Regionalt senter for Helseinnovasjon og Samhandling FRA IDÈ TIL FAST PROSJEKTORGANISERING HEIDI JØRGENSEN GJERSVOLD

Transkript

1 2017 Regionalt senter for Helseinnovasjon og Samhandling FRA IDÈ TIL FAST PROSJEKTORGANISERING HEIDI JØRGENSEN GJERSVOLD

2 FORORD Denne rapporten er ment som en oppsummering av hva som har skjedd i arbeidet med Regionalt senter for helseinovasjon og samhandling (RSHS) fra 1.januar 2016 til ny prosjektdirektør tiltrådde 1.mars

3 Innhold 1 Bakgrunn Arbeidsgruppe/styringsgruppe ORGANISERING Økonomi MØTEARENAER/FORANKRING Internasjonale møtearenaer Studiereise til California Nasjonale møtearenaer Møte med Helseminister Bent Høie Besøk på Stortinget EHIN 2016 europeisk telemedisinsk konferanse Regionale/lokale møtearenaer Helse Møre og Romsdal HF Workshop Møte med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Informasjon til media Møte med Innovatoriet Felles formannskapsmøte for eierkommunene i NEAS Folkemøte Kristiansund Digitalisering /robotisering INTENSJONSAVTALER A.L.F Norge - Arbeidsmiljøskaddes Landsforening AFEM-senteret AS Høgskolen i Molde(HiM) KONKLUSJON

4 1 Bakgrunn Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling (RSHS) har som mål å møte de store helseutfordringene i fremtiden ved å utforske grensesnittet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, brukerorganisasjoner, avtalespesialister og andre private aktører. Dette for å gi en stabilitet og forutsigbarhet i spesialisthelsetjenestetilbudet på Nordmøre, etablere og ivareta kompetansearbeidsplasser og fagmiljø innen teknologi og helse. Og i forlengelsen av dette øke attraktiviteten til Nordmøre som bo og arbeidsmarkedsregion. Ideén for senteret ble lansert på regionrådsmøtet den 18.juni 2015 av rådmann i Gjemnes Birgit Eliassen, rådmann i Tingvoll Olaug Haugen og seniorrådgiver i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) Heidi Jørgensen Gjersvold. RSHS er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Orkidé Nordmøre regionråd. Senteret skal være en helhet av helsetilbud som samlokaliserer og sikrer samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, private aktører og pasient/ brukerorganisasjoner for å møte fremtidens helseutfordringer. Det er en ambisjon at senteret skal bli nyskapende og koordinere interkommunale helsetjenester, utvikle samspillet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester gjennom pasientforløp, bruke teknologi for tjenesteinnovasjon, og markere seg som en samarbeidspartner både nasjonalt og internasjonalt. Senteret planlegges rundt fem sentrale fagområder: Forskning og innovasjon Velferdsteknologi og responssentertjenester DMS Helse som næring Brukermedvirkning 3

5 Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Kristiansund kommune skal være vertskommune for et responssenter for velferdsteknologi på Nordmøre. Responssenter er en tjeneste som tar imot og besvarer meldinger fra velferdsteknologiske hjelpemidler, bla innbyggernes digitale trygghetsalarmer. Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling skal være en helhet av helsetilbud som samlokaliserer og sikrer samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, private aktører og pasient/ brukerorganisasjoner. Dette gir effekt på pasientforløp, læring og mestring og sambruk av fagfolk. RSHS skal være et tilbud som supplerer kommunehelsetjenestene og kommunenes omsorgstjenester, og ikke konkurrerer om pasientbehandling med kommunens tjenester, nærmest innbyggerne. 2 Arbeidsgruppe/styringsgruppe Det ble i juni 2015 etablert en administrativ arbeidsgruppe for prosjektet bestående av Olaug Haugen (rådmann Tingvoll kommune), Arne Ingebrigtsen (rådmann Kristiansund kommune), Birgit Eliassen (rådmann Gjemnes kommune) Atle Betten (prosjektleder IKT ORKidé), og Heidi Jørgensen Gjersvold (prosjektleder for forprosjektet), gruppen har jobbet frem en forprosjektrapport som ble lagt frem i regionrådsmøte i februar Gruppen ble senere utvidet med Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef helse Kristiansund. Prosjektet har vært på agendaen i hvert regionrådsmøte siden juni 2015, og fram ny organisering ble vedtatt i november 2016 har Orkidé arbeidsutvalg har fungert som styringsgruppe. Heidi Jørgensen Gjersvold fra KNN har vært innleid som prosjektleder i perioden og frem til deler av prosjektorganisasjon var på plass 1.mars ORGANISERING For at man skal kunne arbeide videre med hovedprosjektet og til slutt oppnå en realisering av Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling kreves en annen organisering og økonomisk bærekraft enn ved oppstart. Stortinget bevilget 12 millioner kroner i støtte for 2016 i revidert nasjonalbudsjett, til utvikling og etablering av Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling for Nordmøre i Kristiansund. Bevilgningen gir Orkidé Nordmøre Regionråd økonomisk mulighet til å bygge en organisasjon rundt prosjektet, som skal videreutvikle og til slutt realisere Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling. 4

6 Prosjekteier ORKide Styringsgruppe Prosjektdirektør Referansegruppe Prosjektleder VT/responssenter Prosjektleder FOUI Prosjektleder DMS Prosjektleder Næring Prosjektorganisasjon RSHS. Rosa figurer prioriteres først Prosjekteier ORKIDÉ Nordmøre regionråd Mandat: Tar stilling til realisering av interkommunalt samarbeid vedr helse Omtaler og fremmer prosjektets interesser i regionen og nasjonalt Bidrar til utvikling av strategier for RSHS bl.a. gjennom workshops Gjør vedtak om overordnede og prinsipielle spørsmål vedr Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling Styringsgruppe Består av arbeidsutvalg (AU), administrativ leder Kristiansund kommune (rådmann/kommunalsjef), representant fra KNN, representant fra IKT Orkidé, personalsjef Kristiansund kommune, tillitsvalgt Mandat: Representerer prosjekteierne og som fungerer som rådgiver for prosjekteier Skal bidra til å styrke innovasjonsarbeidet i prosjektet under sitt fagområde. Øke kunnskap hos deltakere, prosjekteier og egen virksomhet om eget og andres innovasjonsarbeid og mulige samhandlingsområder. Vurdere behov og bruksområder for innovasjon og samhandling hos brukerorganisasjoner, privat og offentlig sektor innen sitt fagområde. 5

7 Fremme innovasjon og samhandling innen sine fagområder hos brukerorganisasjoner, privat og offentlig sektor Ansvar for økonomioppfølging, organisatoriske endringer, samt rapportering til prosjekteier Prosjektdirektør Leder det operative arbeidet i prosjektet Har ansvaret for etableringen av Helse som næring Har ansvar for planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll av prosjektet. Skal utforme overordnede strategier innen innovasjon, samhandling og forskning Er sekretær i styringsgruppen Har kontakt med brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere Har hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres innen tildelte rammer. Holder kontakten og oppfølgingen inn mot SNR Søker aktivt eksterne finansieringsmuligheter for full finansiering av prosjektet Innehar utredningskompetanse, og kjennskap til næringsutvikling, spesialisthelsetjenesten og kommune helsetjenesten Utarbeider hovedprosjekt Utarbeider forslag til beslutningssystem Referansegruppe En samling av individuelle ressurspersoner som er engasjert, og har sagt seg villig til å bistå prosjektet med råd. Referansegruppen som gruppe har ingen formell myndighet i prosjektorganisasjonen Følgende skal være representert i referansegruppe: Samhandlingsutvalget i ORKidé, tillitsvalgt, brukerorganisasjoner, representant Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) og andre aktuelle deltakere. Prosjektlederne deltar som observatører i referansegruppemøte. Referansegruppens mandat: Arbeidet med regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling skal forankres godt hos berørte aktører slik at det sikres en felles forståelse av behov, utvikling og retningen for det videre arbeidet. Referansegruppa skal fungere som diskusjonspartner for prosjektlederne, og skal kunne gi innspill både på eget initiativ og på forespørsel fra prosjekteier. Medlemmene i gruppa skal forankre problemstillinger etc. i egen organisasjon, slik at skriftlige innspill og drøftinger i møtene bygger på et bredt og legitimt grunnlag. Det forventes imidlertid ikke at alle muntlige innspill i møtene har vært gjenstand for drøftinger i den enkelte organisasjon. Prosjekteier ønsker at møtene også skal kunne nyttes til en fri og åpen diskusjon der ulike meninger og synspunkter kan brytes mot hverandre. Forventet møtevirksomhet 3-4 ganger pr år. 6

8 Kostnader: Deltakerne i referansegruppe dekker reise- og lønnskostnader selv. Prosjekteier dekker lunsj og eventuell andre kostnader i forbindelse med møtene. Prosjektledere fagområder Det er utlyst stilling som prosjektleder for forskning, utvikling og innovasjon og Responssenter/velferdsteknologi. Når det gjelder næringsdelen, er dette ansvaret lagt til prosjektdirektøren. Leder det operative arbeidet i sitt fagområde Rapporterer til hovedprosjektleder Ansvar for planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll av sitt fagområde Ansvar for at det leveres en delrapport innen sitt fagområde Innehar utredningskompetanse, og spesiell kjennskap til sitt fagområde Det var vært diskutert i flere omganger om det skal lyses ut en egen prosjektlederstilling for Helse som næring. En er kommet til at stillingen som prosjektdirektør foreløpig skal dekke dette feltet, da denne stillingen i seg selv etter vår vurdering vil ha ledig kapasitet til dette arbeidet. Det har også vært vurdert tjenestekjøp for dette området, men det er fortsatt et åpent spørsmål. Her må en også ta hensyn til offentlige anskaffelser. Det er muligheter for å lyse ut en stilling for dette på et senere tidspunkt. Når det gjelder prosjektleder Distriktsmedisinsk senter (DMS), foreslår vi at det avventes også der. Det er naturlig at Helse Møre og Romsdal (HMR) er deltakende når det etableres en slik stilling, og at en eventuell utlysning skjer i samarbeid med HMR. Kristiansund kommunes rolle Kristiansund kommune har arbeidsgiveransvar for de som ansettes i prosjektet. 4 Økonomi Bevilgning fra staten på NOK 12 millioner tilsvarer kostnadsbudsjettet for de tre første årene. Det planlegges for høy aktivitet tidlig i prosjektfasen, og det må derfor i løpet av prosjektets to første år jobbes aktivt med å skaffe finansiering for videre arbeid. Det vil satt av utviklingsmidler som er tiltenkt helse som næring. Disse midlene vil etter nærmere spesifikasjon/rutine for disponering bli benyttet til etablering av Helse som næring i RSHS. 7

9 5 MØTEARENAER/FORANKRING Det har gjennom hele prosjektet, vært en dialog med eksterne internasjonale og nasjonale aktører, både fagmiljø, private næringsaktører, brukerorganisasjoner, frivilligheten, forsikringsselskap, representanter fra leverandørindustrien osv. Dette har vært nødvendig både for å knytte kontakter, innhente og dele informasjon og forankre prosjektet. 5.1 Internasjonale møtearenaer Studiereise til California I april 2016 reiste representanter fra lokalt næringsliv til California for å se blant annet på de nyeste teknologiene innen helse. Ett av de målene for denne studiereisen var å lete etter muligheter for samarbeid mellom offentlig helsevesen og lokalt næringsliv, der man kombinerer verdiskapning og livskvalitet. Dette henger direkte sammen med framtidsanalysene for Nordmøre som ble gjort i vinter, hvor «helseeliksiren» er ett av tre scenarioer hvor Nordmøre kan finne konkurransefortrinn de neste tiårene. De to andre er «Vårsøg» (grønn økonomi) og «Gullkysten» (Havrommet). Heidi Jørgensen Gjersvold var med på reisen. Tanken var at studiereisen skulle bli opptakten til etablering av et nettverk med internasjonale kontakter. I California var gruppen blant annet og besøkte en rekke av de fremste miljøene i verden innen helseinnovasjon og omsorgsteknologi. Gruppen var en dag på California Institute of Technology (CALTECH), som rangeres jevnlig som et av verdens ti fremste teknologiske universiteter. I USA drives en stor del av pasientbehandling i Medical og surgery center, gruppen var på besøk blant annet hos Irvine Medical Center og Starpoint Surgery center. 5.2 Nasjonale møtearenaer Møte med Helseminister Bent Høie Møte med Helseminister Bent Høie av orienterende karakter 1.februar Arbeidsgruppa ønsket å informere statsråden om prosjektet, forklare viktigheten av forutsigbarhet for spesialisthelsetjenesten og formidle et behov for finansiering av prosjektet. 2.desember 2016 var deler av styringsgruppa, sammen med representanter fra Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) og fagmiljøet i HMR, et nytt møte med statsråden. Denne gangen fikk statsråden presentert et godt bilde av hvordan man kan se for seg muligheten og samhandlingen mellom de ulike aktørene inn i senteret. 8

10 Delegasjonen på statsrådbesøk 2.desember 2016 besto av fv; Hans Chr Ofstad HMR, Mikal Gjellan avtale spes ØNH, Kirsti Sevaldsen ortoped HMR, Arne Ingebrigtsen rådmann KSU, Roger Osen regionrådsleder, statsråd Bent Høie, Heidi J Gjersvold Helseinnovasjonssenteret/KNN, Olaug Haugen rådmann Tingvoll, Atle Betten ehelserådgiver/ikt-orkidé og Arne Alnæs styreleder KNN Besøk på Stortinget Det har vært avholdt flere møter med stortingsrepresentanter og medlemmer fra Helse- og omsorgskomiteen, blant annet et møte med Venstres Pål Farstad og Ketil Kjenseth både i Kristiansund i juni og på Stortinget 15.november I forbindelse med besøk hos statsråd Bent Høie i desember ble det besøk hos medlemmer av Helse- og omsorgskomitéen og stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet, representert ved Tove Lise Torve, Ingvild Kjerkhol, Ruth Marie Grung og Kari Schrøder. Møtet var av orienterende karakter, både for å informere om Helseinnovasjonssenteret og dets muligheter, men også for å få innspill og tilbakemeldinger. I etterkant av møtet kom følgende uttalelse fra Ingvild Kjerkhol (Ap): «Vi trenger ny og bedre kunnskap i helsetjenesten i framtida, og vi trenger å ta i bruk ny teknologi! Det regionale senteret for helseinnovasjon og samhandling i Kristiansund kan bidra til det.» 1 Fra budsjettinnstillingen til helse- og omsorgskomiteen siteres: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prosjektet «Helseinnovasjonssenteret» som skal jobbe med teknologiutvikling, helseinnovasjon og samhandling i Kristiansund i regi av ORKIDÉ Nordmøre regionråd og Kristiansund Næringsforum. Disse medlemmer vil styrke dette arbeidet med en bevilgning på 2 mill. kroner.» EHIN 2016 europeisk telemedisinsk konferanse Konferansen samler verdens og Norges mest fremtredende ledere, innovatører, strateger, forskere og interessenter innen e-helse. Konferansen hadde 1000 deltakere, en rekke utstillere og mange spennende foredrag. Konferansen ble avholdt over to dager i Oslo Spektrum, Heidi J Gjersvold og Atle Betten var tilstede begge dagene, 16. og 17.november. Konferansen er en viktig møtearena, og bør være et fast innslag til de som jobber videre med prosjektet. 1 Tidens Krav 15.des

11 5.3 Regionale/lokale møtearenaer ORKidé Nordmøre Regionråd har hatt Regionalt senter som helseinnovasjon og samhandling som sak på hvert regionrådsmøte og arbeidsutvalgsmøte etter idéen først ble lansert i juni Prosjektet har også vært presentert for fylkesmann, fylkeslege og fylkeskommune. Samhandlingsutvalget i Orkidé ønsket å delta mer aktivt inn i arbeidet i januar 2017 fikk de mandat til å utrede følgende: «- Helsetjenester det pr. i dag samarbeides om og hvem som samarbeider - Aktuelle helsetjenester der samarbeid kan/bør vurderes i framtida - Stillingsressurs i de ulike kommunen for aktuelle tjenester pr. i dag - Hvordan samarbeid om kommunale helsetjenester kan organiseres i regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling. Utvalget bør vurdere samarbeidsmodeller som er fleksible, framtidsrettede og som gir gode, stabile og tilgjengelige tjenester/fagmiljøer for pasient/bruker, ansatte, kommune og helseinnovasjonssenteret. - Oversikten skal brukes i det videre planleggingsarbeidet om interkommunalt samarbeid om kommunale helsetjenester i regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling på Nordmøre. Oversikten skal på dette tidspunkt ikke kartlegge om kommunen har behov for/ønsker et interkommunalt samarbeid på noen områder i helseinnovasjonssenteret. - Samhandlingsutvalget bør vurdere behovene for interkommunalt samarbeid ut fra forbedrede pasientforløp» Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal(HMR) sitt spesialisthelsetjenestetilbud i Kristiansund (SNR Kristiansund) vil være av vesentlig betydning for tilbudet i RSHS. Det har derfor vært viktig å delta i planleggingsarbeidet av SNR, samt å presentere RSHS godt for Helse Møre og Romsdal og deres samarbeidspartnere. RSHS har vært presentert blant annet i styremøter HMR, prosjektstyremøte SNR, i møte med programdirektør Helseplattformen - Torbjørg Vanvik og i møter med Sykehusbygg. Arbeidet inn mot SNR Helse Møre og Romsdal har vært tidkrevende. Representanter fra arbeidsgruppen i RSHS har deltatt i arbeidet i forbindelse med DMS delrapport 1 og 2 til konseptfasen SNR og delrapport prehospitale tjenester. En har også deltatt i dialogmøter, referansegruppemøter, kontakt og oppsummeringsmøter. RSHS har et ønske og et mål om å utvikle og forske på grensesnittet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjonene, og se om en kan benytte helseinnovasjon i måten å samhandle på. En ser allerede i dag at som en konsekvens av samhandlingsreformen stilles det større krav til faglig kompetanse hos kommunenes helsepersonell, da målsettingen i helseforetakene er at liggetiden for pasienter skal ned og mer behandling skjer på dagtid og poliklinisk. Da er det svært viktig at helsetjenestene er i stand til å se hele pasientforløpet. Det er viktig at utviklingen av Regionalt senter for 2 Vedtak sak 4/17 ORKide Nordmøre Regionråd arbeidsutvalg 10

12 helseinnovasjon og samhandling skjer i nært samarbeid med Helse Møre og Romsdal, og det videre utviklingsarbeidet rundt Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR). Deltagelsen er beskrevet i ORKidés årsrapport Workshop «Det er stor enighet om at brukererfaring bør legges til grunn for omorganisering av tjenestetilbudet, og når det planlegges nye pasientforløp. Men den praktiske involveringen av brukere varierer, og mange brukerutvalg opplever at de involveres sent i arbeidet. Pasienter og pårørende som endringsagenter er en viktig drivkraft for fornying og forbedring.» 3 For at man skal kunne oppnå en god kvalitet på tjenestene i regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling forutsetter man at brukernes erfaringer og synspunkter tas med i utviklingen og anvendelsen av kunnskap. Brukermedvirkning og brukerstyring i forsknings og innovasjonsprosesser handler om å la de som kjenner behovene være med å sette agendaen. Brukermedvirkning kan bidra til økt «treffsikkerhet» i utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud, kanskje er pasienter/brukere i dag i for liten grad delaktige i utformingen av helsetjenestene. Det er behov for tiltak som bidrar til at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del i alle ledd i helse, også i forskningsog innovasjonsprosessen. For å starte denne prosessen og få økt brukerdeltagelse i prosjektet ble det avholdt en idedugnad/workshop blant brukerorganisasjoner i begynnelsen av Møte med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Møtet fant sted på i Gjemnes 4.juli 2016, Birgit Eliassen og Heidi J Gjersvold deltok i møtet sammen med Terje Eikemo. Eikemo er professor på NTNU og hører til institutt for sosiologi og statsvitenskap Informasjon til media En kronikk fra ORKidé om senterets innhold og hensikt ble sendt ut til lokal og regional media i mai Det har vært gitt kommentarer og intervjuer til både radio, tv og aviser både før og etter kronikken Møte med Innovatoriet Teknologiske løsninger skal fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltakelse på brukerens egne premisser, de kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir enklere å mestre hverdagen og samtidig øke selvstendigheten. Velferdsteknologiske løsninger/hjelpemidler vil få et større og større fokus i fremtiden, og en av hovedpilarene i RSHS er tuftet på det. 8.februar 2017 var prosjektet på besøk hos Innovatoriet, Høgskolen i Sør-Øst Norge, Europas største faste visningsarena for velferdsteknologi med over 150 produkter fra 55 leverandører fra inn- og utland. Møtet ar av uformell karakter og hvor man drøftet muligheter for RSHS. 3 Nasjonal Helse og sykehusplan

13 5.3.6 Felles formannskapsmøte for eierkommunene i NEAS 13.februar 2017 var det felles kommunestyremøte for eierkommunene i NEAS ved Thon Hotel Kristiansund, representanter fra styringsgruppa, Kristiansund kommune, KNN og fagmiljøet ved sykehuset i Kristiansund presenterte helhetstanken rundt Helseinnovasjonssenteret Folkemøte Kristiansund 13.februar 2017 ble det arrangert folkemøte i aulaen ved Atlanten ungdomsskole. Representanter fra Styringsgruppa, Kristiansund kommune, KNN og fagmiljøet ved sykehuset i Kristiansund presenterte helhetstanken rundt Helseinnovasjonssenteret Digitalisering /robotisering Det jobbes på mange lokale arenaer med gode utdanningstilbud for å møte fremtidens helseutfordringer. RSHS har vært i flere møter med Fagskolen i Kristiansund og SIV Inkubator om tema «Det digitale kompetanseløftet» hvor etablering av en ny fagskoleutdanning er et mulig scenario. 5.4 INTENSJONSAVTALER Innovasjon i RSHS dreier seg om å utvikle og innføre nye og bedre produkter og tjenester, men også om forbedringer i form av mer kostnadseffektive prosesser, organisatoriske løsninger og pasientflyt. Dette er noen av nøklene til å redusere det økende gapet mellom ressurser og behov i framtidens helsetjeneste. Brukernes erfaringer står helt sentralt i arbeidet med å identifisere behov og påvirke design av tjenester, produkter og tjenestemodeller. Det er, og har vært, av stor verdi å samarbeide med brukerorganisasjonsrepresentanter så langt i utviklingen av senteret. Samarbeid med brukerorganisasjoner har blant annet ført til at man har inngått en intensjonsavtale om etablering av et nasjonalt kompetansesenter for en av brukerorganisasjonene inn i RSHS. Det jobbes kontinuerlig med inngåelse av intensjonsavtaler mellom Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling og aktuelle aktører. Man jobber med både små og store, lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Det jobbes med intensjonsavtaler innenfor hovedutviklings områder for senteret: forskning og innovasjon, velferdsteknologi og responssentertjenester, helse som næring og brukermedvirkning. Man har størst fokus på å få til avtaler med parter og tjenester hvor man vil se de største synergiene av samlokaliseringen. Forutsatt at helseinnovasjonssenteret og DMS blir samlokalisert søkes ikke intensjonsavtaler med parter som driver konkurrerende virksomhet med allerede eksisterende tilbud tenkt inn i DMS. Forskning, utdanning og innovasjon er ulike aktiviteter som må knyttes tett sammen for at vi skal kunne løse utfordringer i samfunnet og næringslivet. Sammen er disse områdene 12

14 vesentlige for at befolkningen skal få en helsetjeneste av høy kvalitet, samtidig som den må være økonomisk bærekraftig. Prosjektet har dialog med flere aktører det kan være aktuelt å signere avtale med. Det er flere sentrale aktører som har ønske om å forske på ulike områder både under utvikling og etablering av senteret, men også tilslutte seg en del av et større miljø i senteret når det er etablert. Man ser også stor nytte og fordel av, og har et ønske om, å samarbeide med det allerede godt etablerte forskermiljøet i Helse Møre og Romsdal. Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling har signert intensjonsavtaler med blant andre følgende aktører: A.L.F Norge - Arbeidsmiljøskaddes Landsforening A.L.F er en del av og har sin organisasjonstilhørighet i Norges Handikapforbund (NHF), og er en partipolitisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjon for personer med sykdommer eller skader som har eller kan mistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening skal arbeide for å ivareta interesser og rettigheter til personer med ervervete sykdommer og skader grunnet eksponering av ulike helseskadelige stoffer i forbindelse med arbeidsmiljøet. Foruten det å ivareta interessen til de med ervervete sykdommer og skader, skal landsforeningen også ivareta interessen til de pårørende. Foreningen skal likeledes ivareta interessene til personer som er eller kan være utsatt eller stå i fare for å bli påført sykdommer eller skader under utøvelse av sine yrker. I den forbindelse skal Landsforeningen fremstå som et ressursorgan i arbeidet med å forebygge og å informere om løsemiddelskader og andre sykdommer eller skader relatert til omgang med helseskadelige kjemikalier / stoffer, og gi opplysninger til de som vil vite mer om disse problemene. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening skal drive informasjonsarbeid om skadevirkninger og konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngå sykdom og skader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessig verneutstyr. Landsforeningen skal markere seg i sammenhenger der risikoen for sykdommer eller skader er tilstede, samt ovenfor ungdommer som er under utdanning. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening skal alltid søke etter å ha et tett samarbeid med de offentlige myndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester, arbeidsgivere og vernepersonell, tillitsvalgte, yrkesutøvere og skoler, slik at viktige kunnskaper landsforeningen sitter inne med, som for eksempel helsevern i praksis, kommer andre til gode. Med bakgrunn i ALF sitt ønske om å etablere et Nasjonalt kompetansesenter innen yrkesmedisin, ble en intensjonsavtale signert 8.desember ALF og RSHS har en felles intensjon om å utrede og samarbeide om å finne felles grunnlag for å etablere Nasjonalt kompetansesenter for yrkesmedisin i Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling. 13

15 Signering av avtalen 8.desember 2016: fv Birgit Eliassen RSHS, Dagfinn Wiik ALF og Heidi J Gjersvold RSHS Dagfinn Wiik leder i ALF Norge tok kontakt allerede i oktober Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling ble presentert på ALF sitt årsmøte i februar 2016 i Angvik, Gjemnes kommune. RSHS ble også presentert da ALF 24.mars 2017 hadde en egen fagdag rundt deres ønske om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for yrkesmedisin. Det har vært flere møtepunkter og samtaler med ALF i perioden AFEM-senteret AS AFEM (Ansvar For Egen Mestring)-senteret as driver innovasjon og metodeutvikling innen rehabiliteringstjenester, der deltakernes egeninnsikt, læring og tilegnelse av helsefremmende måter å mestre hverdagslivets utfordringer på vektlegges. Målgruppen for deltakelse på AFEM - Ansvar For Egen Mestring har i den innovative fasen frem til dato særlig vært voksne personer med sammensatte utmattende lidelser, lettere psykiske lidelse og kronisk smerte uten kjent årsak. Senterets gründer har utviklet tjenesten AFEMrehabilitering som er utprøvd og videreutviklet i samarbeid med selskapets fagråd de siste 10 år. AFEM-rehabilitering er i dag en del av spesialisthelsetjenestens (under ordningen Raskere tilbake) Helse Midt-Norges behandlingstilbud og tilbys foreløpig kun ved AFEMsenteret Smednes as. AFEM-metodikken har vært utgangspunktet for en rekke forskningsarbeider siden 2004, og erfaringsoverføring og tilbud om behandlingsformen er etterspurt fra flere smertemestringsog rehabiliteringsmiljøer i Norge og i Skandinavia. Man ønsker å utrede grunnlaget for utvikling av unike behandlingstilbud gjennom samarbeid med ulike teknologiske og helsefaglige miljøer, samt innovasjon, utdanning og FoU på ulike plan. Utrede muligheten for at en eller flere av AFEM sine behandlingstilbud og/eller tjenester kan lokaliseres i senteret. Se på ulike strukturer for samarbeid og samlokalisering med resten av aktørene i regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling. 14

16 AFEM-senteret bruker naturen aktivt, på mange måter, i sitt rehabiliteringsarbeid. Fra besøk hos AFEM senteret på Tustna 18.okt Fv Ester Indergård, AFEM og Heidi J. Gjersvold RSHS Høgskolen i Molde(HiM) «De siste årene har bruk av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren økt, og flere tjenester er under utvikling. Bruk av velferdsteknologi, telemedisin, videokommunikasjon og mobil helseteknologi (m-helse) åpner for nye muligheter. Teknologien gir andre muligheter for å involvere og behandle pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient. Eksempelvis kan pasienter med diabetes, Kols og psykiske helseutfordringer få oppfølging ved hjelp av telemedisin og videokommunikasjon. Det pågår mye arbeid med velferdsteknologi og mobil helseteknologi, blant annet for avstandsbehandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Slike tjenester vil påvirke og endre måten helsepersonell jobber på og måten tjenestene organiseres på. De vil hjelpe pasienten til å mestre hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser» 4 Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling ønsker å møte disse utfordringene på et best mulig møte, og ser her nødvendigheten av et godt samarbeid med utdanningsmiljøer. RSHS tok initiativ til et møte med HIM og Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU) ang studie i velferdsteknologi. Første møte ble avholdt 27.juni og møtet resulterte i en intensjonsavtale mellom RSHS og HIM. Høgskolen i Molde er en vitenskapelig høgskole innen logistikk. Institusjonen har anerkjente fagpersoner i sin stab som kan bidra inn i et studium innen tema velferdsteknologi og innovasjon. 4 Nasjonal helse- og sykehusplan

17 Innovasjon, ledelse og tjenestedesign med spesielt fokus på viktigheten av pasient og brukermedvirkning Helselogistikk Tverrprofesjonelt samarbeid Industrielt internett Webbasert undervisning Intensjonsavtalens erklærer begge parter ønsker å inngå et videre samarbeid om å utvikle et utdanningstilbud innen temaet "velferdsteknologi og innovasjon" fra høsten Man forutsetter at denne utdanningen legges til Høgskolesenteret i Kristiansund. Intensjonsavtalen har dernest til formål å forplikte begge parter til å utarbeide, gjennomføre og konkretisere det forretningsmessige potensialet i et eventuelt videre samarbeid. Fra signeringa av avtalen i Kristiansund 9.desember 2016.fv: Heidi J Gjersvold- RSHS, Gøran Gården- høgskolesenteret i Kristiansund, Roger Osen regionrådsleder, Geir A Svenning Høgskolen i Molde og Trude Eines- Høgskolen i Molde. ANSETTELSER Stortingets bevilgning til utvikling og etablering av RSHS ga Orkidé Nordmøre Regionråd økonomisk mulighet til å bygge en organisasjon rundt prosjektet. Organisasjonen skal videreutvikle og tilslutt realisere senteret. Det ble søkt etter prosjektdirektør for hovedprosjektet, prosjektleder og daglig leder for velferdsteknologi og responssenter og prosjektleder for området FoU/ innovasjon. To av ansettelsene er på plass fra 1.mars 2017, og en 1.april

18 Trude Fløystad Eines Trude Eines (44) er ansatt som prosjektdirektør for hovedprosjektet. Hun kommer fra stilling som førsteamanuensis, forsker og fagansvarlig ved Høgskolen i Molde. Her har hun ledet og deltatt i en rekke utviklings-, innovasjons og forskningsprosjekt og har bred kompetanse innen prosjektledelse, endringsprosesser og forskning. Trude Eines har gjennom sin erfaring knyttet samarbeid med anerkjente miljø innen tjenesteinnovasjon, eksempelvis kan nevnes INNOMED, NTNU og SINTEF i Trondheim, DESIGNIT i Oslo, Høgskolen i Molde og Møreforskning, Senter for omsorgsforskning og Senter for innovasjonsforskning. Hun er opprinnelig fra Akershus og er bosatt i Kristiansund. Benedicte Nyborg Benedicte Nyborg (40) er ansatt som daglig leder og prosjektleder for velferdsteknologi og responssenter. Hun kommer fra stilling som enhetsleder i Aure kommune. Før det har hun jobbet i spesialisthelsetjenesten både i medisinsk sengepost og i akuttmottak. Hun har opparbeidet seg en betydelig anerkjennelse i fagmiljøene på Nordmøre. Benedicte Nyborg er opprinnelig fra Kristiansund, og er bosatt i Aure. Bjarte Bye Løfaldli Bjarte Bye Løfaldli (37) er ansatt som prosjektleder for forskning, utvikling og innovasjon. Han kommer fra stilling som senioringeniør og laboratorieleder ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk, ved det medisinske fakultet, Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet i Trondheim. Her startet han sitt engasjement våren 2012 som postdoktor etter å ha fullført doktorgradsstudier innenfor feltet nevrobiologi. Parallelt med forskningsaktiviteten har han også hatt betydelig veilednings-, undervisningsog formidlingsansvar. Høsten 2013 tiltrådte han stilling ved Kavliinstituttet. Hvor han har jobbet under professor Edvard og May-Britt Mosers direkte ledelse. Bjarte har blant annet jobbet med å lede den daglige driften ved laboratoriet samt å fremme utviklingen av organisasjonen. Bjarte Bye Løfaldli er opprinnelig fra Rindal og er nå bosatt i Kristiansund. 17

19 6 KONKLUSJON Med RSHS ønsker man å utvikle et nyskapende helsetilbud nært der innbyggerne bor, med fokus på forebygging og oppfølging av de folkehelselidelsene som vokser framover og som krever vekst i helsetjenestene: geriatri, livsstilssykdommer, psykisk helse og levekår. Innholdet i RSHS blir, både internasjonal og nasjonalt, bekreftet som svært relevant, og møter framtidens helseutfordringer, der helsetjenestene vil måtte vokse, ut fra demografi og helsebilde i befolkningen. Lignende prosjekt er under utvikling flere steder i Norge. Det som skiller Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling fra andre er omfang, aktører og den situasjonen regionen er med flytting av Kristiansund sykehus. 18