Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Naturmiljø Eidsvoll Langset En del av InterCity utbyggingen 01B Komplett detalj- og reguleringsplan OW/TR JMS SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan OW/TR JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Naturmiljø Eidsvoll Langset Antall sider 63 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Aas-Jakobsen Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 Enterprise: UEH-02 UEH-10-A Drifts dokument-/tegningsnummer: 01B Revisjon drift: NA NA

2

3 3 IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll stasjon- Langset Utgave: 2 Dato:

4 4 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll - Langset Utgave/dato: 2/ Filnavn: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll - Langset.docx Arkiv ID Click here to enter text. Oppdrag: Prosjekt IC Venjar-Sørli Prosjekt IC Venjar-Sørli Oppdragsleder: Randi Birgitte Svånå Avdeling: Analyse og utredning Hamar Fag Bane Utarbeidet av: Oddmund Wold og Torstein Reistadbakk Kvalitetskontroll: Nils Ener Lundsbakken

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TILTAKET METODE OG DATAGRUNNLAG Kriterier for verdi Plan- og influensområde Avgrensning av ravinesystemene Feltarbeid og annet datagrunnlag Usikkerhet MÅLSETTINGER Planprogrammet Nasjonale mål Nasjonal transportplan BESKRIVELSE OG VERDI Overordnet beskrivelse Eidsvoll - Langset Tidligere undersøkelser Naturverdier Venjar Langset KONSEKVENSER AV TILTAKET Tiltaket Anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsperioden VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS Vedlegg ) Naturtypelokaliteter ) Raviner...57

6 6 1 INNLEDNING Innledningen er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a). Gjennom behandlingen av Meld.St. 26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Gardermobanen og Dovrebanen i Eidsvoll er vesentlig i denne satsingen: Det er bygd dobbeltspor sør i kommunen fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense og videre til Kleverud i Stange. Utbygging av Dovrebanen fra ett til to spor mellom Eidsvoll og Hamar/Lillehammer er en prioritert oppgave i utviklingen av transportsystemet i Mjøsdistriktet og for å utvikle intercitytriangelet rundt Oslo. Reguleringsplanen for Dovrebanen Eidsvoll Langset er en oppfølging av kommunedelplanen av Som en del av det videre planarbeidet i forbindelse med IC-satsningen vil det bli utarbeidet en detaljplan (teknisk plan) for den aktuelle strekningen, og det er denne planen som er det tekniske underlaget for reguleringsplanen. Det vil bli lagt vekt på å få innarbeidet nye forutsetninger og hensyn. Ikke minst er arealbehov til anleggsgjennomføringen og midlertidige løsninger viktig å få vurdert og avklart. I sør strekker den relativt nylig vedtatte reguleringsplanen for stasjonsområdet med vendespor seg ca 500 m nordover fra stasjonsområdet (Vendespor Eidsvoll stasjon Kommesrud, vedtatt februar 2013). Utvikling av sporsystemet på Eidsvoll stasjon var viktig for å legge til rette for forbedret togtilbud på Østlandet. Det kan være behov for å endre sporløsninger mm for å sikre tilpasning til dobbeltspor både på Gardermobanen og Dovrebanen, samt for å sikre tilstrekkelig kapasitet for framføring av godstog. Dette kan medføre behov for å omregulere stasjons- og vendesporområdet, som derfor foreslås tatt med som del av planområdet. Videre nordover er det en reguleringsplan for en kortere parsell av Dovrebanen, vedtatt februar Denne strekker seg til Dokknes, ca 3 km nordover langs Vorma. Hele dette området foreslås omregulert, da det er behov for mer areal til miljøtiltak ved fyllingsfronten mot Vorma og til erosjonssikring på innsiden av banen. Planområdet for reguleringsplanen ved Dorr bru, også vedtatt februar 2010, foreslås også omregulert, for å sikre en god sammenheng til bruene, dvs. ny og gammel jernbanebru. Det var utarbeidet konsekvensutredning til kommunedelplanen, som ble vedtatt i Forutsetningen for arbeidet med reguleringsplanen er den korridoren som er fastsatt i kommunedelplanen. Planarbeidet omfattes derved av unntaket fra utredningsplikt i forskriftens 2, andre ledd. Denne temarapporten omhandler beskrivelse, verdisetting og konsekvenser av tiltaket for naturmangfold på den aktuelle strekningen (fig. 1).

7 7 Figur 1. Vedtatte og foreslåtte reguleringsplaner.

8 8 2 TILTAKET Kapittelet er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a). Innføring av Gardermobanen fra sør på Eidsvoll stasjon og et ev. nytt godsspor nordover fra stasjonsområdet kan utløse behov for omregulering av Eidsvoll stasjon, jf. kap.1. Utbyggingen videre mot Dokknes er langt på vei tilrettelagt med utfylling i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det legges til grunn at denne delen av dobbeltsporet, supplert med godsspor på del av strekningen, fullføres som påbegynt, men med miljøtilpasninger på elvesida og erosjonstiltak på vestsida. Parallelt med dobbeltsporet etableres driftsveg/turveg, dels innvendig på nedlagt bane og dels utvendig mot Vorma. På strekningen Dokknes Langset legges korridoren fra kommunedelplanen til grunn. Viktige problemstillinger, som også er fram-kommet gjennom tidligere reguleringsplanprosess, tilsier behov for å søke etter ytterligere tilpasninger til Vorma og evjene på strekningen Julsruddalsevja Dytterudevja. Det gjelder særlig der planlagt utfylling ligger nær djupålen i Vorma. Figur 2. Jernbanetraséen og kommunedelplanens avgrensning. Illustrasjonen, figur 3, viser muligheten for å unngå utfylling over en strekning ved Sætre, dersom driftsveg for banen og Vormtråkk legges på innsida av ny bane (rød stipling) og ikke på utsida (markert med grønt). Her er det imidlertid flere hensyn å ivareta.

9 9 Figur 3. Terrengsnitt ved Sætre. Flere deponiområder og fyllinger er planlagt innen planområdet, bl.a. et større deponiområde øst for Kråkvål (fig. 4). N Vorma Kråkvål Bjørknes Figur 4. Foreslåtte deponiområder vest for Kråkvål er angitt med lys grønn farge.

10 10 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningen er gjennomført på bakgrunn av forslag til planprogram datert (Jernbaneverket 2015a). Metodisk bygger konsekvensutredningen delvis på Statens vegvesens (2014) håndbok V712, Konsekvensanalyser. 3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og på nye faktaark for et utvalg av naturtyper utarbeidet på grunnlag av nytt system for kartlegging av naturtyper (Naturtyper i Norge, NiN, 2015) i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13. Revisjon av DN-håndbok 13 er foreløpig utsatt. Det er i noen tilfeller betydelige ulikheter mellom DN-håndbok 13 og de nye faktaarkene. Bl.a. er ikke raviner inkludert i DN-håndbok 13, slik at her legges nytt faktaark til grunn. De fleste naturtypelokalitetene i denne utredningen er i utgangspunktet kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13. Der nye faktaark er benyttet som grunnlag for kartlegging og verdisetting er dette angitt i teksten, med referanse til forfatter(e) av faktaarkene. Etter revisjon av Naturbase (Miljødirektoratet 2015) er en del av de opprinnelige viltområdene fjernet, mens andre er erstattet av områder knyttet til forekomst av enkeltarter eller grupper av arter. Vi har likevel valgt å beholde noen av de opprinnelige kartlagte viltområdene i denne utredningen der de etter vår vurdering er tilstrekkelig dokumenterte. De nye viltområdene er benyttet der de «gamle» viltområdene er erstattet med tilsvarende områder knyttet til artene som opprinnelig var grunnlag for kartleggingen av disse områdene Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C- verdi, se tabell 1 og 2. Vilt- og ferskvannslokaliteter verdisettes etter hhv. DN-håndbok 11 og 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000, 2003). Koordinering mht. verdisetting av disse lokalitetene i forhold til DN-håndbok 13 er beskrevet i kap 6 DN-håndbok 13. DN-håndbok 13 fanger også opp en del av naturtypene i ferskvann. Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB V712 (Statens vegvesen 2014), og er gjengitt i Tabell 2. Verdisetting av ravinesystemene er basert på faktaark utarbeidet av Erikstad & Jansson (2014), se fig. 5. Ravinene må ha en lengde på mer enn 500 m (terskelverdi) for å kunne verdisettes som naturtype. Inngrep som bakkeplanering, vei- /jernbanefyllinger, andre typer fyllinger, granplantefelt osv. vil ha betydning for verdisettingen. Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og HB V712 (Statens vegvesen 2014). Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok V712) Nasjonallokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -

11 11 Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB V712 (Statens vegvesen 2014). Landskapsøkologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delom-råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR

12 12 Figur 5. Verdisetting av raviner (etter Erikstad & Jansson 2014). Rødlistekategorier for arter referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012). 3.2 Plan- og influensområde For vegetasjon og mindre dyr vil influensområdet oftest være begrenset til arealer hvor det blir foretatt arealbeslag, eller til nærliggende arealer, men mht. fugl og vilt for øvrig vil influensområdet også inkludere områder som er påvirket av støy og diverse aktiviteter. For fugl og vilt kan i noen sammenhenger en sone på opptil 1 km defineres som influensområde. I denne rapporten er det ikke kartfestet influensområde mht. fugl/vilt, da det er vanskelig å vurdere hvilken virkning utbygging og økt aktivitet vil ha på fugl/vilt sammenlignet med påvirkning fra dagens jernbane og andre aktiviteter i eller nær tiltaksområdet.

13 Avgrensning av ravinesystemene Planområdet krysser flere store ravinesystemer som strekker seg langt ut over planområdet, men som bør verdisettes. For raviner som naturtype (landskapsdel) er bl.a. lengde og dybde viktige kriterier (Erikstad & Jansson 2014). Avgrensning av ravinesystemene er utført vha. GIS-analyse basert på beregning av helningsgrad avledet fra terrengmodell (fig. 6). I leireområdene vil det normalt være en markert kant mot ravinene hvor helningen skifter fra mellom 0% og ca 10% (20%) helning til mer enn 30%. Ved å gi ulike helningsgrader i 10%- intervaller ulike fargekoder vil ravinene normalt komme klart ut på et kart. Bakkeplanerte arealer vil forstyrre dette bildet noe. 3.4 Feltarbeid og annet datagrunnlag Utredningen bygger i hovedsak på følgende digitale kilder: Artskart. (Artsdatabanken 2015a. Naturbase. (Miljødirektoratet Naturtyper i Norge, NiN 1.0. (Artsdatabanken 2015b. Kilden ( Skog og landskap I tillegg er det er søkt i relevante litteraturbaser og øvrig relevant litteratur er gjennomgått. Ravinesystemene er befart i felt, med hovedvekt på arealene innenfor plan- og influensområdene. I det øvrige plan- og influensområdet er tidligere registrerte naturtypelokaliteter vektlagt for ev. oppdatering, samt andre områder av antatt interesse mht. biologisk mangfold. I praksis er størstedelen av planområdet, med unntak av dyrket eller nedbygd mark, befart i felt. Feltarbeid er gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 12., 15., 18. og 25. juni Wold har tidligere gjennomført feltarbeid i mai - juni 2012 i samme området i forbindelse med supplerende registreringer for «Fellesprosjektet E6 Dovrebanen» for Statens vegvesen/jernbaneverket (Wold 2012).

14 14 Figur 6. Eksempel på avgrensning (blå linjer) av ravinesystemene beregnet ut fra en terrengmodell. Sørlige del av planområdet Eidsvoll Langset, fra Eidsvoll stasjon i sør til Kommesrud.

15 Usikkerhet Det er foretatt befaringer relativt tidlig i vegetasjonsperioden, noe som antagelig har ført til at noen plantearter som kommer senere på sommeren er oversett. Dette kan gjelde registrering av bl.a. fremmede skadelige arter (svartelistede arter, Gederaas m.fl. 2012). Det foreligger en del registreringer av slike arter samt av andre arter og naturforhold, slik at det vurderes at naturforholdene likevel er relativt godt kjent gjennom eksisterende kunnskap. Det er ikke kjente fiskebiologiske registreringer på denne strekningen. Dette gjør at vurderinger mht. fisk (gyte-, leve- og oppvekstområder, næringsdyr osv.) er basert på generell kunnskap om arter og biologi samt informasjon fra lokalkjente, og innebærer noen grad av usikkerhet. Ved beregning av ravinenes avgrensninger vil inngrep som bakkeplanering og fyllinger forstyrre bildet noe, og en skjønnsmessig avgrensning må gjøres i slike områder. Det er gitt en beskrivelse og verdisetting av ravinene som naturtyper (landskapsdel, Artsdatabanken 2015b). Befaringer er utført kun i de områder som ble ansett som relevante i forhold til ICoppdraget, og deler av ravinebeskrivelsene er gjort på grunnlag av annen tilgjengelig informasjon.

16 16 4 MÅLSETTINGER 4.1 Planprogrammet Fra planprogrammet (Jernbaneverket 2015) ang. naturmiljø: Formål Videre utredning skal ivareta dokumentasjonskravene i naturmangfoldloven og vannforskriften, og gi grunnlag for nødvendige tilpasninger av tiltaket med sikte på å begrense negative konsekvenser for miljø og landskap. Problemstillinger Som redegjort for i kap går en stor del av strekningen gjennom et område med fuglelivsfredning. Det er videre kartlagt flere naturtyper og viltområder med stor verdi. Overvåking utført i 2013 og 2014 i forbindelse med etablering av vendespor på Eidsvoll stasjon og utfylling nordover mot Dokknes, tilsier at konsekvensene for fuglelivet og vannkvaliteten i Vorma er begrenset. For pusleplantesamfunnene bekrefter overvåkingen tidligere vurderinger om at disse vil reetablere seg, så sant det fins egnete voksesteder; det vil si gruntvannsområder med rolig strøm. Det er endel kryssende hjortevilt på dagens jernbane, men ingen markerte, faste trekk. Med dobbeltspor, økt trafikk og høyere hastighet vil barriereeffekten og faren for viltpåkjørsler øke. Det er forutsatt viltgjerde langs Vorma, og da blir det særlig viktig å tilrettelegge for viltunderganger på prioriterte steder. Utfylling mot Vorma er og blir et relativt stort landskapsinngrep, som først og fremst oppleves fra båtbrukere og fra østsida av Vorma. Med den varierende vannstanden i Vorma er det begrenset hva en kan gjøre for å dempe den visuelle virkningen av steinfyllingen. Jordsmonn og beplantning vil f. eks være utsatt for erosjon. Terrengforming med tilrettelegging for vegetasjon vil medføre ekstra inngrep i elvestrengen, noe som ikke er ønskelig. Skjæringsområdene på innsida av banen vil over tid bli vegetasjonsdekt, men av sikkerhetshensyn for banen ikke tresatt. Videre arbeid Foreliggende dokumentasjon av naturtyper vil bli oppdatert og supplert i hht planforslaget. Plassering og utforming av kryssingspunkter for hjortevilt vil være en viktig planoppgave. 4.2 Nasjonale mål I henhold til håndbok V712 skal det vurderes om tiltaket strider mot nasjonale mål. Det er et overordnet mål i miljøpolitikken at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av

17 17 planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 (kap.7). Et særskilt virkemiddel i Naturmangfoldloven er å gi truede naturtyper en særskilt lovmessig sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Tilsvarende er det for bestemmelser om truede arter gjennom betegnelsen prioriterte arter. Formålet med forskriftene er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Tilsvarende gjelder for prioriterte arter. Loven sier at inngrep som påvirker naturmangfoldet skal så langt som mulig unngås, verdifulle naturområder, viktige økologiske funksjoner i landskapet, verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter skal som minimum ivaretas. Loven sier også at man alltid forsøker å unngå skader på naturen før det vurderes avbøtende tiltak, restaurering og kompensasjon. Prinsippet som skal følges og dokumenteres er beskrevet i figur 15 (Jernbaneverket 2015 c) Verneområder vernet etter Naturmangfoldloven, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Plan- og influensområdet omfatter deler av verneområdet Vorma (dyrelivsfredning). Inngrep i verneområder vil normalt stride mot verneforskriftene, men i dette tilfellet er i utgangspunktet kun fuglelivet fredet, som angitt i Norsk Lovtidende 3. mai 1935: I henhold til lov om naturfredning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916, skal fuglelivet i et på framlagt kart nærmere angitt område langs Vorma med strandkanter og evjer på strekningen mellom Minnesund i Eidsvoll og Svanfossen i Nes være fredet mot ødeleggelse eller skade av ethvertslags. Innenfor dette området er det forbudt: 1. å drepe, skade eller forstyrre fuglene, 2. å ødelegge eller røve reir og egg, 3. å løse skudd.» Det er altså fuglelivet som er fredet, ikke miljøet de lever i. Fredningen av 1935 er en artsfredning som gir beskyttelse mot jakt og ødeleggelse av reir, og gir i utgangspunktet ingen beskyttelse av leveområdene, men inngrep i artenes yngle- og leveområder vil klart komme inn under begrepene «skade eller forstyrre». Det er utarbeidet et forslag til revisjon av denne gamle artsfredningen (Bye 1994), men foreslåtte tiltak er ikke gjennomført. I plan- og influensområdet er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. 4.3 Nasjonal transportplan I grunnlaget til NASJONAL TRANSPORTPLAN , Kap 9.2 heter det: «Naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter og nasjonale mål for naturmangfold skal legges til grunn i planlegging, bygging og drift av samferdselsanlegg. Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. Det skal også legges vekt på å ivareta områder som er viktige for å opprettholde økologiske sammen-

18 18 henger i naturen, slik det legges opp til gjennom omtalen av «grønn infrastruktur» i regjeringens handlingsplan for naturmangfold. Det er behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.»

19 19 5 BESKRIVELSE OG VERDI 5.1 Overordnet beskrivelse Eidsvoll - Langset Området ligger i sørboreal vegetasjonssone, i en overgangssone mellom oseanisk og kontinentalt klima (Sb-OC, Moen 1988). Sørboreal vegetasjonssone er preget av barskog med stort innslag av myr, spesielt høymyr og lauvskog med or og varmekjære treslag samt tørrengvegetasjon. Sona har et betydelig innslag av varmekjære arter. Berggrunnen i området er granodiorittisk til tonalittisk gneis. Som regel migmatittisk med slirer, linser eller små kropper av granitt og pegmatitt (NGU 2015). Figur 7. Løsmassene i planområdet er dominert av marin leire og fluviale avsetninger.

20 20 På strekningen Eidsvoll - Dokknes går jernbanen gjennom et område med tykke marine og fluviale avsetninger (fig.7), noe som preger landskapet med bl.a. dannelse av flere store og dype raviner samt flere mindre ravinesystemer. Nord for Dokken Dokknes er de marine avsetningene dekket av breelv-, bresjø- og innsjøavsetninger. Det er flere raviner i disse områdene. Her har bl.a. Julsrudåa gravd seg gjennom elve- og innsjøsedimenter og videre ned i de underliggende marine sedimentene. Julsrudåas ravinesystem fremstår derfor tydelig på kvartærgeologisk kart (fig. 7). Kartlagt ravinesystem, (kap ) og viltområdet (kap ) knyttet til dette ravinesystemet er benevnt Julsrudåa, mens ravinesystemet vanligvis benevnes Julsruddalsevja. Sør for Julsruddalsevja/Sætre er det et større felt med vindavsetninger. Landskapet er dominert av jordbruk, oppbrutt av ravinedaler med beitemark og lauv- og barskog. Området faller innenfor et av de viktigste korndistriktene i Norge. 5.2 Tidligere undersøkelser Det er foretatt en rekke kartlegginger av naturforhold i områdene mellom Gardermoen, Eidsvoll og Minnesund. Korsmo foretok i på begynnelsen av 1970-tallet kartlegginger i området i forbindelse med landsplan for edellauvskogsreservater i Norge (Korsmo 1973). De senere årene er det foretatt en rekke kartlegginger av spesielle naturtyper eller i utvalgte områder (e.g. Bratli, Larsen & Garder 2005, Olsen & Reiso 2005, Solvang 2007, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim 2012, Larsen 2012, Nesje 2014.). Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev, grevling og oter. 5.3 Naturverdier Venjar Langset Naturtypelokaliteter Det er foretatt befaringer i samtlige tidligere registrerte naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet på strekningen Venjar Eidsvoll (tab. 3 og fig. 8 og 9). En ny naturtypelokalitet er beskrevet og avgrenset, mens det er foretatt mindre endringer og oppdateringer i beskrivelsene av noen tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (se vedlegg). Lokaliteter og deler av lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket er prioritert. Det er ikke foretatt endringer i avgrensninger for tidligere kartlagte naturtypelokaliteter. Oppdaterte lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg. Flere naturtypelokaliteter på denne strekningen antas ikke å bli vesentlig påvirket av tiltaket og kun små arealer faller innenfor planområdet. Det gjelder lokalitetene BN , BN , BN , og BN Av disse vil for øvrig ikke vei- og jernbanekantlokalitetene BN og BN (se tab. 3 og fig 8 og 9) i dag fylle kriteriene for å bli kartlagt som naturtypelokaliteter (se Larsen 2014). Disse lokalitetene er befart innenfor planområdet og i antatt influensområde. Dette omfatter kun små arealer av lokalitetene, og det er ikke gjort spesielle nye registreringer i disse områdene. Det er dermed bare lokalitetene merket 616, 617 og 055 av de nevnte lokalitetene som så vidt faller innenfor plan- og influensområdet, og som er aktuelle å vurdere her, men det er ikke grunnlag for oppdatering av beskrivelsene av disse lokalitetene i forbindelse med dette oppdraget. Lokalitetsbeskrivelsene som ligger i naturbase er av relativt ny dato ( ). Alle lokalitetene er registrert som intakte.

21 21 Tabell 3. Naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet. Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn BN Sør for Dorr 1 BN Sør for Dorr Naturtypekategori Mudderbanke E02 Rik sumpskog 2 F06 BN Kråkvål 1 Gråorheggeskog F05 BN Kråkvål 2 Mudderbanke E02 BN Bunes Evjer, bukter og viker E12. (ny 2012) 6 6 Julsrudalen Mudderbanke E02 (ny 2012) 7 7 Sør for Mudderbanke Sætre E02 (ny 2012) 8 8 Kommesrud Mudderbanke E02 (ny 2015) Minnevika Evjer, bukter og viker E12 BN Dytterud Artsrik vegkant D03 BN Dytterud Ø Småbiotoper D11 BN Kommesrudevja Evjer, bukter og viker, utf. evje E1201 BN Doknes Rik edellauvskog, utf. gråor - almeskog F0106 BN Vormen Teglverk Viktig bekkedrag E06 Verdi 1 A B B A B B B B A C C C B Verdi V712 2 Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Middels Middels Middels 1 Verdisetting i hht. DN-håndbok Verdisetting i hht. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok V712 som tilsier at A- og B- områder skal ha stor verdi og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. B Stor Stor

22 22 Figur 8. Naturtypelokaliteter (horisontal skravering) og viltområder (skrå skravering) på strekningen Eidsvoll Langset (delstrekning Eidsvoll - Dokken).

23 23 9 Figur 9. Naturtypelokaliteter (horisontal skravering) og viltområder (skrå skravering) på strekningen Eidsvoll Langset (delstrekning Dokken - Langset).

24 Viltområder Fire tidligere registrerte viltområder faller delvis innenfor planområdet (se fig. 8 og 9). Tabell 4.Registrerte viltområder på strekningen. Naturbase ID Nummer på kart Nummer hos Bratli m.fl Navn Naturtype-kategori Verdi Verdi V712 BA BA Minnesund Viltområde fugl B Stor BA BA Vorma, Viltområde, beite- og A Stor Eidsvoll - Kråkvål rasteområde for vann- og våtmarksfugl vår /høst BA BA Julsrudåa Viltområde, fugl B Stor BA BA Kommes- rud- Smestad Viltområde, fugl B Stor Områdene er nå tatt ut av naturbase som generelle viltområder, men er i naturbase definert ut fra forekomst av arter med særlig stor forvaltningsmessig interesse. Disse lokalitetene er angitt i fig. 8 med fullstendig ID-nummer. Størstedelen av viltområde BA55350 Minnesund omfattes av verneområdet VV Vorma. Viltområdet er nå definert ut fra forekomst av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. havelle NT, bergand VU, dvergdykker VU). Viltområde BA Vorma omfattes i sin helhet av verneområdet VV Vorma. Viltområde Vorma er nå definert ut fra registrering av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. havelle NT, bergand VU og dverglo NT). Viltområde BA Julsruddalsevja er tatt ut av naturbase, men er tidligere registrert av Bratli m.fl. (2005). Lokaliteten ble verdisatt til viktig (B) på grunnlag av at det er leveområde for bever (reproduserende), og høy tetthet og diversitet av spurvefugl. Lokaliteten er også tilfeldig rasteplass og muligens hekkeplass for vannfugl (stokkand, kvinand, skogsnipe osv.). Lokaliteten har stort potensiale for spetter, blant annet dvergspett bør kunne finnes her (Bratli mfl. 2005). Det er derfor grunnlag for å inkludere lokaliteten i vurderingene her. Området er også vurdert av Solvang (2007), og er verdisatt som et svært viktig viltområde (A). Her er likevel verdisettingen viktig (B) brukt (jf. Bratli m.fl. 2005), siden denne verdisettingen tidligere har blitt benyttet i Naturbase. Området har klare verdier mht. fugl/vilt, og det er uklart hvorfor området er tatt ut av Naturbase. Viltområde BA Kommesrud-Smestad omfatter størstedelen av to ravinesystemer, ved hhv. Kommesrud og Dokknes. Lokaliteten er nå definert ut fra registrering av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. musvåk, rosenfink VU, dvergspett, samt som beiteområde for rådyr). Viltområdene er ikke beskrevet ytterligere her, men det henvises til Bratli m.fl. (2005), Larsen (2012) og Nesje (2014). Det er ellers foretatt en egen utredning mht. hjortevilt/pattedyr på strekningen (Lundsbakken 2015).

25 Verneområder Kun ett verneområde finnes innenfor plan- og influensområdet (tabell 5 og fig. 10). Med unntak av landskapsvernområder (middels verdi) gis alle verneområder stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712. Tabell 5. Verneområder i plan- og influensområdet. Naturbase ID Navn (også på kart) Vernekategori Verdi Verdi V712 VV Vorma Dyrelivsfredning - Stor Vorma verneområde er vernet som dyrelivsfredning i hovedsak av hensyn til fugl knyttet til vann og våtmarker. Området er viktig raste- og overvintringsområde, mens kantsonene kan også være viktig hekkeområde for mange arter. Figur 10. Verneområder.

26 Raviner (geotoper, landskapsdel) På strekningen Eidsvoll-Langset går jernbanen gjennom områder dominert av marin leire, delvis dekket av fluviale og andre finkornede avsetninger. Her krysser Dovrebanen flere ravinesystemer, hvorav noen svært store systemer. Ravinedal er en rødlistet naturtype, vurdert som sårbar (VU, Lindegaard og Henriksen 2011). Tabell 6. Raviner i plan- og influensområdet. (Ravine 1 6 er kartlagt på strekningen Venjar Eidsvoll). Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn Naturtype -kategori Lengde (km) Dyp (m) Verdi Verdi V712 (ny) 7 7 Kommmesrud Ravine 0, C Middels sør (ny) 8 8 Kommmesrud Ravine ca1, B Stor (ny) 9 9 Dokknes Ravine ca 2, B Stor (ny) Dokknes Ravine ca 0, C Middels nordgarn (ny) Dokken Ravine ca 0, C Middels (ny) Julsrudåa Ravine ca 3, B Stor Figur 11. Ravine ved Dokknes (nr. 9, se fig. 13). Foto: O. Wold

27 27 Figur 12. Verdisatte ravinesystemer på strekningen Eidsvoll - Langset, nummerert fra (6) 7 til 12, jf. Tabell 5. (Ravine nr 6, Holsevja er inkludert i naturmiljø-utredningen for strekningen Venjar Eidsvoll, Wold 2015).

28 28 Figur 13. Verdisatte ravinesystemer på strekningen Eidsvoll Langset (delstrekning Dokken Langset), nummerert fra (6) 7 til 12, jf. Tabell 5. Nr. 12 Julsrudåa med verdi B, viktig.

29 29 Verdisetting av raviner er i hovedsak basert på lengde/dybde og i hvilken grad ravinene er intakte. For ravinene på strekningen Eidsvoll - Langset er bakkeplanering, veier og jernbanefyllinger viktige faktorer som reduserer ravinenes verdi. I tillegg kommer at flere av ravinene er under 2 km, og det kreves da at ravinene er relativt lite påvirket av inngrep for å oppnå verdi høyere enn lokalt viktig (C). Kort beskrivelse av de verdisatte ravinene er gitt i vedlegg Rødlistede arter Innenfor plan- og influensområdet på stekningen Eidsvoll - Langset er det registrert mange rødlistede arter, hvorav de alle fleste er fugl registrert på Vorma, spesielt ved Minnesund. Registreringene av fugl er også det viktigste grunnlaget for verneområdet og viltområdene som omfatter Vorma. Av registrerte rødlistede fuglearter innenfor truethetskategoriene (VU=sårbar, EN=sterkt truet og CR=kritisk truet) kan nevnes bergand (VU), vipe (EN), krykkje (EN), lomvi (CR), hettemåke (VU) og lappfiskand (VU). I kategorien nær truet (NT) er det registrert en rekke arter, bl.a. hønsehauk, tyrkerdue, fiskemåke, dverglo og toppdykker. For øvrig henvises til Larsen (2012) og Nesje (2014) mht. fuglelivet på strekningen. Ulv (CR) er registrert en gang (mai 2007) ved Dytterud, innenfor planområdet. Noen registreringer av rødlistede virvelløse dyr foreligger, bl.a. Proisotoma ripicola (VU, spretthaleart, ved Dorr, 2005), Brychius elevatus (NT, bille-art, i Vorma ved Dokknes, 2005) og Dolichocis laricinus (NT, bille, ved Eidsvoll stasjon, 1886). Figur 14. Myrstjerneblom (VU) fra Minnevika. Foto: O. Wold, Antall rødlistede karplanter i plan- og influensområdet er lavere, men enkeltarter som bl.a. firling (VU) opptrer i stort antall på flere lokaliteter. De største forekomstene er registrert i

30 30 Minnevika, i en nyregistrert naturtypelokalitet (Lok. 10, tabell 3 og fig. 8). På samme lokalitet ble det registrert myrstjerneblom (VU). Myrstjerneblom er også registrert på østsiden av Minnevika, sør for Dorr. Ellers kan nevnes en relativt stor forekomst av nikkebrønsle (VU) i evje ved Kommesrud og den rødlistede underarten elvebunke (D. cespitosa ssp. glauca) forekommer i evje ved Kråkvål (naturtypelokalitet BN ) og antagelig et par andre steder. Alm (VU), og spesielt ask (VU) forekommer for øvrig spredt i planområdet, oftest som unge individer Fremmede skadelige arter Relativt få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer flere fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs veier i området. Rødhyll (HI) finnes spredt i skogtyper og kulturmark i hele området. Langs eksisterende jernbanespor er opptrer bl.a. sandskrinneblom (PH) og vinterkarse (SE) spredt og er lokalt vanlige arter. Lupin (SE) har noen få lokaliteter langs veier i området, og kanadagullris (SE) er registrert et par steder, bl.a i sørenden av naturtypelokaliteten BN Dytterud Ø, ved nåværende jernbane Oppsummerende verdivurdering av plan- og influensområdet på strekningen Eidsvoll - Langset. Planområdet omfatter hele eller deler av 14 naturtypelokaliteter (fig. 8 og 9), hvorav 11 av disse tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter, dvs. stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712). Tilsvarende inngår deler av fire viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet, samtlige med stor verdi. Ett verneområde blir berørt VV Vorma (fuglefredningsområde). På strekningen Eidsvoll Langset vil banen krysse seks ravinesystemer som er over grenseverdiene for raviner mht. kartlegging (Erikstad & Jansson 2014, se også fig. 12 og 13). Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen er preget av div. tidligere inngrep, men flere er store, har sidegreiner og er relativt dype, og tre av disse ravinesystemene, Kommmesrud, Dokknes og Julsrudåa tillegges stor verdi (A- eller B-områder, jf. Erikstad & Jansson 2014). De øvrige har middels verdi (C-områder, lokalt viktige). Vurderingen av ravinesystemene er uavhengig av forekomst og verdisetting av naturtypelokaliteter, verneområder osv. som ev. faller innenfor ravinene. På bakgrunn av dette vurderes verdien mht. naturmiljø på strekningen Eidsvoll - Langset til stor verdi.

31 31 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Tiltaket Dovrebanen krysser flere verdisatte ravinesystemer på vestsiden av Vorma på denne strekningen. Banen krysser i dag på fyllinger kombinert med stikkrenner eller kulverter av ulik bredde. Tre raviner er verdisatt med stor verdi etter håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). To av disse, Julsrudåa og Dokknes har i dag kryssing av banen på kulverter. Kommesrudravinen er påvirket av bakkeplanering og fylling i nedre del, i tillegg til at banen krysser på fylling med stikkrenne. Ny bane blir liggende på utsiden av eksisterende, og planlegges i hovedsak på fylling, men med bredere broer over Julsrudåa og Dokknes-ravinen. Opprinnelig banetrasé vil bli benyttet til driftsveg/turveg over disse ravinene. For Dokknes-ravinen innebærer det antagelig ingen endring mht. kulverten under eksisterende bane, men for Julsrudåas ravine er det planer om en større, bredere åpning. Dette vil være gunstig for dynamikken i ravinen. Fyllinger på utsiden av eksisterende spor (i hht. eksisterende og vedtatte planer) har allerede gitt arealbeslag i betydelige arealer med mudderbanker som tidligere er vurdert som viktige for naturmangfoldet (se fig. 8 og 9), både som raste- og næringsområder for vannfugl, og som naturtypelokaliteter for spesielle plantearter og samfunn (Solvang 2007, Wold 2012, Larsen 2012). Dette gjelder strekningen Eidsvoll stasjon Kommesrud. Videre utfylling og utbygging vil sannsynligvis gi inngrep i to kartlagte naturtypelokaliteter (mudderbanker med «pusleplanter», bl.a. minst en rødlistet art) ved utløpet av Julsrudåa i Vorma, samt i minst en naturtypelokalitet ved Bunes, en mindre evje med stor verdi (B). Dette gir ytterligere forringelse av naturverdier på denne strekningen. Lokalitet 10 (fig 8) kan bli påvirket av anleggsvei, men plassering av denne er noe usikker. Utfyllinger i Vormas mudderbanker og gruntvannsområder på Vormas vestside, spesielt ved utløpet av Julsruddalsevja er negativt. Tiltaket omfatter utfylling og arealbeslag i fuglefredningsområdet i Vorma, og innebærer en betydelig forstyrelse av fuglelivet og reduksjon av viktige arealer for overvintrende vann- og våtmarksfugl samt for fugl på trekk i dette området. Mindre inngrep ved Bunes og Dorr og i nordskråningen av breelvterrassen ved Bjørknes er også negativt. Samlet utgjør dette en betydelig forringelse av naturverdiene i området. Planlagte deponiområder (fig 4) vil gi arealbeslag i flere kartlagte naturtypelokaliteter, bl.a. i lokalitet BN Bunes (Evjer, bukter og viker, stor verdi), noe som også gir forringelse av naturverdiene i denne lokaliteten. 6.2 Anleggsperioden Elver og bekker Vorma på denne strekningen er omfattet av en dyrelivsfredning med hovedvekt på rastende og overvintrende vann- og våtmarksfugler. Det er ifølge beskrivelsen i Naturbase (Miljødirektoratet 2015) øvre del av Vorma som er viktigst i ornitologisk sammenheng.

32 32 Tiltaket vil likevel kunne medføre forstyrrelser av vilt og fugl i anleggsfasen ved utbygging. Anleggsfasen er spesielt kritisk for overvintrende vannfugl, spesielt ved nærføring på Vormas vestside, ved Julsrudåas utløp og ved brubygging over Minnesund. Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver. Denne risikoen antas også å være noe høyere i leireområder enn i områder med f.eks. morene Midlertidige deponiområder og anleggsveier Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveier og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Ved denne utredningen var ikke lokalisering av slike områder avklart (pr ). 6.3 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av tiltaket bør det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verneområder og verdisatte naturområder som naturtypelokaliteter og raviner. Et spesielt tilfelle mht. tiltak er mudderbankene med tilhørende plante- og dyreliv i Vorma. Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt «pusleplanter» og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl. Betydelige arealer av slike mudderbanker vil bli nedbygd som følge av tiltaket. Her vil økologisk kompensasjon (jf. Hårklau m.fl. 2013) være aktuelt, f.eks. ved etablering av buner, dvs. strømbrytere som senker strømhastigheten, og som kan gi sedimentering i grunne partier av Vorma. Ved etablering av slike buner er det viktig å utføre hydrauliske beregninger for å beregne strømhindrenes innvirkning på øvrige strømforhold og sedimentering/erosjon i elveløpet. Anleggsvei fra området ved Minnesund stasjon mot brufoten på sørsiden av Minnevika bør unngå naturtypelokalitet 10 (se fig. 8), f.eks. ved at en ev. anleggsvei her plasseres inn på land, over området for tidligere Minneverket. Ut fra hensynet til dynamikken i ravinen (og hensynet til viltet jf. Lundsbakken 2015) er det ønskelig med en bredere og noe dypere kulvert også under driftsveg/turveg ved Dokknesevja (ravinen). Tiltak er oppsummert i tabell 7, med utgangspunkt i tiltakshierarkiet i fig. 15 (Samferdselsdepartementet 2013, Rajvanshi 2012).

33 33 Figur 15. Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter (Samferdselsdepartementet 2013, modifisert etter Rajvanshi 2012). Tabell 7. Naturtypelokaliteter og andre naturverdier i plan- og influensområdet. Påvirkning og tiltak. Naturtypelokaliteter Naturbase ID Nr. på kart Navn Naturtype-kategori Verdi KU Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet BN Sør for Dorr 1 Mudderbanke E02 Stor Kan delvis bli berørt av midlertidig anleggsvei. Må restaureres etter anleggsperioden. Verdien kan gjenopprettes naturlig forutsatt at området tilbakeføres til opprinnelig terreng/gruntvannsområde. BN Sør for Dorr Rik sumpskog Stor Unngås sannsynligvis. 2 F06 BN Kråkvål 1 Gråor-heggeskog F05 Stor Unngås. BN Kråkvål 2 Mudderbanke E02 Stor Unngås. BN Bunes Evjer, bukter og Stor viker E12. Øvre del av ravinen ødelegges av fylling. Evja i nedre del bevares. Ingen reelle tiltak. (ny 2012) 6 Julsrudalen Mudderbanke E02 Stor Unngås sannsynligvis (ny 2012) 7 Sør for Sætre Mudderbanke E02 Stor Arealbeslag, hele lokaliteten. Noe avbøtende tiltak i form av buner, nye viker osv. på deler av strekningen. (ny 2012) 8 Kommesrud Mudderbanke E02 Stor Arealbeslag i større deler pga. fylling. Noe avbøtende tiltak i form av buner, nye viker osv. Antatt delvis reduserte skadevirkninger. (ny 2015) 10 Minnevika Evjer, bukter og viker E12 BN Dytterud Artsrik vegkant D03 Stor Middels Anleggsvei legges nær lokaliteten, mot land. Tiltak: anleggsveien legges utenom lokaliteten i den grad det er mulig. Unngås

34 34 BN Dytterud Ø Småbiotoper D11 Middels Arealbeslag, hele lokaliteten. (Ville ikke blitt kartlagt som naturtypelokalitet etter nye faktaark basert på NiN.) BN Kommesrudevja (Dokknesevja) Evjer, bukter og viker, utf. evje E1201 BN Dokknes Rik edellauv-skog, utf. gråor - almeskog F0106 BN Vormen Teglverk Verneområder Naturbase ID Nr. på Viktig bekkedrag E06 Middels Stor Stor Ny fylling ved utløpet. Påvirkes sannsynligvis i liten grad, siden fyllingen kommer på østsiden av eksisterende bane, og tiltaket antas ikke å påvirke vannstand osv. Ingen andre tiltak.. Unngås sannsynligvis, eller påvirkes kun i svært liten grad. Ingen spesielle tiltak. Unngås Navn Naturtype-kategori Verdi Påvirkning, og tiltak etter kart KU tiltakshierarkiet VV Vorma Dyrelivsfredning Stor Påvirkes av fyllinger, anleggsveier osv. Midlertidige anleggsveier må fjernes. Tidspunkt for anleggsarbeid tilpasses spesielt trekkende og overvintrende vann-/våtmarksfugl. Raviner Naturbase ID Nr. på kart Navn Naturtype-kategori Verdi KU Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet (ny) 7 Kommmesrud Ravine Middels Fylling i mindre del. Ingen tiltak. sør (ny) 8 Kommmesrud Ravine Stor Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. (ny) 9 Dokknes Ravine Stor Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. (ny) 10 Dokknes nordgarn Ravine Middels Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. (ny) 11 Dokken Ravine Middels Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. (ny) 12 Julsrudåa Ravine Stor Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. 6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden Rigg- og anleggsområder/-veier bør i størst mulig grad legges til områder som allerede er sterkt påvirket. Det bør tas hensyn til at noen arealer lettere kan restaureres eller revegeteres enn andre. F.eks. vil eldre og lite påvirket skog eller gamle, ugjødslede beitemarker ikke kunne reetableres innen oversiktlig tid, eller ev. ta lang tid å reetablere og utvikle til opprinnelig tilstand, mens f.eks. fulldyrket mark kan reetableres raskt hvis de øverste jordlagene i et område kan bevares på plass eller evt. kan lagres og tilbakeføres etter bruk av arealene. Selv om planområdet anses som relativt godt kjent mht. naturverdier, bør rigg- og deponiområder samt traseer for anleggsveier sjekkes spesielt mht. naturmangfold, hvis de legges i områder med mer eller mindre naturlig vegetasjon. Slike områder bør også om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet.

35 35 Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det bør sikres at minst mulig utslipp når vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Plan- og influensområdet omfatter deler av et fuglefredningsområder, hvor øvre del av Vorma nevnes som det viktigste området. Dette er også et viktig overvintringsområde for vannfugl som ender og svaner. Kantsonene ved Vorma er også viktige hekkeområder og anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april ultimo juni) bør unngås.

36 36 7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS 8-12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Eidsvoll kommune er tidligere godt kartlagt mht. naturmiljø (Bye 1994, Bratli m.fl. 2005, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim, 2012). I tillegg er det tidligere foretatt registreringer i forbindelse med dette tiltaket (Solvang 2007, Wold 2012) samt ytterligere registreringer som er presentert i denne rapporten. Fuglelivet er svært godt dokumentert på strekningen (Larsen 2012). I tillegg er informasjon fra artskart ( Naturbase ( og andre relevante databaser benyttet. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Strandsonen i Vorma er allerede sterkt påvirket av tidligere anlegg av jernbane. Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i områder med mudderbanker langs Vorma. Her finnes pusleplantesamfunn med rødlistede og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona. Disse samfunnene består av arter som har stor frøproduksjon som er viktig næringsgrunnlag for mange dyrearter. Mudderbankene er også viktige rasteområder for våtmarksfugl. Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn, dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk driftmateriale. Som kompenserende tiltak kan det anlegges kunstige viker, buner eller andre tiltak som gir arealer beskyttet mot strøm og hvor slike ettårige arter kan reetableres gjennom frøtilførsel fra lokaliteter oppstrøms eller på østsiden av Vorma på denne strekningen (jf. naturmangfoldlovens 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter, naturtyper). Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekke i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep, og hvor det har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke tidligere. Jernbanen utgjør i dag en barriere for landlevende dyr som har strandsona mot Vorma som en del av sitt naturlige leveområde, og for kontakt mellom populasjoner på øst- og vestsiden av Vorma. Barriereeffekten vil forsterkes ved en bredere fylling og viltgjerde. Kulvertene bør derfor gjøres bredere, med en kantsone på begge sider, slik at dyr kan passere ved vanlig sommervannstand. Flere kulverter med mulighet for passering kan også bidra til å kompensere for denne barriere-effekten. Hensynet til vilt på denne strekningen er grundigere behandlet av Lundsbakken (2015). Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter 11 begrense skader på naturmangfoldet. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt ved kryssing av evjer og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Det bør også tas hensyn til at for eksempel kulverter blir tilstrekkelig brede til at hydrologiske forhold for evjer og bekker ikke endres vesentlig, og at kulvertene er egnet som viltunderganger. Anleggsveier, deponier osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Miljøoppfølgings-