsomt dersom det etablerer seg. Litteratur Bratli, H. & Blindheim, H Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Nessa BN Evjer, bukter og viker E1201 Evje E1201 Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er tidligere undersøkt av H. Bratli, Miljøfaglig utredning, i Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i for detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beskrivelsen er noe oppdatert Nedre del av Nessas ravinesystem omfatter en mindre evje nord for jernbanen og utløpet i Andelva. Foto: O. Wold, Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av nedre del av Nessas bekkeløp, før utløpet i Andelva. Bekkeløpet vides her ut til en liten evje som demmes opp av jernbanelinja ved Andelva. Evja strekker seg meter innover fra Andelva, gjennom et frodig kultur/beitelandskap, inn til det nederste vannfallet i Nessa. Innerst er evja omgitt av tett løvskog, med tett undervegetasjon Langs

54 54 bredden på sørvestsiden grenser evja til nokså intensivt drevet beite (storfe og hest) på fulldyrka mark. De nærmeste delene langs vannstrengen består av fukteng og mindre partier med mudderflater der hvor dyra har beitet helt ned til vannet. Nordsiden av evja domineres av tidligere beite som nå er i sterkt gjengroing. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturtypen evjer, bukter og viker, med utformingen evje E1201. Nærmest vannet finnes en sone med fukteng hvor noe rikere vegetasjon inngår. Vegetasjonen kan karakteriseres som en type rik fukteng, dels også rik elvekant (takrørsivakseng) og næringsrik åkerkant. Artsmangfold: Fukttengene er dominert av arter som mjødurt, skogsivaks og vassrørkvein. I brakk beitemark på østsiden dominerer hundekjeks. Bratli m.fl. (2005) oppgir blant annet flikbrønsle, bekkeblom, selsnepe, mannasøtgras, springfrø, vasshøymol, slyngsøtvier, kjempepiggknopp (? = rankpiggknopp?) og bekkeveronika. På en tørr ravinerygg ble det registrert rødknapp og gjeldkarve. I tillegg ble det i 2015 registrert sløke, nyresoleie, gulldusk, kvasstarr, strandrør og svartor i tillegg til gråor. Hornugle er observert i lite skogholt nær Andelva (Bratli m.fl. 2005), og lokaliteten er tidligere avgrenset som en viltlokalitetet (Bratli et al. 2005), basert på bl.a. registreringer av Bye (1994), hvor bl.a. tornirisk, buskskvett og vintererle ble registrert. Det antas at evja også er viktig for våtmarksfugl på trekk, slik som ender og vadere. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er forholdsvis artsrik og noe kravfull fuktvegetasjon inngår. Beitemarka holdes i hevd helt ned til vannspeilet der det dannes små leirflater. Dette er gunstig for kortskuddplanter, selv om ingen spesielle arter ble observert. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med evjer og ravinebeiter langs Andelva. Verdivurdering: Lokaliteten er forholdsvis artsrik og vurderes som lokalt viktig (C - lokalitet) da noe kravfull fuktvegetasjon inngår og beitemarka holdes i hevd. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør helst beites i hele det tilgrensende arealet, fortrinnsvis med letter storferaser som kan holde våtmarene åpne uten å gi for mye tråkkskader. Litteratur Bye, F. N Vorma med sidevassdrag. Forslag til revisjon av gamle artsfredninger. Upubl. rapp. til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 14 s (Cit. Bratli m.fl. 2005). Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/ s. Bratli, H. & Blindheim, H Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport.

55 55 2) Raviner Ravinedal er en rødlistet naturtype, vurdert som sårbar (VU, Lindegaard og Henriksen 2011). Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Nessa - 1 Ravine Viktig (B) Gardermobanens kryssing på bru over ravinen ved Nessa. Foto: O. Wold Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av ravinesystemet knyttet til bekken Nessa i Eidsvoll kommune. Nessa munner ut i Andelva nord for Kalsegg. Ravinesystemet er på det lengste ca 5,3 km, med dybde omkring 25 35m. Deler av ravinesystemet inngår i et verneområde (VV Andelven, Nessa, Risa, Dyrelivsfredning). En sone i størrelsesorden ca 100 m langs Nessa inngår i verneområdet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter arealer med lauvskog, barskog, beitemark, noe vann/våtmark samt fulldyrket mark. I nedre del, ved utløpet i Andelva er det tidligere registret en naturtypelokalitet (BN Nessa) og et overlappende viltområde (BA Nessa).

56 56 Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av ravinesystemet er benyttet som beitemark eller dyrket mark. I forbindelse med oppdyrking er det foretatt noe bakkeplanering. Bakkeplanering har brutt sammenhengen med et par mindre forgreininger av ravinesystemet. Ravinen krysses av jernbane to steder, og av vei. I øvre del krysser jernbanen på bru, og hindrer bare i liten grad naturlige prosesser mht. erosjon og sedimentering i ravinen. Jernbanelinja i nedre del går i hovedsak på fylling med kulvert, og vil til en viss grad hindre naturlige prosesser. Det samme gjelder veien (fv. 506, Dønnumskia). Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde over 2 km og stor dybde samt moderat påvirkning gir verdi som viktig (B). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Bjørke - 2 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av ravinesystemet mellom Bjørke og Dønnum i Eidsvoll kommune. Ravinesystemet munner ut i Andelva ca 800 m øst for Dønnum-gårdene. Ravinesystemet er på det lengste ca 1,0 km, med dybde omkring 20 30m. Nedre del av ravinesystemet inngår i et verneområde (VV Andelven, Nessa, Risa, Dyrelivsfredning). Dette utgjør en sone omkring m langs Andelva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter arealer med lauvskog, barskog, noe fulldyrket mark og betydelige arealer med beitemark. Et par av disse arealene er kartlagt som naturtypelokaliteter (BN , Bjørke sørøst, ravinebeite) og (BA , Bjørke øst, ravinebeite).

57 57 Gardermobanens kryssing på bru over ravinen ved Bjørke. Foto: O. Wold Bruk, tilstand og påvirkning: Betydelige deler av ravinesystemet er benyttet som beitemark. I forbindelse med oppdyrking er det foretatt noe bakkeplanering. Ravinen krysses av jernbane to steder, og en traktorvei går gjennom deler av ravinen. I øvre del krysser jernbanen på bru, og hindrer bare i liten grad naturlige prosesser mht. erosjon og sedimentering i ravinen. Jernbanelinja i nedre del går i hovedsak på fylling med kulvert, og vil til en viss grad hindre naturlige prosesser. Det samme gjelder til en viss grad traktorveien mht. prosesser. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde mindre enn 2 km samt moderat påvirkning gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Mork - 3 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for

58 58 Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Gardermobanens kryssing på bru over ravinen ved Mork. Foto: O. Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av ravinesystemet sør for Mork gård, mellom Mork og Andelva, i Eidsvoll kommune. Ravinesystemet er på det lengste i underkant av 1 km, med dybde omkring 25 30m. Nedre del av ravinesystemet inngår i et verneområde (VV Andelven, Nessa, Risa, Dyrelivsfredning). Dette utgjør en sone omkring m langs Andelva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter i hovedsak arealer med lauvskog, noe fulldyrket jord og noe arealer med gammel beitemark. Lokalt innslag av eldre lauvtrær (MIS-kartlegging. Miljødirektoratet 2015). Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinen krysses av jernbane i nedre del på bru, og jernbanen hindrer dermed bare i liten grad naturlige prosesser mht. erosjon og sedimentering i ravinen. En mindre grusvei går gjennom nedre del. Ravinen omfatter noe fulldyrket jord og noe arealer med beitemark under sterk gjengroing. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde mindre enn 2 km samt moderat påvirkning gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres.

59 59 Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Ålborgvegen - 4 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Gardermobanens kryssing på bru over ravinen ved Ålborgvegen. Foto: O. Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av ravinesystemet sør for boligfeltet ved Vegamot og sørover på begge sider av Ålborgvegen sørover til Andelva i Eidsvoll kommune. Ravinesystemet er på det lengste i overkant av 1 km, med dybde omkring 30 35m. Nedre del av ravinesystemet inngår i et verneområde (VV Andelven, Nessa, Risa, Dyrelivsfredning). Dette utgjør en sone omkring 50 m langs Andelva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter i hovedsak arealer med lauvskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinen krysses av jernbane i nedre del på bru, og jernbanen hindrer dermed bare i liten grad naturlige prosesser mht. erosjon og sedimentering i ravinen. Ålborgveien går i bunnen av en del av ravinen, og vil påvirke prosessene i ravinen. I nedre del viser forekomst av

60 60 yngre skog at det er foretatt inngrep knyttet til jernbanen. Kraftlinjer krysser ravinen et par steder. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde mindre enn 2 km samt en del inngrep gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Eidsvoll kirke øst - 5 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Gardermobanen ligger i bunnen av ravinen på størstedelen av ravinens lengde. Foto: O. Wold Beliggenhet og naturgrunnlag:

61 61 Lokaliteten utgjøres av et ravinesystem som ligger mellom Eidsvoll prestegård og Eidsvoll stasjon. Ravinesystemet er på det lengste ca 700 m, med dybde omkring m. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter i hovedsak arealer med lauvskog, hvorav ca 1/3 er yngre skog etablert etter anlegg av jernbanen gjennom ravinen. Ravinen omfatter størstedelen av en naturtypelokalitet med rik edellauvskog (BN , Eidsvoll kirke øst). Innslag av rikbarkstrær (jf. MIS-kartlegging, Miljødirektoratet 2015). Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinen er betydelig påvirket av jernbanen i bunnen av ravinen, samt de inngrep anlegg av denne har medført. Banens plassering i bunnen av ravinen vil påvirke prosessene i ravinen. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde mindre enn 2 km samt en del inngrep gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Holsevja - 6 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). De deler av lokaliteten som faller innenfor planområdet/influensområdet er befart i felt av Wold Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av et ravinesystem som strekker seg i vestlig-nordvestlig retning fra Eidsvoll stasjon. Ravinesystemet er på det lengste ca 2,0 km med dybde omkring m. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter i hovedsak arealer med lauvskog, men med noe innslag av gran (plantefelt). Ravinen omfatter en naturtypelokalitet, tidligere beiteskog/hagemark (BN , Holstangen nord, også kartlagt som MIS-lokalitet). Lokalt innslag av eldre lauvtrær (MIS-kartlegging. Miljødirektoratet 2015).

62 62 Nedre del av Holsevja-ravinen. Foto: O. Wold Bruk, tilstand og påvirkning: Fyllinger, hogst i nedre del. Kraftlinje. Vei og stasjonsområdet ved Eidsvoll st. avskjærer ravinen fra Vorma. Fysiske inngrep i vest. Tidligere beitemark på noen områder. Plantefelt (gran). Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Lengde omkring 2 km men med en del inngrep gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres.