Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP)

Transkript

1 (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset En del av InterCity- utbyggingen 03B Komplett detalj- og reguleringsplan ODA JMS JMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan ODA JMS JMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan ODA JMS SMS 00A Høringsforslag ODA JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Antall sider 63 Detaljreguleringsplaner for Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset anleggsfasen (MOP) Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 UEH-00-A Enterprise: UEH-02 Drifts dokument-/tegningsnummer: NA 03B Revisjon drift: NA

2 Side: 2 av 63

3 Side: 3 av 63 Forord Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen i Eidsvoll kommune er et viktig element i denne satsingen. Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. MOP skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Plandokumentene for Eidsvoll gjelder strekningene mellom Venjar til Eidsvoll stasjon, og Eidsvoll stasjon til Langset. Foreliggende MOP er utarbeidet samlet for strekningen Venjar Langset, og dekker derfor to reguleringsplaner for InterCity-utbyggingen i Eidsvoll. MOP omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) iht. NS 3466.Foreliggende dokument ivaretar dette kravet og er Jernbaneverkets plan for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlag er videreført i dette dokumentet: Kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll Sørli Plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud Kråkvål Retningslinjer for miljø i InterCity Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen Miljøbudsjett for Venjar Langset MOP redegjør for miljømål og -krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema innenfor ytre miljø: Naturmiljø Støy og vibrasjoner Landskap og visuelt miljø Utslipp til luft, vann og grunn Kulturminner og kulturmiljø Avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett Setninger og stabilitet Massehåndtering, massetransport og deponier Hydrologi og vassdrag Foreliggende MOP for parsell Venjar Langset er utarbeidet som et vedlegg til reguleringsplanen, og skal på offentlig ettersyn vinteren Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, Anne E. J. Braaten Prosjektsjef Venjar - Sørli, Jernbaneverket

4 Side: 4 av 63 Innhold 1 PROSJEKTBESKRIVELSE PROSJEKTETS FORMÅL DET FERDIGE ANLEGGET GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER OVERORDNEDE MÅL FOR MILJØARBEIDET I JERNBANEVERKET HOVEDMÅL OG STRATEGIER FOR MILJØARBEIDET I INTERCITY PRINSIPPER FOR MILJØARBEID I JERNBANEVERKET MILJØRISIKOANALYSE BAKGRUNN OG HENSIKT MED DENNE MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP) MILJØSTYRINGSDOKUMENTER LOVKRAV OG RAMMEBETINGELSER STYRING AV ENTREPRENØRENES VIRKSOMHET MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK NATURMILJØ LANDSKAP OG VISUELT MILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURRESSURSER MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER STØY OG VIBRASJONER UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN AVFALLSHÅNDTERING MATERIALVALG, ENERGIBRUK OG MILJØBUDSJETT SETNINGER OG STABILITET HYDROLOGI OG VASSDRAG LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER... 62

5 Side: 5 av 63 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Prosjektets formål Gjennom behandlingen av Meld.St.26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. 1.2 Det ferdige anlegget Gjennom behandlingen av Meld.St.26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. Det er bygd dobbeltspor sør i Eidsvoll kommune fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense Venjar - Eidsvoll stasjon Figur 1: Oversikt parsellen Venjar Eidsvoll stasjon Gardermobanen ble åpnet i 1998, og er dobbeltsporet fram til Venjar. Fra Venjar til Eidsvoll stasjon er det enkeltsporet strekning. Planen omfatter bygging av nytt spor ved siden av dagens bane fram til Eidsvoll stasjon. Dagens enkeltspor ble bygget midt i den regulerte traseen for dobbeltspor. Bygging av dobbeltspor etter gjeldende reguleringsplan fra 1995 lar seg derfor ikke gjennomføre med mindre eksisterende spor og konstruksjoner rives. Dermed kan ikke denne løsningen

6 Side: 6 av 63 gjennomføres uten betydelige stans i togtrafikken og store kostnader. Dette anses derfor som et uaktuelt alternativ. Det har under arbeidet med planprogrammet vært foretatt en vurdering av på hvilken side av eksisterende spor det nye sporet bør plasseres. Planprogrammet er vedtatt (fastsatt) av Eidsvoll kommunestyre og konkluderer med at utvidelsen til to spor skal skje på østsiden. Bakgrunnen for dette valget er i første rekke utfordringer ved innføringen mot Eidsvoll stasjon og hensynet til dagens løsmassetunnel. Utvidelsen på østsiden innebærer også at arealinngrep på tilliggende landbrukseiendommer blir mindre enn ved vestalternativet Eidsvoll stasjon Langset Figur 2: Oversikt parsellen Eidsvoll stasjon - Langset Utbyggingen fra Eidsvoll stasjon og fram til Dorr omfatter etablering av et nytt spor og omlegging av eksisterende spor til ny utfylling på vestsiden av Vorma. Dobbeltsporet vil gå i en dyp skjæring over Kråkvålhalvøya. Ved Dytterud bygges en kulvert som i tillegg til lokalveiskryssing av banetraseen fungerer som viltkryssing. Ved Minnesundet bygges en ny ca. 800 m lang jernbanebru fram til Langset. Nedlagt jernbane forutsettes brukt til turveg kombinert med driftsveg for jernbanen. På strekninger der nedlagt banegrunn inngår i den nye banen, blir tilsvarende turveg/driftsveg bygd som ny veg. Turvegen kan først bli ferdigstilt når nytt dobbeltspor er satt i drift og eksisterende bane er nedlagt og frigitt. 1.3 Generelt om anleggsarbeidene For oversikt over arealbeslag se kapittel 3.5, og for masseberegninger se kapittel Venjar - Eidsvoll stasjon Parsellen Venjar Eidsvoll stasjon sørside er ca. 4,3 km lang. Det skal bygges nytt spor på østsiden av eksisterende spor med senteravstand mellom sporene på ca. 11,5 meter. Det skal være drift på eksisterende spor i anleggsperioden med unntak av perioder med spesielle arbeidsoperasjoner som krever togfritt spor. Av konstruksjoner skal det bygges fire bruer og to betongkulverter for nytt spor samt en kryssende driftsundergang på strekningen. Anleggsatkomster: Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor. Strekningen fra Venjar til sørenden av Nessa bru bygges med anleggsadkomst fra sør fra fylkesveg 506 Nygårdsvegen på østsiden av dagens bane.

7 Side: 7 av 63 Strekningen fra nordenden av Nessa bru til sørenden av Kvisldalen bru bygges med anleggsadkomst via Dønnumvegen fra fylkesveg 506 Dønnumskia. Strekningen fra nordenden av Kvisldalen bru til søndre portal for kulverten forbi Eidsvoll prestegård bygges med atkomst fra fylkesveg 506 Dønnumskia via eksisterende driftsveg over jordene sør for Mork. Videre kan det også være aktuelt å bygge en anleggsveg fra Ålborgvegen mot bruene for bygging av fundamenter, landkar og søyler. Bygging av jernbanekulvert forbi Eidsvoll prestegård vil kreve atkomst fra flere steder. Fra sør bygges anleggsveg fra Ålborgvegen opp via eksisterende driftsatkomst. Fra nordsiden bygges anleggsveg fra Eidsvoll stasjon på østsiden av banen. Eksisterende driftsveg benyttes og utbedres for anleggstrafikken. Skjæringa som skal tas ut på vestsiden av eksisterende bane ved Eidsvollbakken 45 må ha atkomst via Eidsvollbakken. Camilla Colletts veg går tvers over byggegropa og vegen må legges om i takt med avgraving og spunting. Camilla Colletts veg vil i utgangspunktet ikke bli benyttet som anleggsatkomst, men for spesielle transporter som f.eks. inntransport av materialer og utstyr for spuntarbeidene vil vegen bli benyttet. Anleggstrafikk på offentlig vegnett: Anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset vil kjøre fylkesveg 181 Eidsvollvegen. Hovedparten av anleggstrafikken videre vil så kjøre fylkesveg 506 Dønnumskia til de forskjellige anleggsatkomstene som tar av fra denne. Noe trafikk vil også kjøre Eidsvollvegen videre ned til stasjonen for atkomst til øst og vestsiden av eksisterende bane inn på anleggsområdet. Rigg- og anleggsområder: Etablering og oppdeling av riggområder vil være avhengig av hvordan entreprisene langs traseen videre mot Langset blir organisert. Det er vist et større mulig riggområde ved Eidsvoll stasjon, hvor en hovedrigg kan etableres. Det er også vist et mulig riggområde øst for traseen ved Dønnumryggen. Videre er det god plass for etablering av en rigg innenfor anleggsområdet ved Mork bru. Det vil også bli etablert lokale rigger ved alle bruene og de store kulvertene Eidsvoll stasjon Langset Parsellen Eidsvoll stasjon Langset er ca. 8 km lang. Det skal være drift på eksisterende spor i anleggsperioden med unntak av spesielle arbeidsoperasjoner som krever sporbrudd. Som følge av prosjektet er det behov for fem nye bruer, fem underganger for driftsveg og gangatkomst samt vanngjennomløp for å sikre framføring av dobbeltspor, driftsveg / Vormtråkk og øvrige forbindelser på tvers av banen, øst-vest. Anleggsatkomster: Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor. Strekningen fra Eidsvoll stasjon og opp til og med skjæringa ved Sætre bygges med atkomst fra Botshaugtangen i sør forbi Eidsvoll stasjon via etablert undergang under jernbanen nord for stasjonen. Ved Dokknes vil det bli bygget en permanent atkomstveg fra Doknesgutua ned ravina til et teknisk bygg på innsiden av eksisterende spor.

8 Side: 8 av 63 Strekningen fra Sætre og over Kråkvål, inklusive brubygging ved Minnesundet, bygges med atkomst nordfra Minnesund. Anlegget nord for Minnesund fram til kobling med eksisterende spor ved Dorr inklusive nordre del av bru ved Minnesundet bygges med atkomst fra Langset. Anleggstrafikk på offentlig vegnett: For søndre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset kjøre fv. 181 Eidsvollvegen. Dette omfatter steintransport inn til anlegget, samt alle materialer for bygging av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det blir ikke kjørt masse ut fra anlegget. Det vil også bli trafikk i begrenset omfang på fv. 501 Trondheimsvegen fram til Dokknesgutua for bygging av atkomstveg fra Dokknesgutua ned til driftsvegen/vormtråkk samt teknisk bygg. For nordre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Minnesund kjøre fv. 177 Trondheimsvegen. Dette gjelder både anlegget fra Minnesund og sørover mot Sætre og anlegget ved Langset og Dorr. Tilsvarende som for søndre del omfatter transporten stein til anlegget, samt alle materialer for bygging av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det blir ikke kjørt masse ut fra anlegget, men noe løsmasse vil trolig bli transportert fra parsellen Venjar Eidsvoll til området ved Kommisrud. Dette vil berøre fv. 181, som krysses, og Botshaugtangen. Steinmasser til fyllinger og veg/banefundament vil bli transportert inn i anleggsområdet via offentlig veg til Eidsvoll stasjon i sør og via atkomstveg forbi Minneverket i nord. Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad belaste offentlig vegnett. Rigg- og anleggsområder: For anleggsområdet mellom Eidsvoll og Sætre er det foreslått et riggområde like nord for parkeringsplassen for Eidsvoll stasjon. Dette kan eventuelt benyttes som hovedrigg eller boligrigg. Ved hver av konstruksjonene vil det i tillegg bli etablert lokale rigger. For anleggsområdet mellom Minnesund og Sætre kan det etableres en hovedrigg på området mellom Minnesund stasjon og det gamle grustaket. Alternativt område for hovedrigg kan være ved eksisterende riggområde på Langset. Ved hver av konstruksjonene vil det i tillegg bli etablert lokale rigger. For bygging av brua ved Minnesundet må det etableres riggområder på begge sider av Vorma. Ved søndre landkar på Kråkvålsiden må det etableres en rigg for bygging av brua. Bruoverbygningen vil bli bygget fra denne siden. Boligrigg kan etableres i områder avsatt til næringsvirksomhet i Minnesundområdet. På Dytterud vil det være et stort massedeponi i anleggsperioden som er høyere enn det nye permanente terrenget. Dette er masse som skal deponeres i eksisterende jernbanetrasé og støyvoll etter at jernbanen er lagt om til ny trasé. Ved det gamle grustaket på Minnesund vil det være et midlertidig masselager for stein til anlegget, evt. også permanent lagring av overskuddsmasser.

9 Side: 9 av 63 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER 2.1 Overordnede mål for miljøarbeidet i Jernbaneverket Jernbaneverket prioriterer arbeidet med miljø høyt, i tråd med nasjonale mål og regjeringens ambisjoner for statlige virksomheter. På overordnet nivå har Jernbaneverket følgende hovedmål for miljø: Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn. Jernbaneverkets føringer for arbeidet med ytre miljø i 2014 finnes i Nasjonal Transportplan , Jernbaneverkets handlingsprogram , og tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet. Nasjonal Transportplan har følgende hovedmål for miljø: "Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet." Til dette hovedmålet er det fastsatt etappemål 4 med tilhørende konkrete indikatorer/resultatmål, og som skal fungere som styringsparametere. Etappemålene er som følger: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S ( ), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Bidra til å redusere tapet av naturmangfold. Begrense inngrep i dyrket jord. Tiltakshierarkiet: Figur 2: Hierarki over tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter 1. Modifisert fra Fischer (2012)

10 Side: 10 av 63 For å blant annet redusere tapet av naturmangfold og begrense inngrep i dyrket jord følger Jernbaneverket tiltakshierarkiet som vist i Figur 2. Negativ påvirkning på et naturområde skal ideelt sett unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå inngrep skal det foretas avbøtende og restaurerende tiltak. Dersom det imidlertid er umulig å unngå at verdifulle områder utsettes for negative konsekvenser kan krav om økologisk kompensering i slike tilfeller utløses. 2.2 Hovedmål og strategier for miljøarbeidet i InterCity Miljøstyringssystem for prosjektene i InterCity skal følge retningslinjer og krav beskrevet i Miljøstyring i Jernbaneverket, og skal bygges opp iht. ISO Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten. Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity og delmål for ulike miljøtema (se kapittel 3). Målene skal relateres til prosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge prosesser for og utarbeide detaljerte relevante miljøoppfølgingsplaner som er nødvendig for å gjennomføre arbeidene. InterCitys Miljømål: Hovedmål: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Ingen skade på ikke frigitte kulturminner. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO 2-ekv/år). Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap. Effektmål: InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. For å kunne følge med på utviklingen over tid og sikre bedre styring og kontroll, er det i kapittel 3 i denne miljøoppfølgingsplanen definert mål basert på InterCitys miljøpolitikk og prosjektenes vesentlige miljøaspekter. Jernbaneverket har utarbeidet retningslinjer for miljø i InterCity som er integrert i denne miljøoppfølgingsplanen. Retningslinjen detaljerer beskrivelsene i det overordnede styringssystemet og er tilpasset behovet til miljøstyring for InterCity-strekningene. 2.3 Prinsipper for miljøarbeid i Jernbaneverket Jernbaneverket etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og bidrar til å oppfylle regjeringens hovedmål for miljø for jernbanen. Jernbaneverket har et miljøstyringssystem bygd på Jernbaneverkets styringssystem og prinsippene i ISO Miljøstyringssystemet sikrer kontinuerlig forbedring av Jernbaneverkets miljøprestasjon på en systematisk måte. Jernbaneverket anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere forurensning og annen negativ miljøpåvirkning.

11 Side: 11 av 63 Jernbaneverket gjennomfører systematisk miljøopplæring slik at alle ansatte og leverandører har kunnskap om miljøkonsekvenser av deres aktivitet. Jernbaneverket samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøsamarbeid med leverandører og interessenter. Jernbaneverket vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og anskaffelser. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. Jernbaneverket fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med berørte, samfunn, myndigheter, øvrig Jernbaneverk og andre interessenter. Jernbaneverket innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Jernbaneverket sørger for at miljø ivaretas i alle faser av prosjektet og skal være fast på agendaen i sentrale møter og alle tverrfaglige møter under prosjektering og bygging. I Jernbaneverket er miljøkompetanse tilstede når miljøtema diskuteres. Når beslutninger som angår miljø tas skal nødvendig miljøkompetanse involveres for å skaffe tilveie tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 2.4 Miljørisikoanalyse I Miljøstyring i Jernbaneverket (STY , rev 005) er det beskrevet at miljørisikovurdering skal gjennomføres for alle aktiviteter som kan gi negativ miljøpåvirkning, slik som forurensning av vann, grunn og luft eller påvirkning på naturmangfold eller naturressurser. Miljørisikovurderingen skal angi oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt og hvilke miljøkonsekvenser aktivitetene kan gi. Ved vurdering av miljørisiko skal det benyttes anerkjente metoder for risikovurdering, og det skal defineres miljørisikoakseptkriterier. Med anerkjente metoder for risikovurdering menes her standarder for risikostyring slik som ISO , Norsk Standard NS 5815:2006 og/eller 5814:2008. Miljørisikoakseptkriterier skal som et minimum tilsvare lovpålagt krav, og for øvrig følge Jernbaneverkets policy for bruk av ALARP-prinsippet som beskrevet i Sikkerhetshåndboken. Der det foreligger uakseptabel risiko, skal det utarbeides tilhørende planer med forebyggende tiltak og beredskap for å redusere risikoforholdene. Tiltakene gjennomføres uten unødig opphold Krav i Jernbaneverket Foruten krav gitt i Miljøstyring i Jernbaneverket, NS 5814 og NS 5815 er følgende styringsdokumenter førende for miljørisikovurdering i Jernbaneverket: STY Sikkerhetshåndboken instruks for risikovurdering (rev 003). STY Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000). STY Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003). CP-00-Q Retningslinje miljø for InterCity strekningene (rev 00E).

12 Side: 12 av Gjennomføring av miljørisikovurdering for prosjektet Iht. krav til miljørisikovurdering i Jernbaneverket skal det for prosjektet Venjar - Sørli gjennomføres en tidlig miljørisikovurdering. Den ble det avholdt et ROS-seminar med fokus på fareidentifikasjon. Videre ble det den avholdt en egen miljørisikoanalyse etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger og anbefalt praksis (Verktøy for risikovurdering ytre miljø) som et supplement til ROS-analysen. Det henvises til UEH-30-Q ROS Analyse Espa-Sørli for utfyllende beskrivelse av deltakere, gjennomføring og resultat. Miljørisikovurderingen benyttes som grunnlag i denne miljøoppfølgingsplanen. En oppsummering av miljørisikoanalysen sammen med de aktuelle forebyggende tiltak for å redusere risikoforholdene er inkludert i de aktuelle miljøtema i kapittel 3. I tillegg kan prosjektets konsekvensutredning (KU) ses på som forenklet miljørisikoanalyse 5, hvor konsekvenser for tiltaket og avbøtende tiltak er presentert. Prosjektets KU skal omfatte alle relevante tema innenfor ytre miljø. Denne miljøoppfølgingsplanen inkluderer da aktuelle tiltak fra konsekvensutredningen og miljørisikoanalysen. 2.5 Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen angir de tiltak Jernbaneverket vil benytte for å gjennomføre prosjektet i henhold til de kvalitetskrav og hovedmål som er satt for miljøoppfølging. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. En miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere planfaser ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen er fulgt opp med konkrete tiltak i MOP for å ivareta miljøhensyn. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og kontrakt med entreprenør. 2.6 Miljøstyringsdokumenter Miljøprogram for prosjektering Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Programmet skal håndtere den miljøpåvirkning og miljørisiko som tidligere utredninger, blant 5 Hanne Vatnem Olsen, Miljørisikoanalyse Regelverk, teori og metoder, Masteroppgave, NTNU 2010

13 Side: 13 av 63 annet konsekvensutredningen, har vist at følger utbyggingen og det ferdige anlegget, og på dette grunnlag anvise krav til og tiltak i prosjektering. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer, konsekvensutredningen og reguleringsplaner for prosjektet, Jernbaneverkets miljøhåndbok og miljørisikoanalyse for prosjektet. Det er utarbeidet en plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud Kråkvål 6, (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen). Denne er sammen med hovedplan, kommunedelplan 7 og retningslinjer for miljø i InterCity benyttet som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle krav og mål er videreført i miljøoppfølgingsplanen anleggsperioden (dette dokumentet) Se kapittel Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP). Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes foruten ytre miljøplan kommunedelplan og retningslinjer for Miljø InterCity først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalysen, miljørisikoanalysen og miljøbudsjett for InterCity-utbyggingen driftsfasen For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være: Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder. Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av massestabilitet. Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm. Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og kommunen. 2.7 Lovkrav og rammebetingelser En liste over lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer som er benyttet i miljøoppfølgingsplanen er vist i kapittel 4. Da de ulike miljøtema henviser til ulike lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre nasjonale føringer er henvisning til disse vist under hvert miljøtema. Det er hovedsakelig referert til hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen nasjonal føring som gir grunnlag for de ulike kvalitetskravene i hvert kapittel. Det er videre i tabellene med tiltak referert til hvilket kvalitetskrav som er førende for de ulike tiltakene. Henvisningene kan da benyttes til å finne hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen føring som ligger til grunn for de ulike tiltakene. De fleste tiltak oppført i miljøoppfølgingsplanen er tiltak som skal/må gjennomføres av Jernbaneverket eller entreprenør, basert på lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre

14 Side: 14 av 63 føringer. Noen tiltak er merket med bør, og det er ikke avklart om tiltaket må gjennomføres. Aktuelle tiltak vil gjennomgås og vurderes videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget. Rammebetingelser skal vektlegges etter følgende prioritering: 1. Eksterne rammebetingelser til JBV a. Lover b. Forskrifter c. Nasjonale føringer 2. Eksterne rammebetingelser til prosjektet a. Fra Fylket b. Fra Kommunen 3. Jernbaneverkets rammebetingelser til prosjektet a. Styringsdokumenter 4. Prosjekteringsforutsetninger i prosjektet 2.8 Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer: Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Det vil bli etablert et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at kvalitetskrav og miljømål oppfylles. Miljøstyring: Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO eller tilsvarende. Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Entreprenørens miljøplan: Entreprenøren skal utarbeide en detaljert miljøplan for ytre miljø som skal synliggjøre hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter samt at alle miljøkrav i kontrakten blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll, rapporteringsrutiner og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav. Systematisk miljøarbeid i bedriften: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Dette innebærer at følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. Systematisk miljøarbeid i kontrakten: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør

15 Side: 15 av 63 hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende må beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene. Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp. Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts og myndighetskrav. Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Dokumentasjon med planer: Entreprenøren skal utarbeide planer for ytre miljø som skal sendes til Jernbaneverket og kommunen. Aktuelle planer er beskrevet i kapittel 3 under de aktuelle miljøtema.

16 Side: 16 av 63 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK 3.1 Naturmiljø Kvalitetskrav (resultatmål) 1. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og rødlistearter (planter/dyr) registrert i området. 8 9, Hindre påkjørsel av vilt. 3. Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene. 11, Sårbare områder, viktige naturtypelokaliteter og viktige økologiske funksjoner ved anleggsområdene skal sikres mot skade Sikre kantvegetasjon og benytte stedegen vegetasjon langs vassdrag og ved revegetering av områder Begrense inngrepene i Vorma av hensyn til vassdragsnaturen og fuglelivsfredningen Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven angir en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene. Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Tilstand og problemstillinger (naturmiljø) Venjar Eidsvoll: Samlet sett vurderes naturmiljøet på strekningen å ha stor verdi. Tiltaket vurderes å gi forringelse av viktige naturmiljøer og kvaliteter med middels og stor verdi. 8 LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 9 LOV Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 10 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven) 11 LOV Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 12 FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 13 St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Reguleringsbestemmelser for Eidsvoll stasjon Langset 15 Plan for ytre miljø for jernbaneprosjektene vendespor Eidsvoll stasjon Kommesrud og Dovrebanen Kommesrud Kråkvål

17 Side: 17 av 63 Fuglefredning: Andelva, Nessa og Risa samt deler av Vorma er verneområder med stor verdi. Områdene er omfattet av en dyrelivsfredning (fuglefredning) hvor øvre del av Vorma samt nedre del av Andelva nevnes som de viktigste områdene. Disse er også viktige overvintringsområder for vannfugl som ender og svaner. Nessa nevnes ikke spesielt mht. overvintring, men alle delområdene inkludert kantsonene ved Andelva, Nessa, Risa og Vorma er også viktige hekkeområder. Omlegging av Nessavassdraget: For å sikre ny og gammel trase for flom og geoteknisk ustabilitet må bekk ved Nessa bru legges noe om. Selv om det er mest ørekyte i elva, er det også både abbor, gjedde og ørret som kan fiskes i vassdraget. Elva er svært viktig habitat for fugl, og deler av elvas nedre del er viktig for vilt. Bekkeomleggingen vurderes å kunne ha størst konsekvens lokalt på fugleog plantelivet. Ravinesystemer: Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen har på grunn av div. tidligere inngrep i hovedsak middels verdi, men det relativt store systemet knyttet til Nessa har stor verdi. I ravinen ved Bjørke vil nytt spor krysse en naturtypelokalitet (naturbeite) med middels verdi (C-lokalitet). Selv om ravinesystemene krysses på bru, så vil brufundamenter, anleggsveier osv. gi permanent og/eller midlertidig arealbeslag i ravineområdene. Noe restaurering/ revegetering er sannsynlig, men det er overveiende sannsynlig at naturmiljøet i ravinene blir forringet ved gjennomføring av tiltaket. Et par planlagte deponiområder er foreslått lagt til ravinesystemer av lokal verdi (C-områder) og vil forringe verdien av ravinene som naturtyper ytterligere. Eidsvoll prestegård: Deler av ravineområdet ved Andelva syd for Eidsvoll prestegård er fredet som naturreservat. I naturreservatet er det forbud mot et hvert tiltak som kan endre naturmiljøet, herunder fjerning av vegetasjon. Naturreservatet omfatter en naturtypelokalitet; rik blandingsskog ved Eidsvoll prestegård. Verneområdet ved Eidsvoll prestegård har tidligere vært direkte berørt, da deler av løsmassetunnelen raste sammen ved byggingen av Gardermobanen. Det vil antagelig være omtrent det samme arealet som vil ha stor risiko for inngrep/påvirkning ved gjennomføring av nytt spor. Dette arealet er nå revegetert med ung gråorskog. Dammen og deler av hagen ved prestegården er naturtypelokaliteter som kan bli betydelig påvirket. Her vil bl.a. dammen (med påvist ynglende småsalamander) ved prestegården gå tapt. Naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst, som er rik edellauvskog med middels verdi, ligger på vestsiden av eksisterende spor. Denne naturtypelokaliteten antas å ikke bli direkte berørt av tiltaket, men i nedkant av lokaliteten ligger et mindre anleggsområde knyttet til tunnelen. Det er mulig at dette anleggsområdet kan bli brukt i større grad, som kan medføre økt slitasjepåvirkning av naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst. Hjortevilt: Det i stor grad de typiske «kulturlandskapsartene», som rådyr og rødrev, som bruker områdene ved jernbanen mellom Venjar og Eidsvoll. Det videreføres en løsning med tosidig viltgjerde langs jernbanen. Det bør benyttes netting med en maskevidde som er tilstrekkelig

18 Side: 18 av 63 stor til at rev, grevling og annet småvilt kan krysse over jernbanen i plan. Det anbefales at eksisterende jernbanebruer og kulverter opprettholdes ved utbygging av dobbeltspor, med tilsvarende lengde og høyde over terreng som i dag. Rødlistearter: Det er ingen registrerte rødlistearter innenfor området, men mange av de store, gamle edellauvtrærne er potensielle voksesteder for rødlistede sopp som bl.a. finnes på slike trær på Eidsvoll kirkegård. NB! Småsalamander er tatt ut av den nye rødlista som kom høsten Eidsvoll - Langset: Verdien mht. naturmiljø på strekningen Eidsvoll Langset vurderes til stor verdi. Planområdet omfatter hele eller deler av 14 naturtypelokaliteter hvorav 11 av disse tillegges stor verdi. Tilsvarende inngår deler av 4 viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet, samtlige med stor verdi. Fuglefredningsområde i Vorma blir berørt. Mudderbanker og pusleplanter: Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt pusleplantesamfunn med rødlistede (NT) og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl. Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn, dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk driftmateriale. Betydelige arealer av slike mudderbanker vil bli nedbygd som følge av tiltaket, blant annet ved utløpet av Julsruddalsevja, ved Dokknes, og ved Bunes. Fuglefredning: Fuglelivet i Vorma, med strandkanter og evjer, mellom Minnesund og Svanfoss ble i 1935 fredet etter daværende lov om naturfredning «mot ødeleggelse eller skade av ethvert slags». Dette er en artsfredning som gir beskyttelse mot jakt, reirødeleggelse mm. Forskriften har ingen bestemmelse som forbyr terrenginngrep generelt, men tiltak i leveområdene må vurderes opp mot tiltakets innvirkning på fuglelivet 16. Det formelle forholdet til artsfredningen må anses å være avklart i og med vedtaket om kommunedelplan for Fellesprosjektet E6 Dovrebanen i Utfyllinger i Vormas muddebanker og gruntvannsområder på Vormas vestside, spesielt ved utløpet av Julsruddalsevja, er spesielt negativt. Tiltaket omfatter utfylling og arealbeslag i fuglefrednings-området i Vorma, og innebærer en betydelig forstyrrelse av fuglelivet og reduksjon av viktige arealer for overvintrende vann- og våtmarksfugl, samt for fugl på trekk i dette området. Kantsonene ved Vorma er viktige hekkeområder. Mindre inngrep ved Bunes og Dorr og i nordskråningen av breelvterrassen ved Bjørknes er også negativt. Ravinesystemer: På strekningen vil banen krysse 6 ravinesystemer som er over grenseverdiene for raviner mht. kartlegging (lengde minst 500 m, Erikstad & Jansson 2014). Ravinedal er en rødlistet 16 Forholdet til fuglelivsfredningen er vurdert i brev av fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

19 Side: 19 av 63 naturtype, vurdert som sårbar. Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen er preget av div. tidligere inngrep, men flere er store, har sidegreiner og er relativt dype. Tre av ravine-systemene, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja tillegges stor verdi. De øvrige har middels verdi. Vurderingen av ravinesystemene er uavhengig av forekomst og verdisetting av naturtype-lokaliteter, verneområder osv. som ev. faller innenfor ravinene. Julsruddalsevja og Dokknes har i dag kryssing av banen på kulverter. Kommisrud -ravinen er påvirket av bakkeplanering og fylling i nedre del, i tillegg til at banen krysser på fylling med stikkrenne. Hjortevilt: Elg og annet hjortevilt krysser Vorma og jernbanen på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Det skal etableres tosidig viltgjerde langs jernbanen fram til ny jernbanebru ved Minnesund. Det legges samtidig til rette for viltpassasjer under jernbanen ved Doknesevja og Julsruddalsevja. Det vil også bli etablert en kombinert vilt- og vegkryssing over jernbanen ved Kråkvål og viltet vil kunne krysse under ny bru over Minnesund. På deler av strekningen skal det bygges en bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha svømt over fra østsiden. Rødlistearter: Innenfor plan- og influensområdet er det registrert en rekke rødlistede arter, hvorav de alle fleste er fugl registrert på Vorma, spesielt ved Minnesund. Registreringene av fugl er også det viktigste grunnlaget for verneområdet og viltområdene som omfatter Vorma. Antall rødlistede karplanter i plan- og influensområdet er lavere, men enkeltarter som bl.a. firling (VU), myrstjerneblom (VU), nikkebrønsle (VU), elvebunke, alm (VU), og spesielt ask (VU) forekommer på flere lokaliteter i planområdet Miljørisikovurdering (naturmiljø) Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Det bør unngås fylling av masser i området med verdifulle naturkvaliteter. Anleggsarbeidene kan medføre forstyrrelser av vilt og fugl i tilgrensende dyrelivsfredningsområder. Særlig anleggsfasen kan være kritisk for vannfugl. Det gjelder spesielt forstyrrelser på vinterstid med mye is. Det bør derfor ikke forekomme motorferdsel i og ved Vorma utover det som er nødvendig. Andelva, Nessa, Risa og kantsonene ved Vorma er viktige hekkeområder. Anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april ultimo juni) bør unngås. Fjerning av kantvegetasjon vil også være en ulempe for dyrelivet. Det er identifisert risiko for flere sårbare områder; Fuglelivsfredning i Andelva, Nessa, Risa og Vorma. Konsekvens lokalt på fugle- og plantelivet ved omlegging av Nessavassdraget. Ravinesystem, spesielt ved Nessa, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja Verneområde inkludert naturtypelokalitet ved Eidsvoll prestegård. Edellauvskog ved Eidsvoll kirke. Direkte inngrep i dammen ved Eidsvoll prestegård med ynglende småsalamander.

20 Side: 20 av 63 Mudderbanker og pusleplanter ved utløpet av Julsrudåa i Vorma, ved Bunes, og mudderbanker ved anleggsveg fra området ved Minnesund stasjon mot brufoten på sørsiden av Minnevika. De fyllingsnære elveområdene ved Vorma er ikke registrert som gyteområder for fisk, men nye buner og strømbrytere gir oppvekstområder for yngel Tiltak (naturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 4 Det skal tas spesielt hensyn til rødlistede arter. 1, 3, 4 Begrense konsekvens på fugle- og planteliv ved omlegging av bekk ved Nessa bru. 1, 4 Det skal tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter. 2 Hindre påkjørsel av hjortevilt. Oppfølging og ansvar Ved gjennomføring av tiltaket skal det tas hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Elvegrus ved bekken skal tas vare på ved anleggsstart. Elveløpet skal reetableres med elvegrus. Kantsonene skal revegeteres så fort som mulig etter inngrep. Bekkelukkingen vil i anleggsfasen utformes slik at det tilrettelegges for fiskevandring. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, skal følges. De tyngste arbeidene i vassdraget skal tilpasses klekking av yngel og gytesesong. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Inngrep i naturområder, naturtypelokaliteter og raviner skal minimeres, blant annet ved Andelva, Nessa, Risa, Vorma (dyrelivsfredning), Eidsvoll prestegård naturreservat, ravinesystemer ved Kommisrud, Dokknes, Julsruddalsevja og mudderbanker med puslpeplanter. Nye viker og/eller buner skal lages på utvalgte steder langs fyllingen mot Vorma, for å skape bakevjer. Når dette skal gjøres avklares i byggeplanfasen Det er utført en trefaglig vurdering 17 av 4 trær nærmest boligen på Eidsvoll prestegard. Den generelle tilstanden på de undersøkte trærne er under det som blir karakterisert som akseptabelt. «Akseptabelt» er ansett som et minimum for at trærne skal bidra positivt til et parkområde. Disse trærne kan derfor ikke sees på som spesielt verdifulle. Jernbaneverket må søke om dispensasjon etter naturmangfoldloven for anleggsarbeidene i Eidsvoll prestegårds naturreservat. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er forvaltningsmyndighet for reservatet. Dispensasjon må innvilges før anleggsarbeider starter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal bygges gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. Viltkryssinger skal etableres i henhold til teknisk plan og prinsipper som er vist i formingsveilederen. Med unntak av kryssingene i Vorma skal legges til rette for revegetering av arealene på hver side av viltkryssingene, slik at det sikres et sammenhengende, naturlig vegetasjonsbilde i fremtidig situasjon. Viltet bør sikres mulighet for kryssing over Vorma i anleggsfasen. Så langt det er mulig bør det til enhver tid sikres korridorer som ikke forstyrres av anleggsvirksomhet i tilknytning til Doknesevja, Julsruddalsevja og i området ved Dytterud/Kråkvål. Det må ikke plasseres alpingjerder, eller andre sammenhengende hindringer i tilknytning til anlegget, som gir barriereeffekt for viltet over lengre strekninger. 17 AB Trepleie AS, Vurdering av fire trær ved prestegården i Eidsvoll.

21 Side: 21 av 63 3 Unngå at stikkrenner og kulverter blir et vandringshinder for småvilt. 3 God økologisk og kjemisk tilstand for berørte vannforekomster. 4 Det skal tas spesielt hensyn til arter av stor forvaltningsinteresse. 4 Beredskap for å undersøke berørte områder for naturmangfold. 4 Utarbeide overvåknings- Program. 5 Utføre revegetering av områder med inngrep. Det skal utformes bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha svømt over fra østsiden. Banketten føres frem til nærmeste viltundergang. Det må ikke brukes for grov stein nederst i fyllinga slik at viltet får problemer med å ta seg opp av vannet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Ved etablering av mindre stikkrenner og vannkulverter gjennom jernbanefyllinga skal det ved endende velges løsninger som gjør det mulig for småvilt å krysse gjennom. Det bør etableres en langsgående kant i kulverten som ikke står under vann ved normalvannstand. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir skal følges i byggeplanfasen. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsarbeidet skal ikke være til hinder for at berørte vannforekomster skal kunne oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften. Salamander i dammen ved Eidsvoll prestegård skal flyttes. Overvintringsplasser kartlegges til våren. Ny dam etableres så raskt som mulig nær eksisterende på prestegårdens areal, f.eks. ved skogkanten sørøst for hovedbygningen. Vegetasjon i ny dam bør etableres med arter fra eksisterende dam før småsalamander overføres. Fagpersoner med spesialkompetanse må bistå ved planlegging og gjennomføring av tiltaket. Aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Entreprenør skal ha beredskap for å undersøke områder for naturmiljø i anleggsperioden og evt. utarbeide oppfølgende undersøkelser der det er nødvendig. Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i området med verdifulle naturkvaliteter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal etableres et overvåkingsprogram for naturmiljø for anleggsfasen og driftsfasen. Mulig påvirkning på fuglelivet i anleggsperioden skal overvåkes. Ved påvist forstyrrelse i periode som er sårbar for fuglelivet, skal anleggsvirksomheten så langt som mulig tilpasses slik at forstyrrelsen av fuglelivet i fuglefredningsområdet begrenses. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsområdene og inngrep i naturreservatet skal i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand så snart som mulig etter inngrepet. Øvrige arealer skal tilrettelegges for naturlig revegetering eller skal plantes til med skog etter avtale med grunneier. Frøbank i naturområder tas vare på og legges tilbake på områder der de har de samme vekstbetingelsene for å klare seg. Frøbank fra skogsområder skal legges tilbake på massedeponi i skogsområder. Beholde og reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke. Eksisterende kantvegetasjonen skal i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig- og botaniker kompetanse. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.