Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli Naturmiljø Espa Sørli En del av InterCity-utbyggingen 01B Komplett detalj- og reguleringsplan OW JMS SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan OW JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for Espa Sørli Antall sider 46 Aas-Jakobsen Produsent Prod.tegn.nr. Naturmiljø Espa Sørli Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 30 Enterprise: UEH-03 UEH-30-A Drifts dokument-/tegningsnummer: 01B Revisjon drift: NA NA

2 2 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - Sørli Utgave: 1 Dato:

3 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Rapporttittel: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - Sørli Utgave/dato: 1/ Filnavn: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - Sørli.docx Arkiv ID Click here to enter text. Oppdrag: Prosjekt IC Venjar-Sørli Prosjekt IC Venjar-Sørli Oppdragsleder: Randi Birgitte Svånå Avdeling: Analyse og utredning Hamar Fag Bane Utarbeidet av: Oddmund Wold og Torstein Reistadbakk Kvalitetskontroll: Nils-Ener Lundsbakken Asplan Viak AS Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

4 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TILTAKET METODE OG DATAGRUNNLAG Kriterier for verdi Plan- og influensområde Feltarbeid og annet datagrunnlag Usikkerhet MÅLSETTINGER Naturmangfoldloven Verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter Nasjonal transportplan BESKRIVELSE OG VERDI Overordnet beskrivelse Espa - Sørli Tidligere undersøkelser Naturverdier Espa - Sørli KONSEKVENSER AV TILTAKET Tiltaket Anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsperioden VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS Vedlegg

5 3 1 INNLEDNING Gjennom behandlingen av Meld.St. 26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Gardermobanen og Dovrebanen er vesentlig i denne satsingen: Det er bygd Dobbelt-spor sør i Eidsvoll kommune fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense og videre til Kleverud i Stange. Utbygging av Dovrebanen fra ett til to spor mellom Eidsvoll og Hamar/Lillehammer samt utvidelsen fra ett til to spor mellom Venjar og Eidsvoll er en prioritert oppgave i utviklingen av transportsystemet i Mjøsdistriktet og for å utvikle intercitytriangelet rundt Oslo. I medhold av plan- og bygningsloven 12-1, 12-8 og er det varsles oppstart av detaljreguleringsplan for strekningen Espa Sørli i Stange kommune. Formålet med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for bygging av nytt dobbeltspor på strekningen gjennom Stange kommune. Det skal planlegges ny stasjon på Tangen og bru over Tangenvika. Reguleringen er en oppfølging av kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll Sørli. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt er det besluttet at banen, så langt mulig, skal dimensjoneres for 250 km/h, noe som krever en rettere linje mellom Stensrud og Sørli. Justeringen av traseen utløser ikke nye problemstillinger enn det som var kjent og avklart i kommunedelplanen. Jernbaneverket mener derfor at reguleringsplanarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planen skal utformes med nødvendige tilpasninger til verdifulle natur- og kulturmiljøer, naturressurser samt lokalmiljøet. Planavgrensningen er satt romslig for å få til en god tilpasning av massedeponier og behandling av sideterreng. Denne temarapporten omhandler beskrivelse, verdisetting og konsekvenser av tiltaket for naturmangfold på den aktuelle strekningen. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

6 4 2 TILTAKET Dagens situasjon Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar ble åpnet i november Banen mellom Espa og Sørli går i dag på østsiden av Tangenvika, med stasjon ved tettstedet Tangen. Nordover fra Tangen krysser banen Vikselva på bru, og går på den aktuelle strekningen i hovedsak gjennom kulturskog og noe dyrket mark videre til tømmerterminalen ved Sørli (fig. 1) Ny trasé Kommunedelplanen for Dovrebanen mellom Eidsvoll, (Akershus grense), og Sørli ble vedtatt i Stange kommune og godkjent i Miljøverndepartementet Ny trasé som detaljreguleres nå innebærer bru over Tangenvika og en videre framføring fram til Sørli tømmerterminal i en relativt rett linje. Linja vil nå i noe større grad gå gjennom et variert kulturlandskap, og i noe mindre grad gjennom skogområder. Ved Tangen er traséen plassert en drøy kilometer vest for tettstedet med ny stasjon i området ved den gamle fabrikkbygningen ved Kongspartvegen. Ny banekrysser fv. 222 ved Olsrudgrenda, og følger i hovedtrekk eksisterende bane på vestsiden fra Stensrud fram til Sørli. Figur 1 Varslet planområde Espa Sørli.

7 5 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Konsekvensanalysen bygger metodisk delvis på Statens vegvesens (2014) håndbok V712, Konsekvensanalyser. 3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging 3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og på nye faktaark for et utvalg av naturtyper utarbeidet på grunnlag av nytt system for kartlegging av naturtyper (Naturtyper i Norge, NiN, 2015) i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13. Revisjon av DN-håndbok 13 er foreløpig utsatt. Det er i noen tilfeller betydelige ulikheter mellom DN-håndbok 13 og de nye faktaarkene. De fleste naturtypelokalitetene i denne utredningen er i utgangspunktet kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13. Der nye faktaark er benyttet som grunnlag eller tilleggsinformasjon for kartlegging og verdisetting er dette angitt i teksten, med referanse til forfatter(e) av faktaarkene. Etter revisjon av Naturbase (Miljødirektoratet 2015) er en del av de opprinnelige viltområdene fjernet, mens andre er erstattet av områder knyttet til forekomst av enkeltarter eller grupper av arter. Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og HB V712 (Statens vegvesen 2014). Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok Nasjonallokal verdiskala V712) Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

8 6 Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB V712 (Statens vegvesen 2014). Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delom-råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C- verdi, se tabell 1 og 2. Vilt- og ferskvannslokaliteter verdisettes etter hhv. DN-håndbok 11 og 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000, 2003). Koordinering mht. verdisetting av disse lokalitetene i forhold til DN-håndbok 13 er beskrevet i kap 6 DN-håndbok 13. DN-håndbok 13 fanger også opp en del av naturtypene i ferskvann. Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB V712 (Statens vegvesen 2014), og er gjengitt i Tabell 2. Rødlistekategorier for arter referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012).

9 7 3.2 Plan- og influensområde For vegetasjon og mindre dyr vil influensområdet oftest være begrenset til arealer hvor det blir foretatt arealbeslag, eller til nærliggende arealer, men mht. fugl og vilt for øvrig vil influensområdet også inkludere områder som er påvirket av støy og diverse aktiviteter. For fugl og vilt kan i noen sammenhenger en sone på opptil 1 km defineres som influensområde. I denne rapporten er det ikke kartfestet influensområde mht. fugl/vilt, da det er vanskelig å vurdere hvilken virkning utbygging og økt aktivitet vil ha på fugl/vilt sammenlignet med påvirkning fra dagens jernbane og andre aktiviteter i eller nær tiltaksområdet. 3.3 Feltarbeid og annet datagrunnlag Utredningen bygger i hovedsak på følgende digitale kilder: Artskart. (Artsdatabanken 2015a. Naturbase. (Miljødirektoratet Naturtyper i Norge, NiN. (Artsdatabanken 2015b. Kilden (Norsk institutt for bioøkonomi I tillegg er det er søkt i relevante litteraturbaser og øvrig relevant litteratur er gjennomgått. Dammer ved Furubakken/Vardebergvegen er undersøkt mht. amfibier ved hjelp av en enkel finmasket hov, kun for å dokumentere ev. forekomster. Feltarbeid er gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 4. okt. 2011, 13. juni og august Usikkerhet Det er foretatt befaringer relativt tidlig i vegetasjonsperioden, noe som antagelig har ført til at noen plantearter som kommer senere på sommeren er oversett. Dette kan gjelde registrering av bl.a. fremmede skadelige arter (svartelistede arter, Gederaas m.fl. 2012). Det foreligger en del registreringer av slike arter samt av andre arter og naturforhold, slik at det vurderes at naturforholdene likevel er relativt godt kjent gjennom eksisterende kunnskap. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

10 8 4 MÅLSETTINGER I henhold til håndbok V712 skal det vurderes om tiltaket strider mot nasjonale mål. Det er et overordnet mål i miljøpolitikken at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. 4.1 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 (kap.7) Et særskilt virkemiddel i Naturmangfoldloven er å gi truede naturtyper en særskilt lovmessig sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Tilsvarende er det for bestemmelser om truede arter gjennom betegnelsen prioriterte arter. Formålet med forskriftene er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Tilsvarende gjelder for prioriterte arter. 4.2 Verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Plan- og influensområdet omfatter her ingen verneområder. Det er registrert en lokalitet for en utvalgt naturtype, en hul eik ved Olstad. 4.3 Nasjonal transportplan I grunnlaget til NASJONAL TRANSPORTPLAN , Kap 9.2 heter det: «Naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter og nasjonale mål for naturmangfold skal legges til grunn i planlegging, bygging og drift av samferdselsanlegg. Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. Det skal også legges vekt på å ivareta områder som er viktige for å opprettholde økologiske sammenhenger i naturen, slik det legges opp til gjennom omtalen av «grønn infrastruktur» i regjeringens handlingsplan for naturmangfold. Det er behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.»

11 9 5 BESKRIVELSE OG VERDI 5.1 Overordnet beskrivelse Espa - Sørli Området ligger i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone, i en overgangssone mellom oseanisk og kontinentalt klima (Sb-OC, Moen 1988). Sørboreal vegetasjonssone er preget av barskog med stort innslag av myr, spesielt høymyr og lauvskog med or og varmekjære treslag samt tørrengvegetasjon. Sona har et betydelig innslag av varmekjære arter. Berggrunnen i området (fig. 2) veksler mellom relativt næringsfattige bergarter (øyegneis, granitt, foliert granitt, rosa farge i fig 2) og noe bedre bergarter mht. næring og ph (glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt, grønn farge i fig. 2). Mellom Vardeberg og Ekeberg, langs Ekebergvegen er det innslag av kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt (rød farge i fig. 2). Øst for Ekebergvegen, mot Prestmarka/Stensrud finnes områder med gabbro (brun farge i fig. 2). I åsområdene på Tangen er det stort sett tynt morenedekke, med partier med bart fjell. I det laveriggende draget langs fv. 222 fra Tangen mot Stensrud/Austad er det tykkere morene med innslag av glasifluviale avsetninger. Omkring tettstedet Tangen og på vestsida av Viksvika, sørover langs Helsetvegen er det bresjø/innsjøavsetninger. På øst- og sørsiden av Brenntjern er det betydelige arealer med myrtorv, hvorav mye er dyrket. Landskapet er dominert av jordbruk, i hovedsak fulldyrket mark, men mindre arealer naturbeite finnes. Barskogen utgjør noe under halve arealet av planområdet, og er mest grandominert skog preget av bestandsskogbruk. På høydedrag med tynt morenedekke er det delvis ren furuskog eller granskog med innslag av furu. Langs vassdrag i området er det mer innslag av lauvskog med gråor, bjørk, vierarter som svartvier og selje, samt lokalt litt svartor. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

12 10 Figur 2. Berggrunnen i planområdet (Etter NGU 2015).

13 Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt flere kartlegginger av naturforhold på strekningen. Tidligere naturtypelokaliteter i kommunen er kartlagt i forbindelse med første generasjons naturtypekartlegging som ble publisert i 2004 (Borch og Skar 2004) basert på bl.a. kartleggingene av naturtyper i skog i Stange allmenning (Heggland 2002) og kartlegging av setervoller i samme område (Larsen 2001). Etter denne tid har det pågått kartlegging i forbindelse med utredninger av jernbane og vei (Solvang 2007, med supplerende registreringer av Wold 2012). Biofokus har foretatt kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013 (Blindheim m.fl. 2014). Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev og grevling. 5.3 Naturverdier Espa - Sørli Naturtypelokaliteter Det er foretatt befaringer i samtlige tidligere registrerte naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet på strekningen Espa - Sørli (tab. 3 og fig. 3). To nye naturtypelokalitet er beskrevet og avgrenset, mens det er foretatt mindre endringer og oppdateringer i beskrivelsene av noen tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (se vedlegg). Blant annet er tre dammer som ligger nær hverandre nå foreslått avgrenset som en naturtypelokalitet inkludert en buffersone med rik sumpskog. Det gjelder lokalitet øst for Furubakken (internt nr. 12). Lokaliteter og deler av lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket er prioritert. Oppdaterte lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg. Tabell 3. Naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet. Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer Navn Naturtypekategori BN Sørli dam 2 Eldre fisketom dam E10 BN Sørli dam 1 Gårdsdam E09 BN Olstad Store gamle (Kjellsvea) trær D12 Hul eik BN Kjellsveen Naturbeitemark D04 (Ny 2015) Øst for Rik sumpskog (Ny 2007, se Solvang 2007) Furubakken Tangenvika - Måsåbekken F06 Viktig bekkedrag E06 Verdi 1 C (B i naturbase) C (B i naturbase) B A B B Verdi KU 2 Middels Middels BN Brenntjernet Rikmyr A05 B Stor (ny 2015) NV for Naturbeitemark C Middels Helset. D04 (Ny 2007, se Solvang 2007) Slåttsvea Andre viktige naturfore- A Stor komster H00 1 Verdisetting i hht. DN-håndbok Verdisetting i hht. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok V712 som tilsier at A- og B- områder skal ha stor verdi og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Stor Stor Stor Stor Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

14 12

15 13 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

16 14 Figur 3. Naturtypelokaliteter på strekningen Espa - Sørli.

17 Viltområder Ingen spesielle viltområder eller viltforekomster er registrert i Naturbase innenfor plan- eller influensområdet, men Borch og Nøkleby (1997) avgrenset et område på vestsiden av Tangen-halvøya og nordover mot Såstad som et særlig viktig viltområde (fig. 4). Området er tidligere definert i hovedsak basert på forekomster av fugl, men også noen pattedyr, som gaupe (EN), er nevnt (Borch og Nøkleby 1997). Området har de senere årene blitt viktigere for hjortevilt som elg og hjort samt sporadiske forekomster av store rovdyr. Fiskeørn (NT) kan nå være hekkefugl i området (pers. medd. Miljøvernsjef Leif Skar, Stange, Artsdatabanken 2015a). Lerkefalk (NT) er registrert i dette området samt ved Viksvika/Tangenvika (Artsdatabasen 2015a). Figur 4. Område vurdert som særlig viktig viltområde, etter Borch og Nøkleby (1997). Bever forekommer vanlig langs vann og vassdrag, og har bl.a. tidligere (omkring 2011) demt opp nedre deler av Måsåbekken. Denne dammen er nå fjernet. Enkelte registreringer av småsalamander finnes i influensområdet, utenfor planområdet. Det er ellers foretatt en egen utredning på hjortevilt/pattedyr på strekningen med spesiell vekt på IC-traséens barriereeffekt og viltpassasjer (Lundsbakken 2015) Fisk Innenfor plan- og influensområdet er det spesielt Måsåbekken som har betydning for fisk. Det er nå dokumentert at bekken er en viktig gytebekk både for harr på våren og for mjøsørret på høsten (pers. medd. Miljøvernsjef Leif Skar, Stange). Etter at beverdammen er fjernet er det enklere for fisk å vandre oppover i bekken Rødlistede arter Innenfor plan- og influensområdet på stekningen Espa - Sørli er det registrert en rekke rødlistede arter (fig. 5). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

18 16

19 17 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

20 18 Figur 5. Rødlistede arter på strekningen Espa - Sørli.

21 19 Med unntak av sivhøne (VU = sårbar, jf.henriksen og Hilmo 2015), som er registrert i Brenntjernet (Solvang 2007), så er ikke mer eller mindre tilfeldige registreringer av rødlistede fugler tatt inn på kartet over rødlistede arter. Fiskeørn (NT), og lerkefalk (VU) er tidligere registrert innen influensområdet. Fiskemåke (NT) og hettemåke (VU) er registrert i Viksvika. Under feltarbeidet ble det registrert småsalamander i en av tre dammer innenfor naturtypelokaliteten Øst for Furubakken, se tabell 3 og vedlegg. Det er tidligere registrert småsalamander her, i 1996 (Miljødirektoratet 2015). Småsalamander er tatt ut av rødlista (Henriksen og Hilmo 2015), men regnes fortsatt av Miljødirektoratet som en art av stor forvaltningsmessig interesse (Miljødirektoratet 2015). Av rødlistede karplanter forekommer solblom (VU) og dronningstarr (NT) innenfor planområdet, mens skogsøtgras (VU), myrstjerneblom (VU), firling (VU), korsevjeblom (NT) og skaftevjeblom (NT) forekommer like utenfor planområdet. Myrstjerneblom har flere lokaliteter i sumpvegetasjonen innerst i Viksvika, mellom utløpet av Måsabekken og Vikselva. Av rødlistede sopp og lav er lavarten årelær (VU) funnet innenfor planområdet, og nær området der jernbanebrua over Tangenvika forventes å nå land på nordsiden av vika. Kjerneklubbe (NT) finnes ved Slåttsvea, like utenfor planområdet. I samme området er det funnet en varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) med ca fem funn i tillegg til dette i Norge (Norsk SoppDatabase 2015). Denne sjeldne varieteten av grå fluesopp er ikke vurdert mht. rødlistekategori pga. få funn (DD) Fremmede skadelige arter Få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer noen fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs veier i området, spesielt langs Tangenvegen, fv. 222 (Artsdatabanken 2015). Noen få individer av kjempebjørnekjeks finnes på sørsiden av Kongspartvegen, rett vest for kryssing over Måsåbekken ved Viksvika. Ugrasmjølke (SE) er funnet ved Brenntjern, og rødhyll (HI) finnes spredt i rikere skogtyper og kulturmark i området. Kanadagås (SE) er observert i Viksvika og ellers i Tangenvika. Arten er registrert med større antall i Linderudsjøen øst for plan- og influensområdet Oppsummerende verdivurdering av plan- og influensområdet på strekningen Espa - Sørli Planområdet omfatter hele eller deler av ni naturtypelokaliteter, hvorav en utvalgt naturtype, hul eik, lokalitet BN Olstad (Kjellsvea). Seks av disse naturtypelokalitetene tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter) etter Statens vegvesens håndbok V712. I tillegg vil søndre del av planområdet omfatte deler av et område som er vurdert som et særlig viktig viltområde (Borch og Nøkleby 1997), men som ikke er tatt inn i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). Flere forekomster av rødlistede arter vil bli berørt av tiltaket. Det gjelder spesielt solblom (VU) i beitemarka ved Kjellsveen, lokalitet BN (A-lokalitet), men også lavarten årelær (VU) som er registrert sentralt i traséen. Flere andre rødlistede arter forekommer i plan- og influensområdet, og bidrar til verdien mht. naturmiljøet på denne strekningen. Verdien mht. naturmiljø på denne strekningen vurderes til stor verdi. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

22 20 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Tiltaket Dovrebanen vil på denne strekningen gi arealbeslag i flere naturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. naturbeitemark med stor forekomst av en sterkt truet art; BN Kjellsveen, BN og rikmyr/dam BN Brenntjernet. Lokaliteten Kjellsveen antas å bli vesentlig påvirket, antagelig ødelagt, gjennom arealbeslag, mens effektene på Brenntjernet er noe mer usikre, avhengig av tiltakets utforming. Utløpsbekken fra Brenntjernet har mindre betydning som økologisk korridor, bl.a. på grunn av dårlig utviklede kantsoner, men utløp/stikkrenne gjennom jernbanefyllingen bør utformes slik at vannstanden/grunnvannstanden i Brenntjern og tilgrensende myrområder holdes omtrent på dagens nivå. En utvalgt naturtype, hul eik, BN Olstad (Kjellsvea), står svært nær ny trase for banen, men antas å kunne bevares. Ny tilførselsvei til ny Tangen stasjon vil krysse Måsåbekken (ny, internt nr. 2001), antagelig på bro, men dette vil medføre noe inngrep i kantsona ved vassdraget. Lokaliteten er verdisatt som B-lokalitet, og gis stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712. En noe gjengrodd naturbeitemark NV for Helset (ny, internt nr. 11), med middels verdi, antas å gå tapt i sin helhet. To lokaliteter, Slåttsvea (ny, internt nummer 2003) og Øst for Furubakken (ny, internt nr.12) antas å ikke bli vesentlig påvirket av tiltaket. En sjelden hvit varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) ved Slåttsvea vil heller ikke bli påvirket av tiltaket. En viktig lokalitet for en art unntatt offentlighet vil bli ødelagt. Konsekvenser for naturmiljø ved anlegg av nytt dobbeltspor på strekningen Espa Sørli er vurdert med hovedvekt på sannsynlige inngrep og påvirkninger i naturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. med rødlistede arter, samt på lokaliteter med rødlistede arter utenom naturtypelokalitetene. Mulige avbøtende tiltak er ikke tatt inn i denne vurderingen. Utvidelse fra ett til to spor antas ikke å øke barrierevirkningen vesentlig for mindre virveldyr og virvelløse dyr, siden disse kan krysse i kuverter, stikkrenner, i forbindelse med viltpassasjer for hjortedyr mm. (jf. Lundsbakken 2015), i tillegg til over sporet som tidligere. Tiltaket vil ødelegge eller gi betydelig forringelse av flere viktige naturmiljøer og kvaliteter av stor verdi, samt noen med middels verdi. Den aktuelle traséen ble tidligere vurdert til å ha en middels stor negativ konsekvens (Solvang 2007), men justering av traséen samt ny informasjon bl.a. om flere forekomster av truete arter samt en naturtype vil ved en konsekvensvurdering nå kunne gi et større negativt omfang (stort negativt) og stor negativ konsekvens.

23 Anleggsperioden Elver og bekker Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver. I plan- og influensområdet vil dette gjelde spesielt Måsåbekken, og kryssing av vassdraget med tilførselsvei til ny Tangen stasjon Midlertidige deponiområder og anleggsveier Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveier og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Ut fra siste versjon av plankartet synes det ikke som om spesielle naturverdier blir berørt av midlertidige inngrep. 6.3 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av tiltaket må det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og lokaliteter for rødlistede arter. Det gjelder lokalitet 2001 Tangenvika - Måsåbekken, BN (71 på kartet) Brenntjernet, 2003 Slåttsvea, 12 Øst for Furubakken, BN (138) på kartet, Olstad, (Hul eik) og dammene ved Sørli, lokalitet 057 og 058 på kartet. I tillegg må det unngås å gjøre noen form for inngrep på lokaliteten for rødlistearten skogsøtegras sør for Stensrudkroken (se fig. 3 og 5). Framføring av ny vei til ny tangen stasjon bør ha et brospenn som gir muligheter for å beholde eksisterende vegetasjonssone langs Måsabekken, samt at kantvegetasjonen bør i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere. Ved Brenntjern vil fyllingen gjøres så bratt som mulig for å minimere arealbeslaget. Ny terskel ved utløpet vil stabilisere vannstandsendringene, og er antatt å gi en positiv effekt for lokaliteten mht. artssammensetning, habitatstruktur og økosystemfunksjoner. Et spesielt tilfelle mht. tiltak er forekomstene av den sårbare (VU) arten solblom. Arten forekommer i betydelig antall i naturbeitemark på lokaliteten BN Kjellsveen. Lokaliteten vil gå tapt ved gjennomføring av tiltaket, og flest mulig av solblom-forekomstene må flyttes til en egnet lokalitet i nærheten. Arten har spesielle krav mht. voksested (jf. Solstad og Bjureke 2011), og må flyttes til et relativt næringsfattig og ugjødslet åpent naturbeite eller slåtteeng, helst i nærheten. Ny lokalitet må fortsatt være i hevd eller at regelmessig skjøtsel (slått eller beite) igangsettes. En mulig lokalitet er en slåttemark ved Grønsveen, ca. 5 km nord for Kjellsveen. Ved Grønsveen finnes i dag en mindre populasjon av solblom. Tidligere erfaringer med flytting av solblom i forbindelse med ny E6 ved Stange (Haug 2012) indikerer at flytting kan være et realistisk avbøtende tiltak for denne arten. En art unntatt offentlighet vil kreve spesielle tiltak mht. naturinngrep i traséen mellom 106,0 km og 107,0 km. Avbøtende tiltak må utføres før anleggsstart for IC-banen, og dette må planlegges og gjennomføres i samråd med fagpersoner. Et eget notat som beskriver dette tiltaket mht. denne forekomsten må utarbeides i samråd med de samme fagpersoner. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

24 22 Det bør også legges til rette for nye dammer som et kompenserende tiltak (Se Hårklau m.fl. 2013) dersom utbyggingen medfører at dammer forsvinner, for eksempel dagens dammer ved Sørli tømmerterminal (jf. Solvang 2007). Slike dammer kan f.eks. anlegges i tilknytning til Måsabekken nedstøms eksisterende dammer (se Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark 2004). Det er relativt få forekomster av fremmede skadelige arter i planområdet, og risikoen for spredning av infiserte masser vurderes som svært liten. Forekomstene av kjempebjørnekjeks ved Kongspartvegen nær Måsabekken/Viksvika bør likevel fjernes/destrueres. Avbøtende tiltak mht. hjortevilt og enkelte andre pattedyr er vurdert av Lundsbakken (2015). Tiltak er oppsummert i tabell 4, med utgangspunkt i tiltakshierarkiet i fig. 6 (Samferdselsdepartementet 2013, Fisher 2012). Tiltak som medfører skade på naturmangfoldet skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.» Figur 6. Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter (Samferdselsdepartementet 2013, modifisert etter Rajvanshi 2012).

25 23 Tabell 4. Naturtypelokaliteter og andre naturverdier i plan- og influensområdet. Påvirkning og tiltak. Naturtypelokaliteter Naturbase ID Nr. på kart Navn Naturtypekategori Verdi KU Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet BN Sørli dam 2 Eldre fisketom dam E10 Middels Unngås. Blir sannsynligvis ikke berørt, ligger i influensområdet, men utenfor planområdet. Kompenseres ved anlegg av nye dammer hvis berørt. BN Sørli dam 1 Gårdsdam E09 Middels Unngås. Blir sannsynligvis ikke berørt, ligger i influensområdet, men utenfor planområdet. Kompenseres ved anlegg av nye dammer hvis berørt. BN Olstad (Kjellsvea) Store gamle trær D12 Hul eik BN Kjellsveen Naturbeite-mark D04 (Ny 2015) 12 Øst for Furubakken. (Ny 2007, 2001 Tangenvika - se Solvang Måsåbekken 2007) Rik sumpskog F06 Viktig bekkedrag E06 Stor Stor Stor Stor Unngås i flg. Plan. Hensynssone etableres. Ligger i influensområdet. Arealbeslag. Kan ikke avbøte eller restaurere. Delvis kompensasjon ved flytting av sårbar art til ny lokalitet Unngås i flg. plan. Ligger i influensområdet. Inngrep unngås i størst mulig grad. Vandringshindre unngås. Gyte- og oppvekstområder ivaretas og/eller restaureres. BN Brenntjernet Rikmyr A05 Stor Noe arealbeslag i lokaliteten. Stabiliserende terskel ved utløpet som delvis kompensasjon. (ny 2015) 11 NV for Helset. (Ny 2007, se Solvang 2007) Naturbeitemark D Slåttsvea Andre viktige natur-forekomster H00 Andre naturverdier Art unntatt offentlighet, ikke nøyaktig kartfestet. Sårbar art, skogsøtgras (VU), sørøst for Austad Middels Stor Arealbeslag, hele lokaliteten. Ikke aktuelt å avbøte eller restaurere. Under gjengroing, ingen hevd i dag. Unngås i flg. plan. Ligger i influensområdet. Biotop ødelegges. Kompenseres ved etablering av nye kunstige biotoper i nærliggende områder før anleggsstart. Unngås i flg. plan. Ligger i influensområdet. 6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden Rigg- og anleggsområder/-veier bør i størst mulig grad legges til områder som allerede er sterkt påvirket. Det bør også tas hensyn til at noen arealer, f.eks. fulldyrka jord eller engvegetasjon, lettere kan restaureres eller revegeteres enn andre, som f.eks. eldre skog. Selv om planområdet anses som relativt godt kjent mht. naturverdier, bør midlertidige og nye permanente rigg- og deponiområder samt traseer for anleggsveier sjekkes spesielt mht. naturmangfold hvis de legges i områder med mer eller mindre naturlig vegetasjon. Slike områder bør også om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet. Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det bør sikres at minst mulig utslipp når vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Av hensyn til gyteperioder for fisk bør anleggsarbeid som berører vassdrag og som kan føre til tilslamming gjennomføres i perioden 15.juni til 15.september. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

26 24 7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS 8-12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er tidligere foretatt flere kartlegginger av naturforhold på strekningen. Første generasjons naturtypekartlegging i området ble publisert i 2004 (Borch og Skar 2004), basert på bl.a. kartleggingene av naturtyper i skog i Stange allmenning (Heggland 2002) og kartlegging av setervoller i samme område (Larsen 2001). Etter denne tid har det pågått kartlegging i forbindelse med utredninger av denne jernbanetraseen og vei (Solvang 2007, med supplerende registreringer av Wold 2012). Biofokus har foretatt kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013 (Blindheim m.fl. 2014). I tillegg er det foretatt supplerende feltregistreringer i forbindelse med denne rapporten. Informasjon fra artskart ( Naturbase ( og andre relevante databaser benyttet. Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev og grevling. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Større deler av den aktuelle traséen går gjennom områder med dyrket mark eller skog preget av bestandsskogbruk, og planområdet kan sies allerede å være mer eller mindre kulturpåvirket. Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i naturtypelokaliteter men også i kulturskog og smålokaliteter/restbiotoper i kulturlandskapet. Traséen vil utgjøre en barriere for vilt (jf. Lundsbakken 2015), og vil også i større eller mindre grad utgjøre en barriere for mindre virveldyr og virvelløse dyr. Tiltak for større viltarter som hjortevilt vil også til en viss grad kunne gi en avbøtende effekt for mindre dyr mht. barrierevirkningen. IC-utbyggingen innebærer ellers fyllinger, massedeponier, anleggsveier osv. som vil kunne gi tilsvarende arealbeslag. Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke. (jf. Naturmangfoldlovens 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter og naturtyper). Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter 11 begrense skader på naturmangfoldet. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt nær våtmarker/myr og ved kryssing av viker og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Anleggsveier, deponier osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Ved konstruksjon av broer, kulverter osv. bør det tas hensyn til at de er egnet som viltunderganger. Miljøoppfølgingsplanen (Jernbaneverket 2015) vil være et viktig verktøy i planfasen mht. mål og tiltak for å redusere skadevirkninger på naturmiljøet.

27 25 Kilder Artsdatabanken 2015a. Artskart. Artsdatabanken 2015b. Naturtyper i Norge, NiN. Blindheim, T., Laugsand, A. Olberg, S., Gammelmo, Ø og Olsen, K.M. Kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune BioFokus-rapport s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Borch, H. og Skar, L Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Foreining, avd. Hedmark Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Rapport nr. 03/ sider. Hanssen, E. W., Støen, H. & Myhre, H Soppkartlegging av et område sør for Slåttsvea ved Tangen, Stange kommune, Hedmark. Norsk Soppforening Upubl. notat 5s. Haug, J Flytting og reetablering av solblom (Arnica montana) - E6 Kolomoen-Kåterud 2011 og 2012, Stange kommune. Internt notat Statens vegvesen region Øst. 7 s. Heggland, A Kartlegging av biologisk mangfold på Stange allmenning, Hedmark. Siste Sjanserapport , 35 s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 193 s. Hårklau, S. E., Arnoldussen, A., Colman, J., Flydal, K. & Backer Lied, A Kompensasjon av jordbruks - og naturområder: Litteraturstudie med anbefalinger og vurderinger av kostnader. Utredning, Multiconsult, Norsk institutt for skog og landskap, Naturrestaurering. 147 s. Jansson, U. Rikere sump- og kildeskog [Kommentert av Geir Gaarder og Torbjørn Høitomt vinteren 2013/14. Revidert av UJA 11juni 2014.] Utkast faktaark for revidering av DN-håndbok s. Jernbaneverket Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). 34 s. Kjellberg, G Tiltaksorientert overvåkning av vann og vassdrag i Stange kommune Årsrapport for NIVA-rapport s. Larsen, B. H Registrering av botaniske verdier knyttet til setervoller i Stange og Romedal almenninger. LNU-notat s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lundsbakken, N.-E Vilttiltak Dovrebanen Venjar Langset. Asplan Viak-notat (upubl.). 13 s. Miljødirektoratet Naturbase. Norsk SoppDatabase Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

28 26 NVE Atlas Workflow=StartupQuery&mapServiceId=54&layerName=Skredtype NGU Norsk institutt for bioøkonomi Kilden. kart/kilden/map_view Rajvanshi, A Mitigation and compensation in environmental assessment. I Fischer, et.al Environmental Assessment Lecturers Handbook, s Samferdselsdepartementet Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging. Rapport fra en arbeidsgruppe. Avgitt til Samferdselsdepartementet 3. juli s. Solstad, H. og Bjureke, K Solblom Arnica montana. Rødlistet art. Artsdatabankens faktaark nr s. Solvang, R Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/jernbaneverket. 101s Stange kommune Kommunedelplan for Tangen Planbeskrivelse med utredninger s. Strand, L. Å Dammer på Romerike Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen Oslo og Akershus Rapport nr. 1/ s. Wold, O Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s.

29 27 VEDLEGG. Beskrivelse av naturtypelokaliteter. Tidligere kartlagte naturtypelokaliteter er sjekket mht. tilstand, avgrensning osv., og er oppdatert mht. beskrivelser og artsinventar (rødlistestatus osv.). To nye lokaliteter er foreslått, hvorav den ene omfatter tre tidligere beskrevne lokaliteter. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Sørli dam 2 BN Dam E09 Eldre fisketom dam Lokalt viktig (C) Beliggenhet Innledning: Lokaliteten er tidligere omtalt av Borch og Skar (2004) og er vurdert av Solvang 2007 i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Lokaliteten er også kort befart av Wold i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse. Dam 2, ved Sørli. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en dam beliggende ved Sørli tømmerterminal i Stange kommune, mellom tømmerterminalen og jernbanesporet. Det er grøft ut og inn i dammen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som dam E09, med utformingen eldre fisketom dam Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

30 28 Artsmangfold: Få arter er notert. Piggknopp (Sparganium sp.) og starr opptrer i dammen, for øvrig er lokaliteten omgitt av lauvkratt med mest gråor og noe bjørk. På sørsiden grenser dammen mot fylling dominert av triviell ugrasflora. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirket av nærhet til tømmerterminalen og utfylling mot dammen. Risiko for gjengroing og gjenfylling. Fremmede arter: Ingen spesielle er notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær dam «Sørli dam 1». Verdivurdering: Verdien er justert ned til lokalt viktig (C). Borch og Skar (2004) har tidligere vurdert lokaliteten som B (viktig). Eventuelt høyere verdi må underbygges av funn av ferskvannsorganismer. Ferskvannsorganismer er ikke undersøkt og potensialet anses som lite. Lokaliteten kan være noe gjenfylt i etterkant av tidligere kartlegging. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, ev. kilder for forurensning/næringstilgang bør begrenses. Litteratur Borch, H. og Skar, L Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. Solvang, R Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/jernbaneverket. 101s Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Verdisetting Sørli dam 1 BN Dam E09 Andre kulturbetingede dammer. Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er tidligere omtalt av Borch og Skar (2004) og er vurdert av Solvang 2007 i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.Lokaliteten er også kort befart av Wold i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en liten dam beliggende ved Sørli tømmerterminal i Stange kommune, mellom tømmerterminalen og jernbanesporet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som dam E09, med utformingen andre kulturbetingede dammer.

31 29 Dam 1 ved Sørli. Artsmangfold: Få arter er notert. Piggknopp (Sparganium sp.) opptrer i dammen, for øvrig er lokaliteten omgitt av lauvkratt med mest gråor og noe bjørk. På østsiden grenser dammen mot fylling dominert av triviell ugrasflora. Frosk (art ikke angitt) registrert tidligere. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirket av nærhet til tømmerterminalen og utfylling mot dammen. Fremmede arter: Ingen spesielle er notert. Del av helhetlig landskap: Måsåbekken starter her. Lokaliteten ligger nær dam «Sørli dam 2». Verdivurdering: Verdien er justert ned til lokalt viktig (C). Borch og Skar (2004) har tidligere vurdert lokaliteten som B (viktig). Eventuelt høyere verdi må underbygges av funn av ferskvannsorganismer. Ferskvannsorganismer er ikke undersøkt i forbindelse med KU-arbeidet, men potensialet anses som lite. Lokaliteten kan være noe gjenfylt i etterkant av tidligere kartlegging. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, ev. kilder for forurensning/næringstilgang bør begrenses. Litteratur - Borch, H. og Skar, L Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. - Solvang, R Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/jernbaneverket. 101s Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

32 30 Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Utforming Utvalgt naturtype Verdisetting Olstad (Kjellsvea) BN Store gamle trær D12 Hul eik. Hule eiker U03 Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Jon Bekken og Erica Neby i forbindelse med handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. Lokaliteten er befart av Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli (IC-nytt dobbeltspor). Lokalitetsbeskrivelsen er basert på tidligere undersøkelse. Eika har omkrets i brysthøyde på 186 cm. Stammen deler seg i to ca. 2 m over bakken. Nederste grein ved 2,5 m. Greinene når horisontalt opptil 6 meter ut fra stammen i alle retninger. Barkrelieff er opptil 20 mm. Eika er HUL med en østvendt åpning på 2 x 15 cm ca. 110 cm over bakken. Eika står tilnærmet fritt, med naboeika ca. 12 m lenger sør. Hul eik ved Olstad

33 31 Beliggenhet og naturgrunnlag: Eika står i naturbeitemark sammen med en annen eik (omkrets 191 cm) og flere andre store trær ved Olstad, Stange. Høsten 2014 og 2015 beitet det hest her. Tangenveien 1005, gnr./bnr. 83/20. Eika har omkrets i brysthøyde på 186 cm. Stammen deler seg i to ca. 2 m over bakken. Nederste grein ved 2,5 m. Greinene når horisontalt opptil 6 meter ut fra stammen i alle retninger. Barkrelieff er opptil 20 mm. Eika er hul med en østvendt åpning på 2 x 15 cm ca. 110 cm over bakken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturtypen store gamle trær med utformingen eik. Lokaliteten er en utvalgt naturtype; hule eiker, U03. Artsmangfold: Ingen arter på eika (epifytter) er registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites. Eika står tilnærmet fritt, med naboeika ca. 12 m lenger sør. Fremmede arter: - Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger rett nord for naturbeitemarka ved Kjellsvea, BN , med bl.a. en større forekomst av solblom (VU). Verdivurdering: Eika er hul. Dette er et sjelden fenomen i Hedmark, og treet gis verdi B Regional verdi. Skjøtsel og hensyn: Unngå gjengroing og fortetting, opprettholde størst mulig grad av fristilling av eikene gjennom hogst av nærstående trær. Fortsatt beite i området. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Kjellsveen BN Naturbeitemark D04 Utforming - Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert av Borch & Skar (2004) og ble kartlagt av Rune Solvang i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.Lokaliteten er også befart av Wold i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokaliteten er beskrevet i Biofokusrapport , Naturtypekartlegging i Stange kommune Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS